Besøksforvaltningstrategi

Reisa nasjonalparkstyre Besøksforvaltningstrategi 2015 Tillegg til forvaltningsplan for Reisa NP og Ráisdouttarháldi LVO PLANDOKUMENT UNDER ARBEID

1 Om besøksforvaltningsstrategien... 2 2 Definisjoner og begreper... 2 3 Merkevarestrategien for Norges nasjonalparker... 3 4 Overordnet mål for forvaltning og strategi for besøk i Reisa nasjonalpark (UNDER ARBEID)... 3 5 Status for bruken av RNP og RLVO... 5 6 Strategi for besøkstellinger og besøksundersøkelser... 9 7 Strategisk og faglig rammeverk for besøksforvaltning... 10 8 Påvirkning på natur og verneverdier i RNP-RLVO... 12 9 Brukerkonfliktstyring... 14 10 Besøk- og bruksplan... 15 11 Tilrettelegging og fasiliteter i og rundt RNP/RLVO... 17 12 Informasjon og markedsføring... 24 13 Annen service og fasiliteter... 26 14 Sikkerhet og redning... 26 15 Oppsyn og håndheving av lovverk... 26 16 Administrasjon og styring... 27 17 Vurdering av planverket OG implementering av dette... 27 Vedlegg 1: Oversiktstabell for besøkstall og brukergrupper... 0 Vedlegg 2a: ILLUSTRASJON BESØKSREGISTRERINGER «SOMMER SESONG»... 1 Vedlegg 2B:Illustrasjon besøksregistreringer vintersesong... 2 Vedlegg 3 metode for vurdering av påvirkning og risiko for uønskede hendelser og skader... 3 Vedlegg 4: Oversikt over lokal bruk i ulike deler av RNP og RLVO samt vurdering av områdets viktighet. Tabell 9.1 fra forvaltningsplan... 7 Vedlegg 5: Rutine for gjennomføring av besøksundersøkelse i RNP / RLVO... 8 VEDLEGG 7- TEMA OG HIERARKI FOR INFORMASJON OG FORMIDLING (under arbeid)... 12 1

1 OM BESØKSFORVALTNINGSSTRATEGIEN Alle verneområder i Norge er først og fremst etablert for åta vare på naturverdier. Samtidig er verneområdene ofte viktige bruksområder/kulturlandskap og som arena for friluftsliv/ rekreasjon og reiseliv. Det er forventninger om at interessen for besøk i verneområder generelt vil øke med at det er etablert en egen ny merkevarestrategi for nasjonalparker (og andre verneområder). Med denne bakgrunnen har Miljødirektoratet den 05.07.2013 sendt ut brev til alle landets nasjonalpark- og verneområdestyrer med ønske om et mer aktivt arbeid med besøksforvaltning i norske nasjonalparker. Det er også etablert en pilotsatsing på nasjonalt plan for utvikling og utprøving av metoder og systemer knyttet til besøksforvaltning. Reisa nasjonalparkstyre har vedtatt oppstart av prosessen med utarbeiding av besøksforvaltningsstrategi i møte den 02. juni 2015. Besøksforvaltningsstrategien som verktøy ligger «mellom» eller delvis overlappende med forvaltningsplan for verneområdene og tiltaksplaner. Førstnevnte er en overordnet plan som gir fortolkninger og presisering av verneforskriftene, overordnede forvaltningsmål, bevaringsmål mv. Tiltaksplanene gir årlige prioriteringer på hvilke tiltak som en ønsker å gjennomføre. Dette være seg praktiske tiltak eller prosesser. Besøksforvaltningsstrategien angir først og fremst konkrete strategier og tiltak for hvordan styret vil at besøk/bruk av verneområdene skal foregå og håndteres. Den utarbeides ut fra de bestemmelser og retningslinjer som gitt i forvaltningsplanen og gir selv tiltak som prioriteres gjennom en tiltaksplan. 2 DEFINISJONER OG BEGREPER Besøksforvaltning knytter seg til ordet «besøkende». Dette viser til de som ikke har tilhold i verneområdet eller jobber i verneområdet. Begrepet «besøk» skiller seg derfor fra ordene «bruk» og «brukere» som dekker alle personer som på et tidspunkt befinner seg innenfor et verneområde, uansett hva formålet er med tilstedeværelsen. Reiselivsnæringene omfatter i bred forstand stort sett all tjeneste- og service rettet mot tilreisende. Det kan altså omfatte alle elementene som inngår i et reiselivsprodukt, dvs både «fellesgoder» og kommersielle goder. Nasjonalparkene inngår ofte som element i det helhetlige reiselivsproduktet på et gitt sted 1. På hvilken måte Nasjonalparkene er knyttet til reiselivet må utredes i hvert tilfelle. Det er grunn til å hevde at særlig to elementer skiller seg ut; 1. Nasjonalparkene som arena for opplevelse basert på fellesgoder og/eller kommersielle aktiviteter. 2. Nasjonalparkene som element i profil / omdømme i/til et område. Besøksforvaltningsstrategien vil kunne være bestemmende for om eller evnt hvordan det skal aktivt legges til rette for at nasjonalparkene inngår som del av det helhetlige reiselivsproduktet i dette området. (Begrepene trenger tydeligere presiseringer) 1 http://www.hordaland.no/global/nering/reiseliv/dokument/georg%20kamfjord_bi.pdf 2

3 MERKEVARESTRATEGIEN FOR NORGES NASJONALPARKER 2 Den nye kommunikasjonen, som ble vedtatt i april 2015, henvender seg spesielt til dem som i dag i liten grad besøker nasjonalparklandsbyer, besøkssentre eller nasjonalparker. Merkevaren skal inspirere og invitere til besøk og oppfordre besøkende til å ta del i vernet av nasjonalparkene. Besøkende kan ta del i vernet ved f.eks å ta med seg søppel tilbake, melde fra når ting ikke er som det skal, og kanskje til og med ta del i vertskapsrollen overfor utenlandske besøkende med informasjon om allemannsretten og bærekraftig bruk av naturen. Ved siden av å ivareta verneformålet, skal aktørene være vertskap for naturopplevelser. I det ligger det en klar intensjon om at besøkende skal føle seg velkommen uansett hvilke forutsetninger man har for å besøke nasjonalparkene. Besøkende skal føle seg ivaretatt hele veien fra inspirasjon på nett til ekte naturopplevelser fra et utkikkspunkt, et startpunkt eller et besøkssenter eller nasjonalparklandsby eller nasjonalparkkommune. Merkevarearkitekturen omfatter nasjonalparker, utkikkspunkt, startpunkt/informasjonspunkt, besøkssenter, nasjonalparklandsbyer og -kommuner, landskapsvernområder, naturreservat, biotopvernområde, marint verneområde, nasjonalpark- og verneområdestyrer. Aktører under merkevaren benytter samme logosymbol, typografi, fargepalett og bildestil, men benytter sitt eget merkenavn. Den visuelle identiteten er bygget på konseptet portal. En portal er en inngangsport, som også symboliserer overgangen mellom to dimensjoner; det kultiverte og det naturlige. En ny, samlende visuell identitet åpner porten til nye opplevelser, senker terskelen for besøk og øker kunnskapen om naturen. Logosymbolet er en portal, en beskyttende ramme som mykes opp av en naturlig landskapskurve. Den viser samspillet mellom kultur og natur, og balansen mellom besøk og vern. Hva betyr det nye logosymboldet til Norges nasjonalparker? Det er en portal, og symboliserer balansen mellom bruk og vern av naturen. En beskyttende ramme som mykes opp av en naturlig landskapskurve. ILOGOSYMBOLET FOR NORGES NASJONALPARKER Viser samspillet mellom det kultiverte og det naturlige, og balansen mellom bruk og vern. Oppmerksomheten retter seg mot det som ligger bak portalen, og skal inspirere og invitere til besøk. 4 OVERORDNET MÅL FOR FORVALTNING OG STRATEGI FOR BESØK I REISA NASJONALPARK (UNDER ARBEID) Reisa NP styre sin visjon: Vårt mål er: 2 Avsnittet er hentet fra http://snohettaworks.no/miljodirektoratet/ny-merkevarestrategi-og-visuell-identitet/ 3

Hvilke besøksmål skal vi ha for Reisa? Flere- færre-større-mindre? 4.1 HOVEDSTRATEGI FOR BESØKSFORVALTNING I REISA NP OG RLVO Det forutsettes at eventuelt økt besøk/bruk i RNP eller RLVO skal kanaliseres til/ via eksisterende stier, løyper og anlegg. Det legges opp til forsterking og utvikling på allerede eksisterende strukturer, i eksisterende områder og i sesonger som i dag. Det legges ikke opp til aktiv tilrettelegging i nye områder. God og tilpasset tilrettelegging og informasjon er våre viktigste verktøy for å motvirke og forebygge økt slitasje eller forstyrrelser. Vi skiller mellom: 1. indirekte bruk, dvs hvor nasjonalparkens «gode navn og rykte» blir brukt i sammenheng med markedsføring av andre produkter eller tjenester og tilrettelegging utenfor verneområdene. 2. direkte bruk, dvs tilrettelegging i verneområdene. 4

5 STATUS FOR BRUKEN AV RNP OG RLVO 5.1 HOVEDTREKK I BRUK Bruken av RNP og RLVO kan i grove trekk deles i to sesonger. Sommersesongen (juni oktober) og vårvintersesongen (februar mai). Det er store forskjeller mellom sesongene både for hvor bruken foregår og hvor mange det er som bruker områdene. Det er også lite overlapp mellom brukergrupper, dvs at det er sjelden motstridende brukerinteresser. Vår-vintersesongen Sommersesong 5

