Sak 6/15 Orienteringssak til folkevalgte organ i kommunene om status i planarbeidet.

Transkript

1 Møteinnkalling Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / / Gruppe Møtested Styret for IKDP Forus Sola kommune, rådhuset - formannskapssalen Møtedato/-tid: Onsdag kl Til: Styrets medlemmer: Stanley Wirak (Ap), Unni Østråt Egeland (H), Martin S. Håland (Sp), Jan Sigve Tjelta (Krf), Tore Jan Reke (H), Leiv Arild Lie (Sp), Christine Sagen Helgø (H), Helge Solum Larsen (uavh) og Eilef Meland (Sv) Varamedlemmer: Heidi Bjerga (Sv), Olav Birkeland (H), Kåre-Ludwig Jørgensen (Frp), Janne Stangeland Rege (H), Ine Marie T Bertelsen (SV), Britt Marit Haga (Krf), Bjørg Tysdal Moe (Krf), Kristen Høyer Mathiassen (H) og Kari Raustein (Frp) Kopi til: Prosjektgruppa Fra: Rådmannsgruppa Emne: INNKALLING TIL STYREMØTE I IKDP FORUS Agenda: Sak 5/15 Referat Styrets møte Vedlegg 1 Sak 6/15 Orienteringssak til folkevalgte organ i kommunene om status i planarbeidet. Sak 7/15 Rutiner for samarbeid i prosjektorganisasjonen Sak 8/15 Utkast til planprogram Sak 9/19 Langsiktig utviklingsmål for Forus Sak 10/15 Valg av plantype, herunder detaljeringsgrad Sak 11/15 Håndtering av detaljplanarbeid som pågår parallelt med kommunedelplanprosessen Sak 12/15 Seminar for styret Sign. Ingrid Nordbø, pva rådmannsgruppa Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 1 av 49

2 VEDLEGG 1 Møtereferat SANDNES KOMMUNE SOLA KOMMUNE STAVANGER KOMMUNE Gruppe: STYRET FOR IKDP FORUS Møtested: Stavanger rådhus Møtedato/ -tid: Fredag Møteleder: Christine Sagen Helgø Referent: Marit S. Storli Deltakere: Martin S. Håland, Unni Østråt Egeland, Stanley Wirak, Jan Sigve Tjelta, Tor Jan Reke, Leiv Arild Lie, Christine Sagen Helgø, Helge Solum Larsen, Forfall: Eilef Meland Kopi til: Vara: Kåre Ludwig Jørgensen, Heidi Bjerga, Olav Birkeland, Janne Stangeland Rege, Ine Marie T Bertelsen, Britt Marit Haga, Bjørg Tysdal Moe, Kristen Høyer Mathiassen, Kari Raustein Rådmannsgruppen: Bodil Sivertsen, Kristin Barvik, Ingrid Nordbø, Arve Nyland, Inger Østensjø, Gunn Jorunn Aasland Prosjektgruppen: Ida Andreassen, Oddbjørn Fosså, Martin Tengesdal Torstenbo, Anne Sviland, Eli Aarskog Monsen, Simon Tamminga, Ståle Undheim, Mona Skarås, Ellen Figved Thoresen, Brigt Sandvik, Ole Martin Lund PROTOKOLL FRA STYRETS MØTE VÅR REFERANSE JOURNALNR. DATO MSS-14/ / Sak nr.: 1/15 Orientering om status for arbeidet: Ida Andreassen, Sandnes kommune, orienterte. Styret ønsker et eget inspirasjonsmøte der eksempler fra andre næringsområder under omstilling blir presentert. Flere aktuelle eksempler ble omtalt. En studietur vurderes også i løpet av planarbeidet. Vedtak: Status tas til orientering. 2/15 Organisering av arbeidet, rutiner for samarbeid, konstituering av styret: I saker hvor uenighet framkommer, kan styret ha stemmegivning for å vise dette. Betydningen av at styrets medlemmer har god kontakt med kommunenes politiske nivå om arbeidet med IKDP Forus ble påpekt. Styret inviterer fylkesordfører til å være observatør i styrets møter. Vedtak: Styret konstituerte seg. Christine Sagen Helgø velges til styrets leder. Stanley Wirak velges til nestleder. Mandatet slik det ble vist i vedlegg til innkallingen legges til grunn for styrets arbeid. Notat om samarbeidsrutiner leveres til førstkommende møte i styret. 3/15 Framdrifts- og møteplan, herunder opplegg for medvirkning Martin Håland og hans vara Kåre Ludwig Jørgensen kan ikke møte i styret 15. april. Det ble besluttet å holde på møteplanen. Side 2 av 49

