Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser. - sett fra bondens side

Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side Masteroppgave av Ingeborg Ragni Hønsen Master i Natur-, Helse- og Miljøvern 2005 Hallvard Eikas plass, 3800 Bø

Forord Historisk sett har husdyr spilt forskjellige roller i forskjellige kulturer og etniske grupper. Det er godt kjent at kjæledyr som hunder og katter er gunstige for folks mentale helse. Ingen tilsvarende dokumentasjon finnes på forholdet mellom mennesker og tradisjonelle husdyr. I forbindelse med prosjektet Grønn omsorg med husdyr for mennesker med psykiske lidelser, der effekter av husdyr på psykiatriske pasienter testes, har jeg ved hjelp av en spørreundersøkelse kartlagt hvordan gårdbrukeren opplever/føler det å gi et slikt tilbud, og å ha psykiatriske pasienter (brukere) på gården sin. Jeg er mastergrads-student ved Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, og kom over dette prosjektet da det var omtalt i Nationen på vårparten i 2003. Jeg tok kontakt med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås, og etter hvert fikk vi utarbeidet en avtale om ekstern veiledning til en mastergrads-oppgave og en prosjektbeskrivelse som ble godkjent av Institutt for natur- helse og miljøvernfag i Bø. Temaet fenget veldig siden jeg i ferier og enkelte helger jobber på en psykiatrisk institusjon som miljøarbeider på en avdeling der har de høner, kaniner, akvariefisk og katt. Noen av pasientene har hovedansvaret for stellet av disse dyrene. Det er tydelig å se at dyrene er en trivselsfaktor på institusjonen. Jeg vil gjerne rette en takk til alle som har gjort det mulig for meg å gjennomføre denne oppgaven. Spesielt vil jeg takke professor Bjarne O. Braastad og stipendiat Bente Berget som har stilt opp med veiledning fra UMB. Oppgaven hadde ikke blitt den samme uten all den hjelp og støtte jeg har fått underveis av dem. Jeg vil også rette en takk til gårdbrukerne som har tatt seg tid til å svare på spørreskjemaene, fylkeskontaktene i Grønn omsorg som skaffet tilveie adresselister og til Norges Bondelag og Norsk Bonde - og Småbrukarlag for innspill til spørreundersøkelsen. Takk til førsteamanuensis Per Chr. Hagen ved Høgskolen i Telemark for hjelp i Minitab, og professor Jan Heggenes som er veileder ved Høgskolen i Telemark. Til slutt vil jeg takke Felleskjøpet Øst Vest som har stilt opp med premier til de som svarte. Premiene besto av et hørselvern med radio, og et vanlig hørselvern. Skogbygda, 18. mai 2005 Ingeborg Ragni Hønsen Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 1

Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 SUMMARY...5 3 INNLEDNING...7 3.1 NASJONAL SATSING PÅ PSYKIATRI...7 3.2 INTERNASJONALE TILTAK INNEN GRØNN OMSORG...9 3.3 RAMMENE RUNDT HELSEVERNTILBUDENE...9 3.4 LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING...10 3.5 NORGES BONDELAG SIN TILTAKSPLAN FOR 2004/2005...11 3.6 NASJONALT PROSJEKT FOR BRUK AV GÅRDEN SOM RESSURS FOR OPPLÆRINGS, - HELSE - OG... SOSIALSEKTOREN...11 3.7 EVALUERINGSRAPPORT FRA VESTFOLDPROSJEKTET...11 3.8 PROSJEKTET GRØNN OMSORG MED HUSDYR I LANDBRUKET FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER...12 3.9 GRØNN OMSORG MED HUSDYR I LANDBRUKET FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER SETT FRA BONDEN SIDE...13 4 METODE...14 4.1 SPØRRESKJEMA...14 4.2 SPØRSMÅL...15 4.3 DATAANALYSE...16 5 RESULTATER...17 5.1 BONDEN I GRØNN OMSORG...17 5.1.1 Drift...18 5.1.2 Erfaring...18 5.1.3 Sysselsetting...19 5.1.4 Yrke...19 5.2 ØKONOMI...20 5.3 STØRRELSE PÅ TILBUDET...22 5.4 SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON...22 5.5 EVALUERING OG OPPFØLGNING...24 5.6 EFFEKTER AV TILTAKET...26 5.7 KOMPETANSEBEHOV...28 5.8 HVORDAN TILTAKET FUNGERER...30 5.9 PRAKTISKE ANBEFALINGER FRA GÅRDBRUKEREN...31 5.10 VELFERD OG TRIVSEL MED GRØNN OMSORGTILBUD...33 6 DISKUSJON...37 7 KONKLUSJON...42 8 LITTERATUR...43 VEDLEGG 1, SPØRRESKJEMA VEDLEGG 2, FØLGEBREV TIL SPØRRESKJEMA Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 2

1 Sammendrag Dette er en masteroppgave som er utført som en del av et større doktorgradsprosjekt ved Universitet for miljø og biovitenskap (UMB), der det undersøkes om dyr kan ha positive effekter på den psykiske helsen til psykiatriske pasienter. I denne masteroppgaven er en postal spørreundersøkelse benyttet for å se på hvordan gårdbrukeren opplever det å delta i arbeid med tilrettelagt sysselsetting for mennesker med psykiske lidelser. Følgende hovedtemaer har blitt undersøkt: - Hvordan Grønn omsorg fungerer som en næringsrettet tileggsfunksjon på gården - Om arbeidet med Grønn omsorg for psykiatriske pasienter er noe som gårdbrukeren oppfatter som meningsfylt og har lyst til å fortsette med - Om slikt arbeid gir økt livskvalitet for gårdbrukeren - Hvordan kommunikasjon med helsevesenet fungerer - Om det har oppstått problemer og forslag til løsing av disse problemene - Om gårdbrukeren kan se noen effekter av terapien på brukerne - Gårdbrukerens behov for økt kompetanse på noen fagområder Det ble utarbeidet et postalt spørreskjema som ble sendt ut til 142 gårdbrukere som ga tilbud innen Grønn omsorg med husdyr for mennesker med psykiske lidelser. Med en purring svarte totalt 79 personer. Siden en del ikke hadde startet opp enda, eller hadde sluttet for en god stund siden ble den reelle svarprosent på 63,7 %. Spørreskjemaene ble bearbeidet i Excel og analysert i Minitab med kjikvadrattester, Spearmans Rank korrelasjonstester og den multivariable analysemetoden Principal Component Analysis (PCA). Sentrale funn er at den gjennomsnittlige gårdbrukeren innen Grønn omsorg fra denne undersøkelsen er yngre enn den tradisjonelle bonden basert på tall fra Landbruksundersøkelsen 2003 (Norsk Landbrukssamvirke, 2004). Det er stor grad av kvinnedominans blandt tilbyderne (63,4 %), mange har helsefaglig utdanning (31,6 %) og tidligere erfaring fra psykiatri (55,9 %). De fleste har flere års erfaring fra tradisjonelt landbruk før de starer opp med tilbud inne Grønn omsorg. Driftsmessig har de en gård som er gjennomsnittlig like stor som tradisjonelle bruk (Norsk Landbrukssamvirke, 2004). Driftsinntekten av Grønn omsorg utgjør for mange en stor andel av den totale driftsinntekten på gården. Tilbudet som gårdbrukerne har varierer fra kun én bruker noen få timer en dag per uke til Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 3

