Sluttrapport for Jordbruksprosjektet i Sør- Østerdal 2009-2013. Vedtatt i styringsgruppa 04.februar 2014 1
1. Beskrivelse av prosjektet og forankring i mål. 1.1 Bakgrunn Sør-Østerdal, bestående av kommunene Engerdal, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Åmot, har de siste 10-15 årene hatt en mere negativ utvikling innenfor jordbruket enn andre regioner i Hedmark. Jordbruksareal i aktiv drift i regionen ble redusert med 5,5 % i perioden 1997-200. Bruk med grovforetende husdyr ble redusert med over 50 % i samme tidsperiode. På denne bakgrunn vedtok Regionrådet for Sør-Østerdal vinteren 2009 å igangsette et utviklingsprosjekt for jordbruket i regionen med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. Sør-Østerdal samlet Antall brukere juli 2007* Antall dyr/daa Juli 2007 Antall brukere juli 1997 Antall dyr/daa Juli 1997 Mjølkekyr 107 1856 257 3239 Ammeku 70 1167 66 469 Andre storfe 175 5090 293 5896 Mjølkegeiter 8 386 13 654 Avlspurker 9 290 30 714 Verpehøner 24 57373 30 38397 Slaktekylling 7 423 000¹ 5 223 000¹ Sauer 100 16848 165 20099 Jordbruksareal i 460 114 548 706 121 225 alt Fulldyrka jord til 343 63962 576 64618 slått og beite Poteter 23 2914 63 2293 Korn 225 37402 355 42838 * samdrifter med flere brukere regnes i statistikken som en ¹ Dyr levert i året. Jordbruksareal i aktiv drift i regionen ble redusert med 5,5 % i perioden 1997-2007, mens bruk med grovforetende husdyr ble redusert med over 50 % i samme tidsrom. Tross dette var ikke bildet entydig svart og en ønsket å støtte opp under de som ønsket å satse. Dette var grunnlaget for at regionen ønsket å gå sammen i et felles løft for å støtte opp under en videreutvikling med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæring. Oppsummert opplevdes situasjonen å være - Gamle driftsbygninger som krever betydelige investeringer/oppgraderinger - Produksjonsmiljøene utarmes, næringa marginaliseres - Vanskeligheter med bruk av utmarka med ditto negativ effekt både på dyrevelferd, økonomi og kulturlandskap - Tap av næringsutøvere i forbindelse med generasjonsskifte - Utfordring i å motivere vår hverdag er andres drøm 2
- Manglende investeringsvirkemidler til kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner samtidig som regionen bl.a. har mottak av fjørfe med ledig kapasitet - Tilleggsnæringer er en mulighet som ligger der men som er dårlig utnyttet 1.2 Prosjektmål Prosjektets hovedmål har vært økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. Inngangen til denne utfordringen er formulert som følger i prosjektplanen fra 2009: «For å nå hovedmålene vil en 1. Få en bedre oversikt og bevissthet om egne ressurser gjennom tilbud om ressurskartlegging og analyse. De som henvender seg til prosjektet skal tilbys oppfølging og veiledning i forhold til muligheter på egen gård. Videre skal det etableres faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Prosjektleder skal være aktiv overfor enkeltbrukere og drive oppsøkende virksomhet. 2. Utvikle en plan som identifiserer mulige satsingsområder som kan sikre sysselsetting og næringsutvikling i Sør - Østerdalslandbruket. Det skal også vurderes om det innenfor utvalgte satsingsområder kan organiseres verdikjedeprosjekter gjennom bl.a. økt foredlingsgrad innen regionen som er basert på regionens egne ressurser og som kan øke verdiskapningen. Ambisjonen er å identifisere minst 3 verdikjedeprosjekter som i løpet av 5 år skal være attraktive og lønnsomme produksjoner for jordbruket i regionen. Strategier 1. Få fram brukerens tanker med sin videre drift. 2. Motivasjonstiltak for å sikre rekruttering hos de unge 3. Nettverksbygging. Definere deltakere i nettverksgrupper; storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer 4. Drive oppsøkende rådgiving. 5. Informasjonskampanjer med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt.» 1.3 Rammer for prosjektet Prosjektets varighet var planlagt til 3 år, men ble forlenget med ytterligere ett år. Oppstart av prosjektet skjedde våren 2009 og ble avsluttet ved utgangen av 2013. Prosjektet ble finansiering fra: Kommunene Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune 3