Øvrige deler av året 5.2 ANTALL BRUKERE OG BRUKERGRUPPENE 5.2.1 BESØKSTELLINGER OG BESØKSKARTLEGGING I REISA NP Det har vært gjennomført besøkstellinger i Reisa nasjonalpark og innfallsporter siden 2006, men mer systematisk siden 2010. Det har blitt brukt to typer Eco counters hhv pyro-optisk teller (toveis) og akustiske matter (enveis). Det er gjort tellinger på flere lokaliteter. Det er også innhentet data fra Metsähallitus for antallet besøkende/brukere på Nordkalottruta mellom Kilpisjärvi og Halti på finsk side av grensen. Siden 2010 er det også gjort et arbeid på enkel oppsummering av hyttebøker. Dette gir verdifulle data for å forstå bruken av områdene med tanke på brukergrupper. I noen tilfeller også antall, selv om det vil være relativt store feilkilder for akkurat slik bruk. Det er gjennomført to besøksundersøkelser i Reisa NP hhv 2006 og 2010 i tråd med den fellesnordiske veilederen «brukerundersøkelser i naturområder utforming av spørreskjema». For 2011 og 2012 er det også innhentet data fra Statskog og Reisa elvelag 3 på antall solgte fiskekort og fiskedøgn i Reisaelva. Det er også innhentet data for solgte jaktkort / jaktdøgn for deler av områdene. 3 Reisa elvelag er en organisasjon av grunneiere og rettighetshavere som forvalter fiske i Reisaelva. Også i den øvre del av elva som går gjennom Reisa nasjonalpark. 6

Til sammen gir disse data en god oversikt på hvor mange som bruker verneområdene, hvordan bruken fordeler seg i området og hvilke brukergruppe de tilhører. Se vedlegg 1 og 2 for oversiktstabell og kartillustrasjon. II: OVERSIKT OVER BESØKSTALL I ULIKE DELER AV RNP-RLVO OG NÆROMRÅDER SOMMERSESONG 2014 SE VEDLEGG 2 FOR STØRRE KART vi ikke eksakte oversikt på. Vedlegg 1 angir antall registreringer for en spesifikk lokalitet og periode eller spesifikke aktiviteter (fiske jakt). Siden dette er ulike datatyper så er det vanskelig å sammenstille data for å få et totaltall på bruk av RNP og/eller RLVO. Noen brukere vil kunne bli registrert flere ganger. Det er for eksempel slik at fiskere som besøker Mollisfossen også blir registrert der i tillegg til fiskekortsalget. I hvor stort omfang har Sommersesong Kommentar Overslag 2014 Fiske Reisaelva Sieimma Øverfossen / Imo Fiskedøgn + overslag på antall lokale fiskedøgn. Mollisfossen Sier også noe om omfanget av 1000 elvebåttrafikk da stort sett alle kommer med elvebåt. Noe doble registreringer med fiske* Vandring Nordkalottruta - Reisadalen Både opp og ned 350 REISADALEN JUNI OKT (120 dager) 1850 (75%) Vandring og annen rekreasjon mot Somas Nordkalottruta fra Reisadalen pluss vandring fra Guolasjavri eller finsk Somas. Vandring Goulas Halti 60 dager registrering 250 Fiske, vandring fra Saravannet Ikke data tilgjengelig Sum RNP/RLVO vest 340 (14%) Reisavann jakt, fiske Høstjakt 180 Nordkalottruta Reisavann - Nedrefoss 90 500 90 SUM RNP/RLVO indre 270 (11%) Totalt kan vi altså anslå et bruksomfang innenfor RNP-RLVO i 2014 i perioden mellom juni og oktober (120 dager) på om lag 2500. Det totale bruksomfanget er større, men vi vet ikke hvor mye. Særlig er det usikkerhet knyttet til omfanget av den lokale elvebåttrafikken (rekreasjon, fiske mv) og også bruken av fjellområdene til fiske og annen rekreasjon. Vi har uansett holdepunkter for at hovedtrykk av sommerbruken er i Reisadalen og spesielt knyttet til Reisaelva. Over 75% av registrert bruk i denne perioden er her. 7

5.3 FORVENTNINGER TIL BESØKSTALL FRA 2015 2020 Kan vi ha forventninger til økt bruk av områdene? Hva er evnt forutsetningene for det. 5.4 HVEM ER BRUKERNE I REISADALEN (REISA NP) I 2008? Dette avsnittet bygger i hovedsak på en besøksundersøkelse gjennomført sommeren/høsten 2008 i sammenheng med prosjektet «arktiske nasjonalparkopplevelser». Spørreundersøkelsen er gjennomført blant personer som har besøkt Reisa Nasjonalpark i 2008, og som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen ved å oppgi e-postadresse på et eget registreringskort. Adresselista omfattet ved start av undersøkelsen i alt 192 navn. 16 av disse adressene viste seg ikke å fungere. Undersøkelsen ble derfor effektivt sendt til 176 personer. 150 av disse mottok en norsk utgave av spørreskjemaet, mens 26 mottok engelsk versjon. Undersøkelsen ble sendt ut i oktober 2008. Etter 2 gangers purring var det mottatt 122 svar (105 + 17 på henholdsvis norsk og engelsk skjema). Dette gir en svarprosent på 69,3. Resultatene viser at det er flest menn blant de som har svart på undersøkelsen (61%). Gjennomsnittsalderen er 40 år, og vi ser også at det er en forholdsvis jevn fordeling mellom yngre og eldre. Om lag 80% av respondentene har høyskoleutdanning (mer enn 3 år høyskole). Vel en tredjedel av de som har svart kommer fra Troms, og vel halvparten kommer fra Nord-Norge. En tredjedel kommer fra det øvrige Norge, mens 16 prosent er utenlandske statsborgere. Det ble også spurt hvor mange ganger respondentene hadde besøkt Reisa Nasjonalpark. Dette er kategorisert for å skille de som har besøkt Reisa Nasjonalpark for første gang, de som har noen tidligere besøk, og de som gjentatte ganger har vært i nasjonalparken. For flertallet (56%) er besøket i 2008 det først og eneste besøk. 21 prosent har vært der fra 2 til 9 ganger, mens 23 prosent har vært mer enn 10 ganger i nasjonalparken. Undersøkelsen er gjennomført slik til at de ikke nødvendigvis fanger opp alle elvebåtbrukere. De lokale brukerne med egen båt drar stort sett fra andre steder enn der registreringskassene var satt opp. Undersøkelsen vil derfor sannsynligvis være underrepresentert i forhold til denne gruppen. 5.4.1 FERDSEL, AKTIVITETER OG SYN PÅ TILRETTELEGGING I 2008 Som understøttelse av data fra automatiske tellere så viser undersøkelsen i 2008 at nesten 70 prosent av de besøkende har kommet inn i selve nasjonalparken med elvebåt. 23 og 21 prosent kom til fots fra henholdsvis Kautokeino og Saraelv. Fossefallene ser ut til å være de mest populære attraksjonene i Nord-Troms og Reisadalen blant respondentene i denne undersøkelsen. Mollisfossen er besøkt av 78 prosent. Derav har 61 prosent vært med på båttur til Mollisfossen. 46 prosent har besøkt Imofossen. Om lag halvparten av respondentene er på fleredagerstur i parken. Av disse er det om lag halvparten igjen som bruker telt som overnatting. Resten fordeler seg på hytter som er tilgjengelig i området. I gjennomsnitt har respondentene ingen sterke ønsker om mer tilretteleggingstiltak. Det er en liten overvekt av de som ønsker mer framfor mindre tiltak. Åpne hytter med fasiliteter er det som i størst grad ønskes mer av, mens det ser ut til å være nok av bålplasser. Med hensyn til geografisk tilhørighet ønsker utenlandske besøkende i sterkere grad åpne hytter og informasjonsskilt. I svarene ser vi at de som besøker området ofte også er de som er mest opptatt av mer tilrettelegging, også informasjonsskilt og merkede stier. 5.5 PERSONER I REINDRIFTEN I RNP-RLVO Personer som er involvert i reindriften er ikke tatt med som del av registreringene over. Det meste av undersøkelser som gjøres knytter seg til rekreasjonsbrukere og til områder hvor rekreasjonsbrukere utgjør den største brukergruppen på sommeren. 8

Reindriften er å anse som en viktig brukergruppe som også benytter deler av infrastrukturen i verneområdene i sin virksomhet. Disse må tas med når det er snakk om behov for tilretteleggings- og /eller driftstiltak. Eks. behov for ved til hytter, renovasjon osv. I ressursregnskapet for reindriften er det oppgitt eks antall personer som er registrert i siidaandeler (personer i siidaandeler). En opptelling av personer i distrikter med beite i RNP/RLVO eller som flytter gjennom er om lag 250 personer. Antallet personer som er involvert aktivt i driften er trolig høyere. 5.6 ANNEN LOKAL BRUK Forvaltningsplanen for Reisa NP har redegjort for den lokale bruken av Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO. Bruk fordeler seg i ulike deler av området. Se tabell i vedlegg 4. 6 STRATEGI FOR BESØKSTELLINGER OG BESØKSUNDERSØKELSER Besøkstellinger har til hensikt å få data på hvor mange som bruker området som sådan, delområder eller enkeltlokaliteter. Kunnskap om brukere er viktige på flere nivå (Kajala et al. 2007). Lokalt er det viktig for forvaltning, planlegging og styring av områdene. På regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå tren vi slik kunnskap for politikkutvikling, planlegging, rapportering og sammenlikning. Det er ikke etablert fellessystemer for besøkstellinger og/eller besøkskartlegginger i Norges nasjonalparker. Besøkstellinger og besøksundersøkelser fra RNP-RLVO oppsummeres årlig i en egen «besøksrapport» som følger årsmelding. 6.1 BESØKSTELLINGER Besøkstellinger gjennomføres årlig på gitte lokaliteter. Det telles ikke på alle lokaliteter hvert år. Det brukes både automatiske besøkstellere (matter og pyro-optisk) og tellinger av hyttebøker. Vi har ikke funnet en tilfredsstillende metode for telling av antall båter på Reisaelva, herunder antall personer som fraktes med båt. 9

