Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB)



Like dokumenter
Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Barnehabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Psykisk helsevern

Utprøving av ICF indikatorsett Medisinsk rehabilitering

Utprøving av ICF indikatorsett Sammenfatninger av erfaringer fra utprøvingen

ICF indikatorsett v

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

ICF indikatorsett 2006

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Barn som pårørende fra lov til praksis

ICF indikatorsett v

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

La din stemme høres!

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Pårørendearbeid i rusfeltet

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Friskere liv med forebygging

Ungdommers opplevelser

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i

som har søsken med ADHD

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

KoRus vest-bergen Reidar Dale

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

Med Barnespor i Hjertet

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Dalane seminaret

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

Konst Avdelingssjef Erik T. Szabo

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Å bli presset litt ut av sporet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Rehabilitering del 1. Støtteark

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

for de e jo de same ungene

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

KARTLEGGING OG AKTIVITET

Psykisk Helse

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Bolig, arbeid og nettverk.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Årets nysgjerrigper 2009

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Medarbeiderundersøkelse

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Transkript:

Utprøving av ICF indikatorsett Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) Versjon 1. Dato: 3.3.21 KITH Rapport 11

KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e): Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefon +47-73 59 86 Telefaks +47-73 59 86 11 e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer 959 925 496 ISBN: Ikke aktuelt Dato: 3.3.21 Antall sider: Kvalitetssikret av: Jim Yang Gradering: Åpen Godkjent av: Tom Christensen Rapportnr: 11 Sammendrag: ICF-indikatorsettene ble utprøvd høsten 27 (avsluttet 9. januar 28). Dette dokumentet summerer opp utprøvingen innenfor området tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. KITH-rapport 16 inneholder generell informasjon om utprøvingen. Det er laget 5 separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene (KITH rapportnummer 17-111). 2

Innhold Innhold... 3 1 Innledning... 4 2. Oversikt over evalueringsskjemaene... 5 3 Evaluering på hvert registreringsskjema... 6 4 Fritekstkommentarer... 14 5 Rusbehandling kommentarer til evalueringsskjema... 16 6 Vedlegg... 2 Vedlegg A: Sum registreringsskjema... 2 3

1 Innledning ICF indikatorsett ble prøvd ut fra 18. september, 27 til 9. januar, 28 ved 17 ulike institusjoner i Norge. Det er utarbeidet én felles rapport og 5 separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene. Denne rapporten inneholder informasjon som er samlet fra virksomhetsområdet tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB). Utkast til rapport for området ble brukt som utgangspunkt for oppsummeringsmøtene. 3 institusjoner har deltatt i piloteringen av ICF indikatorsett fra rusbehandling. De er: Institusjon Hjellestadklinikken, Bergensklinikkene Kontaktpersoner Turid Pedersen Sigmund Rød Skutevikenklinikken, Bergensklinikkene Berit Kleppe Erik Iversen Borgestadklinikken Inger Ellingsen Linda Skyvelstad 4

2. Oversikt over evalueringsskjemaene Det ble utarbeidet evalueringsskjema med tre hovedinndelinger: hvor man kunne gradere i tre nivå: om funksjonskoden og kodetekster; om kodehjelpmaterialet; og om koderegistrering. 22 evalueringsskjema ble sendt inn (a).12 evalueringsskjema kom elektronisk, resten valgte å sende resultatene på papir. Alle leverte et samlet skjema foruten BHSS og Røros. BHSS leverte 5 evalueringsskjema fra ulike yrker og Røros leverte 2 evalueringsskjema fra ulike avdelinger. Det ble innsendt 3 evalueringsskjema fra rusbehandling (b). Borgestadklinikken, Hjellestadklinikken og Skutevikenklinikken leverte ett skjema hver. Merk: Noen institusjoner har valgt ikke å krysse av på alle seksjonene/temaene. Derfor vil ikke den samlede summen av scoringer være det samme som antallet evalueringsskjemaer som ble innlevert. 2.1 Funksjonskoden og kodetekster (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for rusbehandling (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Middels oversiktlig 12 Lite oversiktlig 2 Helhetsvurdering Oversiktlig 7 3 Kodetekster som er vanskelige å forstå og eller tvetydige Ingen 1 Noen 13 2 Mange 8 1 Overflødige funksjonskoder Ingen Noen 15 1 Mange 5 2 Manglende funksjonskoder Ingen 3 Noen 13 1 Mange 3 1 Kodeverkets struktur Forståelig 8 2 Skalaen/målenivåene For lite gradert 5 1 Noe vanskelig 1 1 Passelig gradert 17 2 Vanskelig å forstå/bruke 4 For mange nivå 2.2 Kodehjelpmaterialet (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for rusbehandling (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Brukerveiledning Bra 6 2 Grei nok 9 1 Mangelfull 7 Skjema for registrering av koder Bra 6 3 Greit nok 14 Mangelfullt 2 Veileder til skjema Bra 5 2 Grei nok 1 1 Mangelfull 7 2.3 Koderegistrering (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**:score for rusbehandling (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Praktisk anvendbarhet Bra 4 3 Grei nok 7 Ikke anvendbar 8 Antall koder å registrere per pasient For få 3 Passelig 11 3 For mange 9 Feilregistrering pga. uoversiktlig kodestruktur Usannsynlig 1 Mulig 17 3 Noe Merarbeid Ubetydelig Valg av gradering Enkelt å velge gradering 4 1 Svært sannsynlig 4 merarbeid 17 3 Betydelig 5 Stort sett Vanskelig å vanskelig å velge av og velge til 16 2 gradering 2 5

