Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25. september 2013 1. Hvordan har arbeidsmarkedet endret seg siste 20 år? 2. Hvilke arbeidsplasser har vi i ulike deler av Oppland? 3. Hvordan har befolkningsutviklingen vært? 4. Hva forventer vi fremover mot 2040? 5. Hvordan kan utviklingen påvirkes? 6. Befolkning eller næring hva driver hva? 7. Hvilke rolle kan regionforstørring spille fremover? 8. Hvilke muligheter gir det for nye arbeidsplasser og hvor?
Et arbeidsmarked i endring Noen sektorer øker sysselsettingen - andre reduserer Årsverk (1.000) Endring siden 1990 2012 Antall Prosent Totalt for næringer 2 364 582 33 % Helse- og sosialtjenester 438 210 92 % Forretningsmessig tjenesteyting 110 85 336 % Bygge- og anleggsvirksomhet 191 70 58 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 118 64 116 % Undervisning 181 52 40 % Varehandel og reparasjon av motorvogner 306 52 20 % Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 58 37 182 % Informasjon og kommunikasjon 87 33 61 % Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 78 20 35 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 65 18 38 % Omsetning og drift av fast eiendom 21 16 329 % Transport utenom utenriks sjøfart 106 14 15 % Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 19 8 79 % Vannforsyning, avløp og renovasjon 14 8 133 % Utenriks sjøfart 45 8 20 % Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner 63 6 10 % Verftsindustri og annen transportmiddelindustri 28 2 6 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri 48 0-1 % Bergverksdrift 5-1 -11 % Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri 14-2 -11 % Offentlig admistrasjon og forsvar 173-2 -1 % Produksjon av møbler og annen industriproduksjon 9-4 -29 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 13-4 -24 % Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 6-4 -41 % Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri 4-5 -54 % Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler 13-5 -28 % Produksjon av metaller 11-6 -38 % Fiske, fangst og akvakultur 13-7 -34 % Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning 12-7 -37 % Produksjon av papir og papirvarer 4-8 -68 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 50-8 -14 % Post og distribusjonsvirksomhet 17-11 -39 % Jordbruk og skogbruk 44-48 -52 %
Det blir flere arbeidsplasser i Oppland også, men svakere vekst enn nasjonalt Arbeidsplasser = Sysselsatte etter arbeidsstedskommune 1990-2012 (4-kvartal)
Næringsstrukturen i Oppland Oppland Oppland NORGE Oppland Nord- Midt- Lillehammeregland Gjøvik- Hade- Antall Andeler Andeler Endring siste 4 år Gudbran Gudbran Valdres TOTALE LOKALE ARBEIDSPLASSER 87 396 100,0 % 100,0 % -715-0,8 % 9 093 5 946 20 258 32 611 10 654 8 834 LANDBRUK OG FISKE 5 203 6,0 % 2,5 % -740-12 % 11,8 % 11,5 % 3,2 % 4,5 % 4,3 % 9,7 % 01 Jordbruk, jakt og viltstell og tjenester 4 446 5,1 % 1,7 % -729-14 % 11,3 % 10,5 % 2,7 % 3,7 % 3,2 % 7,9 % 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 726 0,8 % 0,3 % -9-1 % 0,5 % 0,9 % 0,5 % 0,8 % 1,2 % 1,6 % 03 Fiske, fangst og akvakultur 31 0,0 % 0,6 % -2-6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % INDUSTRI OG BERGVERK MV 9 