TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunens opplæringsansvar for beboere i barnevernsinstitusjoner

Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunens opplæringsansvar for beboere i barnevernsinstitusjoner Vest-Agder fylkeskommune SMI-skolen 1

Innhold 1 Tema for tilsynet fylkeskommunens opplæringsansvar for barn og unge i barnevernsinstitusjoner... 4 1.1 Oppfølging av tidligere tilsyn... 4 1.2 Begrunnelse for valg av tema:... 4 1.3 Formålet med tilsynet... 4 1.4 Avgrensing av tilsynet... 5 2. Om gjennomføringen av tilsynet... 5 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynsmyndigheten og for dette tilsynet... 5 2.2 Overordnet om metoden brukt i tilsynet... 5 2.3 Tilsynets gang:... 5 2.4 Tilbakemelding fra fylkeskommunen etter foreløpig rapport og sluttmøte... 5 3. Fylkeskommunen har ansvar for grunnskoleopplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner opplæringsloven 13-2... 6 3.1 Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriften blir oppfylt, jf. 13-10... 6 3.1.1 Rettslige krav... 6 3.1.2 Dokumentasjon... 7 3.1.3 Vurdering og konklusjon... 8 3.2 Rett og plikt til opplæring jf. opplæringsloven 2-1... 8 3.2.1 Rettslige krav... 8 3.2.2 Dokumentasjon... 9 3.2.3 Vurdering og konklusjon... 10 3.3 Retten til å gå på nærskolen oppll. 8-1 og retten til tilhørighet til klasse/gruppe opplæringsloven 8-2... 12 3.3.1 Rettslige krav... 12 3.3 2 Dokumentasjon... 12 3.3.3 Vurdering og konklusjon... 13 3.4 Rett til opplæring i samsvar med fag- og timefordelingen i læreplanverket KL06 forskrift 1-1... 15 3.4.1 Rettslige krav... 15 3.4.2 Dokumentasjon... 15 3.4.3 Vurdering og konklusjon... 15 3.5 Rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning opplæringsloven 1-3 og 5-1... 16 3.5.1 Rettslige krav... 16 3.5.2 Dokumentasjon... 16 3.5.3 Vurdering og konklusjon... 17 4. Varsel om pålegg... 18 1. Fylkeskommunens forsvarlige system - opplæringsloven 13-10... 18 2. Rett og plikt til opplæring - opplæringsloven 2-1... 18 2

3. Retten til å gå på nærskolen oppll. 8-1 og retten til tilhørighet til klasse/gruppe opplæringsloven 8-2 19 4. Rett til opplæring i samsvar med fag- og timefordelingen i læreplanverket KL06 forskrift 1-1... 19 5. Rett til et forsvarlig opplæringstilbud - tilpasset opplæring og spesialundervisning opplæringsloven 1-3 og 5-1... 19 6. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet... 19 7. Klageadgang... 19 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon... 20 Vedlegg 2: Navn på deltakere... 21 3

1 Tema for tilsynet fylkeskommunens opplæringsansvar for barn og unge i barnevernsinstitusjoner 1.1 Oppfølging av tidligere tilsyn Fylkesmannen førte tilsyn med Vest-Agder fylkeskommune i 2008 som et ledd i det felles nasjonale tilsynet med opplæringsansvaret for barn/unge i barnevernsinstitusjoner, med særlig fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dette tilsynet er en oppfølgning av tilsynet i 2008. Våren 2012 ble det gjennomført en nasjonal kartlegging for Kunnskapsdepartementet av opplæringstilbudet for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. For Vest-Agders del viste denne at flertallet av de 22 elevene i grunnskolealder i offentlige og private institusjoner er i et opplæringstilbud som avviker fra det normale opplæringstilbudet på nærskolen. Med det mener vi at de har avvik fra nærskoleretten, læreplaner og/eller fag- og timefordelingen. Hovedbestemmelsen for tilsynet er opplæringsloven 13-2. Tilsynet er avgrenset til å gjelde beboere i grunnskolealder og omfatter deres rett og plikt til opplæring opplæringsloven 2-1 rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning opplæringsloven 1-3 og 5-1 rett til opplæring i samsvar med fag- og timefordelingen i læreplanverket KL06 forskriften 1-1 rett til å gå på nærskolen opplæringsloven 8-1 rett til å høre til en klasse/basisgruppe opplæringsloven 8-2 1.2 Begrunnelse for valg av tema: Fylkesmannen har i dette tilsynet lagt hovedvekt på å vurdere rutiner for oppfølgning av retten og plikten til opplæring for de som er i grunnskolealder. Plikten og retten for disse gjelder uavhengig av tidspunkt for flytting og av søknadsfrister. Fylkesmannen ønsker nå å undersøke hvordan de formelle vedtakene i forbindelse med inntak til skoletilbud og avvik fra regelverket blir ivaretatt fra fylkeskommunens side, og om fylkeskommunen har et system som er egnet til å sikre at rettighetene blir oppfylt. 1.3 Formålet med tilsynet Det overordnede formålet med tilsynet er å rette fokus mot hvordan opplæringstilbudet blir ivaretatt i samarbeidet mellom fylkeskommunen, institusjonen, barnevernet, PPT og andre hjelpeinstanser. Både informasjonsformidling og arbeidsfordeling er viktig for at den enkelte ungdom skal bli ivaretatt ut fra sine rettigheter og behov. Fylkeskommunen har det juridiske, pedagogiske og økonomiske ansvaret for opplæringen, men er samtidig avhengig av gode rutiner og et godt samarbeid med de øvrige og at disse stiller opp med sin faglighet og sin del av ansvaret for ungdommen på sitt felt. Fylkeskommune er avhengig av disse for å kunne få oppfylle sitt ansvar etter 13-2. Det er derfor viktig at opplæringen henger sammen med det øvrige tilbudet til ungdommen slik at det fremstår som et helhetlig tilbud gjennom døgnet. 4

1.4 Avgrensing av tilsynet Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av opplæringstilbudet til alle ungdommer i barnevernsinstitusjoner i Vest-Agder. Rapporten omhandler kun resultater fra tilsynet som er gjennomført på de temaene som er presisert over. Videre presiseres at tilsynet ikke har vurdert kvaliteten på opplæringen. 2. Om gjennomføringen av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynsmyndigheten og for dette tilsynet Fylkesmannens hjemmel for å føre tilsyn med fylkeskommunens plikter etter opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene) finner vi i 14-1 første ledd. Reglene i kommuneloven 10A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. 2.2 Overordnet om metoden brukt i tilsynet Tilsynet er rettet mot fylkeskommunen som etter loven plikter å sikre at retten til opplæring i medhold av opplæringsloven blir ivaretatt for ungdom som er plassert i barnevernsinstitusjoner. Tilsynet har vært utført ved å innhente og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. 2.3 Tilsynets gang: Varsel om tilsyn med 9 spørsmål samt oppfordring om å sende inn svar og dokumentasjon, datert 22.10.12 Mottak av dokumentasjon 03.12.12 Intervjuer med ansatte 19.12.12, 09.01.13 og 21.01.13 Varsel om vedtak og foreløpig rapport, datert 12.04.13. Sluttmøte i kommunens lokaler 29.04.13 Tilbakemelding fra fylkeskommunen 27.06.13 Endelig rapport datert 03.10.13 Frist for erklæring om at påleggene er etterkommet er satt til 01.12.13 2.4 Tilbakemelding fra fylkeskommunen etter foreløpig rapport og sluttmøte Fylkeskommunen har i tilbakemeldingen kommentert rapportens konklusjoner. Det er også oversendt en ny versjon av Kvalitetsdokumentet og to maler. Fylkesmannen har lagt inn våre kommentarer til tilbakemeldingene med vedlegg underveis og markert disse med blå skrift. 5

