STIFINNERPROGRAM TIDSTURISME. Stifinner. Tidsreisen. I dette heftet fi nner du merkeprogrammet

Transkript

1 STIFINNERPROGRAM TIDSTURISME Velkommen som tidsturist med den fantastiske tidsmaskinen! Tidsmaskinen tar oss med på sjørøvertokt, til cowboyer og indianere i det ville vesten, til romerriket og til vikingtiden. Tidsturismen lager en ramme rundt aktivitetene, og skal sette fantasien til stifi nnerlederne og patruljeførerne i sving. Stifi nnertiden blir spennende og variert hvis dere leker litt med ideene og utvikler dem på deres egen måte. Det er helt opp til dere selv hvor mye dere vil gjøre ut av det, og dere kan selvsagt fi nne helt andre rammer enn de som er foreslått. Reiser i tidsmaskinen måles i nautiske mil, og tidsturistene prøver å reise rundt hele jorden. Emnene i merkene kan også lett tilpasses bruk av tema fra Jungelboken, for de speidergruppene som har gode erfaringer med å bruke den. I dette heftet fi nner du merkeprogrammet for stifi nnere i KFUK-KFUMspeiderne, beregnet for de som går på skolens 4. og 5. trinn. Det er to ulike typer merker, semestermerker og spesialistmerker. Hvert semestermerke tas i fellesskap av stifi nnertroppen i løpet av et halvt år, mens spesialistmerkene er for de som trenger fl ere utfordringer. SEMESTERMERKER Semestermerkene fi nner du i første halvdel av dette heftet. Til hvert semestermerke fi nner du en emneliste. For å fullføre hvert semestermerke må stifi nnerne gjennomføre emner som tilsvarer 5400 nautiske mil. Rundt ekvator er det ca meter. 1 nautisk mil er 1852 meter. Hvert merke tar dere altså ¼ rundt jorden. Emnene er satt opp for å gi variert speideraktivitet gjennom året, og emnene til de fi re semestermerkene utgjør til sammen det som stifi nnerne må kunne før de blir vandrere. Det er meningen at bare ett av aktivitetsforslagene til hvert emne skal gjennomføres. Aktivitetsforslagene gir en pekepinn på hvilke typer aktiviteter som er tenkt til emnene, og omfanget på aktiviteten. Dere kan selv tilpasse disse forslagene, eller lage deres helt egne aktiviteter. Det viktigste er at dere gjør noe som stifi nnerne liker, og at dere rekker alle aktivitetene på et halvt år. En aktivitet kan dekke fl ere emner enn det som det er plassert under. Alle i stifi nnertroppen bør få være med og si sin mening om hvilke emner og aktiviteter dere skal velge. Meningen er at semesterplanen settes opp utifra merkekravene, og at alle stifi nnerne mottar merket ved halvårets slutt. Den enkeltes prestasjoner skal altså ikke loggføres, men hver stifi nner må ha deltatt på mer enn halvparten av de møter og turer hvor emnene har blitt gjennomgått, for å få tildelt merket. Det diamantformede stifi nnermerket skal deles ut til alle som begynner som stifi nnere, hvert semestermerke utgjør et hjørne som settes inntil merket på skjorten. Kapitlene er ordnet tilfeldig i dette heftet, og semestermerkene kan tas i valgfri rekkefølge. SPESIALISTMERKER Spesialistmerkene erstatter tidligere aktivitetsmerker, og tar for seg et mindre emne som ikke er dekket av semestermerkene. Gjennomføring av et av disse merkene kan gi program for en tur, eller gi program for møter der stifi nnerne deles inn etter hvilket merke de har mest lyst til å ta. En må være innom alle emnene for å få merket. Speiderleirmerket (s. 60) er ment som forberedelse for de som er påmeldt til sommerens leir, men kan gjennomføres av alle. Det er meningen at det skal lages fl ere nye spesialistmerker etter hvert. 8 9

