Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Tromsø

Transkript

1 Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Tromsø Vedtatt i kommunestyret

2 Innhold: 1. Innledning... 3 Planprosessen 2. Mandat og begrep 4 Mandat... 4 Sentrale begrep Målgruppe og utfordringer... 5 Ungdom år... 5 Ansatte i Tromsø kommune... 5 LHBT- personer med minoritetsbakgrunn... 5 Utfordringer for målgruppen... 6 Heteronormativitet... 6 Hatvold... 6 Rus... 6 Selvmordsforsøk... 7 Organisasjoner Helse... 8 Mål... 9 Tiltak Skole Barnehage Mål Tiltak Kultur og idrett Mål Tiltak Tromsø kommune som arbeidsgiver Mål Tiltak Linker, informasjon og organisasjoner Litteraturliste til LHBT- planen Litteratur brukt i planen: Litteraturtips til undervisning el.l Filmer til bruk i undervisning el.l Saksprotokoll i kommunestyret Handlingsplan 2008

3 1. Innledning Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Helse- og omsorgskomiteen fattet i sak 32/07 følgende vedtak: Det vert sett i gang arbeid med handlingsplan for betre levekår for lesbiske, homofile og bifile i Tromsø kommune som tar utgangspunkt i følgjande problemstillingar: Korleis utvikle førebyggande tiltak overfor unge lesbiske, homofile og bifile i aldersgruppa 13 til 25 år som bidrar til at eigen seksuell identitet blir styrka, samt at ein blir respektert som likeverdig i alle sosiale samanhengar. Korleis kan Tromsø kommune som arbeidsgjevar framstå med eit arbeidsmiljø utan fordommar for tilsette som er lesbiske, homofile eller bifile. Bakgrunnen for vedtaket var et brev fra Barne- og likestillingsdepartementet sendt ut Brevet oppfordret en rekke bykommuner til å lage en handlingsplan med tiltak rettet mot å bedre levekårene og livskvaliteten til homofile, lesbiske og bifile. Regjeringen ønsker å øke innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte dem i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering av denne gruppen, står det i brevet. En av hovedutfordringene til Tromsø kommune i den neste tiårsperioden er å videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus, slik det går fram av kommuneplanen for Tromsø kommune For å være åpen, inkluderende og raus skal ingen innbyggere diskrimineres på grunn av sosial eller kulturell bakgrunn. Dette målet skal nås gjennom et sosialt og kulturelt mangfold i kommunen, inkludert seksuelt mangfold. Det skal være rom for og respekt for alle former for samliv og kjærlighet, så lenge de ikke bryter med norsk lov. Tromsø kommune skal være en by hvor alle føler seg verdsatt og som en del av samfunnet. Målet med denne handlingsplanen er at alle innbyggere i Tromsø kommune skal kunne være hele mennesker, få lov til å dele alle sine opplevelser, erfaringer og hverdag med venner, familie, arbeidskollegaer etc. Å måtte skjule deler av livet sitt for omgivelsene innebærer løgner og omskrivelser og følelsen av å være uærlig mot seg selv og omgivelsene. En annen utfordring i kommunen er at ungdom som opplever diskriminering eller som ikke blir inkludert på grunnlag av svak økonomi, etnisk bakgrunn eller seksuell orientering m.v., kan ofte holde det skjult og være vanskelig å oppdage for andre. Både for skole, fritidsorganisasjoner og andre som har kontakt med ungdom hver dag, er det viktig å være klar over problemstillingen og tilrettelegge for positive holdninger, fleksible ordninger og igangsette tiltak der det viser seg nødvendig. Videre identifiseres å sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen som en hovedutfordring i gjeldende kommuneplan. Denne handlingsplanen skal motvirke diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og den er et bidrag til å sikre gode levekår og likeverdige tjenester. Mange av tiltakene vi har foreslått er holdningsendrende tiltak som krever systematisk og kontinuerlig arbeid. Likevel er det viktig å rullere planen for å gjøre opp status og oppdatere nye utfordringer. Derfor bør handlingsplanen rulleres i løpet av fire år. Planprosessen Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Tromsø ble vedtatt i sak 198/08 i kommunestyret I den politiske prosessen ble handlingsplanen behandlet i kultur-, oppvekst- og idrettskomiteen (saksnr. 57/08) , helse- og omsorgskomiteen (saksnr 44/08) og i formannskapet (saksnr. 190/08) Arbeidet med handlingsplanen startet opp i januar 2008 med en tverrfaglig prosjektgruppe som bestod av: Kroken ungdomsskole: Bente Engdahl Sommerlyst ungdomsskole: Hildur K. E. Knutsen Kamsare Fritidsleder, Kultur og idrett: Bård Malvin Aamodt Helsesøster, Forebyggende helsetjenester: Randi Olsen Plan og næring: Kjell Grønsberg Plan og næring: Marianne Larssen LLH Troms: Stian Troleif Varpe SKAUT: Ingebjørg Aa. Dalen I tillegg har ansatte fra personalenheten, kommuneoverlege, idrettsråd m.m. vært inne i prosessen på spesifikke møter. Handlingsplanen var til høring fra til Den ble sendt ut til relevante instanser, enheter, institusjoner og organisasjoner. Det kom inn elleve høringssvar i løpet av denne perioden. Handlingsplan

