01/12/2016 Rapport. Prosjektplan besøksforvaltning Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci

Transkript

1 01/12/2016 Rapport Prosjektplan besøksforvaltning Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci

2 01/12/ Forsidebilde: Sjollihytta i Kvalvikdalen, Foto: Oddrun Skjemstad

3 01/12/ Innhold 1 Målsetting og forventing til prosjektet Formål Bakgrunn og forventninger Prosjektmål Hva er en besøksstrategi Målgrupper Organisering og roller Milepælsplan Budsjett Videre arbeid med besøksforvaltning...11 skrift nivå 1]...4 Vedlegg: [1. vedlegg 1]

4 01/12/ Målsetting og forventing til prosjektet 1.1 Formål Formålet med prosjektet er å øke kvaliteten på besøksforvaltningen i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci. Dette for å ivareta naturverdiene, gi bedre opplevelser for brukerne og økt mulighet for lokal verdiskapning. Det skal gjennom prosessen sørges for en samkjøring mellom merkevarestrategien for Norges nasjonalparker og utvikling av felles besøksforvaltning og besøksstrategi i Lyngsalpan landskapsvernområde. Dette skal skje gjennom at det innhentes bedre kunnskap om sårbare naturverdier, brukerundersøkelser og reiselivskartlegging. Kommunene bør også involveres slik at deres ønsker for lokal verdiskapning med utgangspunkt i verneområdet fanges opp. 1.2 Bakgrunn og forventninger Prosjektet har bakgrunn i nasjonale føringer på merkevarestrategi og besøksforvaltning for Norges nasjonalparker. Andre vernekategorier, besøkssentre, nasjonalparkkommuner- og landsbyer er også aktører under merkevaren. Merkevarestrategien legger føringer på hvordan vi skal bygge opp vår kommunikasjon på dette feltet og beskriver hvordan aktørene under merket skal ta en aktiv rolle i å gi besøkende i verneområdene gode opplevelser av høy kvalitet og legge til rette for verdiskapning samtidig som at naturen ivaretas. Besøksstrategier er en del av arbeidet med merkevarestrategien. En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak som er nødvendige for å Ivareta verneverdiene i verneområdene og natur- og kulturverdiene i randsonen Gi de besøkende en god opplevelse Legge til rette for verdiskapning i lokalsamfunnene rundt verneområdene. Verneområdeforvaltningens primære oppgave er god forvaltning av de vernede områdene for å ivareta både natur- og opplevelsesverdiene på lang sikt. Samtidig skal besøksforvaltningen legge til rette for og styre bruken av et verneområde slik at opplevelsene for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Dersom det er motstridende

5 01/12/ målsettinger mellomivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Det er utviklet en veileder for besøksforvaltning i norske verneområder. Veilederen beskriver hvordan forvaltningsmyndigheten kan bruke besøksforvaltning som verktøy i en strategisk og god forvaltning av verneområdene, for at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen skal bli størst mulig, samtidig som forståelse for vernet økes og verneverdiene ivaretas. En besøksstrategi skal ikke være en tradisjonell reiselivsstrategi det er det næringas ansvar å utarbeide. Ett av hovedmålene med en besøksstrategi er imidlertid å støtte opp under reiselivets satsinger. En effektiv besøksforvaltning forutsetter at forvaltningsmyndigheten ser verneområdet i sammenheng med områdene rundt særlig randsona. Arbeidet må også ha et langsiktig perspektiv og besøksforvaltningen skal være kunnskapsbasert. I tillegg til kunnskap om verneverdiene er det behov for kunnskap om de besøkende og det reiselivs- og forvaltningssystemet verneområdet er en del av. Lyngsalpan landskapsvernområde er i privat eie, og har i dag både reindrift og annen beitenæring i området. Det vil derfor være viktig å innhente kunnskap fra grunneiere og beitebrukere i området og veie brukerhensyn opp mot hverandre for å unngå uheldige brukerkonflikter. 1.3 Prosjektmål Ved å utarbeide en god besøksstrategi for Lyngsalpan landskapsvernområde setter forvaltningen følgende målsetting: Øke kvaliteten på besøksforvaltningen i, og i tilknytning til, Lyngsalpan landskapsvernområde Styrket vern av naturverdiene i verneområdet Ivareta eksisterende naturbasert næringsutøvelse som reindrift, landbruksnæring, jakt og fiske. Økt bevisstgjøring om verneområdet hos reiselivsbedriftene og de besøkende Stolthet og begeistring for verneområdet Økt verdiskapning i bygdene rundt verneområdet.