3. Fylkeskommunen har ansvar for grunnskoleopplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner opplæringsloven 13-2 13-2. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge frå andre fylkeskommunar. Dette innebærer at opplæringstilbudet er fylkeskommunens ansvar. Fylkeskommunen skal ivareta elevenes rettigheter etter opplæringsloven. For å få gjennomført dette kan fylkeskommunen kjøpe tjenester av andre men står selv ansvarlig for tilbudet overfor eleven. Fylkeskommunen kan ikke kreve at foreldre, institusjonsansatte eller andre bistår i opplæringssituasjoner uten vederlag. 3.1 Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriften blir oppfylt, jf. 13-10 3.1.1 Rettslige krav Juridisk, økonomisk og pedagogisk ansvar innebærer at fylkeskommunen skal sørge for at den enkelte ungdom får et opplæringstilbud som er i samsvar med elevenes rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter, herunder rett og plikt til opplæring opplæringsloven 2-1 rett til å gå på nærskolen opplæringsloven 8-1 rett til å høre til en klasse/basisgruppe opplæringsloven 8-2 rett til opplæring i samsvar med fag- og timefordelingen i læreplanverket KL06-forskrift 1-1 rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning opplæringsloven 1-3 og 5-1 I medhold av opplæringsloven 13-10 skal fylkeskommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Resultatene av disse vurderingene skal også følges opp, blant annet gjennom den årlige tilstandsrapporten jf. andre ledd. Utdanningsdirektoratet har i rundskriv Udir-10-2009 presisert at «Fylkeskommunen må ha et forsvarlig system for å oppfylle ovennevnte lovkrav, jf. opplæringsloven 13-10. Lovens krav til forsvarlig system etter opplæringsloven 13-10 innebærer blant annet at: Fylkeskommunens rutiner må sikre at opplæring uavhengig av sted er i samsvar med regelverket, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og at det eventuelt foreligger 6

enkeltvedtak om spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering og samtykke fra de som har foreldreansvaret. Fylkeskommunen skal ha rutiner som sikrer oversikt over de elevene som til enhver tid er i en barnevern- eller helseinstitusjon. Det må foreligge skriftlige avtaler mellom fylkeskommunene og kommuner/skoler som avklarer ansvar og rapporteringsrutiner. Det kreves rutiner for systematiske tilbakemeldinger fra kommunen/skolen til fylkeskommunen vedrørende skolesituasjonen for hver enkelt elev, samt oppfølgning av disse tilbakemeldingene. Det kreves rutiner for at rette vedkommende med omsorgsansvar blir informert om elevens opplæringsinstitusjon. Det må være rutiner for at det ikke gjøres avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet uten vedtak om spesialundervisning. Det må iverksettes systematisk oppfølging fra oppfølgingstjenesten, jf. opplæringsloven 3-6, av beboere i institusjoner som er over grunnskolealder og som ikke ønsker et skoletilbud. Det må etableres systemer for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for beboere/pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner, jf. opplæringsloven 5-7. Ovennevnte krav må skriftliggjøres i fylkeskommunens forsvarlige system for å oppfylle gjeldende lovkrav, jf opplæringsloven 13-10.» 3.1.2 Dokumentasjon I tilstandsrapporten for 2010 for Vest-Agder fylkeskommune er målgruppen nevnt i forbindelse med spesialundervisning og det går fram at PPT opplever en sterk økning i saker med elever plassert av barnevernet i institusjoner i fylket. Ut over at det er behov for individuelt tilpassede tilbud gis det ingen informasjon om tilbudene til disse i rapporten. Alle statistikker og vurderinger går på videregående opplæring og gjennomsnittet for fylkeskommunen. Enkeltskoler er ikke særskilt nevnt, heller ikke SMI-skolen eller grunnskoleopplæringen. Oppgaven med å sørge for opplæringen av barnevernsplasserte i institusjoner i Vest-Agder er delegert til SMI-skolen. Rektor her har fått myndighet til å sørge for skoletilbud til alle som har rett til det på vegne av fylkeskommunen. Det foreligger ingen skriftlig instruks for arbeidet ut over det framlagte Kvalitetsdokumentet som nåværende rektor selv har bidratt til å utarbeide sammen med ansatte i utdanningsavdelingen. Tilsynet har ikke registrert at fylkeskommunen etterspør identifiserbare resultater eller data om målgruppen særskilt. De inngår i elevundersøkelsen og andre undersøkelser der de går på skole. Ifølge intervjuene blir avgangskarakterer registrert i hjemfylkene, ved «hjemmeskolen». Fylkeskommunen ved SMI-skolen har stort fokus på å innhente bakgrunnsinformasjon om den enkelte elev for å kunne gi tilpassede tilbud. Siden flere av ungdommene i målgruppen sliter med dårlig oppførsel, har det vært lagt opp til særlig mye øvelse i sosiale ferdigheter på SMI-skolen. Dette har ifølge intervjuene gitt svært gode resultater, blant annet slik at elevene i større grad møter på skolen. Det er imidlertid ikke lagt fram noen dokumentasjon som understøtter denne oppfatningen. Årsrapporten for SMI-skolen er sammen med styringsdialogen mellom fylkesutdanningssjefen og rektor hovedingrediensen i det fylkeskommunale systemet. I årsrapporten for 2012 går det fram at det har vært en økning i antall grunnskoleelever og at alle «arbeider etter egne planer, med mål for faglig og sosial utvikling». Resultatet fra elevundersøkelsen viser gode resultater på trivsel og motivasjon. Avslutningsvis står det «Så snart disse elevene har stabilisert seg, vil de tilbakeføres til sitt ordinære skoletilbud, og sånn sett være ute av våre statistikker». 7

