MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Karlsøy kommune Utvalg: TEKNISK UTVALG Møtested: TEKNISK ETATS MØTEROM Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/03 02/00605 KYSTSONEPLANEN - ETTER HØRINGSRUNDEN 0002/03 02/00689 MOTTAK, DESTRUERING OG SANERING AV PCB 0003/03 02/01031 KLAGE PÅ VEDTAK VEDR. AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV 3 HYTTETOMTER FRA EIENDOMMEN GBNR. 45/1, SKATTØRA,HANSNES. 0004/03 02/01032 SØKNAD OM FRITAK FOR GEBYR OPPFØRING AV LAVVO GBNR 44/4, HANSNESLIA 0005/03 02/01206 SØKNAD OM FRADELING AV FIRTIDSTOMT GBNR. 14/12, SØR- GRUNNFJORD 0006/03 02/01526 DISPENSASJON FRA PBL`S 20-4 FOR OPPFØRING AV JAKTHYTTE GBNR. 6/18 GRUNNFJORD 0007/03 02/01606 SØKNAD OM FRADLEING AV 2 HYTTETOMTER FRA GBNR. 13/24, SKOGSFJORDVATN 0008/03 02/01634 DISPENSASJON FRA PBL`S 17-2 OG 20-4 FOR BRUKSENDRING AV FJØS TIL HYTTE PÅ EIENDOMMEN GBNR. 3/7, VANNØYA

2 0009/03 02/01819 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT - GBNR. 38/55, STAKKVIK 0010/03 02/01824 DISPENSASJON FRA GJELDENDE REGULERINGSPLAN FOR VANNVÅG, FRA KRAVET OM UTNYTTELSESGRAD PÅ 20 % FOR BEBYGGELSE AV TOMT, GBNR. 50/ /03 02/01826 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL HYTTET OMT PÅ GBNR. 43/13, HANSNES 0012/03 02/01898 DISPENSASJON FRA PBL`S 20-4 FOR BRUKSENDRING FRA GÅSEFARM TIL DRIVHUS/LAGER PÅ EIENDOMMEN GBNR. 3/56 OG 114, VANNØYA 0013/03 02/01916 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GBNR. 12/14, SKOSFJORDVATN 0014/03 02/01970 SØKNAD OM FRADELING FRITIDSTOMT GBNR. 1/4, VANNAREID 0015/03 02/01972 SØKNAD OM FRADELING AV 5 HYTTETOMTER FRA GBNR. 38/47, STAKKVIK 0016/03 03/00031 SØKNAD OM TILLATELSE TIL FRAKT AV MATERIAL 0017/03 03/00032 SØKNAD OM T ILLATELSE TIL KJØRING MED 4 HJULS MOTORSYKKEL 0018/03 03/00072 SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSCOOTER - SKOGSFJORD CARAVAN & FRITIDSCAMP 0019/03 03/00090 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0020/03 03/00091 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0021/03 03/00092 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS

3 0022/03 03/00093 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0023/03 03/00094 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0024/03 03/00095 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0025/03 03/00096 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0026/03 03/00097 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0027/03 03/00098 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0028/03 03/00099 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS 0029/03 03/00103 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 33/31, HELGØY 0030/03 03/00104 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 36/4, NORDEIDET 0031/03 03/00105 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 36/33, NORDEIDET 0032/03 03/00106 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 36/37, NORDEIDET 0033/03 03/00107 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 38/138, STAKKVIK 0034/03 03/00108 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 38/139, STAKKVIK 0035/03 03/00109 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/4, GAMNES

4 0036/03 03/00110 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/8, GAMNES 0037/03 03/00111 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/17, GAMNES 0038/03 03/00112 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/18, GAMNES 0039/03 03/00113 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/19, GAMNES 0040/03 03/00114 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/23, GAMNES 0041/03 03/00115 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/37, GAMNES 0042/03 03/00116 KLAGE PÅ RENOVASJONS FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 39/48, GAMNES 0043/03 03/00117 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 40/34, GAMNES 0044/03 03/00118 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 40/38, GAMNES 0045/03 03/00119 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 40/59, GAMNES 0046/03 03/00120 KLAGEPÅ HYTTERENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 41/71, LANES 0047/03 03/00121 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 42/23, HESSFJORD 0048/03 03/00122

5 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 40/56, GAMNES 0049/03 03/00123 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 43/76, LAUVSLETT 0050/03 03/00124 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 44/15, HANSNES 0051/03 03/00125 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 44/99, HANSNES 0052/03 03/00126 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 47/16, LANESØYRA 0053/03 03/00127 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 56/17, SLETTNES 0054/03 03/00128 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 56/23, SLETTNES 0055/03 03/00129 KLAGE PÅ RENOVASJON FOR HYTTER OG FRITIDSHUS GBNR. 56/33, SLETTNES Sted, dato Hansnes Trond Svendsen leder

6 Sak 0001/03 KYSTSONEPLANEN - ETTER HØRINGSRUNDEN Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 02/00605 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0017/02 Teknisk utvalg /03 Teknisk utvalg Innstilling: Kystsoneplanen godkjennes med følgende endringer, og legges fram for endelig behandling og godkjenning i kommunestyret: I et område nordøst på Reinøya settes inn symbol for skredfare. Symbolet tas også med under Andre symboler i tegnforklaringen. I kystsoneplanens tekstdel tas inn eget tema: Sikkerhet og beredskap under kapittel 4: Planens inndeling Temaer. ROS-analysen tas med som eget punkt under kapittel 3.2: Forholdet til andre planer. Tidligere lokalitet på østsiden av Skogsfjorden tas igjen inn i planen (A15), og merkes Marine arter og skjell i tekstdelen side 19. Under kapittel 3.1: Lovverket tas med Lov om havbeite, Lov om undersjøiske forekomster og Lov om kulturminner. (I tillegg tar vi med lovdato.) I kapittel 3.2: Forholdet til andre planer tar vi med Marine verneplaner under avsnittet: Statlige verneplaner. Politiske retningslinjer i fiske- og gyteområder i kartdelen rettes opp til å stemme overens med samme avsnitt i tekstdelen, Retningslinjer i fiske- og gyteområder, s. 13. Planbestemmelser under PBL 20-4, nr 1: Byggeområder, i kartdelen rettes til å samsvare med Planbestemmelser s. 14 i tekstdelen. Tabell og tabell , side 15 og 16 i tekstdelen, oppdateres iht. dagens situasjon. Politiske retningslinjer nevnt 5 gang i kartdelen rettes til Retningslinjer Planbestemmelser havneområder, side 21, tas inn i kartdelen under PBL 20-4, nr 1: Byggeområder.. eller under PBL 20-4, nr 6: Viktige ledd i kommunikasjonssystemet?? Retningslinjer sjøkabler og Retningslinjer nødhavner (side 23) tas med på kartdelen. Under kap Områder foreslått vernet etter lov om naturvern, side 25 i tekstdelen, tas med Marin verneplan. I tillegg lages et nytt avsnitt, : Marint vern, områdebeskrivelse. Midlertidige retningslinjer foreslåtte verneområder, side 26 i tekstdelen, tas med på kartdelen. Retningslinjer i friluftsområder, side 28 i tekstdelen, rettes opp både i tekst- og kartdelen. Retningslinjer i områder avsatt for reiseliv, side 29 i tekstdelen, rettes opp og tas med i kartdelen. Side 6 av 6