døgntilbud for mange pasienter. Driftsinntekten av Grønn omsorg øker proporsjonalt med størrelsen på tilbudet. De fleste gårdbrukerne (84,2 %) er fornøyd eller svært fornøyd med tilbudet innen Grønn omsorg for psykiatriske pasienter. Gårdbrukeren er også i stor grad fornøyd med samarbeid og kommunikasjon med primærkontakter og helsevesenet forøvrig. Det er ingen som rapporterer at Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser fungerer dårlig sammen med husdyrene. De aller fleste har et ønske om å videreføre/fortsette å gi tilbud innen Grønn omsorg. Det er inntektsbringende, utfordrende og gårdbrukeren føler at tilbudet gjør brukerne bedre enn det de var før de startet med tilrettelagt sysselsetting på gården. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 4

2 Summary This master of science thesis is part of a larger doctorate project at the Norwegian University of Life Sciences that studies the implementation and results of the Norwegian mental health care program Green Care with farm animals for people with mental disorders. i.e. whether farm animals can have positive effects on the psychiatric health of psychiatric patients. The aim of the present masters thesis project was to study how the farmers experience their own participation in this program. (Master student Ingeborg Hønsen, Telemark University College, conducted this project.) The following main issues were: - If Green Care is an additional economic income on the farm - If work with Green Care for psychiatric patients is something that farmers perceive as meaningful and want to continue with - If such work gives a higher quality of life for the farmers - How communication with the public health care services are functioning - If any conflicts have arisen and suggestions to solutions of these problems - If the farmers can see any effects of the therapy on the patients - The farmers need for higher qualifications in some subject areas A questionnaire was formed and sent to 142 farmers who offered services within the program Green Care with farm animals for people with mental disorders. Altogether 79 farmers answered, i.e. an answer response of 63.7 %. The results from the questionnaire was then plotted in Excel and analysed in Minitab with chi-square tests, Spearman Rank correlation tests and multivariable Principal Component Analyses (PCA). The main results from the present study are that farmers within Green Care are on average younger than the traditional farmer (Norwegian Agricultural cooperation, 2004). There is a large degree of female dominance among the farmers offering this program (63,4 %), many are educated in health care (31,6 %) and have previous experience from work with psychiatric patients (55,9 %). Most of the farmers have many years of experience in traditional farming before they start with Green Care. On average, the Green Care farms are as large than traditional farms (Norwegian Agricultural cooperation 2004) Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 5

For many, the income from Green Care constitutes a considerable part of the total income on the farm. The extent of the program participation by the farmers varies from just one patient a few hours one day a week, to 24-hour care for several patients. The operating income from the Green Care program grows proportionally with the extent of farmer participation. Most farmers (84,2 %) are satisfied or quite satisfied with the Green Care program. The farmers are also quite satisfied with the cooperation and communication with the primary contacts and public health care services. Also, few farmers report that patients from Green Care for people with psychiatric disorders work poorly together with the farm animals. Almost all the farmers wish to continue their participation in the Green Care program. It is a source of income, challenging, and the farmer feels that the program gives good results compared to before starting with organized employment on the farm. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 6

3 Innledning Grønn omsorg vil si at man bruker naturen til å fremme menneskets trivsel og helse. Et annet begrep brukt om Grønn omsorg er Inn på tunet. Grønn omsorg inngår i begrepet det multifunksjonelle landbruket. Dette er et internasjonalt brukt begrep basert på å gi landbruket en utvidet samfunnsnyttig rolle (Rapport fra det nasjonale prosjektet,- 2003). Grønn omsorg rommer begreper som animal-assisted therapy (AAT) og animal-assisted activities (AAA). I Norge kaller vi det henholdsvis dyreassistert terapi og dyreassistert aktivitet. Terapi for behandling med psykiske midler kalles psykoterapi, og kan defineres som alle former for psykologisk påvirkning som lindrer, bedrer eller helbreder et menneskes plager (Kringlen 1971). Begrepene AAT og AAA blir av Delta Society i USA definert på denne måten (Granger, Kogan, 2000): AAT innebærer at personell innen helsevesenet eller sosialvesenet bruker et dyr som del av jobben sin. AAT er en målrettet intervensjon der et dyr som tilfredsstiller visse kriterier er en integrert del av et behandlingsopplegg. Prosessen blir dokumentert og evaluert. AAA innebærer at dyret besøker mennesket. Ulike personer kan være involvert, i motsetning til AAT der én terapeut har hovedkontakten med pasienten. AAA kan brukes i mange ulike miljøer av spesielt utdannede fagfolk, delvis utdannede eller frivillige lekfolk (Granger, Kogan, 2000). I USA er AAT utbredt. Det er estimert at det er 2000 tilbud med fysisk og psykisk rehabilitering (Fine, 2000). Det mest anvendte dyret er hund. Svært få har benyttet seg av husdyr i landbruket og potensialet ved å dra nytte av kombinasjonen av kontakt med dyr og arbeidsrettet aktivitet (Berget et al., 2000). De første tiltakene innen Grønn omsorg i Norge kom på begynnelsen av 1980-tallet, og fra 1990 har etablering av slike tilbud vært i sterk vekst. Grønn omsorg omfatter også aktiviteter som hagebruksterapi (horticultural therapy, HT) og bruk av landskapet i terapisammenheng. 3.1 Nasjonal satsing på psykiatri Tilrettelagt sysselsetting i landbruket er tiltak som skal tilpasses mennesker med store psykiske lidelser. Slike tiltak kan gi dem en positiv utvikling med positive menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser (Sørbrøden et al., 2000). Mennesker med psykiske lidelser har ofte problemer i forhold til arbeidslivet. Satsing på sysselsettingstiltak så flere kan komme i arbeid står derfor sentralt. Dette må sees i sammenheng med utbygging av behandlings-, ettervern- og aktivitetstilbud i kommunene. Bedre tilbud på disse områdene er en forutsetning for Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 7

