En åpnere Hallingdal - en opplevelse fra veien!

SLUTTRAPPORT En åpnere Hallingdal - en opplevelse fra veien! Utsiktsrydding Rv7, Rv52 i Hallingdal Regionrådet for Hallingdal 1

Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Målrealisering... 4 2.1. Prosjektmål... 4 2.2. Konkrete resultater av prosjektet:... 4 3. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 4 3.1. Generelt... 4 3.2. Hovedaktiviteter:... 4 3.3. Avtaleverk mellom partene... 4 3.4. Anbudstildeling... 5 3.5. Kravspesifikasjon... 5 3.6. Valg av strekninger... 5 3.7 Grunneiere... 5 3.8 Bioenergi... 6 4. Prosjektorganisering og kommunikasjon mellom aktører... 6 4.1. Prosjektorganisering og samarbeidsparter... 6 4.2 Forhold innad i piloten:... 7 4.3 Forhold mellom pilotene:... 7 4.4 Forhold mellom pilot og hovedprosjekt:... 7 4.5 Forholdet til kommunene:... 7 4.6 Forholdet til entreprenør:... 7 4.7 Beslutningspunkter og oppfølging... 7 5. Kostnader og finansiering... 8 6. Viktige erfaringer fra prosjektet... 8 7. Konklusjon / Avslutning... 9 Regionrådet for Hallingdal 2

1. Sammendrag Buskerud fylkeskommune tok i 2007 initiativ til et omfattende forprosjekt om skilting og tilrettelegging for turister langs veiene i Buskerud. Regionrådet for Hallingdal har deltatt aktivt i prosjektet. Hovedprosjektet fikk tittelen Et åpnere Buskerud og hadde til hensikt å få til utsiktsrydding langs utvalgte strekninger i fylket, å utvikle varige rydde- og skjøtselsløsninger og få en forsvarlig og meningsfylt bruk av ryddet virke samt et system for partnerskap og finansiering med en rekke berørte aktører. Siden fylkeskommunen hadde prosjektet på dagsorden, tok Regionrådet for Hallingdal høsten 2008 initiativ til å sette i gang et utsiktsryddeprosjekt primært langs Rv 7 og Rv 52 i Hallingdal. I løpet av de siste 10 årene har Hallingdal opplevd gjengroing. Dette skyldes både klimatiske forhold og distriktspolitiske forhold. Gode vekstsesonger og mindre beiting har ført til at turen gjennom Hallingdal opplevdes som å kjøre i en grønn tunnel. Det har vært helt nødvendig å gjøre noe med situasjonen. Ikke minst for Hallingdal som en av landets største reiselivsregioner har dette vært viktig. Også sett i et trafikksikkerhetsperspektiv var prosjektet et godt bidrag. Hallingdal ble valgt ut som en av tre piloter i Buskerud. Utsiktsryddeprosjektet i Hallingdal har også brukt tid på samhandling med hovedprosjektet. Hovedprosjektet har byttet prosjektleder i perioden, prosjektet måtte forholde seg til to hovedprosjektledere. Også ryddeprosjektet i Hallingdal måtte bytte prosjektleder tre ganger, noe som førte til noe ekstra arbeid. Prosjektansvarlig har deltatt på mange møter med de andre pilotene, ette har vært tidkrevende, men nyttig og nødvendig. Det har vært gjensidig erfaringsutveksling og samarbeidet har fungert bra. Regionrådet for Hallingdal 3