4 2. Mandat og begrep Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter Mandat I vedtaket fra helse- og omsorgskomiteen står det at handlingsplanen skal fokusere på lesbisk, homofil og bifil ungdom fra år og ansatte i Tromsø kommune. På oppfordring fra LLH Troms (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og SKAUT (Skeiv Arktisk Ungdom i Troms) bestemte prosjektgruppen seg for å inkludere transpersoner i planen. Både Skeiv Ungdom og LLH har transpersoner som en del av sin målgruppe og derfor kom prosjektgruppa til den avgjørelsen at det ville være unaturlig å ekskludere dem fra handlingsplanen. Dette førte til at navnet på planen ble endret til Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Prosjektgruppen har arbeidet ut i fra følgende mandat: Prosjektgruppen skal utarbeide en handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med fokus på følgende: Utvikle tiltak overfor unge lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i aldersgruppa 13 til 25 år som bidrar til at egen seksuell identitet, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet blir styrket og at en blir respektert som likeverdig i alle sosiale sam menhenger. Arbeide for et inkluderende og fordomsfritt arbeidsmiljø i Tromsø kommune overfor ansatte som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. Handlingsplanen mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner varer fra og skal rulleres i Sentrale begrep Seksuell orientering er vanskelig å klassifisere. Det er mulig å føle tiltrekning til et kjønn, men ikke leve den ut på grunn av for eksempel skam eller frykt. En kan føle seg tiltrukket av et kjønn, men også ha seksuelle forbindelser med det andre kjønnet. Seksuell orientering er med andre ord et spørsmål om adferd, følelser, livsstil og selvidentifisering. Det kan dermed være glidende overganger mellom heterofili og homofili. De kan ikke nødvendigvis betraktes som to fastlåste motpoler. Bifili kan i dette landskapet være en fellesbetegnelse på spekteret mellom disse ytterpunktene. I handlingsplanen benyttes begrepet lesbisk om kvinner som blir forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av andre kvinner. Homofil benyttets vanligvis om personer som blir forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av personer med samme kjønn. I denne handlingsplanen brukes homofil med referanse til menn som blir forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av andre menn. Begrepet bifil brukes om personer som blir forelsket og/eller føler seksuell tiltrekning til mennesker uavhengig av kjønn. Transperson er en person som ikke kan og/eller ikke ønsker å definere seg som enten kvinne eller mann. Begrepet omfatter alle uansett om de overskrider kjønnsgrenser i forhold til sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller om de bare har et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte med de tradisjonelle kjønnsuttrykkene. En samlebetegnelse for disse begrepene er LHBT- personer. I resten av handlingsplanen blir LHBT benyttet som betegnelse på hele gruppen, lesbisk, homofil, bifil og transperson. LHBT er et begrep som er godt innarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Det er disse gruppene handlingsplanen retter seg spesifikt mot, men den vil også kunne gjelde for andre former for kjønnsuttrykk og seksualitet som utfordrer normen så langt det passer og ikke bryter med norsk lov. Internasjonalt betegnelse er LGBT lesbian, gay, bisexual and transgender. 4 Handlingsplan 2008

5 3. Målgruppe og utfordringer Alle skal ha muligheten til å åpent leve ut sin kjærlighet, kjønn og seksualitet basert på likeverd og samtykke LHBT- personer finnes i alle samfunnsgrupper. Det er like store individuelle forskjeller med hensyn til helse, økonomi, utdanning, nettverk, holdninger etc. som ellers i befolkningen. Mange LHBT- personer har gode sosiale nettverk, gode levekår og god livskvalitet, men det er uforholdsmessig mange LHBTungdommer som sliter med nettopp disse tingene. Ungdom år Ungdomstiden er en periode av livet som på den ene siden handler om å definere seg selv ut i fra personer en skiller seg fra og på den andre siden finne grupper eller personer en identifiserer seg med. Dette er en faktor som gjør at brudd med den heterofile normen er vanskelig for ungdom. Ungdomstiden handler for mange om forelskelser, å få kjæreste og å prøve ut seksualitet. Forskning viser at særlig LHBT- ungdommer har det spesielt vanskelig i komme ut - fasen. De føler seg alene og mangler ofte rollemodeller. I tillegg kan det være vanskelig å snakke med familie og venner om sine tanker og følelser. De får heller ikke bekreftelse på sin seksualitet på samme måte som heterofil ungdom får. En konsekvens av dette er at det er den yngste aldersgruppen LHBT- personer som har størst vanskeligheter med å akseptere sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Å avklare spørsmål om seksuell orientering eller kjønnsidentitet kan for noen være en ekstra påkjenning i en fase som generelt sett er preget av forvirring og sårbarhet. Åpne LHBTungdommer er mer utsatt for mobbing og trakassering, sammenlignet med andre grupper LHBT- personer. Et resultat er at ungdomstiden for LHBT- ungdommer vil være preget av løgn og unngåelse overfor omgivelsene og kanskje seg selv. All ungdom skal kunne leve uten å føle skam og selvbedrag på grunn av sin seksuelle orientering eller sitt kjønnsuttrykk. Dersom LHBT- ungdommer blir møtt på en likeverdig og respektfull måte, både av voksne, jevnaldrende og samfunnet, er det grunn til å tro at de lettere vil kunne bygge opp en trygg og solid selvidentitet. Gjennomsnittsalderen for å stå fram som LHBT- person er ca. 18 år for gutter og ca. 24 år for jenter. Mange ungdommer vil dermed holde sin emosjonelle og seksuelle orientering skjult langt inn i voksenlivet. Forskning viser at det er lettere for unge å være LHBT- person i dag enn tidligere og holdningsundersøkelser viser at unge mennesker har en mer liberal holdning til LHBT- personer enn eldre. Samtidig har forskningen også vist at en del ungdom fortsatt har negative holdninger til disse gruppene. Mange har derfor lett for å reagere på den usikre situasjonen ved å henge seg opp i en stereotyp utgave av det normale. Et resultat er en utbredt homonegativisme blant norsk ungdom. Dermed er det ekstra viktig at det tydeliggjøres at homofili er likeverdig og naturlig, og at det skapes gode forbilder. Ansatte i Tromsø kommune Kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet kommer til uttrykk både implisitt og eksplisitt i arbeidslivet. For LHBT- personer kan det være en utfordring å være åpen om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet på arbeidsplassen. Mange frykter negative holdninger og reaksjoner fra kollegaer og arbeidsgiver dersom de er åpen om denne siden ved livene sine. Tromsø kommune er en stor arbeidsgiver med over 6000 ansatte (i hel og deltidsstillinger) og blant disse er det flere LHBT- personer. Det er ikke gjennomført noen interne undersøkelser i Tromsø kommune om LHBT- ansatte har opplevd diskriminering på grunn av sin seksuelle orientering og om de føler at de kan være åpne med den i arbeidsmiljøet. Men det er ingen grunn til å tro at Tromsø kommune skiller seg fra andre arbeidsplasser, og at en del ansatte lever skjult. Mangel på åpenhet omkring seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk kan være en hovedutfordring med hensyn til å arbeide for inkludering av alle LHBT- ansatte, uavhengig av alder. Det er en målsetning at ingen ansatte skal oppleve å bli diskriminert eller holdt utenfor det sosiale fellesskapet i kommunen. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn Tromsø kommune har en mangfoldig befolkning med bakgrunn fra mer enn 120 ulike nasjonaliteter og etnisiteter. Ulike kulturer har ulike holdninger til LHBT- personer. Samer eller innvandrere for eksempel kan oppleve mobbing, diskriminering og å bli stengt ute fra sosiale miljø på grunn av sin etnisitet. Det samme kan personer med ulike funksjonsnedsettelser eller andre handikap. Hvis disse personene er LHBT- personer kan de oppleve å bli dobbelt diskriminert i en rekke sammenhenger. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn vil være en minoritet innen minoriteten og deres selvforståelse vil dannes i brytningen mellom majoritetens holdninger til minoritetsgruppen og majoritetens holdninger til LHBT- personer. Disse minoritetenes livssituasjon kan være en utfordring for LHBT- miljøene. Det er ikke alltid like lett for dem å forstå og respektere minoritetenes særegne livssituasjon og hvordan det påvirker deres seksualitet og kjærlighetsliv. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn kan derfor oppleve mangelfull integrering i LHBT- miljøer eller mangelfull integrering i minoritetsmiljøet på grunn av disse miljøenes ulike forståelser av sammekjønnsseksualitet. Dette kan igjen være en belastning og risikofaktor overfor helseproblem, identitetsutvikling og selvfø- Handlingsplan