at flere skal kunne benytte arbeidsmarkedsetatens tilbud (St. prp. nr 63 1997-98, kap 4.7). Sørbrøden et al. (2000) anbefaler at arbeidsmarkedsetaten enten bør bidra til plasser for mennesker med psykiske lidelser på gårder, eller overføre en del av arbeidsmarkedsetatens midler på dette feltet til kommunene slik at de kan bruke disse midlene til å finansiere tilbud innen Grønn omsorg. Dette fordi tilbudet arbeidsmarkedsetaten har i dag, ikke passer for mange i gruppen med alvorlige psykiske lidelser. St. prp. nr. 63 1997-98 kap. 1.2 omhandler opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 sine mål og verdigrunnlag. Målet og verdigrunnlaget i denne stortingsproposisjonen er interessant og viktig for utviklingen av Grønn omsorg. Her går det frem at målet er å skape et varmere og mer medmenneskelig samfunn som bygger på medmenneskelighet, omsorg for de svakeste, ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner. I St.prp. nr. 63 1997-98 kap. 1.2 poengteres følgende; Utgangspunktet er at mennesker kan og vil være aktivt deltakende i samfunnet som borgere, ikke bare som kunder og klienter. ( ) En person med psykiske problemer må ikke bare ses på som en pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare biologiske og sosiale. ( ) Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen til all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. Både HVPU reformen (helsevern for psykisk utviklingshemmede) og overføring av ansvar for mennesker med psykiske lidelser til kommunene er et politisk uttrykk for en normaliseringstankegang. Det sentrale poenget er å forhindre en stigmatiserende livsform for enkelte grupper, og å stimulere til integrasjon og deltakelse i samfunnslivet. Det er viktig at denne integreringen skjer i forhold til den enkelte gruppes premisser (Sørbrøden et. al., 2000). Målet er at alle grupper i samfunnet skal kunne delta og nyte godt av samfunnets goder. For å nå målet kan ett virkemiddel være å redusere antallet institusjoner. (Sørbrøden et. al., 2000). Nye tilrettelagte boliger må bygges og arbeidsplasser etableres/tilrettelegges slik at man kan få flest mulig ut i arbeid. Tiltakene rundt den enkelte skal dekke grunnleggende behov som: - en tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet, og med tilstrekkelig bistand der dette er nødvendig - å delta i meningsfylte aktiviteter, i form av vellykket tilbakeføring til arbeidslivet, eller der dette permanent eller midlertidig ikke er mulig; annet meningsfylt aktivitetstilbud Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 8

- å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner, og bryte sosial isolasjon - å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans og utvikling på den enkeltes premisser og i et meningsfylt fellesskap Tilrettelagt sysselsetting i landbruket kan brukes for å nå flere av disse målsettingene, som det å normalisere en livssituasjon. Mange brukere av tilbud innen Grønn omsorg ser på seg selv som arbeidstakere, og sysselsettingen som arbeid. Dette øker den sosiale kontakten og fører til meningsfull aktivisering (Sørbrøden et. al., 2000). St. prp. nr. 63 1997-98 kap. 4.4.1 slår fast at det er store strukturproblemer inne psykisk helsevern for voksne, bl.a. med feilplassering av mange pasienter. Grønn omsorg kan være et virkemiddel for å løse noen av de strukturelle problemene inne psykisk helsevern. Dette er tilbud som kan gi mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Man kan unngå stress og press siden det er et tilbud som gis i et lite arbeidsmiljø. Det er muligheter til å ta hensyn til den enkeltes arbeidsevne, og tilby et sosialt tolerant miljø. Slik det er i dag er det mangel på tilbud med lavt kravnivå til brukere (Sørbrøden et. al., 2000). Her er det store summer å spare samfunnsøkonomisk, samtidig som mennesker det gjelder kan komme inn i en bedre utvikling (Sørbrøden et. al., 2000). 3.2 Internasjonale tiltak innen Grønn omsorg I Nederland er det utført flere pilotstudier for å kartlegge forskjellige aspekter ved Grønn omsorg som økonomi og helseeffekter på enkeltgrupper av brukere. I Nederland var det i 2003 430 tilbudsgivere innen Grønn omsorg, eller Farming for health som det kalles der. Noen andre land som gir tilbud innen Grønn omsorg er Tyskland, Italia, Australia, England, Belgia og Slovenia. Der er en økende interesse for vitenskaplige undersøkelser av effekter av Grønn omsorg i Europa (COST Action, 2005). 3.3 Rammene rundt helseverntilbudene Innen undervisning, barnevern og tilrettelagt sysselsetting gjelder ulike lovverk, planstatus i kommunene, avlønningssystemer, profesjonsholdninger og tilsynsansvar. I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. og pasientrettighetslovens 2-5 er det presisert at helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Dette er også hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 9

Forskrift om individuell plan gjelder for utarbeidelse av individuelle planere etter tidligere nevnte lover. Målet med denne forskriften er blant annet å bidra til et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for tjenestemottaker. Kartlegging av tjenestemottagerens mål, resurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov. Tilbud om Grønn omsorg kan inngå i en slik individuell plan, med ulike aktører bestående av helsepersonell, gårdbrukere og kommunalt ansatte som ansvarlige bidragsytere. På denne måten sikres tett oppfølging av bruker og tvinger også frem samarbeid mellom helsepersonell og gårdbrukere, noe som også vil kvalitetsstyrke tiltaket. 3.4 Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling I Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling (2005) er et av hovedmålene økt lønnsomhet innen tjenesteproduksjon og flere aktører som tilbyr omsorgstjenester med basis i ressurser og verdier i landbruket. En strategi som er nevnt for å få dette til, er å legge til rette for utvikling av nye produkter og tjenester innefor grønn tjenesteproduksjon med vekt på Grønn omsorg/inn på Tunet. Utfordringer som Landbruks- og matdepartementet ser ved grønn tjenesteproduksjon er å skaffe profesjonell kvalitetssikring og riktig kompetanse, og å skaffe god lønnsomhet for arbeidsintensiv tjenesteyting. Dette er bl.a. påvirket av langsiktigheten i avtaler og innretting mot lønnsomme tjenester som offentlig sektor er villig til å betale for. Grønn tjenesteproduksjon er et raskt voksende område innen alternativ næringsutøvelse i landbruket, med et stort potensial (Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, 2005). Hovedstrategier som legges til grunn for økt Grønn tjenesteproduksjon er initiering av relevant forskning på feltet og overføring av kunnskap om de gode eksemplene. Dette kan gjøres ved samarbeid mellom fylker som kan vise til gode resultater, og søke interdepartementalt samarbeid for å utvikle feltet. Regionalt kan man arbeide for kvalitetssikring av enkeltaktører gjennom utdanning, veiledning og forskning (Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2005). Forskningsprosjektet Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser, og denne oppgaven er et ledd i retning av å øke kunnskapene om effektene på brukerne og finne ut hva det er viktig å vektlegge for videreutvikling av tilbud innen Grønn omsorg. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 10

