Sammendrag av høringsinnspill til boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 for kommune Tabellen omfatter sammendrag av innspill kommune har fått til boligpolitisk handlingsplan. De fullstendige høringsinnspillene kan leses ved å kontakte Nordland Mener kommune gjennom planarbeidet synes å ta den fylkeskommune helhetlige boligpolitikken på stort alvor. Slutter seg til visjonen og bemerker at de tre hovedmålene synes å kunne dekke alle viktige deler av kommunens oppgaver og utfordringer innenfor det boligpolitiske arbeidet. Fremhever betydningen av en god organisering, der både den politiske og administrative forankring er sterk og tydelig og der det nødvendige samarbeid mellom ulike viktige aktører, både internt og eksternt, er sikret på en god måte. Den helhetlige tenkingen synes også å være kommet godt til utrykk i mandatet fra bystyret og i partnerskapsavtalen med Husbanken der de sentrale føringene er gitt. Det vurderes videre som viktig at det legges til rette for tverrfaglighet og tverretatlig samarbeid på det boligpolitiske området og at den boligpolitiske handlingsplanen forutsettes integrert i kommunens øvrige planverk. Det anbefales at «nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål» (NEBOS) vurderes videreført. Dette kan være spesielt viktig i en iverksettingsfase der handlingsplanens ulike premisser skal ivaretas og der tiltak og virkemidler skal settes ut i livet. Det bør vurderes å klargjøre det overordnede organisatoriske ansvar for dette arbeidet slik at nødvendig koordinering kan sikres på en god måte. Kommunikasjon med næringslivaktører/utbyggere fremmes som viktig for å kunne være oppdatert på aktuelle tanker og planer som er i utvikling i bransjen. Like viktig er det på et tidlig stadium å etablere kontakt- og kommunikasjonsformer som gir næringslivets representanter kunnskap om premisser, føringer og planer som inngår i kommunens boligpolitikk. Forslag å vurdere å formalisere slik kontakt med viktige utbyggere i en form for regelmessige, åpne fora der boligpolitiske tema presenteres og drøftes. helhetlig boligpolitikk for Planarbeidet er forankret i kommunal planstrategi. Rådmann og rådmanns ledergruppe er prosjekteier og styringsgruppe for utarbeidelse av handlingsplanen Plan inneholder strategier og tiltak med formål å styrke og utvikle organisering av boligpolitisk arbeid internt og gjennom tettere samarbeid med eksterne. Arbeidet med handlingsplanen er søkt samkjørt med pågående arbeid knyttet til kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Finansiering av tiltak er søkt eller planlagt å søkes inn i økonomi- og budsjettplaner. Kommunens nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål (NEBOS) foreslås videreført. Gruppen er planlagt å ha sentral rolle i forbindelse med iverksettingsfasen av handlingsplanen. Organisering av det boligpolitiske arbeidet vil belyses i det kommende arbeidet. Tiltak for etablering av funksjon ved samfunnskontoret er tiltenkt særskilt ansvar for videreutvikling av dialog og samarbeid med eksterne parter. Det er lagt inn forslag om årlige dialogmøter med byggebransjen. En merker seg forslag om å vurdere form for regelmessige, åpne fora der boligpolitiske tema presenteres og drøftes og tar dette med som innspill i videre planlegging av samhandling med eksterne aktører. Oppfordrer kommunen til ha fokus på tilstrekkelig studentboliger og bidra til et best mulig samarbeid med Samarbeid med Studentsamskipnaden i om videre utbygging av 1
Studentsamskipnaden i om videre utbygging av studentboliger er tatt med i studentboliger. handlingsplanen. Husbanken Kriminalomsorgen region nord Avslutning: Godt og grundig bearbeidet dokument som grunnlag for kommunes boligpolitikk i den angitte perioden. Målrettet og godt planutkast som tar for seg bredden i kommunens boligpolitiske utfordringer. Valgte hovedmål oppfattes som et spennende og riktig «grep». Vurdere behov for egen media-strategi knyttet til det boligpolitiske og boligsosial arbeidet. Bakgrunn er oppfatning om at eksempelvis boligsosiale tiltak nesten uten unntak i lokale medier presenteres som noe negativt for et hvilket som helst nabolag. Kriminalomsorgen region nord vil først og fremst berømme kommunes initiativ til å invitere samarbeidende etater og organisasjoner til å komme