Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning



Like dokumenter
Hvordan spres legionellabakterier?

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Legionellaveilederen:

Legionella i VVS-anlegg

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionellose i Trondheim

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen:

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella risiko og tiltak for

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

SMITTEKILDER Legionella

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella sykehjem prosjekt 2014

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak?

Oxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:

Legionella Olav B. Natås Stavanger Universitetssjukehus

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid

Legionella. Hvordan spres legionellabakterier? Risikovurderinger. Vekst, spredning og smitte Jan Vilhelm Bakke, NTNU og Arbeidstilsynet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Informasjon fra styret i Søndre Blåbærstien boligsameie. Innkalling til ekstraordinært sameiermøte

Legionella risiko og tiltak - informasjon til byggeiere og teknisk personell

Hvordan oppstår Legionella og hvordan vet man om man har anlegg hvor bakterien kan blomstre?

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Regelverk om legionella

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Legionella - Forskriftsendringer-

Læringspunkter etter tilsynskampanje med miljørettet helsevern i sykehjem

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG

Inneklima og legionella Temaveiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

De vanligste barnesykdommene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Legionella problematikk i vanndistribusjonssystem

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Undervisning på Dialysen 27/2

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Influensavaksine i kommunehelsetjenesten

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Kartlegging av legionellaforekomst i luftede biologiske avløpsrenseanlegg

Saksbeh. -_,- Unnt.off.. I i ^ Arkiv

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Transkript:

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kystlab, Kristiansund 11.11.2015

Første utbrudd av antatt Legionellose ble beskrevet i 1947, men. Legionærsyken fikk navnet først i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) 21.-24. juli samlet 4.400 til kongress på Bellevue-Stratford Hotel i Philadelphia. 221 personer utviklet akutt og alvorlig lungebetennelse. 34 personer døde. Årsak: Legionellainfisert air condition system på kongresshotellet.

Hva er legionellose? Legionellose er to sykdommer: 1. Legionærsyken: Farlig lungesykdom, lav attakkrate (Sarpsb./Fr.stad 2005: 103 syke/10 døde) 2. Pontiacfeber: Ufarlig influensa, høy attakkrate (Eks. Sunnmøre 2006: Hele fotballaget (21 personer) syke) Smitter via aerosoler + aspirasjon, ikke kjent smitte mellom mennesker

Hva er legionellose? 1. Legionærsyken: Legionella lungebetennelse Sjelden sykdom (ca 1,1 tilfeller/100 000 mennesker i gj.sn. i Europa) Lav attakkrate (0,1-5%) Inkubasjonstid: 2-10 dager, men kan være lenger (>20?) Symptomer: Høy feber, muskelsmerter, hodepine, slapphet og tørrhoste, noen får også magesmerter og diaré Dødelighet: 3-5% (ubehandlet 5-30%) Legionellalungebetennelse kan klinisk ikke skilles sikkert fra andre lungebetennelser. Urin-antigentest nå mye brukt til påvisning, men detekterer kun L. pneumophila serogruppe 1! (De andre sykdomsfremkallende serogruppene gir negativ test!)

2. PONTIACFEBER (Pontiac, MI, 1968) Legionella pneumophila Høy attakrate (>90 %) Inkubasjonstid 2-48 t, vanligst 12-24 t Influensaliknende; uten lungebetennelse Full restitusjon etter 2-5 d (<7 d) vanligvis uten behandling Boblebad er en typisk smittekilde!

SUNNMØRSPOSTEN, 16.08.06: 21 fotballspelarar smitta av ei mild form for legionella-sjukdom etter dusjing på Valdervoll SJÆLLANDS NYHEDER, 10.08.11 Legionella-invalid sagsøger kommune Den nu 74-årige Bent Nørby Rasmussen blev i april 2009 alvorligt syg efter at være blevet smittet med den livsfarlige legionella-bakterie i brusedebadsanlægget i Helsingør Svømmehal. En borger er død og flere andre er også smittede og syge.

Om Legionellabakterier Minst 56 arter legioneller, og 74 serogrupper er beskrevet. Viktigste art: L.pneumophila.(Minst 20 arter er sykdomsfremkallende hos mennesker) 19 serogr. av L. pneumophila (L. pn. serogr. 1, 4 og 6 viktigst L. pneumophila serogruppe 1 utgjorde 87,8% av bekreftede tilfeller med kjent årsak i 2009. (legionnaires disease in Europe 2009, ECDC) Flere arter i samme prøve forekommer

EGENSKAPER Legionella er en vannbakterie som ofte finnes i lave konsentrasjoner i vann. I enkelte man-made vannsystemer kan forholdene bli lagt til rette for masseforekomst. Infiserer jord- og vannlevende protozoer (amøber). Amøbene gir beskyttelse mot effekten av desinfekjonsmidler! Nødvendig klorkonsentrasjon for kontinuerlig klorering er angitt til 2-4 mg/l fritt klor! (tid for rekolonisering etter endt behandling: 1-2 uker). 0,5 1,0 mg/l Cl0 2 nødvendig ved bruk av Klordioksid. (tid for rekolonisering: ukjent.)