3.1.3 Vurdering og konklusjon Det er ingen informasjon i fylkeskommunens årsberetning for 2012 om at fylkeskommunen har ansvar for grunnskoleelever som får opplæring andre steder enn på SMI-skolen. Sånn sett ser det ut som om alle grunnskoleelever som ikke får sin opplæring på SMI-skolen ikke bare er utenfor SMIskolens statistikker, men de er heller ikke med på fylkeskommunens statistikker andre steder i beretningen. Denne gruppen elever består av enkeltindivider som hver for seg er særlig utsatt og bør følges tett opp av godt kvalifiserte og dedikerte fagfolk, både av barnevernet og i skolen. Skole og opplæring gir et innhold i hverdagen. Målet er at det både skal gi kompetanse og kunnskap og være et godt grunnlag for sosialt samkvem. For mange er det tilbudet som SMI-skolen kan gi helt spesielt tilpasset den situasjonen de er i. For andre kan det være viktig å sosialisere i skolen med ungdom som har stabil hjemmesituasjon og delta i et normalt klassemiljø. I denne sammenheng har fylkeskommunen et svært viktig ansvar som bør være kjent i organisasjonen både administrativt og politisk. I tilbakemeldingen av 27.06.13 har fylkeskommunen gitt følgende informasjon: «Det er nå tydeliggjort en link mellom Overordnet kvalitetssystem for VAF og Kvalitetsdokument - samhandlingsrutiner, under punkt 5 og 6 "kjennetegn på god kvalitet" som viser at skoletilbud for barn og unge i barnevernsinstitusjoner skal følges opp i forhold til kvalitet, resultat og avvik. VAF vil i denne forbindelse også vise til kvalitetsutviklingssystemet PULS, der det er etablert kvalitetsindikatorer som skolen arbeider etter, og som vil bli fulgt opp i driftsutviklingssamtaler.» Kvalitetsdokumentet er ment å skulle bli endret ved behov for presiseringer og endringer i praksis. Dokumentet som er mottatt ved tilbakemeldingen gjelder fra 15.06.13 og skal revideres igjen 15.06.14. Dokumentet inneholder nå tydeligere henvisninger til opplæringslovens og forskriftenes regler om grunnskoleelevenes rettigheter. Etter opplysningene fylkeskommunen har gitt skal rektor sette mål for økt kvalitet og rapportere om resultater og avvik. Fylkesmannens vurdering er at kvalitetsdokumentet nå legger klarere føringer for hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og hvem som har ansvaret. Det vil dermed være bedre egnet som et grunnlag for vurdering av om det foreligger avvik. Forutsetningen er at det systematisk følges opp at de rettighetene hver enkelt elev har etter loven er gjenstand for vurderinger i fylkeskommunen og at forhold rettes dersom det rapporteres avvik. Etter dette legger vi til grunn at fylkeskommunen har innarbeidet 13-2 i sitt system etter 13-10. Før vi kan avslutte tilsynet må vi ha dokumentasjon på at systemet inneholder de krav som går fram av rundskriv Udir-10-2009. 3.2 Rett og plikt til opplæring jf. opplæringsloven 2-1 3.2.1 Rettslige krav Barn og unge i opplæringspliktig alder har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Opplæringspliktig alder er normalt fra det året de fyller 6 til det året de fyller16 år, da de skal ha fullført det tiende skoleåret. Foreldre kan velge privat hjemmeundervisning eller privat skole i stedet for offentlig skole. Eleven vil imidlertid alltid ha rett til et offentlig grunnskoletilbud. For barn og unge som er plassert i barnevernsinstitusjon er det fylkeskommunen der institusjonen ligger som plikter å sørge for grunnskoleopplæringen. Opplæringsretten gjelder opplæring i samsvar med opplæringsloven og forskriftene som er gitt i medhold av denne, inkludert fag- og timefordeling og læreplanverket for Kunnskapsløftet. 8

Fylkeskommunen må ha et forsvarlig system som ivaretar internkontroll med at den retten disse ungdommene har blir oppfylt, jf. 13-10. Opplæringsloven setter ingen frist for hvor lang tid det kan ta før en ungdom som flytter til en institusjon i en annen skolekrets eller en annen kommune/fylkeskommune får et opplæringstilbud. Retten for disse må være at opplæringstilbudet skal være på plass uten ugrunnet opphold. Ungdommer som flytter til en barnevernsinstitusjon skal i prinsippet behandles som en hvilken som helst ungdom som flytter inn i en bolig i kommunen. Hvis ungdommen kan fortsette på sin opprinnelige skole, må fylkeskommunen inngå en skriftlig avtale med skolen om det konkrete opplæringstilbudet til vedkommende. Den praktiske gjennomføringen av opplæringen gjøres da av skolen, mens det er fylkeskommunen som bærer ansvaret. Hvis ungdommen må overflyttes til en annen skole, må fylkeskommunen også fatte enkeltvedtak om hvilken skole ungdommen skal tas inn på, i tillegg til å inngå skriftlig avtale med denne skolen. Dersom det er aktuelt å overføre taushetsbelagte opplysninger fra tidligere skolegang, må fylkeskommunen sørge for å innhente samtykke til dette. Fylkeskommunen må ha rutiner for hvordan dette skal gjøres. Både tiltaksplan og omsorgsplan for ungdommen skal etter barnevernets regler inneholde opplysninger om nåværende skoletilbud, planer for fremtidig skolegang og behov for spesielle opplæringstiltak. Dette fordrer også et samarbeid mellom fylkeskommunen som opplæringsansvarlig og barnevernet som ansvarlig for det øvrige tilbudet til ungdommen. Barnevernsinstitusjonen som har omsorgen for eleven har det samme ansvaret for å følge opp i forholdet til skolen som foreldre for øvrig har. Skolen kan således også stille samme krav til institusjonen som de kan til foreldre. Det bør kunne forventes at ansatte i institusjonen som profesjonelle aktører både setter seg inn i elevenes rettigheter og det opplæringstilbudet som blir gitt. De bør innta en aktiv og tydelig rolle i samarbeidet med skolen slik at de kan oppmuntre og hjelpe elevene med lekser, øving og læring. De bør videre ha kompetanse om tiltak i forhold til skolevegring/-skulking eller innhente denne slik at elevene kommer seg på skolen. Skoletilbudet skal være en del av et helhetlig tilbud som ungdommen skal ha. Det er derfor viktig at det er sammenheng mellom den måte skolen og institusjonen håndterer eleven/ungdommen. 3.2.2 Dokumentasjon Fylkeskommunen har lagt fram et «Kvalitetsdokument Samhandlingsrutiner» for «Skoletilbud for barnevernsklienter institusjon» gjeldende fra 01.05.12. Dokumentet skal revideres hver vår. Etter tilsynet foreligger det nå et revidert dokument pr. 01.06.13. Ifølge intervjuene har rektor ved SMI-skolen (fylkeskommunens skole for sosiale og medisinske institusjoner) fått delegert myndighet til å ivareta fylkeskommunens ansvar etter opplæringsloven 13-2. Det går fram av Kvalitetsdokumentet at SMI-skolen har «koordinerende ansvar for skoletilbudet» for målgruppen. Ut over dette finnes det ikke noen skriftlig instruks som angir rammer eller rapporteringskrav. Kjennetegn på god prosesskvalitet er ifølge dokumentet at alle grunnskoleelever skal ha et skoletilbud «uten ugrunnet opphold og innen 14 dager etter flytting til institusjonen». De som er i alder for videregående skal i løpet av tilsvarende tid ha «fått avklart sitt behov for skoletilbud». 9

