Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt



Like dokumenter
SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Bruk av atferdsavtaler

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Når livet er vanskelig

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Avslutning og veien videre

Handlingsplan mot mobbing

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

Litt generell info om registreringene:

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Kontaktperson i kampen mot mobbing og krenkelser Informasjon til foreldre

Prestfoss skole Sigdal kommune

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Tromsø, Bente Ødegård

som har søsken med ADHD

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Appendix I. The Norwegian versions of KINDL and self-efficacy scales

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Hvordan tror du jeg har hatt det?

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Inspirasjon til en motiverende idrettshverdag

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Kanskje har jeg AD/HD? Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA. Ingrid Lund, Universitetet i Agder,

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole våren 2017

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Skoleundersøkelse om mobbing

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Kan det være psykose?

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

HelART i Varden barnehage

MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder

+ Spørreskjema 6-3 Når barnet er 3,5 år

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2017/2018

Transkript:

SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi, etter tillatelse: www.nasjkomp.no Navn: Kjønn: Alder: Klassetrinn: Ev. hjelpetiltak i skolen: Utfylt av: Andre opplysninger: For hvert ledd; kryss av på som best beskriver barnet. 1. Er ofte uoppmerksom på aljer, eller gjør slurvefeil i skolearbeid eller oppgaver. 2. Har ofte vansker med å opprettholde oppmerksomheten i oppgaver eller lekeaktiviteter. 3. Synes ofte ikke å høre etter når han/hun snakkes direkte til. 4. Følger ofte ikke instruksjoner, og fullfører ikke skolearbeid, plikter eller oppgaver. 5. Har ofte vanskeligheter med å organisere oppgaver og aktiviteter. 6. Unngår, misliker eller gjennomfører motvillig oppgaver som krever mental anstrengelse over tid. 7. Mister ofte ting som trengs for aktiviteter (f. eks. leker, skolesaker, blyanter, bøker) 8. Blir ofte distrahert av ting rundt seg. 9. Er ofte glemsom i dagliglivet. 10. Har ofte vansker med å være våken, huske beskjeder, eller gjennomføre pålagte oppgaver. 11. Er ofte urolig med hender eller føtter eller vrir seg i stolen. 12. Forlater ofte plassen sin i klasserommet eller i andre situasjoner der forventes at man sitter i ro. 13. Løper ofte rundt eller klatrer i situasjoner der er upassende. 14. Har ofte vansker med å leke eller holde på med fritidsaktiviteter på en rolig måte. Side 1 av 5

15. Er ofte i full fart eller oppfører seg som drevet av en motor. 16. Snakker ofte svært. 17. Buser ofte ut med svar før spørsmål er ferdigstilt. 18. Har ofte vanskeligheter med å vente på tur. 19. Forstyrrer eller trenger seg ofte på andre (for eksempel i samtale eller lek). 20. Har ofte vanskeligheter med å sitte stille, holde munn, eller styre sine impulser på skolen eller hjemme. 21. Har ofte raseriutbrudd. 22. Krangler ofte med voksne. 23. Saboterer eller motsetter seg ofte anmodninger eller påbud fra voksne. 24. Gjør ofte med hensikt ting som irriterer andre. 25. Beskylder ofte andre for egne feil eller dårlig oppførsel. 26. Er ofte nærtagende eller blir lett irritert av andre. 27. Blir ofte sint eller fortørnet. 28. Er ofte ondskapsfull eller hevngjerrig. 29. Er ofte kranglete. 30. Er ofte negativ, trassig, ulydig eller fiendtlig mot autoritetsfigurer. 31. Lager ofte lyder (f.eks. nynning eller uvanlige lyder) 32. Blir ofte oppgiret, impulsstyrt. 33. Har lett for å gråte. 34. Er ofte lite samarbeidsvillig. 35. Er ofte smart eller lur. 36. Er ofte rastløs eller overaktiv. 37. Forstyrrer ofte andre barn. 38. Skifter ofte humør raskt og dramatisk. 39. Blir ofte og lett frustrert hvis ikke ønsker blir imøtekommet umiddelbart. 40. Erter ofte andre barn og forstyrrer aktivitetene deres. 41. Ofte aggressiv mot andre barn (for eksempel starter slagsmål, mobber). 42. Ødelegger ofte andres ting ( vandalisme ) 43. Er ofte uærlig (f. eks. stjeler, lyver, forfalsker, svindler). 44. Hyppige og alvorlige brudd på regler (skulker, stikker av, eller overser fullstendig reglene i klassen.) Side 2 av 5

