Hva skjedde i Vestfold? Evaluering av Tønsbergprosjektets planprosess og produkt

Transkript

1 Hva skjedde i Vestfold? Evaluering av Tønsbergprosjektets planprosess og produkt Sjef Eiendom forvaltning og utvikling Ellen Kongshaug, Sykehuset i Vestfold HF Professor Bjørn Andersen, NTNU

2 Hva skjedde i Vestfold? DEL 1 v/ Ellen Kongshaug Kort om Tønsbergprosjektet Planprosess og produkt «En krevende kunde» med høye ambisjoner - Noen refleksjoner DEL 2: v/ Bjørn Andersen Bakgrunn for og hensikt med evaluering Hvordan gjennomført (metode, dokumentstudier, intervjuer, analyse) Funn Anbefalinger

3 «Jeg har lyst til å gratulere Vestfolds innbyggere, Sykehuset i Vestfold, og alle de engasjerte sjelene som har lagt ned et enormt arbeid for at vi har kunnet komme dit vi er i dag, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) på en pressekonferanse da statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram onsdag formiddag. Det er ikke et hvilket som helst prosjekt. Det er et prosjekt som er gjort veldig spennende. Halvering av byggetiden er målet. Det skaper store forventninger til Sykehuset i Vestfold som skal eie og drive dette fram. For Vestfolds befolkning er det en stor dag.

4 Tønsbergprosjektet avslutning av Hovedutbyggingen i Tønsberg: En lang vei til målet I 1975 ga Helsedirektøren klarsignal for videre utbygging på eksisterende tomt Arbeider med generalplan Ny generalplan Sykehuset skal fornyes i 7 etapper Gjennomført 6 byggetrinn Siste byggetrinn gjenstår! 7.btr på «tegnebrettet» fra 1998 til 2014

5 Tønsbergprosjektet Mål inngangen til konseptfasen i 2013: 15% billigere, 80% standardrom, 90% utenfor byggeplass og 50% raskere 2014: 10% billigere, 50% raskere og 0 byggefeil 2018 Somatikk ca kvm Psykiatri ca kvm «Vår suksess er avhengig av at Tønsbergprosjektet bidrar til å styrke vår organisatoriske fleksibilitet og dermed være tilpasningsdyktig i forhold til fremtidens pasientbehandling», Stein Kinserdal, AD SiV Oppdrag: Sluttføre hovedutbyggingen i Tønsberg inklusiv nytt bygg for sykehuspsykiatrien

6 Siste runde

7 De kliniske funksjonene i prosjektet Somatikk Sengeområder Barn- og ungdomssenter + Nyfødtintensiv Dagområder og poliklinikker Akuttsenter Psykiatri (voksen sykehuspsykiatri) Akutt døgnområder Alder og hukommelse Poliklinikker

8 Kapasiteter i prosjektet Somatikk (ca kvm) Døgnkapasitet: 125 Normalsenger (mot 156 senger i 2014) 24 Barn- og ungdomssenger (lik som i dag) 30 Akutt/observasjonssenger (mot 8 senger i bruk i obs-posten i 2014) Dag/poliklinikk somatikk: 37 plasser Sykehuspsykiatri (ca kvm) Døgnkapasitet: 40 akuttsenger (mot 38 akuttsenger i 2014) hvorav 10 er skjermede plasser 10 senger til alderspsykiatri (mot 6 senger på Granli i 2014) Dag/poliklinikk psykiatri: 64 plasser

9 VI HAR PLANLAGT OG BYGD SYKEHUS FØR!

10 Erfaringer og læring Tar for lang tid fra planlagt bygg til ferdigstilt bygg - «løsninger passer ikke når bygget er ferdig». Planløsningene i tidligfasen blir endret og viktige rom og funksjoner «lider» i detaljprosjektering fordi tekniske fag er for sent på banen. Kampen mot «støpesjuka» Manglende sluttført planlegging. Mange endringer underveis, en byggeprosessen preget av «armer og bein» og byggeier får ikke det som er forventet og avtalt. Produktiviteten i byggenæringen er fallende og prisen pr kvm øker - «byggherren betaler». Vesentlig informasjon går tapt fra fase til fase og i prosessen i fasene. Gode erfaringer med bruk av åpen BIM, men svært krevende å få med alle på samme lag.