3 Sak nr.: Vedtak: Framdriftsplan datert og møteplan for 2015 suppleres med ekstra inspirasjonsmøte i mars/april. Styret vil ha seg forelagt en kvartalsvis orienteringssak om status i planarbeidet som sendes til politisk behandling i kommunene etter behandling i styret. Handlingsplan for kommunikasjon behandles i styrets møte 15. april. 4/15 Gjennomgang av foreløpig skisse til planprogram Ingrid Nordbø påpekte at rådmannsgruppa vil bruke noe tid på å foreslå et mål for planarbeidet og sørge for at det blir godt forankret i prosjektorganisasjonen. Styret ber om at prosjektet ajourholder en oversikt som viser andre pågående planer innenfor planområdet til IKDP Forus. Vedtak: Skisse til planprogram ble tatt til orientering. Neste møte: 15. april 2015 kl 11:00-13:00 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 av 49

4 Sak 6/15 Orienteringssak om status i planarbeidet per mars 2015 Vedlegg 2 Interkommunal kommunedelplan for Forus orientering om status i planarbeidet per mars 2015 Saken gjelder Styret vedtok i møtet 6. februar at det skal legges fram en kvartalsvis orienteringssak om status i planarbeidet som sendes til politisk behandling i kommunene. Vurdering Utkast til sak som oversendes kommuene er vedlagt. Forslag til vedtak Saken oversendes kommunene for behandling i relevante folkevalgte organ. Side 4 av 49

5 VEDLEGG 2 INTERKOMMUNAL KOMMUEDELPLAN FOR FORUS - ORIENTERING TIL KOMMUNENE OM STATUS I PLANARBEIDET PER MARS SAKEN GJELDER Første styremøte i planarbeid for Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP - Forus) ble gjennomført , som oppfølging av sakene - "Kommunedelplan for Forus i Sandnes, Sola og Stavanger, fullmakt til oppstart av felles planarbeid" (våren 2014) - "Interkommunal kommunedelplan for Forus - organisering og delegasjon av mandat til interkommunalt styre og oppnevning av styremedlemmer" (høsten 2014) i bystyrene- og kommunestyret i Sandnes, Stavanger og Sola. På første styremøte i IKDP Forus ble det vedtatt at styret vil legge frem en kvartalsvis orienteringssak om status i planarbeidet til formannskapene. Dette for å sikre best mulig informasjonsflyt om arbeidet til politisk nivå i kommunene. Som vedlegg til saken ligger foreløpig fremdriftsplan og protokoll fra de to avholdte styremøter. 2. ORIENTERING OM STATUS I PLANRBEIDET 2.1 Prosjektorganisering Kommunene har organisert planprosessen for IKDP Forus etter plan- og bygningslovens 9.1 Kommunene har opprettet et interkommunalt styre som skal ivareta prosessen med kommunedelplanen med følgen delegasjon av myndighet fra kommunene: Styret utarbeider og legger planprogram til offentlig ettersyn Styret vurderer merknader og innstiller på endelig planprogram som oversendes til kommunene for vedtak Styret innstiller på planforslag til kommunene som vedtar planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn. Styret vurderer merknader og behov for tilleggshøring før endelig planforslag sendes til kommunene som vedtar planen. Styret innstiller direkte til kommunene. Rådmannen i den enkelte kommune kan i situasjoner der det av formelle grunner er behov for det, opplyse sakene ytterligere før kommunalpolitisk behandling. Dette gjøres etter samråd med de øvrige medlemmer i rådmannsgruppa. Kommunene er representert med tre politikere hver i styret. Videre er arbeidet administrativt organisert med en rådmannsgruppe bestående av rådmennene og aktuelle direktører, prosjektgruppe ledet av prosjektleder. Faggrupper for avgrensedes tema som rapporterer til prosjektgruppen vil opprettes etter behov. Det er utarbeidet egne rutiner for samarbeid i prosjektet. Målet med rutinene er å sørge for at de tre kommunene skal fungere som en samlet aktør i alt arbeid med kommunedelplanen For Forus. Mandater for gruppene på de ulike nivåene i prosjektorganisasjonen er utarbeidet. Side 5 av 49