6 lelse. Ut over dette finnes det lite systematisk informasjon om LHBT- minoriteters livskvalitet og levekår. Minoritetsperspektivet ligger til grunn for denne planen. Det innebærer at alle tiltakene og alle personer som skal gjennomføre tiltak må være oppmerksomme på denne potensielle problematikken i møte med LHBT- ungdommer og andre. Utfordringer for målgruppen Å tilhøre LHBT- gruppen og å være en minoritet i samfunnet som flere steder ikke blir tatt hensyn til med mindre den er spesifikt nevnt kan være en belastning for mange. Det medfører en rekke stress- og sårbarhetsfaktorer gruppen er utsatt for. Heteronormativitet Samfunnet er heteronormativt, det betyr at alle personer oppfattes som heterofile, inntil det motsatte er bevist. Heteroseksualiteten hos andre sees som en grunnleggende, men uutalt forutsetning for det meste av sosial interaksjon. LHBT- personer opplever at de stilles utenfor i de fleste sosiale sammenhenger, på jobb, i skolen, i møte med helse- og sosialtjenester etc. I en slik kontekst tas de fleste beslutninger og handlinger som har betydning for enkeltmenneskers livskvalitet og for samfunnets utforming uten bevissthet og refleksjon om at variasjoner i seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk finnes. For personer som bryter med denne heteronormativiteten vil prosessen med å komme ut aldri være endelig. LHBT- personer som ønsker å være konsekvent åpne overfor seg selv og omgivelsene sine må komme ut hver gang de knytter nye relasjoner. Dette kan bidra til at LHBTpersoner får vanskeligheter med å akseptere seg selv og utvikle en sterk selvfølelse. Hatvold Hatvold eller hatkriminalitet er betegnelsen på vold som er motivert av en forakt for offerets seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Politiet har fått nye rutiner for registrering av overfall hvor de må avklare om det regnes under hatvold. Den som intervjuer fornærmede må dermed aktivt avklare hva fornærmede tror var motivet for overfallet. Men det er en utfordring at denne type vold sjelden blir anmeldt og rapportert til politiet. En rapport utgitt av NOVA i 2007 kommer med dystre tall på vold mot LHBT- tenåringer. Undersøkelsen benytter statistikk fra Ung i Oslo 2006, og er på derfor ikke direkte overførbar til Tromsø kommune, men det er ikke utenkelig at de samme trekkene finnes også her. I følge rapporten er unge, synlige LHBT- personer er særlig utsatt for vold. To av ti LHBT- jenter og fire av ti LHBT- gutter har vært utsatt for vold som krever legebehandling i løpet av det siste året. Denne andelen er fire ganger større enn blant heterofil ungdom. Utøverne av volden er som regel annen ungdom. I tillegg viser rapporten fra NOVA at en av tjue LHBT- tenåringsjenter og en av fem LHBT- tenåringsgutter blir utsatt for daglig mobbing i skolen. Mobbing i skolen kan utvikle seg til å bli mer fysisk enten på skolen eller fritiden. Derfor er det viktig at arbeidet mot mobbing i skolen fokuserer på mobbing av LHBT- elever. LHBT- ungdommer som har vært utsatt for vold eller trusler om vold kan havne i en gruppe med risiko for utvikling av psykiske lidelser, rusmisbruk og økt fare for selvmordsforsøk. Samtidig henger LHBT- ungdommers sjanse for å bli utsatt for vold sammen med andre indikatorer på marginalisering som bruk av rusmidler, tidlig seksuell debut, ikke organiserte fritidsaktiviteter etc. Å bli utsatt for vold kan være både være en sårbarhetsfaktor for og et resultat av risikoatferd. Rus Å komme i kontakt med nye mennesker og ha mot til å nærme seg potensielle partnere kan være lettere i ruspåvirket tilstand. LHBT- personer på vei ut av skapet kan derfor finne en trygghet i alkohol eller andre rusmidler. St.meld.nr. 25 ( ) slår fast at LHBT- personer ofte flytter fra bygdene til byen, enten for å finne aktive LHBT- miljøer eller fordi det er mulig å skjule seg i mengden. Tromsø er den største byen i Nord Norge og kan oppleve tilflyttning av LHBT- personer fra hele landsdelen. Å flytte til et nytt sted eller en ny by medfører ofte skifte av sosiale miljø og nettverk. Det er ofte lettere å komme i kontakt med nye mennesker ute på byen og alkohol er ofte inne i bildet. Dette kan være en faktor som bidrar til at LHBT- personer er overrepresentert på russtatistikken. Selvmordsforsøk Nyere forskning viser at en av fire LHBT- personer har forsøkt å ta livet av seg en eller flere ganger. Det er også blitt dokumentert sammenhenger mellom selvmordstanker, selvmordsforsøk og det å ha vært utsatt for vold og trakassering. Mange LHBT- personer sliter med negative selvbilder, identitetsproblematikk og skam over å egen seksuell orientering. Organisasjoner I Tromsø kommune er det to aktive organisasjoner med LHBT- personer som målgruppe. Fylkeslaget til LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Troms og Skeiv Ungdoms lokallag Skeiv Arktisk Ungdom i Troms (SKAUT) har hovedkontor i Tromsø. Både LLH Troms og SKAUT er en ressurs som kan og bør brukes aktivt i arbeidet med å implementere handlingsplanen for å unngå heteronormativitet i formidlingen. De kan presentere gode rollemodeller, og representantene fra organisasjonene har en unik kompetanse det er verdt å dra nytte av. LLH Troms og SKAUT kan brukes til kompetanseheving av personer som skal gjennomføre tiltak i handlingsplanen, undervisning av elever i skolen og lignende. En av de største forskjellene mellom heterofil og LHBT- ungdom er antall som har vært utsatt for vold fra egne foreldre. Tre prosent av heterofile tenåringsjenter og to prosent av heterofile tenåringsgutter oppgir å ha vært utsatt for vold fra egne foreldre. Blant LHBT- tenåringer er det 12 prosent av jentene og 16 prosent av guttene som har opplevd vold fra nærmeste familie. 6 Handlingsplan 2008

