Kollektivtransport i Distriktene

Transkript

1 Juli 2007 Nr august 2008 Kollektivtransport i Distriktene Styringsgruppemøte 4. september 2008 Saksdokumenter

2 Saksliste KID styringsgruppemøte Sted: Lillehammer Skysstasjon Tid: Kl Styringsgruppe: Fylkesrådmann Bernt M. Tordhol Rådmann Annar Skrefsrud, Lillehammer Rådmann Per H. Lervåg, Øyer Rådmann Rannveig Mogren, Gausdal Distriktsvegsjef Kjell Seim Andre deltakere: Prosjektleder Arild Bøhn Regionkoordinator Rådgiver Del I Rådgiver Info Prosjektleder livework Anne Kirsti Ryntveit Magne Flø Stine Fredriksen John Holager 24/08 Referat Styringsgruppemøte Justert møteplan for KID styringsgruppe, jf. referat pkt. Organisering/bemanning av KID-prosjektet, pr Kick-Off Morgendagens skysstasjon, fredag /08 Status delprosjekter 26/08 Budsjett/regnskap 27/08 Infrastruktur 28/08 Brukermedvirkning v/john Holager, Livework 29/08 Gunhild Eikrol Vedlegg: Prosjektoversikt Handlingsplan infrastruktur

3 Sak 24/08 Referatsaker Referat styringsgruppemøte Justert møtekalender for KID styringsgruppe, jf. sak 24/08 i referat møte Status organisering/bemanning KID prosjektet pr Kick-Off Morgendagens skysstasjon fredag , jf. sak 23/08 i referat møte

4 MØTEREFERAT Referat fra: KID Lillehammerregionen Møtedato: Tid: Møteleder: Bernt M Tordhol Møtested: Skysstasjonen Arkivsak: Referent: SF Ref.dato: Arkivnr.: Møte 04/08 Deltakere: Fravær: Kopi til: Styringsgruppa Fylkesrådmann Bernt M. Tordhol Oppland fylkeskommune Rådmann Rannveig Mogren Gausdal kommune Kommunalsjef Siri Moen Lillehammer kommune Arne Bjørklund Statens vegvesen Gudbrandsdal distrikt Andre: Samferdselssjef Arild Bøhn Ofk Samferdsel Regionkoordinator Anne Kirsti Ryntveit Regionrådet Rådgiver Magne Flø Ofk Samferdsel Rådgiver Stine Fredriksen Ofk Samferdsel Konsulent Gunhild Eikrol (på sak 23/08) Rådmann Per H. Lervaag - Øyer kommune Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saknr Saktittel/referat Ansvar 17/08 Referat Styringsgruppa Vedtak: Styringsgruppa godkjenner referat fra møte i SG /08 Visjon/mål - tiltaksområder Arild orienterte her om at denne saken prøver å sy sammen tidligere vedtak. Vedtak: Styringsgruppa tar saken til orientering. 2

5 19/08 Finansiering og budsjett Sfd Ofk/kommunene Sum Sum Sum Prosjektorg/sekretariat 0, , Lhmr-nett del I 2.0 3, , Lhmr-nett del II 1.0 2, , Evaluering/formidling 0, Sum 3.0 7, Egenfinansieringen var i 2007 satt til 2.0 mill kr og i mill kr som vist i nedenstående tabell: Midlene for 2007 er overførbare til 2008 slik at prosjektet pr dd er finansiert med til sammen 15.5 mill kr - tilskudd og egenandeler. I tillegg er fylkeskommunen tildelt kr fra Samferdselsdepartementet til sanntidsinformasjon i Lillehammerregionen gjennom tildelingsprogrammet BRA. Ved utgang av mai var prosjektet belastet med 4.3 mill kr, hvor oppstart regionruter Øyer/Gausdal(2.6 mill kr ), konsulenttjenester(0,9) mill kr og markedsføring/annonser (0.4 mil kr), utgjør de største postene. I følge Erik Lahnstein er vår egenandel noe lav. Største utfordring pr. dags dato er bemanning og gjennomføring av prosjektet. Jobbes med. En feil i saken under oppgaveområder; pkt. to, skal være framkommelighet og infrastruktur, ikke rutestruktur. Forslag til vedtak: Styringsgruppa tar til etterretning orienteringen om budsjett/forbruk pr 31. mai Styringsgruppa ber om at det i neste møte blir lagt frem en oversikt over forventet framdrift, gjennomføring av tiltak og antatt forbruk i Vedtak: Styringsgruppa tar saken til orientering. 20/08 Prosjektoversikt Arild la fram prosjektoversikten og gikk gjennom framdrift på de ulike oppgavene og organisering. Spørsmål rundt formidling/evaluering. Departementet har øremerket kr ,- til dette. Forslag til vedtak: Styringsgruppa tar oversikt over prosjektoppgaver pr , til etterretning og ber om at det legges til rette for en åpen og inkluderende prosjektform med deltagelse fra de berørte parter. Vedtak: Styringsgruppa tar saken til orientering. 3

6 21/08 Infrastruktur Infrastruktur Dpr 5. i KID- prosjektet omfatter: Holdeplassutvikling Framkommelighet For hvert av de 2 prosjektområdene er det dannet / forslått arbeidsgrupper, som ledes av hhv Magne Flø, OFK vedr holdeplassutvikling og Kjell Seim, SVV vedr framkommelighet. På bakgrunn av studieturen til Aalborg og Göteborg, og styringsgruppens oppsummering av denne i møte , vil det bli utarbeidet en handlingsplan for holdeplassutvikling innen KIDs geografiske område og som omfatter prosjektperiode; Handlingsplanen skal foreligge innen Satt fram spørsmål til SVV vedr. holdeplasstandard på RV 255, med eller uten leskur? Sjekkes opp. SVV Styringsgruppa enige i at infrastruktur er et svært viktig element i KID-prosjektet. Ønsker å ha en fremtredende rolle og påvirkningsmulighet på standard og prioriteringer. Gjerne utforme noen modellholdeplasser, flotte møteplasser. Magne Flø orienterte om samarbeid og avtaler som er inngått med SVV og Lillehammer kommune, og hvordan valg av leskur er foretatt. Vedtak: 1. Styringsgruppa ber om at arbeidet med en handlingsplan for holdeplassutvikling i Lillehammerregionen intensiveres. 2. Det avsettes 2.5 mill kr til utvikling av holdeplasser i 2008, herunder utvidelse av Skolegata og drosjeholdeplass ved Lillehammer Skysstasjon. 22/08 Fleksible transporter Det mest kompliserte prosjektet. Arild redegjorde for hva som er gjort så langt, og litt planer framover. Tar med oss erfaringer fra studietur i Danmark og Sverige. Viktig å avklare målgrupper for å kunne jobbe med brukerprofiler. Fra saken: Organisering Det foreslås opprettet en prosjektgruppe med følgende sammensetning for gjennomføring av forprosjektet: Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt; prosjektleder XX? prosjektleder KID, samferdselsavd Ørjan Skare, Oppland fylkeskommune, samferdselsavdelingen Yngve Westerlund, MobistikUtveckling Lavrans Løvlie, Livework En planlegger fra hver av de tre kommunene, Lillehammer, Øyer og Gausdal Per Kristian Alnes, Østlandsforskning, engasjeres på deloppgaver vedr statistikk og data. I tillegg vil prosjektleder for KID-Lillehammer delta i gruppens arbeidsmøter. Prosjektleder vil ha hovedansvar for å redigere og skrive sammen prosjektrapporten. 4