3 Evaluering på hvert registreringsskjema Nedenfor er oppsummeringen for rusbehandling, voksne. Det kom inn 76 skjema for voksne, tre skjema for -2 år og et skjema for 3-5 år. Skåringen for aldersgruppe -2 år og 3-5 år finnes i vedlegg. Grafene er i henhold til kategorier i ICF og korresponderer til registreringsskjemaene. Horisontalaksen representerer de respektive skåringsvalg (for eksempel grad av avvik). Vertikalaksen representerer antall skjema (pasienter). Kommentarer som hører til de respektive kodene følger under grafene. KROPPSFUNKSJONER-FUNKSJONSAVVIK: Mentale funksjoner 35 3 25 Sum 2 15 b1263: Psykisk stabilitet b1266: Selvtillit b13: Energinivå b134: Søvnmengde b14: Opprettholde oppmerksomhet b1641: Organisering og planlegging 1 5 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar Mentale funksjoner b1263 Psykisk stabilitet b1263: er likeviktig i rolig og fattet, men avheng og helhetsproblematikken gjør ham ustabil b1263: Personen savner flere detaljer, eksempelvis ift, psyke og funksjon, fysisk og psykisk. b1266 Selvtillit b1266: Spørsmål skiller ikke på selvtillit og selvfølelse. b1266 b1263 Selvtillit Psykisk stabilitet For lite konkret.b1266, b1263 forskjell i ruset og nykter tilstand b13 Energinivå b13: handlekraft, ikke utholdenhet = Spørsmål unyansert. b13 b1641 Energiniva Organisering og planlegging b13: det han bestemmer seg for iverksettes og gjennomføres. b13, b1641 helt ok så lenge energi/planlegging brukes i hans vinning 6

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Læring og kunnskapsanvendelse 45 4 35 3 Sum 25 2 a11: Betrakte a115: Lytte a166:lese a177: Ta beslutninger (i daglivet) 15 1 5 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Modifikator AKTIVITETER OG DELTAKELSE- VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse a115 Lytte a115: må være interessant a115: konsentrasjonsproblemer a166 Lese a166 han leser, men klarer ikke å konsentrere seg a177 Ta beslutninger (i daglivet) a177 tar beslutninger når det er til hans vinning AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Allmene oppgaver og krav 25 2 15 Sum a231: Gjennomføre daglige rutiner a24: Mestre forpliktelser 1 5 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar Allmene oppgaver og krav a24 Mestre forpliktelser Ønsker mer rundt det med familie. Skille mellom barn/ektefelle/foreldre (eks punkt a24) a24: det han interesser seg for blir gjennomført, opprettholder forpliktelser til familie. 7

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Kommunikasjon 35 3 25 2 Sum a359: Samtale 15 1 5 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Modifikator Kommunikasjon a359 Samtale a359: bør være trygg for å klare å gjennomføre a359: pasienten har ingen fysiske begrensinger, kun kvaliteten i samt og seriøsiteten var liten. Pasienter savner gradering av dette. AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Mobilitet 6 5 Sum 4 3 2 a429: Forflyte seg a45: Gå korte avstander a453: Gå utenom hindere a4551: Klatre og gå i trinn a465: Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr a472: Bruke offentlige transportmidler a4751:føre motoriserte transportmidler a419: Endre grunnleggende kroppsstilling 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar Mobilitet a472 Bruke offentlige transportmidler a472: burde nyansere forskjellen mellom å klare det fysisk eller psykisk. a472:pasienten klarer fysisk, men er mer opptatt av å vise om hun er psykisk i stand til å utføre dette a472 forhindret når det er store folkemengder. 8

AKTIVITET OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Egenomsorg 7 6 5 Sum 4 3 a511: Vaske hele kroppen a53: Kontrollere vannlatingen a54: Kle på seg a544: Velge passende klær a571: Ta hånd om kosthold og mosjon 2 1 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Hjemmeliv 35 3 25 Sum 2 15 a62: Gjøre innkjøp a63: Tilberede enkle måltider a642: Husrengjøring 1 5 (.) intet (.1) lite (.2) middels (.3) stort (.4) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Modifikator 9

AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner 5 45 4 35 3 Sum 25 2 p72: Danne relasjoner p722: Regulere adferd i interaksjoner 15 1 5 (.5)ikke behov for bistand (.6)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Modifikator Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p722 Regulere adferd i interaksjoner p722: forståelse for sinne/kaos v/innleggelse el. forsamtaler. p722:trenger flere svaralternativer AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSELIGHET: Viktige livsområder 6 5 4 Sum 3 p839: Utdanning p8459: Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold 2 1 (.5)ikke behov for bistand (.6)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Modifikator Viktige livsområder p8459 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold p8459: klarer å skaffe seg jobb, men må ha trygge rammer rundt seg for å la være å ruse seg p839 Utdanning p839 rus gjør ham ustabil i skolesituasjon, men klarer selv å finne plass og ordne det praktiske. 1