Budsjett prosjektperiode 2009-2012*: Utgifter Prosjektleder 3 ÅV 1.700.000 Kommunene 95 dv 380.000 Ekstern rådgiver fase 1 250.000 Bygdekompasset 250.000 Reiser/diverse 450.000 SUM 3.030.000 Inntekter Hedmark fylkeskommune 500.000 Fylkesmannen i Hedmark 500.000 Tilskudd fra kommunene 1.500.000 95 kommunale dagsverk 380.000 Deltakeravgift 100.000 Tilskudd etterutdanning/voksne 50.000 SUM 3.030.000 *Det ble utarbeidet og godkjent eget budsjett for 2013 (se vedlegg:- statusrapp.2013) 1.4 Prosjektorganisering. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektledelse: Prosjektgruppe: Regionrådet for Sør-Østerdal Even Moen, ordfører i Stor-Elvdal (2013- før dette; Reidar Åsgård, Ole Gustav Narud og Ole Martin Norderhaug) Even Moen, ordfører Stor-Elvdal leder Espen Andre Kristiansen, ordfører i Åmot Elisabeth Onsager, Bondelaget/Trysil Kari Storgjelten, landbrukskonsulent i Engerdal Erik Stenhammer, landbrukssjef i Elverum (erstattet Atle Ruud) Lars Kveberg, jordbrukssjef i Stor-Elvdal Terje Rød, regionrådgiver i regionrådet (fra 01.11.12 før dette; Tore Western, Jo Stuan og Laila Aanerød) Vingelen Utvikling AS, Oddvar Austbø i 100 % stilling 2009-sept. 2012. Erling Aas-Eng og Elonie Pijl-Zomer i 80% stilling Okt.2012-2013 Jordbrukssjefene i kommunene og 2 representanter fra næringa. 4
1.5 Samarbeidspartnere. TINE SA Småfeprosjektet Trysil-Engerdal Forsøksring NLR Nord-Østerdal Innovasjon Norge NORTURA SA TYR Thorsvoll Hjort Kristoffer Skjøstad, økonomi/driftsplanlegging Jan Håkon Jordet, teknisk planlegging/byggetegninger Knut Hagen, NLR Nord-Østerdal, planlegging sau Torleif Grini, grøfting/nydyrking Vidar Westum, grøfting/nydyrking Olve Sælid, BU-tilskudd/lån/rentestøtte Trond Ola Lundby, BU-tilskudd/lån/rentestøtte Øystein Havrevoll, storfe Kristian Heggelund, spesialisert kjøttproduksjon Vegard Urset, kjøttfe/ammeku/bygg Helge Thorsvoll, hjorteoppdrett Hedmark Birøkterlag birøkt Inn på Tunet Vingelen Utvikling AS Materialbanken AS AL Nord-Østerdal Kraftlag Lokalmat Trysil Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkes- Kommune Mattilsynet Ingunn Sigstad Moen, konsulent Anette Strand Slettmoen, prosjektleder Hedvig Rognerud, Coaching, rådgiving, kurs bedriftsledelse Jakob Trøan, Bioenergi/flis/bygg i tre Konsultasjon småkraftverk Kari Wassgren Erik Ilseng Per Ove Væråmoen Regionkontor Elverum 5
2. Gjennomføring av prosjektet. 2.1 Arbeidsmål. 2.1.1 Ressurskartlegging - fase 1 Mål: Bygge opp under dagens brukere og styrke landbrukseiendommens robusthet som produksjonsbedrift og leverandør av tjenester med fokus på økt satsing på storfe, mjølk og kvitt kjøtt; - kjøre informasjonskampanjer, - ha fokus på investeringer og gi råd om mulige finansieringsordninger - Motivere og bistå ved søknad om finansiering Tiltak: Motivasjonsmøter for å skape større bevissthet om gårdens ressurser, muligheter, økonomisk handlingsrom og mulighet for den enkelte gård. Hensikten med møtene er å få fram en oversikt over hvem som er interessert i å delta i prosjektet. Ett møte i hver kommune. Hvis det er behov for å avgrense antall deltakere, skal tilbudet gå til de som søker produksjonstilskudd. Evaluering: Det ble avholdt oppstartsmøter/mobiliseringsmøter i alle kommunene i april/mai 2010. I overkant av 140 personer deltok på møtene. I juni ble det gjennomført 2 fagturer