7 Sak 0001/03 Planbestemmelser under PBL 20-4, nr 3: Områder for råstoffutvinning (kartdelen) rettes opp slik at det samsvarer med Planbestemmelser i tekstdelen, side 29. Lys, lys blå områder på kartet, i tegnforklaring Ikke planlagte områder endres til flerbruksområder og merkes NFFFA. Avsnittet 4.8 Ikke planlagte områder i tekstdelen utgår i sin helhet. Kulturminner og kulturmiljø tas inn som eget tema i kystsoneplanens tekstdel, side 10. Nytt kapittel i tekstdelen: 4.8 Kulturminner og kulturmiljø - med følgende tekst: ** Det er i strandsonen vi finner de fleste automatisk fredete kulturminner. Ved følgende A- og NA-områder er det registrert kulturminner fra flere perioder, for eksempel steinalderboplasser, tufter og graver fra jernalderen samt gårdshauger og gammetufter: A1-8, A10, A14, NA Ved de øvrige A- og NA-områdene kan det også finnes hittil ukjente automatisk fredete kulturminner på land. ** Kulturminner på land er ikke inntegnet på plankartet, da planen kun gjelder i sjø. Fortsatt vil alle bygge- og delingsaker, samt etableringssaker i strandsonen med installasjoner på land sendes Troms fylkeskulturetat på høring på vanlig måte. Rettelse i kartdelen, under Retningslinjer i NA-området, siste linje (ordet skal byttes ut med kan): Etablering av akvakultur i disse områdene kan tillates så fremt de ikke er i strid med verneformålet. Under Planbestemmelser, kap. 4.7 Områder for råstoffutvinning, tilføyes: Området vest for Grøtøy ligger innenfor et område som er vurdert som egnet for marint vern. Ved etablering av virksomhet her, må kunnskapen om områdets verdi vurderes som et ledd i avgjørelsen. Avgrensing av Nord-Fugløy naturreservat endres på kartdelen til den avgrensing som gjelder etter revisjon av fuglefredningsområdet. Bogen og Lågmyra naturreservat på Karlsøya avmerkes i kartdelen, da disse områdene grenser mot sjø. Avgrensinga av Rebbenesøy Nord-Kvaløy landskapsområde ved Hersøya er feil og rettes opp i henhold til kartvedlegg. Nytt avsnitt i tekstdelen under 4.4 Miljøvern: Andre verneverdige naturressurser i kystsonen. *** Dette er områder som ikke er sikret gjennom eksisterende eller foreslått vern, og utgjør for eksempel områder med uberørt våtmark, havstrand og kvartærgeologiske avsetninger. Kommunen har et spesielt ansvar for å ta vare på disse verdiene.*** Dette er noen slike områder i eller i grense mot strandsonen: *** Dåfjordbotn, Ringvassøy: Regionalt verneverdig våtmark. Nordlig typeområde av strandengkompleks. *** Sandvika, Karlsøya: Regionalt verneverdig havstrand. *** Hessfjord, Ringvassøy: Regionalt verneverdig kvartærgeologi. Delta med fossile skjell. *** Bjørnskard, Ringvassøy: Regionalt verneverdig kvartærgeologi. *** Sandfjord, Vannøya, vest for Burøysund: Kvartærgeologisk interessant område med nasjonal verneverdi. *** Skogsfjordvassdraget, Ringvassøy: Varig verna vassdrag etter Vassdragsloven. Nye inngrep underlegges særskilt behandling. Av hensyn til Vannareidelva skal anbefalinga på foreslått framtidig lokalitet for akvakultur A7 (tekstdelen side 19) endres fra Alle arter til Marine arter og skjell. Side 7 av 7

8 Sak 0001/03 Grense for sone med munningsbestemmelser tas med på kartet. Videre tas bestemmelsene, forskrift av , med både på kart- og tekstdelen. Gjelder Skogsfjordvassdraget/Leirbogelva, Vannareidelva og Skipsfjordvassdraget. Foreslåtte marine verneområder, Fugløysvaet og den delen av Strekningen Risøya Flatvær so m ligger innenfor Karlsøy kommunes grenser, markeres på kartet. Dette gjøres med en markering av områdets ytre grenselinje. Forslag til marint vern som berører Karlsøy kommune tas også med i tekstdelen, kapittel 3.2 Forholdet til andre planer, under avsnittet Statlige verneplaner, side 8. Rettelse overskrift i tekstdelen, side 25: Sjøområder vernet etter lov om naturvern rettes til Områder vernet etter lov om naturvern. Tilføyelse under Områder foreslått vernet etter lov om naturvern, side 25: Etter Rebbenesøy / Nord-Kvaløy - landskapsvern / naturreservat Fugløysvaet - marint vern Strekningen Risøya Flatvær - marint vern Nytt avsnitt s. 26: Marine verneområder, områdebeskrivelse, formål med vern Fugløysvaet er sjøområdet mellom Vannøy og Nord-Fugløy, inkludert området rundt Burøya og Skipsfjorden. Begrunnelsen for vern av Fugløysvaet er i forslaget til marin verneplan beskrevet slik: Representativt eksponert og kupert gruntvannsområde. Strekningen Risøya Flatvær sammenfal ler langt på vei med Rebbenesøy / Nord- Kvaløy landskapsvernområde, men inneholder større sjøområder utenfor. Begrunnelsen for marint vern i dette området er: Representativt område med mye sjøfugl og typelokalitet for dypvannsart (pogonoforen Oligobranchia webbi). Denne arten er den eneste kjente nordøst-atlantiske art av denne dyphavsslekten. Dette er en slags mark som lever på havbunnen og i dyphavskløfter. Disse organismene er spesielle fordi de har bakterier inne i kroppen som kan omsette grunnstoffer fra jordens indre til biologisk produksjon. På denne måten har dyphavssamfunn med pogonoforer sine egne primærprodusenter uavhengig av solenergi. Rettelse i avsnitt Formål med vern, under Midlertidige retningslinjer foreslåtte landskapsverneområde: Formuleringen må tillates erstattes med kan tillates, og det presiseres at etablering av akvakultur kun kan gjøres gjennom dispensasjon, og at Fylkesmannen vil vurdere hver enkelt søknad om dispensasjon i henhold til forskriftene for det foreslåtte lanskapsvernområdet. Rettelse side 27, to første avsnitt, nytt innhold: Allmenn ferdsel og friluftsliv kan fortsette som tidligere, så fremt det ikke foreligger forslag til ferdselsrestriksjoner. Det er foreslått ferdselsrestriksjoner i hekkelokaliteter for sjøfugl både for Flatvær, Måsvær og Kvitvær naturreservat. Dette vil gjelde for øyer med kolonier av storskarv og havsule. *** Karlsøy kommune ønsker å påta seg forvaltningsansvaret i vernede områder mot økonomisk kompensasjon fra Staten. Kulturminnevern tas med som eget tema under kapittel 4, med følgende tekst: Kulturminneloven (KML) verner kulturminner under vann på to måter. Er kulturminner et såkalt automatisk fredet kulturminne (fast kulturminne fra før 1537 eller et fast samisk kulturminne som er eldre enn 100 år) er det fredet direkte gjennom loven, jfr. KML 4, 1. og 2. ledd. Også skipsfunn er beskyttet direkte av loven, men ikke fredet som fredete kulturminner. Etter KML 14 Side 8 av 8