Ovi Raishiin Sieimma - Nordkalottruta Mollis Guolas-Halti Voummatakka Nedrefoss Imogammen Somashytta Luvddid - Nordkalotruta Nordkalottruta Kilpis Halti: data fra Metsähallitus. Sidusgohpi Deatnumuotki III: VISER LOKALITETER AKTUELLE FOR BESØKSTELLINGER MED (TELLERE) OG (HYTTEBØKER) 6.2 BESØKSUNDERSØKELSER ET LEDD I Å SIKRE GODE OPPLEVELSER Det er gjennomført undersøkelser blant besøkende i og rund RNP i hhv 2006 og i 2008. Det ble brukt ulik metode for å få inn svar. Metode med bruk av registreringskort (registrering av e-post adresser) og deretter utsending av elektronisk undersøkelse (questback) ga flere svar enn direkte bruk av spørreskjema (i 2006). Det er ønskelig å ha en jevnlig utsjekk på kvalitative forhold knyttet til besøkende. Hvem er det som besøker RNP? hvorfor er de her? Hva gjør de her? Og hvor stor grad er gjester/brukere tilfreds med det de møter i og ved RNP? Det tas sikte på å gjennomføre undersøkelser i RNP hvert 5-6 år. Det betyr at det bør gjennomføres slik undersøkelse i 2015. Se for øvrig vedlegg 5 for rutinebeskrivelse for besøksundersøkelse i RNP/RLVO. De data som blir tilgjengelig fra undersøkelser må analyseres og drøftes. Deretter må det dras ut elementer for forbedringer som implementeres gjennom f.eks. tiltaksplaner. 7 STRATEGISK OG FAGLIG RAMMEVERK FOR BESØKSFORVALTNING Det finnes en lang rekke faglige metodesett og rammeverk for besøksforvaltning. I Eagles et al. (2002) er det gjort sammenlikninger mellom fem slike rammeverk hhv; - Limits of accetable change (LAC) - Visitor Impact Management (VIM) - Visitor Experience and resourse Protection (VERP) - Visitor Activity Management Process (VAMP) - The Recreation Opportunity Spectrum (ROS) (Må ikke forveksles med Risiko og sårbarhetsanalyser) Det er ikke gjort konkrete valg eller anbefalinger knyttet til hvilke modeller eller rammeverk som bør benyttes i norske nasjonalparker. Det er imidlertid en del ting som tyder på at metoden som velges i Norge vil være 10

knyttet til en metode (eller metoder) hvor det er nødvendig å kartlegge verneområdene (heldekkende kartlegging) for å avdekke faktisk sårbarhet for en naturtype eller en art. Kartleggingssystemet som legges til grunn kalles Naturtyper i Norge (NiN). Det er ikke gjort NiN kartlegginger i RNP eller RLVO. Det er uklart når dette vil bli gjort. Det er svært krevende (økonomisk og praktisk) å gjennomføre kartlegginger og analyser som skal avdekke naturens sårbarhet for aktivitet. Ofte er det snakk om forskningsmessige arbeider eller i det minste bruk av sterkt spesialisert kompetanse (biologer- økologer mv). I praksis vil derfor være nødvendig å gjøre strenge prioriteringer på hvilke del-områder, lokaliteter eller veier som skal kartlegges. I denne besøksforvaltningsstrategien er det derfor valgt å bruke en metode for å vurdere faktisk påvirkning og risiko for skade/ødeleggelser knyttet til natur og miljø, brukerkonflikter og sikkerhet. Metoden bygger på overordnet Risiko og sårbarhetsvurdering (ROS) beskrevet i «veileder for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB 2014). Bearbeidet metode er gjengitt i vedlegg 3. 7.1 STRATEGIER OG METODER FOR Å REDUSERE KONFLIKTER/SÅRBARHET Friluftslovens bestemmelser om allemannsretten (og plikten) står meget sterkt i Norge. Å nedlegge ferdselsbegrensninger for å få bukt med eventuelt uønsket bruk anses derfor som et lite aktuelt virkemiddel også i Reisa nasjonalpark og RLVO. Samtidig er dette ett av flere mulige virkemidler som må vurderes. I tabellen under oppsummeres de ulike metodene som kan vurderes iverksatt når konflikter oppstår. TABELL 1: GJENGIR HOVEDTREKKENE AV VERKTØY, METODER OG STRATEGIER SOM BENYTTES I SAMMENHENG MED BESØKSFORVALTNING. KILDE EAGLES 2002 S:87-108 Metode Redusere bruk av hele verneområdet Redusere bruk av spesifikke problemområder Eksempler Klima- og miljødepartementet kan etter verneforskriften fastsette nærmere bestemmelser om ferdsel i nasjonalparken dersom verneformålet gjør det nødvendig. Kanalisering av bruk (fysisk). Modifisere/endre brukerlokaliteter Påvirke bruk i tid Påvirke type bruk og besøkendes måte å oppføre seg på. Påvirke de besøkende sine forventninger Bedre tåleevne til ressursen Skjøtsel og rehabilitering av ressurs Tiltak for å forsterke eller kanalisere bruk i et gitt område. Fysiske tiltak. Informasjonstiltak ovenfor brukere. Informasjonstiltak og opplæring Informasjonstiltak og opplæring Tiltak som forsterker et mye brukt område Tiltak som gjenoppretter eller tilbakefører en lokalitet som er skadet. 11

8 PÅVIRKNING PÅ NATUR OG VERNEVERDIER I RNP-RLVO Naturvernområdene er opprettet for å ta vare på noen av de fineste og mest verdifulle områdene i landet, slik at landskap, dyre- og planteliv og andre naturkvaliteter kan tas vare på for ettertiden. Samtidig er det et politisk mål at det i verneområdene skal legges til rette for økt bruk. Vilkåret er at det skal gjøres på en slik måte at verneverdiene ikke svekkes, men at natur- og kulturverdier bevares som kilde til rekreasjon, natur- og kulturopplevelser. Reiselivsnæringen, friluftslivsbruk og annen bruk kan gi påvirkning på naturen. Det kan være snakk om anlegg, slitasje, støy og forstyrrelser, forsøpling, brann og økt risiko for økokrim. Påvirkningene kan være lokale med begrenset skade og kortvarig forstyrrelse, men det kan også være regionale og kummulative effekter (enkeltstående effekter som forsterker hverandre) med tap av leveområder og bestander og arter pga mer konsentrert ferdsel og irreversible inngrep. På lang sikt kan en effekt være endringer i hele økosystemer. Det finnes bare èn RNP og ett RLVO, og områdene er unike med sin natur, sitt landskap, sine naturverdier, og sin historie. Det mest spesielle som kan tilbys besøkende er de kvalitetene som bare finnes her, det som er annerledes og særpreget og med den enestående blandingen av natur og den bruk og kultur som bygger på de naturkvalitetene som finnes nettopp her. Dersom kvaliteten på opplevelsene skal opprettholdes på sikt, må både bruk og tilrettelegging gjøres på en slik måte at kvalitetene ikke reduseres. I rapporten Reiselivsmessig bruk av verneområder i Troms, vises det til at verneområdene har internasjonalt en overordnet profil som henstiller til ansvarlig turisme med et klart bærekraftsperspektiv. Kvaliteter som ekthet, stillhet og mangfold er bærende for profilen, samt verneområderessurs som et knapphetsgode. 8.1 VÅRE STRATEGIER FOR REDUSERT PÅVIRKNING PÅ NATUR OG VERNEVERDIER Et viktig prinsipp for naturbasert reiseliv i RNP og RLVO er derfor at det skal være miljøtilpasset og foregå på naturens premisser uten at verneverdier blir ødelagt og at det skal være bærekraftig mht miljø på lang sikt. At aktivitetene skjer på naturens premisser kan i praksis bety at en i tilbud om aktiviteter må ta forbehold om vær og vind og naturlige variasjoner. Feks dårlig vær, eller lav vannstand i elva som gjør at det ikke kan kjøres helt opp, og at en i tilbud som baserer seg på naturgitte forhold tar høyde for alternative aktiviteter dersom naturforholdene tilsier det. RNP og RLVO kan fungere som attraksjoner som genererer aktivitet i områdene rundt. Samtidig kan tilbud om opplevelser og aktiviteter utenfor brukes aktivt for å lette trykket på verneområdene. Økonomisk sett vil også den viktigste delen av reiselivet ligge utenfor verneområdene, som for eksempel større anlegg, bla for overnatting, tyngre infrastruktur og aktivitet som krever mer tilrettelegging. I RNP vil de fleste tiltak som tilrettelegger for besøk bli konsentrert på strekningen Sieimma-Imo og knyttet til bruken av Reisaelva og Nordkalottleden. Mollisfossen er en av hovedattraksjonene for besøkende, og tiltakene tar høyde for at den fortsatt kan være det. Graden av fysisk tilretteleggingstiltak innenfor verneområdene skal likevel være lav og ha en enkel form som er tilpasset naturområdet. Framtidig utvikling av ferdsel i forbindelse med reiseliv kjenner vi ikke, men ut fra utviklingen i reiselivsnæringen generelt og at det er et uttalt politisk mål at det skal legges til rette for bruk av verneområdene i reiselivssammenheng, må vi ta høyde for at ferdselen kan øke. I utfordringen med å balansere vern og bruk i et langsiktig perspektiv vil forvaltningsmyndigheten gjennom forvaltningen av verneforskriftene og tiltak for å nå forvaltningsmål legge til grunn at: Bruk ikke skal medføre nye anlegg, kun enkle former for fysisk tilrettelegging. De samme anleggene brukes både i forbindelse med reiseliv og annen fritidsbruk. Bruk ikke skal lede til skadelig slitasje, slik som erosjon eller skade på verdifullt planteliv og vegetasjon. 12