11 Bestilling Designe et komplett velfungerende sykehus med god arkitektur og estetikk som løpende kan tilpasses endringer i pasientbehandlingen. Nye bygg skal: planlegges godt bygges på PC Produseres i fabrikk «off-site» Monteres på plassen

12 AD Stein Kinserdal Behov for bistand til en prosjekteier med høye ambisjoner Mer en 90% av alle bygningselementer produseres utenfor byggeplass. Modulene skal designes og produseres på en slik måte at sammenstilling på byggeplass blir tids- og ressurseffektiv med sterkt fokus på SHA. Fra skreddersøm til standardisering. Tønsbergprosjektet skal i størst mulig grad benytte standardiserte løsninger. Dette gjelder planløsninger, lay-out for rom, utstyr og tekniske løsninger og andre konseptuelle løsninger. Kombinert med særlig fokus på lave levetidskostnader (hvor personalressurser skal hensyntas) gir dette sterke føringer og rammebetingelser for funksjonsplanlegging, tekniske løsninger og arkitektoniske uttrykk. Prosjektet skal gjennomføres som et komplett åpenbim-prosjekt. Det skal utarbeides et BIM-modell tidlig i fasen som skal benyttes arbeidsverktøy i prosessen og sikre informasjonsfangst. Målsetningen med bruk av åpen BIM og industriell byggproduksjon er å oppnå effektiv ressursbruk og reduserte kostnader, kortere byggetid, bedre byggkvalitet, mindre støyutfordringer for sykehusets normale drift og færre utfordringer knyttet til SHA. Leveransekrav: Konseptrapport med relevante programmer og analyser BIM-modell av løsningsforslaget inkludert 3D modeller av avtalte standardrom/- enheter

13 Vinner av minikonkurransen: 6.juni 2013 ble det inngått avtale med FAVEO/Nordic gruppen og MultiBIM AS. FAVEO/Nordic er engasjert som sykehusplanleggerorganisasjon med tilhørende ansvar for programmering og prosjektering av løsningsalternativer etter oppdragsbeskrivelsen for løsningsalternativene gjengitt i kap 2. MultiBIM ved rådgiver Lars Chr.Christensen er engasjert for å bistå prosjektet med utvikling av åpenbim modell på Konseptfasenivå. Modellen skal utvikles i nært samarbeid med FAVEO/Nordicgruppen og nøkkelpersonell SiV. BA2015 og Metier bistår med innspill til ressurspersoner og bransjer prosjektet kan hente lærdom og erfaring fra. TBGprosjektet et demonstrasjonsprosjekt som bl.annet innebærer følgeforskning og ytterligere tilgang på kompetanseområder som prosjektet kan ha god nytte av.

14 Teamet hadde god erfaring sykehusutbygging derfor stresset vi: Et annerledes prosjekt og et Vadestensprosjekt i BA 2015 En annerledes prosess Få med RiX- fra start Gjenbruk av gode løsninger fra egne og andre prosjekter Lav, men spisset og relevant brukermedvirkning Byggemetode, standardisering og industrialisering målsetning 90% utenfor byggeplass og 80% standardrom 15% rimeligere og 50% raskere ÅpenBIM Vi utfordrer veilederen der det er nødvendig

15 Hva oppnådde vi på annerledes prosess Pluss: Input på gode løsninger fra andre prosjekter gjenbruk og standardisering innarbeidet. Spisset og riktig brukermedvirkning RiX med i oppstarten Delta: Fikk ikke på plass en omforent prosess og plan - mye manøvrering. Falt etter hvert inn i en tradisjonell tilnærming. Ble for sent klar over at prosjektet hadde vokst mer enn eier hadde bæreevne til for kort tid for tverrfaglig løsning.

16 Hva oppnådde vi på byggemetode, standardisering og industrialisering. Pluss: God innsikt i hva som må fokuseres på for å lykkes (beste praksis) Avklart mulighetsrommet og økt trygghet for redusert byggetid og lavere kvm pris Bedre forståelse av utfordringsbildet for å lykkes. Delta: Liten erfaring i Norge «mindsettet» ikke helt på plass. Skriftlig beskrevet løst, men ved test i BIM-modellen ikke tilfredsstillende løst.

17 Hva oppnådde vi med åpenbim? Pluss: Modell for kalkyle på tre ulike byggemetoder økt sikkerhet for investeringsestimatet. Modell som visualiserte løsningen. Delta: Mye frustrasjon og misforståelser Jobbet ikke i modell modellerte etterpå Modellen kunne ikke benyttes til analyser

18 Vi stresset åpenbim fordi Ønsket raske simuleringer av alternative måter å løse prosjektet på. Ha kontroll med arealene, løsningene, målene og ikke minst helheten i prosjektutviklingen. Få bedre grunnlag for at eier kunne ta beslutninger underveis. Ha et kommunikasjonshjelpemiddel med alle aktørene i prosessen. Arbeide mer effektivt og smidig og ikke minst bedre ivareta informasjon i prosessen og for anbefalt løsning. Få rask oppstart neste fase.