7 Vedtak: Styringsgruppen gir tilslutning til at foreliggende forprosjekt for fleksible transportopplegg, gjennomføres, men ønsker at det kuttes ned på antall konsulenter og benyttes mest mulig egne ansatte. 23/08 Morgendagens skysstasjon Gunhild Eikrol ansatt i 50 % stilling ut september, som leder for forprosjektet. Har avholdt flere møter med eiere og interessenter i skysstasjonen. Stor enighet om at noe må gjøres. Også stor interesse for det i styringsgruppa, et svært synlig prosjekt. Styringsgruppa og prosjektgruppe opprettes raskt og første møte gjennomføres så raskt det lar seg gjøre. Vedtak: Styringsgruppa gir sin tilslutning til oppstart av forprosjekt for å revitalisere informasjons- og markedsføringstjenestene ved Lillehammer Skysstasjon. 24/08 Eventuelt Møteplan: Alle møter holdes på skysstasjonen lunsj serveres Torsdag 4. september kl Tirsdag 21. oktober kl november Befaring Onsdag 17. desember kl Til neste møte fremlegges: en bedre økonomisk oversikt for prosjektet manglende vedlegg til OBT. Utkast til handlingsplan for infrastrukturtiltak Arild Stine Magne 5

8 Justert møteprogram for KID Styringsgruppe 4.9. kl kl Befaring Karlstad Kick-Off Morgendagens skysstasjon

9 Kollektivtransport i distriktene Organisering/bemanning pr Styringsgruppe Bernt Tordhol Politisk gruppe Audun Tron Prosjektgruppe Arild Bøhn Lillehammernett 1 Magne Flø Lillehammernett 2 Gustav Nielsen Linjenett og rutetilbud Magne Flø Bestillingsopplegg Gustav Nielsen Framkommelighet/infrastruktur Magne Flø OBT? Morgendagens skysstasjon Gunhild Eikrol Operative IKT system Per Solbakken Bruker og utøvermedvirkning Livework/Stine Fredriksen Internett/mobil Livework Miljøeffektivt transportsystem Magne Flø Info/markedsføring Stine Fredriksen Takstforsøk Livework/Gustav Nielsen 7

10 Kick Off Morgendagens skysstasjon KID-prosjekt (kollektivtransport i distriktene) Fredag 10. oktober, 2008 kl i Kulturhuset Banken Program: Lunsj m. servering av stuttreist mat KID prosjekt i Lillehammer-regionen som næringsutvikler V. fylkesordfører Audun Tron Forventninger til KID-prosjektet i Lillehammer-regionen v. Samferdselsdepartementet KID Morgendagens Skysstasjon Status visjon og målsetting. V. leder av styringsgruppa for prosjektet: Per Atle Tufte, prosjektsjef Rom eiendom Samferdselssjef Arild Bøhn Visualisering v. Livework Kreative innspill v. Lucky Næroset Knutepunktsutveksling: Dagens og fremtidens rolle ved Lillehammer Skysstasjon Lillehammer Turist NSB Jernbaneverket Oppsummering v. ordfører i Lillehammer Synnøve B. Klemetrud

11 Sak 25/08 Status delprosjekt Prosjektet KID-Lillehammerregionen består av 2 hovedprosjekt: Prosjekt 1: Lillehammernettet Prosjekt 2: Bestillingstransport Status på delprosjektene er her gjort i henhold til oppgaveoversikt for prosjektet, pr Denne oversikten ligger som vedlegg til saken (vedlegg nr. 1 ). Prosjekt 1 Lillehammernett 1 Rutetilbud Øyer/Gausdal Nytt og utvidet rutetilbud til Øyer og Gausdal ble satt i gang , med 10 nye avganger til Tingberg og 6 til Segalstad Bru. Det ble lagt vekt på å rydde rutetilbudet og få til mest mulig stive rutetider (faste minuttall) og utvidet kveldstilbud. Øyer fikk i tillegg utvidet helgetilbud. Det har vært svært god økning i antallet reisende til/fra Øyer, mindre økning til/fra Gausdal. Fra 18. august ble det gjort noen endringer på rute 211 til/fra Gausdal. To avganger hver veg går fra denne dato til/fra sykehuset i Lillehammer, med tanke på arbeidsreisende. Rutetilbudet til/fra Øyer gjennomgås og det ses på muligheter for å kjøre gjennomgående ruter Tingberg-Gjøvik vurderes. Nytt rutetilbud bybuss Lillehammer Nytt bybusstilbud gjennom et nytt taktsystem ble iverksatt fra Fra samme dato ble det - etter gjennomført anbudsprosess - ny bussoperatør; Veolia Transport Sør AS. Selskapet stilte med helt nytt bussmateriell. Det nye tilbudet bygger på korrespondanse mellom alle rutene på skysstasjonen. Endringen innebar økt ruteproduksjon på ca 10 %. Det nye systemet er sårbart for forsinkelser i rutenettet. Omleggingen innebar endringer på flere av rutene både på ordinære bybussruter og på servicerutene. Selv med et omfattende informasjonsopplegg skapte dette utfordringer for publikum. Uheldige løsninger er blitt rettet på. Siste endring skjedde ved omlegging av servicerutene fra Takstene ble hevet Billettinntekten har økt, men ingen endring i antall reisende sammenlignet med Nytt vognmateriell medførte høyere kvalitet. Dette kommer til uttrykk gjennom automatisk holdeplassinformasjon i bussene. Dette ble fullt innført fra medio august. Infrastruktur Fylkesutvalget vedtok i 2006 en ekstrabevilgning på 4,6 mill kroner til kollektivtransportens infrastruktur i mjøsregionen. Samme år ble Lillehammer kommune tildelt ca 1 mill kroner fra BRA-midlene. Oppgradering av holdeplassene innebar også utskifting av leskur.