3.5 Norges Bondelag sin tiltaksplan for 2004/2005 I sin tiltaksplan for 2004/2005 har Norges Bondelag som den største fagorganisasjonen innen norsk landbruk poengtert at det må satses på bygdenes kulturelle, fysiske og menneskelige ressurser som utgangspunkt for nye arbeidsplasser. Slike arbeidsplasser kan for eksempel være etablering innen Grønn omsorg. I målformuleringen for 2004/2005 står det blant annet at man bør bedre rammevilkårene og legge forholdene til rette for de som driver Inn på tunet virksomhet med vekt på Grønn omsorg for ulike grupper. Som forslag for å nå målene har Norges Bondelags arbeidsgruppe for Inn på tunet foreslått å utvikle Norges Bondelag som interesseorganisasjon for bønder som driver annen vare- og tjenesteproduksjon. 3.6 Nasjonalt prosjekt for bruk av gården som ressurs for opplærings, - helse - og sosialsektoren Prosjektet som startet opp 1. mars 2000 og ble avsluttet 31. januar 2002 hadde som hovedmål å utvikle et variert og godt tilbud innen Grønn omsorg til helse- og sosial-, oppvekst og undervisningssektorene. (Aasland et. al., 2003). Dette prosjektet hadde et samlet budsjett på over 3,8 millioner kroner. Midlene kom fra bygdeutviklingsmidler (BU-midler), Kommunal og Regionaldepartementet og daværende Sosial og Helsedepartementet. Hensikten var å bidra til økt livskvalitet for brukerne og å gi økt sysselsetting/verdiskaping i landbruket. Nettverksutvikling, arrangering av konferanser og kurs, stimulering til forsknings- og utviklingsarbeid, samt utvikling av kvalitetssystemer og samarbeidsmodeller var sentrale oppgaver (Aasland et. al., 2003). En av hovedkonklusjonene i prosjektet var at interessen blant bønder for å sette i gang tilbud med Grønn omsorg er stor. Hovedutfordringen videre er å utvikle/videreutvikle samarbeid med relevante kommunale etater og fylkeskommunale institusjoner om kjøp av tjenester der riktig kvalitet og riktig pris står i fokus. I det nasjonale prosjektet var utvikling av slike modeller veldig sentralt (Aasland et. al., 2003). 3.7 Evalueringsrapport fra Vestfoldprosjektet I en evalueringsrapport som er utført i Vestfold har kvalitet og livskvalitet begrepene blitt drøftet på de forskjellige tilbudsområdene. Grunnlaget for denne rapporten er en undersøkelse utført ved fem gårder som totalt har sysselsatt ca. 30 mennesker som er/har vært behandlingsmottagere i psykiatrien. Arbeidet er av ulik art fire timer, inntil fire dager per uke. Funnene peker entydig i retning av at mange av tilbudene bidrar til økt livskvalitet for brukerne og gir brukbar Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 11

verdiskapning og sysselsetting på gården (Sørbrøden et al., 2000). Rapporten påpeker likevel behovet for mer evaluering og forskning på området. Dette kan sikre høy kvalitet på alle tiltak. Vestfoldprosjektet konkluderer med at brukerne får økt livskvalitet i sin hverdag, kommunene får reduserte utgifter i forhold til sammenlignbare tilbud og prosjektene gir stabile tilskudd til bøndenes inntekter. 3.8 Prosjektet Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser Dette er et 3-årig forskningsprosjekt (2003-2006), hvor målet er å dokumentere eventuelle effekter av Grønn omsorg med husdyr på den psykiske helsen til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), og Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo (UiO). Det finnes en god del praktiske erfaringer med denne formen for sysselsettingstiltak (Sørbrøden et al., 2000). Lite av dette er dokumenterbar kunnskap som avklarer under hvilke forhold denne formen for assistert terapi fungerer eller ikke fungerer, under hvilke forhold effekten er størst og hvilke begrensninger som gjelder (Berget et al., 2000). Denne masteroppgaven er en del av dette prosjektet. Erfaringer fra prosjektet skal være til nytte for gårdbrukere, helseinstitusjoner og kommuner. Prosjektet utføres i samarbeid med psykiatriske enheter, kommuner og gårdbrukere. I regi av prosjektet gis det et arbeidsrettet terapitilbud med storfe og eller sau tre timer per dag i to dager per uke i tre måneder. Totalt dreier det seg om 15 gårdsbruk spredt på fylkene Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark og Telemark. I denne perioden er kontakt og interaksjon med dyr sentralt. Det blir blant annet registrert hvordan, og i hvilket omfang brukerne samhandler med dyra. Før og etter denne perioden blir det ved hjelp av standardisert spørreskjema stilt spørsmål til brukernes terapeuter og gårdbrukere for å kartlegge graden av angst og depresjoner, selvfølelse, livskvalitet, trygghetsfølelse, mestringsevne og arbeidsevne. Tilsvarende spørreundersøkelse foretas også etter seks måneder for å kartlegge eventuelle langtidseffekter. Nytten av et slikt forskningsprosjekt vil være å gi økte fagkunnskaper på området, slik at det å bruke husdyr som ledd i å skape meningsfylt sysselsettings- og arbeidsrettede tiltak for mennesker med psykiske lidelser kan utføres på en mest mulig målrettet og effektiv måte. Man kan også finne ut om det er noen grupper som har mindre nytte av et slikt tilbud. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 12

3.9 Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser sett fra bonden side Denne mastergradsoppgaven inngår som en del av prosjektet Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser. Hovedmålet med oppgaven er å dokumentere og beskrive gårdbrukernes motivasjon for, og erfaring med dyreassistert terapi med husdyr innen psykiatrien. En hovedhensikt er å finne ut hva som kan gjøres for å få et slikt tilbud til å fungere bedre. Det er også viktig å kartlegge hva som allerede er bra, så man i organiseringen av slike tiltak vet hva det er viktig å fokusere på for å få til gode ordninger både for bøndene og brukerne av Grønne omsorgstilbud. En slik undersøkelse er ikke tidligere blitt utført i Norge. Det nærmeste er undersøkelsen utført av Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim (Meistad og Fjeldavli, 2004). Den tar for seg gårdbrukere som yter ulike typer av velferdstjenester innen Grønn omsorg. Denne undersøkelsen kartlegger hva tjenesten består av, og hva de betyr som tilleggsnæring for norske gårdsbruk. Hovedproblemstillingene i foreliggende undersøkelse er følgende: - Hvordan Grønn omsorg fungerer som en næringsrettet tilleggsfunksjon på gården - Om arbeidet med Grønn omsorg for psykiatriske pasienter er noe som gårdbrukeren oppfatter som meningsfylt og har lyst til å fortsette med - Om slikt arbeid gir økt livskvalitet for gårdbrukeren - Hvordan kommunikasjon med helsevesenet fungerer - Om det har oppstått problemer og forslag til løsing av disse problemene - Om gårdbrukeren kan se noen effekter av terapien på brukerne - Gårdbrukerens behov for økt kompetanse på noen fagområder Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 13