MILJØFAKTORER: Naturlige og menneskeskapte forandringer 5 45 4 35 Sum 3 25 2 e2259: Klima e269: Luftkvalitet 15 1 5 (-6) Totalt hemm. (-5) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. Modifikator (+5) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv MILJØFAKTORER: Støtte og sosialt nettverk 4 35 3 25 Sum 2 15 e31: Nærmeste familie e32: Venner e34: Personer som yter personlig omsorg og hjelp 1 5 (-6) Totalt hemm. (-5) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+5) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Modifikator MILJØFAKTORER e31 Nærmeste familie Ønsker mer rundt det med familie. Skille mellom barn/ektefelle/foreldre (eks punkt e31) e31- burde vært delt opp mer (eks: barn, ektefelle, foreldre, svigerforeldre, osv) e32 Venner e32:ønsker om å stille på nykte og streite venner, slik at det kan nyanses hvem som/eller om det finnes fremmende nettverk 11

MILJØFAKTORER: 8 Sum 7 6 5 4 3 2 1 e119: Produkter eller substanser til å spise eller drikke e1159: Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet e129: for personlig mobilitet og transport innen og utendørs e1259: for kommunikasjonsformål e139: Produter og teknologi for utdanningsformål e1359: for sysselsetting e149: for kultur, rekreasjon og sport e159: Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk e1559: for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk e169: for landutvikling (-6) Totalt hemm. (-5) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+5) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Modifikator MILJØFAKTORER: strategier for tiltak 8 Sum 7 6 5 4 3 2 1 e5159: strategier for arkitektur og byggevirksomhet e529: strategier for planlegging av utendørsområder e5259: strategier for boligsektoren e549: strategier for transport e5659: strategier for økonomi e579: strategier for trygdevesen e5759: strategier for allmenn sosial omsorg e589: strategier for helsevesen e5859: strategier for utdanning og opplæring e599: strategier for arbeid og sysselsetting (-6) Totalt hemm. (-5) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+5) Delvis fremm. (+6) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Modifikator strategier for tiltak e5859 strategier for utdanning og opplæring e579 e589 e5859 e599 strategier for allmenn sosial omsorg strategier for helsevesen strategier for utdanning og opplæring strategier for arbeid og sysselsetting På punkt e5859 mente pasienten at dette kunne vært mer spesifisert. Skille på grunnskole/ videregående/høyre utdannelse)."mentale funksjoner" og "kommunikasjon" var hensiktsmessig; spørs. skulle vært mer spesifikk e5859: bør være et "vet ikke"alternativ ikke noe galt med systemene, men han klarer ikke å følge opp selv. Tiltak ikke spesielt til rette lagt for rusmisbrukere. 12

Tidsbruk for kodingen 4 35 3 25 Sum 2 15 1 5 5-1 min 1-2 min >2 min Tid Helhetsvurdering av funksjonskategoriene 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Gir middels godt bilde Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå Viktige funksjonskategorier mangler 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Ingen Noen Mange 13

4 Fritekstkommentarer Sum fritekstkommentarer 3 25 2 15 1 5 Beskrivelse av poasientens tilstand Pasienten er med i intervju Miljøfaktorer Gradering Andre/Generelle Mangler kodeområder Nedenfor er kommentarer på registreringsskjemaene. Som man kan se, så viser kommentarene til miljøfaktorer, gradering, beskrivelse av pasientens tilstand og andre/generelle kommentarer. Kommentarene har i kombinasjon med evalueringene gitt viktig informasjon om kodernes opplevelse av kodeverkets anvendelighet. Personen savner funksjonskategorier som kartlegger det psykiske funksjonsnivået Føler skjemaet er for mye rettet mot kroppslig funksjonshemming og ikke så mye mot det psykiske. (tiltakslyst/energinivå) dårlig gradering av funksjonskategoriene Kartlegging av barnet tror jeg ville vare mer Kartleggingen forutsetter sentralstimulerende medisinsk behandling. Kartlegging av hjelpetiltak, hvilke har pasienten fått, og hva har fungert og ikke Skadelig for barnet om hun skulle levd videre uten hjelp, men strategi for henne så lenge verden var uoversiktlig. Hvordan oppfange relasjonsskader/evt. tilknytnings problemer når foreldrene ikke vil innrømme eller prate om det/ingen fanger opp. pasienten sier at dette er det dårligste skjema han/hun noen gang har vært med å fylle ut-- kjenner seg ikke igjen i kategoriene pasienten lurer på: det inneholder anonyme opplysninger og skal ligge i pasientens journal? Føler dette er motstridende pasienten fylte ut skjemaet selv med veiledning fra meg syntes det var vanskelig å svare på spørsmålene Pasienten ville fylle ut skjemaet selv--veiledet av meg. pasienten virket litt "ustrukturert" og var litt diffus på svarene pasienten syntes det var vanskelig å svare på spørsmålene i forhold til om hun var ruset eller ikke under punktet "støtte og sosialt nettverk" syntes pasienten det var vanskelig å se alle under ett Føler at spm. er for diffuse og at det burde vært en annen type rangering (større spenn). Har satt kryss midt i mellom for å demonstrere dette. Kunne kanskje vært en skalering eks: på en skala fra 1-1. Problemstilling: Hvordan måle for mye eller for lite på funksjonsavvik mht søvnmengde Litt lite detaljert. Føler at det skulle vært flere kategorier (faller gjerne midt i mellom) litt mer gradert (særlig første del) eks: aldri, sjelden, noen ganger, ofte (1.) Lite--Burde ikke hatt med at andre legger merke til funksjonssvikten under dette punktet. 14

