Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Stavanger 2007 2010

Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Stavanger 2007 2010

Vedtatt i bystyret 24.09.07

1 Innledning I formannskapets møte 15.06.06 sak 3153/03 stilte Sonja Tinnesand (SV) følgende spørsmål: Fleire kartleggingar dei seinare åra har vist at unge homofile av begge kjønn slit med samfunnet si diskriminering, og at det er urovekkjande mange som har vurdert eller prøvd å ta livet av seg. Og for de som taklar samfunnet sine negative haldningar betre, er det slett ikkje godt å bli møtte med fordommar og diskriminering i mange sosiale sammanhenger. I Oslo kommune er det no lagt fram ein handlingsplan for å få slutt på diskriminering av homofile, lesbiske og bifile. Planen inneheld 40 konkrete tiltak for å få endra haldninger og praksis på område der kommunen kan gjere noko. Dette gjeld i idretten, skolen, barnehagar og i innvandrarmiljø men og konkret at kommunen skal gje fødselspengar til homofile par som får barn, på lik linje med heterofile. Og til dømes at skolebiblioteka skal ha skeiv litteratur. Dei homofile sine organisasjonar har støtta planen, og meiner det vil bety mykje. Vil ordføraren ta initiativ til at Stavanger kommune legg fram ein liknande plan, gjerne i løpet av hausten? Ordføreren svarte på spørsmålet: Stavanger kommune er opptatt av forebyggende tiltak mot diskriminering av utsatte grupper. Blant annet har Stavanger kommune gjennom ulike arrangementer under Stavanger på skeivå etablert et positivt samarbeid med Landsforening for lesbisk og homofil frigjø ring. Oslo kommunens handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile som nylig er lansert er konkret og tiltaksrettet. Tiltakene har som målsetting å spre opplysning om homofili og biseksualitet og samtidig bidra til å utvikle et samfunn preget av toleranse, mangfold og likeverd. Naturlig å følge spørsmålet opp ved at Kommunalstyret for levekår får en rolle i samarbeid med oppvekst. Kommunalstyret for Levekår (sak 101/06 i møte 17.10.06) Administrasjonsutvalget (sak 50/06 i møte 07.11.06) og Kommunalstyret for Oppvekst (sak 116/06 i møte 13.11.06) har vedtatt at: 1. Det utarbeides en handlingsplan mot diskrimi nering av lesbiske, homofile og bifile i Stavanger som tar utgangspunkt i følgende to problemstillinger: Hvordan kan kommunen bidra til at unge (13 25) lesbiske, homofile og bifile blir trygge på egen seksuell identitet, og blir respektert som likeverdige i skole, idrett og andre sosiale sammenhenger? Hvordan kan Stavanger kommune som arbeidsgiver bidra til å utvikle et fordomsfritt arbeidsmiljø for ansatte som er lesbiske, homofile eller bifile? 2. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH/Skeiv Ungdom) inviteres til å medvirke i planprosessen. Til å delta i planprosessen opprettet direktøren for Opp vekst og levekår (OL) en plangruppe bestående av Inger Elvik, rådgiver stab Oppvekst og levekår (leder), Tone Holth, rådgiver stab skole, Ingrid Andreassen, leder for Helsestasjon for ungdom, Anne Kristine Sæther, avdelingsleder Ungdom og Fritid, Kjell Arne Johannesen, LLH, Werner Rasmussen, Skeiv Ungdom i Rogaland (SkUR), Hild Stuland Larsen rådgiver i Personal og organisasjon. Arbeidsgruppen har hatt fem møter. Lesbiske, homofile og bifile har vært utsatt for en omfattende diskriminering over lang tid. I Norge var homoseksuelle handlinger straffbart helt fram til 1972. Fra 1981 har lesbiske, homofile og bifile hatt et strafferettslig vern mot diskriminering på grunn av deres homofile orientering. På oppdrag fra den gang barne- og familiedepartementet laget NOVA en rapport om levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn, rapport 1/1999. I følge denne rapporten har lesbiske og homofile gode mate rielle levekår, faktisk bedre enn den generelle befolk ningen. Dette gjelder bl.a. utdanningsnivå, inntekt, deltaking i kultur- og fritidsaktiviteter og sosiale nettverk. Men enkelte grupper, særlig unge mennesker har det vanskeligere enn samme gruppe i den generelle befolk ningen. Også en gruppe lesbiske, homofile og bifile inn vandrere har det spesielt vanskelig på grunn av 3