4 Metode For å kartlegge tiltak innen psykiatrien sett fra bondens side ble det utformet et eget spørreskjema. Spørreskjemaet for denne undersøkelsen ble utformet slik at man kunne samordne spørsmålene med et spørreskjema som er utarbeidet til gårdbrukerne i doktorgradsarbeidet Grønn omsorg med husdyr for mennesker med psykiske lidelser, for å fange opp gårdbrukernes holdninger og erfaringer med de konkrete tiltakene for psykiatriske pasienter. En omtale av spørreundersøkelsen samt spørreskjema ble før utsending sendt på høring til Norges Bondelag og Norsk Bonde - og Småbrukarlag, slik at de fikk mulighet til å komme med innspill til undersøkelsen. Spørreskjemaet ble deretter revidert og sendt ut til samtlige gårdbrukere i landet som har tilbud innen Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser, lister over disse fikk jeg fra fylkeskontaktene inne Grønn omsorg. Totalt ble det sendt ut spørreskjemaer til 142 gårdbrukere. 4.1 Spørreskjema Spørreskjemaet er i sin helhet lagt ved som vedlegg (vedlegg 1). Skjemaet inneholder 60 hovedspørsmål som er delt inn i kategoriene bakgrunn (litt om gårdbrukeren), utdanning og yrke, driftsform, sysselsetting, økonomi, effekter av tiltaket på brukeren(e), kompetanse, praktiske anbefalinger og velferd. Skjemaet er utformet så de fleste spørsmål der gårdbrukeren skal gjøre vurderinger har en femdelt skala, dette for å fange opp spredningen i svarene og gjøre analyser på tvers av spørsmålene etterpå. Femdelingen er forskjellig avhengig av type spørsmål, for eksempel fra svært fornøyd til svært misfornøyd eller fra i svært stor grad til i svært liten grad. I analyseringen blir svaralternativene omgjort til tall, 1 5, eller andre tall der det er færre eller flere svaralternativer. Spørsmålene er utformet så det skal være mulig å korrelere en del av dem med undersøkelsen utført av Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim (Meistad og Fjeldavli, 2004), og det pågående doktorgradsprosjektet ved UMB. Sammen med spørreskjemaet ble det vedlagt et følgebrev (vedlegg 2) som opplyste om prosjektet, og hva vi ønsket å finne ut. Det ble presisert at det var den hovedansvarlige for Grønn omsorg som skulle fylle ut skjemaet, og at de personene som ikke lenger ga tilbud for psykiatriske pasienter kunne svare for det siste året de ga slikt tilbud. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 14

For å få tilbake flest mulig besvarte skjemaer var det vedlagt frankerte svarkonvolutter. Gårdbrukere som ikke hadde svart etter tre til fire uker, ble oppringt, med forespørsel om de hadde muligheter til å svare. Det viste seg imidlertid at det ikke var mulig å oppdrive telefonnumrene til alle. Noen var det heller ikke mulig å få tak i på telefon. Disse fikk en purring per post med nytt skjema og svarkonvolutt. 4.2 Spørsmål Bakgrunnen til gårdbrukeren/ansvarlig hovedperson ble kartlagt med spørsmål om alder, kjønn, sivilstand, antall barn og antall hjemmeboende barn. Videre ble det stilt spørsmål om utdanningsnivå, om den hovedansvarlige var heltids- eller deltidsgårdbruker, og om han/hun hadde et annet arbeid utenom gårdsdriften. Gårdbrukeren fylte ut hvor mye skog og innmark som inngår i drifta og antallet av husdyr (i drift og inkludert i arbeidet med Grønn omsorg) av ulike typer og aldersgrupper ut fra svarkategoriene angitt i spørreskjemaet. Den hovedansvarlige ble spurt om det gis tilbud innen Grønn omsorg nå. Hvis tilbud ikke ble gitt lenger skulle sluttdato fylles inn. Det ble også spurt om tidligere erfaring med psykiatriske pasienter, og om gårdbrukeren var aktivt med i arbeidet med Grønn omsorg. I kategorien sysselsetting ble det stilt spørsmål om hvor mange sysselsatte det var i gårdsarbeidet. For Grønn omsorg ble det samme spørsmålet stilt. I tillegg skulle de krysse av for antall brukere og hvor mange timer i snitt per uke hver bruker var på gården. Under spørsmålskategorien økonomi ble det spurt om driftsinntekten for 2003 når det gjaldt Grønn omsorg og hvor stor prosentandel av driftsinntekten som kom fra dette arbeidet. Det ble også spurt om hvordan gårdbrukeren vurderte lønnsomheten i Grønn omsorg i forhold til tradisjonelt landbruk. Samarbeid med helsepersonell og kommunikasjon med ansvarlige terapeuter ble kartlagt med en femdelt skala fra svært fornøyd/ svært god til svært misfornøyd/svært dårlig. Det var også spørsmål om i hvilken grad gårdbrukerne fikk den hjelp og veiledning som det var behov for. Videre var det spørsmål som tok for seg effekten av tiltaket på brukeren. Her stiltes det spørsmål om i hvilken grad brukerens aktivitetsnivå, mestringsevne og arbeidsevne etter gårdbrukerens vurdering har endret seg. Spørsmålene kartla også om brukeren hadde blitt mer utadvendt og pratsom, hadde hatt utbytte av arbeid og kontakt med dyr. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 15

Spørsmål om kompetanse omhandlet i hvilken grad gårdbruker føler at han/hun har tilstrekkelig faglig kompetanse innen temaer som konfliktløsing, psykiske lidelser og dyrmenneskeinteraksjon. Deretter skulle gårdbrukeren komme med noen praktiske anbefalinger om hvor mange dager per uke, og hvor mange timer per dag som kan anbefales med Grønn omsorg for den type brukere de har på sin gård. Det ble i den sammenhengen også stilt spørsmål om i hvilken grad de kunne anbefale andre aktiviteter som del av Grønn omsorg, og om andre grupper som f. eks barnevernsbarn og skolebarn i grunnskolen kan ha utbytte av tilsvarende tilbud. Avslutningsvis ble det undersøkt om Grønn omsorg gir økt velferd for gårdbrukeren, om Grønn omsorg er noe det er ønskelig å fortsette med og om det gir økt livskvalitet i forhold til det å arbeide med tradisjonelt landbruk. 4.3 Dataanalyse Skjemaene ble plottet og bearbeidet i Excel og deretter analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. En del av resultatene er testet for samvariasjon ved hjelp av kjikvadrattester og Spearman s Rank korrelasjonstest (Fowler et al., 2000). For kjikvadrattestene måtte gruppene til dels slås sammen slik at de ble større, dette på grunn av et litt lite utvalg på enkelte spørsmål (Fowler et al., 2000). Kjikvadrattest analyserer for frekvenser på nominal skala. Testen fastslår om det er reell forskjell i dataene, eller om det kun er tilfeldighet som gjør forskjellene i datamaterialet. Spearman s Rank korrelasjons test er en ikke-parametrisk test som tester samvariasjon mellom variable på ordinal skala. Noen av resultatene er også analysert ved bruk av multivariable analyser. Her ble det valgt å bruke Principal Component Analysis (PCA) (Fowler et al., 2000). Denne analysen brukes for å redusere kompleksiteten i datamaterialet hvor vi har mange målte variable per observasjon. Man finner nye, men færre variable/kombinasjoner som summerer informasjon. For test av korrelasjon med Spearman s Rank Correlation Coefficient, kjikvadrattester og PCA ble Minitab 13,0 benyttet som analyseverktøy. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 16