19 Produktet ble bra rask beslutningsprosess! Prosjektet gikk gjennom KSK uten vesentlige anmerkninger april 2014 Konseptfasen ble godkjent av Styret i SiV mai 2014 Konseptfasen ble godkjent av styret i HSØ juni 2014 Prosjektet ble godkjent i statsbudsjettet for 2015 Vi er nå i forprosjekt

20 Mens vi venter på investeringsmidler - Egen kvalitetssikring VI BYGGER VÅR EGEN SIV-BIM KONSEPTMODELL

21 BHs konseptmodell v.1 (rom-modell)

22 BHs konseptmodell v.2 (rom- og fag-modell) Visualisering av skisseprosjekt «fra tekst til modell» Et bilde (modell) sier mer en tusen ord! rom- og fag-modell PSYK

23 2015 Forprosjekt Bestilling To byggeplasser to bygg og en digital planleggingsarena for detaljering av løsningen (prosjektering) åpenbim i SiV Modelleringsprinsippet for «AS-BUILT»: «det som er modellert skal bygges, og det som bygges skal være modellert».

24 Evaluering av Konseptfasen til Tønsbergprosjektet Bakgrunn for og hensikt med evaluering Hvordan gjennomført (metode, dokumentstudier, intervjuer, analyse) Funn Anbefalinger B A E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E

25 Evaluering av konseptfasen Overordnet kan man si at konseptfasen lykkes i den forstand at fremlagt leveranse ble godkjent slik at prosjektet fikk gå videre til neste fase Evalueringen ble igangsatt fordi spesielt byggherren ser at ambisjonene med konseptfasen ikke ble oppnådd, basert på følgende refleksjoner: - Skisseprosjektet er ikke (godt) tilrettelagt for industriell produksjon, tross klare ambisjoner om dette - Man syntes ikke å ha lykkes med å skape forståelse for ambisjonene for konseptfasen - Arbeidsprosessene i konseptfasen og ledelsen av disse var ikke optimale og dette bidro til at ambisjonene ikke ble realisert - Samhandlingen mellom aktørene oppleves ikke å ha vært god Det er viktig å poengtere at denne evalueringen har hatt som hovedfokus å samle erfaringer og lære av det som har vært gjort, ikke å plassere skyld for hvorfor alle målsetningene med konseptfasen ikke ble nådd BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

26 Hovedspørsmål for evalueringen Noen hovedspørsmål som har vært søkt besvart: - Hvordan fungerte konseptfasen i prosjektet med tanke på de ambisiøse målsetningene man hadde for arbeidet? - Hvorfor lykkes ikke ambisjonene om nytenkende bruk av BIM-modell og i stedet endte opp med en mer tradisjonell gjennomføring med tanke på utvikling av konsept, modeller og tegninger? - Hvorfor ble det nødvendig å involvere relativt mange aktører i konseptfasen? - Er det stor forskjell i oppfatning mellom byggherre og leverandørene om hvordan arbeidet i konseptfasen fungerte? - Hvorfor ble det etterhvert et dårlig samhandlingsklima og kommunikasjon blant prosjektaktørene? BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

27 Gjennomføring av evalueringen (1) Innledende møte Mellom SiV og BA2015 Sikre omforent forståelse av oppgaven Planlegge fremdrift og omfang Gjennomgang av underlag Se på relevant underlagsmateriale fra fasen Intervjuer med involverte aktører Samtale med aktørene som var involvert i fasen Få deres innspill til fasen og samspillet i denne Analyse og sluttrapport Vurdere fasen basert på underlagsmateriale og intervjuer Skrive sluttrapport med anbefalinger BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

28 Gjennomføring av evalueringen (2) Datakilder: - Dokumentstudier av relevante dokumenter fra prosjektet - Semistrukturerte intervjuer, basert på intervjuguide, totalt er det gjennomført syv intervjuer Datamaterialet har vært analysert som følger: - Intervjuene ble dokumentert i referater - Utsagn i referatene ble klassifisert i henhold til identifiserte aspekter ved evalueringen - Utsagn ble samholdt med informasjon fra bakgrunnsdokumenter - Funn, både i forhold til evalueringsspørsmålene og på andre områder, ble identifisert gjennom analyse av de klassifiserte utsagnene og informasjon fra bakgrunnsdokumenter - Basert på identifiserte funn ble det også utarbeidet anbefalinger om hvordan fremtidige prosjekter kan unngå noen av problemene opplevd i Tønsbergprosjektet BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