at de er en minoritetsgruppe i dobbel forstand. Mange unge lesbiske og homofile har psykiske problemer og selv mords forsøk er vanligere enn i befolkningen ellers. Tiltak i st.meld. 25 (2000 2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge er av den grunn primært rettet inn på denne gruppen. I rapporten fra NOVA går det fram at den generelle be folkningens holdninger til lesbiske og homofile har endret seg i positiv retning. Men fortsatt er mange lesbiske, homofile og bifile utsatt for dis kri minering og usynlig gjøring i vårt samfunn. Kommune planen for Stavanger har som visjon at Stavanger skal være en levende, trygg, grønn og vakker by. Fokusområder er bl.a. gode levekår for alle folkehelse, utjevning og fordeling. En plan mot diskriminering kan bidra til å sette fokus på en utsatt gruppe, skape større bevissthet og derav holdningsendring i befolkningen. Planen skal være et grunnlagsdokument for hold ningsskapende tiltak, som skal forebygge og hindre dis kri minering av unge lesbiske, homofile eller bifile og an satte i Stavanger kommune som er lesbiske, homofile eller bifile. Målet er at alle skal kunne stå åpent fram og bli respektert som den de er i et inkluderende og fordomsfritt miljø i hjem, skole, fritid og arbeid. 10.11.06 sendte statsråd for Barne- og likestillingsdepartementet Karita Bekkemellem brev til de store byene med oppfordring om å lage planer for hvordan lesbiske, bifile og homofile kan sikres bedre levekår. I brevet henviser statsråden til at Oslo har utarbeidet en handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd, og at Stavanger kommune på samme måte har vedtatt å utarbeide en handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, bifile og homofile. Trondheim kommune har valgt å innarbeide tiltak i kommuneplanen. 2 Målgrupper Homofil kan brukes om både kvinner og menn, men det har blitt mer og mer vanlig å bruke benevnelsen homofil om menn og lesbisk om kvinner. På den måten blir både kvinner og menn synliggjort. I denne planen brukes homofil om menn og lesbisk om kvinner som kjenner seg emosjonelt og seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn. Planen omfatter bifile som også er utsatt for diskriminering på grunn av seksuell orientering. Bifile er som lesbiske og homofile en del av målgruppen for tiltakene i planen uten at denne gruppen nevnes spesielt. Handlingsplanen har et spesielt fokus på to grupper: unge i aldersgruppen 13 25 år og ansatte i Stavanger kommune. 2.1 Ungdom 13 25 år Forskning viser at spesielt unge har det vanskelig i den såkalte komme-ut-prosessen. Mange kjenner seg alene i denne prosessen. De har få rollemodeller, og det kan være vanskelig å snakke med familie og venner om sine tanker og følelser. De får heller ikke samme bekreftelse på sin seksualitet som heterofile ungdommer. Mange leser alt de kommer over av bøker og oppslagsverk om temaet (NOVA 1/99). I rapporten går det fram at infor ma sjonen noen ganger var avskrekkende, men oftest nøytral. Litteraturen hjalp dem til en viss grad i å finne gjenklang for egne følelser og opplevelser. Inter nett har gjort det lettere å søke informasjon og kunn skap om seksualitet. Unge i dag er storforbrukere av nettet, og for mange vil informasjonen være lett tilgjengelig. NOVA-undersøkelsen viser at det for en del unge er lettere å være homofil og lesbisk i dag enn tidligere. 4

Holdningsundersøkelser viser at unge mennesker har en mer liberal holding til homofile og lesbiske enn eldre. Andre undersøkelser viser at ungdom fortsatt har negative holdninger. Den store ungdomsundersøkelsen Gidde du i Stavanger i 2002 viste at ungdom i Stavanger var blitt betraktelig mer positive til homofile ungdommer sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 1995. Undersøkelser viser at de fleste homofile og lesbiske har svært gode levekår med god utdanning, økonomi, gode sosiale nettverk og god livskvalitet. Men samtidig viser NOVA-rapporten at uforholdsmessig mange unge lesbiske og homofile har problemer knyttet til