12 Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en anbudskonkurranse på leskur. Arbeidet ble ledet av Statens vegvesen. Valget falt på Norfax som nå har levert leskur til Gjøvik og Lillehammer kommune på kommunal veg, og Statens vegvesen på fylkes- og riksveger. Tildelte BRA-midler for 2007 og KID-midler gjør det mulig med et krafttak på dette området i Lillehammerregionen. Sammen med handikaporganisasjonene er det utarbeidet en prototype hvor universell utforming er lagt til grunn. Et viktig tiltak her er taktile ledelinjer. Utfordringen her er å ha disse tilgjengelig på vinterstid. Dette vil kreve økt vintervedlikehold. Alternativet er å legge varmekabler. Nevnte sanntidsinformasjon innebærer at det må føres fram strøm til de utvalgte holdeplassene, noe som medfører økte kostnader. Morgendagens skysstasjon Styringsgruppe nedsatt: Rom eiendom Per Atle Tufte Leder OFK Bernt M. Tordhol OFK Samferdsel Arild Bøhn OFK Innkjøp og eiendom Sigurd Haaland NSB Arne Jakobsen Jernbaneverket Kamran Nikazm Lillehammer kommune? Prosjektgruppe nedsatt: OFK Samferdsel Rom Eiendom OFK Innkjøp og eiendom NSB Lillehammer Kunnskapspark Reiseliv Kultur Miljø Magne Flø - Leder Kenneth Bye Idar Arne Johansen Øivind Åsheim Ove Gjesdal Vidar Svanemyr (turistsjef Lillehammer) Trude Arnesen (Maihaugen) Elisabeth Haukaas Bjerke (GLØR) - Det er avholdt møter eller foretatt telefonsamtaler med alle i prosjektgruppa for å orientere om prosjektet og arbeidet framover. - Det ble i løpet av juni/juli tatt kontakt med leietagerne ved skysstasjonen for å få en oversikt over hvordan skysstasjonen fungerer i dag og evt. forbedringspotensial. Innspill er nedfelt i en forprosjektplan. - Prosjektplan er utarbeidet. - Rammebudsjett forprosjektfase på Arkitekt/konseptutvikler engasjeres for å utarbeide idéskisse. - Kick off fastsatt til 10. okt. Program utarbeidet og godkjent i styringsgruppa - Planlegger studietur i løpet av senhøsten for å se på lignende prosjekter. - Møteplan styringsgruppa vedtatt ut Framdriftsplan utarbeidet og vedtatt i styringsgruppa. Forprosjektfasen 2

13 Avsluttes i november med godkjent prosjektplan og ny søknad til Samferdselsdepartementet. Bruker og utøvermedvirkning Brukeretterspørsel Gjennomført fra juni-august. Siste finpuss gjenstår (tiltak og beskrivelse av gjennomføring), alt leveres før 4. september. Resultater - 10 sentrale områder for forbedring definert - 28 undertemaer beskrevet i mer detalj Hva som har blitt gjort: - En idéworkshop med 6 ungdommer. - Halvstrukturerte intervjuer på rundt én time. - Reist en god del i regionen selv. - Snakket med 18 forskjellige brukere. - Folk som bruker kollektivtransport ofte og sjeldent. - Unge og gamle fra Lillehammer, Øyer, Gausdal og Oslo. - Representanter fra reiselivsnæringen og kommunen. Omdømme/holdninger/rekruttering Dette delprosjektet ble startet høsten 2007 i tett samarbeid med Livework. Bakgrunnen for prosjektet var å ta tak i utfordringene rundt rekruttering av sjåfører i Oppland. Følgende er gjennomført: Personlig intervju med ca 20 sjåfører Kick-off med 5 sjåfører (tillitsvalgte og sjåfører), daglig leder i Veolia Transport og daglig leder i Torpa Bilruter Rapport skrevet av Livework med forslag til tiltak, tatt ut fra ideer fra sjåførene Suksesskriteriet i dette prosjektet er involvering fra sjåførene. Det har ikke vært bemanning til å følge opp dette prosjektet så langt i 2008, men nå settes del to i gang. Neste mål er å få til et møte i løpet av oktober hvor alle aktuelle samarbeidspartnere blir invitert. Dette kan være politikere, Opus, vegholder, politi, Trygg Trafikk etc. Miljøeffektivt transportsystem Miljø I anbudet for bybusstransporten i Lillehammer er miljøkravene skjerpet i forhold til eksisterende praksis gjennom krav til redusert partikkelutslipp, økt bruk av biodrivstoff og krav til økokjøring. Det ble stilt krav om at alle busser skal kjøres på en blanding av 5 % biodrivstoff og 95 % vanlig dieselolje hele året. Videre ble det stilt krav (som et alternativ B) om at mest mulig bruk av 100 % biodiesel tilpasset de klimatiske forholdene. Veolia Transport leverer i hht alt B. Dette innebærer at 100 % biodiesel fylles på tankanlegget i perioden mai til september, og 5 % biodiesel resten av året. Dette innebærer en opp- og nedtrapping av biodiesel gjennom året. Alt bussmateriell er gjennomgått og kontrollert i hht kravene som er stilt. 3

14 Det gjennomføres månedlige driftsmøter med selskapet hvor bl.a. miljøaspektet følges opp. Informasjon/markedsføring Informasjon/markedsføring Øyer/Gausdal Før oppstart av nytt og utvidet rutetilbud ble det utarbeidet kampanjemateriell; plakater, DM (brosjyre som ble husstandsdistribuert) og annonser. På oppstartsdagen ble det servert gløgg og pepperkaker til reisende fra Gausdal og Øyer på skysstasjonen. Bybuss Lillehammer Før oppstart av nytt bybusstilbud ble det lagt stor vekt på forenkling og forbedring av informasjonsproduktene våre. Dette vil si rutetabeller, holdeplassoppslag, nye linjekart, markedsføringsmateriell og skiltkasser buss. Hver linje fikk sin farge, som er gjennomgående i alle produktene. Holdeplassopprop på bybuss Det er lagt mye jobb i å få til automatisk holdeplassopprop, sammen med visning i display. Dette ble operativt på bybussen fra mai Et tiltak i tråd med krav om universell utforming, samtidig som det er et nyttig verktøy for våre tilreisende. Kampanjer Det er utarbeidet en kampanjeplan for hele Målet er å være synlig hver måned. Fram til i dag har vi gjennomført fem kampanjer. Februar Gratis buss for pensjonister i uke 7 Mars Gratis bybuss for barnehager i uke 10 og 11 April Busskupp til kr 177 i uke 16 (månedskort til Gausdal og Øyer) Mai Gratis bybuss 17. mai (Lhmr og Gjøvik) Juni/juli Gratis sykkel på Sommerbussen til Hafjell/Hunderfossen i uke 26 Vi har benyttet annonsering i GD (papir og nett) og Byavisa, plakater og internett som kanaler. Responsen har variert, men spesielt tilbudet mot barnehager og pensjonister har blitt godt mottatt. Viktig element har vært å skape gjenkjennelse og synliggjøre busstilbudet. Takstforsøk - Oppstart i slutten av august, samarbeide mellom TØI og livework - Prosjektet bygger på Brukeretterspørsel og internasjonale caser fra TØI - Skal levere en håndfull nye konsepter for takstsystem - Leveres i løpet av september Prosjekt 2 Lillehammernett 2 Bestillingsopplegg/OBT Status for dette prosjektet legges fram i møtet 4. september