512 10,9 % 11,8 % -1 202-11 % 10,0 % 11,9 % 6,3 % 15,3 % 9,2 % 7,5 % 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 1 458 1,7 % 1,8 % -130-8 % 2,8 % 2,9 % 1,7 % 1,5 % 0,5 % 1,5 % 16 Trelast- og trevareindustri 1 162 1,3 % 0,5 % -98-8 % 2,0 % 3,2 % 0,7 % 1,4 % 0,7 % 1,5 % 24/25 Metall og metallvarer 1 794 2,1 % 1,3 % -139-7 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 4,8 % 0,6 % 0,2 % Maskiner og transportmidler 1 937 2,2 % 2,5 % -135-7 % 1,1 % 0,2 % 0,4 % 4,2 % 3,1 % 0,4 % Annen industri 1 830 2,1 % 4,6 % -813-31 % 2,0 % 3,0 % 1,5 % 2,2 % 2,7 % 1,7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 331 1,5 % 1,1 % 113 9 % 1,8 % 2,1 % 1,5 % 1,2 % 1,5 % 2,2 % BYGG OG ANLEGG 8 008 9,2 % 7,9 % 117 1 % 10,7 % 12,0 % 7,9 % 8,0 % 10,1 % 11,7 % 41 Oppføring av bygninger 2 778 3,2 % 2,7 % 109 4 % 3,6 % 4,1 % 2,5 % 2,9 % 3,1 % 5,0 % 42 Anleggsvirksomhet 638 0,7 % 0,8 % 59 10 % 1,4 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 1,4 % 0,6 % 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 4 592 5,3 % 4,4 % -51-1 % 5,7 % 7,2 % 4,8 % 4,7 % 5,7 % 6,0 % VAREHANDEL 11 792 13,5 % 14,2 % -669-5 % 12,2 % 12,9 % 13,7 % 13,4 % 13,7 % 14,8 % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner 2 000 2,3 % 1,8 % 102 5 % 1,8 % 1,9 % 2,1 % 2,5 % 2,6 % 2,3 % 46 Agentur- og engroshandel, eks. motorvogner 2 183 2,5 % 4,2 % -51-2 % 1,1 % 2,6 % 2,6 % 2,9 % 2,2 % 2,4 % 47 Detaljhandel, eks. motorvogner 7 609 8,7 % 8,1 % -720-9 % 9,3 % 8,4 % 9,0 % 8,0 % 8,9 % 10,1 % REISELIV 3 290 3,8 % 3,2 % -232-7 % 5,5 % 5,3 % 4,8 % 2,3 % 3,1 % 4,8 % 55 Overnattingsvirksomhet 1 674 1,9 % 1,1 % -287-15 % 4,0 % 3,8 % 2,4 % 0,6 % 1,6 % 2,7 % 56 Serveringsvirksomhet 1 616 1,8 % 2,1 % 55 4 % 1,5 % 1,6 % 2,4 % 1,7 % 1,5 % 2,1 % PRIVATDOMINERT TJENESTEYTING 15 883 18,2 % 26,0 % -52 0 % 16,5 % 13,6 % 21,6 % 18,1 % 17,4 % 16,3 % Transport og lagring 3 980 4,6 % 5,5 % 247 7 % 5,2 % 3,8 % 3,6 % 4,6 % 6,5 % 4,3 % Informasjon og kommunikasjon 1 729 2,0 % 3,5 % -20-1 % 0,5 % 0,8 % 3,3 % 2,2 % 1,6 % 0,9 % Finans og forsikring 892 1,0 % 1,9 % -84-9 % 0,8 % 1,0 % 0,8 % 1,2 % 0,9 % 1,1 % Teknisk og forr.messig tj. Yting 6 236 7,1 % 11,4 % -240-4 % 7,1 % 4,6 % 9,4 % 6,8 % 5,4 % 7,1 % Personlig tjenestyting 3 046 3,5 % 3,7 % 45 1 % 2,9 % 3,5 % 4,6 % 3,2 % 3,1 % 2,9 % OFFENTLIG DOMINERT TJENESTEYTING 33 139 37,9 % 33,9 % 1 972 6 % 32,4 % 31,9 % 41,9 % 37,9 % 41,4 % 34,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sos.forsikring 5 238 6,0 % 6,1 % 529 11 % 5,2 % 4,6 % 9,8 % 4,4 % 6,0 % 5,0 % 85 Undervisning 7 265 8,3 % 7,9 % 491 7 % 7,8 % 8,7 % 8,7 % 8,4 % 8,2 % 7,6 % 86 Helsetjenester 7 739 8,9 % 7,6 % 222 3 % 5,1 % 2,8 % 11,5 % 10,6 % 6,1 % 7,6 % 87/88 Pleie- og omsorgstjenester 12 897 14,8 % 12,2 % 730 6 % 14,3 % 15,8 % 12,0 % 14,5 % 21,1 % 14,3 % UOPPGITT 569 0,7 % 0,5 % 91 19 % 0,8 % 0,8 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % 0,8 %