5 Resultater 5.1 Bonden i Grønn omsorg Totalt svarte 80 personer på spørreundersøkelsen. Av disse er 78 brukt i analysen. To er utelatt siden svarene kom inn etter at bearbeidingen av dataene hadde startet. Atten av de 142 som fikk tilsendt spørreskjemaet ga enten ikke et slikt type tilbud, hadde enda ikke startet opp, eller sluttet for en god stund siden. Derfor ble den reelle svarprosenten på 63,7 %. I hele resultatdelen vil n (antall) variere, fordi enkelte ikke har svart på alle spørsmålene. Total n vil også være høyere enn summen av n kvinner og menn, ettersom 8 ikke oppga kjønn. Av de som svarte var 45 kvinner og 26 menn, 72,0 % var i aldersgruppen 40 til 59 år, og 2,7 % var i kategorien 60 år eller mer, 1,3 % var mellom 20 og 29 år og 24,0 % var mellom 30 39 år. (Tabell 1). Ut fra Tabell 1 kan man også se at det er forskjeller i alderen til gårdbrukerne fra denne undersøkelsen sammenlignet med Landbruksundersøkelsen 2003 (Norsk Landbrukssamvirke 2004). Gårdbrukerne fra foreliggende undersøkelse har en gjennomsnittsalder som er betydelig lavere enn gjennomsnittsalderen til den tradisjonelle bonden i Landbruksundersøkelsen 2003 (Norsk Landbrukssamvirke 2004) (χ 2 = 12,28, p = 0.007). Tabell 1 Aldersfordeling og kjikvadrattest ved sammenligning med tall fra Landbruksundersøkelsen 2003 (Norsk Landbrukssamvirke(2004)) og fra Norsk senter for bygdeforskning (2004) Alder <40 år 40 49 år 50 59 år > 60 år Denne undersøkelsen 19 (25,3 %) 29 (38,7 %) 25 (33,3 %) 2 (2,7 %) Landbruksundersøkelsen 2003 12904 (23,0 %) 16572 (29,6 %) 16592 (29,6 %) 9978 (17,8 %) Kjikvadrattest av forskjell i alder DF Q p 3 12,28 0,007 Om lag 2 av 3 tilbydere er kvinner (63,4 %), 66 (86,8 %) var gift eller samboende og 10 (13,2 %) var enslige. Av gårdbrukerne har 68 (87,3 %) barn. Tjueni (61,5 %) av gårdbrukerne har hjemmeboende barn under 18 år, mens 17 (21,8 %) har hjemmeboende barn over 18 år. Utdanningsnivået varierer lite mellom kjønnene (Tabell 2) (χ 2 = 1,724, p = 0,422). Sett under ett har vel halvparten av gårdbrukerne videregående skole, mens ca. 40 % har høgskole eller universitetsutdanning. Trettiseks prosent av de spurte har naturbruksutdanning, 17,1% har helse- Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 17

og sosialutdanning, og 14,5 % av de spurte har utdanning innen sykepleie eller vernepleie. Av disse er 5,3 % utdannet psykiatriske sykepleiere. Tabell 2 Utdanningsnivå for menn og kvinner, og kjikvadrattest (under total er alle som har svart på utdanning uavhengig av om de har krysset av for kjønn på spørreskjemaet) Utdanning: Grunnskole Videregående skole Høgskole/universitet Kvinner 4 (8,9 %) 20 (44,4 %) 21 (47,7 %) Menn 3 (11,5 %) 15 (57,7 %) 8 (30,8 %) Totalt 7 (9,2 %) 40 (52,6 %) 29 (38,2 %) Kjiikvadrattest DF Q p Kjønnsforskjeller 2 1,724 0,422 5.1.1 Drift Som vist i Tabell 3 er det små forskjeller i arealstørrelse på gårdene som er registrert i jordbrukstellingen i 2003 og de som gir tilbud innen Grønn omsorg i denne undersøkelsen (χ 2 = 4,061, p = 0.398). Majoriteten av driftsenheter er mellom 100 og 299 dekar både i Landbruksundersøkelsen 2003 (Norsk Landbrukssamvirke(2004) og i denne undersøkelsen. Tabell 3 Viser fordeling av areal pr driftsenhet i antall og prosent. Tall fra denne undersøkelsen og fra Landbruksundersøkelsen 2003 (Norsk Landbrukssamvirke(2004)) Innmark i drift: < 50 daa 50 99 daa 100 299 daa 300 500 daa > 500 daa Denne undersøkelsen 6 (8,0 %) 14 (18,7 %) 40 (53,3 %) 12 (16,0 %) 3 (4,0 %) Landbruksundersøkelsen 2003 8110 (13,8 %) 12540 (21,3 %) 29519 (50,2 %) 6374 (10,8 %) 2288 (3,9 %) Kjiikvadrattest DF Q p 4 4,061 0,398 5.1.2 Erfaring Av de spurte har 58 (79,5 %) etablert tilbud innen Grønn omsorg som tilleggsnæring til ordinær drift på gården, kun seks (8,2 %) oppgir at de har flytte til/ kjøpt gård for å etablere slikt tilbud. Ni (12,3 %) oppgir annet som alternativ, en del av disse har skrevet kommentar om at de har tatt over gård med allerede etablert tilbud inne Grønn omsorg. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 18

Omtrent 60 % av de hovedansvarlige for tradisjonell gårdsdrift har vært gårdbruker i 11 år eller mer (Tabell 4). Nesten 60 % av kvinnene har tidligere erfaring med det å jobbe med psykiatriske pasienter, mens halvparten av mennene har denne erfaringen fra tidligere. Tabell 4 Tidligere arbeidserfaring til gårdbrukerne i antall og prosent fordelt mellom kvinner og menn Antall år som den hovedansvarlig for gårdsarbeidet har vært gårdbruker: < 5 år 5 10 år 11 15 år 16 25 år > 25 år Kvinner 4 (9,1 %) 14 (31,8 %) 8 (18,2 %) 12 (27,3 %) 6 (13,6 %) Menn 3 (11,5 %) 5 (19,2 %) 5 (19,2 %) 5 (19,2 %) 8 (30,8 %) Totalt 9 (11,8 %) 19 (25,0 %) 13 (17,1 %) 17 (22,4 %) 18 (23,7 %) Tidligere erfaring med psykiatri: Ja Nei Kvinner 26 (59,1 %) 18 (40,9 %) Menn 12 (50,0 %) 12 (50,0 %) Totalt 38 (55,9 %) 30 (44,1 %) 5.1.3 Sysselsetting Når det gjelder sysselsetting i den tradisjonelle gårdsdrifta har 47,8 % ektefelle eller samboer sysselsatt, 10,3 % har foreldre/svigerforeldre sysselsatt, 21,8 % har andre familiemedlemmer sysselsatt. ordinært ansatte i tradisjonell gårdsdrift har 28,2 %. Fordelingen av sysselsatte i Grønn omsorg er som følger: 60,0 % har ektefelle eller samboer sysselsatt, 16,7 % har foreldre/svigerforeldre sysselsatt, 28,2 % har andre familiemedlemmer sysselsatt. Ordinært ansatte i Grønn omsorg har 23,1 % av gårdbrukerne. 5.1.4 Yrke Nesten 40 % av de spurte er heltidsgårdbrukere (Tabell 5), videre er det ca.15 % av gårdbrukerne i hver av kategoriene deltid < 25 %, 25 49 %, 50 74 % og 75 100 %. Ved å slå sammen grupper (post hoc analyse) og bruke en kjikvadrattest (Tabell 6), viser det seg at det er klare forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder andel av arbeid på gården (χ 2 = 4,905, p = 0.027). Kun 1 av 4 kvinnene er fulltidsgårdbrukere, mens halvparten av mennene er det. Som vist i Tabell 7 er det ingen store forskjeller mellom kjønnene på om de har arbeid utenom gårdsdrifta eller ikke. Totalt har nesten halvparten av de spurte oppgitt at de har arbeid utenom gården. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 19