identitet, seksualitet, selvbilde etc.. Rapporten viser at 7,5 % av kvinnene og 6,1 % av mennene i alderen 16 24 år har hatt tanker om å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dagene. Tilsvarende tall for voksne lesbiske og homofile er 3,3 % av kvinnene og 3,4 % av mennene. For befolkningen for øvrig er tallene 0,5 % og 0,4 % (Helseundersøkelsen 1995). Svakheten med NOVA rapporten 1/1999 er at kun homofile, lesbiske og bifile som var medlem av LLH, abonnerte på Blikk/Løvetann eller gikk på utesteder for homofile og lesbiske i Oslo svarte på undersøkelsen. De som levde skjult, ble ikke nådd. 3 Fokusområder I vedtaket fra kommunalstyret nevnes skole, idrett og andre sosiale sammenhenger som arenaer der kommunen skal bidra til at unge blir trygge på egen seksuell identitet. Plangruppen for handlingsplanen mener at planen i tillegg må ha fokus på helse. God helse er en viktig forutsetning for å utvikle trygg identitet og selvfølelse. Fokusområder for ungdom fra 13 25 år: Helse Skole Fritid og sosiale sammenhenger Fokusområder for ansatte i Stavanger kommune: Arbeidsmiljø 2.2 Ansatte i Stavanger kommune Arbeidslivet er en arena der kjønn og seksualitet kommer til uttrykk på ulike måter, både eksplisitt og implisitt. Åpenhet omkring homofili er en generell utfordring i arbeidslivet. Mange frykter negative holdninger fra kolleger og arbeidsgiver dersom de åpent står fram om sin legning. Stavanger kommune er en stor arbeidsgiver i regionen, og har klare mål om å skape et inkluderende arbeidsmiljø for alle. I kommunens verdigrunnlag heter det bl.a. at vi skal skape et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. I plan for arbeidsgiverområdet er likestilling og mangfold ett sentralt fokusområde. Mangfoldsbegrepet i vid forstand dekker også homofile og lesbiske arbeidstakere. 5

til gjenge lig på venterommet og andre steder. Tjenesten skal ha oversikt over relevante steder hvor ungdom kan få veiledning, råd og informasjon. 4 Mål og tiltak ungdom 13 25 år 4.1 Helse En av de største utfordringene for unge lesbiske og homo file er trolig å få et positivt selvbilde som lesbisk eller homofil. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er tilbud som skal fremme helse for alle barn og unge. Disse tjenestene har derfor en viktig funksjon når det gjelder å fange opp sårbare og utsatte grupper, legge til rette støttetilbud, sette i verk spesielle tiltak, vise og gi nødvendig informasjon om hjelpetiltak fra andre instanser. Der ungdommer har utviklet problem som krever behandling, er et godt samarbeid med første- og andrelinjetjenesten viktig (St.meld 25 200 2001). Skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolen om å gi råd, veiledning og helseundervisning. Skolen og skolehelsetjenesten må legge opp til undervisning som framstiller alle kjærlighets- og samlivsforhold på en likeverdig måte, og som vender seg direkte også til lesbiske jenter og homofile gutter. Skolen og skolehelsetjenesten er også naturlige arenaer for informasjon om homofili til foreldre. (St. meld 25 200 2001). Det er ikke bare kravet til at homofile og lesbiske selv skal møtes med åpenhet og inkludering som setter ekstra krav til skolen og skolehelsetjenesten. Også barn, søsken, venner, foreldre osv. av homofile og lesbiske må og skal kunne kjenne seg igjen i skolens og helsevesenets virkelighetsbeskrivelse. God praksis i det helsefremmende og forebyggende arbeidet er at helsestasjon og skolehelsetjenesten skal ha tilstrekkelig kunnskap om lesbiske og homofiles seksu alitet og følelsesmessige utvikling. Tjenesten skal ha blader og brosjyrer om homofili godt synlig og lett Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og primærhelsetjenesten kan ofte være den første instansen som kommer i kontakt med ungdom som har et uavklart forhold til egen seksualitet, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Tjenesten skal gi råd og vei ledning både individuelt og i grupper til elever med særlig behov. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom må sikres kunnskap om behov som lesbiske og homofile har slik at de blir i stand til å kunne gi relevante råd og veiledning. Det bør etableres et samarbeid med lokalforeningen av LLH om informasjon og undervisning, og med LLH sentralt om kunnskap og kompetanseøkning. Helsestasjon for ungdom i Stavanger bør gi råd og veiledning til ungdomsgruppen Skeiv ungdom der det er behov for dette. Særlig kan dette være aktuelt når det gjelde psykiske helse. I NOVA undersøkelsen kommer det blant annet fram en høyere rapportering om psykiske plager enn ellers i ungdomsgruppen. Det kommer klarest fram i rapporten at de under 25 år kommer dårligere ut enn alle andre aldersgrupper på de fleste levekårs- og livskvalitetsmål. Særlig gjelder dette spørsmål om psykisk helse. Flere er plaget med angst, indre uro og depresjonsrelaterte symptomer enn ellers i befolkningen. Undersøkelsen viser at tross større åpenhet sliter 10 % tungt, blant annet har hver fjerde ungdom under 25 år prøve å ta sitt eget liv en eller flere ganger. Selvmordtanker er 6 7 ganger hyppigere enn i befolkningen generelt. Mål Unge lesbiske og homofile i Stavanger skal ha samme livsvilkår, være like akseptert, respektert og inkludert som befolkningen for øvrig. Tiltak Skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom skal sikres kunnskap om lesbisk og homofil seksualitet, samliv og følelsesmessig utvikling. 6

Oppdaterte brosjyrer og blader skal være godt synlig og lett tilgjengelig på venterom og skolebibliotek. Oversikt over nettsteder og litteratur med saklig og god informasjon om homofili gjøres kjent i organisasjonen. Inngå samarbeid med LLH og SkUR om informasjons- og undervisningspakker i skole helsetjenesten. 4.2 Skole Innledningsvis i læreplanen om det meningssøkende menneske står det at synet på menneskets likeverd og verdighet er en spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til å tro, tenke, tale og handle uten å skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsyn er en varig kilde til endring av samfunnet for å bedre menneskenes kår. Det står videre at oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen vekst, individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet tas temaet homofili opp på lavere årstrinn enn tidligere, og målsetningene er klarere enn før. Undervisning om homofili er knyttet til naturfag, kristendom med religion og livssynsorientering og samfunnsfag. Etter 4. trinn skal elevene kunne samtale om variasjon i familie former inkludert aleneforsørgerfamilier, stor fami lier, samkjønnete familier og familier med flere sett foresatte. Etter 7. trinn skal elevene kunne samtale om ulike familie former, forhold mellom kjønnene, ulike former for kjønns identitet og forholdet mellom generasjoner. Etter 10. trinn skal elevene kunne reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdoms kultur og kroppskultur. og seksualitet, uten å fremstille homofili som et avvik fra normalen. Respekt for ulike former for samliv og seksualitet må være en grunnholdning i skolen. Unge mennesker kan gå rundt med vanskelige og forvirrende tanker om identitet, drifter og forelskelse. Mange synes det er skremmende å møte seg selv som lesbisk eller homofil uten å vite hva det er. Kanskje noen forbinder homofili med karikerte figurer fra TV/film. Da er det ekstra viktig at homofili fremstilles som likeverdig og naturlig, og at det skapes gode forbilder. Lærere og ansatte i skolen har en viktig oppgave i å forebygge usynliggjøring, mobbing og ekskludering av les biske og homofile ungdommer. Homo brukt som skjells ord må møtes med samme reaksjon som rasistiske ut trykk. Mål Lesbisk og homofil ungdom skal være akseptert, res pektert og inkludert i skolen uavhengig av seksuell oriente ring. Tiltak Skoleledelse og lærere skal sikres kunnskap om lesbisk og homofil seksualitet, samliv og følelsesmessig utvikling. Elever i barne- og ungdomskolen skal ha kunnskap om homofili i tråd med Kunnskapsløftet. Rektor har ansvar for at temaet lesbisk og homofil seksualitet, samliv og følelsesmessig utvikling får plass i de lokale læreplanene. Lærerne har ansvar for at det brukes læremateriell med god og saklig informasjon om homofili, slik at målene i Kunnskapsløftet etter 4., 7. og 10. trinn blir nådd. Rektor har ansvar for at skolens planer mot mobbing også omfatter tiltak mot diskriminerende uttalelser og atferd mot homofile og lesbiske Informasjons- og undervisningspakke til bruk i skolen utarbeides i samarbeid med LLH og SkUR. Skolebibliotekene skal ha brosjyrer, tidskrifter og litteratur med god og saklig informasjon om homofili Lærere og helsepersonell i skolen har en stor utfordring i å fremstille heterofili og homofili som variasjoner i samliv 7