Næringsstrukturen i Oppland Oppland Oppland NORGE Oppland Nord- Midt- Lillehammeregland Gjøvik- Hade- Antall Andeler Andeler Endring siste 4 år Gudbran Gudbran Valdres TOTALE LOKALE ARBEIDSPLASSER 87 396 100,0 % 100,0 % -715-0,8 % 9 093 5 946 20 258 32 611 10 654 8 834 LANDBRUK OG FISKE 5 203 6,0 % 2,5 % -740-12 % 11,8 % 11,5 % 3,2 % 4,5 % 4,3 % 9,7 % 01 Jordbruk, jakt og viltstell og tjenester 4 446 5,1 % 1,7 % -729-14 % 11,3 % 10,5 % 2,7 % 3,7 % 3,2 % 7,9 % 02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 726 0,8 % 0,3 % -9-1 % 0,5 % 0,9 % 0,5 % 0,8 % 1,2 % 1,6 % 03 Fiske, fangst og akvakultur 31 0,0 % 0,6 % -2-6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % INDUSTRI OG BERGVERK MV 9 512 10,9 % 11,8 % -1 202-11 % 10,0 % 11,9 % 6,3 % 15,3 % 9,2 % 7,5 % 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 1 458 1,7 % 1,8 % -130-8 % 2,8 % 2,9 % 1,7 % 1,5 % 0,5 % 1,5 % 16 Trelast- og trevareindustri 1 162 1,3 % 0,5 % -98-8 % 2,0 % 3,2 % 0,7 % 1,4 % 0,7 % 1,5 % 24/25 Metall og metallvarer 1 794 2,1 % 1,3 % -139-7 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 4,8 % 0,6 % 0,2 % Maskiner og transportmidler 1 937 2,2 % 2,5 % -135-7 % 1,1 % 0,2 % 0,4 % 4,2 % 3,1 % 0,4 % Annen industri 1 830 2,1 % 4,6 % -813-31 % 2,0 % 3,0 % 1,5 % 2,2 % 2,7 % 1,7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 331 1,5 % 1,1 % 113 9 % 1,8 % 2,1 % 1,5 % 1,2 % 1,5 % 2,2 % BYGG OG ANLEGG 8 008 9,2 % 7,9 % 117 1 % 10,7 % 12,0 % 7,9 % 8,0 % 10,1 % 11,7 % 41 Oppføring av bygninger 2 778 3,2 % 2,7 % 109 4 % 3,6 % 4,1 % 2,5 % 2,9 % 3,1 % 5,0 % 42 Anleggsvirksomhet 638 0,7 % 0,8 % 59 10 % 1,4 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 1,4 % 0,6 % 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 4 592 5,3 % 4,4 % -51-1 % 5,7 % 7,2 % 4,8 % 4,7 % 5,7 % 6,0 % VAREHANDEL 11 792 13,5 % 14,2 % -669-5 % 12,2 % 12,9 % 13,7 % 13,4 % 13,7 % 14,8 % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner 2 000 2,3 % 1,8 % 102 5 % 1,8 % 1,9 % 2,1 % 2,5 % 2,6 % 2,3 % 46 Agentur- og engroshandel, eks. motorvogner 2 183 2,5 % 4,2 % -51-2 % 1,1 % 2,6 % 2,6 % 2,9 % 2,2 % 2,4 % 47 Detaljhandel, eks. motorvogner 7 609 8,7 % 8,1 % -720-9 % 9,3 % 8,4 % 9,0 % 8,0 % 8,9 % 10,1 % REISELIV 3 290 3,8 % 3,2 % -232-7 % 5,5 % 5,3 % 4,8 % 2,3 % 3,1 % 4,8 % 55 Overnattingsvirksomhet 1 674 1,9 % 1,1 % -287-15 % 4,0 % 3,8 % 2,4 % 0,6 % 1,6 % 2,7 % 56 Serveringsvirksomhet 1 616 1,8 % 2,1 % 55 4 % 1,5 % 1,6 % 2,4 % 1,7 % 1,5 % 2,1 % PRIVATDOMINERT TJENESTEYTING 15 883 18,2 % 26,0 % -52 0 % 16,5 % 13,6 % 21,6 % 18,1 % 17,4 % 16,3 % Transport og lagring 3 980 4,6 % 5,5 % 247 7 % 5,2 % 3,8 % 3,6 % 4,6 % 6,5 % 4,3 % Informasjon og kommunikasjon 1 729 2,0 % 3,5 % -20-1 % 0,5 % 0,8 % 3,3 % 2,2 % 1,6 % 0,9 % Finans og forsikring 892 1,0 % 1,9 % -84-9 % 0,8 % 1,0 % 0,8 % 1,2 % 0,9 % 1,1 % Teknisk og forr.messig tj. Yting 6 236 7,1 % 11,4 % -240-4 % 7,1 % 4,6 % 9,4 % 6,8 % 5,4 % 7,1 % Personlig tjenestyting 3 046 3,5 % 3,7 % 45 1 % 2,9 % 3,5 % 4,6 % 3,2 % 3,1 % 2,9 % OFFENTLIG DOMINERT TJENESTEYTING 33 139 37,9 % 33,9 % 1 972 6 % 32,4 % 31,9 % 41,9 % 37,9 % 41,4 % 34,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sos.forsikring 5 238 6,0 % 6,1 % 529 11 % 5,2 % 4,6 % 9,8 % 4,4 % 6,0 % 5,0 % 85 Undervisning 7 265 8,3 % 7,9 % 491 7 % 7,8 % 8,7 % 8,7 % 8,4 % 8,2 % 7,6 % 86 Helsetjenester 7 739 8,9 % 7,6 % 222 3 % 5,1 % 2,8 % 11,5 % 10,6 % 6,1 % 7,6 % 87/88 Pleie- og omsorgstjenester 12 897 14,8 % 12,2 % 730 6 % 14,3 % 15,8 % 12,0 % 14,5 % 21,1 % 14,3 % UOPPGITT 569 0,7 % 0,5 % 91 19 % 0,8 % 0,8 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % 0,8 %
