SAK 3 Speiderprogrammets struktur

Transkript

1 Nytt rogram Programatruljen ønsker å foreslå en ny aldersinndeling basert å skolen inndeling i småtrinn, mellomtrinn, ungdomsskole og videregående skole. Mer informasjon og begrunnelse for ny aldersinndeling vil komme siden, og vil måtte behandles å Landsting i Under følger utdrag fra referatet i siste møte i rogramatruljen Snøugle. Den nye rammen for den rogramstrukturen framgår av det følgende referatutdraget. SAK 3 Seiderrogrammets struktur Dette var en sak som ble behandlet i flere omganger i løet av helgen. Under kommer en samlet oversikt over det vi ble enige om. Vi legger bort matrisene, og utarbeider læringsmål for hver arbeidsenhet jfr sak 1. Seiderrogrammet må gjøre at man når læringsmålene. OPPDAGER, klasse Odagerrogrammet har tre hovedelementer: Læringsmålene, 6 semestermerker og mange odagermerker LÆRINGSMÅLENE Hjørnesteinen i rogrammet er læringsmålene for hver arbeidsgren. Læringsmålene viser hva odagerne i løet av sin odager tid skal ha erfart, hvilke holdninger de skal ha utviklet og hvilke ferdigheter de skal ha utviklet. Dette er nødvendig for å ha en tydelig rogresjon i rogrammet. Lederne bruker semestermerkene og odagermerkene som verktøy for at den enkelte odager skal nå læringsmålene i odagertiden SEMESTERMERKENE Vi vil ha seks semestermerker. Odagertiden består kun av fire semester, men dette er for å gi lederne et større mangfold å velge mellom. VILLMARK EVENTYR KLISSVÅT OPP

2 NYSGJERRIG JUNGEL Semestermerkenes funksjon er å gi semesteret en ramme som stimulerer til kreativitet og fantasi. Det er ikke slik at noen tema (bål, lov og løfte, kniv, kart osv) kun kan behandles innenfor noen av semestermerkene. Navnet å semestermerkene skal gi en assosiasjon, en forventning til det som skal skje dette semesteret. Når man velger semestermerket klissvåt så må det rimeligvis bli et semester med en del vannrelaterte aktiviteter. Dette er eksemler å hvordan man kan knytte ulik ramme til disse semestermerkene: VILLMARK - skog, fjell, natur, bål, jakt, matlaging. sanke mat, lasso, Johannes døeren, EVENTYR - eventyrer og norske, samiske, gassiske eventyr, høstens eventyr (dagstur), llkrem, de gode hjelerne, bibelen KLISSVÅT - regnvær, kano, svømmehall, dåen, vannhjul, redningsvest, lage seilbåt eller barkebåt, fisker OPP - asnomi, stjerner, klatre i trærne, fugler, engler, utekino med filmen OPP, luftforurensning, varme, bygge drage NYSGJERRIG - natur, ekserimenter, tyngdekraft, is, energi, lys, lyd, byggesett, JUNGEL - Jungelboken, her ønsker vi å hente o mye av det som er utviklet av leker og rammer i det gamle ulverogrammet. For å gi hvert semestermerke en retning vil det være koblet 2 odagermerker til hvert semestermerke som et krav. Det er ikke avklart hvilke merker som skal kobles til ulike semestermerker. Men man kan f.eks tenke seg at Kanomerke og Vannkraftmerke knyttes som krav til semestermerket Klissvåt. Eller at Dragemerket og Asnomimerket blir et krav knyttet til semestermerket OPP. Det vil i tillegg også være flere odagermerker som er sesielt anbefalt til hvert semestermerke. Til hvert semestermerke skal det innen rogrammet lanseres være utarbeidet minst et forslag til terminliste, med ti ferdige møtelaner, til hvert semestermerke. Ideelt ønsker vi at det skal være lagd forslag til to semesterlaner med tilhørende møtelaner (en terminliste for høst og en for vår) til hvert semestermerke. Når rogrammet går over i en driftsfase bør det utnevnes et rogramutvalg som har ansvar for å utvikle et forslag til en ny semesterlan med tilhørende 10 møteforslag hvert semester. Og at dette legges ut å framtidens seiderrogram.no. i god tid for før hvert semester (f.eks høstlan lagt ut i mai og vårlan lagt ut i november). Vi ser for oss at dette i løet av noen år i driftsfasen vil gi et godt utvalg av forslag til odagerlederne.