Tabell 5 Andelen av gårdbrukere i prosent og antall som er heltids og deltidsgårdbrukere i ulike grupper Type gårdbruker Heltid Deltid Deltid Deltid Deltid N er 71 < 25 % 25 49 % 50 74 % 75 100 % 28 (39,4 %) 12 (16,9 %) 11(15,5 %) 9 (12,7 %) 11 (15,5 %) Tabell 6 Forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sysselsetting på gården Type gårdbruker N = 65 Heltid Deltid Kvinner 10 (25,0 %) 30 (75,0 %) Menn 13 (52,0%) 12 (48,0 %) Kjikvadrattest DF Q p 1 4,905 0,027 Tabell 7 Antall og prosentfordeling mellom kjønnene med yrke utenom gården Yrke utenfor gården, N = 76 Ja Nei Kvinner 23 (52,3 %) 21 (47,7 %) Menn 12 (46,1 %) 14 (53,9 %) Totalt 35 (46,1 %) 41 (53,9 %) 5.2 Økonomi Ut fra Tabell 8 kan man se at 4 av 10 har en driftsinntekt av Grønn omsorg på inntil 100.000 kroner. Om lag 1/4 har en driftsinntekt på mellom 100 og 200.000 kroner, 3 av 10 har en driftsinntekt på 200 500.000 kroner, mens for mindre enn 1 av 10 er denne på over 500.000 kroner. Tabell 8 Driftsinntekt fra Grønn omsorg mellom kjønn og totalt ( prosentfordeling og antall i hver kategori) Årlig driftsinntekt > 100.000 100 200.000 200 500.000 > 500.000 Kvinner 16 (39,0 %) 9 (21,5 %) 12 (29,3 %) 4 (9,8 %) Menn 9 (38,1 %) 8 (34,8 %) 6 (26,1 %) 0 (0,0 %) Totalt 27 (38,8 %) 17 (24,3 %) 20 (28,6 %) 6 (8,5 %) Driftsinntekten fra Grønn omsorg utgjør mindre enn 10 % for ca. 20 % av tilbudsgiverne (Tabell 9). For over 65 % av tilbudsgiverne utgjør driftsinntekten av Grønn omsorg 25 % eller mer av Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 20

den totale driftsinntekten på gården. Man ser også at det er kun små forskjeller mellom kvinner og menn mht. driftsinntekter. Tabell 9 Prosentandelen av driftsinntekten som kommer fra Grønn omsorg % andel av driftsinntekten som kommer fra Grønn omsorg < 10% 10 25% 25 49% 50 74% 75 100% Kvinner 8 (20,5 %) 6 (15,3 %) 7 (18,0 %) 11 (28,2 %) 7 (18,0 %) Menn 5 (20,9 %) 2 (8,3 %) 9 (37,5 %) 6 (25 %) 2 (8,3 %) Totalt 15 (21,7 %) 8 (11,6 %) 17 (24,6 %) 20 (29,0 %) 9 (13,1 %) Det er en klar sammenheng mellom antall timer i snitt per uke som gis med Grønn omsorg og driftsinntekt (Tabell 10). Inntekten øker proporsjonalt med omfanget av tilbudet. I svarene fra spørreskjemaet kan man også se en klar sammenheng mellom antallet pasienter på gården, inntekten fra Grønn omsorg og % -andelen av driftsinntekten som kommer fra Grønn omsorg. Utdanningsnivået har liten betydning for lønnsomheten for tilbudsgiver (Tabell 11). Tabell 10 Sammenheng mellom antall timer per uke med Grønn omsorg sammenlignet med driftsinntekt for 2003 når det gjelder Grønn omsorg. For de som ikke lenger gir slikt tilbud er tallene for det siste året de drev med Grønn omsorg Timer i snitt per uke N = 66 < 20 timer > 20 timer per uke > 200.000 kroner 35 (72,9 %) 13 (27,1 %) 200.000 500.000 kroner 3 (42,9 %) 4 (57,1 %) > 500.000 3 (25,0 %) 9 (75,0 %) Kjikvadrattest DF Q p 2 10,389 0,006 Tabell 11 Prosentandelen av driftsinntekten som kommer fra Grønn omsorg og inntekten fra Grønn omsorg sortert etter utdanningsnivå % andel av driftsinntekten som kommer fra Grønn omsorg < 10% 10 25% 25 49% 50 74% 75 100% Grunnskole 1 (20,0 %) 0 (0,0 %) 2 (40,0 %) 2 (40,0 %) 0 (0,0 %) Videregående 11 (28,2 %) 4 (10,3 %) 7 (17,9 %) 12 (30,8 %) 5 (12,8 %) Høgskole 3 (12,5 %) 4 (16,7 %) 8 (33,3 %) 5 (20,8 %) 4 (16,7 %) Årlig driftsinntekt > 100.000 100 200.000 200 500.000 > 500.000 Grunnskole 1 (14,3 %) 3 (42,8 %) 2 (28,6 %) 1 (14,3 %) Videregående 16 (42,1 %) 8 (21,1 %) 11 (28,9 %) 3 (7,9 %) Høgskole 10 (41,7 %) 6 (25,0 %) 7 (29,2 %) 1 (4,1 %) Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 21