1999M01 1999M10 2000M07 2001M04 2002M01 2002M10 2003M07 2004M04 2005M01 2005M10 2006M07 2007M04 2008M01 2008M10 2009M07 2010M04 2011M01 2011M10 2012M07 Tross svak sysselsettingsutvikling er arbeidsledigheten lav 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Hedmark Oppland Norge Norge Oppland Hedmark Nord-Gudbrandsdal Glåmdalen Midt-Gudbrandsdal Sør-Østerdal Hamarregionen Gjøvikregionen Hadeland Lillehammerregionen jan.13 jan.12 Valdres Nord-Østerdal 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Befolkningsutviklingen 1.1.1970-1.1.2012 (Indeks 1970=100) Distriktenes 70-tall Deretter sentralisering Regionforstørring fra midten av 90-tallet Arbeidsinnvandring siden 2007 150 145 140 135 130 125 120 115 110 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark 105 100 95 90 Kilde: ØF på grunnlag av SSB
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Den nye arbeidsinnvandringen er motoren! Nettoinnvandring til Norge 1970-2011 etter landbakgrunn (utvalg) 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 Afrika og Asia Øst-Europa Vest-Europa ellers Norden 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0-5 000-10 000-15 000
Polen, Baltikum og Sverige på topp Inn- og utvandring til Norge i 2011 etter land. Rangert etter netto innvandring Polen Litauen Sverige Latvia Filippinene Eritrea Tyskland Somalia Romania Island Thailand Spania Estland Storbritannia India Afghanistan Kina Russland Iran Bulgaria Utvandring Innvandring -8 000-6 000-4 000-2 000 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000
Innvandringen ga vekst i de fleste Østlandsregioner 2007-2012 Prosentvis befolkningsendring 1.1.2007-1.1.2012 Økonomiske regioner på Østlandet Fordelt på innbyggerkategori 0294 Jessheim/Eidsvoll 0391 Oslo 0293 Lillestrøm 0291 Follo 0691 Drammen 0292 Bærum/Asker 0192 Moss 0794 Sande/Svelvik 0791 Tønsberg/Horten 0692 Kongsberg 0191 Halden 0193 Fredrikstad/Sarpsborg 0194 Askim/Mysen 0693 Hønefoss 0793 Sandefjord/Larvik 0591 Lillehammer 0792 Holmestrand 0492 Hamar 0595 Hadeland 0892 Notodden/Bø 0891 Skien/Porsgrunn 0592 Gjøvik 0694 Hallingdal 0493 Elverum 0893 Kragerø 0491 Kongsvinger 0593 Midt-Gudbrandsdalen 0596 Valdres 0494 Tynset 0895 Vest-Telemark 0594 Nord-Gudbrandsdalen 0894 Rjukan Ikke innvandrere Europa Asfrika/Asia Andre land -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 %
Og større forventet vekst fremover enn i fortid Middelsforutsetninger om fertilitet, levealder, mobilitet og innvandring (MMMM) 30 % 25 % 20 % 27 år bakover 27 år fremover 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % -15 %
Fortsetter den høye innvandringen vil også Oppland nå 220.000 i MMMM innen 2040 260 000 250 000 240 000 230 000 220 000 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) Ingen flytting (Alternativ MM00) 160 000 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Likevel kommer eldrebølgen til Oppland (også)! Gir utfordringer i arbeidsmarkedet Figuren viser personer 20-66/Personer 67+ (MMMM) for Hedmark, Oppland og Landet 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Oppland Landet Hedmark 2,0