9 Sak 0001/03 tilhører funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting i utgangspunktet staten. Det er forbudt med handlinger eller tiltak som kan skade skipsfunn, jf. 14, 2. ledd. *** En landsomfattende utvelgelse av såkalte marinarkeologiske prioriterte områder, fullført i 1994 som et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og forvaltningsmuseene, har utpekt 4 områder som berører Karlsøy kommune. Disse områdene er Glimma Bjørnskard på Ringvassøy, Helgøy + Rødgammen på Nord-Kvaløy, Torsvåg-området, og et område som omfatter nordspissen av Reinøy, hele Karlsøy samt strekningen Skåningsbukt Kristoffervalen på Vannøy. Områdene vil bli lagt ut på eget temakart. Undervannsregistrering av kulturminner i kommunen har aldri vært foretatt. Ved planlegging av etablering i kystsonen skal derfor Tromsø Museum, som forvaltningsorgan for kulturminner under vann, alltid høres for å vurdere nødvendigheten av marinarkeologiske undersøkelser før inngrep. Følgende rettes opp under Tegnforklaring i kartdelen: a) Havn(eområder) flyttes fra Viktige ledd i kommunikasjonssystemet til Byggeområder. b) Rettelse under Planbestemmelser, Områder for råstoffutvinning (kartdelen): Ved utbygging innenfor områder for råstoffutvinning kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 93 ikke finne sted før det foreligger en reguleringsplan. c) Rettelse under Områder for særskilt bruk eller vern: Ikke planlagte områder åpent for rettes til Områder åpne for natur, fiske, ferdsel, friluftsliv og akvakultur. Det lyseste blå område på kart og på tegnforklaring merkes NFFFA. d) Oppdrett: endres til Akvakultur:, og linjen Område/lokalitet spesielt egnet for akvakultur: utgår. e) Dumpingplass/skipskirkegård flyttes opp under Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. f) Friluftsområder merket FR fjernes (også i kartet), og Badeplass/friluftsområde flyttes opp under Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. Behandling/vedtak i Teknisk utvalg den sak 0017/02 Behandling: Forslag fra Trond Svendsen: A 16 omfattes bare av marinearter og skjell. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Stig Løvseth: A 15 omfattes bare av marinearter og skjell. Forslag fra Trond Svendsen: A 15 tas ut av planen. Bakgrunn: Området er beregna for sjørøye og uheldig i nærhet av Skogsfjordvatn vassdraget. Forslaget fra Trond Svendsen ble satt opp mot forslaget til Stig Løvseth. Trond Svendsen sitt forslag enstemmig vedtatt. Side 9 av 9

10 Sak 0001/03 Innstillingen med endringer enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedtak: A 15 tas ut av planen. A 16 omfattes bare av marinearter og skjell. Forslag til Kystsoneplan legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Bakgrunn: Kystsoneplanen har i sommer/høst vært ute på høring, etter at det på nytt ble forsinkelser etter vedtaket i planutvalget i mars om at planen skulle legges ut på 6 ukers høring. Vi fikk tekniske problemer med å kjøre ut det antall kart som krevdes til høringsrunden, ca. 30, og måtte på nytt til Statens Kartverk for å kjøpe dem der. Endelig, den ble kystsoneplanen sendt ut på høring. Men da stod sommerferien for døren, og vi bestemte oss derfor for høringsfrist 1. september. Tross den lange høringsfristen, fikk vi flere forespørsler om utvidelse. Når i tillegg næringskonsulenten var sykemeldt det meste av september måned, fikk de som søkte utsatt frist. De siste merknadene kom inn 17. oktober. Saksutredning: Kystsoneplanen legges her fram for planutvalget med rettingsforslag. Rettingene er foretatt på bakgrunn av innsigelse og merknader innkommet under høringsrunden. Det aller meste som er kommet inn er merknader. Det dreier seg om større og mindre ting i kart eller tekstdel, ofte ting det vil være uproblematisk og ukontroversielt å rette opp. Vi vil likevel her kommentere alle opprettinger. Noen merknader er av mer verdimessig karakter. I disse sakene er det opp til politikerne å ta stilling, men vi vil her forsøke å vurdere for og imot. INNSIGELSER: Det er fylkeskommunen, nabokommuner og berørte statlige instanser som kan fremme innsigelser (Pbl. 20 5). Innsigelser som kommunestyret ikke tar hensyn til, skal avgjøres i Miljøverndepartementet (Pbl. 20 5, 5. ledd). Vi har mottatt èn innsigelse til planen, fremmet av Fylkesmannens beredskapsavdeling: Fylkesmannen fremmer innsigelse på bakgrunn av at sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser av kystsoneplanen ikke er tilfredsstillende vurdert. Videre begrunnes innsigelsen med at fraværet av en risiko- og sårbarhetsanalyse gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad Karlsøy kommune har tatt hensyn til sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser i planforslaget. Side 10 av 10