7 LLH Troms er et fylkeslaget av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Per mai 2008 har de ca. 200 medlemmer i Troms fylke. LLH Troms har også undergruppene Rassmus (volleyballgruppe), Temamøtegruppa, Familienettverket og Skeive & Barn. LLH Troms har også et lokallag i Harstad LLH Harstad. Skeiv Ungdom er ungdomsorganisasjonen til LLH for LHBT- personer som er 30 år eller yngre. De jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Skeiv Ungdoms fylkeslag Skeiv Arktisk Ungdom i Troms har per mai 2008 ca. 50 medlemmer. SKAUT driver med ulike aktiviteter herunder informasjonsarbeid rettet mot skoler og borgerlig konfirmasjonsundervisning. De arrangerer også ulike rusfrie sosiale aktiviteter. Handlingsplan

8 4. Helse Gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen St.meld.nr.25 ( ) bygger på tall fra Nova rapport 1/1999 som viser at andelen lesbiske kvinner som oppgir å drikke alkohol ofte er fire ganger så stor som i den generelle kvinnebefolkningen. Blant homofile menn er andelen dobbelt så stor sammenlignet med den generelle mannsbefolkningen. Nyere forskning har støttet disse funnene. Dette betyr ikke at majoriteten av LHBT- personer har rusproblem, men at minoriteten blant LHBT- personer som har rusproblem, har større rusproblem enn den øvrige befolkningen. Skjevfordelingen er problematisk fordi den har sammenheng med en rekke andre helseplager. Rus kan bidra til at en fraviker prinsippet om sikker sex, noe som igjen kan føre til høyere risiko for seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. I tillegg er rusmisbruk en risikofaktor når det gjelder voldsproblematikk og suicidatferd. LHBT- personer med rusproblem må få samme behandlingstilbud som andre rusmisbrukere og møtes med en aksepterende holdning slik at de ikke føler behov for å skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller sitt kjønnsuttrykk. Arbeidet for å ivareta LHBT- personer i helse- og sosialtjenestene henger nært sammen med kommunens generelle arbeid innenfor blant annet forebyggende helse, rus og psykiatri. LHBT- personer har generelt sett god helse, både somatisk og psykisk og dette bør være utgangspunktet i et helseperspektiv. Samtidig er andelen med dårlig helse betydelig høyere blant LHBT- personer enn i gjennomsnittsbefolkningen. Unge LHBT- personer, menn som har sex med menn, personer som lever med hiv og voksne lesbiske kvinner har av ulike grunner en høy risiko for ulike typer helseplager. Spesielt er skjevhetene tydelig når det gjelder forhold knyttet til bruk av rusmidler, psykiske plager, selvmordsforsøk og lidelser knyttet til seksuell helse. Unge LHBT- personer er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser særlig angst og depresjon. Disse psykiske lidelsene kan være et resultat av problem med selvakseptering, med å stå fram, problem med å håndtere ekskludering, isolasjon, oppleve manglede støtte fra familie og problem knyttet til vold og trussel om vold. Derfor er det god helsehjelp å gi støtte og hjelp til å forsone seg med sin seksuelle identitet. En av fire LHBT- personer har forsøkt å ta livet av seg en eller flere ganger, viser nyere forskning. LHBT- personer kan være i en risikogruppe for selvmordsatferd på grunn av bruk av alkohol/narkotiske stoffer, opplevd mobbing og vold, psykiske problem eller sosiale problem. Eksempler på sosiale problem kan være dårlige nettverk, problem med å akseptere egen seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet og med å komme ut, ustabilitet i personlige relasjoner, sosial isolasjon og ensomhet. Mange LHBT- ungdommer blir utsatt for alvorlig vold, vold som krever legebehandling. To av ti LHBT- jenter og fire av ti LHBT- gutter har vært utsatt for vold som krever legebehandling i løpet av siste året, rapporterer NOVA i Derfor er det viktig at rutinene helsepersonell har når de møter personer som har vært utsatt for vold, kan bidra til å avdekke om volden er motivert av hat på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Å støtte og motivere ofrene til å anmelde eventuell hatvold til politiet slik at den kan bli registrert er en del av dette. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er et tilbud til alle barn og unge. De har derfor en viktig opp gave med å fange opp signaler om spesielt utsatte grupper, legge til rette for støttetilbud, sette i verk spesielle tiltak og gi nødvendig informasjon om hjelpetiltak fra andre instanser overfor LHBT- ungdommer som har det vanskelig. Undersøkelser viser at mange LHBT- personer sjelden forteller om sin seksuelle orientering i møte med helse- og sosialtjenestene, av redsel for å bli møtt med negative reaksjoner. Et resultat kan være at LHBT- personer får en kvalitativt dårligere 8 Handlingsplan 2008