med innspill til handlingsplanen. Trekker frem hva begrepet «egnet bolig» betyr for deres målgruppe. Egnet tjenestetilbud, egnet tidspunkt for bosetting og boevne er viktige momenter i denne sammenheng. Samarbeid med kriminalomsorgen i forkant av løslatelse fremmes som forutsetning for å lykkes med bosetting. helhetlig boligpolitikk for Forslaget er tatt inn i handlingsdel under målområde 3, men med formulering «Etablere kommunikasjonsplan for det boligpolitiske området». En ønsker å få innspill fra eksterne parter for å styrke kvalitet på planverket og gi mulighet for medvirkning. Det er tatt inn ny tekst under kapittel for målområde 2 hvor bruk av individuell plan og god samhandling med bruker og aktuelle hjelpeinstanser er vurdert som viktig faktor ved overgang fra institusjonsopphold. IMDi Støtter ønske om økt gjennomstrømming i kommunale utleieleiligheter, men fremmer at boligbehov må ses i sammenheng med andre behov og jobber med dette f.eks. i en individuell plan. Foreslår treffpunkt mellom kommune, Nordland friomsorgskontor og fengsel blant annet for å støtte opp om tiltak knyttet til å gjennomføre erfaringsutveksling og videreutvikle rutiner som sikrer plan for bosetting etter blant annet soning. Til målområde 1 generell boligutvikling: Bemerke at kommune bør ta tilstrekkelig høyde for bosetting av flyktninger og andre vanskeligstilte. Viser til forslag til kommuneplanens samfunnsdel med målsetting om 70 000 innbyggere i 2030 og peker på at en god del av dette må baseres på innvandring IMDi mener det skal være mulig å kunne bosette et større antall i enn hva som er tilfellet i dag. Husbankens virkemidler kan etter IMDis mening benyttes i enda større grad enn tilfellet er pr. i dag. Til målområde 2 boligsosiale forhold: Fremhever at flyktninger kan også bli boligeiere, og introduksjonsstønaden kan være inntektsgrunnlaget i søknad om startlån. Det må da gis muligheter til for eksempel å kjøpe kommunal utleiebolig man leier. Presenterer Drammen og Molde kommunes arbeid og virkemiddelbruk for bosetting av flyktninger og at dette kan ha overføringsverdi for det arbeidet som skal gjøres i. 2 kommune merker seg forslag om treffpunkt og tar dette forslag med i planlegging av gjennomføring av tiltaket. I vurderinger knyttet til befolkningsøkning er økt innvandring, herunder både arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger, vurdert som en forutsetning for vekst. Planen søker å bidra til at kan bosette flere flyktninger enn i dag. Plane har fokus på økt og målrettet bruk av Husbankens virkemidler. Plan inneholder tiltak for økt antall boligsøkere og kommunale leietakere som eier egen bolig gjennoms start og/eller tilskudd. Her vil også flyktninger og tidligere flyktninger være aktuelle. En merker seg presentasjoner av Drammen og Moldes arbeid for bosetting og tar dette med som innspill i videre planlegging.
Til målområde 3 organisering, samarbeid og kompetanse: Viser til at Molde og Larvik kommuner har gode resultater når det gjelder boliger til flyktninger. En viktig faktor for å nå disse resultatene har vært god forankring av det boligsosiale arbeidet i kommuneorganisasjonene og i det kommunale planverket. En merker seg viktige innspill vedrørende organisering, samarbeid og kompetanse med referanse til erfaringer fra Molde, Larvik og Drammen og tar innspill med i det videre arbeidet. Næringsforum IMDi mener s forslag til boligpolitisk handlingsplan inneholder mange gode strategier for å nå målene man har satt seg. Mener kommune bør ha full fokus og prioritet på regulering av nye byggefelt og uutnyttet areal, samt fornying av gamle uutnyttede boligfelt. Og at saksbehandlingen må skje raskt. I tillegg må fortetting og byggehøyde i sentrumskjernen prioriteres høyt av kommunen. Bygningsmassen i sentrumskjernen kan kombinere bolig, kontor og handel/restaurant. En merker seg innspill vedrørende bestemmelser og arealbruk. Handlingsdel inneholder flere tiltak som nettopp har formål å fange opp synspunkter fra markedsaktører og andre, og innspill tas i så måte med videre i arbeidet med boligutviklingen. Saltstraumen kommunedelsutvalg Tverlandet kommunedelsutvalg Råd for funksjonshemmede Forventer at kommune (både politisk og administrativt) er smidig og løsningsorientert i prosesser hvor gårdeiere i sentrum