3 OPPDAGERMERKENE Odagermerkene skal stort sett være mulige å ta i løet av et møte. De har en funksjon både som motivasjon og bevis for læring for odagerne, og som insirasjon og idebank til møter og turer for lederne. Mange merker er fint og ikke et roblem. Vi må sikre at det finnes merker som fanger o læringsmålene for odagertiden. HVEM SKAL BRUKE PROGRAMMET? Odagerrogrammet må utformes slik at det henvender seg til lederne og evt foresatte. Det bør vurderes å lage en merkebok i skjortelommeformat der odagerne kan se kravene til de ulike merkene og få en underskrifte el.l som viser at kravet er utført. Det som taler imot er at man kan ikke regne med at 1. klassinger leser. Det bør vurderes å lage en funksjon i medlemsregisteret el.l. å kunne registrerer hvilke merker og grader hver enkelt odager har fullført, slik at det er enkelt for en odager å fortsette i seideren f.eks når man flytter, eller ha hatt ause et år. Det bør også vurderes om man i stede for eller i tillegg til bok skal utgi merkeboka som en a. BSA sitt rogram er resentert i flere a`er, f.eks denne: htts://lay.google.com/store/as/details?id=georgercainjr.bsaonthego&hl=en) STIFINNER, 3-4. klasse Stifinnerrogrammet har tre hovedelementer: Læringsmålene, 2 sidestilte stifinnergrader og mange stifinnermerker LÆRINGSMÅLENE Hjørnesteinen i rogrammet er læringsmålene for hver arbeidsgren. Læringsmålene viser hva hva stifinnerne i løet av sin tid som stifinner skal ha erfart, hvilke holdninger de skal ha utviklet og hvilke ferdigheter de skal ha utviklet. Dette er nødvendig for å ha en tydelig rogresjon i rogrammet. Lederne bruker de to gradene og stifinnermerkene som verktøy for at den enkelte stifinner skal nå læringsmålene i stifinnertiden STIFINNERGRADENE Vi vil ha to sidestilte stifinnergrader, som hver er å et år. Gradene er sidestilt fordi vi legger til grunn at det normale er at lederne jobber med hele stifinneren samlet. Det innebærer at når man jobber med et tema så har man både 1. og 2. års stifinnere tilstede å det samme møtet, og i den samme instruksjonen. Gradene skal ha navnet: Kløvergraden og Liljegraden. Stifinnergradens funksjon er å gi de to stifinnerårene hvert sitt særreg, uten at dette blir styrende for hele innholdet i graden. De sidestilte gradene skal bevisstgjøre seiderne å at de er innenfor et system der man dyktiggjør seg gjennom å ta grader og merker. Gradene er