15 Ny teknologi/mobile tjenester Operative IKT system Sanntidsinformasjon Fylkeskommunen ble etter søknad tildelt kr av BRA-midler for 2008 til sanntidsinformasjon. Dette vil bli benyttet på utvalgte holdeplasser i Lillehammer, samt Hafjell og Segalstad Bru. Vi har hatt presentasjon fra en leverandør. Det vil bli gjennomført besøk til Østfold kollektivtrafikk og Trafikanten som har ulike system. Formålet er å få informasjon av hva som kreves av administrasjon både for fagenheten og rutebilselskap for å drifte systemet. Det må gjennomføres en tilbudsforespørsel, og det er utarbeidet forslag til tilbudsdokument. Internkommunikasjon mellom bussene Det er radiokommunikasjon mellom alle by- og servicebussene. I et taktsystem som integrerer by- og regionrutene i regionen, er det påkrevet også å ha radiokommunikasjon i regionbussene. Dette er til nå ikke prioritert. Internett/mobil - Bygger på resultatene fra "Brukeretterspørsel" - livework gjennomfører det, med underleverandør på teknisk ekspertise - Tilbud fra 2 underleverandører av teknisk spesifikasjon med ekspertise på mobile systemer innhentet - Teknisk underleverandør velges første uke i september - Burde kunne levere i løpet av september Forslag til vedtak: Styringsgruppa tar status for delprosjektene til etterretning. 5

16 Sak 26/08 Finansiering Budsjett-forbruk I Prosjektmidler Sfd 2007/2008 Samferdselsdepartementet inviterte fylkeskommunene i mai 2007 til å søke om støtte for gjennomføring av prosjekt for bedre kollektivtransport i distriktene. Tiltaket var en oppfølging av Soria Moria- erklæringen hvor det ble uttalt at en ønsket å legge til rette for et kostnadseffektivt, fleksibelt og godt kollektivtilbud i distriktene. I 2007 ble det avsatt 8 mill kr på statsbudsjettet. Søknadsfristen for fylkeskommunene var 20. august. Det ble fra Sfd s side påpekt at egenfinansiering vil bli tillagt betydelig vekt i vurdering av forslagene. Fylkeskommunen søkte i samarbeid med kommunene i Lillehammerregionen om 4.5 mill kr fra Samferdselsdepartementet og med en angitt egenfinansiering på 2.0 mill kr. I søknaden gjorde vi oppmerksom på at egnefinansieringen vil omfatte midler fra fylkeskommunen, kommunene og andre regionale deltakere. Fylkeskommunen ble ved brev av tildelt 3.0 mill kr- hvor av 2 mill kr til delprosjekt I og 1 mill kr til delprosjekt II. I statsbudsjettet for inneværende er det avsatt 20. mill kr for videreføring av prosjektarbeidet. Fylkeskommunen søkte i samråd med kommunene om 7.0 mill kr og med en angitt egenfinansiering på 3.5 mill kr. Vi gjorde oppmerksom på at samarbeidspartnerne var inneforstått med at det ble stilt krav om egenfinansiering. Fylkeskommunen fikk ved Sfd s brev av imøtekommet i sin helhet søknaden om 7.0 mill kr for oppfølging av de fire deloppgavene; prosjektorg/ prosjektsekretariat., Lhmr nettet I og Lhmr nettet II, samt evaluering/formidling. Egenfinansieringen for de to årene ligger på ca 33 %. Midlene for 2007 er overførbare til 2008 slik at prosjektet pr dd er finansiert med 15.5 mill kr - tilskudd og egenfinansiering. Nedenforstående tabell viser finansieringen 2007/2008. Sfd Egenfinansiering Sum Sum Sum Prosjektorg/sekretariat , Lhmr-nett del I , Lhmr-nett del II , Evaluering/formidling Sum II Egenfinansiering Prosjektfinansiering ble er tatt opp i sak 05/08, 12/08 og sak19/08. Av ukjent årsak har det dessverre vært operert med ulike størrelse på egenfinansiering. Fordeling av kostnadene på fylkeskommunen og de tre kommunene har derimot vært den samme. I sak 12/08 ble det vist til sak05/08 med følgende fordeling av egenfinansieringen på fylkeskommune og de tre kommunene: Lhmr 22 % Øyer 14 % Gausdal 14 % Ofk 50 % Det ble i saken foreslått at partenes medfinansiering skulle fastsettes i de årlige budsjett. Fylkeskommunen ba ved brev av om innbetaling av kommunenes egenfinansiering for 2007 og 2008.

17 Medfinansiering av busstilbud - reiselivet i Lillehammer-regionen Reiselivet i Lillehammer-regionen har gjennom flere år vært en viktig samarbeidspartner for Oppland fylkeskommune. Sammen har vi jobbet fram gode løsninger på busstransport, som har tilgodesett både lokalbefolkningen og regionens tilreisende. Det samarbeides om Sommerbuss til Hunderfossen, Vinterbuss til Hafjell og til Skeikampen. For å få opp rutetilbudet i turistsesongene har reiselivet også vært med på å finansiere ekstratilbudet. Skeikampen Til Skeikampen har vi valgt å prioritere vintersesongen, fra medio desember til medio april, med to avganger opp og én avgang ned, som er spesiell vinterbussavgang, tilpasset åpningstidene i alpinanlegget. Disse kjøres på helg, samt hverdager i jul, vinterferie og påske. I tillegg forlenges to avganger, som resten av året kjøres til/fra Svingvoll. I sommerhalvåret forlenges to ordinære avganger til Skeikampen. Medfinansiering fra Destinasjon Skeikampen: kr ,- + mva. Hunderfossen Sommerbussen til Hunderfossen er et svært viktig tilbud for Familieparken. Ikke bare for å få gjester, men for å sine ansatte trygt til og fra jobb. Rutetilbudet er derfor godt tilrettelagt for vaktskifter og åpningstider. Fra sommeren 2007 kjøres bussen med sykkelhenger, i nært samarbeid med Hafjell Alpinsenter. Ruta har ca 8000 passasjerer. Utfordringen her er økt kilometerpris, grunnet mye overtidskjøring, kveld og helg. Kraftig økning fra 2006 til Medfinansiering fra Lillehammer Turist: kr ,- + mva. Hafjell Rutetilbudet til Hafjell har vært et viktig satsingsområde i flere år, og antallet avganger ble økt betraktelig fra vinteren 2002/2003. Reiselivet har vært med på å finansiere alle ekstraavganger, som ble satt opp i turistsesongen primo desember til medio april. Disse avgangene kjøres også til/fra Birkebeineren Hotel og Radisson SAS Lillehammer Hotel. I tillegg all dubleringskjøring og tapte billettinntekter på gratisbuss-passasjerer. Fra vinteren 2003/2004 kjører gjester på hotellene i Lillehammer, som har 5-dagerskort i Hafjell, gratis på bussen. Fordelingen av kostnader har vært 50/50 reiselivet og Oppland fylkeskommune, på nettokostnad (bruttokostnad+dublering+markedsføring-inntekt). Medfinansiering fra Lillehammer Turist: kr ,- + mva. Fra 1. desember 2007 startet Oppland fylkeskommune opp med et utvidet helårstilbud mellom Lillehammer og Tingberg. Det ble lagt stor vekt på at tilbudet overfor reiselivet ikke skulle forringes, men heller forbedres. Dette er gjort spesielt på kveldstid. Ekstra avgang er satt opp på helg i vinterhalvåret, pluss transport til/fra hotellene. Reiselivet så svært positivt på det nye tilbudet og ønsket å fortsette sitt økonomiske bidrag. Vinterbussen hadde fram til dette tidspunkt reisende i vinterhalvåret. Med det nye tilbudet hadde vi nå pluss reiser med Topflight. Den største kostnadsdriveren for vinterbussen har de siste årene vært store studentgrupper fra turoperatøren Topflight. Dette er en viktig gruppe for Hafjell og for hotellnæringen i Lillehammer, spesielt Birkebeineren Hotel. Sesongen 2007/2008 var de personer bare ved Birkebeineren Hotel ( reiser). Dette fordeler seg på jul, vinterferie og påskeferie. Ekstra kilometerkostnad kr ,-. I tillegg kjører disse gruppene gratis, noe som utgjør tapt billettinntekt på kr ,- ( reiser * kr 25,-). Oppsummert Det er vanskelig å angi på hvilken måte reiselivets deltagelse i kjøreopplegg skal inngå i egenfinansiering i KID prosjektet i og med fylkeskommunen har bidratt med tilsvarende finansiering av de ulike prosjektene. Nedenforstående oversikt viser reiselivets bidrag I tillegg kommer 2