6 Styret har særlige oppgaver knyttet til milepæler i prosjektet, disse er spesifisert i mandatet. Styret har møter underveis utenom møtene det skal knyttes vedtak før utleggelse til offentlig ettersyn eller oversendelse til kommunalpolitisk behandling. Styret får da informasjon som bør benyttes til politiske drøftinger i egen kommune. Med tanke på framdrift og tilgang på informasjon for alle involverte i planprosessen, er det viktig at styrets medlemmer skaper anledninger for å informere politikere om skrittene som tas underveis fram til kommunene får planprogram og planforslag til behandling. Rådmannsgruppens forbereder og tilrettelegge saker for behandling i styret og legge til rette for god dialog mellom politisk og administrativt nivå/prosjektgruppen. Prosjektgruppen skal sørge for å produsere alle nødvendige dokumenter til planarbeidet. I det interkommunale samarbeidet blir det også viktig at gruppen legger til rette for en åpen dialog både mellom kommunene og med eksterne aktører. Prosjektgruppen skal utarbeide planprogram, planforslag. Videre vil prosjektgruppen sørge for at arbeidet med planprogram, utredningene og planforslaget omfatter innhenting av relevant fagkompetanse fra kommunene, fagmiljø/konsulenter eksternt, overordna myndigheter og andre interessenter. Prosjektgruppen skal ivareta og legge til rette for god kontakt og samarbeid med regionalte og statlige myndigheter. Prosjektgruppen vil besørge et utadrettet opplegg for medvirkning fra grunneiere, næringsliv, lag og foreninger, barn og unge og naboer til Forus. Dette skjer for eksempel gjennom dialogmøter og seminarer som er tilrettelagt for de ulike målgruppene. Side 6 av 49

7 2.2 Arbeid med planprogram Det pågår arbeid med planprorgram for IKDP Forus. Planprogrammet vil ha følgende hovedinnhold: beskrivelse av bakgrunn for planarbeidet relevante nasjonale og regionale føringer som skal legges til grunn for planarbeidet forslag til langsiktig utviklingsmål for Forus forslag til ulike utviklingsalternativ som skal utredes utredningstema og metodikk for utredninger anbefalinger for utadretta kommunikasjon og medvirkningsopplegg Det er en intensjon å definere tydelige målsetninger og oppfølgingsoppgaver i planprogrammet for å sikre en effektiv, relevant og løsningsorientert planprosess som besvarer dagens og fremtidige utfordringer. For å gi et best mulig grunnlag for en målrettet planprosess vektlegges særlig arbeidet med å etablere et langsiktig utviklingsmål for Forus. Videre er det en intensjon å definere tre realistiske og relevante alternativer for fremtidig utvikling av Forusområdet for å sikre åpenhet om alternative løsningsalternativer og en relevant gjennomføring av konsekvensvurderinger i den videre planprosessen. I arbeidet med planprogram er det avholdt to seminar; ett med deltakere fra de tre kommunene og ett med eksterne deltakere fra næringslivet, fagmiljøer og regionale myndigheter. Seminarene ga verdigfulle innspill til planprogrammet og planforslaget, spesielt i forhold til målformuleringer og blir bearbeidet av prosjektgruppen. Det har vært avholdt et møte med regionalt planforum, og det forberedes ett nytt møte med regionalt planforum før planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Styret vedtar utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn og planoppstart i mai Fastsetting av planprogram vedtas i januar Se forøvrig vedlagt framdriftsplan. 2.3 Planavgrensning Planområdet for IKDP-Forus varsles formelt i planprogrammet. Planområdet er foreløpig avgrenset i tråd med planområdet som ble foreslått ved oppstart av planarbeidet i de tre kommunene i sak om oppstart av IKDP Forus (figur 1). Side 7 av 49