9 behandling, fordi en viktig side ved livet til pasienten/klienten ikke blir en del av problemforståelsen. Helse- og sosialpersonell må ha evnen til å møte alle pasienter med en åpenhet og sensitivitet som gjør at klienten/ pasienten får anledning til å være åpen og snakke trygt uansett seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Ingen pasienter skal oppleve at en heterofil seksuell orientering blir regnet som selvsagt og at de dermed blir usynliggjort. For å signalisere åpenhet omkring seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bør det ligge informasjon godt synlig på venteværelser. Tromsø kommune har ikke spesifikke tilbud rettet mot LHBTpersoner. Tilbud innenfor helse- og sosialtjenestene er like for hele befolkningen. Dette hindrer ytterlige stigmatisering av gruppen, men stiller store krav til at personalet er homokompetente. Kompetanseheving om LHBT er viktig for å senke terskelen for å søke hjelp og for å kunne ivareta LHBT- gruppens spesielle helseutfordringer, blant annet når det gjelder psykisk helse, rus, seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. LLH driver et prosjektet Rosa kompetanse som finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet har som mål å hjelpe de ulike profesjonene i helsevesenet til å nærme seg LHBTtemaet på en måte som gjør at LHBT- personer kan være åpne i sitt møte med helsevesenet. Rosa kompetanse- prosjektet kan tilpasses de ulike yrkesgruppene og brukes til kompetanseheving og kursing. Mål I. Helse- og omsorgspersonell skal ha nødvendig faglig kompetanse om LHBT- helse og bidra til å forebygge sekundære helseproblem hos LHBT- personer II. Helse- og omsorgspersonell skal gjennom språk, uttrykk og tilnærming møte alle med nøytralitet med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Tiltak I Tromsø kommune skal: Ansvar 1 Rosa kompetanse modellen til LLH (se skal gjennomføres i følgende tjenester: - Barnevernstjenesten - Fastleger - Flyktningetjenesten - Forebyggende helse (helsestasjoner, helsestasjon for ungdom Tvibit, skolehelsetjenesten, flyktningehelsetjenesten) - Hjemmetjenesten - Legevakta/Livskrisehjelpa/Voldtektsmottaket - Rehabilitering - Rus- og psykiatritjenesten (utekontakten, ungdomsteamet, SLT- koordinator) - Sosialtjenesten - Sosialmedisinsk senter Alle berørte enheter 2 Spre kunnskap om de særlige risikofaktorene knyttet til LHBT-personer som tilhører andre minoritetsgrupper (jf. Kap. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn) 3 Sørge for at oppdaterte brosjyrer, plakater og informasjonsmateriell om LHBT er godt synlige på venterom. Disse skal finnes på flere språk enn norsk Planleggere og rådgivere innen helse og sosial Alle enheter innenfor helse og omsorg 4 Legge til rette for mer samarbeid mellom helse og sosialsektoren og LLH/SKAUT Alle berørte enheter 5 Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres. Alle berørte enheter Tromsø kommune har blant annet en egen rusmiddelpolitisk handlingsplan og plan for psykisk helse. Nova rapport 1/ 1999: Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn Handlingsplan

10 5. Skole Alle barn har samme rettigheter, er like verdifulle og skal ikke diskrimineres Barn og unges evner og identitet utvikles i samspill med andre. Skolen er den arenaen som favner alle barn og unge. Derfor er skolens rolle som formidler av kunnskap og holdninger om LHBT- tematikk svært viktig. I læreplanen står det at oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme Skolen skal være inkluderende. Det handler om å fremheve at ulikhet er mangfold, og at mangfold er bra og en ressurs i seg selv. I de fleste skoleklasser vil det være en eller flere elever som i løpet av livet vil definere seg som LHBT- person. For at alle elever skal få oppfylt retten til en ungdomstid fri for skam og selvforakt, er det nødvendig å presentere alle former for seksuelle preferanser som et likeverdig alternativ til det heterofile. En inkluderende skole handler også om at alle elever og ansatte ved skolen blir sett for den de er og at skolen synliggjør at alle er forskjellige på en positiv måte. Kunnskapsløftet tar opp seksuell orientering på lavere årstrinn enn tidligere og med klarere målsetninger etter 4., 7. og 10. trinn. En utfordring i skolen er å framstille heterofili og homofili som likeverdige variasjoner i samliv og seksualitet, uten å fremstille homofili som et avvik fra normalen. Forskning viser at problemorienteringen på homofili ofte gjentas i undervisningen. Selv om lærernes intensjoner er gode er det lett at undervisningen blir om de lesbiske, homofile etc. som noe forskjellig fra oss heterofile. Derfor er det viktig at lærerne har et reflektert forhold til formidlingen av samliv og seksualitet, fordi det er av svært personlig og eksistensiell karakter, særlig for ungdom. Et kjønnsnøytralt språk og et reflektert forhold til heteronormativiteten er viktig i undervisningen og i relasjon til elevene. De som har flest negative holdninger til LHBT- personer er de som aldri har møtt eller kjenner noen som er det. Det kan av den grunn være hensiktsmessig at noen som selv er en LHBTperson informerer om LHBT i skolene i tillegg til ordinær undervisning. Åpne LHBT- lærere vil også være viktige rollemodeller og ressurser i arbeidet. Bøker og filmer med LHBTrollemodeller er av uvurderlig betydning, spesielt med tanke på ungdom i komme ut - fasen. Det er viktig for ungdom å bli sett og respektert for å utvikle en positiv LHBT- identitet. LLH Oslo/Akershus har i samarbeid med Oslo kommune åpnet en Mangfoldsportal med informasjon og læremidler til bruk i skolen. gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett. Opplæringsloven fokuserer på at skolen aktivt skal drive et systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Ansatte i skolen har en viktig oppgave i å forebygge usynliggjøring, mobbing og ekskludering av LHBT- ungdommer. Fokus på trivsel og sosial integrering i skolen er svært viktig. Alle har sin plass i den inkluderende skole og å møte forskjellighet må sees på som en mulighet og et gode, og en av skolens viktigste verdier ligger i å ta vare på mangfoldet. Skolen skal skape trygge og gode læringsmiljø gjennom samtale, respekt og ivaretakelse av alle personer i skolen. Forskning viser at en av tjue LHBT- tenåringsjenter og en av fem LHBT- tenåringsgutter blir utsatt for daglig mobbing. Tromsø kommune har en uttalt politikk mot mobbing i skolen og alle skolene er pålagt å lage mobbeplaner. Forebygging og håndtering av alle former for trakassering er en viktig del av arbeidet mot mobbing. Nulltoleransen mot mobbing må også omfatte uønsket seksuell oppmerksomhet i form av homorelaterte skjellsord blant skoleelever. Å bruke LHBT- relaterte skjellsord kan sees som et uttrykk for å sanksjonere uønsket atferd som bryter med kjønnsstereotypier. Dette rammer ung- 10 Handlingsplan 2008