18 Topfligt opplegget hvor fylkeskommunen bidro med min 0.2 mill kr. Vi vil foreslå at reiselivets bidrag til angitte prosjekter i 2007 og 2008 ikke tas med i den angitte medfinansiering for fylkeskommunen og kommunene. Lillehammer Turist Destinasjon Skeikampen Sommerbussen Kr ,- Vinterbussen Kr ,- Kr ,- SUM Kr ,- Kr ,- III Regnskap pr KID- prosjektet er definert som et eget ansvarsområde i fylkeskommunens regnskap, med 8 underprosjekt som tilsvarer oppgaveområdene i prosjektsøknadene. Regnskapet føres på nevnte oppgaveområder: Prosjekt Betegnelse 54 Linjenett og rutetilbud 55 Framkommelighet og infrastruktur 56 Brukermedvirkning 57 Miljøeffektivt transport system 58 Informasjon og markedsføring 59 Bestillingstrafikk, off betalt transport 60 Ny teknologi 61 Planlegging og evaluering Vi har hittil ikke lagt frem et eget budsjettforslag for de tiltak som har vært gjennomført og satt i gang i 2007/2008. Arbeidet med å få en samlet oversikt over aktuelle tiltak og avklare mulighetene for gjennomføring av tiltakene, har gått parallelt med organisering, bemanning, oppstart bybuss- og regionruter etc. De tiltak som er gjennomført og belastet KID-prosjektet, er i samsvar med de oppgaver som er definert i prosjektsøknadene og som er grunnlaget for Samferdselsdepartementets tildeling. I søknad av 20. august 2007 ble det redegjort for at vi oppstartfasen ville fokusere på prosjektetablering, gjennomføre nytt bybusstilbud , gjennomføre forprosjekt for anropstyrt tilbud, samt fremme forslag til miljøeffektive tiltak. Ved utgang av august var prosjektet belastet med 6.3 mill kr, hvor oppstart regionruter Øyer/Gausdal(4.0 mill kr ), konsulenttjenester(1.2) mill kr og markedsføring/annonser (0.6 mil kr), utgjør de største postene. Vesentlige utgiftsposer som infrastrukturtiltak er pr dd ikke kommet til utbetaling. Når det gjelder konsulenttjenester er dette i første rekke engasjement av TØI i oppstartingsfasen for utvikling av nytt bybusskonsept, utforming av anbudsdokument, utøvermedvirkning, samt, bistand til avklare muligheter og opplegg for alternative opplegg for bestillingstransport. Gjennomføring av tiltak har tatt lengre tid enn forutsatt. Foruten at samferdselsavdelingen har hatt andre store utfordringer i 2008, har arbeidet med infrastrukturtiltak og opplegg for bestillingstransport ikke hatt tilstrekkelig god framdrift. Vi ligger således noen måneder etter ønsket framdrift. Regnskapsoversikt for 1. halvår 2008 ettersendes. IV Foreløpig budsjett 2008 Budsjettanslaget 2008 må tas med forbehold i og med flere oppgaver/prosjekt fremdeles er på forprosjektstadiet. Økt rutetilbud inngår i egne avtaler med Concordia og Fjord I og er beregnet til 5.6 mill kr i Som det fremgår av egen sak i dette møtet, er det satt i gang en relativt betydelig oppgradering av holdeplasser innen KID-området. Utgiftene i 2008 er anslått til 2.5 mill kr. 3

19 Informasjon markedsføring gjennomføres med samme intensitet som hittil i Vi har antatt at forsøk med bestillingsopplegg kan starte opp i løpet av året. Driftsutgifter for bestillingstrafikk vil først komme til uttrykk i Nedenforstående oversikt er et anslag pr dd. Prosjekt Betegnelse Forbruk pr Prognose Linjenett og rutetilbud Framkommelighet og infrastruktur Brukermedvirkning Miljøeffektivt transport system _ - 58 Informasjon og markedsføring Bestillingstrafikk, off betalt transport Ny teknologi Planlegging og evaluering Sum mill kr Billettinntekter er ikke tatt med i oversikten som ventelig vil ligge på ca 1.5 mill kr på årsbasis for de KID rutene som er startet opp. Forslag til vedtak: Styringsgruppen tar fremlagt oversikt over forbruk pr og foreløpig budsjettanslag for 2008 til etterretning. 4

20 Sak 27/08 Infrastruktur 1. Bakgrunn for planen De reisendes første møte med kollektivsystemet er ofte terminaler og holdeplasser. Disse gir en oppfatning av kollektivsystemets standard. Gode holdeplasser skal gjennom plassering, utforming og utstyr gi trygghet og komfort for de reisende, samtidig som de er sentrale deler av markedsføringen. I KID-prosjektet er linjetrafikken ett av to hovedprosjekter. En viktig forutsetning for linjetrafikken, er at infrastrukturen imøtekommer publikums krav vedr kvalitet og standard. Oppgradering av holdeplasser og en generell utvikling av infrastrukturen, er derfor ett delprosjekt i linjetrafikken. 2. Kommunenes trafikkutfordringer knyttet til kollektivtransport Lillehammer kommune har utarbeidet Kommunedelplan ; Transport og Trafikk. Kommunen er en viktig samarbeidspartner og tilrettelegger for kollektivtransportens infrastruktur. Dette påvirker bl.a. traséer og framkommelighet. Sammen med Gjøvik, Lillehammer og Statens Veivesen region øst, har Oppland fylkeskommune utarbeidet en plan for gjennomføring av infrastrukturtiltak i Mjøsregionen. Til grunn for denne ligger midler bevilget av Fylkestinget i ,6 mill kr -, BRA-midler 2007 på 1,5 mill kr og BRA-midler 2008 på 0,6 mill kroner, samt egenfinansiering. Planen innebærer en stor satsing på holdeplasstiltak; opphøyet venteareal, taktile linjer og leskur. Anbud og valg av leskur er foretatt, og gjennomføringen startet opp i Universell utforming og kollektivtransport Universell utforming av infrastruktur og transportmateriell, er et verktøy for å fremme tilgjengelighet i kollektivtransporten. Dette bidrar også til at flere brukere kan benytte kollektivtilbudet uten behov for spesielle løsninger. Tilgjengelighetsprogrammet BRA retter særlig fokus mot universell utforming som grunnleggende for hele reisekjeden fra start til slutt. Det fokuseres derfor på tre hovedområder: 1. Bedre infrastruktur, som omfatter tilrettelegging av terminaler, omstignings- og knutepunkter 2. Rullende materiell, som omfatter tilrettelegging av transportmateriell. 3. Aktiv logistikkforbedring, som retter fokus på hele reisekjeden innenfor offentlig kollektivtransport, inklusiv billettering, informasjon etc. Det er utarbeidet en skisse for universell utforming av holdeplassene som er godkjent av handikapforbundet. Denne legges til grunn for de tiltak som kommunen og SVV skal gjennomføre.