4.3 Fritid og sosiale sammenhenger Stavanger kommune skal bidra til å sikre barn og unge trygge oppvekstmiljøer, som fremmer mestring, positive holdninger og ferdigheter. Ungdom og Fritid driver et vidt spekter av aktiviteter for barn og unge, gir økonomisk tilskudd og har kontakt med barneog ungdomsorganisasjoner. Ungdom og Fritid deltar i tverrfaglig samarbeid med skoler, helsestasjon og barnevern. Gjennom sin kontakt med barn og unge skal ansatte i kommunens fritidsklubber formidle kunnskap og holdninger, som kan bidra til åpne og inkluderende tilbud for alle. I sitt arbeid kommer ansatte i kontakt med ungdom som er usikre, som kanskje strever i forhold til egen identitet som lesbisk eller homofil, og som gjerne vil vite mer om homofili. Både for å skape et åpent og inkluderende miljø, og for å kunne informere saklig og godt, må disse ha nok kunnskap om lesbisk og homofil seksualitet og følelsemessig utvikling, og ha oversikt over hjelpe tilbudene. Miljøet i fritids- og aktivitetstilbudet i kommunen skal være inkluderende med respekt for ulikhet. Mål Deltakere i kommunens fritidsaktiviteter skal bli akseptert, respektert og inkludert uavhengig av seksuell orientering. Tiltak Ansatte i Ungdom og Fritid skal sikres kunn skap om homofil og lesbisk seksualitet og følelsesmessig utvikling Brosjyrer og informasjonsmateriell skal være lett tilgjengelig på bydelshus og fritidsklubber Temakvelder om homofili skal gjennomføres i samarbeid med SkUR Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) skal informeres om homofil seksualitet og følelsesmessig utvikling Ungdom og Fritid skal innlede samarbeid med Idrettsrådet om holdninger og inkluderende tiltak i forhold til lesbisk og homofil ungdom 5 Ansatte i Stavanger kommune Gjeldende lovgivning og antidiskrimineringstiltak gir homofile, lesbiske og bifile vern mot diskriminering på linje med øvrige arbeidstakere. I arbeidsmiljølovens likebehandlingsregler som trådte i kraft 1. mai 2004, forbys forskjellsbehandling/diskriminering på en måte som skal omfatte alle sider ved arbeidsforholdet, fra utlysning av stilling til opphør av arbeidsforholdet. Bestemmelsene nevner eksplisitt forskjellsbehandling på grunnlag av seksuell orientering. I følge diskrimineringsombudsloven vil lesbiske og homofile som diskrimineres i arbeidslivet og i boligsektoren være inkludert i det utvidede diskrimineringsombudets mandat. 5.1 Erfaringer Betydningen av et godt arbeidsmiljø blir trukket frem som en helt vesentlig faktor for homofile og lesbiskes levekår, livskvalitet, selvrealisering og identitetsdannelse (ref. St.meld nr 25 2000 2001). Å ta del i det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen er en viktig del av et godt arbeidsmiljø. Undersøkelser viser at homofile, lesbiske og bifile flest er åpne om sin seksuelle orientering og i liten grad diskrimineres på sin arbeidsplass. Homofile, lesbiske er imidlertid ikke en ensartet gruppe arbeidstakere. En rekke nordiske undersøkelser kan dokumentere at et stort mindretall (rundt fire av ti) ikke er åpne i forhold til sin orientering (NOVA 3/05). Det er liten grunn til å tro at Stavanger kommune som arbeidsplass skiller seg ut fra andre arbeidsplasser. Dette betyr at mangel på åpenhet om seksuell orientering er en av hovedutfordringene i forhold til å jobbe med inkludering av homofile og lesbiske arbeidstakere. Det har ikke vært gjennomført undersøkelser i Stavanger kommune som kan gi oss kunnskap om hvordan homofile og lesbiske opplever kommunen som arbeidsgiver og 8