2 AKTIVITETSFORSLAG Det skal være lett å få oversikt over semestermerkene med tilhørende emner. Derfor er de samlet i første halvdel av heftet. Aktivitetsforslagene til semestermerkene er samlet i siste halvdel av heftet. De er ordnet i samme rekkefølge som semestermerkene. Slik kan dere også planlegge ved å bla i aktivitetsforslagene for å fi nne aktiviteter dere har lyst å gjøre, og så fi nne hvilket semestermerke og hvilke emner dere må ta. Ikke alle aktivitetsforslagene i emnelisten har en utdypende forklaring. Vanskelighetsgraden viser hva som kreves av lederne for å gjennomføre aktiviteten. Den viser ikke hvor vanskelig det er for stifi nnerne å få til. Grad 1 betyr at det ikke trengs forberedelser eller utstyr, grad 2 krever litt forberedelse, grad 3 innebærer forberedelser, innkjøp av utstyr og visse forkunnskaper, grad 4 betyr at man må være fl ere ledere som forbereder og gjennomfører, grad 5 krever et planleggingsmøte, mens grad 6 må gjennomføres på en tur med mye ressurser. SANGER Sangnumrene henviser til Speidersang og Treklang 2007-utgavene. HJELP Å FÅ Til hvert semestermerke er det laget forslag til semesterplaner og gjennomføring av møter for å hjelpe deg i gang. Hver krets har programeksperter som kan hjelpe deg til å bruke programmet. Det fi nnes egne programkurs som vi anbefaler deg å ta. Hvis du ikke allerede har kjøpt Speiderhåndboka anbefales det sterkt at du gjør det. Den kan kjøpes på Der fi nner du viktig bakgrunnsinformasjon, og de forklaringene du trenger for å kunne gjennomføre aktivitetene. SPEIDERPROGRAM.NO Alt nytt programmateriell fi nner du på internettsiden SPEIDERPROGRAM. NO. Der vil det etterhvert bli lagt ut mer informasjon enn det som fi nnes i dette heftet. Hvis dere sender inn egne aktivitetsforslag, kan andre speidergrupper fi nne dem på denne siden. Her vil det også bli lagt ut fl ere merker etterhvert. Informasjon om draktreglement og hvordan merkene skal plasseres på skjorten vil også bli lagt ut der. ORGANISERING AV STIFINNERARBEIDET PATRULJER Stifi nnerne settes sammen i faste patruljer med mellom seks og åtte personer i hver patrulje. Hvis dere får det til, er det fi nt med speidere fra begge årskull i samme patrulje. Den enkelte speidergruppe avgjør selv om den vil ha enheter og/eller patruljer med bare jenter eller bare gutter eller om den vil ha enheter og/eller patruljer med både jenter og gutter sammen. Det fi nnes fordeler og ulemper med begge deler. TROPP Stifi nnertroppen består av to eller fl ere patruljer. Det kan være fi nt at alle stifi nnerne starter og slutter møtene felles, og så arbeider patruljevis med merkene. For å gjøre overgangen til vandrer så lett som mulig, bør stifi nnerpatruljene også delta på noen felles troppsmøter med patruljene i vandrertroppen. Stifi nnertropp eller felles vandrer- og stifi nnertropp regnes som en enhet. LEDERE Enhetene ledes av enhetsledere og medledere i enhet. Gruppetinget avgjør speidergruppens inndeling i enheter og oppnevner ansvarlige enhetsledere som er fylt 18 år. I tillegg kan enhetsleder oppnevne det antallet medledere og enhetsassistenter som er ønskelig. Medledere og enhetsassistenter skal være fylt 15 år. Gruppetinget består av alle speidergruppens medlemmer som er fylt 15 år. Ifølge våre organisasjonsbestemmelser ledes troppens patruljer av patruljefører og patruljeassistent med øvre aldersgrense 17 år. Det er likevel viktig å huske på at stifi nnere trenger at eldre ungdommer eller voksne er til stede. FØRERPATRULJEN I førerpatruljen skal arbeidet i patrulje og tropp planlegges. Det er her patruljeførerne skal få nødvendig opplæring. I tillegg skal fører patruljen gi patruljeførerne et sosialt fellesskap og nye utfordringer. Dersom en rover eller leder har ansvaret alene for en patrulje, kan en stifi nner utnevnes til patruljefører og utføre enkle, praktiske oppgaver til hjelp for lederen, men uten å delta i førerpatruljen. ENHETER En speidergruppe blir normalt delt inn i enheter som følger forbundets arbeidsgrener. Enhetene har da følgende navn: oppdagerfl okk, stifi nnertropp, vandrertropp, roverlag. ASPIRANTTID Nye stifi nnere skal avlegge speiderløftet og få utdelt stifi nnerskjerf. Det er viktig at det ikke går lang tid før dette skjer. Den viktigste delen av aspiranttiden handler om hva det betyr å avlegge speiderløftet. Mer om dette på s