Bruk ikke skal føre til økt motorisert ferdsel, forstyrrelse for dyreliv eller andre brukere. Slitasje og forstyrrelse forebygges gjennom å samle og kanalisere ferdsel, fysisk tilrettelegging, informasjon og guiding. Dersom det likevel er stor fare for at naturverdier eller kulturminner kan bli ødelagt, kan Miljødirektoratet gjennom den hjemmelen de har, regulere eller forby ferdsel innenfor nærmere avgrensa områder. Forbudet begrenses da til den type ferdsel som gjør skade. Overlappende interesser mellom ulike brukere og ulik sårbarhet for bruk håndteres gjennom differensiert forvaltning, se kap. 9 Fritidsbruk. Definerte områder får ulik grad av tilrettelegging, se tiltak i kap. 9 Fritidsbruk. Overvåkning og oppsyn brukes som redskap for å følge utviklingen, til å se om tiltak virker, justere tiltak og for å få et grunnlag for nye tiltak. Reiseliv i RNP og RLVO ses i sammenheng med randsoner og reiseliv i andre nærliggende områder. Framtidig håndtering av vern og bruk i reiselivssammenheng utvikles gjennom samarbeid og kontakt mellom forvaltningsmyndighet, reiselivsnæring og kompetansemiljø. Ved behandling av saker skal det legges vekt på å oppnå god dialog mellom reiselivsnæring og forvaltning slik at det ikke oppstår konflikter i forhold til verneverdier, men samtidig slik at en unngår unødvendig regulering. Gjennom dialog skal det også legges vekt på å øke kunnskapsnivået hos både reiselivsnæring og forvaltningsmyndighet. 8.2 EKSISTERENDE KUNNSKAP OM PÅVIRKNING I RNP OG RLVO En analyse av påvirkning som følge av besøk/bruk må knyttes til de områdene som faktisk er påvirket og/eller som kan bli påvirket. 8.3 OPPSUMMERT VURDERING FOR PÅVIRKNING VED FERDSEL I RNP OG RLVO 8.3.1 NATUR ELLER KULTURVERDIER Uønskede hendelser eller situasjoner Sannsynlighet (S) Slitasje på leir- og rasteplasser Meget sannsynlig S4 Slitasje på mye brukte leirplasser / fiskeplasser langs Reisaelva. Meget sannsynlighet S4 Ulovlig hogst ved rasteplasser. Meget sannsynlighet S4 Konsekvens (K) En viss fare - Mindre skader, lokale skader. K2 En viss fare - Mindre skader, lokale skader. K2 En viss fare - Mindre skader, lokale skader. K2 Risiko Påvirkning Tiltak må vurderes Tiltak må vurderes Tiltak må vurderes Stor slitasje på Nordkalottruta generelt Mindre sannsynlig S2 En viss fare - Mindre skader, lokale skader. K2 Akseptabel risiko Støy fra motorbåt Slitasje langs ATV spor generelt Slitasje langs reingjerder Sannsynlighet S4 En viss fare Mulig stor påvirkning på enkelte lokaliteter og dager. Meget sannsynlighet S4 Meget sannsynlighet S4 En viss fare - Stor negativ påvirkning på enkeltlokaliteter og langs sporene. En viss fare stor slitasje langs gjerder. Tiltak må vurderes Tiltak må vurderes Tiltak må vurderes Annen støy (motorsag- Sannsynlig S3 En viss fare lokalt. Tiltak må vurderes 13

aggregat) Slitasje på kulturminner Sieimma Annet Motorsager og aggregat. Sannsynlig S3 Farlig K4 Uakseptabel risiko Risiko for geologiske forekomster Tabeller under viser de geologiske lokalitetene som har størst verneverdi, dvs er spesielt verneverdige områder. Grunnlaget er hentet fra «vedlegg til forvaltningsplan kunnskapsgrunnlag og vurderinger». Under er gjort en vurdering av risiko for hendelser eller aktivitet som kan skade eller ødelegge verneverdien på den geologiske. Om råd e nr Område navn * Verdi Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko Klasse 4 14 Hoakkanjavri I Mindre sannsynlig En viss fare K2 Akseptabel risiko (S2) 13 Imofossen II Lite sannsynlig (S1) Ingen fare K1 Akseptabel risiko 11 Bieddjuvaggi - Čoalbmevaggi 12 Ganešjåkka - Hålgagårsa II Sannsynlig (S3) En viss fase K2 stor slitasje Tiltak må vurderes på deler av lokalitetene III Lite sannsynlig (S1) En viss fare K2 Akseptabel risiko 15 Boazuroaivvi III Mindre sannsynlig (S2) En viss fare K2 Akseptabel risiko Risiko for plantearter, lav og moser Se fra «vedlegg til forvaltningsplan kunnskapsgrunnlag og vurderinger» s 32-38. Er det noen av disse artene/forekomstene som er truet av aktivitet eller tiltak som foregår eller er planlagt i RNP/RLVO? Vi trenger mer konkret kunnskap om de enkelte artenes voksested for å kunne vurdere konkret risiko. Risiko for naturtyper Det er ikke gjort kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann i RNP eller RLVO etter metodikk i DN-håndbok 15-2001 Kartlegging av ferskvannslokaliteter. Se fra «vedlegg til forvaltningsplan kunnskapsgrunnlag og vurderinger» s 41-49. Er det noen av disse forekomstene som er truet av aktivitet eller tiltak som foregår eller er planlagt i RNP/RLVO? 8.4 MANGLER I KUNNSKAPSGRUNNLAGET Vi trenger mer konkret kunnskap om de enkelte naturtypers lokalisering for å kunne vurdere konkret risiko. 9 BRUKERKONFLIKTSTYRING Konflikter mellom ulike brukergrupper kan oppstå. I tabellen under er det gjort en vurdering av risiko for uheldige hendelser (konflikter). 4 Klasse I - betydning i landsdelssammenheng (Nord-Norge), Klasse II - betydning i regional sammenheng (Troms fylke), Klasse III - betydning i lokal sammenheng (Reisavassdragets nedslagsfelt) 14

BRUKERKONFLIKTER Uønskede hendelser eller situasjoner Ferdsel i kalvingsland i kalvingstid mellom Somasjavri og Saravann særlig hund Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko Påvirkning Sannsynlig S3 Kritisk K3 Tiltak må vurderes Hvordan håndterer vi de ulike slike konfliktene? 10 BESØK- OG BRUKSPLAN 10.1 OVERORDNET STRATEGI FOR BESØKSFORVALTNINGEN Bruken av områdene innenfor grensene til Reisa NP og RLVO har utviklet seg gjennom «alle tider». Fastboende, flyttsamer, innflyttere og besøkende har gjennom historien tilpasset bruken til områdets ressurser og tilpasset seg til andres bruk. Det er dette vernemyndighetene ønsker å bygge videre på og bevare. Verneområdestyrets overordnede strategi for besøksforvaltning er (side 1): Det forutsettes at eventuelt økt besøk (antall) skal kanaliseres til eksisterende stier, løyper og anlegg. Det legges opp til forsterking og utvikling på allerede eksisterende strukturer, i eksisterende områder og i sesonger som i dag. Det legges ikke opp til tilrettelegging i nye områder. God og tilpasset tilrettelegging og informasjon er våre viktigste verktøy for å motvirke og forebygge økt slitasje eller forstyrrelser. 10.2 FORETRUKKET BRUK OG BRUKSOMFANG Det er lang rekke bruksmåter og aktiviteter som utøves i verneområdene. Noen aktiviteter utøves av mange, mens andre av svært få. I sammenheng med forvaltningsplanen er det utarbeidet en oversikt over hvilke bruk som er mest aktuell i de ulike delene av verneområdene (se tabell i vedlegg 2). Hovedhensikten med alle verneområdene er å bevare og sikre naturverdier, og i noen tilfeller også, kulturverdier. Bruk av disse områdene bør da være av en slik art at det påvirker naturen og verneverdiene minst mulig. Overordnet strategi for bruk: Vil vi trekke frem visse typer bruk som vi ønsker å oppmuntre til eller bruk som vi ikke ønsker? Har vi ønsker ifht hvor lenge de besøkende er i området? dagsturer eller fleredagsturer? Reisa NP styre vil legge spesielt til rette for følgende aktiviteter (eksempler under arbeid); - Vandring på Nordkalottruta med hovedvekt på perioden mellom midten av juni til midten av september. - Kanopadling 15