Mener at den skal være temmelig dårlig før andre ser dette. Uklart hva som ligger i begrepet allmenn sosial omsorg. Bolken som heter "mentale funksjoner" og "kommunikasjon" var hensiktsmessig. Spørsmålene skulle vart mer spesifikke. Siste bolk er uklar. Gjelder disse punktene generelt i livet eller i tiden rundt innleggelse? Kunne kanskje hatt med et punkt om legemiddelbehov. Opplevde skjemaet som uklart. Vanskelig å vite hva det egentlig spørres etter (særlig siste del av utspørringen) Føler skjemaet ikke dekker så bra når det gjelder russektoren. Undersøkelsen gir ikke et klart nok bilde over pers. i rusomsorgen. skjemaet er for generelt lagt opp Evt. spesielle problemer? familie/venner var både hemmende og fremmende. Hvor fanger testen rusens vesen? Spørsmål om hvordan livet var /ok eller greit/ før innleggelse. Rusgjeld/torpedo/trygghet/frykt lettere å prate om sånne forhold tidlig i behandling om spørsmål var stilt før behandling. Personen føler at kartleggingen blir for overflatisk og bare dekker toppen av isfjellet. Pasienten var ikke i stand til å nyttiggjøre seg eller ta kontakt for hjelp. Var stort sett psykotisk pga rus, så hun ikke kunne søke hjelp selv fra off. kontorer. Far kunne heller ikke søke gjennom fastlege for det måtte pas gjøre selv, når det gjaldt off tilbud. Far søkte privat rusinstitusjon og betalte mange tusener der til pas ble så klar at hun kunne søke hjelp Pårørende--hjelp når samboer fortsatt ruser seg/begynner igjen--og en selv slutter, ville skapt et mer nyansert bilde av interessante v/ kartlegging. Vanskeligere å oppsøke hjelp når man har barn opplever pas, pga konsekvensene. Pasienten opplever testen lite nyansert. Ting som bare omgår han selv blir glemt eller ugjort Pasient preget av sterk uro, mulig ADHD problematikk, varig og sterk rusavhengighet Pasient med tilsynlatene lavt kognitivt og sosialt funksjonsnivå, svært stort rusproblem. Lavt selvbilde LAR-pasient, begrenset nettverk (8) Godt utdannet, velfungerende, sosialt hemmet, stort rusproblem Mann med høgt funksjonsnivå, høg utdannelse, stort rusproblem i perioder. Tidligere velfungerende mann, nå sliten LAR kandidat med lavt funksjonsnivå. Pas har ADHD, umedisinert (2) Avhenging av medikasjon mot utagering og selvskading. Funksjonsnivå er avhengig av pågående kombinasjonsmedisering Startet og har utbytte av sentralstimulerende. Opptrapping / utprøving av sentralstimulerende medikasjon Pasienten fungerer godt under medisinsk behandling. Alvorlig syk og traumatisert pas. Fysisk funksjon er upåfallende, men psykisk tilstand virker hemmende. Dermed vanskelig å kategorisere--gir mangelfullt bilde av funksjonsnivå. Kategoriene er ikke dekkende. Mangler koder for kriminalitet, forhold til autoritetspersoner, uhensiktsmessige relasjoner, og impulskontroll. Mangler koder for impulsivitet, nedstemthet, utholdenhet, konflikt, utholde relasjoner, mestring av tilbakefall. Viktige funksjonskategorier mangler; - de eksisterende dekker ikke komorbiditet ift psykisk helse og rusmiddelmisbruk. Alle som er i behandling, mestrer ikke et hjemmeliv uten bruk av rus. Vanskeliggjør scoring av funksjon Rusbehandling: lang terapeutisk prosess ikke målbart i funksjon Forskjell i funksjon i ruset og avruset tilstand. Rusbehandling er en lang terapeutisk prosess. Vanskelig å måle i nevnte kategorier. 15