11 dom uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og må møtes med samme reaksjon om rasistiske uttrykk. Homo er et av de mest brukte skjellsordene i skolen i dag. Barnehage To sentrale stikkord for utviklingen av en integrerende barnehage er respekt og likeverd. En integrerende barnehage skal møte barn på barns egne premisser. Barnehagen skal være et sted der ulike individer og et kulturelt mangfold møtes med respekt for forskjeller. Barn får mulighet til å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor individer og kulturers likheter og ulikheter ved at de møter noe som er forskjellig fra sitt eget. Barnehagene skal se lek, læring, sosial kompetanse, omsorg og oppdragelse i en sammenheng. Flere barn i barnehagen kommer fra familier med LHBT- foreldre. En del av disse barna kan være født innenfor rammene av heterofile samliv. De siste årene har LHBT- personers rett til å adoptere barn blitt utvidet og den nye felles ekteskapsloven gir lesbiske kvinner mulighet for assistert befruktning. Dette fører til at flere barn fødes inn i planlagte LHBT- familieenheter. I forlengelse av dette er det viktig at personalet i barnehagen har kunnskap om ulike kjønnsuttrykk og samlivsformer og at barna får muligheten til, støtte i og bekreftelse på sine individuelle kjønnsuttrykk, uten at de skal låses fast i kjønnsstereotypier. Mål I. Formidling om kjønn, seksualitet og identitet i barnehagen og skolen skal være kunnskapsbasert og hindre heteronormativitet II. III. LHBT- ungdommer skal ikke diskrimineres av medelever og ansatte ved skolen LHBT- ungdommer må få positive bidrag i komme ut - prosessen som styrker deres selvbilde og identitetsbygging Tiltak I Tromsø kommune skal: Skoletiltak: Nulltoleranse for diskriminering og trakassering av LHBT- personer skal formidles Skolens planer mot mobbing skal omfatte tiltak mot diskriminering av LHBTpersoner Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres. Læremateriell med god og saklig informasjon om LHBT skal forankres i de lokale læreplanene Ansvar Alle: ansatte og elever ved skolen Fag og utvikling Skoleledelsen Skoleledelsen Rektor 10 Sikre kompetanseheving om LHBT til skolens ledelse Kommunalsjef med ansvar for skole 11 Sikre kompetanseheving av sosiallærer med sikte på veiledning og oppfølging av LHBT- elever Rektor 12 Sikre kompetanseheving om LHBT til elevrådene Kommunalsjef med ansvar for skole Sikre kompetanseheving av skolehelsetjenesten med sikte på veiledning og oppfølging av LHBT- elever Sikre kunnskap om de særlige risikofaktorene knyttet til unge LHBT med flere minoritetsstatuser (jf. Kap. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn) Seksualundervisningen skal uttrykke nøytralitet med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Forebyggende helse Ledermøtene Skolehelsetjenesten Skolen Arrangere kurs blant bibliotekarer for kompetanseheving om LHBT- litteratur Sikre at bibliotekene oppdateres med relevant litteratur, brosjyrer og tidsskrifter om LHBT. Disse skal finnes på flere språk enn norsk Barnehagetiltak: Bibliotekene Bibliotekene 18 Sikre kompetanseheving om LHBT- familier, blant alle ansatte i barnehagen. Fagleder i barnehagen 19 Legg til rette for at organisasjoner og enkeltpersoner eller familier blir brukt aktivt i kompetansehevinga. Fagleder i barnehagen Handlingsplan

12 6. Kultur og idrett Sosialt og kulturelt mangfold skaper gode oppvekstvilkår Tromsø kommune skal skape sikre og gode oppvekstvilkår for barn og unge, som fremmer mestring, positive holdninger og ferdigheter. Kommunen har et mangfoldig fritidstilbud til ungdom, men det er en utfordring å gi alle mulighetene til å delta fra deres ståsted og midler. Kulturplanen slår fast at Tromsø kommune skal skape et spennende, inkluderende og levende miljø barn og unge kan vokse opp i, ved å ta hele samfunnet i bruk. Gjennom sin kontakt med barn og unge skal ansatte i kommunens fritidstilbud formidle kunnskap og holdninger, som bidrar til åpne og inkluderende tilbud for alle. Tromsø kommune samarbeider med de fleste frivillige organisasjonene i kommunen gjennom blant annet tilskudd til kunst, kultur og idrettsformål for barn og unge. Kommunen har ingen instruksjonsmyndighet overfor disse organisasjonene, men har en grunnleggende holdning som vektlegger at frivillige organisasjoner skal være inkluderende og ikke diskriminerende enten det gjelder hudfarge, etnisk tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller på andre aktuelle områder. I kommuneplanen for er en av hovedutfordringene til Tromsø kommune å: videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus. Dette understreker viktigheten av å inkludere og ønske alle velkommen til fritidstilbudene, uavhengig av språk, helse, alder, økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn. Videre trekkes det fram i kommuneplanen at sosialt og kulturelt mangfold og visjonære enkeltpersoner er eksempler på faktorer som bidrar til å videreutvikle kommunens tradisjon som åpen, inkluderende og raus. Homsø er en pridefestival som ble arrangert av LLH og SKAUT for første gang i Den er et eksempel på et arrangement som bidrar til å nå målet om en inkluderende og raus kommune. Det er viktig at Tromsø kommune støtter opp om denne type arrangementer og støtter mangfoldet i byens kulturaktiviteter. I dag har verken LLH Troms eller SKAUT kontorlokaler eller besøksadresse. De driver derfor all aktiviteten sin fra styremedlemmenes hjem eller fra byens kafeer. Dette er lite gunstig både for medlemmene, styret i organisasjonene og for personer som ønsker å ta kontakt med dem. Se: Organisasjonene gjør et kjempeviktig arbeid for byens og regionens LHBT- befolkning og har en viktig rolle i oppfølgingen av handlingsplanen. Derfor er det viktig å støtte opprettelsen av et kontor eller møtested for LLH og SKAUT og andre aktive LHBT- organisasjoner/- miljøer. Samarbeidet med Tvibit og andre ungdomsmiljøer bør utvides, og muligheten for å knytte faste kontor-/ møtedager og arkivplass på Tvibit bør vurderes. Idrett blir ofte forbundet med sunne og positive verdier. I tillegg til mental og fysisk utvikling gjennom fysisk aktivitet vil mange oppleve at mestringsfølelsen kan overføres til andre områder av livet. Ut over de idrettslige prestasjonene er idrettsmiljøet et sted hvor holdninger blir innarbeidet i fellesskap, under trenerens oppsyn og samtykke. Samtidig er idretten ofte en kjønnsdelt arena som gir mulighet til mye enkjønnet samvær i for eksempel garderoben, på reise og når de sover på samme rom under turneringer. Et resultat av dette homososiale samværet er at det innenfor idrettsmiljøene ofte blir viktig å markere avstand til homoseksualitet. Det er en visjon sentralt i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité at idretten skal være åpen og inkluderende. De prioriterer grupper som ikke finner seg godt nok til rette i idrettslagene i perioden LHBT- personer er gjennom prosjektet med idretten mot homohets identifisert som en av disse gruppene. Troms idrettskrets og idrettsrådet i Tromsø har satt i gang arbeid med dette temaet lokalt, blant annet gjennom arrangementet Velkommen til oss idrett for alle. Tromsø kommune stiller seg meget positivt til og støtter dette arbeidet lokalt. Kommunen oppfordrer samtidig idrettsorganisasjonene til å sikre at det gjennomføres konkret holdningsarbeid på grunnplan og at idrettsorganisasjonene benytter seg av materialet fra prosjektet med idretten mot homohets. 12 Handlingsplan 2008