der fokus var ulike bygninger, både ombygginger og nybygg. Møtene var både for å skape engasjement og å samle ideer for de som går med byggeplaner. Etter dette ble det gjennomført en ny møterunde i alle kommuner der fokus var prognoser og muligheter inne produksjonene mjølk, kjøttproduksjon storfe, gris, sau og kvitt kjøtt. På disse møtene deltok Tine og Nortura. Mobiliseringsmøtene var hovedsakelig faglig orientert, noe som kan ha gitt svakere mobilisering og entusiasme enn ønsket i starten. Det kunne med fordel ha vært etablert ei referansegruppe fra brukergruppa for å skape større eierskap og kraft på grasrota i prosjektet. 2.1.2 Utvikling og ideavklaring fase 2 Mål: Styrke den enkeltes arbeid med egne ressurser og egne muligheter. Sikre å få fram mulige utviklingsområder, prosjektideer og forutsetninger. Identifisere 3 verdikjedeprosjekter. Tiltak: Individuell veiledning og arbeid i faglige, regionale nettverk. Evaluering: Det er gjennomført 36 ulike fagsamlinger for brukergruppa i form av fagturer, -kurs og møter over et bredt spekter av temaer i prosjektperioden. Bøndene i regionen har 6
derfor hatt svært god tilgang på informasjon om mulighetene som finnes for å utvikle egen gard i tillegg til mulighetene for å øke egen kompetanse. Det er gjennomført en eller flere fagsamlinger bl.a. på følgende tema: o Bygg til storfe, mjølkeproduksjon og sau o Bygg i tre. o Ammeku o Mjølkeproduksjon o Svineproduksjon o Slaktekylling o Bioenergi/flis o Inn på tunet (Grønn omsorg) o Hjorteoppdrett o Grøfting og nydyrking o Birøkt o Spesialisert kjøttproduksjon på storfe o Kurs i bedriftsledelse o Lokalmatproduksjon Det kan identifiseres to verdikjedeprosjekter i perioden som Jordbruksprosjektet har hatt befatning med:- fjørfesatsingen i Elverum og utviklingen av Lokalmat Trysil. 2.1.3 Ambisjoner og målsettinger for den enkelte gård fase 3 Mål: Arbeidet skal føre fram til konkrete og realistiske mål med individuell handlingsplan for den enkelte gård eller prosjektide. Tiltak: Arbeid i faglige, regionale nettverk og individuell oppfølging. Mål: Utbedre/etablere framtidsretta driftsbygninger med målsetting om bygging/ oppgradering av 15 driftsbygninger årlig i regionen i perioden. Evaluering: Det er gjennomført mellom 170-200 besøk hos enkeltprodusenter med alt fra faglig rådgivning om produksjon og byggetekniske løsninger, hjelp med skriving av søknader om tilskudd/in, eiendomsoverdragelse til konflikthåndtering og samarbeidsløsninger. Inntrykket er at dette arbeidet har vært til nytte og inspirasjon for brukergruppa. Erfaringen er at utbredt «feltarbeid» i seg selv virker stimulerende på produsentmiljøet og utviklingsorientering. Å skape motivasjon og inspirasjon har vært en vel så viktig verdi av alle disse besøkene som det rent faglige utbyttet. Dette er viktig lærdom for det videre arbeidet med landbruks- og næringsutvikling i Sør- Østerdalsregionen, en region med spesielle geografiske utfordringer Gjennom prosjektperioden har det vært arbeidet aktivt politisk med å få fjørfesatsingen i Sør-Østerdal berettiget tilskudd fra IN. Dette er nå på plass i regionen. Det har i prosjektperioden vært en markant økning i byggeaktiviteten innenfor landbruket i regionen. Både i 2011 og 2012 ble BU-potten til Sør-Østerdalsregionen brukt opp, noe den ikke ble i årene før prosjektet ble igangsatt. Alt i alt ble det bevilget 44mill. kroner i tilskudd og lån fra IN til driftsbygninger i 2011-2013. 7