11 Sak 0001/03 Karlsøy kommune har lagt ned et ikke ubetydelig arbeid med en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Analysen er imidlertid ennå ikke sammenfattet, målet er å utarbeide et plandokument på bakgrunn av ROS og få dette vedtatt som en kommunedelplan. ROS-analysen viser bl.a. ras- og skredutsatte områder i Karlsøy kommune. I kun ett av disse områdene kan snøskred utgjøre et faremoment for eventuelle installasjoner i sjø. Området vil bli avmerka på kartet, og ligger nordøst på Reinøya. Karlsøy kommune deltar i en interkommunal oljevernberedskap, IUA. Gjennom dette samarbeidet søker kommunen å oppbevare oljelenser lokalt. I kystsoneplanens tekstdel tas inn eget tema: Sikkerhet og beredskap under kapittel 4: Planens inndeling Temaer. Videre tar vi med ROS-analysen under kapittel 3.2: Forholdet til andre planer. MERKNADER ETTER ENDRINGER FORETATT AV PLANUTVALGET: Da planutvalget tidligere i år vedtok at Kystsoneplanen skulle sendes ut på høring, foretok de samtidig noen endringer som det er kommet følgende merknader på: 1. Fra Havfangst AS: Protest over at området Tisnes A 15 i forslag til Kystsoneplan ikke er anbefalt som lokalitet for matfiskanlegg for laks, men kun anbefalt til marine arter og skjell. *** Havfangst AS som per i dag driver lakseoppdrett alene på vestsida av Ringvassøy, hevder at lokaliteten ved Tisnes er nødvendig for sitt eksistensgrunnlag i vestre del av Karlsøy. Bedriften har for øvrig nå fått tildelt en ny konsesjon. Samlokalisering er mulig. *** Dette blir igjen en politisk vurdering om hvorvidt miljøhensyn eller næringshensyn skal veie tyngst. Hvis vi anbefaler lokaliteten for Alle arter, vil vi høyst sannsynlig få innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, noe som vil forsinke prosessen med ferdigstillelse av Kystsoneplanen. 2. Fra Norvald Nilsen, Skogsfjord: Skogsfjorden er spesielt egnet for oppdrett av blåskjell. På østsiden av fjorden var det derfor avsatt arealer for skjelldyrking. Jeg ber derfor om at disse arealene tilbakeføres til planen slik at denne regionen også kan få en utvikling mot nye og alternative næringer. *** Vi ser ingen argument for ikke å tilbakeføre den foreslåtte lokaliteten til planen. MERKNADER I FORM AV OPPRETTINGER: 1. Fra Fiskeridirektoratet, fiskerisjefen i Troms: Under kapittel 3.1: Lovverket tas med de 3 første i Fiskeridirektoratets tilleggsforslag, lov om havbeite, lov om undersjøiske forekomster og lov om kulturminner. (I tillegg tar vi med lovdato.) I kapittel 3.2: Forholdet til andre planer tar vi med Marine verneplaner under avsnittet: Statlige verneplaner. Politiske retningslinjer i fiske- og gyteområder i kartdelen rettes opp til å stemme overens med samme avsnitt i tekstdelen, Retningslinjer i fiske- og gyteområder, s. 13. Planbestemmelser under PBL 20-4, nr 1: Byggeområder, i kartdelen rettes til å samsvare med Planbestemmelser s. 14 i tekstdelen. Side 11 av 11

12 Sak 0001/03 Tabell og tabell , side 15 og 16 i tekstdelen, oppdateres iht. dagens situasjon. Politiske retningslinjer nevnt 5 gang i kartdelen rettes til Retningslinjer Planbestemmelser havneområder, side 21, tas inn i kartdelen under PBL 20-4, nr 1: Byggeområder.. eller under PBL 20-4, nr 6: Viktige ledd i kommunikasjonssystemet?? Retningslinjer sjøkabler og Retningslinjer nødhavner (side 23) tas med på kartdelen. Under kap Områder foreslått vernet etter lov om naturvern, side 25 i tekstdelen, tas med Marin verneplan. I tillegg lages et nytt avsnitt, : Marint vern, områdebeskrivelse. Midlertidige retningslinjer foreslåtte verneområder, side 26 i tekstdelen, tas med på kartdelen. Retningslinjer i friluftsområder, side 28 i tekstdelen, rettes opp både i tekst- og kartdelen. Retningslinjer i områder avsatt for reiseliv, side 29 i tekstdelen, rettes opp og tas med i kartdelen. Planbestemmelser under PBL 20-4, nr 3: Områder for råstoffutvinning (kartdelen) rettes opp slik at det samsvarer med Planbestemmelser i tekstdelen, side 29. Lys, lys blå områder på kartet, i tegnforklaring Ikke planlagte områder en dres til flerbruksområder og merkes NFFFA. Avsnittet 4.8 Ikke planlagte områder i tekstdelen utgår i sin helhet. 2. Fra Troms fylkeskommune, kulturetaten: Kulturminner og kulturmiljø tas inn som eget tema i kystsoneplanens tekstdel, side 10. Nytt kapittel i tekstdelen: 4.8 Kulturminner og kulturmiljø. Forslag til tekst: ** Det er i strandsonen vi finner de fleste automatisk fredete kulturminner. Ved følgende A- og NA-områder er det registrert kulturminner fra flere perioder, for eksempel steinalderboplasser, tufter og graver fra jernalderen samt gårdshauger og gammetufter: A1-8, A10, A14, NA Ved de øvrige A- og NA-områdene kan det også finnes hittil ukjente automatisk fredete kulturminner på land. ** Kulturminner på land er ikke inntegnet på plankartet, da planen kun gjelder i sjø. Fortsatt vil alle bygge- og delingsaker, samt etableringssaker i strandsonen med installasjoner på land sendes Troms fylkeskulturetat på høring på vanlig måte. 3. Fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen: Rettelse i kartdelen, under Retningslinjer i NA-området, siste linje (ordet skal byttes ut med kan): Etablering av akvakultur i disse områdene kan tillates så fremt de ikke er i strid med verneformålet. Under Planbestemmelser, kap. 4.7 Områder for råstoffutvinning, tilføyes: Området vest for Grøtøy ligger innenfor et område som er vurdert som egnet for marint vern. Ved etablering av virksomhet her, må kunnskapen om områdets verdi vurderes som et ledd i avgjørelsen. Avgrensing av Nord-Fugløy naturreservat endres på kartdelen til den avgrensing som gjelder etter revisjon av fuglefredningsområdet. Bogen og Lågmyra naturreservat på Karlsøya avmerkes i kartdelen, da disse områdene grenser mot sjø. Avgrensinga av Rebbenesøy Nord-Kvaløy landskapsområde ved Hersøya er feil og rettes opp i henhold til kartvedlegg. Side 12 av 12

