Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk



Like dokumenter
VITENSKAPELIG ARTIKKEL. Sammendrag

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Ungdomsskolen. Universelle *ltak i friminu1 og gruppebaserte *ltak på en ungdomsskole

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Diabetesforum Rogaland, Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Repeated Measures Anova.

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Stø%e 'l livss'lsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD) - en randomisert kontrollert studie

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Kurs i Stressmestring

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livsstilsendringstiltak; Stor og Sterk

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Kartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom

U N I V E R S I T Y O F B E R G E N. Faculty of Medicine and Dentistry, Department of Clinical Medicine, Haukeland University Hospital

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Utvikling av et kjernese/ for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

På topp i egen kropp. Gruppetilbud for personer med PUH og overvekt; Et pilotprosjekt HAVO Stavanger

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Prinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

LEK - Livsstilendringskurs

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Risør Frisklivssentral

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Kurs for innvandrerkvinner

Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni med fokus på forebygging av fall og brudd, trening av muskelstyrke og balanse

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

livsstilsprogrammet.no

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE

Repeterte målinger. Repeterte målinger. Eirik Skogvoll. Gjentatte observasjoner på samme individ:

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Folkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen

Rehabilitering av voksne med CP

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

Hvorfor PROM i registrene?

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt?

Fallforebygging for eldre med

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Psykiatri Voksen dagavdeling, Pasienterfaringer 2018

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Body Awareness Rating Questionnaire

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

BACHELOROPPGAVE. Kristin Engeli Lyng Idrett, fysisk aktivitet og helse Avdeling for Lærerutdanning og Idrett Ellen Blom Desember, 2017

Kurs for diabetikere type 2. Helén Christoffersen Frisklivssentralen Spydeberg

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

PED228 1 Forskningsmetoder

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

Udekkede behov for helsetjenester hos personer med Hun5ngton sykdom

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Eksamensoppgave i ST3001

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Utviklingsprosesser. INF 1500; introduksjon 9l design, bruk og interaksjon 27 september 2010

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Transkript:

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder: Sindre M. Dyrstad, professor Universitetet i Stavanger Tidligere publisert i Fysioterapeuten 2/14 og som poster på ACSM Annual Mee3ng 2014

Hva er Stor og Sterk (SoS) Gruppebasert livss3lsintervensjon for inak3ve, overvek3ge personer Startet våren 2009 v/ fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune Innehold: fysisk ak3vitet, kostholdsveiledning, bevisstgjøring rundt ak3viteter og livss3l, samt mestringsspsykologisk stø9e

SoS fortsa9 22 uker intensiv fase med undervisning en gang i uka og variert fysisk ak3vitet tre ganger i uka Resten av perioden som var på 3l sammen to år, var det 3lbud om trening en gang i uka sammen med 3dligere deltagere Deltagerne fikk 3lbud om individuelle samtaler basert på kogni3v terapi, ca 3-5 ganger

Hvorfor er det vik3g å måle HRL? Vik3g kobling mellom objek3ve helseproblemer, problemer med å fungere i arbeidslivet og 3lfredshet med livet generelt (Fylkesnes & Førde, 1992) Predikerer i høy grad bruk av helsetjenester og mortalitet (Schou, Krokstad & Wes3n, 2006)

Problems3lling: Opplever deltagerne i Stor og Sterk (SoS) en bedring i helserelatert livskvalitet e9er den intensive perioden på 6 måneder? Hvordan oppre9holdes en eventuell bedring i helserelatert livskvalitet e9er 12 måneder? Hvor stor er oppnådd vektreduksjon?

Metode Kvasieksperimentelt design HRL er målt på to intervensjonsgrupper i SoS og en kontrollgruppe Spørreskjemaet SF- 36 er beny9et Målinger: baseline, 6 måneder 12 måneder Sam3dig er vektmåling foreta9

Om SF- 36 Mest brukte generiske helseskjema i Norge og internasjonalt (Mæland, 2009) Grundig testet for reliabilitet og validitet (Ware, et al., 2003) Spesielt anbefalt brukt i forhold 3l overvekt og fedme og 3l måling av endringer som følge av intervensjoner (Wadden og Phelan, 2002) Oversa9 3l norsk og validitetstestet (Loge, et al., 1998) Publisert data fra norsk referansepopulasjon 3l sammenligning (Loge & Kaasa, 1998)

Om SF- 36 Definerer HRL 3l å omfa9e begrepene funksjonell status, velbefinnende og generell helse. Operasjonaliserer de9e 3l 8 helsefaktorer: Fysisk og sosial funksjon, fysisk og emosjonell rollefungering, mental helse, vitalitet, smerte og generell helseoppfatning Hver helsefaktor måles på skala fra 0-100 0 dårligst og 100 best tenkelig helse Inneholder i 3llegg et ekstraspørsmål om helseendring i løpet av siste året

Utvalg Inklusjonskriterier: Mellom 18 og 65 år Bosa9 i Stavanger kommune BMI over 35 kg/m2 Inak3v Selvstendig i ADL, kunne forfly9e seg uten hjelpemidler Kunne følge gruppeopplegget på dag3d

Utvalg forts Eksklusjonskriterier: Alvorlige psykiske vansker Ikke norsk- språklig (da all undervisning foregikk på norsk)

Frafall

Analyse SPSS versjon 20 Egen analyse ble foreta9 for å se på endringer fra baseline 3l post intervensjon ved 6 måneder, da det var her datamaterialet var størst. Det ble brukt t- test for pardata. For å se på endringer fra baseline, 6 måneder og 12 måneder, ble det beny9et en- veis repeated measures ANOVA. Median ble beregnet for ekstraspørsmål om helseendring, og signifikans ble beregnet med Mann- Whitney- U- test. Signifikansnivået er sa9 3l 5 %

Resultater???

Baseline 6 måneder (n=26) 100 90 80 70 60 50 40 Baseline 6 måneder Ref.populasjon 30 20 10 0 Mental helse Vitalitet Kroppslig smerte Generell helse Sosial funksjon Fysisk funksjon Fysisk rollefunksjon Emosjonell rollefunksjon

Baseline 6 måneder fortsa9 Kontrollgruppen (n=13) oppnådde en liten signifikant forbedring på helsefaktor mental helse i samme periode. Ingen vektendringer.

Resultater baseline 6 måneder 12 måneder 100 Intervensjonsgruppe 1 og 2 (n=20) 90 80 70 60 50 40 Baseline Post 12 mndr 30 20 10 0 Mental helse Vitalitet Kroppslig smerte Generell helse Sosial funksjon Fysisk funksjon Fysisk rollefunksjon Emosjonell rollefunksjon

Resultater baseline 6 måneder 12 måneder 100 Kontrollgruppe (n=8) 90 80 70 60 50 40 Baseline Post 12 mndr 30 20 10 0 Mental helse Vitalitet Kroppslig smerte Generell helse Sosial funksjon Fysisk funksjon Fysisk rollefunksjon Emosjonell rollefunksjon

Vektendring

Ekstraspørsmål om helseendring Intervensjonsgruppen: Median ved baseline: 3 (min helse er omtrent den samme som for et år siden) Ved 6 og12 måneder: 2 (min helse er li9 bedre nå enn for et år siden) Denne endringen er signifikant ved begge målinger Kontrollgruppen: Median er uforandret: 3 ved alle tre målinger

Konklusjon Selv med en begrenset vektreduksjon, opplevde deltagerne i SoS stor forbedring i HRL med verdier opp mot referansepopulasjon Særlig stor var forbedringen i vitalitet, fysisk rollefunksjon og generell helse

Takk for oppmerksomheten