Byrådssak 118/15 Bybarnehagestandard for Bergen kommune LRS ESARK-212-201314557-60 Hva saken gjelder: Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune. I perioden 2003-2013 økte antall barnehageplasser med 5 500 plasser. Lovfestet rett til barnehage ble innført fra 1. januar 2009 og Bergen kommune har innfridd barnehageretten årlig siden dette. Bystyret har som ambisjon og mål at alle skal få tilbud om barnehageplass der hvor søker ønsker plass, men det har vist seg spesielt vanskelig å realisere full bydelsvis barnehagedekning i sentrumsnære bydeler med knapphet på egnede tomter. Samtidig har andre bydeler overkapasitet. Byrådet legger i 2015 fram en egen barnehagebruksplan. I planen vil en se på den framtidige barnehagestrukturen i Bergen, vurdere strukturtiltak i bydeler med overkapasitet og hvordan tilbudet kan vris slik at søkerne får barnehageplass der en ønsker plass. Byrådet mener at virkemidlene for å få på plass nok barnehageplasser i spesielt utfordrende områder, ikke er tilstrekkelig. På denne bakgrunn har byråd for barnehage og skole varslet at det i forkant for rulleringen av barnehagebruksplanen vil bli lagt fram en egen sak om bybarnehagestandard som et virkemiddel for å få etablert tilstrekkelig antall barnehageplasser i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer i forhold til uteareal og parkering. Det er i bydelene Bergenhus og Årstad at utfordringene har vært størst, og i denne omgang foreslås det derfor at bybarnehagestandarden legges til grunn i disse to byområdene ved etablering av barnehageplasser som krever ny godkjenning. En vedtatt bybarnehagestandard vil muliggjøre etablering av flere barnehageplasser i de sentrumsnære bydelene. Byrådet vil behandle bybarnehagestandarden før rulleringen av barnehagebruksplanen, men konkrete prosjekter etter bybarnehagestandarden vil komme i barnehagebruksplanen. Bybarnehagestandarden sees også i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, som nylig er lagt ut på høring. Høringsperioden varer fram til 18. mai. Byrådets visjon for fremtiden er en AKTIV og ATTRAKTIV by, og med dette som utvalgte satsingsområder for byen vil byrådet møte utfordringene frem mot 2030 med å utvikle en mer kompakt og velfungerende by hvor innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Bergen som «gåby» innebærer nærhet til tjenester, mindre bilbruk og en by som er trafikksikker og tilrettelagt for sykkel. For å nå målet skal det satses på effektivt og attraktivt gangnett og utbygging og tjenestetilbud som gjør det lettere for folk å gå i hverdagen. Byen skal også være «kompakt og trygg»; og for å nå dette målet skal det satses på nettverk av urbane senterområder med god kollektivdekning og samordning og sambruk av offentlige tjenester i tilknytning til disse. Byrom og parker skal tilrettelegges for allsidig bruk og rekreasjon. I Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven av 2005 10 er det gitt en veiledende norm for barns lekeareal. Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4m 2 netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være omlag seks ganger så stort som leke - og oppholdsarealet inne (Rundskriv F-08/2006). 1
Det er opp til den enkelte barnehageeier å fastsette barnehagens leke- og oppholdsareal per barn innenfor den veiledende normen, og de enkelte barnehageeiere kan følgelig ha ulike arealkrav. For de kommunale barnehagene i Bergen har bystyret fastsatt arealnormen for leke- og oppholdsareal inne til 5m 2 for barn under tre år og 4 m 2 for barn over tre år (jfr. B-sak 56/12). Kommunen som godkjenningsmyndighet skal fastsette hvor mye av barnehagens areal i private som i kommunale som kan godkjennes som leke- og oppholdsareal. Når det gjelder hvordan andre kommuner praktiserer krav til størrelse på uteområdet i sentrumsbarnehager, har Bergen kommune innhentet opplysninger fra kommunene Oslo, Drammen og Trondheim. Oversikten følger saken som vedlegg. Av svarene fra de tre kommunene ser vi at det er allmenn enighet blant godkjenningsinstansene om behovet for dispensasjon fra veiledende norm for uteareal i sentrumsbarnehagene Oslo kommune opplyser at ingen av sentrumsbarnehagene har uteområder etter anbefalt nasjonal arealnorm. Praksis i Oslo er at en ikke skal gå under 60 % av anbefalt norm for uteområdet, samtidig som en er bevisst på å ha høy kvalitet