13 Mål I. Fritids- og aktivitetstilbudet i kommunen skal være inkluderende med respekt for ulikhet II. Deltakerne i kommunens fritidsaktiviteter skal bli akseptert, respektert og inkludert uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet III. Kommunen skal gjøre det mulig for LHBT- personer og organisasjoner å være synlig på egne premisser Tiltak I Tromsø kommune skal NOVAs forskningsrapport om vold mot LHBT- ungdommer viser at risikoen for å bli utsatt for vold er knyttet til det å henge i byen på fritiden. LHBT- ungdom som henger i byen er mer utsatt for vold enn annen LHBT- ungdom og heterofil ungdom. Et fritids- og aktivitetstilbud som er åpent og virker attraktivt for LHBTungdommer er derfor viktig i et voldsforebyggende perspektiv. Tromsø kommune har en koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT- koordinator). Hovedmålet for SLT- arbeidet er å samordne innsatsen til alle som er interesserte og alle som er pålagte å drive kriminalitetsforebyggende arbeid, og å jobbe mot et felles mål. SLT- arbeidet kan brukes til å fange opp og inkludere LHBT- ungdom i fritidstilbudet Forplikte alle organisasjoner som mottar tilskudd til kunst, kultur og idrettsformål til å motarbeide alle former for diskriminering, også på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Innlede samarbeid med idrettsorganisasjonene og idrettsrådet slik at alle former for diskriminering tas opp i trener og lederopplæring. Prosjektet med idretten mot homohets kan brukes til dette arbeidet 22 Sørge for at ansatte i kommunale fritidstilbud har kunnskap om LHBT- ungdommer 23 Skaffe til veie oppdaterte brosjyrer, plakater og informasjonsmateriell om LHBT som skal være tilgjengelig for deltakere i kommunens fritids og aktivitetstilbud. Disse skal være tilgjengelig på flere språk enn norsk 24 Sørge for mer samarbeid mellom kultur og idrett og LLH/SKAUT. Mulige tilnærminger til temaet: styrking av selvfølelse - inkludering - utsettelse av alkoholdebut - nettverksbygging og sosiale sammenhenger Støtte etableringen av kontorlokaler og møtested for LHBT- organisasjonene i et aktivt ungdomsmiljø. Samarbeidet med Tvibit må styrkes. Støtte tiltak/arrangementer med formål å formidle og synliggjøre mangfold og flerkulturelle kvaliteter i samfunnet Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres. Ansvar Kultur og idrett: alle Idrettskontoret Kultur og idrett: Fritidsseksjonen InterInfo Kultur og idrett: InterInfo Samisk språksenter Kultur og idrett: Fritidsseksjonen Tvibit Idrettskontoret Eiendom Kultur og idrett: Tvibit Kultur og idrett: alle Kultur og idrett: ledere i alle tiltak Handlingsplan