Videre oppgis det som tegn på god prosesskvalitet at kommuner, barnevernsinstitusjoner og Bufetat region sør årlig får informasjon om Kvalitetsdokumentet, om skoletilbud og om rutiner for kjøp av elevplasser. Begrepet prosesskvalitet er nå erstattet med kvalitet og det er tatt inn flere kvalitetsindikatorer, bl.a. hensynet til elevens beste og rapportering i fylkeskommunens kvalitetssystem. Ifølge rutinene i Kvalitetsdokumentet skal institusjonene gi skriftlig melding til SMI-skolen om nye beboere. Sammen med «Meldeskjema» kreves følgende informasjon til behovet for skoletilbud: Sakkyndig vurdering fra PPT Enkeltvedtak Halvårsrapporter Karakterutskrift Fremmøteoversikt Skriftlig vurdering av eleven i forhold til rus, kriminalitet, vold, seksualisert atferd, psykisk og fysisk helse Det forventes at institusjonens leder skal gi melding om ny beboer og hjemmel for plasseringsvedtak ved å fylle ut Meldeskjema til SMI-skolen. I dette skjemaet er det satt en avkryssingsboks for at det gis samtykke til at SMI-skolen kan innhente «opplysninger fra samarbeidende instanser (hjemmeskole, PPT, barnevern, helse m.fl.) i forbindelse med tilrettelegging av skoletilbudet». Dette er et skjema som fylles ut og underskrives av institusjonen. Som vedlegg til tilbakemeldingen fra fylkeskommunen fulgte en mal for samtykkeerklæring til at Vest-Agder fylkeskommune kan utlevere opplysninger til eksterne samarbeidsparter ved avkrysning og underskrift. Når skjemaet er mottatt skal SMI-skolen vurdere og avklare hva slags opplæringstilbud ungdommen skal få. Her skal kommunen og nærskolen involveres, samt fylkeskommunens PPT dersom det er behov for spesialundervisning. «Innmeldingsmøte» skal holdes snarest mulig på den skolen hvor eleven skal få sitt opplæringstilbud. Her skal alle aktuelle instanser møte SMI-skolen og eleven/foresatte/institusjonen: skole (tidligere og fremtidig), PPT, barnevernstjenesten i hjemkommunen, Bufetat o.a. Ifølge kvalitetsdokumentet kan skoletilbud gjennomføres på nærskolen, SMI-skolen eller i institusjonen. Prosedyren som skal følges for grunnskoleelever er at SMI-skolen og PPT skal drøfte hvilket skoletilbud som skal gis. Nærskoleprinsippet skal legges til grunn, men tilbud kan gis ved en annen skole «dersom omsynet til eleven eller de andre elevene tilsier det.» I revidert kvalitetsdokument er det presisert at elever som skal ha et ordinært skoletilbud «umiddelbart» skal henvises til nærskolen. Det går videre fram at det skal fattes enkeltvedtak for elever med rett til spesialundervisning, og at SMI-skolen «i enkelte tilfeller» kan fatte midlertidig vedtak og gi garantier i påvente av utredning og sakkyndig vurdering fra PPT. 3.2.3 Vurdering og konklusjon I tilbakemeldingen av 27.06.13 fremgår det at fylkeskommunen mener at disse kravene vil bli ivaretatt med de endringer som er gjort i Kvalitetsdokumentet. Det fulgte som vedlegg et skjema fra 10

SMI-skolen for innhenting av samtykke. Fylkeskommunen har bedt om veiledning for lovforståelsen omkring fritak fra opplæringsplikten og praktisering av denne. Dette følges opp fra Fylkesmannen. a. Kvalitetsdokumentet må synliggjøre at det er ulike behov for kompleks saksbehandling. Det har ikke vært mulig å få dokumentert hvor lang tid det har tatt i konkrete tilfeller før skoletilbud har vært satt i verk for grunnskoleelever. Kvalitetsdokumentet setter nå en målsetting om maksimalt 14 dager etter flytting til institusjon. Hvor lang saksbehandlingstid som er nødvendig vil kunne variere i stor grad. Rask saksbehandling fordrer også at fylkeskommunen får snarlig melding om tilflyttingen fra institusjonen eller barnevernet. Kvalitetsdokumentet har som formål å være rutiner som er egnet til å ivareta rettighetene til de som har en komplisert bakgrunn og særlige behov. For ungdom med relativt stabil skolegang bak seg, vil dette kunne virke både byråkratisk og segregerende. Ifølge intervjuene virker det som det er ulike oppfatninger om mulighetene til fleksibilitet, siden dokumentet i sin form og sitt innhold ikke åpner for dette i nevneverdig grad. Systemet legger i prinsippet opp til at alle skal vurderes av SMI-skolen og derfor må være der over en periode og kartlegges før de eventuelt kan plasseres ut i en nærskole. Oppfatningen blant institusjonene er at det kreves at rutinene skal gjelde likt for alle nyplasserte beboere. Den maksimale tiden det skal gå før et skoletilbud er i gang er satt til 14 dager. En fleksibel forståelse av dette må innebære at det også må være mulig å sende en beboer til et skoletilbud allerede første skoledag etter plassering. Det reviderte Kvalitetsdokumentet ivaretar fleksibilitet i større grad da det nå går fram at elever som skal ha et ordinært skoletilbud uten behov for spesialundervisning «henvises umiddelbart til nærskolen». Vi legger dermed til grunn at dette er rettet opp. b. Det må innarbeides rutiner for samordning av barnevernets og fylkeskommunens syn på hva som er den enkelte elevens behov. Det synes også i noen tilfeller å kunne være ulike oppfatninger av hva som er elevens behov på den måten at institusjonen og SMI-skolen oppfatter og beskriver en elev på to helt forskjellige måter. Hvis dette skjer har fylkeskommunen en utfordring som det bør foreligge rutiner for å løse. Det er ikke lagt fram dokumentasjon som viser hvordan kartleggingen av nye elever foregår eller hvilket innhold dette har, om det er en systematikk som alle gjennomgår, om de blir observert over en periode av personalet på SMI-skolen eller på andre måter. Det forventes ifølge kvalitetsdokumentet at Bufetat/ barnevernsinstitusjonene straks gir skriftlig melding til fylkeskommunen om nye beboere og deres behov for opplæringstilbud. Ved akuttplassering møter SMI-skolen til avklaringsmøte med institusjonen og behovet skriftliggjøres i møtet. Senere vises det til samarbeid med PPT om hva innholdet i opplæringstilbudet skal være og at eleven skal medvirke. Vi kan ikke se at det går fram at det skal samarbeides med institusjonen. Før vi kan avslutte tilsynet trenger vi å se at dette er rettet opp. c. Rutinene må inneholde beskrivelse av hvordan elevens medvirkning skal ivaretas. Kvalitetsdokumentet inneholder ikke beskrivelser av hvordan elevens egen medvirkning skal ivaretas. 11