5 Rusbehandling kommentarer til evalueringsskjema Nedenfor er konklusjoner fra institusjonene på deres bruk av ICF indikatorsett under denne evalueringen. Det er en god stund siden vi fylte ut registreringsskjema og sendte dem inn, Takk for påminnelsen for uteglemt evalueringsskjema. Dette er i dag fylt ut av meg, uten mine medkodere, mener likevel det skal gi det bildet vi oppsummerte med alle da det var ferskt. Utfyllende kommentarer til evalueringsskjema etter utprøving av ICF. Innledende kommentarer: KITH har på oppdrag fra sosial- og helsedirektoratet utviklet et funksjonskodeverk for områdene habilitering, rehabilitering, rusbehandling og psykisk helsevern. Bakgrunn for utvikling av kodeverket er at det vurderes endring i finansieringsform fra rammetilskudd til innstasstyrt finansiering for disse tjenestene. Kodeverket kan eventuelt også brukes som samarbeidsverktøy mellom 1. og 2. linjetjeneste, verktøy for lokal statistikk og styring og som grunnlag for behandlingsplaner. Etter vår vurdering vil hensikten med bruk av kodeverket være av avgjørende betydning for utforming av registreringsskjemaet. Dersom kodeverket skal brukes som grunnlag for en behandlingsplan og samarbeid med 1. linjetjenesten bør det være mange og nyanserte koder. Dersom det skal brukes til statistiske formål og finansieringsløsninger er det naturlig å tenke seg at det er behov for færre koder og heller større hovedområder for funksjonssvikt. Et annet prinsipielt spørsmål fra vår side, er om det er mulig å bruke samme skjema på de ulike tjenestene. De aller fleste kodene under produkter og teknologi oppleves som tilpasset pasienter med fysisk funksjonshemming, det samme gjelder deler av tjenester, systemer og strategier for tiltak, samt mobilitet under aktivitet og deltakelse. Noen koder under mobilitet kan være relevante dersom det er fokus på de psykiske årsakene til funksjonssvikten. Eks. bruke offentlige transportmidler. Sannsynligvis er det slik at pasienter i rus- og psykiatritjenestene har mer til felles enn det de har til pasienter i habilitering og rehabilitering. ICF indikatorsett scorer funksjonssvikt. Indikatorsettet har ikke kategorier som synliggjør hvordan pasienter bruker tid på å gjøre seg tilgjengelig for å ta imot behandling. Ambivalens og psykisk forsvar er mekanismer som er sterkt til stede spesielt i starten av en behandling, men også senere i forløpet. De utvalgte kodene får heller ikke frem i hvor stor grad pasienter med avhengighetsproblematikk sliter med å forebygge tilbakefall og lære seg nye strategier for å avstå fra rusmidler igjen. En pasientkategori hos oss er mennesker som har vokst opp med, eller stått i nær relasjon som voksen, til en med avhengighetsproblemer. Disse mottar et eget behandlingstilbud. Denne pasientkategorien har problemer med å endre tidligere mestringsstrategier og i stedet lære seg mer hensiktsmessig adferd. Et familiefokus er etter vår mening nødvendig under kartlegging og i behandling av mennesker med rusrelatert problematikk. De valgte kodene sier ikke noe om funksjonssvikt som foreldre og vi vil spesielt sterkt understreke betydningen av å benytte kode p76- foreldres relasjon til barn. Vår klinikk gir behandlingstilbud til medikament- og rusmiddelavhengige, spilleavhengige og et eget behandlingstilbud til mennesker som har stått i nær relasjon til personer med avhengighetsproblematikk. Vårt fokus under utprøving av kodeverket har vært om 16

funksjonssvikten til våre pasienter rusmiddelmisbrukere, barn og pårørende, blir synlig gjennom de utvalgte kodene i skjemaet. Kommentarer til evalueringsskjema: VEDR. 1. FUNKSJONSKODEN OG KODETEKSTER Generelt har skjemaet for få koder på mentale funksjoner og for mange på de fysiske. Koden b13 Energinivå- er vanskelig å kode fordi det i noen sammenhenger er bra å ha høyt energinivå, men dersom dette for eksempel skyldes indre uro eller ADHD, vil det kunne scores som stort funksjonsavvik. Den er også vanskelig å kode fordi den inneholder både handlekraft og utholdenhet. Våre pasienter har ofte handlekraft, men ikke utholdenhet. Det er behov for en nyansering. b1641 Organisering og planlegging- denne er også vanskelig å kode. Det kan være positivt at man planlegger og organiserer, men når dette skyldes kontrollbehov og dysfunksjonalitet i samspill med foreldre vil også dette kunne scores som avvik. Også her er det behov for en nyansering. Koden e32 er vanskelig å kode fordi venner kan virke både hemmende og fremmende. Dette er nok spesielt for rusmisbrukere. Vedr. foreldrefunksjon så foreslås det å bruke kode p76 (se nedenfor). Denne ivaretar imidlertid kun relasjonsaspektet og ikke foreldres evne til å ta hånd om barna praktisk slik som å kle på dem, mate dem, oppfølging i skole/barnehage, økonomi, o.s.v. Etter vår mening burde foreldrefunksjon både relasjonelt og praktisk være et eget hovedområde på samme måte som egenomsorg, hjemmeliv, o.s.v. Flere av våre pasienter har problemer i forhold til kriminalitet. Det bør således finnes koder for dysfunksjonell adferd. Det mangler også koder som scorer funksjonssvikt på å håndtere økonomiske forhold. Nye og endrede koder på skjema for voksne: KROPPSFUNKSJONER- FUNKSJONSAVVIK Mentale funksjoner: b112 Bevissthetskvalitet- ny b1267 Pålitelighet-ny b131 Motivasjon-ny b133 Behovsopplevelse-ny b134 Impulskontroll-ny b1343 Søvnkvalitet bør brukes i stedet for B 134 søvnmengde b144 Hukommelsesfunksjoner-ny b1521 Emosjonell kontroll-ny AKTIVITETER OG DELTAKELSE Læring og kunnskapsanvendelse: a17 Skrive-ny a172 Regne-ny 17