- Stakebåt - Fiske - Elvebåtturer 10.3 DIFFERENSIERT FORVALTNING Flere typer bruk og aktiviteter skjer, og skal fortsatt kunne skje i verneområdene. Hvilke områder som er attraktive for bruk, hva slags type bruk og til hvilke tider av året, varierer innenfor RNP og RLVO. Samtidig varierer også sårbarheten for bruk, både geografisk og med årstidene. For eksempel varierer det hvor sårbart dyrelivet er for forstyrrelse, forskjellig vegetasjon tåler ulik grad av slitasje, reindrift er mer sårbar for forstyrrelse i noen perioder på året og i bestemte områder enn andre. Se nærmere beskrivelse av verneverdier og bruk i kapitlene og temakart om geologi, planteliv og naturtyper, dyreliv, og kulturminner og kulturmiljø. I forvaltningsplanen legger vi derfor opp til en differensiert forvaltning av RNP og RLVO. Det vil si at forvaltningen er forskjellig innen verneområdene, og er søkt tilpasset verneverdiene og brukerinteressene i ulike deler innen verneområdene og til ulike tider av året. På den måten blir bruken i fritidssammenheng og for reiseliv forutsigbar, blant annet for reindriftsnæringen. RNP og RLVO er ulike verneformer. Områdene grenser inn til hverandre, og bruken av områdene henger sammen. Vi har derfor ikke skilt områdene ved fastsetting av forvaltningsmål. Tilrettelegging kan lede ferdsel bort fra sårbare områder eller forebygge slitasje, men samtidig vil tilrettelegging øke tilgjengelighet, og det stimulerer til økt bruk. Det er derfor lagt opp til ulik grad av tilrettelegging, med hvor, når og til hvor stor grad det vil bli tilrettelagt, se kart i figur 9-15. Ved fastsetting av tilretteleggingsnivå har vi tatt utgangspunkt i bruksmønsteret slik det er i dag, samt verneverdier og områder som er viktig for annen bruk. På bakgrunn av dette, vil de fleste tiltak bli konsentrert i området mellom Sieimma - Imo, og da knyttet til aktivitet på elva og langs Nordkalottleden. Dette er også den viktigste innfallsporten til nasjonalparken, og det området som er mest intensivt brukt. De to andre områdene som også er viktige innfallsporter, som har stor betydning for mange brukere og der det allerede er en del anlegg, er området rundt Ráisjávri og området Guolasjávri- Čolbmevággi-Somajávri. Det legges opp til at det også vil bli en viss grad av tiltak i disse to områdene. Aktivitet og transport på vannet kan dessuten skje uten at det setter spor. Laveste grad av tilrettelegging vil bli beholdt som et tilbud i de to områdene Imo Ráisjávri og Somajávri Deatnomuotki. Strekningen Imo Ráisjávri vil bli beholdt som et område uten annen tilrettelegging enn den merka stien, Nordkalottleden/E1. På strekningen Somajávri Deatnomuotki er det lite anlegg, men tilrettelegging vil bli gjort i tilknytning til de eksisterende grensehyttene. I områder som ikke er nevnt legges det til rette for at naturen og kulturen kan oppleves uten andre tiltak i terrenget enn de som er der. Ved at det legges opp til en differensiert forvaltning med ulik grad av tilrettelegging vil en i RNP og RLVO få mulighet for ulike typer opplevelser og dermed ha tilbud til flere målgrupper. Forvaltningsmål og tiltak er utformet på grunnlag av overordna mål i denne planen, kap 2, prinsipper for forvaltning etter naturmangfoldloven ( 8-12) og prinsipper vi har fastsatt ved forvaltning av RNP og RLVO, kap 2. Samtidig er det en uttalt målsetting at forvaltningen mer aktivt enn før skal legge til rette for naturopplevelse gjennom friluftsliv og naturbasert reiseliv. 10.4 TILRETTELEGGINGSSONER OG TILRETTELEGGINGSNIVÅ De ulike tilretteleggingsnivåene innebærer både ulike typer tiltak ute, og ulikt omfang av tiltakene. Nivå av tilrettelegging er delt inn slik: 16

Figur 9-15: Tilretteleggingsnivå i RNP og RLVO Tilretteleggingsnivå A Tilretteleggingsnivå B Tilretteleggingsnivå C gapahuk, fast teltplass, rasteplass med bord/benker, do, fast bålplass med bålbenker, merket sti fast teltplass, rasteplass med bord/benker, do, fast bålplass med bålbenker, merket sti fast teltplass, merket/ikke merket sti Uten tilretteleggingsnivå ingen tiltak ute 10.4.1 BRUK AV OMRÅDENE MELLOM TILRETTELEGGINGSSONER Reisa NP styre ønsker ikke å prioritere særskilt tilrettelegging for bruk utenfor tilretteleggingssonene som er beskrevet. Det kan imidlertid være aktuelt å gjøre skjøtselstiltak eller kombinerte skjøtsels- og tilretteleggingstiltak- eks restaurering av kjørespor. Selv om det ikke legges til rette for bruk, så er det ingen spesifikke restriksjoner eller forbud mot å ferdes i områdene. Dette gjøres i medhold av friluftsloven og andre bestemmelser. 11 TILRETTELEGGING OG FASILITETER I OG RUNDT RNP/RLVO 11.1 STRATEGI FOR UTSIKTSPUNKTER OG STARTPUNKTER Den nye merkevarestrategien definerer et hierarki eller struktur på hvor vi møter de besøkende eller de besøkende møter informasjon. Tidligere var begreper som innfallsporter og informasjonspunkter brukt. I sammenheng med Merkevarestrategien er det etablert et nytt «begrepsapparat» det skilles nå mellom besøkssenter, utkikkspunkt, informasjonspunkt og startpunkt. Alle disse har spesifikke krav til fasiliteter og tilrettelegging. 17

Ovi Raishiin INFORMASJONSPUNKT / UTKIKKSPUNKT Li INFOpkt Vegenden Sieimma INFOpkt Guolas STARTPUNKT Somasjavri INFOpkt Reisavann STARTPUNKT/UTSIKTSPUNKT Kautokeino INFORMASJONSPUNKT Kilpisjärvi - STARTPUNKT 1FRAMTIDIG STRUKTUR FOR HVOR VI SKAL MØTE BESØKENDE MED INFORMASJON, VEILEDNING MV. ADKOMST MED PARKERING ANGITT. For RNP og RLVO legges det opp til en struktur som vist i figur over. Planlegging og etablering/ferdigstilling av det enkelte anlegg må gjøres i samarbeid med den enkelte kommune, grunneier og / eller andre samarbeidspartnere. Navn / sted Type anlegg Status Forventet ferdigstilling Halti Besøkssenter Halti Besøkssenter Etablert / under utbygging 2015 Ovi Raishiin Utkikkspunkt / Informasjonspunkt Etablert 2011 Vegenden Saraelv Startpunkt Etablert må oppgraderes 2016 Kilpisjärvi visitor centre * Startpunkt Ny oppdatert informasjon 2016 Guolas Utkikkspunkt / Startpunkt Delvis etablert / må oppgraderes Kautokeino Informasjonspunkt / Startpunkt Ikke startet opp 2018 Reisavann Startpunkt / utkikkspunkt Delvis etablert / må oppgraderes Sieimma Informasjonspunkt Delvis etablert / må oppgraderes Somasjavri Informasjonspunkt Må oppgraderes. 2017 Li Startsted / informasjonspunkt (elvebåtferdselen) 2017 2016 2016 Må oppgraders 2018 *Kilpisjärvi visitor Centre er et besøkssenter i det finske systemet. For RNP/RLVO har det først og fremst funksjon som startpunkt. 11.2 STIER, LØYPER OG MERKING 18

De løyper og stier som tilrettelegges i RNP/RLVO er vist i figuren under. De røde linjene er fotrute, merket eller delvis merket. De svarte linjene er andre veier. Her er det ikke snakk om tilrettelegging/merking, men kan være snakk om restaureringstiltak. Vandrestien er helt sammenfallende med Nordkalottruta og E1. Sistnevnte er en sammenhengende langrute som går fra Nordkapp til Sicilia. Den norske delen av ruta går fra Nordkapp til Femundsmarka og ble offisiell åpning 4. juni 2013. Oversiktskart for ruta er tilgjengelig på turistforeningen sine hjemmesider 5. Merking av rutene gjøres i henhold til den nasjonale merkestandarden 6 og i henhold til Merkevarestrategien for nasjonalparkene 7. 5 4 3 6 5 2 7 9 8 1 Ref kart Fra via - til Ansvar for vedlikehold Merknader 1 Nordkalottruta: Kautokeino Reisavann DNT 2 Nordkalottruta: Reisavann Nedrefosshytta 3A Nordkalottruta: Nedrefosshytta Sieimma Saraelv 3B Sieimma Kayraniva Ovi Raishiin/Saraelv DNT og forvaltningsmyndighet DNT og forvaltningsmyndighet Kommunen og forvaltningsmyndighet 4 Nordkalottruta: Saraelv - Somashytta DNT og forvaltningsmyndighet 5 Kjørespor/gml kjerreveg til Guolas (Kåfjorddalen) og Gahpperus (Reisadalen) Ikke gitt Tiltak i 2014 5 Oversiktskart E1 finnes på http://www2.turistforeningen.no/files/dnt/e1-kart.pdf se mer info om ruta på http://www.traildino.com/trace/continents-europe/countries-norway/trails-e1 6 Nasjonal merkestandard - http://www.merkehandboka.no/merkehandboka/ 7 Designmanual Norges nasjonalparker - http://designmanual.norgesnasjonalparker.no/ 19