Det går heller ikke fra hvordan fylkeskommunen vil vektlegge hensynet til barnets beste, jf. barnekonvensjonen. Det går nå fram av revidert dokument at det er tegn på god kvalitet at hensynet til barnets beste er lagt til grunn. Under beskrivelsen av hvordan skoletilbudet skal utarbeides, gård et fram at eleven skal sikres medvirkning og innflytelse. Vi legger dermed til grunn at dette er rettet opp i dokumentet og vil bli fulgt opp i praksis. 3.3 Retten til å gå på nærskolen oppll. 8-1 og retten til tilhørighet til klasse/gruppe opplæringsloven 8-2 Alle elever har i utgangspunktet rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet eller den skolen i nærmiljøet som de «sogner til». Dette gjelder også for elever som bor i barnevernsinstitusjon. Da er det institusjonens geografiske plassering som avgjør hvilken skole som er nærskolen. 3.3.1 Rettslige krav Vedtak om hvilken skole en grunnskoleelev skal gå på er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven skal følges. Enkeltvedtak skal begrunnes jf. 24 og 25. Når utgangspunktet er at eleven skal tas inn på nærskolen kreves det blant annet begrunnelse for å avvike dette. Og det er klagerett på vedtaket jf. opplæringsloven 15-2 første ledd med Fylkesmannen som klageinstans. Elever som plasseres på barnevernsinstitusjon i en avstand fra sin hjemmeskole som gjør at de ikke kan reise dit daglig, skal i utgangspunktet skrives inn på nærskolen til institusjonen og tilhøre en klasse der. Dersom elevene får sin opplæring ved SMI-skolen, må de vite ved hvilken skole de står registrert som elev og som skal melde dem opp til eksamen og skrive ut vitnemål. De må også informeres om retten til nærskolen og det må samtykkes til SMI-skolen som alternativ opplæringsarena. Opplæringsloven 8-2 skal ivareta elevenes grunnleggende behov for sosial tilhørighet ved at det meste av opplæringen skal foregå i en fast gruppe som eleven tilhører. Dersom organiseringen av opplæringen skal avvike fra dette, må det fattes enkeltvedtak på bakgrunn av anbefalinger fra PPT i en sakkyndig vurdering jf. opplæringsloven kapittel 5. Forutsetningen er at det etter en helhetlig avveining vurderes at alternativet vil være bedre for eleven. 3.3 2 Dokumentasjon Vest-Agder fylkeskommune driver et felles skoletilbud for de medisinske og sosiale institusjonene, SMI-skolen, med egne tilsatte lærere. Skolen er registrert i GSI med egen skolekode og egen tilsatt leder/rektor. Fylkeskommunen har i redegjørelsen informert om at de fleste i grunnskolealder i barnevernsinstitusjon i Vest-Agder har rett til spesialundervisning. Opplæringen for disse blir som regel gitt på SMI-skolen «da det kan være vanskelig for nærskolene å gi et godt nok tilpassa tilbud». Ifølge intervjuene er ikke SMI-skolen en egen skole som elevene skrives inn på. De er elever ved nærskolen eller sin hjemmeskole, men får opplæring på SMI-skolen. I kvalitetsdokumentet blir det beskrevet som at SMI-skolen «gir et stedfortredertilbud», et begrep som også ble brukt i intervjuene. SMI-skolen har ikke eksamensrett og skriver ikke ut vitnemål. 12

Fylkeskommunens redegjørelse til tilsynet presiserer at det ikke fattes enkeltvedtak om inntak til nærskolen og heller ikke om inntak til SMI-skolen. «Vi gir dem et skoletilbud slik det er beskrevet i 13-2 med forskrifter. Tilbud og innhold vil gå fram av referatet fra innmeldingsmøtet.» Tilsynet har ikke mottatt eksempler på referater fra slike innmeldingsmøter. SMI-skolen har også et skjema for «Innmelding til SMI-skolen» for opplysninger om personalia, institusjonen og hjemmeskolen. I tillegg skal det fylles ut for «Oppdrag for SMI-skolen» og «Framtidig samarbeid» og «Det gis tillatelse til å kontakte samarbeidende instanser for å utveksle relevante opplysninger.» Underskrift av elev/foresatte, institusjonen, hjemmeskolen og SMI-skolen. Tilsynet har ikke mottatt eksempel på utfylt skjema. Av vedlegg til dette skjemaet går det fram at skjemaet gjelder felles for elever i helseinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner. Det går blant annet fram at «hjemmeskolen har det formelle ansvaret for eleven selv om eleven har det meste av sitt daglige undervisningstilbud på SMI-skolen» og at dette fordrer samarbeid mellom hjemmeskolen og SMI-skolen. Blant annet kreves at lærer på SMI-skolen skal ha tilgang på læringsplattformen på hjemmeskolen, målsettingen er tilbakeføring til hjemmeskolen og eleven skal ha en kontaktperson fra hjemmeskolen som følger opp eleven på SMIskolen. SMI-skolen er ifølge fylkeskommunen ikke et ordinært skoletilbud men betraktes som en alternativ opplæringsarena. Opplæring på SMI-skolen er uansett avvik fra nærskoleretten og må begrunnes med hensynet til eleven. Når skoletilbud på SMI-skolen ikke er et ordinært skoletilbud, men et spesialtilbud som må begrunnes og vedtas individuelt etter reglene om spesialundervisning i opplæringsloven kapittel 5, er det også nødvendig med samtykke. Elever over 15 år samtykker selv. Det er fylkeskommunen/smi-skolen som må inngå avtaler med nærskolene for kjøp av skoleplass. Dette synes å fungere i vestre del av fylket der det er lang avstand til SMI-skolen som ligger i Kristiansand. Elever fra institusjoner i nærheten av Kristiansand får i større omfang opplæringstilbud på SMI-skolen. Fylkeskommunen begrunner dette med at de fleste som blir plassert i institusjon har svært store problemer som etter deres oppfatning best kan ivaretas på SMI-skolen. Primært ønsker de at elevene skal kunne gå på nærskolen. 3.3.3 Vurdering og konklusjon a. Det må fattes enkeltvedtak om inntak til ny skole dersom elev som flytter til barnevernsinstitusjon ikke kan fortsette opplæringen ved sin tidligere skole. Det fattes ikke enkeltvedtak om inntak når elever som flytter til barnevernsinstitusjon må bytte skole. Fylkeskommunen gir elevene et tilbud uten å fatte enkeltvedtak om hvor opplæringen skal foregå. Det vises til at oppll. 13-2 pålegger fylkeskommunen en plikt til å gi et tilbud. At dette tilbudet skal være i tråd med bestemmelsene om elevenes rettigheter etter opplæring loven og forskriften kommer ikke fram. Slik kvalitetsdokumentet er utformet er det også uklart hvor elevene faktisk skal være registrert og hvilken skole som skal skrive ut vitnemål. Det legges ikke opp til en systematisk vurdering hvor nærskolen skal vurderes som primært alternativ. Revidert kvalitetsdokument presiserer at elever som kan fortsette på hjemmeskolen gjør det, mens SMI-skolen fatter enkeltvedtak om overflytting til nærskolen til institusjonen eller annen aktuell grunnskole. Det inngås en skriftlig avtale med kommunen/skolen der eleven får opplæringen. 13