ønsker å utvikle boliger/kvartal i sentrum. Opptatt av at kommune håndterer et helhetlig bolig-, nærings- og fritidsareal når S2 (ny flystripe helt i sørvest på flyplassområdet) blir en realitet og at planleggingen må igangsettes så snart det gis klarsignal om plassering av S2. kommune må også ta en rolle i nasjonale og regionale prosesser for på sikt å frigjøre arealene på Rønvikjordene til næring, bolig og fritid. Støtter at kommune går i en tettere dialog med boligog byggenæringen som et godt fundament for å få realisert de boligpolitiske målsettingene. Det bør avsettes nødvendige ressurser i kommunen slik at man kan håndtere og koordinere utviklingen av boligpolitikken på en best mulig måte. Uten at det følger med ekstra ressurser/midler til den boligpolitiske handlingsplanen, vil hele planen være verdiløs. Fremheve at Saltstraumen har store muligheter for utvikling av boligområder både private og kommunale arealer (gml. skoletomter). Den største utfordringen for stedet er mangel på utleieboliger, spesielt for unge familier. Videre boligutvikling på Tverlandet må sees i sammenheng med ny kommunedelplan for Tverlandet tettsted. S. 6 under 3.2. Statlig boligpolitikk legges til som nytt strekpunkt: - Boliger skal være universelt utformet. En vises til kommende arealdel til kommuneplanen som vil behandle bestemmelser og konkret arealdisponering. Både flyplassområdet og Rønvikjordene er i handlingsplanen listet som potensielle sentrumsnære arealer for bolig, næring og rekreasjon. Tiltak vedrørende opprettelse av funksjon ved samfunnskontoret for ivaretakelse av strategisk boligpolitikk er tiltenkt særskilt ansvar for å utvikle dialog og samarbeid med næringen, samt koordinering av boligpolitisk arbeid. Handlingsplanen inneholder strategi for samarbeid med kommunedelsutvalgene vedrørende bosetting i s distriktsområder. En merker seg innspill vedrørende utfordringer knyttet til utleieboliger og tar dette med i videre samarbeid med kommunedelsutvalget. Kommunalt plansystem, med kommende arealdel til kommuneplanen og ny kommunedelplan for Tverlandet tettsted er førende for boligutviklingen på Tverlandet. Punktene under statlig boligpolitikk er tatt direkte fra regjeringens boligmelding. Første strekpunkt om «boliger for alle i gode bomiljø» omfatter også at boliger skal være universelt utformet. 3
Videre under 3.2. tas følgende inn: Innspill tatt med i sin helhet, men en annen plass i dokumentet enn foreslått. I Husbankens regelverk for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem (HB 8.C.8, pkt. 6.5. heter det: Innspill er tatt med i kapittel for målområde 2 under overskriften «behov for areal til bolig og tjenesteyting.» «Det understrekes at boenhetene ikke skal ha institusjonsliknende preg, og at antall boenheter som lokaliseres sammen derfor ikke skal være for stort. Boenhetene bør også plasseres i ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte». S. 24. Kap 5.2 aktuelle strategier for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer, s. 24, under kommunalt eide boliger, tillegg til første avsnitt: Kommunen ønsker ikke å bygge boliger til folk med bistandsbehov som har et institusjonslignende preg. Dette må tas hensyn til i videre planlegging. S. 32. Omformulering kulepunkt to, de to første setninger tas bort og erstattes med: Innspill er tatt inn i handlingsplanen kommunes eiendomskontor kommunes oppvekst- og kulturavdeling Fremskaffelse av boliger hvor leietakere har dagliglivstjenester er et mer uavklart ansvarsforhold. Driftsutgifter, fysisk utforming av boligene, størrelse på bygg, administrasjon av utleieforhold og organisering av tjenester har betydning. Kommunen ønsker ikke å bidra til institusjonslignende boligformer verken i utforming av bygg eller måte å organisere tjenester på. Planverket skal være visjonært/gi retning. Bør likevel tilstrebe at det er sammenheng mellom kommunes økonomiske hverdag og planverk når det gjelder kommunens rolle. Den økonomiske situasjonen tilsier at det sannsynligvis ikke er rom for noe subsidieelement når det gjelder ordinær boligbygging. Når det gjelder bygging av boliger til grupper med spesielle behov bør kommunene også i fremtiden ha fokus på samarbeidsprosjekter med eksempelvis ideell organisasjoner. Tiltak 1.1.2 om utredning av potensial for