Vekstbetingelser (1) Vokser til masseforekomst under gunstige betingelser i biofilm (slimlag på flater som er i kontakt med vannet, eller fuktighet) Må få tilførsel av næringsstoffer via vann eller luft Kan vokse ved 20-55 ºC Trives best ved: 25-50 ºC Nakne bakterier inaktiveres i løpet av minutter ved 60 o C Kilde:WHO

Vekstbetingelser for Legionella (2) Mikroben kan arves videre til neste generasjon amøber. Amøbene er derfor kalt mikrobenes Trojanske hest, og konsentrasjonen av Legionella øker inne i amøbene, inntil de blir så mange at amøben sprekker og dør og L. spres. Temp <20 grader bakteriene blir spist Temp >20 grader bakteriene kan vokse i amøbene. NB! Legioneller som har vært inne i amøber har endret utseende, økt virulens og økt resistens mot desinfeksjonsmidler (opptil 3 000X økning i toleranse overfor desinfeksjonsmidler)

Hvem er mest utsatt? Legionærsyken: Risikogrupper: Kronisk lungesyke Immunsupprimerte (for eksempel personer som benytter cellegift) Røykere, alkoholikere Personer med nedsatt immunforsvar av andre grunner (f.eks. personer med sukkersyke) Personer over 55 år (2/3 menn) Pontiacfeber: Risikogrupper: Alle er like utsatt for smitte

Litt statistikk - legionærsykdom 140 120 100 80 60 Norge Ukjent Utlandet Totalt 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC): Betydelig underrapportering: ca10% registreres Årsak til bekreftede LD: L. pneumophila: 98,4 %, L. pn. sg. 1: 87,8 % Dødelighet: Gj sn: 11,2 %, Helseinst: 31,1% L. pn. sg. 6 og 10 høyeste «case/fatality-rate»

Hvor smittes de fleste som blir syke? 2009: Av totalt 4945 bekreftede tilfeller av leg.sykdom «Smittested» Andel, % Helseinstitusjon 8,9 «Community» 68,4 Reiserelatert 21,8 Annet/ukjent 0,9 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC)

Legionellautbruddet i Stavanger 2001 26 verifiserte og 2 mulige syketilfeller. 7 personer døde! Median alder for de syke var 55 år, og 80 for de som døde. 79% var menn! Pasientene kom fra 9 kommuner og kun 3 hadde overnattet på hotellet med det smittsomme kjøletårnet.

Legionella utbruddet i Fredrikstad/Sarpsborg 2005 Totalt:103 syke og 10 døde Smittekilde: Biologisk renseanlegg ved Borregaard industries, evt. via Gassvasketårn (scrubber) el.l. Aldersgr K M Totalt 30-39 1 1 40-49 2 3 5 50-59 1 4 5 60-69 3 8 11 70-79 5 4 9 80-89 4 3 7 90-99 1 1 Totalt 16 23 39

Hvordan spres legionellabakterier? Biofilm på rørvegg Biofilm («slimlag») på vegg i basseng/tank

Legionella løsner og fester seg igjen Løsner tidvis fra biofilmen på grunn av: endrede hydrauliske forhold endrede kjemiske forhold andre tilfeldige forhold En amøbe som inneholder legionellabakterier vil raskt kunne feste seg på nytt andre steder i biofilmen og fortsette å vokse der når strømningsforholdene endres.

Smittemåter Smitter via ørsmå legionella-holdige vanndråper (aerosoler, <5µm) som pustes ned i lungene eller ved aspirasjon (vanlig hos sengeliggende personer) Smittefare oppstår når Legionella frigjøres fra amøbe/ciliat og overføres til aerosol. Smitter ikke mellom mennesker! Smitte fra dusjen hjemme sannsynligvis mest vanlige årsak til legionærsykdom

Aerosoler 20-50 o C

Hvilke «smittekilder» er vanligst? 2009: Av totalt 120 sikkert registrerte kilder «Smittekilde» Andel, % Husinstallasjoner 88,4 Boblebad 3,3 Kjøletårn 0,8 Annet 7,5 Legionnaires` disease in Europe 2009 (ECDC)

Smittekilder via drikkevannssystemer Kjøletårn Luftskrubbere Klimaanlegg m/luftfukting Dusjhoder Boblebad Befuktningsanlegg Pustemaskinutstyr Innendørs pyntefontener Høytrykkspylere

Interne vannfordelingsnett Høyrisikoanlegg Sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner Offentlige dusjanlegg/idrettshaller/badeanlegg, hoteller? Andre? Dimensjonerende temperaturer 60 o C innen ett minutts tapping Minst 60 o C i sirkulasjonsledning 70 o C i varmtvannsberedere

Kjøletårn/luftskrubbere/biodammer? Kjøletårn Risikokategori 1 Luftskrubbere Kan være risikokategori 1 Frikjente anlegg : Temperatur: <20 eller >60 o C ph<3 eller >10 sjøvann

Andre innretninger Tannlegeutstyr og annet medisinsk utstyr Luftede biodammer Biofiltre Anlegg for forbehandling av metaller som skal overflatebehandles Skjærevæsker for metallbearbeiding VVs-anlegg på skip og offshoreinnretninger Eksempler på andre mulige smittekilder Vanningsannlegg i hager, parker og i landbruket Brannvernanlegg Nøddusjer Avisingsanlegg Plantejord

Plantejord kan også inneholde Legionella Legionella longbeachae er beskrevet å gi Legionellose i Australia og UK. 52 tilfeller rapportert fra Skottland i perioden 2005-2012. Det er påvist to tilfeller i Norge så langt, ett i 2008 og ett i 2010. En hadde hatt kontakt med plantejord, men det ble ikke funnet samme bakteriestamme hos pasient og i jord, så smittekilden ble ikke avklart.

Se også: www.fhi.no/legionellaveileder for mer informasjon. Takk for meg!