21 4. Prosjekt Lillehammerregionen De 3 siste årene har kollektivtransportens infrastruktur i Lillehammer fått et løft. Dette har skjedd gjennom kommunens egne midler, BRA-midler og fylkesvegmidler. Organisering av arbeidet For å arbeide med planlegging, konkretisering og gjennomføring av tiltakene i Lillehammerregionen, er det etablert en arbeidsgruppe bestående av følgende organisasjoner / personer: o SVV Gudbrandsdal distrikt: Arne Bjørklund & Dag Vevang o Lillehammer kommune: Per Olav Holmstrøm o Gausdal kommune; Gudmund Forseth o Øyer kommune; Knut Aaslie o Norges Handikapforbund: Bjug Ringstad o Oppland fylkeskommune: Magne Flø Økonomisk ramme i de ulike områdene Følgende er fra 2006 stilt til disposisjon for SVV og Lillehammer kommune i Lillehammer byområde Økonomi: Fylkesvegtildeling: Fylkesvegtildeling ekstrapott BRA-midler 2006 Lillehammer kommune BRA-midler 2007 Ofk Egne midler: Sum: kr. 0,80 mill kr. 0,70 mill kr. 0,90 mill øremerkede tiltak kr. 1,20 mill øremerkede tiltak kr. 0,55 mill kr. 4,15 mill Videre kommer tildelt ramme fra KID-midlene; 2,5 mill kroner. 2

22 Pga av manglende kapasitet men også begrensninger knyttet til leveranser, vil tiltak knyttet til bevilgningene bli gjennomført i perioden KID-regionen - status Holdeplassene er anlagt med eller uten lomme og med eller uten venteareal for publikum. Andel holdeplasser med leskur er svært lav. Tiltak innenfor dette området bør prioriteres på kollektivtraséene mellom kommunesentraene. Det transporteres daglig ca skoleelever dvs skyssberettigede elever til kommunale og videregående skoler i KID-regionen. Dette innebærer at det også bør settes fokus på holdeplasser knyttet til skoleområdene. Dette inngår imidlertid ikke i denne planen. Videre er holdeplasstandarden knyttet til bo- og servicesentraene spesielt i Lillehammer viktig. Disse sentraene har et ordinært rutetilbud, og her er mange brukere med spesielle behov. Gjennomføring Fra 2006 og fram til i dag har ca 25 holdeplasser blitt oppgradert innen KID-området; eks er Segalstad Bru, Hafjell. De fleste tiltakene er skjedd i Lillehammer bybussområdet; eks Brubakken og holdeplasser langs Fåberggt, da midlene ble knyttet til dette. Brubakken; før og etter oppgradering For 2008 står full oppgradering av Storhove, Ekrom (snuplass), Røyslimoen (snuplass). Disse skal oppgraderes med nye leskur, taktile ledelinjer, strøm for sanntidsinformasjon med mer. Videre skal Lillehammer skysstasjon oppgraderes med taktile ledelinjer. Flere andre skal få nye leskur. Vi har forutsatt at det i forbindelse med oppgradering av Rv 255, vil tiltak for kollektivtransporten skje innenfor rammene til vegprosjektet. Videre vil en oppgradering av lokalvegnettet i Øyer, heve standarden på kollektivtransportens infrastruktur. Framkommelighet I Lillehammer byområde er framkommelighet for kollektivtransporten et problem. Framkommeligheten er en forutsetning for at taktprinsippet som ligger til grunn for bybusstilbudet men som også skal legges til grunn for regiontilbudet i hele Mjøsområdet (Mjøsstrategien) skal kunne gjennomføres. Utvidet arealbruk og økt aktivitet medfører økt transport. Som ledd i arbeidet med reguleringsplanen for Lillehammer sentrum (som nå er ute til høring), er forskjellige kryssløsninger vurdert for å bedre bl.a. kollektivtransportens framkommelighet. Reguleringsplanen omhandler lite hvordan trafikkavviklingen kan el skal skje, med eller uten de nevnte løsningene. Vi har bedt om at tema transport må omhandles mer konkret i reguleringsplanen, med forslag til løsninger / tiltak. 3

23 Målet er å dempe trafikkveksten, dvs redusert bilbruk. Vår mulighet til å utvikle et miljøvennlig kollektivtilbud, forutsetter sentrumsnær tilknytning. Dette forutsetter igjen god / prioritert framkommelighet for kollektivtransporten. Vegnett / traséer, trafikktetthet, fartsgrenser og fartshumper påvirker kollektivtransportens fremkommelighet. Det er behov for strakstiltak innenfor kollektivtrafikkavviklingen før denne bryter sammen. Det er derfor viktig at det snarlig iverksettes tiltak som kan bedre kollektivtransportens framkommelighet. Spesielle områder er Fåberggt, Skolegata, Kirkegt. og X-et Langesgt Kirkegt. Fysisk utbedring av Skolegata er et kostnadsspørsmål. Grovt er dette kalkulert til kr ,-, og kan gjennomføres i løpet av høsten Tiltak knyttet til de øvrige problempunktene er ikke kostnadsberegnet. 6. Handlingsplan I møte fattet SG følgende vedtak: 1. Styringsgruppa ber om at arbeidet med en handlingsplan for holdeplassutvikling i Lillehammerregionen intensiveres. 2. Det avsettes 2.5 mill kr til utvikling av holdeplasser i 2008, herunder utvidelse av Skolegata og drosjeholdeplass ved Lillehammer Skysstasjon. Vedlagte tabell viser holdeplassene knyttet til bybussnettet og linje 211 og 242 som er stamrutene mellom kommunesentraene Segalstad Bru, Tingberg og Lillehammer. Dette linjenettet foreslås prioritert i handlingsplanen. KID-området betjenes også ekspressruter i Norway Bussekspress-systemet. Svært viktig i denne sammenheng er Lillehammer skysstasjon, Hafjell Alpinsenter og Quality Hotel Hafjell. Med ny E6 vil ekspressbussene også betjene Tretten. Forslag til vedtak: 1. SG tar utarbeidet handlingsplan til etterretning. 2. SG ber om at det til hvert møte utarbeides en kort status vedr framdriften i prosjektet. 3. SG ber om at det arbeides videre med tiltak for 2009 og 2010 innenfor en årlig ramme på 3 mill kroner. 4. SG ber Lillehammer kommune i samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommunen - straks starte et arbeid med konkretisering av tiltak som fremmer publikums krav til et godt kollektivsystem. 4