13 Sak 0001/03 Nytt avsnitt i tekstdelen under 4.4 Miljøvern: Andre verneverdige naturressurser i kystsonen. *** Dette er områder som ikke er sikret gjennom eksisterende eller foreslått vern, og utgjør for eksempel områder med uberørt våtmark, havstrand og kvartærgeologiske avsetninger. Kommunen har et spesielt ansvar for å ta vare på disse verdiene.*** Dette er noen slike områder i eller i grense mot strandsonen: *** Dåfjordbotn, Ringvassøy: Regionalt verneverdig våtmark. Nordlig typeområde av strandengkompleks. *** Sandvika, Karlsøya: Regionalt verneverdig havstrand. *** Hessfjord, Ringvassøy: Regionalt verneverdig kvartærgeologi. Delta med fossile skjell. *** Bjørnskard, Ringvassøy: Regionalt verneverdig kvartærgeologi. *** Sandfjord, Vannøya, vest for Burøysund: Kvartærgeologisk interessant område med nasjonal verneverdi. *** Skogsfjordvassdraget, Ringvassøy: Varig verna vassdrag etter Vassdragsloven. Nye inngrep underlegges særskilt behandling. Av hensyn til Vannareidelva skal anbefalinga på foreslått framtidig lokalitet for akvakultur A7 (tekstdelen side 19) endres fra Alle arter til Marine arter og skjell. Grense for sone med munningsbestemmelser tas med på kartet. Videre tas bestemmelsene, forskrift av , med både på kart- og tekstdelen. Gjelder Skogsfjordvassdraget/Leirbogelva, Vannareidelva og Skipsfjordvassdraget. Foreslåtte marine verneområder, Fugløysvaet og den delen av Strekningen Risøya Flatvær som ligger innenfor Karlsøy kommunes grenser, marker es på kartet. Dette gjøres med en markering av områdets ytre grenselinje. Forslag til marint vern som berører Karlsøy kommune tas også med i tekstdelen, kapittel 3.2 Forholdet til andre planer, under avsnittet Statlige verneplaner, side 8. Rettelse overskrift i tekstdelen, side 25: Sjøområder vernet etter lov om naturvern rettes til Områder vernet etter lov om naturvern. Tilføyelse under Områder foreslått vernet etter lov om naturvern, side 25: Etter Rebbenesøy / Nord-Kvaløy - landskapsvern / naturreservat Fugløysvaet - marint vern Strekningen Risøya Flatvær - marint vern Nytt avsnitt s. 26: Marine verneområder, områdebeskrivelse, formål med vern Fugløysvaet er sjøområdet mellom Vannøy og Nord-Fugløy, inkludert området rundt Burøya og Skipsfjorden. Begrunnelsen for vern av Fugløysvaet er i forslaget til marin verneplan beskrevet slik: Representativt eksponert og kupert gruntvannsområde. Strekningen Risøya Flatvær sammenfaller langt på vei med Rebbenesøy / Nord - Kvaløy landskapsvernområde, men inneholder større sjøområder utenfor. Begrunnelsen for marint vern i dette området er: Representativt område med mye sjøfugl og typelokalitet for dypvannsart (pogonoforen Oligobranchia webbi). Denne arten er den eneste kjente nordøst-atlantiske art av denne dyphavsslekten. Dette er en slags mark som lever på havbunnen og i dyphavskløfter. Disse organismene er spesielle fordi de har bakterier inne i kroppen som kan omsette grunnstoffer fra jordens indre til biologisk produksjon. På denne måten har dyphavssamfunn med pogonoforer sine egne primærprodusenter uavhengig av solenergi. Rettelse i avsnitt Formål med vern, under Midlertidige retningslinjer foreslåtte landskapsverneområde: Formuleringen må tillates erstattes med kan tillates, og det presiseres at etablering av akvakultur kun kan gjøres gjennom dispensasjon, og at Fylkesmannen vil vurdere hver enkelt søknad om dispensasjon i henhold til forskriftene for det foreslåtte lanskapsvernområdet. Rettelse side 27, to første avsnitt, nytt innhold: Allmenn ferdsel og friluftsliv kan fortsette som tidligere, så fremt det ikke foreligger forslag til ferdselsrestriksjoner. Det Side 13 av 13

14 Sak 0001/03 er foreslått ferdselsrestriksjoner i hekkelokaliteter for sjøfugl både for Flatvær, Måsvær og Kvitvær naturrese rvat. Dette vil gjelde for øyer med kolonier av storskarv og havsule. *** Karlsøy kommune ønsker å påta seg forvaltningsansvaret i vernede områder mot økonomisk kompensasjon fra Staten. 4. Fra Tromsø Museum: Under kapittel 3.1 Lovverket tas kulturminneloven med som berørt lovverk. Kulturminnevern tas med som eget tema under kapittel 4, med følgende tekst: Kulturminneloven (KML) verner kulturminner under vann på to måter. Er kulturminner et såkalt automatisk fredet kulturminne (fast kulturminne fra før 1537 eller et fast samisk kulturminne som er eldre enn 100 år) er det fredet direkte gjennom loven, jfr. KML 4, 1. og 2. ledd. Også skipsfunn er beskyttet direkte av loven, men ikke fredet som fredete kulturminner. Etter KML 14 tilhører funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting i utgangspunktet staten. Det er forbudt med handlinger eller tiltak som kan skade skipsfunn, jf. 14, 2. ledd. *** En landsomfattende utvelgelse av såkalte marinarkeologiske prioriterte områder, fullført i 1994 som et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvaren og forvaltningsmuseene, har utpekt 4 områder som berører Karlsøy kommune. Disse områdene er Glimma Bjørnskard på Ringvassøy, Helgøy + Rødgammen på Nord-Kvaløy, Torsvåg-området, og et område som omfatter nordspissen av Reinøy, hele Karlsøy samt strekningen Skåningsbukt Kristoffervalen på Vannøy. Områdene vil bli lagt ut på eget temakart. Undervannsregistrering av kulturminner i kommunen har aldri vært foretatt. Ved planlegging av etablering i kystsonen skal derfor Tromsø Museum, som forvaltningsorgan for kulturminner under vann, alltid høres for å vurdere nødvendigheten av marinarkeologiske undersøkelser før inngrep. 5. Fra Troms fylkeskommune, Regional utviklingsetat: Følgende rettes opp under Tegnforklaring i kartdelen: a) Havn(eområder) flyttes fra Viktige ledd i kommunikasjonssystemet til Byggeområder. b) Rettelse under Planbestemmelser, Områder for råstoffutvinning (kartdelen): Ved utbygging in nenfor områder for råstoffutvinning kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 93 ikke finne sted før det foreligger en reguleringsplan. c) Rettelse under Områder for særskilt bruk eller vern: Ikke planlagte områder åpent for rettes til Områder åpne for n atur, fiske, ferdsel, friluftsliv og akvakultur. Det lyseste blå område på kart og på tegnforklaring merkes NFFFA. d) Oppdrett: endres til Akvakultur:, og linjen Område/lokalitet spesielt egnet for akvakultur: utgår. e) Dumpingplass/skipskirkegård flyttes opp under Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. f) Friluftsområder merket FR fjernes (også i kartet), og Badeplass/friluftsområde flyttes opp under Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. Side 14 av 14