4 sidestilt, det betyr at de kan tas i valgfri rekkefølge. Progresjon og læring ivaretas først og fremst gjennom å ta merker og reetere. Dette er en gullalder for læring, og man kan i løet av stifinnertiden legge et viktig kunnskasgrunnlag for vandrertiden bl.a knyttet til naturkunnska. Det er ledernes ansvar å bruke gradene og merkene som verktøy for å nå stifinnertidens læringsmål. Til hver grad vil vi knytte 3-4 merker som et krav for å gi graden en retning. Men bruk av ordet kløver så sikter vi til WAGGGS sitt symbol og med brak av lilje så sikter vi til WOSM sitt symbol. Samtidig er vi veldig otatt av at dette ikke skal bli en jentegrad og en guttegrad, vi ønsker derfor i tillegg å sille å kløver som en skogslante og lilje som en vannlante. Kløvergraden: WAGGGS, YWCA, Tenkedagen, Tenkedagsfondet, Skogrelaterte tema, gjøksyre Liljegraden: WOSM, YMCA, St. georg og dragen, vann Til hver stifinnergrad skal det innen rogrammet lanseres være utarbeidet minst et forslag til terminliste for vår og høst, med 20 ferdige møtelaner til hver grad. Når rogrammet går over i en driftsfase bør det utnevnes et rogramutvalg som har ansvar for å utvikle et forslag til en ny semesterlan med tilhørende 10 møteforslag hvert semester. Og dette bør legges ut å framtidens seiderrogram.no. i god tid for før hvert semester (f.eks høstlan lagt ut i mai og vårlan lagt ut i november). Vi ser for oss at dette i løet av noen år i driftsfasen vil gi et godt utvalg av forslag til stifinnerlederne. STIFINNERMERKENE Stifinnermerkene skal være mulige å ta i løet av et eller to møte. De har en funksjon både som motivasjon og bevis for læring for stifinnerne, og som insirasjon og idebank til møter og turer for lederne. Mange merker er fint og ikke et roblem. Vi må sikre at det finnes merker som fanger o læringsmålene for stifinnertiden. HVEM SKAL BRUKE PROGRAMMET? Stifinnerrogrammet må utformes slik at det henvender seg til lederne og evt foresatte. Det bør lages en merke- og gradsbok i skjortelommeformat der stifinnerne kan se kravene til de ulike merkene og få en underskrifte el.l. som viser at kravet er utført. Dette treffer lærehungrige stifinneres behov for å følge egen læring og sette seg egne mål. Det bør vurderes å lage en funksjon i medlemsregisteret el.l. å kunne registrerer hvilke merker og grader hver enkelt stifinner har fullført, slik at det er enkelt for en stifinner å fortsette i seideren f.eks når man flytter, eller ha hatt ause et år. Det bør også vurderes om man i stede for eller i tillegg til bok skal utgi merke- og gradsboka som en a BSA sitt rogram er resentert i flere a`er, f.eks denne: htts://lay.google.com/store/as/details?id=georgercainjr.bsaonthego&hl=en)

5 VANDRER, klasse Vandrerrogrammet har tre hovedelementer: Læringsmålene, 4 grader og mange vandrermerker. Vi foreslår at alle ungdomsskoleelever bruker grønt skjerf og at føreratruiljearbeidet kan drives som et ungdomsskolearbeid. LÆRINGSMÅLENE Hjørnesteinen i rogrammet er læringsmålene for hver arbeidsgren. Læringsmålene viser hva vandrerne i løet av sin tid som vandrer skal ha erfart, hvilke holdninger og ferdigheter de skal ha utviklet. Læringsmålene gjør det enklere å legge o en tydelig rogresjon i rogrammet. Lederne bruker de fire gradene og vandrermerkene som verktøy for at den enkelte vandrer skal nå læringsmålene i vandrertiden GRADSPROGRAMMET Vi ønsker et gradsrogram med fire nivåer (asirant, bronse, sølv og gull). Tograden skal være onåelig, men kreve en rioritering. Tograden skal ha et noe større omfang enn de øvrige gradene. Utvidelsen er i form av et selvstendig rosjekt innenfor et eller flere av våre verdiområder å 30 oeng. Gradsrogrammet skal sikre bredde og rogresjon. For å sikre at seiderne arbeider i bredden av vårt rogram skal gradsrogrammet bygges rundt våre fem verdier:,,, og asjement. Gradsrogrammet gjør det enkelt å bygge o en rogresjon gjennom vandrertiden. Gradsrogrammet skal engasjere seiderne i bredden av vårt tilbud. Patruljeførerkurs ol kan derfor inngå som en del av en grad. Merker kan inngå som både obligatoriske eller valgfrie elementer i gradsrogrammet. Videre skal det være egne krav knyttet til hver grad. Lokale variasjoner i klima, lokaliteter og ressurser, samt barn og unges ønske om valgfrihet gjør det nødvendig å gi mulighet for valgfri fordyning å hver grad, samt noe valgfrihet innenfor hvert emne å hver grad. Gull- Graden 150 asjement. 20 fordyning Prosjekt: 30 Sølvgraden 1 asjement 20 fordyning Bronsegraden 1oeng asjement. 20 fordyning

