Båatsoen aarkebiejjie Boatsojsujto árggabiejvve Boazodoalu árgabeaivi Reindriftas hverdag Norske Reindriftsamers Landsforbund og Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus Finansiert av : Reindriftens Utviklingsfond, Helse Nord RHF, Sametinget, Finnmarkssykehuset, SANKS FoU-fond, NBR-NRL, SÁNAG-SANKS Inger Marit Eira-Åhrén & Snefrid Møllersen, 19. november, Tromsø
Etisk forskning er nyttig forskning Forskning fremskaffer kunnskap om virkeligheta Forskning tar utgangspunkt i erfaringer Hvem sin virkelighet, hvem sine erfaringer skal forskningen bygge på? Forskning skal være nyttig for de det forskes på (forskningsetikk) Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 2
Et initiativ fra NRL Reindriftas erfaringer med belastninger som gir psykisk slitasje Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 3
Historikk bakgrunn for prosjektet Vedtak i landsmøtet til NBR/ NRL i 2008 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) ble satt på dagsorden Utfordringen var at det ikke var gjort noe forskning på reindriftsutøvere i Norge Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 4
Reindrift og forskning NBR/NRL ønsket å være aktiv bidragsyter til forskningsprosjektet. NBR/NRL hadde som krav at institusjonen skulle ha god kjennskap og kunnskap om det samiske samfunnet og interesse til å samarbeide. I 2010 ble kontakten med SÁNAG/SANKS etablert. I 2012 inngikk man samarbeidsavtale om gjennomføring av Reindriftas hverdag. Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 5
Forskning - for hvem og hvorfor? Viktig redskap for å øke kunnskap og/eller systematisk og grundig dokumentere eksisterende erfaringer. NBR/NRL ønsket å sette fokus på reineiere. En erkjennelse at reindriftas erfaringer ikke blir festet lit til bruke samme metode som storsamfunnet til kunnskapsinnhentning. Guohtuneatnamat/ Beiteland Boazodoalli/ Reineier Boazu / Rein Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 6
Oppdraget Kartlegge forhold ved reindriftshverdagen som påvirker psykisk helse og livskvalitet Sett fra reindriftas ståsted Knyttet til reindriftas egenart - baihkedoallo Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 7
Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk Community Based Participatory Research - partnerskapsforskning Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 8
Prosjektstruktur Samarbeidsavtale (rettigheter, plikter, eierskap) Prosjektorganisasjon: Styringsgruppe Ekspertpanel-referansegruppe Forsker-team Fokusgrupper Forskere og reindriftsutøvere på alle nivå. Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 9
PROSJEKTORGANISASJON: Forskningsansvarlig ins-tusjon: SÁNAG/SANKS Styringsgruppe: Leder: leder av NBR/NRL 2 representanter utpekt av NBR/NRL 2 representanter utpekt av SÁNAG/SANKS, Fem er samiskspråklige Prosjektgruppe: Prosjektleder:, SÁNAG/SANKS 2 forsker/prosjektmedarbeider, SÁNAG /SANKS 1 prosjektmedarbeider, NBR/NRL To er samiskspråklige Referansegruppe/ekspertpanel: 3 reindriysutøvere utpekt av NBR /NRL 2 professorer (Tromsø, Umeå) utpekt av SÁNAG/ SANKS Tre er samiskspråklige Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 6 fokus-grupper: Alle reindriysutøvere Alle samiskspråklige 10
Arbeidsform (PR, CBPR, CDPR) Begge parter deltar i alle ledd av forskningsprosessen: fra utforming av forskningsspørsmål, valg av datatype, måleinstrumenter, analyser av data, fortolking av resultater og formidling av resultatene. Dele hverandres kunnskap, integrere kunnskap, samforente beslutninger. Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 11
To forskningsprosjekter 1. Undersøke omfang og type av belastningsfaktorer som har betydning for psykisk helse og livskvalitet hos samiske reindriftsutøvere. Er det mønstre av belastninger som gir spesielle påkjenninger - Er noen grupper mer utsatt enn andre - Er det forhold som reduserer risikonivået 2. Utprøving,tilpasning, evaluering av etiske retningslinjer for helseforskning på samisk reindriftsbefolkning i Norge, inkludert CBPR Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 12
Partnerskapsforskning (participatory research) Begge parter må vandre i to verdener, ta hensyn til to virkeligheter, jobbe med å integrere to sett av kvalitativt forskjellig kunnskap på en måte som gir mening for begge. Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 13
Undersøkelsen Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