Aktiviteten i 2013 har vært noe mindre. Potten tildelt Sør-Østerdal var i 2013 på 15% av tildelte midler til Hedmark, mens bare 10,2% ble benyttet i denne regionen. Oversikt tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge. År Tilskudd (kr) Rentestøtte (kr 2011 3.354.000 11.200.000 2012 2.675.000 10.280.000 2013 2.955.000 9.750.000 Hvorvidt denne økte bygge-aktiviteten som en har hatt i prosjektperioden kan tilskrives aktiviteten i prosjektet eller andre forhold, er det vanskelig å ha noen klar formening om. Økningen på fjørfe som en ser i Elverum må nok tilskrives den generelle økningen i markedet for slaktekylling. Det viktige her er og har vært Norturas anlegg i Elverum, som er med på å stimulere den lokale veksten innenfor denne produksjonen. 2.1.4 Etter prosjektslutt mål: selvgående faglige nettverk fase 4 Mål: De etablerte nettverkene skal videreføres etter prosjektslutt. Tiltak: - Ha bygd opp regionale nettverk som dekker de 4 fokuserte satsingene: storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. I nettverkene skal det gis informasjon om faglige utviklingsmuligheter, bl.a. studieturer og kurs. - Ha bygd opp et kompetent, regionalt støtteapparat, herunder også en avklart regional førstelinjetjeneste. Evaluering: En har en i mindre grad lykkes med å etablere nye faglige nettverk i regionen som er selvgående etter prosjektets slutt. Ingen nye formelle strukturer er etablert, men gjennom prosjektet er produsentmiljøene styrket gjennom arbeid på tvers av kommunegrensene med fagsamlinger, fagturer og kurs. Dette vil være med på å underbygge de allerede eksisterende faglige nettverkene knyttet produsentlag, saueavlslag, fjørfeavlslag mv. Spørsmålet er også om det var/er behov for å bygge opp nye faglige nettverk i regionen. Like gjerne er utfordringen og forsterke og vitalisere de faglige nettverkene som allerede eksisterer. Dette vil sannsynligvis være en mere rasjonell tilnærming til disse utfordringen enn å bygge opp nye ressurskrevende strukturer. Inntrykket er at Jordbruksprosjektet har bidratt til å knytte landbrukskontorene i de ulike kommunen tettere sammen gjennom felles møter, kurs og samarbeide. Dette har gjort det mulig å utnytte den samlede kompetansen samt utvikle den enkeltes kompetanse til beste for jordbruket i regionen. Samling om like utfordringer og samarbeid med prosjektledelsen har utvilsomt gitt et sterkere og mere kompetent støtteapparat for jordbrukeren i Sør-Østerdal. Regelmessige møter og kontordager i de ulike kommunen har knyttet prosjektet tett opp til den kommunale landbruksforvaltningen. Konklusjonen i den interne høringen rundt samarbeid på 8
landbrukssektoren i regionen som ble gjennomført av rådmannsutvalget i 2013, slår fast at uten tilføring av friske ressurser eller omdisponering av eksisterende ressurser, har ikke dagens kommunale landbruksforvaltning kapasitet til å holde trykket oppe på utviklingsoppgavene. 2.2 Aktiviteter i prosjektperioden Under følger en oversikt over aktiviteten i prosjektet etter den innledende motivasjons- og orienteringsfasen i 2009. Som en ser av oversikten, har prosjektarbeidet utviklet seg fra en overvekt med kollektive tiltak i form av fagturer og fagmøter først i prosjektperioden, til mere individuell oppfølging av enkeltbrukere i 2011 og 2012. Dette er en naturlig utvikling av prosjektet og i tråd med prosjektbeskrivelsen/prosjektplanen hvor en starter på overordnet nivå med motivasjonssamlinger og avklaringsfase, til konkretisering og gjennomføring på enkeltbruksnivå. Forlengelsen av prosjektet i 2013 skulle ha fokus på kursing i bedriftsledelse og bygging av nettverk mere enn individuell rådgivning. Dette iht. bestillingen fra kommunene, HFK og FMHE. Bestillingen for 2013 innbar også fokus på kompetanseoverføring fra prosjektet til landbruksforvaltningen og utredning av samarbeidsmodeller for landbruksforvaltning og utvikling i regionen. 2.2.1 Aktiviteter 2009 10.11 Møte i Elverum med politikere, representanter for næringen, regionråd og administrasjon i kommunene. 