Ny mal for dette enkeltvedtaket har ikke avsatt plass for begrunnelse for vedtaket, jf. forvaltningsloven 24 og 25. I malen står det at «Midlertidig kan opplæring skje ved SMI-skolen i Vest-Agder.» Dette må i så fall også begrunnes individuelt i vedtaket og kan ikke stå som en blanco-fullmakt til SMI-skolen uten samtykke fra eleven/foreldre. Vi finner heller ikke noen informasjon i kvalitetsdokumentet om noen begrensning i hva som regnes å være midlertidig og hva som skal være formålet med det Før vi kan avslutte tilsynet trenger vi å se at dette er rettet opp. b. Det må innhentes samtykke dersom opplæringen skal skje et annet sted enn på nærskolen til institusjonen: en annen skole, SMI-skolen, på en arbeidsplass eller andre steder. Det innhentes ikke samtykke til opplæring på SMI-skolen som er en alternativ opplæringsarena til nærskolen. Mangelfull vedtaks- og samtykkepraksis kan medføre at elevenes rettsikkerhet ikke ivaretas. Det må gjøres en forsvarlig undersøkelse før vedtaket fattes, noe som innebærer at omfang og tidsbruk i saksbehandlingen kan variere svært mye fra tilfelle til tilfelle. c. Samtykkeskjemaene som skal brukes må ivareta kravet om «informert samtykke» fra riktig person. Det er utydelig hva det samtykkes til av innhenting av personsensitive opplysninger og hvem som gir samtykke. Dette gjelder i begge skjemaene Meldeskjema og Innmelding til SMI-skolen. Skjemamalene har dessuten heller ikke fullstendig henvisning som hjemler unntatt offentlighet, idet de bare viser til offentlighetsloven 13. Nytt samtykkeskjema gjelder opplysninger som Vest-Agder fylkeskommune kan utlevere til andre. Imidlertid er det ikke beskrevet, eller avsatt plass i malen for å beskrive, hvilke opplysninger det konkret gjelder. Dette dokumentet viser til forvaltningsloven 13, men til den gamle opphevde offentlighetsloven 5a. Fylkeskommunen har ikke vist hvordan SMI-skolen innhenter samtykke som kan legges fram for andre som de selv trenger å innhente dokumentasjon fra. Vi viser til dokumentasjon som nevnes under kulepunkt tre og fire under Melding ved plassering. Før vi kan avslutte tilsynet trenger vi å se at dette er rettet opp. d. Kvalitetsdokumentet må ha riktige opplysninger om hvem som har det juridiske, økonomiske og pedagogiske ansvaret for opplæringen til elever som bor i institusjon. Det gis uriktige opplysninger om «hjemmeskolens» ansvar i veiledningen til skjema «Innmelding til SMI-skolen». Det er også uklarheter omkring hva som er hjemmeskole og hva som er nærskole. Det er fylkeskommunen som har det juridiske, økonomiske og pedagogiske ansvaret for opplæringen. Dersom vedkommende fortsatt står som elev ved hjemmeskolen men får sin opplæring på SMIskolen eller det er sannsynlig at eleven skal tilbake til hjemmeskolen, kan det imidlertid være både i hjemmeskolens og elevens interesse å opprettholde kontakten under oppholdet i institusjonen. 14

Vi har ikke mottatt noe reviderte eksemplar av disse dokumentene. Før vi kan avslutte tilsynet trenger vi å se at dette er rettet opp. 3.4 Rett til opplæring i samsvar med fag- og timefordelingen i læreplanverket KL06 forskrift 1-1 3.4.1 Rettslige krav Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet angir hvor mange timer i hvert fag som elevene har rett til opplæring. Fag- og timefordelingen går fram av vedlegg 1 til det årlige rundskrivet som nå har fått nr. 1 fra Utdanningsdirektoratet (Udir-01-13). Disse er gitt med hjemmel i forskriften 1-1 og har dermed også status som forskrift. For grunnskoleelever er det fastsatt et antall årstimer i hvert fag som skal gjennomføres på hovedtrinnet ved at de lokalt fordeles på årstrinnene. Årstimene er angitt i klokketimer (60 minutter). På ungdomstrinnet innebærer forskriften at elevene i snitt skal ha 30 uketimer av 45 minutter i 38 uker for at årstimetallet kan oppfylles. Videre går det fram av opplæringsloven 5-1 andre ledd at elever som får spesialundervisning skal ha det samme undervisningstimetallet som de øvrige elevene. For øvrig gjelder reglene om innholdet i opplæringen for spesialundervisning «så langt de passer» jf. 5-5 første ledd. Det vil si at utgangspunktet skal være det samme timetallet i fagene og de samme læreplanmålene, men etter individuell vurdering kan disse fravikes i vedtak om spesialundervisning. 3.4.2 Dokumentasjon Ved SMI-skolen står det sosial kompetanse/trening i sosial ferdigheter på timeplanen i 5-8 timer i uken. Totalt uketimetall for ungdomsskoleelever har vært på 26 uketimer inklusive sosiale ferdigheter, men er etter opplysninger fra fylkeskommunen gradvis økt til 30 timer. Tilsynet har mottatt eksempler på timeplaner for to elever. Det går ikke fram hvilket trinn de går på. Av 30 «timer» er det beregnet at en skoletime hver dag, dvs. fem uketimer, består av økter med lunsj og sosial kompetanse, uten annen pause mellom de øvrige timene og denne økten. I tillegg er det tre ordinære skoletimer med sosial kompetanse, dvs. i alt 8 av 30 uketimer, men dermed inkludert spisepausene. Ifølge intervjuene blir timeplanene endret gjennom året slik at elevene kommer innom de fagene de skal ha, selv om ikke alle fagene er med på elevenes timeplan i denne uken. Det går imidlertid ikke fram av timeplanen hvilket tidsrom den gjelder for. Av enkeltvedtak om spesialundervisning som tilsynet har mottatt eksempler på, går det fram at elevene skal følge «skolens plan» uten at denne er nærmere beskrevet noe sted. Det går dermed heller ikke fram av enkeltvedtakene at skolens tilbud avviker fra læreplanverket og fag- og timefordelingen. I tilbakemeldingen av 27.06.13 går det fram at SMI-skolen utvider skoletilbudet til 30 timer pr. uke og at fag- og timefordelingen da vil bli ivaretatt. 3.4.3 Vurdering og konklusjon a. Opplæringen på SMI-skolen er ikke i samsvar mellom ordinær fag- og timefordeling på ungdomstrinnet. 15