29 Om evalueringsmetode SiV som partner i programmet BA 2015, hadde ambisjoner om å knytte til seg følgeforsker(e) for å løpende følge prosjektet. Slik ble det ikke, men har evaluert i etterkant Dermed har denne evalueringen blitt basert på dokumentstudier og intervjuer med subjektive utsagn Reell følgeforskning hadde gitt bedre og mer objektivt grunnlag for å trekke konklusjoner og skape læring Full følgeforskning vil normalt være for omfattende/kostbart, men aktørene kan være mer påpasselige med å høste læringspunkter underveis (for egen del eller med ekstern hjelp) Kan også anvende verktøy for målinger/benchmarking (mer om dette senere) BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

30 Funn fra evalueringen Kom i mål og prosjektet går videre Men klarte ikke oppnå alle ambisjonene man hadde mht innovasjon Alle partner var motiverte og syntes dette var en morsom oppgave før og ved oppstart av prosjektet En følelse av at man skilte lag underveis Er det mulig å identifisere årsaker til at det ble slik? BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

31 Mulige årsaker For høye ambisjoner på for mange områder, kanskje ikke realistisk å klare alt på relativt kort tid (eller ville kostet mye mer) Leverandørteam som ikke hadde samme mindset som byggherre eller kompetanse til å utfordre tradisjonell tenkning og arbeidsmetodikk Manglende erfaring med industrialisering (onsite til offsite prosjektering og bygging) Klarte ikke å få på plass en omforent prosess og plan for hvordan de innovative målene skulle oppnås Uenighet mellom BH og LEV om hvordan og hvor bokstavelig veileder skal tolkes i et annerledes prosjekt Dårlig personkjemi mellom sentrale personer hos BH og LEV Uklarheter rundt ønsker/krav til bruk av BIM-systemer BH byggherre LEV - leverandørgruppe Uheldig fordeling av arbeid blant leverandørene, fikk ikke nok fokus på oppgaver rettet mot industrialisert bygging (øvre ramme for timer til teamet) Når man ser at ting ikke fungerer, hvor lenge skal BH vente og håpe, til slutt for sent å ta aksjon BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

32 Erfaringer og tilråding til kommende prosjekter I prosjekter som også inneholder krav til utvikling av nye arbeidsmetoder er det spesielt viktig med dialog, avklaringer og dokumentasjon på felles forståelse av mål, ambisjoner, arbeidsomfang, leveranser og ansvarsforhold før reell oppstart av prosjektet (beslutningspunkt) Verktøy må gjøres entydig i kontraktuelle dokumenter og følges opp «Tørre å stoppe opp» med midlertidig stans for å løse situasjoner, ikke håpe på at de går over. Til slutt for sent å gjøre noe med det Ved avvik må forholdet adresseres og løses, evt. eskaleres til neste nivå (men krevende å avgjøre når tiltak må settes inn, lett å håpe på det beste til det er for sent å gjøre noe) Byggherren må i denne type innovative prosjekter gjøre særlig grundig evaluering av tilbyders kompetanse og erfaring innenfor det området som innovasjonen skal skje I innovative prosjekter må byggherren i større grad enn ved tradisjonelle prosjekter ta styringen og legge føringer på arbeidsprosessen som skal følges I innovative prosjekter er det også helt avgjørende at grunnleggende rammer og forutsetninger er definert (og dermed reduserer antall «ukjente faktorer» i prosjektet) Byggherre må legge tilstrekkelig med tid/penger i oppgaven til å få gjort grundig nok arbeid på alle nødvendige områder BA2015- EN BAE-NÆRING I VERDENSKLASSE BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE

33 «Selv de beste kan bli bedre, og de aller beste vet å identifisere hvor og hvordan» De 16 beste praksisene: 1. Implementering av CII Beste Praksis brosjyre 3. Zero Accidents Techniques 4. Front End Planning 5. PDRI 6. Planlegge for oppstart 7. Endringsstyring 8. Teambygging 9. Samspill 10. Forebygging og håndtering av tvister 11. Alignment For 12. mer Kvalitetsledelse informasjon: SiV partner i BA 2015 og bidragsyter for forbedringer i bygg- og anleggsbransjen 16 beste praksiser fra CII (Construction Industri Institute) De 16 beste praksisene: 1. Implementering av CII Beste Praksis brosjyre 3. Zero Accidents Techniques 4. Front End Planning 5. PDRI 6. Planlegge for oppstart 7. Endringsstyring 8. Teambygging 9. Samspill 10. Forebygging og håndtering av tvister 11. Alignment 12. Kvalitetsledelse 13. Kartlegging av prosjektrisiko 14. Erfaringsoverføring 15. Byggbarhet 16. Materialhåndtering BLI BEST med BESTE PRAKSIS Kartlegging av prosjektrisiko 14. Erfaringsoverføring 15. Byggbarhet Verktøy for Benchmarking For mer informasjon: BA2015 EN NORSK BAE NÆRING I VERDENSKLASSE