Allmenne oppgaver og krav: a233 Håndtere sitt eget aktivitetsnivå-ny Mobilitet: Alle kodene er lite relevante for russektoren. Det knyttes imidlertid en kommentar til kode a472 bruk av offentlige transportmidler. Mange av våre pasienter har ikke fysiske problemer med å benytte seg av offentlige transportmidler, men de tør ikke bruke dem p.g.a. angst for å være sammen med andre mennesker. Det er vanskelig å finne en kode i ICF som ivaretar dette. Vedr. kode a4751 Føre motoriserte transportmidler - de fleste av våre pasienter er i stand til å kjøre bil/moped, o.s.v., men har mistet førerkortet. Egenomsorg: a53 Kontrollere vannlatingen- lite relevant for russektoren a572 Ta vare på helsen-ny Hjemmeliv: a61 Skaffe seg et sted å bo-ny a64 Vaske og tørke klær-ny Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner: p74 Forholde seg til myndighetspersoner-ny p76 Foreldres relasjon til barn-ny p77 Romantiske relasjoner-ny Viktige livsområder: d87 Personlige økonomiske ressurser-ny Samfunnsliv og sosiale livsområder: p919 Uspesifisert form for samfunnsliv-ny MILJØFAKTORER Rekkefølgen på hovedområdene innen miljøfaktorer på skjema bør være i stigende tallrekkefølge i tråd med ICF fullversjon. : Alle kodene er lite relevante for russektoren Støtte og sosialt nettverk: e355 Helsepersonell-ny Holdninger: Holdninger bør inn som hovedkategori- e46 Holdninger i samfunnet. Mange av våre pasienter sliter med samfunnets holdninger vedrørende rusrelatert problematikk og er hemmende for dem i deres rehabilitering. strategier for tiltak: e5159 Arkitektur og byggevirksomhet- lite relevant for russektoren e529 Planlegging av utendørsområder- lite relevant for russektoren e525 Tjenester for boligsektoren-ny 18

e549 Transport- lite relevant for russektoren e57 Trygdetjenester-ny Det er flere pasienter som generelt sier at det ikke er noe galt med tjenestene i forhold til trygd, helse, utdanning og arbeid, men systemene ivaretar dem ikke når de selv ikke greier å følge opp. Skjema for barn: Kode for relasjonsskader og tilknytningsproblemer mangler Det mangler også koder for funksjonssvikt som kan skyldes ruseksponering i svangerskap. Dette kan være uro, oppkast, problemer med å ta til seg næring, manglende sugereflekser, blikkontakt, manglende evne til fokusering, lys-lyd intoleranse, lav terskel for overstimulering, lav terskel for sanseinntrykk, konsentrasjonsvansker og abstinenser. b7619 Spontane bevegelser- finner ikke koden i ICF fullversjon- skal den tas vekk? VEDR. 2. KODEHJELPMATERIALET Vedrørende brukerveiledningen: Det kan være vanskelig å forstå veiledningen til tjenester, systemer og strategier for tiltak. Dette kunne vært avhjulpet ved å beskrive eksempler. Dersom mobilitet fortsatt skal bestå i sin helhet i skjema bør veiledningen si noe om det psykiske aspektet i funksjonssvikten for å beskrive vår pasientgruppe. Vedr. samsvar mellom brukerveiledning og veileder til skjema: Graden LITE funksjonsavvik under kroppsfunksjoner oppleves forskjellig i brukerveiledning og veileder til skjema. I veileder til skjema beskrives LITE som lett, mindre, lavgradig. I brukerveiledningen som er mer utfyllende beskrives LITE som en har funksjonssvikt som preger en og som andre legger merke til, som gjør at lengre tid eller anstrengelse er nødvendig det er spesielt ordene som andre legger merke til som gjør graden LITE mer alvorlig i brukerveiledningen enn i veiledning til skjema. Det samme gjelder graden LITEN under aktivitetskategorier. VEDR. 3. KODEREGISTRERING Noen få opplever kodene som for unyanserte. Det er for stort spenn spesielt mellom lite og middels. Det foreslås eksempelvis å bruke- på en skala fra 1-1, hvor vil du plassere deg. Tidsbruk: 4 skjemaer ble utfylt på 5-1 minutter, 13 på 1-2 minutter og 13 over 2 minutter Helhetsvurdering: 6 skjemaer ble vurdert til å gi et godt bilde av pasientens funksjonsnivå, 14 gir middels godt og 1 gir mangelfullt bilde. Manglende funksjonskategorier: 6 synes at ingen kategorier mangler, 15 synes at noen mangler og 9 synes at det er mange som mangler. 19