03.12 Møte landbruksforvaltningen i Trysil og Engerdal 12.12 Møte landbruksforvaltning i Elverum, Åmot og Stor-Elvdal 23.12 Møte Regionrådsrådgiver og medlem i styringsgruppen/jordbrukssjefen i Stor-Elvdal 2.2.2 Aktiviteter 2010 13.01 Møte med kontaktutvalget i Trysil 26.01 Møte med kontaktutvalget i Engerdal 12.03 Møte SG, Rena 25.03 Møte med en samlet landbruksforvaltning, Rena 15.04 Møte med hovedutvalget for i Åmot 20.04 1 samling i Elverum, 30 brukere til stede 22.04 1. samling i Stor-Elvdal, 18 brukere til stede 04.05 1. samling i Trysil, 48 brukere til stede 06.05 1. samling i Åmot, 25 brukere til stede 10.05 1 samling i Engerdal, 24 brukere til stede 28.05 Møte i SG, Rena 06.09. 2, samling i Stor-Elvdal, 6 brukere til stede 08.09. 2. samling i Trysil, 15 brukere til stede 14.09. 2. samling i Elverum, 13 brukere til stede 9
22.09. 2. samling i Åmot, 7 brukere til stede 23.09 2. samling i Engerdal, 16 brukere til stede 05.10 Møte SG på Rena 17.11 Møte med Landbruksforvaltningen 30.11 Møte i kontaktutvalget i Trysil 01.12 Fagdag ammeku i Engerdal, dagtid, 7 brukere til stede 01.12 Fagdag ammeku, Åmot, kveldstid, 18 brukere til stede 17.12 Møte SG+ Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune og Norsk Landbruksrådgivning Hedmark på Rena 21.12 Fagdag bygg, Børre Rogstadkjærnet, 10 brukere til stede 2.2.3 Aktiviteter 2011 06.01 Fagtur til nytt sauefjøs på Kvikne og orientering som småfeprogrammet i Nord- Østerdal 15.02 Møte med produsentlaget i Elverum 24.03 Fagdag og møte om mjølkeproduksjon og Folkefjøset i Trøndelag i Elverum 05.04 Seminar om Innpå Tunet på Rena 13.04 Møte om mjølkeproduksjon og folkefjøset i Trøndelag i Engerdal 02.05 Oppfølgingsmøte med mjølkeprodusenter i Elverum 14.06 Møte med landbruksforvaltningen, Rena 21.06 Møte SG på Rena 16.08 Møte SG, Rena 19.10 Møte mjølkeprodusenter i Åmot, Osen 20.10 Møte mjølkeprodusenter i Trysil 20.10 Møte Lokal mat, Trysil 03.11 Møte mjølkeprodusenter i Elverum 04.11 Møte Inn på Tunet, Elverum, avlyst, møte med landbruksadm i stedet 11.11 Møte Inn på Tunet, Stor-Elvdal 28.11 Møte om mjølkeproduksjon og folkefjøset i Trøndelag på Evenstad (Åmot og Stor- Elvdal) 06.12 Møte med Mattilsynet og kommunene, hos Mattilsynet i Elverum 15.12 Møte om finansiering, Rena (tilsvarende på dagtid i Trysil ble avlyst). Det har vært 2 møter i styringsgruppen i 2011: 21.06.11 og 16.08.2011. Av aktiviteter kan nevnes at der er gjennomført 51 enkeltmøter med brukere i løpet av 2011. Mye av oppfølgingen skjer på telefon og e-post mellom møtene og i tillegg til møtene. 2.2.4 Aktiviteter 2012 11.01 Møte med Nortura sammen med Trysil kommune 07.02 Møte om bioenergi/flisfyring Engerdal sammen med Eiliv Sandberg, FM 15.02 Landbruksbygg i tre, møte Elverum sammen med FM og prosjektet Landbruksbygg i tre 28.02 Møte med hovedutvalg i Åmot 07.03 Pressekonferanse hos Ola Hagebakken sammen med leder i styringsgruppa og regionrådsleder 10
26.03 Møter med Landbruksforvaltningen, Rena 16.04 Fagtur om bioenergi/flis for skogeiere i Engerdal til Vingelen og Alvdal 24.05 Møte kontaktutvalget i Trysil 31.05 Fagmøte om kylling, Elverum i samarbeid med Nortura 04.06 Fagmøte om gris, Elverum i samarbeid med Nortura 17.10 Møte med landbruksforvaltningen i Sør-Østerdal, Elverum 29.10 Fagmøte kjøttfe og bygninger i heltre, Engerdal 29.10 Info om prosjektet årsmøte i Engerdal Bondelag, Elgå 31.10 Møte med landbruksforvaltningen i Åmot 05.11 Møte med landbruksforvaltningen Stor-Elvdal 12.11 Møte med landbruksforvaltningen i Trysil 21.11 Møte med kontaktutvalget i Trysil 26.11 Møte med styringsgruppa Trysilmat 26.11 Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal 26.11 Fagmøte honningproduksjon, Engerdal 05.12 Møte med landbruksforvaltningen i Elverum 05.12 Info om prosjektet i regionmøte Sør-Østerdal Bondelagskrets, Rena 2.2.5 Aktiviteter 2013. 