6 Asirant 60 oeng asjement. 10 fordyning Programmet bør legges o slik at asirantgraden tar et semester, mens de to neste gradene tar ca 3 semester hver. Tograden vil ta noe lengre tid fordi man da ofte er PF/PA og fordi man skal fullføre et selvstendig rosjekt. Graden skal ikke deles ut fordi man har vært seider en viss tid, men fordi kravene til graden er fullført. Vi vil anbefale at gradsforfremmelser deles ut fortløende gjennom året, slik at man ikke gjennom kollektive seremonier synliggjør hvem i et årskull som evt er å en lavere grad. Klassetrinn Høst Vår 5. klasse Asirant Bronse 6. klasse Bronse Bronse 7. klasse Sølv Sølv 8. klasse Sølv Gull 9. klasse Gull Gull 10. klasse Gull Roverasirant MERKEPROGRAMMET Merkerogrammet skal inneholde en rekke merker knyttet til nye og tradisjonelle seideraktiviteter. Merkene skal følge en enhetlig mal, der man for å ta merket må fullføre 1-3 obligatoriske krav og fullføre et bestemt antall valgfrie krav. Merkene skal kunne gjøres både som grue (atrulje, føreratrulje, vennegjeng) og individuelt. Merkekravene skal inneholde både krav til hva man skal lære og en olevelse knyttet til det man skal lære (learning by doing). Merkene har et viktig funksjon som forslag til tema for møter/turer i en eller atruljen. I tillegg til å være et viktig edagogisk verktøy for å tilegne seg rogrammets ferdigheter Dette innebærer at man slutter å ha ulike tyer merker som atruljemerker, sesialistmerker og rosjektmerker, og dette erstattes med kun en kategori merker: vandrermerker.

7 Hvert vandrermerke skal kunne gjennomføres å 2-3 møter eller i løet av en tur. Innenfor et fagområde kan det gjerne være flere merker som enten bygger å hverandre eller behandler ulike tema. Pionering 1 og 2 kan være et eksemel åbygningsmerker, mens man f.eks kan ha førstehjelsmerkene: Grunnleggende førstehjel, livredning vann, alin livredning, turførsthjel, hygiene osv. Siden man ønsker gjennomgående rogresjon i hele rogrammet vil man lig få flere merkerekker som innebærer at man har merker som hører sammen innenfor alle arbeidgrenene f.eks geocaching odager, geocaching stifinner, geocaching vandrer, geocaching rover.i slike merkerekker vil det også være mulig å ha flere merker som bygger å hverandre innenfor en arbeidsgren, f.eks geocaching 1 og 2 for vandrere.i slike merkerekker kan man ikke forutsette at alle har odager og stifinnermerket før de får ta odagermerket. HVEM SKAL BRUKE PROGRAMMET? Vandrerrogrammet må utformes slik at det henvender seg til vandrerne selv, og særlig PF/PA. Det bør lages en merke og gradsbok i skjortelommeformat der vandrerne selv se kravene til de ulike merkene og få en underskrift el.l. som viser at kravet er utført. Dette gir vandrerne god mulighet til å ta ansvar for egen læring og ha oversikt over egen rogresjon. Det bør vurderes å lage en funksjon i medlemsregisteret el.l. å kunne registrerer hvilke merker og grader hver enkelt vandrer har fullført, slik at det er enkelt for en vandrer å fortsette i seideren f.eks når man flytter, eller ha hatt ause et år. Det bør også vurderes om man i stede for eller i tillegg til bok skal utgi merke- og gradsboka som en a BSA sitt rogram er resentert i flere a`er, f.eks denne: htts://lay.google.com/store/as/details?id=georgercainjr.bsaonthego&hl=en) ROVER, fra jul i 10. klasse. Roverrogrammet har vi foreløig gjort lite med. Roverundersøkelsen, Roverkongressen og den nye rovernemda må legge remisser for dette arbeidet. Men ut fra samtaler i helgen virker det sannsynlig at vi kommer til å sette en øvre aldergrense for roverarbeidet. En mulig løsning er at roverrogrammet hovedsakelig er tilrettelagt for aldergruen (videregående skole). Og at man fra 20 til 25 kan være seniorrover el.l. å ha ogaver knyttet til roverarrangement eller som mentor. En form for mentorordning er sannsynlig ut fra resultatene i roverundersøkelsen.