6 Vedlegg Vedlegg A: Sum registreringsskjema Dette vedlegget inneholder samlede data fra registreringsskjemaene og ble brukt som grunnlag for grafene i seksjon 3. Rusbehandling Sum Voksne KROPPSFUNKSJONER FUNKSJONSAVVIK. INTET.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Mentale funksjoner b1263 b1266 b13 b134 b14 b1641 Psykisk stabilitet Selvtillit Energinivå Søvnmengde Opprettholde oppmerksomhet Organisering og planlegging 6 1 23 33 4 6 15 3 22 2 1 21 18 23 3 1 13 22 21 18 2 21 12 16 26 1 15 16 14 28 3. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse a11 Betrakte a115 Lytte a166 Lese a177 Ta beslutninger (i dagliglivet) Allmenne oppgaver og krav a231 Gjennomføre daglige rutiner a24 Mestre forpliktelser Kommunikasjon a359 Samtale Mobilitet a429 Forflytte seg a45 Gå korte avstander 39 11 1 15 1 36 12 12 15 1 34 15 13 12 1 1 12 16 24 23 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 16 19 18 2 3 15 17 19 22 3. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 3 18 14 14. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 48 14 5 1 8 5 16 2 8 2

a453 a4551 a465 a472 a4751 a419 Egenomsorg a511 a53 a54 a544 a571 Hjemmeliv a62 a63 a642 Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Bruke offentlige transportmidler Føre motoriserte transportmidler Endre grunnleggende kroppsstilling Vaske hele kroppen Kontrollere vannlatingen Kle på seg Velge passende klær Ta hånd om kosthold og mosjon Gjøre innkjøp Tilberede enkle måltider Husrengjøring Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p72 Danne relasjoner.5 Ikke behov for bistand 5 13 2 11 49 13 5 9 43 12 3 18 38 16 12 2 2 8 43 12 1 2 1 8 51 11 4 9. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 55 9 2 3 1 7 59 6 2 2 1 7 6 6 3 1 7 56 7 3 3 1 7 2 18 18 15 1 4. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 25 21 17 8 1 4 3 16 2 4 1 1 4 22 2 21 7 1 1 3.9 Ikke anvendbar.6 Behov for bistand 43 31 2 35 39 2 p722 Viktige livsområder p839 Regulere adferd i interaksjoner Utdanning 14 49 13 15 52 9 p8459 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold MILJØFAKTORER -6-5. +5 +6.9 21

Totalt hemm. Delvis hemm. Verken frem. eller hemm. Delvis fremm. Totalt fremm. Ikke anv Naturlige og menneskeskapte forandringer se veil e2259 e269 Klima Luftkvalitet 4 43 2 2 25 6 4 1 2 26 Støtte og sosialt nettverk se veil e31 Nærmeste familie e32 Venner 4 7 14 34 17 1 4 26 14 18 13 1 1 2 17 35 8 13 e34 Personer som yter personlig omsorg og hjelp MILJØFAKTORER forts. -6-5. Verken +5 Delvis fremm. +6.9 Totalt hemm. Delvis hemm. fremm. eller hemm. Totalt fremm. Ikke anv se veil. 1 1 73 e119 Produkter eller substanser til å spise eller drikke 1 1 73 e1159 Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet 75 e129 for personlig mobilitet og transport innen- og utendørs 22

e1259 for kommunikasjonsformål 75 7 68 e139 e1359 for utdanningsformål for sysselsetting 2 73 2 1 72 e149 for kultur, rekreasjon og sport 1 74 e159 Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk 75 e1559 for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk 1 74 e169 for landutvikling strategier for tiltak se veil 23

1 74 e5159 strategier for arkitektur og byggevirksomhet 1 1 73 e529 e5259 strategier for planlegging av utendørsområder strategier for boligsektoren 1 1 8 2 2 44 11 7 57 e549 strategier for transport 1 2 6 29 6 32 e5659 e579 strategier for økonomi strategier for trygdevesen 2 3 7 32 6 25 2 36 4 34 e5759 e589 strategier for allmenn sosial omsorg strategier for helsevesen 3 4 35 14 2 24

e5859 strategier for utdanning og opplæring 3 1 8 21 8 35 1 1 6 22 1 36 e599 Tidsbruk for kodingen: Helhetsvurdering av funksjonskategoriene Viktige funksjonskategorier mangler strategier for arbeid og sysselsetting 5-1 min Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Ingen 34 16 17 1-2 min Gir middels godt bilde Noen 29 > 2 min 39 Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå 4 Mange 13 21 18-2år Rusbehandling KROPPSFUNKSJONER - FUNKSJONSAVVIK. INTET.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Mentale funksjoner b113 b1266 b13 b134 b14 b147 Regulering av våkenhetstilstand Selvtillit Energinivå Søvnmengde Opprettholde oppmerksomhet Psykomotorisk kontroll Nerve-, muskel-, skjelett- og bevegelsesrelaterte funksjoner b7619 Spontane bevegelser AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET 2 1 2 1 1 2 2 1 1 1 1 1 2. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 1 1 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar 25