6 Sti fra Goulas til Halti Kåfjord kommune? 7 Nordkalottruta i Finland Halti - kilpisjärvi Mehtsähallitus Annen merking enn på norsk side. 8 Kjørespor fra Reisavann til Saitejavri Ikke gitt 9 Kjørespor (mindre tydelig) fra Saitejavri til Somasjavri Ikke gitt 11.2.1 RESTAURERING AV KJØRESPOR/DRIFTSVEIER Forvaltningsmyndigheten har hatt ønske om å etablere prosjekt som har til mål å forsterke kjørespor på lokaliteter som er mye slitt. Dette er mest aktuelt knyttet til spor 8 og 5 nevnt over.formålet er å hindre at den slitasjen som er i dag opphører. Dette vil forenkle bruken av veiene for reindriften. Bruk av geonett i myrområder har vist seg meget effektiv som tiltak for å hindre skade og tilbakeføre slitte områder. På andre lokaliteter kan det være aktuelt å bruke klopper. I forvaltningsplanen er det gitt forslag om etablering av en «kjøreløypeplan», og at det gjennom dette arbeidet skal være mulig å avdekke hvilke lokaliteter eller strekninger som kan forsterkes eller restaureres. Det er ikke kommet til enighet mellom berørte reinbeitedistrikter og forvaltningsmyndigheten som muliggjør tiltak nå. 11.3 OVERNATTING TYPE, STED, FASILITETER Det er en rekke hytter og gammer i RNP/RLVO. Det er ulike eiere, ulik standard og kvalitet og ulik formål.?? 4 6?? 6? 6? 6 DNT utleiehytter 4 Annen utleie 6 Åpen hytte 6 Apen gamme Behov ny eller oppgradert hytte? Transportmetoder i parken 20

11.4 UNIVERSELL UTFORMING Når et område, en bygning eller et produkt er universelt utformet skal hovedløsningen kunne brukes av alle, uten særløsninger. Dette er en viktig strategi for å oppnå et samfunn der flest mulig har anledning til å være selvstendige. Friluftsliv og aktivitetsmuligheter i nærmiljøet er viktig for god folkehelse. Regjeringen sier i sin handlingsplan for universell utforming at alle kommuner i Norge bør ha minst ett friluftsområde som er tilgjengelig og brukbart for flest mulig. Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelige i naturlandskapet, derfor brukes gjerne begrepet tilgjengelig når vi opparbeider naturområder til friluftsformål for alle. Et tilgjengelig friluftsområde som er forsøkt universelt utformet fungerer godt for de fleste. Det behøver ikke å bli mer kostbart, men det krever litt ekstra omtanke under opparbeidelsen. Det er ambisjoner om at deler av verneområdene RNP og RLVO skal være tilgjengelig. 11.4.1 PRINSIPPER FOR OPPARBEIDING AV TILGJENGELIGE FRILUFTSANLEGG OG ANDRE ANLEGG Følgende prinsipper skal legges til grunn for videre planlegging av tilgjengelige anlegg i og ved RNP/RLVO. 8 Gode skilt og tilstrekkelig informasjon: Blant annet - Lettfattelig, lesbart, god fargebruk og tilgjengelig også for rullestolbrukere. Dimensjoner på parkeringsplasser: Minst en av p- plassene bør være en HC parkeringsplass. Denne plassen bør ligge sentralt. Lag stier og veger som det er lett å rulle på: Ikke alle stier og veger i naturen kan opparbeides slik at de er tilgjengelige for alle. Men mange/noen kan. Underlaget må være fast. Slake og trinnfrie bakker gjør det lettere å komme seg opp og fram: tilgjengelige stier ikke skal være brattere enn 1:12. Det betyr at du behøver 12 lengdemeter for å komme deg opp en høydemeter. Da må turvegen heller slynge seg gjennom landskapet enn å gå rett fram. Brede stier er bedre enn smale stier: Stier som er minst 1,2 meter brede gjør at også turgåere med barnevogn og rullestolbrukere kan gå sammen med andre på tur, eller at folk du møter slipper å gå i grøfta. Trinn og terskler? Nei takk!: Unngå unødvendige trinn og terskler. Tilgjengelige friluftsområder skal gi alle muligheten til naturopplevelse og sosial kontakt. Er stien til et utsiktspunkt tilgjengelig for rullestol bør selve utsiktspunktet også være tilgjengelig. Legg til rette for en pust i bakken: Tilgjengelige friluftsområder skal gi alle muligheten til naturopplevelse og sosial kontakt. Er stien til et utsiktspunkt tilgjengelig for rullestol bør selve utsiktspunktet også være tilgjengelig. Toalett og skifterom bør være brukbart for alle: For at et toalett/skifterom skal fungere godt også for rullestolbrukere må det være lett å rulle inn. Synshemmede (og alle andre) vil ha stor nytte av at det er ulik farge på vegg og gulv. Sørg for godt vedlikehold: Hvis et friluftsområde skal være attraktivt og brukbart også i framtida er godt vedlikehold viktig. Dette er ekstra viktig for mennesker med nedsatt syns- eller bevegelsesevne, som kan bli hemmet av selv relativt små ujevnheter i dekket. Allerede i planleggingsfasen er det lurt å tenke gjennom vedlikeholdsbehovet, lage en vedlikeholdsplan og bli enige om hvem som har ansvaret for vedlikeholdet, både praktisk og økonomisk. 11.4.2 TILGJENGELIGE ANLEGG OG FASILITETER RUNDT RNP/RLVO Det er ikke hensiktsmessig eller sannsynlig at store deler av RNP/RLVO skal ha universell tilgjengelighet. Det er derimot nødvendig å legge til rette på en slik måte at lokaliteter og anlegg følger standard for tilgjengelighet. Følgende anlegg foreslås å oppgraderes i forhold til prinsippene om tilgjengelighet: 8 http://www.ntfk.no/arbeidsomrader/universell%20utforming/documents/2011_veileder_mars.pdf 21

Navn Type tiltak Status Ferdigstilles? Ovi Raishiin Hele anlegget tilgjengelig Utført 2012 Rundtur +/- 1 km Ikke påbegynt? Startpunkt Guolas Parkeringsplass, toalett, kort rundtur Ikke påbegynt? Startpunkt Li Parkeringsplass, rampe for påstigning/avstigning båt Startpunkt Veienden Parkeringsplass rampe for påstigning/avstigning båt. Rekkverk. Rasteplass Sieimma øst og vest Rampe for påstigning / avstigning båt. Rekkverk. Adkomsvei. Tilpasset informasjon. Rasteplass Mollisfossen Rampe for påstigning / avstigning båt. Rekkverk. Rasteplass. Adkomstvei. Tilpasset informasjon. Ikke påbegynt? Delvis utført? Rasteplass øst ferdig. Ellers Ikke påbegynt. Ikke påbegynt.?? 11.5 TILRETTELEGGING ANSVAR, EIERSKAP OG DRIFT Det er gjort en betydelig innsats på tilretteleggingen i RNP/RLVO. Se oversikt vedlegg xx. Dette representerer en service for alle som ferdes i områdene både lokale og tilreisende. Ansvaret for de enkelte anlegg eller objekter er i noen tilfeller litt uklart. Det formelle eierskapet for anlegg knytter seg i mange tilfeller til Statskog i kraft av at de er grunneier. Det er likevel ikke slik at til Statskog dermed har ansvaret for drift og vedlikehold av alle anleggene de har det formelle eierskapet til. Det er pr i dag få konkrete avtaler som regulerer disse forholdene, men det jobbes med saken fra Statskog sin side. Forvaltningsmyndigheten for områdene har over mange år initiert og finansiert en rekke tilretteleggingstiltak. Det er også en rekke eldre tiltak som har ukjent historie, men som i dag representerer en viktig del av tilbudet for friluftsliv og rekreasjon i områdene. Verneområdestyret har derfor ved etablering overtatt («arvet») en betydelig portefølje som krever drift og vedlikehold. Vi vil i det videre forholde oss til ansvar når vi omtaler drift og vedlikehold. Eierskap er naturligvis relevant, men stort sett når eieren også har ansvaret for drift og vedlikehold eller det blir snakk om å avhende/avslutte et anlegg eller bygge nytt. 11.5.1 KOSTNADER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD Det er mange ulike parter som har ansvar for servicen i verneområdene. Fjelltjenesten har hatt en særlig viktig rolle siden de både er feltapparat for grunneier, har oppsynet på vegne av forvaltningsmyndigheten og har et betydelig oppdrag på vegne av Statens naturoppsyn (SNO). Finansiering i kombinasjon mellom disse partene gjør at oppsynets tilstedeværelse i områdene er så pass stor som den er i dag. Vi har beregnet et totalt tidsbruk for drift og vedlikehold på om lag 500 timer fordelt på 230 timer til tilsyn og enkelt vedlikehold, 270 timer til vedtransport og renovasjon. Det er årlig et forbruk på ca 35 m 3 ved på hytter og rasteplasser. Denne oversikten bygger på erfaringstall fra Fjelltjenesten. Timene og kostnadene fordeler seg som følger; Finansiering og arbeidsomfang Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (Styret, SNO og Statskog) på om lag 460 timer, dvs 12 ukesverk eller 3 mnd verk. 22