15 Sak 0001/03 Følgende instanser har ingen merknader/innsigelser til planen: Kultur- og oppvekstutvalget i Karlsøy (friluftsmyndighet) Vannareid Fiskarlag Tromsø kommune Skjervøy kommune (muntlig beskjed der de henviser til brev av ) Kystverket 5. distrikt (merknader fra 1997/98 rettet opp) Vurdering: Administrasjonen har tatt innsigelsen og de fleste merknadene til følge. Vedlegg: Fra Norvald Nilsen, Skogsfjord, datert : Uttalelse til forslag til Kystsoneplan for Karlsøy. Fra Vannareid fiskarlag, datert : Kystsoneplan for Karlsøy kommune høring. Fra Kystverket 5. distrikt, datert : Forslag til Kystsoneplan for Karlsøy kommune Fra Havfangst AS, datert : Kystsoneplan for Karlsøy kommune høring. Fra Tromsø kommune, Byutvikling, datert : Kystsoneplan for Karlsøy kommune høring. Fra Fiskeridirektoratet, fiskerisjefen i Troms, datert : Kystsoneplan Karlsøy høringsuttalelse. Fra Troms fylkeskommune, kulturetaten, datert : Karlsøy kommune høring Kystsoneplan. Fra Karlsøy kommune, kultur- og oppvekstetaten, datert : Melding om vedtak. Fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, datert : Innsigelse og merknader til kystsoneplan for Karlsøy kommune. Fra Tromsø Museum, datert : Offentlig høring Kystsoneplan for Karlsøy kommune: Innspill om kulturminner under vann. Fra Troms fylkeskommune, Regional utviklingsetat, datert : Uttalelse vedr. Kystsoneplan for Karlsøy kommune. Side 15 av 15

16 Sak 0002/03 MOTTAK, DESTRUERING OG SANERING AV PCB Saksbehandler: Vidar Haug Arkiv: M67 Arkivsaksnr.: 02/00689 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0002/03 Teknisk utvalg Innstilling: Teknisk utvalg ber administrasjonen om å iverksette registrering av PCB-holdige lysarmatur i kommunale bygg og anlegg snarest mulig. Administrasjonen utarbeider en plan for utfasing med kostnadsberegninger, med sikte på å fullføre utfasingen innen januar BAKGRUNN: Alle PCB-holdelige kondensatorer i lysarmatur i større bygg og utendørs lysanlegg skal skiftes ut innen første januar Dette gjelder lysarmatur fra perioden 1960 til 1980 som kan inneholde miljøgifta PCB. Få av disse er i privatboliger. Opptil 100 tonn PCB kan finnes i lysarmaturene. I 2000 ble det vedtatt ei forskrift der en krever at PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer skal skiftes ut innen Bakgrunnen er at mye avfall med PCB ender opp på fyllinger. Kondensatorer skal leveres som spesialavfall. Lysarmaturer fra kan finnes i større bygg som kontorbygg, industri- og lagerlokaler, skoler og sykehus. I utendørs lysanlegg kan PCB finnes i kondensatorer fra Etter 2005 kommer SFT til å kontrollere at kondensatorene er skiftet ut. Utendørs finner vi de PCB-holdige kondensatorene i kvikksølvdamplampearmaturer i vegbelysning, idrettsanlegg og lignende. Den som eier lysanlegget har ansvar for at kondensatorene blir tatt ut av armaturene og levert som spesialavfall. Hva er PCB? PCB fantes ikke på kloden for nitti år siden. I dag finner man spor av dette stoffet i jordsmonn og på havbunnen, i planter, i dyr og i mennesker over hele verden. PCB er et industrikjemikalie som ble utviklet på 20-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde. Skadevirkninger På seksti- og syttitallet ble de første skadevirkningene synlige på dyr. Senere er det kartlagt alvorlige konsekvenser også for menneskers helse. Derfor bedømmes PCB som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år PCB i miljøet Når PCB frigjøres, kan molekylene fraktes i vann og luft over store avstander. PCB er spredt over hele kloden, og giften fins i havbunn, i bakken og i levende organismer. Side 16 av 16

17 Sak 0002/03 Spredning via luft Lufttransport regnes for å være den viktigste spredningsvei. PCB har i stor skala blitt transportert helt til polarområdene - så langt unna kildene som det er mulig å komme. Spredning via vann Ettersom PCB-molekylet vanskelig løses opp i vann, binder det seg til partikler og synker til bunns. Fra forurensete bunnsedimenter kan PCB lekke tilbake til vannet mange år etter at utslippene har opphørt. PCB i Norge I vårt land har vi PCB i luft, vann, sedimenter, humus og organismer i varierende konsentrasjoner. Et tjuetalls fjorder og havnebassenger har meget høye PCB-nivåer, noe som har ført til kostholdsrestriksjoner. Avfallsdeponier er tilført PCB gjennom feildisponert avfall. Avrenning og fordamping fra disse deponiene forurenser jord og luft. Mange norske bygninger inneholder PCB, og enkelte av disse lekker PCB til omkringliggende grunn. I oss alle Ettersom PCB er spredd over hele kloden, har alle mennesker sannsynligvis noe PCB lagret i fettvevet. Paradoksalt nok har man funnet de største konsentrasjonene i befolkningsgrupper på Grønland, langt unna produsentene og utslippskildene. Hovedkilden til PCB-opptak for mennesker er føden. Gjennom fete animalske produkter får vi i oss mengder som ligger tett opp til den anbefalte maksimaldosen. De viktigste fødevarene i denne sammenheng er henholdsvis fisk, melk, kjøtt og egg. Mennesker som spiser mye fet fisk, kan overstige den anbefalte maksimaldosen. Derfor er det gitt anbefaling til svenske kvinner om begrenset inntak av fet fisk fra Østersjøen. I Norge er det innført kostholdsrestriksjoner for fiskeprodukter fra en rekke områder med høye forekomster av PCB. Helseefekter PCB er en langsomt virkende miljøgift, der helseeffekter vises over tid. Til tross for liten akutt giftighet, gir PCB skumle langtidseffekter. Blant de mest kjente effekter er: - Hudpåvirkning (Kloracne) - Økt kreftrisiko - Nedsatt immunforsvar - Reproduksjonsforstyrrelser - Nevrologiske forstyrrelser Hormonhermende PCB i ørsmå konsentrasjoner kan etterligne kroppens hormoner og skape kaos i den fine naturlige, kjemiske balansen som utvikler et foster fra unnfangelse og til fødsel. Mye tyder på at PCB forstyrrer den kroppslige og mentale utviklingen hos barn. PCB og dioksiner PCB er mindre giftig enn dioksiner, men fins i større doser. De dioksinlignende PCBvariantene opptrer i så høye konsentrasjoner at de utgjør en like alvorlig helserisiko som dioksiner. Generasjoner Side 17 av 17

