+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger
+ Relasjoner og nærhet Avgjørende for trivsel og helse Tilhørighet er et kjennetegn ved god psykisk helse Ensomhet er et symptom ved depresjon og psykiske helseplager Mye tyder på at relasjoner, nærhet og tilhørighet til familie, venner og helsepersonell kan bidra til helbredelse og helse
+ To tema 1. Hvordan kan vi oppnå større nærhet til våre pasienter, brukere, barn, beboere? 2. Hvordan kan vi komme nærmere oss selv og våre kollegaer og reflektere over våre møter med mennesker?
+ Tema 1: Hvordan kan vi oppnå større nærhet til våre pasienter, brukere, barn, beboere? Kan vi opparbeide empati og nærhet til mennesker vi gir omsorg til? Hva er empatisk kommunikasjon? Hva kan hindre empatisk kommunikasjon?
+ Hva er empati? Evne til innlevelse Evne til å sette seg inn i andres livssituasjon Medfølelse Se andre fra deres egen synsvinkel Empati gjør at du berøres, og tillater følelser. Andre synsvinkel er som regel annerledes enn min
+ Hva skjer? For den som mottar empatisk kommunikasjon: Fremmer brukermedvirkning Forebygger Fremmer mestring, utvikling og trivsel Et helhetlig syn på menneske som er helsefremmende
+ men kan det læres? Medfødt innstikt til å leve oss inn i andre Tidlige relasjoner kan fremmes eller hemmes av omgivelsene Må stimuleres for å utvikles Lisbeth Brudals teknikk: Empatisk kommunikasjon
+ Viktige prinsipp i Empatisk kommunikasjon Spør tilbake søk å bli medforteller Gi den andre hovedrollen Legg bort ekspert-rollen og forsøk å leve deg inn i pasientens situasjon Husk at samme situasjon kan oppleves på veldig mange ulike måter: Hvert individ har sin versjon som oppleves riktig for den enkelte (Lisbeth Brudal, 2004, Empati i praksis DVD)
+ Eksempel fra fødestuen Mor: Det var en kjempefin fødsel. Jeg føler meg som en superkvinne! Tenk at jeg klarte det jeg hadde grudd meg så mye for på en så super måte. Jeg er veldig stolt av meg selv. Mannen min var til stor hjelp. Far: Jeg var redd. Hun skrek så mye, og det varte så lenge Jeg følte meg maktesløs. Det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg var redd for at både mor og barnet skulle dø. Jordmor: Det var en helt ordinær og ukomplisert fødsel. Bla, bla, bla om medisinske fakta Nå har du lært fra denne første fødselen, og det vil sikkert gå bedre neste gang.
+ 4 stadier i Empatisk kommunikasjon (Brudal, 2004) 1. Narrativ/historie høre på pasientens historie 2. Affektbevisthet spør etter pasientens følelser 3. Refleksjon spør etter om pasienten har noen tanker og refleksjoner om hvordan ting henger sammen / hvorfor ting er som de er 4. Medforteller spør om de vil høre hva du som fagperson tenker
+ For pasienten.. pårørende, beboere, brukere, barna og ungdommene, foreldrene NÅR VI SPØR HVORDAN GÅR DET? MÅ VI VÆRE FORBEREDT PÅ AT VI KAN FÅ ET SVAR Empatisk og innlevende kommunikasjon trenger ikke være et dyrt tiltak; det er snarere en holdning og væremåte som fremmer utvikling, mestring og helbredelse i hverdagen Samtidig kan det være greit å sette av tid hvor vi bevisst fokuserer på empatisk kommunikasjon
+ Husk Du er ikke hovedpersonen Du skal ikke trøste Du skal ikke forklare Du skal ikke overfortolke Du skal ikke oppdra Du skal ikke tro det er slik det ser ut som
+ Oppgaver empatisk kommunikasjon Hva hindrer vår evne til innlevelse og empatisk kommunikasjon? Hvorfor blir vi så ofte hovedpersonen? Erfaringer med det å mestre - hva gjør det med mennesker? Har du erfaringer du vil dele?
+ Tema 2: Hvordan kan vi komme nærmere oss selv og våre kollegaer og reflektere over våre møter med mennesker? Det å arbeide med mennesker er krevende faglig og personlig Noen ganger handler vi på refleks / motsatt av det vi vet er faglig riktig Noen ganger forstår vi verken pasienter / brukere eller oss selv Refleksjon over egen tilknytningshistorie kan være nyttig Kollega-basert veiledning kan være et godt verktøy
+ Kollegabasert veiledning (Unni Vere Midthassel, UiS) 8 10 kollegaer setter av en gitt tid til egen-utvikling og veiledning i et lukket grupperom En kollega søker veiledning rundt en bestemt sak, og denne legger først frem fakta i saken En og en av de øvrige (veilederne) spør faktaspørsmål En og en spør refleksjonsspørsmål En og en bidrar til slutt med egne kommentarer og refleksjoner
+ Mine erfaringer fra kollegabasert veiledning.. Det er godt å få være i fokus og lufte frustrasjoner over konkrete saker man står oppi Veiledning bidrar til refleksjon: bedre forståelse av en selv og dem en jobber for Veiledning bidrar til at en får opp flere handlingsalternativer og fremmer mestring både hos fagperson og pasient Det er godt å ha struktur på samlingene slik at alle kommer til orde og ingen tar for mye plass Fint med felles refleksjoner rundt faglig praksis
+ Oppsummert Relasjoner er avgjørende for tidlig utvikling Nære relasjoner er grunnleggende for menneskets trivsel, helbredelse og psykiske helse Empatisk kommunikasjon kan bidra til at pasienten føler nærhet og empati, samt at de kan føle seg sett, hørt og respektert Kollegabasert veiledning gir mulighet til å reflektere over egen praksis og bruk av relasjoner i daglig arbeid Kjennskap og nærhet til seg selv og kollegaer er viktig for ansattes trivsel og mestring
+ Oppgaver Hvorfor er det viktig å kjenne seg selv for å kunne hjelpe andre? Er veiledning aktuelt på ditt arbeidssted? Kan kollegaveiledning være aktuelt, eller er det individuell veiledning som passer best? Hvordan kan veiledning bidra til økt nærværskompetanse på ditt arbeidssted?