Spørreskjema basert på tema fra fokusgrupper med reindriftsutøvere Intern organisering, interne konflikter Å leve som minoritet (mediaeksponering) Areal, arealreguleringer Konflikter med nærområdet, kommune, lokale aktører, andre interesser (høringer/utredninger) Forholdet til staten, myndighetene, reguleringer Slitasje uten hvile, ferie, rekreasjon Sterk psyke for å klare seg som reindriftsutøver Tid kalender Beslutningsprosesser Kunnskap Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 15
Datainnsamling 3133 registrerte personer, hvorav 553 siidaandelsinnehavere (R.forvaltningen, 2012) Invitasjon til deltakelse sendt til 2101 reindriftsutøvere, hvorav 523 siidaandelsinn. De som ikke telles, teller ikke politiske og forvaltningsmessige helserelaterte konsekvenser av å være statistisk usynlige Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 16
Analyser Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 17
Reindriftas forståelse av analysene Resultatene må være gjenkjennbar Resultatene settes i en sammenheng som gir mening Enkeltfaktorene er deler av helheten for reineiere og man vet hvordan disse enkeltdelene passer sammen Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 18
Analytiske tilnærminger Operasjonaliseringer, kategoriseringer, klassifiseringer Sammenlikning eller.. Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 19
Svargruppen Representativitet? 633 besvarelser, total svarprosent: 30,1 % Svarprosent for siidaandelsinneh.: 46,5 % Forestillinger (stereotypier) om svargruppen Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 20
KJØNN Antall % (%) Kvinner 279 47 (48) Menn 320 53 (52) ALDER Etablerings fase 16-35 DriYsfase 36-55 år Seniorfase > 55 år 187 31,0 258 42,7 159 26,3 Gjennomsnib 40 år (40 år) Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
En familiebasert næring drar nytte av familiens samlede formelle og erfaringsbaserte utdanning UTDANNELSE Grunnskole Videreg. skole (V.g. skole reindriy) Høgskole/ universitet Kvinner 18 % 19 % 64 % Menn 43 % 38 % (20 %) 17 % Alle 32 % 29 % 39 % (Norge, 2011, ssb) (27 %) (40 %) (29 %) Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
Geografisk tilhørighet REINBEITEOMRÅDE Antall % (%) Hedemark, Sør- Trøndelag 28 4,7 4,8 Nord-Trøndelag 42 7,0 6,0 Nordland 81 13,5 7,4 Troms 39 6,5 6,2 Vest-Finnmark 249 41,4 47,2 Øst-Finnmark 162 27,0 28,9 Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
ARBEIDSOPPGAVER Helhd Delhd Sum Hjelpe Ingen I flokken 39 % 47 % 86 % Support og foredling 31 % 63 % 93 % Informasjons- og organisasjons arbeid 16 % 57 % 72 % Sum 51 % 41 % 93 % 1,3 % 3,8 % Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
Økonomisk avhengighet av reindrift INNTEKTSKILDE Antall % Hovedinntekt reindriy Biinntekt reindriy Inntekt Kun utenfor 255 42,1 176 29,0 146 24,1 Ubesvart 29 4,8 Totalt 606 100,0 Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
Jeg trives med arbeidet mitt Levemåte = liv + næring Reindriftsutøvere : 98,2 % trives, 1,8 % ikke Befolkning Fornøyd misfornøyd Livet Nasjonal 87 % 6 % Arbeidet Nasjonalt 76 % selvstendig næring 90 % landbruk 70 % 6 % fiskeri 99 % Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 26
Fysiske belastninger ¼ eksponeres for 3 4: kulde, støy, støv/gass, fysisk tungt arbeid Halvparten eksponeres for minst 2 typer påkjenning Hver 7.pers har hab mange skader/ulykker Nesten halvparten har hab flere skader/ulykker Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 27
Erfaringer med omverdenen Staten - har kunnskap om reindri2 - ser reindri2 som vik4g Antall % Antall % Stemmer 13 2,4 15 2,8 Delvis 178 32,6 184 33,8 Ikke 355 65,0 346 63,5 Eira-Åhrén & Møllersen, 13.11.15, Stjørdal
Lessons learned (for reindrifta) Man kan samarbeide med forskere og få reel innflytelse Krav til forskere; hva må forskere være villig til å gjøre for å få forske på reindrifta. Forskningen må ha en hensikt som anerkjennes fra reindrifta selv Begge parter må være villige til å bruke tid til å generere den kunnskapen som er nødvendig for å få et sluttprodukt Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 29
Lessons learned (for forskning) Etiske retningslinjer for urfoksforskning har vært et meget nyttig felles styringsverktøy, balanserer makt, forventninger, forpliktelser Unngår utilsiktet koloniserende forskning Loses til steder som ligger utenfor akademisk kunnskap om stress. Trenger nye redskaper/teorier/begreper for å beskrive og forstå Tid- og kostnadskrevende Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 30
Takk for oppmerksomheta Giitu munno ovddas Eira-Åhrén & Møllersen, Tromsø nov. 2015 31