6 01/12/ Hva er en besøksstrategi I Miljødirektoratets veileder for besøksforvaltning i norske verneområder legges følgende definisjoner til grunn: Besøksforvaltning er å legge til rette for og styre bruken av en nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltningen for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, soneinndeling, oppsyn o.l.) som er nødvendig for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Prinsipp: dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelsen av verneverdiene tillegges størst vekt. Grunnlaget for en god besøksforvaltning av Lyngsalpan er en god besøksstrategi utarbeidet på tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene, sårbar flora og fauna, kulturminner, reiselivsnæringen og de besøkende. I landskapsvernområdet er det også samisk reindrift, som sammen med landbruksnæringen er viktige stedegne næringer som det bør tas hensyn til ved vurdering av områdets framtidige bruk. Det at området er i privat eie bør også være noe som vektlegges i arbeidet med besøksstrategien. Besøksstrategien vil bli verneområdestyrets verktøy for å forvalte verneområdet slik at hensynet til verneverdier, besøkende og lokal verdiskapning balanseres til størst mulig nytte for alle impliserte parter. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, soneinndeling, oppsyn o.l.) som er nødvendig for å gjennomføre dette. En viktig forutsetning for arbeidet er å skaffe god nok kunnskap om områdenes sårbarhet i forhold til bruk. Både kunnskap om eksisterende bruk og kunnskap om naturgrunnlaget må innhentes. Når det gjelder kunnskap om brukerne kan en del av dette kan skje gjennom dialog med reindrifta, andre beitebrukere, grunneiere og turistforeningene. I tillegg vil det være behov for å gjennomføre mer omfattende brukerundersøkelser. Når det gjelder områdenes sårbarhet med hensyn til fauna og flora bør eksisterende kunnskap fra ulike databaser, kartlegginger og studier fra området systematiseres og supplert med noe ny feltundersøkelse. Kunnskap som nyttes til besøksstrategien må være av en kvalitet som både gir informasjon om hvorvidt et område kan brukes og om bruken eventuelt bør differensieres i tid og rom. Dersom det framkommer behov for differensieringer bør en plan for slik

7 01/12/ tilpasning utarbeides som del av besøksstrategien. Det bør parallelt med arbeidet med besøksstrategien utarbeides bevaringsmål som kan nyttes som del av overvåkingen av verneverdiene over tid, for slik å sikre kontroll over utviklingen av naturtyper eller arter som kan være utsatt for ferdsel / aktivitet. En god brukerundersøkelse sammen med kartlegging av reiselivsbedriftene som bruker Lyngsalpan landskapsvernområde, vil gi kunnskap om brukernes ønsker og behov. Denne kunnskapen vil gjøre det lettere å legge til rette for riktig / ønsket bruk samtidig som det vil lette kommunikasjonen til ulike brukere om nødvendige hensyn som må tas i Arbeidet med besøksstrategien vil gjennom nye kartlegginger/eksisterende kartlegginger innhente kunnskap om: Områdets sårbarhet naturtyper, flora, fauna, kulturminner etc Besøk i området antall og områdebruk hvem er de? Hvorfor er de her? Hva ønsker de? Reiselivsbedrifter i området/omegn Hva finnes? Hvor viktig er landskapsvernområdet for dem? Hvilke ønsker og behov har de? Beitenæringens områdebruk Det er gjennomført en beitekartlegging i Lyngen kommune Reindriftsnæringa sitt arelbruk og behov eksisterer en distriktsplan for Rendalen reinbeitedistrikt Grunneiernes og lokalbefolkningas ønsker og behov knyttet til fremtidig besøksforvaltning forhold til viktige naturverdier eller andre brukergrupper. 3 Målgrupper Aktørbildet i forvaltningen av norsk natur er stort med både private og flere ulike offentlige aktører, noe som kan gjøre det krevende å få god oversikt over ulike interesser. En besøksstrategi vil bli bedre og flere vil føle eierskap til den dersom prosessen ved utarbeidelsen involverer de ulike interessegruppene / aktørene. Prosjektleder og prosjektansvarlig må sørge for en prosess som involverer de ulike målgruppene i dette arbeidet.

8 01/12/ Målgruppene for arbeidet med besøksstrategi for Lyngsalpan landskapsvernområde vil være: Lyngsalpan verneområdestyre Grunneiere og bruksberettigete (herunder de ulike beitelagene) Rendalen/Ittunjárga reinbeitedistrikt Lakselvdalen-Lyngsdalen/Lákku reinbeitedistrikt Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner Troms fylkeskommune Reiselivsaktører med aktivitet i landskapsvernområdet Frivillige organisasjoner Ulike fag- og utdanningsinstitusjoner. 4 Organisering og roller Prosjektansvarlig: Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde Mandat: Eier, styrer og er juridisk ansvarlig for prosjektet Styringsgruppe: Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde Mandat: Overordnet ansvar for gjennomføring av prosjektet og prosjektresultat. Prosjektleder: Verneområdeforvalter Oddrun Skjemstad Mandat: Ansvarlig for planlegging, gjennomføring og utarbeidelse av besøksstrategien. Sekretær for styringsgruppa. Prosjektmedarbeider: Statens naturoppsyn (SNO) Mandat: Bidra i arbeidet med utarbeidelse av besøksstrategi og det som leveres, bidra aktivt med innspill i prosjektarbeidet. Rapportere fremdrift og ressursbruk i forhold til de ulike aktivitetene i prosjektet.