på den utelekeplassen man har. Noen barnehager har et romslig areal inne for å kompensere. Drammen kommune opplyser at i mange av de sentrumsnære barnehagene er uteområdene 50-70 % av normen, og at man har en god praksis på å ta i bruk parkanlegg og offentlige lekeplasser. Trondheim kommune har samme krav til størrelsen på uteområdene i sentrumsbarnehager som ellers i kommunen; satt til 24 m2 per barn. Denne arealnormen er vedtatt av bystyret i Trondheim. Barnehagemyndigheten i Trondheim samarbeider ellers godt med byplankontoret for å få til at barnehager, parker og friområder etableres i nærhet av hverandre. De fleste av de sentrumsnære barnehagene i Bergen kommune er allerede godkjent med et langt mindre uteareal enn det som framkommer av den veiledende normen. Byrådet anbefaler i denne sak å sette veiledende norm for uteareal til 24 m 2 per barn 1 for alle aldersgrupper i de kommunale barnehager i Bergen kommune. Bybarnehagestandarden vil innebære at det gis dispensasjon for dette utearealet. I saken foreslås det at størrelsen på utearealet i barnehager etter bybarnehagestandard normalt ikke skal gå under 40 % av den nye normen på 24 m 2 per barn. De ulike barnegruppene vil bruke arealet til ulik tid. Det må også framkomme hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter. De ansatte tas med i arbeidet som går på sikkerhetsvurdering knyttet til aktivitet utenfor barnehagen. Barnehageloven 2 om Barnehagens innhold sier om barnehagen at den skal «gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter». Byrådet mener at en kan ta vare på kvalitetsog funksjonskravene i denne bestemmelsen også med et redusert uteareal og med bruk av kompenserende andre kvaliteter. Bybarnehagestandarden innebærer også at det gis dispensasjon fra de kommunale parkeringsbestemmelsene. Dersom det er knapphet på areal bør dette i sin helhet avsettes til lekeareal. Utgangspunktet er at tiltak etter bybarnehagestandard har god tilkomst/infrastruktur, godt kollektivtilbud med buss og bybane og/eller er nærmiljøbarnehager som barn og foreldre kan gå eller sykle til. En barnehage etter bybarnehagestandard må ha god sykkelparkering. Det må framgå av den enkelte barnehages vedtekter at barnehagen ikke har parkeringsplasser, men har trafikksikre avsettingsmuligheter. I forbindelse med utredning av bybarnehagestandarden har det vært dialog og møter med øvrige byrådsavdelinger med tilhørende etater, med formål å informere om det pågående utredningsarbeidet, involvere samt få innspill til saken før den legges fram for politisk behandling. 1 6 ganger 4m 2, som er netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år 2
Forslag til bybarnehagestandard Bybarnehagestandarden legges i denne omgang til grunn i byområdene Bergenhus og Årstad ved etablering av barnehageplasser som krever ny godkjenning. Størrelsen på utearealet i barnehager etter bybarnehagestandard skal normalt ikke gå under 40 % av vedtatt norm på 24 m 2 per barn. Dersom det skal reduseres ytterligere på utearealet må dette vurderes i det enkelte tilfelle. Det skal avsettes et minimum uteareal av høy kvalitet. Når utearealet er lite er det viktig at barnegruppene i barnehagen bruker arealet til ulik tid etter en fastsatt aktivitetsplan. Der bybarnehagestandarden legges til grunn må det framgå hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter. Det må foreligge planer for hvilke konkrete tilgjengelige areal barnehagen skal benytte, som sambruk av uteareal og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene eller bruk av buss/bane til egnede lekeområder. Bybarnehagestandarden innebærer at det gis dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene, slik at tilgjengelig uteareal kan benyttes til lekeareal. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets oppgaver og enekompetanse vedtatt av Bergen bystyre i møte 240111, sak 21-11, endret ihht. vedtak 181213, sak 294-13, 3.2: Vedtak i politiske enkeltsaker. Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveiinger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak 1. Veiledende norm for utearealet settes til 24 m 2 per barn for alle aldersgrupper i de kommunale barnehagene i Bergen kommune og vedtektene endres i tråd med dette. 2. Bystyret vedtar bybarnehagestandarden i tråd med saksutredningen, som et virkemiddel for å få opprettet barnehageplasser i Bergenhus og Årstad byområder som har særlige utfordringer i forhold til uteareal og parkering. 