07.01 Møte med landbruksforvaltningen i Trysil 16.01 Møte med HFK, IN og FMHE 16.01 Møte SG på Rena 23.01 Møte med landbruksforvaltningen i Elverum 23.01 Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal 25.01 Møte med landbruksforvaltningen i Trysil 25.01 Bondekafe Engerdal 13.02 Møte med landbruksforvaltningen i Engerdal 18.02 Pressemøte Bedre Bonde i Elverum 20.02 Møte produsentlag Elverum 20.02 Møte forsøksringen Trysil-Engerdal 20.02 Møte med landbruksforvaltningen i Stor Elvdal 20.02 Møte med landbruksforvaltningen i Åmot 25.02 Møte Inn på Tunet Åmot 12.03 Møte med landbruksforvaltningen i Elverum 13.03 Kurs Bedre Bonde, dag 1, Åmot 18.03 Kurs Bedre Bonde, dag 1, Engerdal 20.03 Kurs Bedre Bonde, dag 2, Åmot 02.04 Kurs Bedre Bonde, dag 2, Engerdal 03.04 Kurs Bedre Bonde, dag 3, Åmot 08.04 Kurs Bedre Bonde, dag 3, Engerdal 10.04 Kurs Bedre Bonde, dag 4, Åmot 15.04 Kurs Bedre Bonde, dag 4, Engerdal 17.04 Fagmøte grøfting og drenering, Trysil 22.05 Fagmøte hjorteoppdrett, Brekken 05.06 Fagmøte maskindemonstrasjon, Trysil 20.08 SG møte, Rena 09.10 Møte m/landbr.sjef i Åmot 14.10 Fellesmøte m/landbr.forvaltningen, rena 11
24.10 Møte m/fmhe om satsing storfekjøtt 28.10 Møte m/landbr.sjef, Stor-Elvdal 06.11 Møte om lokalmatsatsing m/trysil kommune 13.11 Kurs Bedre Bonde, dag 1, Trysil 26.11 Kurs Bedre Bonde, dag 2, Trysil 27.11 Økonomikurs for bønder, Rena 04.12 Kurs Bedre Bonde, dag 3, Trysil 11.12 Bedre Bonde, dag 4, Trysil 15.01 Fagtur lokalmat til Løten (2014) Det er i tillegg gjennomført 170-200 enkeltmøter med brukere og andre parter i perioden 2009-2013. Styringsgruppa har møttes 2-4 ganger pr. år gjennom hele prosjektperioden. 2.3 Fordeling av kontakter og aktiviteter i prosjektperioden 2009-2013 Oversikt over antall prosjekter som jordbruksprosjektet har vært involvert i fordelt på kommuner og produksjoner: Stor-Elvdal. Antall: 14 stk Mjølk 2 Ammeku 1 Sau/småfe 5 Tilleggsnæring 4 Småkraft 2 Engerdal, 17 stk Mjølk 13 Sau 2 Tilleggsnæring 2 Elverum, antall: 29 stk Mjølk 12 Ammeku 4 Kylling 3 Egg/høner 2 Gris 3 Tilleggsnæring 5 Trysil, antall 23 stk Mjølk 11 Ammeku 3 Sau 2 Kylling 1 Gris 1 Tilleggsnæring 4 Småkraft 1 Åmot, antall: 13 stk Mjølk 3 Ammeku 1 Sau 4 Gris 1 Tilleggsnæring 2 Potet 1 Småkraft 2 12
3. Måloppnåelse og overordnet evaluering. 3.1 Utviklingen i Sør-Østerdalsjordbruket 2007-2013. Sør-Østerdal samlet Antall brukere juli 2013* Antall dyr/daa Juli 2013 Antall brukere juli 2007* Antall dyr/daa Juli 2007 Antall brukere juli 1997 Antall dyr/daa Juli 1997 Mjølkekyr 72 1508 107 1856 257 3239 Ammeku 48 1263 70 1167 66 469 Andre storfe 123 4409 175 5090 293 5896 Mjølkegeiter 5 334 8 386 13 654 Avlspurker 8 267 9 290 30 714 Verpehøner 22 60328 24 57373 30 38397 Slaktekylling 5 859 000 7 423 000¹ 5 223 000¹ Sauer 78 14365 100 16848 165 20099 Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite 465 104285 460 114 548 706 121 225 274 58716 343 63962 576 64618 Poteter 21 5373 23 2914 63 2293 Korn 165 31696 225 37402 355 42838 * samdrifter med flere brukere regnes i statistikken som en ¹ Dyr levert i året. Som en ser har Sør-Østerdalsjordbruket fortsatt den negative trenden i perioden 2007-2013 som en fant i perioden 1997-2007 på en del viktige områder. Men det er også områder hvor en har økt verdiskaping og vekst. Det er imidlertid store forskjeller kommunene i mellom både mht. til investeringsaktivitet og produksjon. Generelt har prosjektet opplevd størst brukeraktivitet i Trysil, mens nettoinvesteringene er størst i Elverum. Lavest investeringsvolum har en hatt i Engerdal i perioden. 13