Læring og kunnskapsanvendelse a11 a115 a155 Betrakte Lytte Allmenne oppgaver og krav a234 Kommunikasjon a331 a359 Mobilitet a419 a445 a455 Egenomsorg a53 a56 Viktige livsområder d88 MILJØFAKTORER Tilegne seg grunnleggende ferdigheter Mestre/håndtere endringer i daglig rutine Førspråklig verbalisering Samtale Endre grunnleggende kroppsstilling Bruke hender og armer Krype Si fra om vannlatingsbehov Drikke Alenelek.5 Ikke behov for bistand 1 1 1 1 1 1 1 1 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 2 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 2 1 1 2. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 3 3 3. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 1 2 1 2.9 ikke anvendbar.6 Behov for bistand 1-6 Totalt hemm. -5 Delvis hemm.. Verken frem. eller hemm. +5 Delvis fremm. +6 Totalt fremm..9 Ikke anv Naturlige og menneskeskapte forandringer se veil e2259 e269 Klima Luftkvalitet 3 3 Støtte og sosialt nettverk se veil e31 Nærmeste familie 1 1 1 26

e32 e34 Venner Personer som yter personlig omsorg og hjelp 1 1 1 1 2 se veil. 3 e119 e11529 Produkter eller substanser til å spise eller drikke for barns lek 1 2 3 e1159 Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet 2 1 e129 e1259 for personlig mobilitet og transport innen- og utendørs for kommunikasjonsformål 3 1 2 e139 e1359 for utdanningsformål for sysselsetting 3 27

3 e149 for kultur, rekreasjon og sport 3 e159 Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk 3 e1559 for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk 3 e169 for landutvikling strategier for tiltak se veil 3 e5159 MILJØFAKTORER forts. strategier for arkitektur og byggevirksomhet -6 Totalt hemm. -5 Delvis hemm.. Verken fremm. eller hemm. +5 Delvis fremm. +6 Totalt fremm..9 Ikke anv 1 2 e529 strategier for planlegging av utendørsområder 28

e5259 strategier for boligsektoren 1 2 3 e549 strategier for transport 1 2 e5659 e579 strategier for økonomi strategier for trygdevesen 1 1 1 2 1 e5759 e589 e5859 strategier for allmenn sosial omsorg strategier for helsevesen strategier for utdanning og opplæring 2 1 2 1 3 e599 Tidsbruk for kodingen: strategier for arbeid og sysselsetting 5-1 min 1 1-2 min 2 > 2 min 29

Helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene Viktige funksjonskategorier mangler Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Ingen Gir middels godt bilde Noen 2 Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå 2 Mange 1 1 3-5 år. Rusbehandling KROPPSFUNKSJONER - FUNKSJONSAVVIK. INTET.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Mentale funksjoner b1263 b1266 b13 b134 b14 b147 b1641 Psykisk stabilitet Selvtillit Energinivå Søvnmengde Opprettholde oppmerksomhet Psykomotorisk kontroll Organisering og planlegging AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse a11 a115 a155 a177 Betrakte Lytte Allmenne oppgaver og krav Tilegne seg grunnleggende ferdigheter Ta beslutninger a231 Gjennomføre daglige rutiner a234 Kommunikasjon a33 a359 Mestre/håndtere endringer i daglig rutine Tale Samtale 1 1 1 1 1 1 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar 1 1 1 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 1 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 1 1 3

Mobilitet a419 a445 a45 a453 a4551 a465 Egenomsorg a51 a53 a531 a54 a55 Endre grunnleggende kroppsstilling Bruke hender og armer Gå korte avstander Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Vaske deler av kroppen Kontrollere vannlatingen Gjennomføre vannlatning på en passende måte Kle på seg Spise Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p72 Danne relasjoner (d).5 Ikke behov for bistand. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv 1 1 1 1 1 1. INGEN.1 LITE.2 MIDDELS.3 STORT.4 TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv.6 Behov for bistand 1 1 1 1 1.9 ikke anvendbar 1 1 p722 p754 Viktige livsområder p815 Regulere adferd i interaksjoner (a) Uformelle relasjoner med likestilte (d) Førskole 1 p883 MILJØFAKTORER Delta i samarbeidende lek -6 Totalt hemm. -5 Delvis hemm.. Verken frem. eller hemm. +5 Delvis fremm. +6 Totalt fremm..9 Ikke anv 31

Naturlige og menneskeskapte forandringer se veil e2259 e269 Klima Luftkvalitet 1 1 Støtte og sosialt nettverk se veil e31 Nærmeste familie e32 Venner 1 1 1 e34 MILJØFAKTORER forts. Personer som yter personlig omsorg og hjelp -6 Totalt hemm. -5 Delvis hemm.. Verken fremm. eller hemm. +5 Delvis fremm. +6 Totalt fremm..9 ikke anv se veil. 1 e119 e11529 Produkter eller substanser til å spise eller drikke for barns lek 1 1 e1159 Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet 1 e129 for personlig mobilitet og transport innen- og utendørs 32

e1259 for kommunikasjonsformål 1 1 e139 e1359 for utdanningsformål for sysselsetting 1 1 e149 for kultur, rekreasjon og sport 1 e159 Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk 1 e1559 for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk 1 e169 for landutvikling strategier for tiltak se veil 33

1 e5159 strategier for arkitektur og byggevirksomhet 1 e529 e5259 strategier for planlegging av utendørsområder strategier for boligsektoren 1 1 e549 strategier for transport 1 e5659 e579 strategier for økonomi strategier for trygdevesen 1 1 e5759 e589 strategier for allmenn sosial omsorg strategier for helsevesen 1 34

1 e5859 strategier for utdanning og opplæring 1 e599 strategier for arbeid og sysselsetting 1 Tidsbruk for kodingen: Helhetsvurdering av de 11 funksjonskategoriene Viktige funksjonskategorier mangler 5-1 min Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Ingen 1-2 min Gir middels godt bilde Noen > 2 min Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå Mange 1 1 35