strategisk oppkjøp av tomter og eiendommer for eiendomsutvikling har eiendomskontoret følgende kommentar: - Mener det vil være fornuftig å begynne med å utvikle egne eiendommer (tomter med påstående bygg og tomtearealer) Generelt om planen: Overordnet gir planen en god og grundig oversikt over boligsituasjonen i kommune, og beskriver mange konstruktive mål, tiltak og strategier for å muliggjøre en mer målrettet og aktiv boligpolitikk i kommunal regi, og overfor alle grupper. Nødvendigheten av øremerking av boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger, dersom stabil og forutsigbar bosetting skal kunne gjennomføres. Tydeligere plassering av ansvar for fremskaffelse av boliger til alle grupper vanskeligstilte (som beskrives under Innspill er tatt inn i handlingsplanen som foreslått. Foreslått tiltak vedrørende subsidieelement knyttet til ordinær boligbygging gjelder utredning for å vurdere s potensial. En merker seg innspill og tar dette med videre i den planlagte utredningen. En merker seg innspill og tar det med videre i den planlagte utredningen. helhetlig boligpolitikk for Bruk av øremerking skal behandles som del av tiltak 3.2.4. Ansvar for fremskaffelse av boliger skal vurderes som del av tiltak 3.2.4. 4
avsnittet om fremskaffelse av kommunalt disponerte boliger.) I dette forslaget til boligpolitisk handlingsplan er boligkontoret tildelt helhetlig ansvar for boligsosialt arbeid, herunder koordinere prosesser knyttet til fremskaffelse av kommunalt disponible boliger. kommunes helse- og omsorgsavdeling Flere konkrete tiltak/boligprosjekter under strategi 2.1: Øke antall kommunalt disponerte boliger med tildelingsrett. Innhenting av erfaring og kunnskap fra sammenlignbare kommuner med tanke på å løse de største utfordringene knyttet til boligfremskaffelse til vanskeligstilte og særlig flyktninger. Støtter målsettingen for å få til gode boliger og bomiljø for s befolkning. I tillegg skal kommunen ha et spesielt fokus på de muligheter kommunalt planverk og utbyggingsavtaler gir for etablering av nye boliger for grupper med ulike økonomiske forutsetninger og boligbehov, også for vanskeligstilte ved lokalisering av nye boliger/boligområder. Støtter strategi om kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk. Anser det som meget viktig at kommunen har tomtearealer til fremtidig behov for bl.a. sykehjem, tilrettelagte boliger og tjenesteproduksjon. Anbefaler at dersom prosjekt for anskaffelse av 30 nye boliger på Hunstad ikke blir realisert, utlyses snarest ny anbudskonkurranse for utleieboliger med mål å øke andel boliger med tildelingsrett. Anbefaler at det utlyses konkurranse på boliger med tildelingsrett for utleie med mål om å øke adelen utleieboliger for «vanskeligstilte» i hht Husbankens retningslinjer. Påpeker at det må være prosess med fagkontorer i forkant av anskaffelse når kommunale tjenester er avgjørende for gjennomføring av boligtiltaket. Kostnader til tjenester må prioriteres og innarbeides i budsjett/økonomiplan. Anbefaler at det anskaffes boliger til flyktninger ihht. vedtatt budsjett /økonomiplan 2014-2017. Foreslår at dersom det er Boligkontoret som skal ha ansvar og oversikt over prioriterte anskaffelser av boliger/boligtiltak (fra OK- og HO-avd) må det utarbeides rutiner for å melde vedtatte boligtiltak til Boligkontoret. Dette for å få en samlet oversikt over vedtak på boliger/boligprosjekter som skal prioriteres i samarbeid med fagkontorene til budsjett/økonomiplanarbeidet, hvor også behov og kostnader for tjenesteproduksjon må vurderes. 5 Tiltak vedrørende anskaffelse av boliger med tildelingsrett er generelt beskrevet og planlegges å omfatte flere enkeltstående prosjekter og antakeligvis også flere anskaffelsesprosesser. Innhenting av erfaring og kunnskap fra andre kommuner vil være aktuelt under flere av utredningstiltakene. Ifm. ulike innvilgede tilskudd fra Husbanken er det avsatt midler til slik kompetanseutveksling. helhetlig boligpolitikk for Denne og andre strategier og tiltak vedrørende arealdisponeringer forutsetter aktiv deltakelse fra HO-avdelingen og andre avdelinger for å sikre at kommunens helhetlige behov ivaretas. Prosjekt vedrørende Hunstad anses som ikke aktuelt og er tatt ut. Tiltak 2.1 er ment både å ivareta alternativer til skrinlagt prosjekt på Hunstad og