BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12.



Like dokumenter
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 22. april 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 30. mars 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 25. august 2014 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 11. april 2014 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 27. mars 2015 kl

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING I KROPPSØVING OG IDRETTSFAG 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. FKI 226- Individuelle idretter

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl Hjelpemidler: ingen

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 100 Aktivitetslære 1. Torsdag 1. mars 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IDR 100 Aktivitetslære 1. Mandag 17. desember 2012 kl

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl Hjelpemidler: kalkulator

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IDR 100 Aktivitetslære 1. Tirsdag 20. desember 2011 kl

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Tirsdag 17. desember 2013 kl Hjelpemidler: ingen

Introduksjon til Friskhjulet

Sentrale prinsipper i friteknikk

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

FINN KEEPEREN I DEG!

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Spicheren Treningssenter

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

Feil Bøyde armer I araber x x. Mangelfull strak kropp på brettet x x x

Feil Bøyde armer I araber x x. Mangelfull strak kropp på brettet x x x

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 100 Aktivitetslære 1. Torsdag 19. desember 2013 kl

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Balansetrening nivå 1 og 2

SoneUtviklingsMiljø 15 år

1 SPENST OG HURTIGHET

EKSAMEN Idrettsaktiviteter II mai 2017

FKI226 1 Aktivitetslære- individuelle idretter

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ

Treningsprogram for langrennsløpere

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

Trening med Gyro Board

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng Gutter Under Jenter Under

Norges Gymnastikk og Turnforbund

1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1

Norges Gymnastikk og Turnforbund

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

Treningsprogram fredag

Styrketrening nivå 1 og 2

Ballbehandling, 1 spiller

Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i idrettsbiologi 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk

Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is)

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 100 Aktivitetslære 1. Onsdag 27. februar 2013 kl

VÅREN Sesongstart 9. januar

Hardcore hedvig. Treningsprogrammet er beregnet. Tren som

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Treningsprogram fredag

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte.

SoneUtviklingsMiljø 14 år

Scoringstrening - avslutninger på mål

Treningsøkt 4/2017 G2006

Basistrening Jenteakademiet

Treningsprogram fredag Tid: Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkjetren. for langrenn

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

Norgeshus skiskole.

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder

Sportslig plan Lillehammer Skiklub -langrenn

Utførelsestrekk for frittstående Mindre feil Moderat feil Større feil

Vevsmekanikk og refleks 3

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

SoneUtviklingsMiljø 14 år

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH Varighet: 60 min. Blind kunstner

Treningsmetoder for utholdenhetstrening

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

NASJONAL BASISSTIGEN Utgave januar 2013

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Tirsdag 6. mai 2014 kl Hjelpemidler: kalkulator

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Ved ferdighetslæring kan en benytte seg av veiledning eller tilrettelegging som tilnærminger for å skape gode læringssituasjoner.

Smidighetstrening/Uttøying

INNHOLD NORGES GYMNASTIKK- OG TURNFORBUND 1

FKI226 1 Aktivitetslære- individuelle idretter

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Treningsøkt 7/2017 G2006

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

Velkommen til Drammens Turnforening Challenge

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

Transkript:

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 16.september 2013 1

Eksamen består av 4 like store deler i aktivitetene «gymnastikk og turn», «langrenn», «lek og nye aktiviteter» og «livredning». Hver del er beregnet å ta 25-30 minutter. Det er mulig å score totalt 25 poeng på hver del, tilsammen 100 poeng maksimalt. Det svares på egne ark for hver aktivitet, slik at de kan skilles for sensurering. Hver av de fire delene må bestås for å få samlet karakter. Del 1- Gymnastikk og turn Spørsmålene krever korte svar. Antall mulige poeng er angitt for hvert spørsmål, totalt 25 poeng. 1) Kristin skal gjøre salto på trampett for første gang med deg som mottaker. (9 poeng) a. Forklar hvordan du skal sikre slik at hun gjennomfører salto på en trygg måte gjennom de ulike fasene i hoppet. b. Forklar kort hva det er viktig at Kristin tenker på når hun skal gjøre innhopp og sats til salto på trampett? 2) Mari trener mye på korbett: (5 poeng) a. I hvilke to øvelser er korbettbevegelsen viktig for god teknisk gjennomføring? b. I hvilken del av disse øvelsene gjennomføres korbettbevegelsen? 3) Peder skal lære seg hjul. (5 poeng) a. Hvordan vil du tegne og forklare ham en anbefalt håndplassering, sett i forhold til fartsretning. b. Beskriv kort hvordan du vil plassere deg og gjennomføre mottak når Peder gjør et hjul hvor han setter høyre arm og bein først i bakken. 4) Tenk deg at du skal lære bort baklengs rulle gjennom håndstående til Nicolai: (6 poeng) Del 2- Langrenn a. Hvilken bevegelse eller deløvelse er det spesielt viktig at han øver på for å få til overgangen mellom baklengs rulle og håndstående? b. Det viser seg at Nicolai ikke har tilstrekkelig bevegelighet og styrke i skulderpartiet. Hva blir konsekvensen for vedkommendes håndstående? Denne delen består av 13 fler-valgsoppgaver der hver av oppgavene teller 2 poeng, med unntak av oppgave 1 (1 poeng). Totalt vil det være mulig å oppnå 25 poeng. Alle oppgavene vil kun ha ett - 1 rett svar, feil svar gir -0,5 poeng. Det er kun tillatt å avgi ett - 1 svar per spørsmål. Ved oppgave 4 og 5 skal du sette et tall (1-4) på hver av de ulike del-teknikkene. Svarene føres på innføringsarket med oppgavenummer og svaralternativ. For eksempel: 2