18 Sak 0002/03 PCB lagres i kroppens fettvev. I og med at det brytes svært langsomt ned, vil man normalt lagre det livet ut. Det er et tragisk faktum at kvinner gir PCB videre til sin førstefødte, gjennom fettstoffet i morkaken og i morsmelken. Mye tyder på at fostre og diende barn får i seg høyere konsentrasjoner PCB enn voksne Elektriske kondensatorer Mindre kondensatorer med PCB er først og fremst kartlagt i belysingsarmaturer. I følge SFT er det totalt ca. 4 millioner PCB-holdige kondensatorer i belysningsarmaturer i Norge. Disse skal skiftes innen For å skifte ut alle disse, samt alle kondensatorer som befinner seg i utendørs damplampearmaturer ( stk), vil det totale behov for elektrofaglig personell kunne overstige 4000 årsverk. Må byttes innen 2005 Ettersom armaturene har meget lang levetid, ville man vært nødt til å sjekke armaturer for PCB i meget lang tid fremover. For å sikre seg mot dette, og for å sikre gratis innlevering, har man satt en grense for utfasing. PCB-forskriften sier at alle lysarmaturer fra før 1980 skal fases ut innen 2005, dersom analyse ikke fritar kondensatoren for PCB. Kravet om tidsavgrenset utfasing av lysrørarmaturer er begrunnet i ønsket om å ivareta ordningen med gratis innlevering av elektrisk og elektronisk avfall. Kostnaden for dette blir dekket inn gjennom miljøgebyr på nye produkter. 100 tonn PCB Når et lysrørarmatur er samlet inn, blir kondensatoren klippet ut og destruert som PCB-holdig avfall. Det er beregnet at gamle armaturer i Norge inneholder om lag 100 tonn ren PCB. Dette utgjør ca. en fjerdedel av gjenværende PCB i norske bygg. SAKSUTREDNING: Formålet med forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) er å hindre spredning av PCB i miljøet. Forskriften krever at PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur skal skiftes ut innen Bakgrunn for forskriften PCB er i stortingsmelding nr. 58 ( ) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" prioritert som en av miljøgiftene som skal reduseres vesentlig innen 2000 og søkes stanset innen I 2000 ble forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) vedtatt. Den krever at PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur skal skiftes ut innen Forslag til forskrift ble sendt på en bred høring i juni Etter at forskriften ble vedtatt, ble det ble gitt informasjon direkte til alle berørte eiere av bygg og gatelys, herunder kommunene. Det ble opplyst at kravet forutsetter en godt planlagt utfasing der det må kartlegges hvor PCB-holdige kondensatorer finnes og en plan for utfasing. PCB ble forbudt i nye produkter i 1980, og PCB-holdig avfall ble da definert som spesialavfall. Likevel er det bare små mengder kondensatorer med PCB som er levert spesialavfallssystemet, sammenlignet med antallet som er tatt ut av bruk i årenes løp. I dag ser vi stadig at PCB dukker opp som et alvorlig miljøproblem i fjorder og sedimenter. Det er vanskelig og meget kostnadskrevende å rydde opp etter at miljøgifter har kommet ut i miljøet. I perioden ble det laget lysarmaturer med PCB-kondensatorer. De kan finnes i større bygg som: Side 18 av 18

19 Sak 0002/03 kontorbyggindustri- og lagerlokaler skoler og sykehus utendørs lysanlegg Hvorfor det er viktig å sette en frist Så lenge kondensatorene er i bruk i lysanlegg, utgjør de ikke noe miljøproblem med mindre kondensatorene lekker eller det oppstår brann. Mye avfall med PCB blir ikke levert inn til godkjent mottak for spesialavfall og ender opp blant annet på fyllinger som ikke er godkjent for mottak av spesialavfall. PCB er en alvorlig miljøgift. Miljømyndighetenes mål er at utslipp til miljøet av PCB fra gjenværende kilder i bruk skal være stanset innen Grunnen til fristen for små PCBkondensatorer i lysarmatur, er at myndighetene og eierne av anleggene skal ha kontroll med at de ca. 100 tonn med PCB dette representerer, blir samlet inn som spesialavfall. Miljømyndighetenes erfaring at slike løft er vellykket. Et tilsvarende løft ble gjort med store kondensatorer i første halvdel av 1990-tallet. Da ble det ble samlet inn 400 tonn PCB. Kostnadene Lysarmatur som berøres av forskriften, er mellom 20 og 40 år gamle. Det viser seg at disse armaturene har svært lang levetid og gjerne skiftes i forbindelse med oppussing/renovasjon eller annen fornyelse av lysanleggene. Dette gjenspeiles i at en større andel PCBkondensatorer allerede er skiftet ut i private bygg, men brorparten fremdeles er i bruk i offentlige bygg. Det har vært gjort ulike beregninger over hvor mye en utfasing av gjenværende PCB -holdige lysarmaturer innen 2005 vil koste. Det er vanskelig å forutsi et eksakt beløp. Kostnaden vil blant annet avhenge av hvor stor andel PCB-holdige armaturer som fremdeles er i bruk, og hvor stor andel av disse som vil bli byttet i nær framtid, uavhengig av forskriften. Selve utskiftingskravet gjelder bare kondensatoren. Dersom enkelte eiere som ledd i en vedlikeholdsplan ønsker å skifte hele belysningen, vil dette vanligvis bli dyrere enn bare å skifte kondensatorene. I dette tilfellet vil man imidlertid kunne oppnå en enøk-gevinst ettersom dagens lysarmatur er mer energieffektive enn armaturene som er år gamle. Kravet gjelder private næri ngsdrivende, stat, fylker og kommuner. De totale kostnadene fordeles mellom disse avhengig av hvor mange gjenværende kondensatorer som finnes hos den enkelte. SFTs tidligere kartlegging viser at private bygg står for 40 prosent av kostnadene, mens 60 prosent faller på det offentlige. Den offentlige andelen er fordelt mellom stat og kommune. Etter at innsamlingsordninger for elektrisk-elektronisk avfall (EE-avfall) er igangsatt, går leveringskostnadene til spesialavfallsmottak inn under miljøgebyret som er iverksatt for nye produkter. Oppfordring til eiere av anlegg/bygg med PCB i lysarmatur Dersom eiere av anlegg/bygg med PCB i lysarmatur fremdeles ikke har skaffet seg en oversikt over både hvor slike kondensatorer finnes, og hvor mange kondensatorer det dreier seg om, bør de snarest gjennomføre en kartlegging. Videre må de lage en plan for sanering for å sikre at fristen om utfasing innen 2005 overholdes. Oppfølging av forskriften SFT er bedt av Miljøverndepartementet om å gi en status for gjennomføringen av utfasing av Side 19 av 19