Og Oppland ligger etter MMMM-skjemaet Utviklingen i 2012 overrasker og bekymrer Årlig prosentvis befolkningsendring 1.1.2007-1.1.2012 og 1.1.2012-1.1.2013
Hvilke muligheter gir veksten i Oslo/Akershus? (MMMM i 2020 og 2040) 03 Oslo 02 Akershus 11 Rogaland 12 Hordaland 16 Sør-Trøndelag 06 Buskerud 01 Østfold 07 Vestfold 10 Vest-Agder 15 Møre og Romsdal 09 Aust-Agder 04 Hedmark 08 Telemark 05 Oppland 17 Nord-Trøndelag 19 TromS 18 Nordland 14 Sogn og Fjordane 20 Finnmark 2011-2020 2020-2040 450.000 nye i 2040 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000
Befolkningsutvikling næringsutvikling, Men hva kommer egentlig først? Vi er blitt tjenesteytere + Ringvirkninger av bedriftsetableringer avtar + Ringvirkninger av tilflytting øker + Human kapitalen viktigst innsatsfaktor + Knapphet på arbeidskraft = Årsak-virkningsforholdene under endring = Behov for ny næringspolitikk
Regionforstørring - Hva mener vi med det? Som følge av oppgradering og utbygging av veinettet og andre forbedringer i transporttilbudet, kan reisetiden til et regionsenter eller andre viktige reisemål reduseres. Effekten av dette kan være at flere områder kommer innenfor et bestemt reiseomland til senteret (f. eks. 45 min). Regionforstørring er en vanlig betegnelse på slike omlandsutvidelser 1. Reiseavstandsutvidelser i Norge: +/-30% lengre arbeidsreiser siden 1980 2. Regionförstoring i Sverige: Fra 187 til 75 Lokale arbeidsmarkeder siden 1970: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Lokale arbeidsmarkeder i Sverige 187 139 112 90 75 1970 1980 1990 2000 2008
Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 1. Empiri: Sysselsettingsvekst og verdiskaping øker med regionstørrelse 2. Faglig enighet: Regionforstørring og -sammenkopling stimulerer økonomisk aktivitet og øker attraktiviteten for personer og bedrifter Økte valgmulighet mht. bolig og jobb (for begge) Bedre balanse i arbeidsmarkedet og mindre sårbarhet ved omstillinger Større markeder for konsumentene og produsentene (økt handel, konkurranse, stordrift og spesialisering) Stimulerer clusterdannelser Og det gir flere og flere kommuner/regioner mulighet for tilflytting og befolkningsvekst, også uten at de har jobber å tilby i utgangspunktet
Reisetid med bil til Oslo S (min) Pendlingsandel Oslo 2011 Befolkningsvekst 1997-2007
Hvorfor er jernbanen så viktig? Tenkt rutetabell fra Naturvernforbundet:
Hvordan utnytter Hadeland sin (nye) nærhet?
Pendlingsbasert tilflytting og bosettingsbasert næringsutvikling Ny næringspolitikk : Sats på infrastruktur og pendlingsmuligheter Skaff attraksjonskraft som bosted skaff tilflytting Tilrettelegg for medfølgende næringsliv De som flytter etter kundene De som flytter etter rekrutteringsmulighetene Ikke enten eller, men både og Attraktive jobber også en bostedsattraksjon Mange områder uten pendlingsmuligheter Uansett: Tradisjonell næringspolitikk vil ikke virke alene uten sammen med bostedsattraktivitet og bolyst
INNLANDET Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og forutsetninger for fremtidig vekst Fordrer ulike strategier og tiltak i ulike regioner a) Innpendlingsområdet rundt Oslo b) By- og industribeltet rundt Mjøsa c) Ressurs- og rekreasjonsområdene