TABELL 2 Totalt Timer - fordeling Oppgave arbeidsbehov FVM SNO Statskog Hytter - Sieimma, Luvddid 46 0 0 46 Hytter grensehytter 102 30 18 54 Hytter - Reisadalen 51 40 11 0 Rasteplasser-Reisadalen 184 110 74 0 Annet-fiskestiger, forebygni 20 16 4 0 Stier- klopper, bruer mv 42 4 38 0 Merking VO (formell) 16 16 0 0 SUM timer finansiert 461 216 145 100 Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret «tatt» ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift. SNO for 30% og Statskog for 20%. SNO har ikke et formelt driftsansvar, men finansiert timer som benyttes til eksempel vedlikehold og tilsyn. SNO dekker altså kostnaden for drift som egentlig faller på enten Statskog eller forvaltningsmyndigheten. Se for øvrig vedlegg 1 for oversikt over hva de enkelte egentlig har ansvar for. Vedforbruket er beregnet til å være om lag 35 m3 pr år i gjennomsnitt. Noe av dette hugges i nærområdet, og noe kjøpes. Kostnaden ligger inne i oppsettet over. 11.5.2 KLARGJØRING AV ANSVAR ANDRE AKTUELLE BIDRAGSYTERE TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD Reisa NP styre har gjort følgende vedtak i sak 3/15 den 19.02.2015. Reisa NP styre vil ta på seg ansvar og eierskap for åpen og allment tilgjengelig infrastruktur i verneområdene som gir grunnlag både for allment friluftsliv og næring i områdene. Styrets ansvar er definert i vedlegg i denne sak (vedlegg 6 i dette dokumentet). Det tas høyde for endringer / tillegg til denne listen etter hvert som infrastrukturen endres og utvikles. Styret vil ha økt samarbeid med andre lokale og regionale aktører som Statskog og Reisa elvelag for utvikling av infrastruktur. Reisa NP styre tar til ordet for å samle mer av feltarbeidet rundt det innkjøpte SNO personellet i vårt område. I praksis vil det si at SNO får ansvaret for drift og vedlikehold for den infrastrukturen som NP styret eier, og at midler bevilges direkte over samarbeidsavtalen mellom SNO og Fjelltjenesten i stedet for via styret. Forutsetningener at det totale timetallet økes med det antallet timer som er nødvendig for å sikrehensiktsmessig drift og vedlikehold. Bevilgningen til tjenestekjøp fra FJTJ i området Reisa NP må fra 2015 økes tilsvarende 216 timer. Styret ønsker også at SNO/FJTJ tilen hver tid vurderer mulighet for økt kjøp av tjenester lokalt til oppgaver hvoroppsynsmyndighet ikke er nødvendig. SNO sentralt og Reisa NP styre må hvert år gjennom bestillingsdialogen avklare hvilkekonsekvenser nye tiltak vil få for driftsutgifter slik at det til enhver tid legges innbevilgninger ved som sikrer en hensiktsmessig drift og vedlikehold. Reisa NP styre er sikret medbestemmelse på prioritering av drift og vedlikehold (kanoppgaver)gjennom den årlige bestillingsdialogen for B-tiltak. Det legges til grunn et konsensusprinsipp. SNO/FJTJ rapporterer tilbake til styret ved årsavslutningen. Hvis de forutsetningene som er lagt til grunn her ikke kan oppfylles, så vil styret forbeholde seg retten til å foreslå andre driftsordninger som er i tråd med 23

styrets ønsker. Det vil da være hensiktsmessig at styret selv drøfter samarbeidsavtale medfjelltjenesten på drift og vedlikeholdsoppgaver med finansiering over bestillingsdialogen, nærmere bestemt C-tiltak. Forvaltningsmyndigheten har tatt på seg et generelt ansvar for mange tiltak og anlegg som kan benyttes fritt av alle brukere. Så lenge det er finansiering til å dekke kostnadene så er det ingen grunn til å problematisere dette videre. Men, hvis det blir slik at mesteparten av midlene NP styret får går til driftsoppgaver så må det vurderes alternativer enten å redusere driftsopplegget, eller å få inn andre med på finansieringen. I Reisadalen er fiskere den største brukergruppen i sommersesongen. Reisa Elvelag kan og bør derfor være en naturlig samarbeidspartner i så måte. 12 INFORMASJON OG MARKEDSFØRING 12.1 NATURVEILEDNING 12.2 ANNONSERING OG MARKEDSFØRING Hvis RNP og RLVO skal bli viktigere for verdiskapingen trenger vi da å gjøre området mer kjent? 12.3 STRUKTUR FOR INFORMASJON OG FORMIDLING Det er allerede etablert et hierarki i forhold til lokaliteter hvor det foregår formidling og informasjon. I tabellen under gis en oversikt over hvilke metoder som benyttes på de enkelte stedene. Lokalitet Halti (nivå 1) Besøkssenter Web og annet digitalt Styrets hjemmesider Halti besøkssenter Trykksaker / Magasin Valgt formidlingsmetode Utstilling - fortelling Ja Ja NTRM utstilling Egen plakatutstilling Filmer Skjermløsning Infotavler mv Ovi Raishiin (nivå 2) Nei Egen plakatutstilling 8-10 div tema Veienden Saraelv nivå 4 Li Saraelv nivå 4 Kvænangshagen (nivå 2) Nei Nei Ja Egen plakatutstilling? 8-10 div tema Guolas (nivå 3) Nei 2-4 NP/LVO Somashytta (nivå 4) Nei 1-2 NP/LVO Kilpisjavri (nivå 3) Nei? Kautokeino (nivå 2-3?) Nei? 24

Reisavann (nivå 3-4?) Nei 1-2 NP/LVO Sieimma (nivå 4) Nei 1-2 NP/LVO Mollisfossen (nivå 4) Nei 1-2 NP/LVO Nedrefosshytta (nivå 4) Nei 1-2 NP/LVO Andre rasteplasser? 12.4 FORMIDLINGSTEMA Verneområdestyret samarbeider med flere parter i formidling av kunnskap og informasjon om natur og naturvern og naturbruk. 2: VISER EN OVERSIKT OVER FORMIDLINGSTEMA OG HIERARKI. SE VEDLEGG 7 FOR DETALJER. 12.5 MATERIELL OG VERKTØY FOR FORMIDLING OG NATURINFORMASJON Materiell og verktøy som er oppdatert Type Hva År etablert Kommentar Digital Infoskjerm 2015 - oppdateres kontinuerlig Brosjyre Planteliv i Nordreisa 2008 Brosjyre Fugleliv i Nordreisa 2008 felles med andre NP Troms Nettsider Reisa NP styre 2012 Ny design 2015 Matriell og verktøy som må/bør revideres 25

Type Hva År etablert Kommentar Brosjyre Reisa Nasjonalpark og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde Brosjyre Plakat Reisadalen Reisa NP 2008 Utdatert ifht ny standard Materiell som ikke er utarbeidet, men bør utarbeides Type Hva År etablert Kommentar 13 ANNEN SERVICE OG FASILITETER Reservasjonssystem? Åpningstider?- Betaling og priser Fasiliteter for de besøkende dusjer, parkeringsplasser, besøkssenter Detaljhandel og konsesjoner hva selger vi, hvem gjør det? 14 SIKKERHET OG REDNING Fare og risiko for brukere redning-fare SIKKERHET OG OPPLEVELSE Uønskede hendelser eller situasjoner Sannsynlighet (S) Konsekvens (K) Risiko Påvirkning Manglende tilsyn på viktige sikringsanlegg Brann i hytter 15 OPPSYN OG HÅNDHEVING AV LOVVERK Støyreduksjon Søppelhåndtering 26

Restricted items gevær, annet? 16 ADMINISTRASJON OG STYRING Stab / HR hvilken kompetanse trenger vi for å håndtere besøket Markeds analyse Økonomisk effekter av besøk Kostnader for drift og vedlikehold 17 VURDERING AV PLANVERKET OG IMPLEMENTERING AV DETTE 27

VEDLEGG VEDLEGG 1: OVERSIKTSTABELL FOR BESØKSTALL OG BRUKERGRUPPER Sommersesong brukergrupper Vintersesong Kommentar Reg. 2014 Fiske i Reisaelva utenbygds Fiskekort sone 11-19 2013 426 - Fiske i Reisaelva - innebygds Overslag 100 - Endring 2013 Vandring Nordkalottruta - Reisadalen Vandring Nordkalottruta Saraelv - Somas Vandring Nordkalottruta Reisavann - Saraelv Vandring Nordkalottruta Kilpisjavri-Halti (Finland) 350 120 2837 +425 Vandring Goulas - Halti Juli-august 2013 284 - Skigåing Nordkalottruta Kilpis - Halti Scooter Nordkalottruta Kilpis - Halti Data fra 2013 2400 - Data fra 2013 1500 - Mollisfossen 20 mai 1.oktober 1019 +150 Småviltjakt - Reisavannområdet 180 + 50 Fiske Reisavann Ikke data Bærplukking mv Reisavann Ikke data Ovi Raishiin Innfallsport Juni - oktober 2600 - Blandingstrafikk Imo - øverfossen Juli Okt 2013 (90 dager). Begge veier. 850 - Scooterløype Gahpperus - Somas Ikke tilgjengelig e data Elvebåter / personer i elvebåter fra Saraelv Mollis - Nausti Fiske fjellområdene vest Sykling fjellområdene vest Fra Goulas og/eller Halti Fra Goulas og/eller Halti Ikke data tilgjengelig