20 Sak 0002/03 PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur og redegjøre for eventuelle problemer med å overholde fristen VURDERING: Lover og forskrifter: Aktuelle lovverk og forskrifter er forurensningsloven og produktkontrolloven, forskrift om spesialavfall og polyklorerte bifenyler (PCB). Forurensningslovens 2 nr. 5 sier: Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet. Forurensningslovens 7 sier bl.a.: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 og 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensning inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller tiltakene for å motvirke den. Det er ikke noen umiddelbar fare for forurensning der lysarmaturene henger rundt om i kommunen. Faren for forurensning vil være ved brann, lekkasje eller hvis de blir dumpet en eller annen plass. Kostnadene ved å demontere armaturene og levere dem inn til godkjent mottak er svært små i forhold til kostnadene ved en opprydding ved forurensning i for eksempel grunnen. Da kan det fort bli snakk om millionbeløp hvis en er riktig uheldig. Pr. i dag er det gratis å innlevere EE-avfall. Praksisen med at det er forurenser som skal ta kostnadene med opprydding av forurensning vil bli vanskelig å komme utenom ved en eventuell forurensning. Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) sier i 4: Fra 1. januar 2005 er det forbudt å ha PCB-holdige kondensatorer i bruk. Som PCB-holdig regnes alle kondensatorer i innendørs lysrørarmaturer produsert i perioden fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmatur fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de er PCB-frie. For å dokumentere at kondensatorene ikke inneholder PCB, kan produksjonsåret avleses direkte på kondensatorene. Det lar seg vanskelig gjøre å skille PCB-holdige kondensatorer fra PCB-frie på grunnlag av merkekoder eller utseende. Det kan foretas en PCB-analyse av kondensatorene, men dette er forholdsvis kostbart, og demontering og eventuell utskifting må utføres av fagpersonell. 8. Tilsyn og opplysningsplikt sier: Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes. Tilsynsmyndigheten kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet etter forskriften, jfr. Produktkontrolloven 5. Ut fra vanlig fortolkning av lover og forskrifter vil dette si at det er eieren (i dette tilfelle kommunen) som må dokumentere at kondensatorene ikke inneholder PCB. Så hvis kondensatorene er innenfor det aktuelle tidsrommett i forskriften, vil et dokumentasjonsproblem oppstå. Side 20 av 20

21 Sak 0002/ Tvangsmulkt sier: For å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan Statens forurensningstilsyn eller den Miljødepartementet bemyndiger ilegge tvangsmulkt etter produktkontrolloven i produktkontrolloven sier: Ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud gitt med hjemmel i denne lov, kan kongen ilegge tvangsmulkt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt hvor dette finnes rimelig. Ut fra at PCB bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter kan det antas at en slik tvangsmulkt kan bli høy. 11. Straff sier: Overtredelse av denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av forskriften straffes etter produktkontrolloven i produktkontrolloven sier: Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller som bryter vilkår fastsatt med hjemmel i 7, straffes med bøter, fengsel i inntil 3 måneder eller begge deler så fremt ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse. Overtredelse av 3 straffes bare dersom den skjer forsettelig eller ved grov uaktsomhet. Medvirkning straffes på samme måte. Den som krenker taushetsplikten i denne lovs 11, straffes med bøter, fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler. Skjer taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre uberettiget vinning, kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Ut fra at PCB bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter kan det antas at dette kan bli brukt. Utsettelse av frist for utfasing: 7 (unntak) i forskriften om PCB gir Statens forurensningstilsyn hjemmel til å gjøre unntak fra forskriften. Vedlegg til forskriften sier: Formålet med forskriften er å hindre spredning av PCB i miljøet. Unntak fra forskriften kan derfor ikke påregnes med mindre det foreligger helt særlige og dokumenterte forhold i det enkelte tilfelle. SFT kan stille nærmere betingelser for unntak, for eksempel at unntaket er tidsbegrenset, at det ikke skal medføre fare for helse og miljø og lignende. Har vært i kontakt med SFT for å få rede på hva som må til for å få utsatt fristen for utfasing av kondensatorene. o Det må først og fremst sendes inn en søknad til SFT. o Denne må begrunnes. o Det må foreligge en plan for utfasingen med bl.a. et tidsperspektiv. SFT opplyser at dem allerede har fått inn en del søknader om utsettelse, men at ingen søknader er behandlet ennå. Fikk også opplyst at begrunnelsen og planen må være god for å kunne få en utsettelse. Etter at forskriften om PCB ble vedtatt i 2000 ble det gitt informasjon direkte til alle berørte eiere av bygg og gatelys, herunder kommunene. At dette ble gitt allerede for ca. 3 år siden kan være med på å influere negativt på en søknad om utsettelse av utfasingen av kondensatorene. Det finnes 3 alternativer for utskifting av innendørsarmaturer Alternativ 1 Skifte kondensator. Side 21 av 21

22 Sak 0002/03 Eldre installasjon som ledninger, drossel, raster, rørholder etc. beholdes. Kun gammel kondensator erstattes av ny PCB-fri kondensator. + Kravet til SFT er etterfulgt. + Prisen på komponent og montering er relativt lav. - Øvrige deler i armaturen er sannsynligvis også gått ut på dato. - Belysningsforholdene er fortsatt etter gammel standard. - Plasseringen av armaturene er sannsynligvis ikke optimal i forhold til dagens krav. - Anlegget har fremdeles et flimrende lys som kan føre til stress, hodepine, migrene og dermed sykefravær. - Anlegget er fortsatt basert på gammel teknologi som fører til høye energikostnader og hyppige utskiftninger av lysrør og startere. Altenativ 2 Ny innmat. Kun den eksisterende kassen beholdes. All innmat fjernes og erstattes av ny optikk med bl.a. en ny generasjon lysrør. + Kan tilfredstille kriteriene til GREEN LIGT. + Kravet til SFT er etterfulgt. + Alle slitedeler er fornyet og hele lysanleggets levetid er dermed økt. + Elektronisk forkobling (HF) gir øyeblikkelig start og flimmerfritt lys. + Ny teknologi (HF) gir minst 25 % lavere energikostnad, i tillegg til ca. 50 % lengre økonomisk levetid på lysrørene samt ingen utskifting av startere. + Slipper å bytte ny himling. - Plassering av armatur er sannsynligvis ikke optimal i forhold til dagens krav. - Marginalt høyere montasjekostnad sammenlignet med alternativ 1. Alternativ 3 Nytt lysanlegg. Erfaringer viser at nye lysanlegg med optimale lysberegninger har færre lyspunkter enn eldre anlegg, noe som gir store driftsmessige kostnadsbesparelser. Men utslitte deler og feil belysning for øyet er ikke bare et spørsmål om kostnader, her handler det like mye om helsemessige fordeler og økt trivsel. + Kan tilfredstille kriteriene i GREEN LIGHT. + Kravet til SFT er etterfulgt. + Et nytt lysanlegg gir betydelig lengre levetid. + Elektronisk forkopling (HF) gir øyeblikkelig start og flimmerfritt lys. + Ny teknologi (HF) gir minst 25 % lavere energikostnad, i tillegg til ca. 50 % lengre levetid på lysrørene samt ingen utskifting av startere. + Moderne lysberegning gir sannsynligvis færre lyspunkter og dermed lavere energi - og driftskostnader. + Optimal plassering av anlegget gir perfekte lysforhold. + Ny design tilpasset øvrig interiør. - Høyere montasjekostnad i forhold til alternativ 2. Side 22 av 22