3.1.1 Jordbruksarealet. Utvikling i jordbruksareal. 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Jordbruksareal i alt Fulldyrka jord til slått og beite Korn Poteter 1997 2007 2013 I perioden 1997-2007 hadde regionen en reduksjon i jordbruksarealet på 5,5 %. Denne reduksjonen har økt til 9,0% for perioden 2007-2013. Hvor stor den reelle nedgangen har vært i perioden 2007-2013, er vanskelig å konkludere sikkert om. Det ble i denne perioden innførte digitale kartverk ved beregning av søknadsberettiget areal på hvert enkelt bruk, noe som i mange tilfeller har medført en teknisk reduksjon av jordbruksarealet som er større enn den reelle nedgangen. Dette er en effekt en finner over hele landet. Det er likevel et faktum at særlig Trysil og Engerdal har hatt en betydelig nedgang i det dyrkede arealet i perioden 2007-2013 mhv. 16% og 25% reduksjon. Tallene er noe mere stabile for de andre kommunene. Ser en på bruken av arealene, er nedgangen relativt sett størst for korn i perioden 2007-2013, mens potetproduksjonen har økt vesentlig, sjøl om det ikke slår ut med store tall i arealstatestikken. Med en betydelig produksjon av Mandelpoteter både i Elverum, Åmot og Stor-Elvdal står denne produksjonen for en ikke uvesentlig verdiskapning lokalt. 14
3.1.2 Dyrket areal pr. bruk 300 Dekar dyrket areal pr. bruk 250 200 150 100 50 0 Fulldyrka jord til slått og beite Korn Poteter 1997 2007 2013 Samtidig som det totale dyrkede arealet er redusert, har de gjenværende bruka hatt en kraftig vekst i sitt dyrkede areal. Dette gjelder alle produksjoner, men er særlig tydelig innenfor potetproduksjonen hvor 21 brukere driver i snitt over 250 da hver. De bøndene som satser i regionen har mao. effektivisert og økt produksjonen betydelig i denne perioden. Dette viser at det er vekst og utvikling hos de som velger å fortsette i næringa i Sør-Østerdal. 15
3.1.3 Mjølk og storfe. Utvikling mjølk og storfe 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Mjølkekyr Annet storfe Ammekyr 1997 2007 2013 Antall storfe har totalt sett fortsatt å synke i regionen. Det er liten tvil om at regionen har et stort potensiale for å øke storfeholdet. Dette potensialet har ikke jordbruksprosjektet klart å ta ut. Positivt i dette bildet er likevel at nedgangen i mjølkeproduksjonen har flatet ut og sannsynlig stabilisert seg noe, da avdråtten pr. årsku har økt betydelig i denne perioden. Utviklingen i antall ammekyr er også positiv, sjøl om økningen er liten. 16
3.1.4 Sau. 25000 Utvikling i saueholdet 20000 15000 10000 5000 0 1997 2007 2013 Sau Nedgangen i saueholdet har fortsatt og er en vanskelig produksjon i denne regionen som er så belastet med rovdyr på utmarksbeite. Men det er store forskjeller. Mens Trysil og Engerdal har mere enn halvert sitt sauehold i perioden 2007-2013, har Åmot ingen endring og Stor- Elvdal en økning i antall vinterfora sau. 17
3.1.5. Fjørfe. Utvikling fjørfe 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Slaktekylling Verpehøner 1997 2007 2013 Utviklingen innenfor fjørfeholdet er sterk. Dette gjelder i første rekke i Elverum som sammen med Solørkommunene har opplevd en byggeboom for hus til fjørfe de siste årene, sjøl om dette ikke gjelder mange bruk i Sør-Østerdal. Veksten i det nasjonale markedet og det lokale fjørfeslakteriet i Elverum er sannsynligvis den viktigste årsaken til veksten. Jordbruksprosjektet har vært inne med rådgivning og fagmøter for fjørfeprodusentene gjennom hele prosjektperioden og således vært med og stimulert til økt lokal aktivitet. 18
3.2 Økonomisk oversikt. (Ettersendes) 19