3. Størrelsen på utearealet i barnehager etter bybarnehagestandard skal normalt ikke gå under 40 % av den nye normen på 24 m 2. 4. Forslag til konkrete prosjekter etter bybarnehagestandarden vil komme i barnehagebruksplanen som legges fram i 2015. Dato: 7. april 2015 Denne saken er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole Vedlegg: Oversikt fra Oslo, Drammen og Trondheim kommuner i forhold til krav til uteareal i sentrumsbarnehager Innspill til drøftingssak om bybarnehagestandard fra Utdanningsforbundet Byrådsavdeling for helse og omsorg sin vurdering om bybarnehagestandard Notat fra Etat for helsetjenester vedr. bybarnehagestandarden for Bergen kommune 3
Saksutredning Bakgrunn Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune de siste 10 årene. Ved utgangen av 2003 hadde 9 704 barn en barnehageplass i Bergen kommune. Pr. 31.12.2013 var det tilsvarende tallet 15 204 barn. Det betyr en økning på 5 500 barnehageplasser over en tiårsperiode. Lovfestet rett til barnehage ble innført fra 1. januar 2009. Lovfestet rett til barnehage betyr at som betyr at alle barn som søker innen 1.mars og som fyller ett år er innen utgangen av august måned er tilbudt plass i barnehage innen utgangen av august. Bergen kommune har årlig innfridd den lovfestet retten; i mai 2014 for sjette år på rad. Bystyret har som ambisjon og mål at alle skal få tilbud om barnehageplass der hvor søker ønsker plass. Det har imidlertid vist seg spesielt vanskelig å realisere full bydelsvis barnehagedekning i sentrumsnære bydeler med knapphet på egnede tomter, noe som gir utfordringer når det gjelder uteareal og parkering. Byrådet legger i 2015 fram en egen barnehagebruksplan. Planen vil se på den framtidige barnehagestrukturen i Bergen, vurdere strukturtiltak i bydeler med overkapasitet og hvordan tilbudet kan vris slik at søkerne får barnehageplass der en ønsker plass. Hvorfor en bybarnehagestandard? Byrådet mener at en per i dag ikke har de tilstrekkelige virkemidlene for å få på plass nok barnehageplasser i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer når det gjelder uteareal og parkering. Byråd for barnehage og skole har tidligere varslet at det i forkant av rulleringen av barnehagebruksplanen vil bli lagt fram politisk sak om bybarnehagestandard for barnehager i sentrumsnære bydeler. En vedtatt bybarnehagestandard vil muliggjøre etablering av flere barnehageplasser i de sentrumsnære bydelene. Det er i bydelene Bergenhus og Årstad at utfordringene har vært størst, og i denne omgang foreslås det derfor at bybarnehagestandarden legges til grunn i disse to byområdene ved etablering av barnehageplasser som krever ny godkjenning. Byrådet vil behandle bybarnehagestandarden før rulleringen av barnehagebruksplanen, mens konkrete prosjekter etter bybarnehagestandarden vil komme i barnehagebruksplanen. Sammenhengen med kommunalplanens samfunnsdel Det pågår arbeid med ny kommuneplan for Bergen, og planprogrammet ble vedtatt av bystyret i november 2014. Kommuneplanens arealdel skal vedtas først i 2016, mens kommuneplanens samfunnsdel nylig er lagt ut på høring. Høringsperioden varer fram til 18. mai og samfunnsdelen skal etter planen behandles i bystyret i juni 2015. Byrådets visjon for fremtiden er en AKTIV og ATTRAKTIV by. Planen beskriver fire satsingsområder for å nå visjonen om en aktiv by: Gåbyen - Fremtidsrettet - Engasjert - Drivkraft i regionen. Den beskriver videre fire satsingsområder for å nå visjonen om en attraktiv by: Kompakt Mangfoldig Trygg Særpreget. «Gåbyen» Bergen innebærer nærhet til tjenester, mindre bilbruk og en by som er trafikksikker og tilrettelagt for sykkel. For å nå målet skal det satses på effektivt og attraktivt gangnett og utbygging og tjenestetilbud som gjør det lettere for folk å gå i hverdagen. Byen skal også være «kompakt og trygg»; og for å nå dette målet skal det satses på nettverk av urbane senterområder med god kollektivdekning og samordning og sambruk av offentlige tjenester i tilknytning til disse. Byrom og parker skal tilrettelegges for allsidig bruk og rekreasjon. Veiledende norm for inne- og uteareal i barnehagen Barnehageloven har ikke en egen bestemmelse på barnehagens inne- og uteareal. I Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven av 2005 10 er det gitt en veiledende norm for barns lekeareal; veiledende norm for barns lekeareal inne er 4m 2 netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer 4