1) B 2) A 1) Hva er korteste distanse under VM og OL i langrenn? A. 15 km B. 10 km C. Sprint (< 1.8 km) D. 100 m 2) Når var langrenn for første gang på programmet i de olympiske leker for henholdsvis menn og kvinner? A. 1924 og 1952 B. 1928 og 1928 C. 1952 og 1984 D. 1928 og 1936 3) Angi hovedforskjellen på en klassisk- og en skøyteski: A. Vekten. Skøyteskien er markant lettere. B. Spennet. Klassisk skien har et annet type spenn enn skøyteski for å kunne skape statisk friksjon. C. Tuppen. Mindre luftmotstand på en skøyteski. 4) Hvor lange bør stavene være i henholdsvis klassisk og skøyting (% av kroppshøyde)? A. 65 og 70 B. 75 og 80 C. 85 og 90 D. 90 og 95 5) Under ser du del-teknikkene i klassisk. Vi kategoriserer de ulike del-teknikkene som «gir». Angi rangering fra 1-4, der 1 er «giret» du bruker i lav fart og 4 er «giret» du bruker i stor hastighet: A. Staking med fraspark B. Diagonalgang C. Staking D. Fiskebein 6) Under ser du del-teknikkene i skøyting. Vi kategoriserer de ulike del-teknikkene som «gir». Angi rangering fra 1-4, der 1 er «giret» du bruker i lav fart og 4 er «giret» du bruker i stor hastighet: A. Dobbeldans B. Padling 3

C. Enkeldans D. Diagonal skøyting 7) Hva skjer med vinkelen mellom skiene når skiløperen øker hastigheten under skøyting? A. Den øker B. Den reduseres C. Den forblir uendret 8) Under teknikken staking med fraspark gjennomføres frasparket : A. i det armen passerer hofte på vei bakover B. i det armen passerer hofte på vei fremover C. i det armen er fremme D. i det armen er bak 9) Hva er hovedforskjellen mellom dobbeldans og enkeldans? A. Enkeldans foregår uten staver, mens under dobbeldans er det et stavtak per beinskyv. B. Dobbeldans har et stavtak per beinskyv mens enkeldans har et stavtak per annethvert beinsskyv. C. Under dobbeldans settes stav før ski i bakken, mens i enkeldans settes stav og ski likt ned. 10) Hva menes med «svikt» under diagonalgang og staking med fraspark? A. Ordbruk som knyttes til bytte av teknikk («girbytte») fra staking med fraspark til diagonalgang når man reduserer hastigheten. B. Eksentrisk muskelarbeid for å kunne presse smøringen ned i snøen. C. Trykk på hælen under fremføring av ski for å kunne skape minst mulig friksjon. 11) Hva menes med god tyngdeoverføring under teknikken padling? A. Tyngden bør være midt mellom skiene for at utøveren skal ha best mulig balanse. B. Tyngden flyttes fra friski til hengski og tilbake. C. Tyngden skal alltid være over hengskien under hele syklusen. Man flytter derimot tyngden fra hælen til tå under syklusen for å skape et «fall» fremover». 12) Angi RIKTIG påstand om forskjellen mellom padling og enkeldans? A. I padling setter vi stav og ski likt ned på hengsiden. Enkeldans utføres ved at vi setter stav i snøen før ski. 4

B. I padling setter vi stav og ski likt ned på frisiden, enkeldans setter vi stav og ski likt ned på hengside. C. I enkeldans har vi to stavtak pr syklus, i padling har vi kun et stavtak pr syklus. D. I padling skyver vi kun med et bein (hengfoten), mens i enkeldans skyver vi med begge beina. 13) Hva er forskjellen mellom diagonalgang og «passgang»? A. I diagonal føres venstre arm og høyre fot samtidig frem, mens i passgang føres venstre arm og venstre fot samtidig frem. B. I diagonal føres venstre arm og venstre fot samtidig frem, mens i passgang føres høyre arm og venstre fot samtidig frem. C. Hovedforskjellen ligger i hvordan kroppen er posisjonert («fall») fremover. Under passgang står man mer oppreist enn under diagonalgang. Dette fører til lite fremdrift. Del 3- Lek og nye aktiviteter I Inger-Åshild Bys artikkel Lek og læring skriver By om hvilke roller læreren kan ta når det dreier seg om lek i skolesammenheng. Gjør kort rede for disse rollene og hva de innebærer. Del 4- Livredning Antall mulige poeng er angitt for hvert spørsmål. Totalt 25 poeng. 1. Hva mener vi med «den forlengede arm» og hvordan kan dette brukes i livredning? (3 poeng) 2. Når skal vi legge en person i sideleie? (2 poeng) 3. Beskriv kort hvordan vi kan bruke klær som flytemiddel. (2 poeng) 4. Beskriv kort hva du gjør når du kommer til bassengkanten etter å ha ilandført en tilsynelatende livløs person. (3 poeng) 5. Forklar kort 2 ilandføringsteknikker. (3 poeng) 6. I livredning snakker vi om HELP-stillingen. Hva står HELP for og når bruker vi denne? (2 poeng) 7. Forklar kort to hvilesvømmearter. (2 poeng) 8. Hva er det aller viktigste å tenke på når vi skal redde andre? (2 poeng) 5

9. Gi en kort definisjon på selvberging. (2 poeng) 10. Du står på en brygge og ser Marcel som holder på å drukne ute i havet. Hvordan bør du komme deg ut i vannet? (2 poeng) 11. Du er ute og svømmer i havet når du plutselig får krampe. Hva gjør du for å bli kvitt krampen? (2 poeng) 6