9 01/12/ Referansegruppe: Administrativt kontaktutvalg, Fylkesmannen i Troms, rådgivende utvalg, Ishavskysten friluftsråd Mandat: Delta i drøftinger og gi innspill slik at arbeidet som gjøres er relevant, godt forankret og riktig prioritert i forhold til prosjektets mål. Ressurspersoner/organisasjoner: Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Troms 5 Milepælsplan Aktiviteter/milepæler Tidsplan Ansvarlig Gjennomfører Oppstart: Vedtak om oppstart av besøksstrategi Interesseanalyse: Hvem er brukerne, invitere til medvirkning Kunnskapsinnhenting: Sårbarhetskartlegging Brukerundersøkelser Kartlegge reiseliv Kartlegge naturbasert næring Ferdselstellere Sammenstilling/analyse Utarbeide besøksstrategi: Mål og strategi. Involvering av interessegrupper Vedtak 2016 Desember 2016 Jan mai Jan mars 2018 Mars-Juni 2018 Forvalter Verneområdestyret Forvalter Forvalter Forvalter Forvalter Verneområdestyret Verneområdeforvalter Tjenestekjøp/forvalter Forvalter Forvalter, VO-styret: Prosjektering og gjennomføring av tiltak Forvalter Forvalter, Kommuner Tjenestekjøp

10 01/12/ Budsjett Aktiviteter/tiltak Merknader Oppstart: Egeninnsats Interesseanalyse: Kunnskapsinnhenting: Sårbarhetskartlegging Brukerundersøkelser Kartlegge reiseliv Kartlegge naturbasert næring Ferdselstellere Egeninnsats, møter Tjenestekjøp Tjenestekjøp Egeninnsats Egeninnsats Sammenstilling/analyse Egeninnsats Utarbeide besøksstrategi: Reiser, møter Prosjektering og gjennomføring av tiltak Budsjett settes opp i tiltaksplanen SUM Tiltaksmidler Finansiering skjer ved egeninnsats fra forvalter, verneområdestyret, og med årlig tildelte midler til forvaltningsplan/besøksforvaltning og tiltaksmidler. Verneområdestyret har en teller sammen med Ishavskysten friluftsråd og en matteteller via SNO. Har lovnad på en teller til via Ishavskysten friluftsråd. Kritiske suksessfaktorer vil imidlertid være: Tilgjengelige midler Kunnskapsgrunnlaget god kvalitet på data At man får kjøpt eksterne tjenester til kartleggingene Tett dialog med reiselivsnæringen og friluftsorganisasjoner Samarbeid med andre aktører/interesser (kommunene, reiselivet, grunneiere, beitenæringen, reindrift etc.) Arbeidskapasitet til forvalter. Forvalter har to styrer og pr. definisjon bare 50 % stilling for hvert styre. Dette arbeidet må gå parallelt med andre forefallende oppgaver for alle områdene, i tillegg til planlegging og gjennomføring av andre oppgaver bestemt av de to verneområdestyrene; Lyngsalpan verneområdestyre og Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre.

11 01/12/ Videre arbeid med besøksforvaltning Den vedtatte besøksstrategien vil være førende for det videre arbeidet med besøksforvaltning i, og i randsonen til, Lyngsalpan landskapsvernområde. Det vil være noe lavere aktivitet på nye tiltak mens besøksstrategien gjennomføres, deretter vil det bli et høyere aktivitetsnivå både på tilretteleggingstiltak og aktivt informasjonsarbeid i årene etter vedtak av strategien. Det vil utarbeides en tiltaksplan med et fireårs perspektiv, men skal rulleres årlig, på bakgrunn av besøksstrategien. Både tiltaksplanen og besøksstrategien vil være viktige vedlegg til forvaltningsplanen.

12 Rapport 01/12/ Prosjektplan besøksforvaltning Norges nasjonalparker Tekst om nasjonalparken, naturreservatet eller landskapsvernområdet. besøkssenter, verneområdeeller nasjonalparkstyre eller landsby. Kontaktinformasjon Norges nasjonalparker Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: 03400/ Faks: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Brattørkaia 15, 7010, Trondheim