per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være omlag seks ganger så stort som leke - og oppholdsarealet inne (Rundskriv F-08/2006). Det er opp til den enkelte barnehageeier å fastsette barnehagens leke- og oppholdsareal per barn innenfor den veiledende normen, og de enkelte barnehageeiere kan følgelig ha ulike arealkrav. For de kommunale barnehagene i Bergen har bystyret fastsatt arealnormen for leke- og oppholdsareal inne til 5m 2 for barn under tre år og 4 m 2 for barn over tre år (jfr. B-sak 56/12). Kommunen som godkjenningsmyndighet skal fastsette hvor mye av barnehagens areal som kan godkjennes som leke- og oppholdsareal. Praksis i andre kommuner Når det gjelder hvordan andre kommuner praktiserer krav til størrelse på uteområdet i sine sentrumsbarnehager, har Bergen kommune innhentet opplysninger fra kommunene Oslo, Drammen og Trondheim. Oversikten i sin helhet følger saken som vedlegg. Av svarene fra de tre kommunene ser vi at det er allmenn enighet blant godkjenningsinstansene om behovet for dispensasjon fra veiledende norm for uteareal i sentrumsbarnehagene. Oslo kommune opplyser at ingen av sentrumsbarnehagene har uteområder etter anbefalt nasjonal arealnorm. Praksis i Oslo er at en ikke skal gå under 60 % av anbefalt norm for uteområdet, samtidig som en er bevisst på å ha høy kvalitet på den utelekeplassen man har. Noen barnehager har et romslig areal inne for å kompensere. Drammen kommune opplyser at i mange av de sentrumsnære barnehagene er uteområder 50-70 % av normen, og at man har en god praksis på å ta i bruk parkanlegg og offentlige lekeplasser. Trondheim kommune har samme krav til størrelsen på uteområdene i sentrumsbarnehager som ellers i kommunen; satt til 24 m 2 per barn. Denne arealnormen er vedtatt av bystyret i Trondheim. Barnehagemyndigheten i Trondheim samarbeider ellers godt med byplankontoret for å få til at barnehager, parker og friområder etableres i nærhet av hverandre. Uteareal i barnehager etter bybarnehagestandard i Bergen kommune De fleste av de sentrumsnære barnehagene i Bergen kommune er allerede godkjent med et langt mindre uteareal enn det som framkommer av den veiledende normen. Byrådet anbefaler i denne sak å sette veilenende norm for uteareal til 24 m 2 per barn 2 for alle aldersgrupper i de kommunale barnehagene i Bergen kommune. Bybarnehagestandarden vil innebære at det gis dispensasjon for dette utearealet. I saken foreslås det at størrelsen på utearealet i barnehager etter bybarnehagestandard normalt ikke skal gå under 40 % av den nye normen på 24 m 2 per barn. Dagsrytmen til små og store barn er ulik, og når utearealet er mindre enn normen er det viktig at barnegruppene bruker arealet til ulik tid etter en fastsatt aktivitetsplan. Det skal avsettes et minimum uteareal av høy kvalitet. Det må også framkomme hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter, og foreligge planer for hvilke konkrete tilgjengelige areal barnehagen skal benytte. Dette kan være sambruk av uteareal og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene eller bruk av buss/bane til egnede lekeområder, lekeareal som ikke er på bakkeplan, samt barnehager som en integrert del av andre bygg og/eller andre formål i samme bygg. De ansatte tas med i arbeidet som går på sikkerhetsvurdering knyttet til aktivitet utenfor barnehagen. Barnehageloven 2 om Barnehagens innhold sier om barnehagen at den skal «gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter». Byrådet mener at en kan ta vare på kvalitetsog funksjonskravene i denne bestemmelsen også med et redusert uteareal og med bruk av kompenserende andre kvaliteter. 2 (6 ganger 4m 2, som er netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år ) 5