2. Målrealisering 2.1. Prosjektmål Målet med ryddingen har vært å løfte regionen som reiselivsmål. Gjennom å rydde utvalgte strekninger langs Rv 7 og Rv 52 vil attraksjonene synliggjøres og kjøreopplevelsen økes og trafikksikkerheten vil øke. Prosjektet har hatt som mål å forene alle aktørene om organisering, økonomi og varig skjøtsel. For å oppnå målet ble følgende kriterier lagt til grunn for ryddingen: 1. Utsikt spesielt til vassdrag/vann 2. Tryggere viltkryssing 3. Økt trafikksikkerhet. 2.2. Konkrete resultater av prosjektet: I Hallingdal ble det valgt ut 50 strekninger som skulle ryddes. Det er det hugget 2645 m3 med tømmer/slip og 235 m3 ved. Lengden på de ulike ryddestrekningene har vært svært ulik, fra under 100 m til flere kilometer. Bredden på ryddebeltet varierte mye, 3 m til 2-300 m. Ryddestrekningen er totalt ca. 25 km, og omfatter ca. 385 daa. Betydningen av prosjektet i en reiselivssammenheng er vanskelig å måle men det er ikke tvil om at kjøreopplevelsen gjennom Hallingdal har økt vesentlig. 3. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen 3.1. Generelt Prosjektet i Hallingdal er i hovedtrekk gjennomført etter prosjektplanen. Prosjektstart, konkret rydding: November 2009. Prosjektslutt: I det vesentlige september 2010 31.12.10. Prosjektets varighet ble forlenget for å tilpasses fylkeskommunens prosjekt. Årsaken til dette var at numedalsprosjektet tidsmessig lå i forkant av hovedprosjektet, og det ble viktig å gå i takt med hovedprosjektet. 3.2. Hovedaktiviteter: Prosjektplan vedtatt av styringsgruppen 2.3.2009 Våren 2009 ble det utarbeidet system for kriterier for utvelgelse av strekninger i Hallingdal Våren 2009, utvelgelse av strekninger for rydding Kontrakt med entreprenører, nov. 2009 Prosjektstart, konkret rydding: November 2009. Prosjektslutt rydding: I det vesentlige september 2010 3.3. Avtaleverk mellom partene Tidlig i prosjektperioden ble det klart at det var nødvendig å etablere gode og forpliktende avtaler mellom de ulike partene. Grunneieravtaler; avtaler mellom prosjektet og grunneierne Regionrådet for Hallingdal 4

Entreprenøravtale; avtale mellom entreprenør og prosjektet Konkurransegrunnlag underlag for Doffin-utlysning. Etterskjøtselsavtaler; avtale mellom kommunen og grunneier Prosjektet drog nytte av noe av den juridisk bistand Numedal hadde benyttet, for å utarbeide avtale og konkurransegrunnlag for Doffin-utlysningen. 3.4. Anbudstildeling Anbudet ble utlyst på Doffin med kravspesifikasjon. Ved anbudsfristens utløp, hadde to entreprenører lagt inn anbud. Arbeidet for strekningene i Flå og Nes ble tildelt Ronny Andersen Graving og transport AS, og strekningene i Gol, Hemsedal, Ål og Hol ble tildelt Viken Skog BA 3.5. Kravspesifikasjon Entreprenør har vært pålagt å dokumentere arbeidsmetoder, sikringstiltak og utarbeide varslingsplaner. 3.6. Valg av strekninger Det ble i prosjektet utarbeidet et kriterieskjema, og på bakgrunn av dette ble 50 strekninger valgt ut til rydding. De kriteriene som er sterkt vektlagt er utsikt, viltkryssing og trafikksikkerhet. Kommunene og reiselivsnæringen har deltatt i utarbeidelsen av kriterier. Skogbrukssjefene sammen med prosjektleder har stått ansvarlige for utvelgelse av hva som skulle ryddes og hva som skulle bli gjenstående skog. Skogbrukssjefenes faglige kompetanse både i forhold til miljø og skog har vært viktige i disse vurderingene. Gjenstående skog er også viktig, av flere hensyn, blant annet som skygge for fisk/yngel og som matfat for fisk. Det estetiske aspektet er også viktig. 3.7 Grunneiere Det ble tidlig klart at det å ha god kommunikasjon med grunneierne var avgjørende for få til rydding på de ønskede strekningene. For å få til dette var det nødvendig å styrke kontakten med grunneierne gjennom et systematisk arbeid med informasjon og samtale i grunneiernes allerede etablerte organer. Alle grunneiere i Hallingdal ble orientert om prosjektet i brev underskrevet ordførerne i de respektive kommunene. De ble så fulgt opp med et informasjonsbrev fra prosjektansvarlig, og til slutt måtte de signere og godkjenne grunneieravtaler. Det er utarbeidet planer for etterskjøtsel og det er inngått avtaler med grunneierne om kommunenes rett til å drive etterskjøtsel. I Hallingdal ble det fra starten av prosjektet lagt opp til at tømmer og virke er grunneiers eiendom. Entreprenør har lagt opp virke på avtalte velteplasser. Det har vært fokus på å ikke igangsette rydding på strekningene før grunneieravtalene var underskrevet og returnert til prosjektleder. Dette har ført til at rekkefølgen på ryddestrekningene har blitt stokket om, og tatt på et seinere tidspunkt. Entreprenør har vist stor fleksibilitet og forståelse for dette. Regionrådet for Hallingdal 5