arbeidsplass. Det er dermed ikke grunnlag for å si noe om omfanget av diskriminering i forhold til seksuell orientering. Personal- og organisasjonsavdelingen i kommunen har liten erfaring med personalsaker som omhandler mobbing og trakassering på bakgrunn av seksuell orientering. På bakgrunn av generell kunnskap omkring manglende åpenhet blant homofile og lesbiske, vil det likevel være en oppgave for kommunen å bevisstgjøre ansatte i forhold til kommunens verdigrunnlag, og arbeide videre med å identifisere virkemidler knyttet til målet om en mangfoldig arbeidskultur (uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, kultur seksuell orientering og funksjonshemming). På denne måten kan kommunen bidra til å bekjempe usynliggjøring av homofile og lesbiske ansatte. Som en del av grunnlaget til handlingsplanen er det gjennomført intervjuer med et utvalg representanter for målgruppen homofile og lesbiske. Inntrykket som dannes i samtaler med disse arbeidstakerne er at det er få tilfeller av diskriminering og trakassering på bakgrunn av seksuell orientering. Det bekreftes også at hovedutfordringen først og fremst er knyttet til usynliggjøring. I den grad forskjellsbehandling forekommer, kommer det oftest til uttrykk gjennom unnvikelse og omgåelse. Dette handler i stor grad om utrygghet i forhold til hvordan man skal opptre, og frykt for å såre. 5.2 Arbeidsmiljø Det er en utfordring å skape et arbeidsmiljø preget av respekt og inkludering som bidrar til at flere lesbiske og homofile kan stå fram med sin seksuelle orientering uten å få negative reaksjoner, eller bli utsatt for usynliggjøring og diskriminering fra ledelse og arbeidskolleger. Et mål vil derfor være å bruke og alminneliggjøre begrepene homofil og lesbisk slik at terskelen for åpenhet om egen seksuell orientering og inkludering i sosiale nettverk blir lavere. Gjeldende plan for arbeidsgiverområdet (2005 2006) har Likestilling og kulturelt mangfold som ett av fire satsningsområder. Fokus har i stor grad vært rettet mot personer med innvandrerbakgrunn og i forhold til likestilling mellom kjønnene. Likestilling og mangfold må også gjelde homofile og lesbiske som er ansatt i Stavanger kommune. I sak om flerkulturelt mangfold i Stavanger kommune understrekes det at mangfold skal integreres i samtlige virksomheter, i lederprinsipper, i arbeidskultur og i beslutningsprosesser. I denne sammenheng innebærer mangfoldsperspektivet at den enkelte medarbeider respekterer andre menneskers verdier og erfaringer som likeverdige, uavhengig av seksuell orientering, etnisk og kulturell tilhørighet, religion, kjønn og andre bakgrunnsfaktorer. Innsatsen for å utvikle verdier og arbeidsmetoder som under bygger en mangfoldig arbeidskultur, vil bl.a. handle om å vektlegge: ulikhet som en ressurs. Videre vil kunn skap, kompetanse og at ledelsen legger tilrette for at alle ansatte behandles med respekt og likeverd stå sentralt.. Den generelle innsatsen og aktiviteter knyttet til å utvikle en mangfoldig arbeidskultur, vil også rette seg mot ansatte med homofil og lesbisk orientering. Det er et mål å integrere mangfoldsperspektivet i kommunens verdigrunnlag, i arbeidet med arbeidskultur og i all lederutvikling. I kommunens verdigrunnlag heter det at vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. I det ligger det at alle ansatte i kommunen har et ansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø. I denne sammenheng er respekt fra ledere og kolleger avgjørende for at ansatte i Stavanger kom mune som er lesbiske eller homofile skal trives og føle seg akseptert. Hvorvidt arbeidsmiljøet er preget av aksepterende hold ninger, kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Lederen har avgjørende innflytelse og ansvar for utvikling av et godt arbeidsmiljø i den enkelte virksomhet og foretak. Hver enkelt ansatt har et ansvar for å bidra i dette arbeidet, men ledelsen må gå foran og vise vei. En gjennomgang av begrepsbruk i kommunens personal håndbok og personalreglement med sikte på å av dekke formuleringer eller begreper som kan virke dis kri mi nerende på bakgrunn av seksuell orientering, kan bidra til større synlighet omkring temaet homofili og mot virke forskjellsbehandling. 9