VEDLEGG 2A: ILLUSTRASJON BESØKSREGISTRERINGER «SOMMER SESONG» 1

VEDLEGG 2B:ILLUSTRASJON BESØKSREGISTRERINGER VINTERSESONG 2

VEDLEGG 3 METODE FOR VURDERING AV PÅVIRKNING OG RISIKO FOR UØNSKEDE HENDELSER OG SKADER Hensikten med å gjøre en overordnet Risiko og sårbarhetsvurdering (ROS) knyttet til ferdsel er å; - Avdekke og kategorisere lokaliteter innenfor verneområdene mht påvirkning og dermed hvilke risiko det er for hendelser/situasjon. - Systematisk forenklet metode som gir god dokumentasjon Metoden har ikke til hensikt å ende ut med en helhetlig analyse, men en overordnet vurdering som gir grunnlag for videre analyse av eksperter på de enkelte fagfelt. Metodikken er hentet fra «veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser», som er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med tillegg for konsekvenser knyttet til ferdsel og bruk i verneområder. Sannsynlighet (S) for at hendelse og/eller situasjon vil skje er satt opp i 4 kategorier. Nedenstående skjema er satt opp med sannsynlighet, vekttall og forventet frekvens. Sannsynlighet Vekttall Forventet frekvens Lite sannsynlig S1 Mindre enn en gang i løpet av 50 år Mindre sannsynlig S2 Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Sannsynlig S3 Mellom en gang ett år og en gang i løpet av 10 år Meget sannsynlig S4 Mer enn en gang i løpet av ett år Konsekvensen (K) av hendelser er rangert etter forventet skadeomfang med hensyn til hhv; Natur og miljø Natur og miljø, Brukere - konflikter og opplevelse Sikkerhet Begrep Vekttall Ferdsel: Fiske, vandring, motorferdsel Menneskelig aktivitet generelt Menneskelig aktivitet generelt Slitasje / erosjon Forstyrrelser Forurensning Ufarlig K1 Ingen slitasje eller erosjon. Ingen merkbare forstyrrelser. Ingen forurensning En viss fare K2 Mindre miljøskader, lokal slitasje/erosjon på rasteplasser og turstier. Eksisterende veier benyttes. Mindre eller kortvarige forstyrrelser- Kort tids stressresponser - ingen negative effekter. Noe forurensning 3

Kritisk K3 Omfattende miljøskader, økende slitasje/erosjon på rasteplasser og stier som med fordel kan forsterkes for å unngå ytterligere skade. Farlig K4 Alvorlige miljøskader, sterkt økende / stor slitasje/erosjon på rasteplasser og stier hvor forsterkningstiltak er nødvendig. Omfattende eller langvarige forstyrrelser langvarige stressresponser - Alvorlige og varige forstyrrelser noe endring i dyrs bruk av området. Omfattende forurensning stor innsats for opprydding Alvorlig forurensning alvorlige konsekvenser for dyreliv og/eller vegetasjon. Meget stor innsats for opprydding Katastrofalt K5 Svært alvorlige miljøskader, sterk og omfattende slitasje/erosjon på rasteplasser og stier med omfattende og uopprettelige miljøskader Svært alvorlige og varige forstyrrelser varig unnvikelse av viktige lokaliteter eller områder. Svært alvorlig forurensning Meget stor innsats for opprydding BRUKERE konflikter og opplevelse Begrep Vekttall Ferdsel: Fiske, vandring, motorferdsel Menneskelig aktivitet generelt I forhold til Reindrift Støy Opphopning Forstyrrelser Ufarlig K1 Ingen støy. Ingen merkbare forstyrrelser. Ingen forstyrrelse. En viss fare K2 Mindre støybelastning (> xxdb) med kort varighet (< 30min) og/eller med lang frekvens (< x ganger dag). Kritisk K3 Omfattende støybelastning (> xxdb) med lengre varighet (> 30min) eller med omfattende frekvens (x ganger pr time). Farlig K4 Alvorlig støybelastning (> xxdb) med lengre varighet (> 60 min) eller med kort frekvens (flere ganger pr time). Mindre eller kortvarige forstyrrelser- Kort tids stressresponser - ingen negative effekter. Omfattende eller langvarige forstyrrelser langvarige stressresponser - Mindre eller kortvarige forstyrrelser- Kort tids stressresponser - ingen negative effekter. Omfattende eller langvarige forstyrrelser langvarige stressresponser dyrene flykter fra beite. Alvorlige og varige forstyrrelser noe endring i dyrs bruk av området. Alvorlige og varige forstyrrelser noe endring i dyrs bruk av området. 4

Katastrofalt K5 Svært alvorlig støybelastning (> xxdb) med lengre varighet (> 120 min) eller med svært kort frekvens - varig (flere ganger pr time). Svært alvorlige og varige forstyrrelser varig endret arealbruk. Svært alvorlige og varige forstyrrelser varig unnvikelse på viktige arealer. Sikkerhet- liv og helse Begrep Vekttall EGNE ANLEGG ANDRE LOKALITETER Ufarlig K1 Ingen sikkerhetsrisiko En viss fare K2 Kritisk K3 Farlig K4 Katastrofalt K5 5

Risiko (R) er lik produktet av sannsynlighet (S) x konsekvens (K). S x K = R ROS-analysene legges inn i et risikodiagram som viser sannsynlighet og konsekvens. Risikodiagram Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig (K1) En viss fare (K2) Kritisk (K3) Farlig (K4) Katastrof alt (K 5) Meget sannsynlig (S4) Sannsynlig (S3) Mindre sannsynlig (S2) Lite sannsynlig (S1) Diagrammet er delt inn i 3 sektorer med slike fargekoder: Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer «på grensen» risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. 6

VEDLEGG 4: OVERSIKT OVER LOKAL BRUK I ULIKE DELER AV RNP OG RLVO SAMT VURDERING AV OMRÅDETS VIKTIGHET. TABELL 9.1 FRA FORVALTNINGSPLAN Type bruk/aktivitet Siemma - Imo Imo - Raisjavre Coalbme - Somas Guolas - Halti Raisjavre Jakt elg ** S X X S Jakt ryper *** ** * * *** Snarefangst ryper S S X X S Fiske anadrome arter *** X X X X Fiske innlandsarter, vann/elv * ** ** ** *** Isfiske X * ** X ** Bærplukking ** * * * *** Annen høsting (sopp, planter, plukkhogst * * S * * og lignende) Vandringer og turgåing *** * ** ** *** Nordkalottleden *** * ** X ** Nordkalottleden *** ** ** X ** Turmål (topp, vann, annet *** ** ** *** *** interessepunkt) Turmål (topp, vann, annet *** * ** *** *** interessepunkt) Hytte, turmål og nærområdebruk *** ** *** S *** Skiturer *** * ** ** * Hundekjøring * * ** * * Sykling S S * * * Ridning/hest X S * * * Isklatring/fosseklatring * X X X X Kanopadling/kajakkpadling ** S X * * Elvebåtturer *** X X X X Scooterløype/-turer X X *** X * Forskning, utredning, undervisning * * * * ** Kilde: Rapportene om lokal bruk og om naturbruk i Kautokeino. *** = Brukes mye i de aktuelle perioder/sesonger S = sjelden/svært sesongbetont ** = Brukes jevnlig i aktuelle perioder/sesonger O = oppsyn/forvaltning/skjøtsel * = Brukes noe, eventuelt i sesonger X = ikke relevant 7

VEDLEGG 5: RUTINE FOR GJENNOMFØRING AV BESØKSUNDERSØKELSE I RNP / RLVO Svarkort Praktisk Det er trykt opp 400 dobbeltsidige svarkort på hhv engelsk og norsk. Kortene er fordelt på tre kasser og en mappe. Hvit kasse til Mollis: 100 stk, svart kasse Ovi Raishiin: 100 stk, Svart kasse Nedrefoss: 50 stk, Mappe: 150 stk Kassene settes opp på de nevnte stedene. Lokket på eskene er skrudd fast, men kan tas av med bruk av vanlig torx 20. Registreringskort er lagt i plastmappe som er limt fast i kassen. Det er lagt to penner pr sett. Om registrering Målet for oss er å få minst 10% av de besøkende til å gi oss sin mailadresse slik at vi kan sende dem en spørreundersøkelse (type questback) i november. Hensikten er å få et bedre informasjonsgrunnlag både på hvem det er som bruker nasjonalparken og områdene rundt, hva de gjør når de er der og hva de synes om tilrettelegging, informasjon, fasiliteter osv. Vi gjennomførte liknende undersøkelse i 2006 og 2008. Vi vet at minst 75% av rekreasjonsbruk i Reisa NP foregår i området mellom Sieimma og Imofossen. Vi fokuserer derfor i større grad på dette området. I mindre grad fjellområdet mot Somas. Vi antar at vi fanger opp de som bruker nordkalottruta på Ovi Raishiin og Nedrefosshytta. På Mollis fanger vi opp en viktig del av elvebåtbrukerne og «turister». Fiskere og andre elvebåtbrukere må fanges opp gjennom aktiv formidling av registreringskort. Dvs grønt oppsyn og/eller Fjelltjenesten. Det er et poeng å få en forholdsmessig bra fordeling av antall svarkort mellom brukerne. Hvis målet er 10% så skal vi ha omtrent følgende fordeling; 100 stk på Mollis, 50 stk tilreisende fiskere, 20 stk lokale fiskere, 50 stk vandrere, 150 stk «andre» på Ovi Raishiin. Dette er uansett bare forhåndstall det vil være viktig å få ut så mange kort som mulig uansett. 8