3.8 Bioenergi Gjennom prosjektet skulle det også undersøkes hvordan det var mulig å utnytte ryddet virke som råstoff til bioenergi. Det har ikke lyktes å finne noen god løsning for håndtering av dette. 4. Prosjektorganisering og kommunikasjon mellom aktører 4.1. Prosjektorganisering og samarbeidsparter Prosjekteier: Regionrådet for Hallingdal Prosjektansvarlig: Gerd Eli Berge, Regionrådet for Hallingdal Prosjektleder: Randi Frellumstad, 1.2.2009 1.6.2009 Vidar Jørdre, 1.6.2009 31.12.2009 Per Helge Børtnes, 10.3.2010 31.12.2010 Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Gerd Eli Berge, prosjektansvarlig, Regionrådet for Hallingdal Knut Erik Skogen, Statens Vegvesen Gudbrand Gulsvik, HallingSkog Gunn Eliassen. Hallingdal Reiseliv Bente Bjerknes, Buskerud Fylkeskommune Skogbrukssjef Hol og Ål kommuner, Ragnar J. Haga Skogbrukssjef Gol og Hemsedal kommuner, Petter Owesen Skogbrukssjef Flå kommune, Ola Akervold Skogbrukssjef Nes kommune, Jon Andreas Ask Statens Vegvesen, Nils Amund Thorsrud Statens Vegvesen, Knut Erik Skogen Hallingdal Kraftnett, Hallingdal skogeierlag, Torleiv Dengerud Geilo Biobrensel AS/ Hallingdal Trepellets AS, Gunnar Heid Bondelagene i Hallingdal, Aslak Geir Skurdal Høgevarde, Hans Gulsvik Jernbaneverket, Jon Anders Hefte Leiar landbruk og næring, Hemsedal kommune, Ola Frogner Prosjektet har hatt flere viktige samarbeidspartnere; Grunneierne Jernbaneverket Kommunene Reiselivsnæringen Fylkeskommunen Entreprenører Statens Vegvesen Fylkesmannen Regionrådet for Hallingdal 6

4.2 Forhold innad i piloten: Forholdet innad i piloten har fungert godt. 4.3 Forhold mellom pilotene: Prosjektansvarlig har deltatt på møter mellom pilotene i Hallingdal og Numedal. Prosjektet i Numedal har delt informasjon med de andre pilotene. Forholdet har fungert godt, det har vært gjensidig utveksling av erfaringer og informasjon. 4.4 Forhold mellom pilot og hovedprosjekt: Det har vært et godt forhold og god kommunikasjon mellom pilotprosjektet og hovedprosjektet. Det har vært et godt forhold mellom prosjektleder i fylkeskommunen og administrasjonen i pilotprosjektet. Prosjektansvarlig har deltatt i hovedprosjektets styringsgruppe. Dette har også bidratt til at det vært et nært forhold mellom pilotprosjektet og hovedprosjektet. 4.5 Forholdet til kommunene: Kommunene har vært en sentral part i prosjektet. Kommunene har bidratt med stor egeninnsats. Skogbrukssjefene har ivaretatt fagfeltet skogbruk, skjøtsel og miljø. Skogbrukssjefene har også hatt ansvar for kommunikasjonen med grunneiere og entreprenør. Forholdet til kommunene har fungert bra, men med noe ulikt engasjement/prioritering. 4.6 Forholdet til entreprenør: Prosjektets oppfatning er at forholdet til entreprenør har fungert bra. Entreprenør har vært lettvint og grei å forholde seg til fremdrift og justering av ryddestrekninger. Samarbeidet mellom grunneiere og entreprenør har fungert godt. Entreprenør og prosjektleder kom tidlig fram til at det var nødvendig med byggemøter, for å avklare og løse problemstillinger underveis. 4.7 Beslutningspunkter og oppfølging I tillegg til møter i styringsgruppe er det i prosjektperioden gjennomført en rekke prosjektmøter og byggemøter. I prosjektperioden er det gjennomført flere befaringer. Regionrådet for Hallingdal 7