andre anskaffelser av tildelingsrett. Det forutsettes bred involvering i de prosjekter hvor kommunale tjenester vil være avgjørende, og at anskaffelse av konkrete boenheter er koordinert med planlegging og finansiering av tjenestetilbudet. Anbefaling vedrørende boliger til bosetting av flyktninger er inkludert i handlingsplanen. Denne handlingsplanen tillegger boligkontoret ansvar for koordinering av fremskaffelse av kommunalt disponible boliger. Det forutsettes at øvrige avdelinger og virksomheter forholder seg til denne ansvarsfordelingen inntil noe annet eventuelt er vedtatt, og har løpende dialog med boligkontoret vedrørende alle forhold som gjelder anskaffelse og drift
av kommunalt disponible boliger. Innspill fra HO-avd til nytt pkt: 2.2.6 Anskaffe/bidra til årlig anskaffelse av 4-6 boliger for unge funksjonshemmede og 6-8 bokollektivplasser for målgruppen eldre, funksjonshemmede, psykiske lidelser m.fl. Dette må ses i sammenheng med pkt 2.4.3 Foreslår at ordningen med innleide boliger for fremleie til flyktninger evalueres, herunder også vurdering av forlengelse av avtale mellom bolig- og flyktningkontoret vedr innleide boliger og hvorvidt dagens portefølje skal opprettholdes og eventuelt økes eller reduseres. Om tiltak 2.5.1 om erfaringsutveksling for økt bosetting av vansekligstilte i privat bolig: HO-avdelingen mener dette er et godt forslag og at Samfunnskontoret har hovedansvaret i samarbeid med fagkontorene for erfaringsutveksling med bakgrunn i forslaget at Samfunnskontoret skal ha ansvar for bl a «Utarbeide rutiner for rapportering på aktuelle måleindikatorer for strategiområdene generell boligutvikling og boligsosiale forhold» pkt 3.1.1. Tiltak 2.6.4 om evaluering av metoder for å bedre bomiljø: Et godt tiltak som bør prioriteres med å søke om ekstern finansiering/tilskudd fra Husbanken og/eller Fylkesmannen for å få gjennomført dette prosjektet. Til strategi 2.7 Helhetlig bruk av økonomiske virkemidler: Kommentar vedr husleieprinsipp: Økonomikontoret bør ha ansvar for gjennomføring av utredning og konsekvenser ved endring av husleieprinsipp fra kostnadsdekkende husleie til gjengs leie eller markedsleie, ikke boligkontoret som pt ikke har kapasitet til å påta seg denne oppgaven. Kommentar vedr kommunal bostøtte: HO-avdelingen anbefaler ikke å prioritere at kommunal bostøtte vurderes gjeninnført i kommune etter at det ble avviklet i 2009. Alternativt forslag er at kommune bør arbeide for å få kommune med i gruppe 2 eller 3, pressområder i Husbankens bostøtteordning som gir den største utbetaling av Husbankens bostøtte med grunnlag i den enkelte leietakers inntekt og husleie. ( I dag er kommune i gruppe 4). Fra årsskifte 2014 får kommuner som er definert som pressområde økte satser ved utmåling av investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, og dette vil ha betydning ved bygging av nye omsorgsboliger og/eller sykehjem. Nytt tiltak 2.2.6 tas inn i handlingsplanen som foreslått. Opprinnelig tiltak 2.3.1 om å opprettholde portefølje på 80-100 innleide boliger osv. tas ut. Tiltak om å evaluere ordningen beholdes. Så får konklusjon av evaluering si hva man gjør videre md ordningen. Hovedansvar for tiltak 2.5.1 endres til samfunnskontoret. Kobling mellom samfunnskontorets ansvar for å utrede rutiner for rapportering og ansvar for tiltak 2.5.1 anses ikke som avgjørende. Derimot anses tiltaket som hensiktsmessig å inkludere i prosjekt boligsosial utviklingsarene». Skulle dette prosjektet overføres til ny enhet følger ansvar for tiltaket den nye enheten. Det tolkes slik at eventuell finansiering må vurderes aktuelt for de kokrete forslagene evalueringen konkluderer med. Selve tiltaket er planlagt å være del av ordinær drift og ordinær samhandling og erfaringsutveksling mellom ulike involverte virksomheter i kommune og aktuelle esterne parter. Hovedansvar er endret til økonomiavdelingen. Tekst vedrørende å vurdere kommunal bostøtte er tatt ut. Forslag til alternativ tiltak vedrørende å gjennomføre prosess for å endre kommunes plassering i gruppe for presskommuner tas inn som nytt tiltak 2.7.5 med boligkontoret som hovedansvarlig Det er også tatt inn tekstgrunnlag som beskriver bakgrunn for foreslått tiltak og en enkelt beregning av potensielle besparelser for kommunen ved endret kommunegruppe. 6