5.3 Størrelse på tilbudet Omfanget av tilbud på de ulike gårdene i undersøkelsen varierer fra kun 1 2 brukere og til over 15. Tilsvarende variasjon er det i antallet timer som gis med Grønn omsorg per uke, som varierer fra mindre enn 5 timer og opp til døgntilbud. Ut fra Tabell 12 ser man at ca.70 % av gårdene har opp til 5 pasienter og inntil 20 timer i uka med Grønn omsorg. Kun et fåtall av gårdbrukerne (14,9 %) har over 5 pasienter. Døgntilbud er det mindre enn 20 % av gårdbrukerne som har. Ut fra spørreundersøkelsen er det ikke mulig å finne noen forskjeller i omfanget av tilbudet i forhold til om tilbudsgiver har erfaring med psykiatriske pasienter fra før. Tabell 12 Antall brukere på gården og antall timer i snitt de er på gården Antall brukere på gården 1 2 3 5 6 8 9 15 > 15 Kvinner 12 (27,3 %) 18 (40,9 %) 6 (13,6 %) 5 (11,4 %) 3 (6,8 %) Menn 9 (37,5 %) 10 (41,7 %) 4 (16,6 %) 1 (4,2 %) - Totalt 23 (31,1 %) 30 (40,5 %) 11 (14,9 %) 7 (9,5 %) 3 (4,0 %) Antall timer i snitt hver pasient er på gården i uka < 5 t 5 9 t 10 20 t 20 30 t > 30 t Døgntilbud Kvinner 7 (16,3 %) 16 (37,2 %) 9 (20,9 %) 5 (11,6 %) - 6 (14,0 %) Menn 2 (8,3 %) 10 (41,7 %) 7 (29,2 %) 2 (8,3 %) - 3 (12,5 %) Totalt 9 (12,5 %) 27 (37,5 %) 16 (22,2 %) 7 (9,7 %) - 13 (18,1 %) 5.4 Samarbeid og kommunikasjon Generelt viser det seg at de fleste er fornøyde med samarbeid og kommunikasjon med helsepersonell og ansvarlig primærkontakt (hovedperson) for brukerne (Tabell 13). Over 70 % av de spurte har svart at de er svært fornøyd, eller fornøyd med samarbeid med helsepersonell. Når det gjelder samarbeid med ansvarlig primærkontakt har nesten 80 % svart at de er svært godt, eller godt fornøyd med samarbeidet. For begge spørsmålene er det kun ca. 5 % av de spurte som er misfornøyd med samarbeidet. Forskjellene mellom kjønn er som vist i Tabell 13 veldig liten. Det er heller ingen ting som tyder på at utdanningsnivå har noen betydning for hvor fornøyde de spurte er. Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 22

Tabell 13 Hvor fornøyd gårdbrukeren er med samarbeid med helsepersonell og kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt (hovedperson) for brukerne Samarbeid med helsepersonell: Svært fornøyd Fornøyd Brukbar Misfornøyd Svært misfornøyd Kvinner 18 (40,9 %) 14 (31,8 %) 10 (22,7 %) 1 (2,3 %) 1 (2,3 %) Menn 7 (29,1 %) 10 (41,7 %) 6 (25,0 %) 1 (4,2 %) - Totalt 26 (34,6 %) 28 (37,3 %) 17 (22,7 %) 2 (2,7 %) 2 (2,7 %) Kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt (hovedperson): Svært god God Brukbar Dårlig Svært dårlig Kvinner 20 (45,4 %) 16 (36,4 %) 7 (15,9 %) - 1 (2,3 %) Menn 5 (20,8 %) 13 (54,1 %) 4 (16,7 %) 1 (4,2 %) 1 (4,2 %) Totalt 28 (37,3 %) 31 (41,3 %) 12 (16,0 %) 2 (2,7 %) 2 (2,7 %) Ved å sammenligne gruppen som har tidligere erfaring med psykiatriske pasienter med de som ikke har noen tidligere erfaring, ser man av Tabell 14 at den gruppen som fra før har erfaring med psykiatriske pasienter er betydelig mer fornøyd med samarbeid med helsepersonell og kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt. For samarbeid med helsepersonell er over 80 % av de spurte med tidligere erfaring med psykiatriske pasienter fornøyd, mot ca.60 % av de som ikke har tidligere erfaring (χ 2 = 5,974, p = 0.050). For kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt for brukerne svarer opp mot 90 % av de som har tidligere erfaring med psykiatri at de er godt fornøyd, mot under 70 % av de uten tidligere erfaring med psykiatri (χ 2 = 5,785, p = 0.055). Det er dermed klart at tidligere erfaring med psykiatri gjør tilbudsgiver mer fornøyd med kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt. Tabell 14 Vise forskjellen mellom de som tidligere har jobbet med psykiatriske pasienter og de uten tidligere erfaring, når det gjelde hvor fornøyd de er med samarbeid med helsepersonell og kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt Samarbeid med helsepersonell: Fornøyd Brukbar Misfornøyd Tidligere jobbet med psyk. pasienter 33 (82,5 %) 7 (17,5 %) - Ingen tidligere erfaring med psyk. 19(61,3 %) 9 (29,0 %) 3 (9,7 %) Kjiikvadrattest DF Q p 2 5,974 0,050 Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 23

Kommunikasjon med ansvarlig primærkontakt: God Brukbar Dårlig Tidligere jobbet med psyk. pasienter 35 (87,5 %) 5 (12,5 %) - Ingen tidligere erfaring med psyk. 21 (67,7 %) 7 (22,6 %) 3 (9,7 %) Kjiikvadrattest DF Q p 2 5,785 0,055 Tabell 15 viser svar på spørsmålet om gårdbrukeren har noen som raskt kan kontaktes om det oppstår en situasjon som gårdbrukeren selv ikke kan håndtere. På dette svarte over halvparten av de spurte at de har noen å kontakte både på dag og kveldstid, ca.1/3 har noen å kontakte på dagtid, mens 1/10 ikke har noen å kontakte. Tabell 15 Svarfordeling på i hvor stor grad gårdbrukeren har noen som raskt kan kontaktes hvis det oppstår en situasjon som gårdbrukeren selv ikke kan håndtere Noen som raskt kan kontaktes, hvis det oppstår en situasjon som gårdbrukeren selv ikke kan håndtere: Ja, på dag og kveldstid Kun på dagtid Ingen 41 (56,1 %) 24 (32,9 %) 8 (11,0 %) 5.5 Evaluering og oppfølgning De fleste spurte (97 %) hadde en form for evaluering av tiltaket innen Grønn omsorg på gården (Tabell 16). I Tabell 17 vises det i hvilken grad gårdbrukeren får den hjelp og veiledning han eller hun har behov for. Ved å slå sammen gruppene i svært stor grad og i stor grad, samt i liten grad og i svært liten grad, og deretter ta en kjikvadrattest, finner man signifikante forskjeller mellom kvinner og menn (Tabell 18) (χ 2 = 8,107, p = 0.017). Over 70 % av kvinnen får i stor eller svært stor grad den hjelp og veiledning de har behov for, mens i underkant av 40 % av mennene svarer det samme. På dette spørsmålet var også svarkategorien har aldri hatt behov for hjelp og veiledning, ingen krysset av på dette alternativet. Ved å sammenligne i hvilken grad gårdbrukeren får den hjelp og veiledning han/hun har behov for med utdanningsnivåene, var det ingen signifikante forskjeller mellom disse gruppene (χ 2 = 0,826, p = 0,935). Tabell 16 Hvor ofte Grønn omsorg tiltaket evalueres Evaluering av tiltaket: Ukentlig Månedlig Ja, men ingen Ved behov Aldri fast rutine 5 (7,1 %) 14 (20,0 %) 32 (45,7 %) 17 (24,3 %) 2 (2,9 %) Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser - sett fra bondens side 24