5. Kostnader og finansiering Prosjektet er gjennomført i tråd med budsjett og finansieringsplan. Prosjektet startet med kr 1.180.000,- i ramme, men ble utvidet med ny finansiering i prosjektperioden. I tillegg har den kommunale egeninnsatsen vært stor og er stipulert til minimum kr. 300.000. Finansiering Instans Bevilget Buskerud fylkeskommune 300.000 Regionrådet for Hallingdal 617.920 Statens Vegvesen 800.000 Fylkesmannen i Buskerud 200.000 Egenandel kommunene Ikke nøyaktig beregnet Sum 1.917.920 Kostnader Tiltak Kostnader Rydding, hogst, tynning, skjøtsel 1.728.415 Prosjektadministrasjon/koordinering 171.084 Andre driftsutgifter 18.431 Kommunal egenandel/ egeninnsats Ikke nøyaktig beregnet Sum 1.917.920 6. Viktige erfaringer fra prosjektet For seinere rydding bør det vurderes om strekninger med små kvanta nyttbart virke slås sammen slik at alt virket legges på samme sted. Og at grunneier får godtgjørelse ut fra en skjønnsvurdering. Dette kan være mer hensiktsmessig i forhold til effektivitet og logistikk. Når en ryddestrekning påbegynnes, bør den ryddes fullstendig ferdig. Dette for å unngå at kvist blir liggende uhensiktsmessig lenge. En person bør ha ansvaret for kontakt med grunneier, dette bør være prosjektleder eller skogbrukssjef. I tillegg er det viktig med god kontakt mellom entreprenør og grunneier. God kommunikasjon mellom skogbrukssjef og miljøkontakt i kommunene er viktig for seinere prosjekter. Det er viktig å ivareta miljøhensynet i en tidlig fase. Det har vært noen tilfeller hvor det har oppstått misforståelser mellom prosjektet og grunneier på bakgrunn av at det ikke har vært god nok kommunikasjon mellom skogbrukssjef, grunneier og entreprenør. Entreprenør har i disse tilfellene vært hjelpsom for å finne gode løsninger. Disse tilfellene har blitt løst på en god måte. Regionrådet for Hallingdal 8

7. Konklusjon / Avslutning Prosjektet «En åpnere Hallingdal - en opplevelse fra veien», utsiktsrydding langs Rv7, Rv52, har lykkes med å rydde og åpne kulturlandskapet på viktige strekninger langs Rv7 og Rv52. Det har vært mange positive tilbakemeldinger fra reiselivsaktører, innbyggere, grunneiere og turister. Prosjektet har også ført til at grunneiere som ikke har vært direkte involvert i ryddingen, har tatt initiativ til rydding på egen grunn. Dette er positivt. Det har vært viktig for prosjektet å vise publikum hva dette dreier seg om. Media har vært brukt aktivt. Det har vært ulike oppslag i lokalaviser, lokal nettavis og innslag på NRK Buskerud. På bakgrunn av dette har innbyggerne i Hallingdal blitt oppmerksomme på hva som foregår, og mange har kommentert dette som noe positivt. Det er inngått avtaler i alle kommunene i Hallingdal om årlig finansiering av etterskjøtsel i 10 år. Regionrådet for Hallingdal 9