24 Sak 28/08 Brukeretterspørsel i Lillehammerregionen Hva er folks behov, og hva mener de om kollektivtilbudet? Livework har vært engasjert for å gjennomføre en brukerundersøkelse. De har sett på folks behov for kollektivtransport i regionen og ut fra dette startet arbeidet med å utarbeide ulike brukerprofiler. Hva var målsettingen med prosjektet? KID-prosjektet i Oppland handler om å skape modellprosjekter for bedre kollektivtransport i distriktene. Målsettingen med prosjektet Brukeretterspørsel i Lillehammerregionen har vært å belyse behov, barrierer og muligheter innen kollektivtransporten og bruke disse innsiktene som inspirasjon til å utvikle bærekraftige tjenester som folk blir glad i. Hvordan har livework gjort det? Brukerinnsiktene handler om å forstå hvordan kollektivtrafikk passer inn i folks hverdag, og hva de har behov for. I løpet av sommeren 2008 har livework gjennomført halvstrukturerte intervjuer på rundt én time med 18 forskjellige brukere i Øyer, Gausdal og Lillehammer. Dette har vært folk i alle aldre, som bruker kollektivtransport ofte og sjeldent. Videre har de også snakket med representanter fra reiselivsnæringen og noen av de ulike kommunene. Det er avholdt en idéworkshop med 6 ungdommer på Fylkeshuset, og laget videointervjuer med dem. I tillegg har livework selv reist en del i regionen for å oppleve tjenesten slik brukerne ser den. Hvordan skal det brukes videre? Brukerinnsiktene er levert som en PowerPoint-presentasjon med videointervjuene som vedlegg. Presentasjonen er strukturert slik at innsikter som har lignende tema er samlet i ett kapittel. Intensjonen er at dette brukes som utgangspunkt for et bredt utvalg av prosjekter som handler om kollektivtransport. Ved starten av et nytt prosjekt: 1) Les igjennom presentasjonen av alle brukerinnsiktene og plukk ut de du mener er relevante for ditt prosjekt. 2) Definér mulige tiltak til hvordan man løser et konkret problem fra brukerinnsiktene. 3) Lag en prioritert liste over hvilke tiltak som du mener er viktigst, og bestem ansvarsfordelinger, tidsplaner og milepæler for leveranse. Hvor går veien videre? 1. Neste skritt for prosjektet er å ta for seg målgruppene: ungdom, eldre, reiseliv, forflytningshemmede og arbeidsreisende. 2. For hver av disse målgruppene settes det opp aktuelle tiltak 3. Det legges stor vekt på fortsatt delaktighet fra brukerne som har vært med i prosjektet.

25 Forslag til vedtak: Styringsgruppa tar til etterretning det arbeidet som livework har utført og gir sin tilslutning til at det jobbes videre i henhold til punkter over. 2

26 Sak 29/08 Videre engasjement Gunhild Eikerol Gunhild Eikerol har vært engasjert ved fagenhet samferdsel fra 20. juni 2008 for å kartlegge dagens situasjon, samt legge grunnlaget for videreutvikling av Morgendagens skysstasjon. Dette som et delprosjekt under KID-prosjektet. Engasjementet går ut 20. september Gunhild Eikerol har bred erfaring fra reiselivsnæringen: - Hotellresepsjon fra Tyskland og Sveits - Turoperasjon incoming i 8 år i Norsk FolkeFerie og Bennett Reisebyrå - Turoperasjon for spesialgrupper i Peer Gynt Tours i 3 år. - Markedssjef ved Øyer Gjestegård i 3 år. 1 år som leietager av Øyer Gjestegård sammen med 2 kolleger. - Øyer Næringsråd med ansvar for etablering av reiselivsorganisasjonen Øyer Turist - 1 år. - Turistsjef i destinasjon Hafjell-Hunderfossen i 9 år. - Selvstendig næringsdrivende siden 2004, og har bl.a. jobbet med følgende prosjekter: o Hunderfossen Familiepark Utvikle fellesboking o Lillehammer Kunnskapspark Pilegrimsleden. o Oscarsborg Festning Fellessatsing/organisering o Landbrukskontoret for Lillehammerregionen NY Glød Næringsutvikling innen landbruk og reiseliv Aulestadprosjektet prosjektkoordinator Gausdal Kommune/Aulestad - Aulestadprosjektet Forslag til vedtak: Styringsgruppa gir aksept til at Gunhild Eikerol engasjeres videre i gjennomføringen av KID-prosjektet, til , i 75 % stilling.

27 Juli 2007 Nr august 2008 Kollektivtransport i Distriktene Styringsgruppemøte 4. september 2008 Vedlegg

28 KID- prosjektet Oppgaver pr Oppgaveområder Prosjekt/tiltak Prosjektleder/ Kommentar (konsulent- K) KID-prosjekt Lillehammerregionen 1 Regional kollektivtransport strategi AB + GN (K) Søknad og Prosjektorganisering AB Styringsorg. etablert Lhmr nett I Lhmr nett II Linjenett og rutetilbud Framkommelighet og infrastruktur Bruker og utøvermedvirkning Miljøeffektivt transportsystem Informasjon, markedsføring Bestillingsopplegg/ OBT 3 Rutetilbud Øyer/Gausdal MF + TF Bybusstilbudet MF + TF Infrastruktur Framkommelighet MF KS Vegkontoret Arb gr opprettet 6 Morgendagens Skysstasjon Gunhild Eikerol Forprosjekt. St gr etablert 7 Brukeretterspørsel LL (K) Brukerprofiler utarbeidet 8 Omdømme/holdninger/ LL (K) rekruttering 9 Miljøvennlig drivstoff? 10 Miljøprofil? Gjennomført dialog utøvere 11 Info/markedsføring Stine Fredriksen + H. Løkken arb.gr 12 Takstforsøk AB + LL (K) Notat Fleksible transportopplegg GN(K) Arbeidsnotat utarbeidet + forslag til arb gr. + Intensivert arb datasystem 14 SU/ Kjørekontor AB + GH Evaluering Ny teknologi/ mobile tjenester Evaluering/ formidling 15 OBT Lhmr regionen Ikke startet opp 16 Operative IKT system Per Solbakken + Kjørekontoret, IKT(OFK) 17 Internett/mobil Livework 18 Evaluering GN (K) 19 Formidling SF+ Gunhild Eikerol Konferanse Bergen 26.mai + Bodø Konsulent GN Gustav Nielsen AB Arild Bøhn YGW Yngve Westerlund, Gøteborg MF Magne Flø LL Lavrans Løvlie & John Holager SF Stine Fredriksen ØS Ørjan Skare TF Tommy Forseth HL Halvor Løkken Engasjert GER Gunhild Eikerol (50% 20.sep) XX Prosjektleder, ubesatt