Av de 30 skoletimene på timeplanen er det bare 22 uketimer med ordinære skolefag. Sosial trening er ført opp som eget «fag» på timeplanen og antall timer i de ordinære skolefagene har dermed ikke vært tilstrekkelig til å oppfylle kravene til fag- og timefordelingen selv om totaltimetallet er økt til 30 uketimer. Dessuten er det «sosial kompetanse» i lunsjpausen, som da ikke er pause men er beregnet som en skoletime. b. Det fattes ikke enkeltvedtak for at elevene får redusert timetall i fagene, eventuelt at det ikke gis opplæring i alle fag. Det går eksempelvis fram av enkeltvedtak om spesialundervisning at eleven skal følge skolens plan. Det er imidlertid ikke lagt fram noen plan som gjelder for hele skolen/hvert trinn på skolen. Dermed er det ikke dokumentert hvilke fag eleven skal ha og hvor mange timer eleven får i hvert enkelt fag. Det konstateres i tilbakemeldingen at elevene skal ha 30 uketimer på timeplanen fra høsten 2013. Før vi kan avslutte tilsynet trenger vi dokumentasjon i form av eksempler på nye timeplaner. 3.5 Rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning opplæringsloven 1-3 og 5-1 3.5.1 Rettslige krav Barn og unge i barnevernsinstitusjoner har samme rett som andre elever til et opplæringstilbud som kan gi forsvarlig utbytte. Dersom de ikke kan få dette gjennom ordinær tilpasset opplæring etter opplæringsloven 1-3, har de jf. opplæringsloven 5-1 rett til spesialundervisning. Saksbehandlingsreglene i medhold av forvaltningsloven og opplæringsloven gjelder. Det innebærer blant annet at det skal foreligge en sakkyndig vurdering som grunnlag for enkeltvedtaket om spesialundervisning. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvor og hvordan spesialundervisningen skal gjennomføres og organiseres samt hvilket innhold det skal ha, herunder opplysninger om eventuelle avvik fra den ordinære fag- og timefordelingen eller læreplanverket. Spesialundervisning er ikke obligatorisk og krever samtykke fra foresatte og/eller eleven selv når vedkommende er over 15 år. Opplæringsloven 2-1 gir en hjemmel til å frita en elev for opplæringsplikten helt eller delvis «dersom omsynet til eleven tilseier det». Det er et vilkår at det foreligger en sakkyndig vurdering som beskriver hvorfor det av hensyn til eleven er best at eleven ikke blir pålagt å oppfylle plikten. Retten vil være i behold og kunne tas ut senere. Det er også et krav at det foreligger skriftlig samtykke fra foreldrene. 3.5.2 Dokumentasjon Det går fram av informasjonen fra fylkeskommunen at opplæringstilbudet og innholdet i dette vil gå fram av referatet fra innmeldingsmøtet og at det skrives en «gjensidig innmeldingsavtale». Det er lagt fram en rutinebeskrivelse av SMI-skolens og den fylkeskommunale PP-tjenestens samarbeidsrutiner og oppgavefordeling. Ifølge denne foregår innmeldingsmøtene på onsdager på Ungdomsavdelingen ved SMI-skolen og PPT innkalles og deltar i drøftingene omkring tilbudet eleven skal få. Det holdes faste møter hver onsdag mellom SMI-skolen og fylkeskommunal PPT. Disse møtene kalles TO-møter (tilpasset opplæring). SMI-skolen fatter enkeltvedtak for alle elevene etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunal PPT. I TO-møtene drøftes elevene ved behov. PPT kan også veilede lærerne ved SMI-skolen. 16

Fylkeskommunen har lagt fram eksempler på enkeltvedtak for noen elever. Det går ikke fram av utskriftene hvem som er adressat. Ifølge intervjuene er det foresatte, eleven selv og institusjonen, men dette er ikke dokumentert gjennom eksempler på utfylte skjemaer. Det går heller ikke fram av enkeltvedtaket om spesialundervisning hvor opplæringen skal skje, men i noen tilfeller er det en skole som er kopiinstans. Man kan da anta at den er opplæringsstedet, eller den kan være den skolen hvor eleven er registrert. For elever som får sin opplæring på SMI-skolen går det fram av enkeltvedtakene at elevene skal «følge skolens plan». Det gis imidlertid ikke noen informasjon om at skolens plan har avvik fra fag- og timetallsordningen i Kunnskapsløftet. Informasjon gitt i intervjuene har presisert behovet de elevene som går på SMI-skolen har til å få opplæring i sosial trening. Dette er satt opp som eget «fag» på timeplanen, noe som reduserer timetallet i de øvrige fagene. For elever som følger «skolens plan» uten å ha enkeltvedtak om spesialundervisning utarbeides det «en ITP som beskriver elevens tilpassa mål på bakgrunn av en nærmere faglig og sosial kartlegging.» Her beskrives elevens sosiale mål med tiltak. En elev har fått enkeltvedtak om «redusert skoletilbud» under henvisning til opplæringsloven 2-1 femte ledd. Det går ikke fram av brevet som informerer om vedtaket at saksbehandlingsreglene i bestemmelsen er fulgt. Det er lagt ved en erklæring fra en spesialist ved sykehuset, men ingen sakkyndig vurdering eller samtykkeerklæring slik loven krever. I tilbakemeldingen av 27.06.13 går det fram at «Fylkeskommunen vil forholde seg til lovens krav og fatte enkeltvedtak om spesialundervisning dersom opplæringen gjennomføres med avvik fra fag- og timefordeling, avvik fra nærskoleprinsippet og/eller avvik fra klassetilhørighet. Enkeltvedtakene skal inneholde individuelle begrunnelser.» 3.5.3 Vurdering og konklusjon a. Det er uklart for tilsynet hvordan, på hvilket tidspunkt og på hvilket grunnlag, det avgjøres om eleven skal få opplæring på en nærskole eller på SMI-skolen og hvem som foretar vurderingen. Avgjørelsen er ikke gitt i form av enkeltvedtak og det er ikke gitt sakkyndig vurdering fra PPT. Dette synes i hovedsak å gjelde de som er plassert i Kristiansandsområdet og som har mulig reisevei til SMI-skolen på Eg. For elever som bor andre steder i fylket blir det inngått avtaler med nærskolene. b. Det går ikke fram av enkeltvedtakene hvor opplæringen tilbys. Det kan virke forvirrende at SMI-skolen fatter enkeltvedtak både for elever som får sin opplæring i nærskole/ordinær skole og for de som får det på SMI-skolen. Skoletilhørighet bør gå fram av enkeltvedtaket. c. Det går ikke fram av enkeltvedtakene om opplæringen skal følge ordinær fag- og timefordeling og være i samsvar med læreplanene for Kunnskapsløftet. Sosial trening er satt på timeplanen og medfører redusert timetall i de ordinære fagene. Dette må dokumenteres. Dette går heller ikke fram som anbefalinger i sakkyndige vurderinger. Det er viktig at PPT er kjent med tilbudet som gis på SMI-skolen når det skal vurderes om en elev bør følge dette framfor en ordinær skole, samt om hvordan SMI-tilbudet i så fall bør tilpasses den individuelle eleven. d. Elever som følger opplæringen på SMI-skolen kan få dette uten at det foreligger enkeltvedtak om spesialundervisning. 17