3.3 Konklusjoner og oppsummering. Prosjektets hovedmål har vært økt verdiskaping i jordbruket ved å opprettholde og øke produksjonsnivået i regionen innenfor storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. I hvor stor grad har Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal klart å nå dette målet i løpet av de fire årene som har gått siden prosjektet ble igangsatt? Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal har sannsynligvis vært av de mest omfattende regionale jordbruksprosjekter som har vært gjennomført i Norge. Det er brukt betydelig med offentlige ressurser over fire år. Sør-Østerdal er i geografisk utstrekning en av de største regionene i landet og det er store avstander mellom driftsenhetene i landbruket. Dette i seg sjøl gjør det ressurskrevende å drifte et slikt utviklingsprosjekt. I dette ligger også utfordringen for regionen;- hvordan klare å opprettholde et offensivt og nytenkende landbruksmiljø med så store avstander? De ressursene som prosjektet har brukt har bidratt til å gjøre avstandene mindre gjennom de aktiviteter og produsentbesøk som er gjennomført. Prosjektet har klart å samle bønder på tvers av kommunegrensene og de personressursene som har vært inne i prosjektet har bidratt til ideutveksling og kobling av bønder med like utfordringer. Dette vil forhåpentligvis gi varig verdi i form av uformelle nettverk, sjøl om avstandene er store. Som statestikken viser, har den negative utviklingen på flere områder i jordbruket fortsatt i prosjektperioden sammenlignet med 10-årsperioden 1997-2007. I hvilken grad denne utviklingen ville ha vært ytterligere forverret uten jordbruksprosjektet, kan en vanskelig konkludere sikkert om. En må likevel anta at prosjektet har hatt en positiv innvirkning på utviklingen i jordbruket i Sør-Østerdal. Vi ser at de gjenværende brukene øker sitt areal og sin produksjon. Gjennom de konsultasjoner og den kontakt som prosjektet har hatt med gardbrukerne i regionen, mener vi derfor det er belegg for å hevde dette. Prosjektledelsen har opplevd samarbeidet med kommunen både på administrativt og politisk nivå som svært positivt og engasjerende. Vi tror landbrukskontorene i regionen har utviklet både et tettere formelt og uformelt samarbeid gjennom prosjektet. Gjennom samarbeidet med prosjektledelsen er vår oppfatning at landbrukskontorene også har mere fokus på utvikling enn de hadde tidligere. Vi vil likevel anbefale at kommunene i samarbeid søker å etablere en ressurs som kan fortsette det proaktivt arbeidet mot bøndene i regionen og arbeide i tett samarbeid med landbrukssjefene i kommunene. Dette kan være friske stillingsmidler, men kan også bety en omdisponering av eksisterende ressurser, som kan stå for en effektiv koordinering av og samarbeid om utvikling av landbruket i regionen. Et ambulerende ansvar mellom kommunen i regionen kan være et eksempel på dette. Sør-Østerdal har store ressurser å spille på innenfor jordbruk og skogbruk. Utfordringen ligger i å skape et klima for å tenke utvikling og vekst i jordbruk og næringsliv i de delvis små og spredte miljøene en har i denne regionen. Det er et betydelig vekstpotensiale i å koble landbruk/skogbruk og annet næringsliv i Sør-Østerdal i større grad enn i dag. Å rive skottene mellom det tradisjonelle næringslivet og landbruket er en forutsetning for å utvikle flere gode 20
verdikjedeprosjekter i regionen. En start kan være å etablere et felles interkommunalt samarbeidsråd for bygde- og næringsutvikling i Sør-Østerdal i regi av regionrådet. Oppgaver et slikt råd kan befatte seg med, kan være lage rammer for rutinemessige regionale samlinger av nærings- og landbruksavdelingene i kommunen samle sentrale aktører i næringsliv og landbruk til arbeid med en regional strategiplan for næringsutvikling i Sør-Østerdal utarbeide årlige rullerende tiltaksplaner med ansvarsfordeling mellom de deltagende kommunen. Tiltaksplanen vedtas av regionrådet 21