3 VEILEDNING FOR STIFINNERE Lederne veileder stifi nnere og patruljeførere, og patruljeførerne veileder stifi nnerne. Stifi nnerne kan også hjelpe hverandre i patruljen. Det er viktig at veiledningen foregår slik at de kan fi nne en løsning selv. De skal ikke bli forklart i detalj alt de skal gjøre. Patruljeførerne trenger grundig instruksjon i denne metoden. De må gjerne hjelpes et godt stykke på veien, og få gode svar når de ikke fi nner svarene selv. I vanskelige situasjoner vil stifi nnerne oppføre seg mer barnslig enn de gjør ellers, og da trenger de trygge voksne som lytter og forteller dem hva de skal gjøre. KJENNETEGN PÅ EN STIFINNER Et barn på ni eller ti år har som regel godt utviklet kroppskontroll, er motivert for å holde på med en aktivitet over lengre tid, og vil ofte konkurrere. Barnet er nysgjerrig, og har lyst til å lære nye ting. Barnet prøver å tilpasse seg til ulike grupper, og kan gå inn i ulike roller. De har evne til å forestille seg seg selv i en annen persons situasjon. I forhold til hos yngre barn, skiller man i denne alderen tydeligere mellom lek og virkelighet. Det er viktg at leken har klare spilleregler. Barn i denne alderen forstår at det voksne sier om hva som er rett og galt, kan diskuteres. I denne alderen er det ofte stor forskjell på gutter og jenter. Gutter er fortsatt barn, mens jentene i denne alderen kan nærme seg puberteten, og de blir de mest opptatt av venninnegjengen og hva litt eldre jenter interesserer seg for. STIFINNERMØTE Et vanlig stifi nnermøte bør ikke vare lengre enn halvannen til to timer. Aktivitetene bør i størst mulig grad gjøres ute, slik at stifi nnerne er vant til å ha på uteklær på speidermøtene. Møtet kan gjerne foregå på plassen rett utenfor møtelokalet. Å være ute gir bedre muligheter for bevegelse og aktivitet enn å sitte inne. En fast start og avslutning på møtet skaper trygge rammer. En vanlig måte å begynne møtet på er å rulle ut det norske fl agget og synge Ja, vi elsker eller en fl aggsang. Andre sanger kan også synges. Hvert møte bør i det minste avsluttes med at man står i en ring eller hestesko og synger eller leser Speiderbønnen (Speiderhåndboka s.33). Etter speiderbønnen sier lederen: Vær beredt! Alle stifi nnerne gjør speiderhilsen (se side 9) og sier i kor: Alltid beredt! STIFINNERTUR En kortere tur med bare en overnatting i telt eller på hytte er som regel nok utfordring for stifi nnerne. Det er i tillegg viktig å arrangere fl ere dagsturer gjennom året, slik at stifi nnerne får oppleve naturen på ulike årstider. Det kan være fi nt å reise tilbake til det samme stedet fl ere ganger, dette skaper trygghet. En dagstur behøver ikke å være mer tids- og arbeidskrevende enn et vanlig speidermøte, og kan foregå på alle ukedager. Foreldrene får beskjed om at stifi nnerne skal møte der hvor turen starter. De får også beskjed om hva stifi nnerne skal ha med, for eksempel en lett tursekk, gode sko og det som trengs for å lage mat på bål. Foreldrene får oppgitt et tidspunkt dere er tilbake på. Turen startes og avsluttes på samme måte som et vanlig stifi nnermøte. Program til å fylle resten av dagsturen fi nner du i semestermerkene

4 HVA ER KFUK-KFUM-SPEIDING? VÅRT FORMÅL Programmet skal virkeliggjøre formålsparagrafen vår: Norges KFUK-KFUMspeideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi. KRISTEN TRO For å hjelpe barn og unge til å utvikle kristen tro til hverdagsbruk, må elementer av kristen tro være en del av det daglige speiderarbeidet. Forkynnelse og andakter er ikke noe som kommer i tillegg til programmet vårt, men er med i alle programområdene, og dette er en hjelp for ledere og patruljeførere til formidling av kristen tro. FELLESSKAP Speiderne knytter vennskap i små patruljer, og er en del av et større fellesskap lokalt og nasjonalt. Internasjonalt er vi tilknyttet fi re av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner: YWCA, YMCA, WAGGGS og WOSM. Som speidere opplever vi at speiderlov, speiderløfte, speiderdrakt og tradisjoner gir identitet og tilhørighet. FRILUFTSLIV Naturen er en arena for lek, læring og samarbeid. Gjennom utendørsaktiviteter og opplevelser lærer vi å bli kjent med og sette pris på naturen. Friluftsliv er viktig for å lære om vårt felles forvalteransvar for skaperverket og for å utvikle evne til å mestre utfordringer. Utfordringene vokser med alderen, fra det enkle friluftslivet i nærområdet til breturer og bestigning av høye topper. SAMFUNNSENGASJEMENT KFUK-KFUM-speiderne ønsker å frivillig gjøre noe for andre, både lokalt og globalt, og å delta aktivt for å påvirke samfunnet vi lever i. Samfunnsengasjement er viktig for å bevisstgjøre ansvaret vi har for andre mennesker, og for å synliggjøre verdigrunnlaget vårt. PERSONLIG UTVIKLING Vi bruker patruljesystemet, veiledning og learning by doing som metoder i speiderarbeidet. Gradvis større utfordringer og tilpasset ansvar gir utvikling for hele mennesket ut fra den enkeltes forutsetninger

5