Elevene kan ha individuell tilpasset plan (ITP). Siden tilbudet SMI-skolen gir er avvik fra fag- og timefordelingen er det ikke hjemmel for å tilby dette uten som spesialundervisning. For disse elevene foreligger det ingen vedtak om avvik fra ordinær skole, ordinært innhold, timetall osv. Det er dermed ingen klagerett og det kreves ikke samtykke. Så lenge skoletilbudet er avvikende fra ordinært skoletilbud, må alle ha enkeltvedtak om at de skal gå på SMI-skolen og hvilket innhold og omfang tilbudet skal ha. e. Enkeltvedtakene gir anbefalinger til skolen/læreren («bør») mer enn instruks om hvordan opplæringen skal være. Dette stiller skolen ganske fritt til å tilpasse og gir stor grad av fleksibilitet. Behovet for fleksibilitet må avveies mot elevens behov for, og rett til, forutsigbarhet og rettsikkerhet. f. Enkeltvedtakene inneholder i liten grad individuelle begrunnelser. Det er f.eks. ikke individuelt begrunnet for hver elev hvorfor det antas å være et bedre alternativ å trene på sosiale ferdigheter sammen med andre elever som sliter med det samme, framfor å få dette i en ordinær klasse på en ordinær skole og få mulighet til å bli en del av et sosialt nettverk som ikke er knyttet til felles barnevernsbakgrunn. g. Fritak fra opplæringsplikten er gitt uten at de formelle krav som følger av opplæringsloven 2-1 femte ledd er oppfylt. Fritak fra opplæringsplikten må begrunnes og konkretiseres. Det må foreligge sakkyndig vurdering og innhentes skriftlig samtykke. Før vi kan avslutte tilsynet trenger vi å se at dette er rettet opp gjennom kopier av enkeltvedtak gjeldende fra høsten 2013. 4. Varsel om pålegg Fylkesmannen varsler følgende pålegg på bakgrunn av det som framgår av kapittel 3: 1. Fylkeskommunens forsvarlige system - opplæringsloven 13-10 a. Vest-Agder fylkeskommune må sørge for å ha et system som muliggjør vurdering av og utvikling av et grunnskoletilbud som er i samsvar med opplæringslovens krav for ungdom i skolepliktig alder som er plassert i barnevernsinstitusjon i Vest-Agder. b. Kvalitetsdokumentet må ha riktige opplysninger om hvem som har det juridiske, økonomiske og pedagogiske ansvaret for opplæringen til elever som bor i institusjon. 2. Rett og plikt til opplæring - opplæringsloven 2-1 a. Det må innarbeides rutiner for samordning av barnevernets og fylkeskommunens syn på hva som er den enkelte elevens behov. b. Samtykkeskjemaene som skal brukes for å innhente dokumentasjon må ivareta kravet om «informert samtykke» fra person med myndighet til å gi slikt samtykke. c. Enkeltvedtak om fritak fra opplæringsplikten må følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og oppfylle kravene til særlige grunner, sakkyndig vurdering og samtykke i opplæringsloven 2-1 femte ledd. 18

3. Retten til å gå på nærskolen oppll. 8-1 og retten til tilhørighet til klasse/gruppe opplæringsloven 8-2 a. Det må innhentes samtykke dersom opplæringen/spesialundervisningen skal skje et annet sted enn på nærskolen til institusjonen: en annen skole, SMI-skolen, på en arbeidsplass eller andre steder. 4. Rett til opplæring i samsvar med fag- og timefordelingen i læreplanverket KL06 forskrift 1-1 a. Opplæringen på SMI-skolen må være i samsvar med fag- og timefordelingen i ungdomsskolen med mindre det er fattet enkeltvedtak med hjemmel i lov som grunnlag for avvik fra denne. 5. Rett til et forsvarlig opplæringstilbud - tilpasset opplæring og spesialundervisning opplæringsloven 1-3 og 5-1 a. Avvik fra fag- og timefordeling og avvik fra nærskolen og klassetilhørighet må bare gjennomføres etter enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette gjelder også ved utplassering i arbeidslivet eller andre særlige tiltak. b. Enkeltvedtakene må inneholde individuelle begrunnelser for hvert av avvikene. 6. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Allerede mottatt dokumentasjon viser at en del av punktene fra den foreløpige rapporten er rettet opp. Vest-Agder fylkeskommune skal inngi en skriftlig erklæring og aktuell dokumentasjon som viser at de gjenværende lovbruddene er rettet. Frist for innsendelse av slik erklæring er satt til 01.12.13. 7. Klageadgang Dersom ett eller flere av forholdene ikke er rettet innen fristen, vil det bli gitt pålegg. Dette vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til forvaltningsloven 32. 19

Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon 1. Fylkesutdanningssjefens svar på 9 spørsmål 2. Kvalitetsdokument 3. Meldeskjema 4. Innmeldingsskjema 5. Samarbeidsrutiner PPT 6. Dokumenter for elev på SMI-skolen 10. trinn 2012/13 a. Enkeltvedtak datert 15.08.12 b. Sakkyndig vurdering datert 10.05.12 og 15.11.12 c. Individuell opplæringsplan IOP, datert 06.09.12 d. Sakkyndig vurdering datert 15.11.12 e. Halvårsrapport høsten 2012, udatert 7. Dokumenter for elev på 10. trinn. Fremgår ikke om det er kommunal skole eller SMI. a. Sakkyndig vurdering datert 06.03.2012 b. Enkeltvedtak datert 18.09.12 c. Individuell opplæringsplan IOP, udatert (fra kommunal skole 9. trinn) d. Halvårsrapport våren 2012, udatert (fra kommunal skole 9. trinn) 8. Dokumenter for elev på kommunal ungdomsskole 10. trinn a. Sakkyndig vurdering datert 11.06.10 b. Enkeltvedtak 27.10.10 (9.trinn) c. Enkeltvedtak 01.10.11 (10. trinn) d. Individuell opplæringsplan IOP datert 28.11.11 e. Halvårsrapport våren 2012 f. Tilleggsinformasjon om elevens skolegang 09.11.12 9. Dokumenter for elev på SMI-skolen 10. trinn 2012/13 a. Sakkyndig vurdering datert 11.03.12 b. Enkeltvedtak datert 15.05.12 (9. trinn) c. Individuell tilpasningsplan ITP datert 12.06.12 (9. trinn) d. Foreløpig enkeltvedtak datert 15.08.12 (10. trinn) e. Individuell opplæringsplan IOP datert 11.09.12 f. Individuell opplæringsplan IOP datert 28.11.12 g. Søknad om skolestart på nærskolen datert 22.06.12 h. Referat fra møte på nærskolen den 7. august ang. skoleplass, datert 30.08.12 i. Referat fra ansvarsgruppemøte i hjemkommunen den 18.06.12 10. Eksempel på to timeplaner for elever ved SMI-skolen 11. Dokumenter for elev ved SMI-skolen 10. trinn a. Enkeltvedtak om redusert skoletilbud datert 10.10.12 b. Legeerklæring datert 05.10.12 c. Individuell tilpasset plan ITP datert 14.09.12 d. ITP-halvårsrapport våren 2012 Mottatt dokumentasjon etter tilsynet Fylkeskommunens egenvurdering/redegjørelse datert 27-06-13 med 3 vedlegg: 1. Revidert Kvalitetsdokument 2. Mal for enkeltvedtak om overflytting til annen skole 3. Mal for samtykkeerklæring 20