8 Figur 1: Forslag til plangrense for IKDP Forus vurderes nærmere ved utarbeidelse av planprogram. Rød linje viser den ytre avgrensning av for vurdering av hvilke områder som bør inngå i planområdet. Rådmennene bemerker at det er store arealer i foreløpig planavgrensning, inkludert eksisterende boligfelt og næringsområder som ikke nødvendigvis kjennetegnes med fortettingspotensial eller endringsbehov. Målet er ikke å endre eksisterende strukturer innenfor alle felt som inngår i planavgrensningen, men å sikre helhetlige planløsninger med kvaliteter i og mellom områdene. For eksempel gjelder dette vei, vann og avløpsinfrastruktur, parkdrag, skole/barnehagestruktur, tilgang til tur/rekreasjonsområder, sykkelforbindelser og kobling til kollektivsystem. Hensikten er å vurdere samspillet, kvaliteter og muligheter. Planavgrensningen kan bli endret frem til formell varsling av planoppstart. 2.4 Håndtering av reguleringsplaner parallelt med planutarbeidelse I perioden frem til planen er vedtatt vil det pågå reguleringsplanarbeid innenfor planområdet. Det er ikke lagt ned bygge- og deleforbud i påvente av ny kommunedelplan. Mange av bolig- og næringsområdene vil bli utviklet i tråd med gjeldene kommuneplan. Sandnes, Sola og Stavanger kommuner avventer byomforming og formålsendringer på kommuneplannivå i påvente av avklaringer i den interkommunale kommunedelplanen. 2.5 Framdrift Foreløpig fremdriftsplan for IKDP Forus fremgår av vedlegg. Fremdriftsplanen legger opp til vedtak av planprogram senhøst 2015 og vedtatt plan i Fremdrift revideres etter vedtatt planprogram. Viktige suksessfaktorer for fremdriften utover ramme og innhold i planarbeidet er at - kommunene følger opp med dedikerte fagpersoner i arbeidet - hver kommune avklarer problemstillinger fortløpende internt - det er klare rutiner for håndtering av uenigheter underveis i planarbeidet Side 8 av 49

9 - det politiske nivået i hver kommune setter av tid til drøfting før politisk behandling. For øvrig er det en svært viktig faktor for fremdriften og kvaliteten på arbeidet å sikre at beboere, naboer, næringsliv og berørte myndigheter og andre interessegrupper får mulighet til medvirkning gjennom hele planprosessen. 3. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar sak om status i planarbeidet for Interkommunal kommunedelplan for Forus til orientering. VEDLEGG SOM TAS INN VED OVERSENDELSE FRA STYRET TIL KOMMUNALPOLITISK BEHANDLING: 1. Framdriftsplan hentes fra utkast til planprogram slik det er forelagt styret 2. Protokoll fra første og andre styremøte 3. Notat med kart som omhandler pågående planarbeid på Forus Side 9 av 49

10 Sak 7/15 Rutiner for samarbeid i prosjektorganisasjonen Vedlegg 3 Vedlegg 3-1 Notat: Samarbeidsrutiner for prosjektorganisasjonen i IKDP Forus Mandater for alle gruppene Saken gjelder Styret fattet følgende vedtak 6. februar 2015: «Styret konstituerte seg. Christine Sagen Helgø velges til styrets leder. Stanley Wirak velges til nestleder. Mandatet slik det ble vist i vedlegg til innkallingen legges til grunn for styrets arbeid. Notat om samarbeidsrutiner leveres til førstkommende møte i styret.» I denne saken følger omtalte notat om samarbeidsrutiner og mandat for de ulikenivå i prosjektorganisasjonen. Rutiner for samarbeid i prosjektorganisasjonen herunder mandat for styret og rådmannsgruppa legges fram for styret til godkjenning. Prosjektgruppas og prosjektleders mandat er behandlet av rådmannsgruppa og legges fram til orientering. Mandatet for rådmannsgruppen er supplert med ett punkt som presiserer oppfølgingen av styrets innstillinger til kommunalpolitisk behandling. Mandat for prosjektleder er utarbeidet. Styret vedtok i møtet 6. februar at fylkesordfører inviteres til styrets møter som observatør for å oppnå god kontakt. Dette er innarbeidet i rutinene for Styrets møter. Vurdering Notat om samarbeidsrutiner omhandler følgende: - Bakgrunn og målet med rutinene - Mandat for alle nivå i prosjektorganisasjonen - Rutiner for dokumenthåndtering - Møterutiner for Styret og Rådmannsgruppa - Kommunikasjon utad - Saksframstilling ved behandling av saker i hver kommune - Rutiner for håndtering av uenighet på alle nivå i prosjektorganisasjonen. Rutiner for å håndtere uenighet i styret er omtalt med bakgrunn i innspill fra styret i forrige møte, det ble foreslått at uenighet avklares gjennom stemmegivning. Saker som skal til kommunalpolitisk behandling leveres som fullført saksbehandling direkte fra styret til aktuelt politisk organ i kommunene. Rådmennene kan gi supplerende informasjon eller vurderinger ved framleggelse av styrets innnstilling til kommunalpolitisk behandling. Dette skjer etter samråd med de øvrige rådmenn. Forslag til vedtak: Styret godkjenner mandat for styret og rådmannsgruppa. Styret tar mandat for prosjektgruppa og prosjektleder til orientering. Side 10 av 49