Mål Lesbiske og homofile ansatte skal være respektert, akseptert og inkludert på lik linje med øvrige ansatte. Tiltak Det skal synliggjøres at seksuell orientering er en vesentlig del av kommunens forståelse av mangfoldsbegrepet, på linje med kjønn, alder, kultur, etnisitet og funksjonshemming. Personalhåndbokens bestemmelser skal gjennomgås med sikte på avdekke begrepsbruk og formuleringer som kan virke diskriminerende i forhold til seksuell orientering. Spørsmål om likeverdig arbeidskultur skal innarbeides i den årlige medarbeider under sø kel sen. Her vil seksuell legning eksplisitt bli nevnt i forhold hvordan likeverd skal forstås. 10

6 Samlet oversikt over mål og tiltak i planen Mål Tiltak Ansvar Tid Unge lesbiske og homofile i Stavanger skal ha samme livsvilkår, være like akseptert, respektert og inkludert som befolkningen for øvrig. Lesbiske og homofile ungdom skal være akseptert, respektert og inkludert i skolen uavhengig av seksuell orientering. Deltakere i kommunens fritidsaktiviteter skal bli akseptert, respektert og inkludert uavhengig av seksuell orientering. Lesbiske og homofile ansatte skal være respektert, akseptert og inkludert på lik linje med øvrige ansatte. 1 Skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom skal sikres kunnskap om lesbisk og homofil seksualitet, samliv og følelsesmessig utvikling. 2 Oppdaterte brosjyrer og blader skal være godt synlig og lett tilgjengelig på venterom og skolebibliotek 3 Oversikt over nettsteder og litteratur med saklig og god informasjon om homofili gjøres kjent i organisasjonen 4 Inngå samarbeid med LLH og SkUR om informasjons- og undervisningspakker i skolehelsetjenesten. 5 Skoleledelse og lærere skal sikres kunnskap om lesbisk og homofil seksualitet, samliv og følelsesmessig utvikling. 6 Elever i barne- og ungdomskolen skal ha kunnskap om homofili i tråd med kunnskapsløftet. 7 Rektor har ansvar for at temaet lesbisk og homofil seksualitet, samliv og følelsesmessig utvikling får plass i de lokale læreplanene. 8 Lærerne har ansvar for at det brukes læremateriell med god og saklig informasjon om homofili, slik at målene i Kunnskapsløftet etter 4., 7, og 10 trinn blir nådd. 9 Rektor har ansvar for at skolens planer mot mobbing også omfatter tiltak mot diskriminerende uttalelser og atferd mot homofile og lesbiske. 10 Informasjons- og undervisningspakke utarbeides i samarbeid med LLH og SkUR 11 Skolebibliotekene skal ha brosjyrer, tidskrifter og litteratur med god og saklig informasjon om homofili 12 Ansatte i Ungdom og Fritid skal sikres kunnskap om homofil seksualitet og følelsesmessig utvikling 13 Brosjyrer og informasjonsmateriell skal være lett tilgjengelig på bydelshus og fritidsklubber 14 Temakvelder om homofili skal gjennomføres i samarbeid med SkUR 15 Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) skal informeres om homofil seksualitet og følelsesmessig utvikling 16 Ungdom og Fritid skal innlede samarbeid med Idrettsrådet om holdninger og inkluderende tiltak i forhold til lesbisk og homofil ungdom 17 Det skal synliggjøres at seksuell orientering er en vesentlig del av kommunens forståelse av mangfoldsbegrepet, på linje med kjønn, alder, kultur, etnisitet og funksjonshemming. 18 Personalhåndbokens bestemmelser skal gjennomgås med sikte på avdekke begrepsbruk og formuleringer som kan virke diskriminerende i forhold til seksuell orientering. 19 Spørsmål om likeverdig arbeidskultur skal innarbeides i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Her vil seksuell orientering eksplisitt bli nevnt i forhold hvordan likeverd skal forstås. Virksomhetsleder for helsestasjon og skolehelsetjenesten og virksomhetsleder Ungdom og Fritid 2007 2008 Skolesjef og rektor 2007 2010 Virksomhetsleder Ungdom og Fritid Direktør for Personal og organisasjon 2007 2010 2007 2008 11

Oppvekst og levekår Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger Telefon 04005. Faks 51 50 85 55 www.stavanger.kommune.no