Bybarnehagestandarden innebærer også at det gis dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene. Dersom det er knapphet på areal bør dette i sin helhet avsettes til lekeareal. Utgangspunktet er at tiltak etter bybarnehagestandard vil ha god tilkomst/infrastruktur og et godt kollektivtilbud med buss og bybane. Barnehager etter en bybarnehagestandard vil i stor grad være nærmiljøbarnehager som barn og foreldre kan gå eller sykle til. En barnehage etter bybarnehagestandard må ha god sykkelparkering. Videre må det framgå av den enkelte barnehages vedtekter at barnehagen ikke har parkeringsplasser, men har trafikksikre avsettingsmuligheter. Innspill fra andre byrådsavdelinger I forbindelse med utredning av bybarnehagestandarden har det vært dialog og møter med tre byrådsavdelinger med tilhørende etater. Formålet med disse møtene har vært både å informere om det pågående utredningsarbeidet, involvere samt få innspill til saken før den legges fram for politisk behandling. På møtet med byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, herunder Grønn etat, framkom at Grønn etat er positive til sambruk av parker og grøntareal såfremt det ikke kreves inngjerding og spesiell tilrettelegging som hindrer tilgjengelighet og allmenn bruk av disse områdende. Som godt eksempel på dette trakk de fram samarbeidet om Møregaten miljøgate på Løvstakksiden som sambrukes med Ny- Kronborg oppveksttun. I møtet med byrådsavdeling for helse og omsorg, herunder etat for helsetjenester, ønsket byrådsavdeling for barnehage og skole å få tilbakemelding på bybarnehagestandarden ut ifra en helserelatert tilnærming. Etat for helsetjenester er negativ til redusert uteareal i barnehager og opptatt av at sikkerhet og hygiene blir godt nok ivaretatt. Byrådsavdeling for helse og omsorg ved etat for helsetjenester har kommet med et skriftlig innspill til saken, dette følger saken som vedlegg. På møtet med byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø ble det påpekt at Bergen kommune gjennom reguleringsplaner kan utvikle offentlige, allmenntilgjengelige uteområder slik at disse ikke privatiseres. I den forbindelse kan etablering av sentrumsnære barnehager etter en bybarnehagestandard være med å utvikle byen. Byutvikling påpekte også viktigheten av at slike barnehager etableres opp mot grønne arealer, bybanestopp og offentlige gatetun, at det tilrettelegges for sykkelparkering og at barnehager bør kunne vurderes som en integrert del av andre bygg og/eller andre formål i samme bygg. Fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har etat for bygg og eiendom som byggeier spilt inn at vedlikeholdstekniker (vaktmester) må ha mulighet for å parkere servicebilen ved barnehager. Videre nevnes viktigheten av at det i bybarnehager installeres gode innvendige kjøle- og ventilasjonsanlegg. Dette er noe en vil måtte komme tilbake til når det foreligger konkrete prosjekter. Drøftingsmøte med organisasjonene Bybarnehagestandarden har også vært drøftet med organisasjonene i møte den 11. mars 2015. Utdanningsforbundet spilte inn at redusert uteareal ikke må gå ut over barnas mulighet til å utfolde seg fysisk, samt at det ikke bør åpnes for muligheten til en ytterligere reduksjon av størrelsen på utearealet slik det er nevnt i kulepunkt 2, s.3 og s.7 i saken. Utdanningsforbundet mener at bruk av byrommet krever økt bemanning og at det i samarbeid med de ansatte må utarbeides sikkerhetsvurdering knyttet til aktiviteter utenfor barnehagen. Utdanningsforbundet påpeker at dersom det er høyt sykefravær vil mangel på personale kunne hindre muligheten til å bruke byrommet slik det er beskrevet i saken. 6
Byrådsavdeling for barnehage og skole legger fram følgende forslag til bybarnehagestandard Bybarnehagestandarden legges i denne omgang til grunn i byområdene Bergenhus og Årstad ved etablering av barnehageplasser som krever ny godkjenning. Størrelsen på utearealet i barnehager etter bybarnehagestandard skal normalt ikke gå under 40 % av vedtatt norm på 24 m 2 per barn. Dersom det skal reduseres ytterligere på utearealet må dette vurderes i det enkelte tilfelle. Det skal avsettes et minimum uteareal av høy kvalitet. Når utearealet er lite er det viktig at barnegruppene i barnehagen bruker arealet til ulik tid etter en fastsatt aktivitetsplan. Der bybarnehagestandarden legges til grunn må det framgå hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter. Det må foreligge planer for hvilke konkrete tilgjengelige areal barnehagen skal benytte, som sambruk av uteareal og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene eller bruk av buss/bane til egnede lekeområder. Bybarnehagestandarden innebærer at det gis dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene, slik at tilgjengelig uteareal kan benyttes til lekeareal. 7