29 Vedlegg 2 KID Lillehammerregionen Infrastruktur - handlingsplan Kommun Holdeplass Lhmr Retning sentrum Ant reisende Dagens standard Vegtype K-veg F-veg R-veg Linjenr F / T H / M / L H / M / L Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap F / B / K H / M Hovedfinans Universell utforming Kommentar Skysstasjonen Alle H M B -07 H Taktile ledel. Lhmr Postkontor x 1,4 F H L Fåberggata 155 x 1,4 F/T H H / H Kremmerhuset x 4 F/T M L / H Smestadmoen x 4, 211, 242 F/T H L Rundkj.08 Even Langsethsveg x 1 F/T L L Moavegen x 1 F/T L L Skurva Postkontor x 1 F/T M L Vargstad Gudbrdalsvegen x 1,4, 211, 242 F H L Lhmr sykehjem x 1,4 F/T M M Taktile ledel. Sørsvevegen x 1,2,4 F/T L L Storhove / HiL x 1,2,4, 211, 242 F/T H L / H SVV; Balberglia x 1 F/T L L Smerudgrinda x 1 F/T L L Fåberg Menighetshus x 1, 211 F/T L L Brunlaug vest x 1 F/T L L Brusvea x 1 F/T L L Halberg x 1 F/T L L Lundgård x 1 T L L Onsum x 1 T L L Kastrud x 1 T L L Jørstadmoen x x 1 T L L Eks taktile l.l. Jørstadmoen sk/jorekstad x 1 T H L Meieriet x 1 T L L Bjørkelunden x 1 T L L Rimi (Fåberggata) x 1,4 T L L Nedre Lundebekken x 2 F/T L L B -07 M Simon Darres veg x 2 F/T H L / H Smestad x 2 F/T H H / H Erlends veg x 2 F/T M L Ivar Kleivens veg x 2 F/T M L B -07 M Sigrid Undsets veg x 2 F/T M L Tomtegata (Lhmr Elektro) x 2 T L L Søndre Park (Storgata) 1,2,4,5 F/T H L / M Taktile ledel Søndre gate x 1,2,4,5 F/T H L / L Bellevue x 1,2,4,5 F/T L L / L Skaugboringen x 1,2,4,5 F/T L L / L Roavegen x 2 F/T L L Skogli x 2 F/T M M F -06 M Eks taktile l.l. Kneiken x 2 F/T M L Jean Heibergs veg x 2 F/T M L F -06 M Eks taktile l.l. Åsmarkvegen x 2 F/T M L F -06 M Eks taktile l.l. Søre Ål skole x 2 T M L Hagehaugvegen x 2 T M L Åretta skole x 2 T H L

30 Vedlegg 2 Årettavegen x 2 T M L Erik Wullums veg x 2 T L L Breidablikk x 2 T L L Brubakken x 2,3,6 F H M B-06 / LK Lhmr Brannstajon x 2,3,6 F L M Nordsetervn (Røde Kors) x 2,3 F L L Stampesletta x 3 F M M / L Randgård x 3 F L L Kvernhusvegen x 3 F M L Kirkestien x 3 F M L B -07 M Blestervegen x 3 F M L B -07 M Fagstadmyra x 3 F M L Ekromskogen x 3 T H L B -07 H Strandtorget x 3 F/T H L Privat, høst-08 Vingnes x 3 F/T L L Vingnes Gård x 3 F/T M H Nedre Leirvika x 3 F/T L L Øvre Leirvika x 3 F/T L L Børkje x 3 F/T L L Vingar skole x 3 F/T M L Heimtun x 3 F L H Øyjordet x 3 F L L Granlivegen x 3 F L L Pinnikvegen x 3 T M H Bakkalykkja x 4,5 F/T H L / L Tveita x 4,5 F M L Måsåhaugen x 4,5 F/T H L / H Høstmælingsvegen x 4,5 F/T L L / H Røyslimoen senter x x 4,5 F/T H L / H Linneavegen x 4 F/T M L / M F -06 M Blåklokkevegen x 4 F/T H L / M F -06 M Tiriltunga x 4 F/T H L / M F -06 M Nøkleblommen x 4 F/T M L F -06 M Rødsildrevegen x 4 F/T H M F -06 M Askjellrud x 4 F/T M H Klebervegen x 5 F/T M L F -06 M Gamle Røyslivegen x 5 F/T M L F -06 M Røyslivegen snuplass x 5 F H L K H Mejdellsgate x 6 F L L Maihaugvegen x 6 F L L Furubakken x 6 F L L Rådyrstien x 6 F L L Nybu x 6 T L L Åveitbakken x 6 T L L Ekornvegen x 6 T L L Martin Seips veg x 6 T L L Maihaugen x 6 T L L Roterudvegen x 6 T L L

31 Vedlegg 2 Øyer Hafjell Alpinsenter x 242 F/T H M Øyer ungd.skole x 242 F/T M L Hafjell Quality x 242 F/T H M Granrudmoen x 242 F/T H L Inkl. taktile l.l. Tingberg x 242 F/T H L Ny lokalv 2009 Oddvang x 242 F/T L L Ny lokalv 2009 Tretten Bru x 242 F/T H L Ny lokalv 2009 Gausdal Skeikampen Alpinsenter P 211 F/T H L Planarb pågang Skeikampen fjellandsby x 211 F/T M L Planarb pågang Svingvoll x 211 F/T L L Lie x 211 F/T L L Jevanhaugen x 211 F/T L L Østre Gausdal bygdahus x 211 F/T L L Vold x 211 F/T M L Forset x 211 F/T L L Forset v/ungd.skolen x 211 F/T M L Segalstad bru x 211 F/T H M Steinshagen x Aulestad x 211 F/T L L Follebutunet x 211 F/T M L Øvre Tofte x 211 F/T M L Granheim Lungesykehus x 211 F/T M L Kornhaugparken x 211 F/T M L Flåkålivegen x 211 F/T M L Buvollen x 211 F/T Andre tiltak Lillehammer Info-søyler Søndre Park x 2,4,5,6 T L Rimi Fåberggata x 1,4 T L Stampesletta x 3 T L Søndre gate x 4,5 T L Bellevue x 2,4,5 T L Tveita x 4,5 T L Strandtorget Privat S T L Åretta x 2 T L Øyer Gausdal SUM

32 Vedlegg 2 Forklaring: Vegtype: P = Privat K = Kommunal veg F = Fylkesveg R = Riksveg Retning sentrum: (Der det står både FRA og TIL, er det holdeplasser i begge retninger - mao 2 stk) F = Fra sentrum T = Til sentrum Ant reisende: H = Høy antall M = Middels antall L = Lavt antall Dagens standard: (Der det står to beskrivelser er dette knyttet FRA sentrum og TIL sentrum. FRA sentrum er i mange tilfeller mest avstigningsholdeplass.) H = Høy m/ venteareal, høy leskurkvalitet og kant) M = Middels (m/ venteareal, dårlig leskur og kant) L = Lav (m/ venteareal og kant) Hovedfinans: F-06 = Fylkesvegmidler fra B-06 = BRA-midler B-07 = BRA-midler K = KID-midler Egne midler SUM Universell utforming: H = Med nytt leskur, lys og ledelinjer M = Med leskur