45. Viser et gjennomgående mønster med å krenke andres rettigheter eller bryter viktige samfunnsnormer. 46. Har episoder der aggressive impulser ikke holdes tilbake (angriper andre, ødelegger eiendeler) 47. Motoriske eller verbale tics (plutselige og raske gjentakelser av ikke-rytmisk motorisk eller verbal aktivitet). 48. Gjene motoriske handlinger (f. eks. vinking, rugging med kroppen, eller plukking på huden.) 49. Har tvangstanker (vedvarende, påtrengende og upassende ideer, tanker eller impulser) 50. Har tvangshandlinger. (Atferd eller mental aktivitet som gjentas for å dempe angst eller ubehag) 51. Er ofte på tuppa, rastløs, oppskrudd eller på randen. 52. Blir ofte fort sliten. 53. Har ofte vansker med å konsentrere seg (følelse av å være tom i ho ). 54. Er ofte irritabel. 55. Har ofte anspente muskler. 56. Viser ofte overdreven bekymring eller engstelse (f. eks. negative forventninger). 57. Er ofte søvnig på dagtid.(sovner i upassende situasjoner uten å ville ). 58. Reagerer ofte med overdrevent sterke følelser og viser oppmerksomhets - søkende atferd. 59. Har ofte et urimelig stort behov for å bli beundret, viser storslått atferd, eller mangel på innlevelse. 60. Har ofte ustabile relasjoner til andre, humørsvingninger og viser impulsivitet. 61. Har av og til, og minst en uke av gangen, en overdreven tiltro til seg selv og egen dyktighet. 62. Er av og til, og i minst en uke, mer snakkesalig enn vanlig, eller synes drevet til å snakke i vei. 63. Har av og til, og minst en uke av gangen, uvanlig mange innfall, eller sier at tankene raser av gårde. 64. Har av og til, og minst en uke av gangen, et uvanlig oppstemt humør. 65. Er av og til, og i minst en uke av gangen, opp med lystbetonte, men farlige aktiviteter. Side 3 av 5

66. Er av og til, og i minst to uker av gangen, nedtrykt eller deprimert (trist, motløs, uten håp). 67. Har av og til, og i minst to uker av gangen, et irritabelt eller grettent humør (ikke bare når frustrert). 68. Viser av og til, og i minst to uker av gangen, klart mindre glede og interesse for de fleste aktiviteter. 69. Viser av og til, og i minst to uker av gangen, klart mer motorisk uro enn vanlig. 70. Viser av og til, og i minst to uker av gangen, et klart redusert tempo i bevegelser og gjøremål. 71. Viser av og til, og i minst to uker av gangen utpreget trøtthet eller mangel på energi. 72. Har av og til, og i minst to uker av gangen, en overdreven sterk følelse av mindreverd eller urimelig skyldfølelse. 73. Har av og til, og i minst to uker av gangen, en redusert evne til å tenke eller konsentrere seg. 74. Kronisk lav selvtillit meste av tiden i minst et år. 75. Kronisk dårlig evne til konsentrasjon eller vanskeligheter med å bestemme seg for ting mesteparten av tiden i minst et år. 76. Kronisk følelse av håpløshet mesteparten av tiden i minst et år. 77. Er for tiden svært anspent / på vakt, eller påfallende lettskremt. 78. Er for tiden irritabel, har raseriutbrudd eller vansker med å konsentrere seg. 79. Viser for tiden følelsesmessige reaksjoner på stress (f. eks. nervøs, bekymret, følelse av håpløshet, gråt). 80. Viser for tiden atferdsmessige reaksjoner på stress (f. eks. slåssing, ødeleggelser, skulk). 81. Har problemer med å komme i gang med oppgaver i 82. Har problemer med å holde seg til oppgavene i en hel skoletime. 83. Har problemer med å bli ferdig med oppgaver i Side 4 av 5

84. Har problemer med nøyaktighet eller orden i skriftlige arbeider på skolen. 85. Har problemer med å følge med i gruppeaktiviteter eller diskusjoner i klassen. 86. Har problemer med å skifte over til ny aktivitet i klasserommet eller til ny time. 87. Har problemer i samspillet med andre elever i 88. Har problemer i samspillet med skolens personale. 89. Har problemer med å være rolig slik klassereglene krever. 90. Har problemer med å holde seg på plass slik klassereglene krever. SKÅRINGSINSTRUKSJONER FOR SNAP IV MANUAL PÅ NORSK: DELES KUN UT TIL FAGFOLK, OG FÅS VED HENVENDELSE WWW.NASJKOMP.NO MER INFORMASJON PÅ AMERIKANSK (ARTIKLER, SKÅRING OG SWAN SKALAEN): FINNES PÅ NETTSIDEN WWW.ADHD.NET Side 5 av 5