14 7. Tromsø kommune som arbeidsgiver Respekt og inkludering av alle ansatte Forskning viser at arbeidslivet er en viktig arena i folks liv og legger grunnlaget for den enkeltes levekår, livskvalitet, selvrealisering og identitetsdannelse. Arbeidsplassen og det sosiale samværet med kollegaer er veldig viktig for norske arbeidstakere. Arbeidsmiljøet er en viktig faktor for trivsel på jobben. En del av et godt arbeidsmiljø er muligheten til å ta del i det sosiale fellesskapet. På arbeidsplassen bør det være opp til den enkelte hva en ønsker å dele om livet sitt, men en skal ikke være redd for konsekvensene av å fortelle at en ikke er heterofil. Dette understrekes i arbeidsmiljøloven 13 1 hvor det står at ansatte ikke skal diskrimineres på bakgrunn av blant annet seksuell orientering. St.meld.nr 25 ( ) slår fast at de fleste LHBT- personer er åpne om sin seksuelle orientering på jobben. Dette er også konklusjonen i forskning fra 2005 gjennomført på oppdrag fra LO som slår også fast at et fåtall blir diskriminert på bakgrunn av sin seksuelle orientering 20 prosent av LHBTmennene har vært utsatt for trakassering eller mobbing mot 16 prosent av LHBT- kvinnene. Men sammenlignet med heterofile menn og kvinner er det et større mindretall av LHBT- personer som oppgir at de blir mobbet og trakassert. Bifile eller andre som verken passer inn i kategoriene lesbisk eller homofil, er de som er minst åpne om sin seksuelle orientering på jobben. De som holder sin seksuelle orientering skjult, opplever lite diskriminering, men forskningen finner en sammenheng mellom psykisk helse og åpenhet. Den slår også fast at den negative effekten på den psykiske helsen er større for lesbiske kvinner enn for homofile menn. Diskriminering, manglende åpenhet og dårlig sosial støtte viser seg altså å være en helserisiko for LHBT- arbeidstakere. I forskningen det er referert til overfor slås det fast at 31 prosent av LHBT- kvinner og 26 prosent av LHBT- menn som oppgir at de har opplevd negativ forskjellsbehandling på jobben, har forsøkt å ta sitt eget liv. De vanligste formene for diskriminering er trakassering, mobbing, baksnakking, å bli holdt utenfor fellesskapet eller å oppleve nedsettende og latterliggjørende omtale av LHBT i sin alminnelighet. Tromsø kommune ønsker et arbeidsmiljø som er preget av respekt og inkludering av alle ansatte, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Et resultat av dette vil være at flere LHBT- ansatte kan være åpne hvis de ønsker det uten å møte negative reaksjoner fra kollegaer og ledelse. For å nå dette målet må både likestillingsarbeid og arbeid for mangfold inkludere LHBT- ansatte, uavhengig av alder. Dermed må det generelle arbeidet og innsatsen for utvikling av en mangfoldig arbeidskultur også rette seg mot LHBTansatte. Tromsø kommunes flaggreglement som ikke tillater å henge regnbueflagget på kommunens flaggstenger oppleves diskriminerende og begrenser muligheten for en mangfoldig arbeidskultur. Regnbueflagget er internasjonalt anerkjent som det offisielle flagget for LHBT- personer. Verken Oslo eller Trondheim kommune har denne begrensningen i sitt flaggreglement og heise regnbueflagget ved spesielle begivenheter. Innsatsen for å utvikle verdier og arbeidsmetoder som underbygger en mangfoldig arbeidskultur må legge vekt på ulikhet som ressurs. Sentrale elementer i dette arbeidet vil være kunnskap, kompetanse og tilretteleggelse fra ledelsen. Alle ansatte har ansvar for å bidra til et åpent og inkluderende arbeidsmiljø, men lederen på hver enhet har avgjørende innflytelse og ansvar for denne utviklingen og må dermed vise vei. Ledelsen må tørre å sette temaet på dagsorden og uttrykke eksplisitt nulltoleranse for homohets. Enhver leder skal respektere og inkludere LHBT- kollegaer. 14 Handlingsplan 2008

15 Mål I. LHBT- ansatte i Tromsø kommune skal respekteres og inkluderes på lik linje med øvrige ansatte II. Det skal sørges for at seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er en vik tig del av kommunens forståelse av mangfoldsbegrepet III. Ansatte i Tromsø kommune skal bevisstgjøres om kommunens verdigrunnlag og her under at diskriminering av LHBT- personer ikke aksepteres Tiltak I Tromsø kommune skal: Ansvar 28 Tromsø kommunes etiske retningslinjer skal blant annet fokusere på mangfold og respekt for ulikhet, herunder seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet 29 Alle avtaler og reglement som gjelder ansatte i Tromsø kommune skal sikre likebehandling av LHBT- ansatte i: - Arbeidsreglement - Arbeidsgiverdokument - Internkontrollhåndboka - Permisjonsrettigheter (eks. fødselspermisjon) - Tariffavtale - Andre bestemmelser/reglement (flaggreglement) 30 Medarbeidersamtaler må signalisere åpenhet slik at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan tas opp som tema ved behov Rådmannen Rådmannen v/ Personalenheten HMS- rådgiver Ledere Sikre at kompetanseheving for ledere, tillitsvalgte og verneombud inkluderer utfordringer for LHBTarbeidstakere Det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) skal brukes aktivt til å fokusere på trivsel og mangfold på arbeidsplassen, og inkludering av alle arbeidstakere, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Rådmannen v/ Personalenheten HMS- rådgiver HMS- rådgiver HMS- grupper Ledere 33 Nyansatte skal bli gjort kjent med Tromsø kommunes verdier om inkludering og mangfold gjennom introduksjonsdokumentet 34 Utlysningstekster, jobbintervju og ansettelsesprosesser skal ikke virke ekskluderende på LHBT- personer 35 Veileder for tilsetting i Tromsø kommune skal ikke diskriminere LHBT- personer i henhold til arbeidsmiljøloven 13 1 (forbud mot diskriminering) 36 Diskriminering og hets på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og/eller kjønnsidentitet må registreres og rapporteres 37 Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres Ledere Ledere Personalenheten Ledere Tillitsvalgt Verneombud Varslingsgruppe Ledere Tillitsvalgt Verneombud Varslingsgruppe Handlingsplan

16 8. Linker, informasjon og organisasjoner Mobil: Mail: Mail: Homsø: årlig pridefestival arrangert av LLH Troms og SKAUT. Festivalen ble første gang arrangert i 2007 og skal gå av stabelen hvert år i oktober i Tromsø. Mer informasjon på: Foreningen for transpersoner (FTP Norge): FTP Norge er en interesseorganisasjon for alle typer transpersoner. Foreningen ønsker å fremme den enkeltes mulighet for å kunne være seg selv, også som transperson. De tilbyr også rådgivning om transvetisme og kjønnsroller. Skeiv verden er en gruppe og en sosial arena for mennesker med innvandrerbakgrunn som opplever forelskelse, seksualitet og tiltrekning til en person av samme kjønn. Nettverk for lesbiske, homofile og bifile samer: Nettverket har vært aktivt siden 1989, men ble offisielt stiftet i juni Hovedoppgaven til nettverket er å drive holdningsskapende arbeid og spre informasjon i det samiske miljøet om homoseksualitet. Mail: heatta@hotmail.com Helseutvalget sammen for bedre homohelse er et landsomfattende tilbud som mottar statsstøtte og driver helsefremmende og forebyggende arbeid i et utvidet helseperspektiv. Ungdomstelefonen: Ungdomstelefonen er en hjelp og støttetelefon som drives av Skeiv Ungdom. Den er et lavterskeltilbud til unge som trenger noen å snakke med om forelskelse, seksualitet, kjønn, identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex. Tjenesten er åpen søndag til fredag fra kl til kl Handlingsplan 2008