11 Notat VEDLEGG 3 Til: Styret for IKDP Forus Fra: Rådmannsgruppa Dato: Rutiner for samarbeid i prosjektorganisasjonen for IKDP Forus 1. Bakgrunn Kommunene har lang og god erfaring med å jobbe sammen om mange typer saker, både politisk og administrativt. Erfaringsgrunnlaget skal nå benyttes til å etablere tydelige prosjektrutiner for å sikre godt og effektivt samarbeid i prosjektet. Dette notatet skal klargjøre samarbeidsrutiner mellom og for alle ledd i prosjektorganisasjonen. Målet med rutinene er å sørge for at de tre kommunene skal fungere som en samlet aktør i alt arbeid med kommunedelplanen. 2. Organisering Organisasjonskart politisk og administrativt. Sandnes kommune Sola kommune Stavanger kommune Styret for IKDP Forus Rådmannsgruppa Prosjektgruppe: Prosjektleder + 3 repr. fra hver kommune Faggruppe 1 Faggruppe 2 Faggruppe 3 Side 11 av 49

12 3. Mandater Mandat for nivåene i prosjektorganisasjonen finnes i vedlegg 3-1: - Styret - Rådmannsgruppen - Prosjektgruppen - Prosjektleder - Faggrupper 4. Møter Styret: Møtested rullerer mellom kommunene. Prosjektleder i samarbeid med leder av rådmannsgruppen innkaller til styrets møter. Fylkesordfører inviteres til å delta som observatør i møtene. Prosjektleder er referent. Rådmannsgruppa: Møtested rullerer mellom kommunene. Prosjektleder i samarbeid med leder i rådmannsgruppen innkaller til møtene. Prosjektleder er referent. Prosjektgruppa: De fleste møtene vil være hos vertskommunen til prosjektleder. Prosjektleder innkaller til møtene. Referent-oppgaven på sirkulerer mellom medlemmene i prosjektgruppen. 5. Dokumenthåndtering Under er vist en tidslinje med antall dager fra saker sendes til prosjektgruppa, videre til rådmannsgruppa og til slutt til styret. Denne viser at det minimum må regnes 21 virkedager fra en sak sendes prosjektgruppa til den er styrebehandlet. Rådmannsgruppa og styret skal motta dokumentene fem dager før møtene. Alt arkivverdig materiale skal minimum arkiveres hos vertskommunen for prosjektleder. De øvrige kommunene følger de respektives etablerte regler for dokumenthåndtering. Dokumenter til behandling i prosjektgruppa og rådmannsgruppa er intern saksbehandling. Dokumenter er offentlige når de sendes fra rådmannsgruppa til styret. Prosjektet har mål om meroffentlighet og det skal løpende vurderes om dokumenter som ingår i intern saksbehandling kan og bør offentliggjøres. Prosjektet har etablert en web basert lagringsplass (Prosjektplassen IKDP Forus) for å kunne arbeide sammen i dokumenter og utveksle dokumenter effektivt. Her kan også lagres dokumenter før de blir arkivverdige. Rådmanns- og prosjektgruppens medlemmer og kommunenes kommunikasjonsrådgivere gis redigeringsadgang til prosjektplassen. Det er viktig å velge gjennomtenkte navn på filer og oppgi supplerende informasjon om versjon ved lagring. Dette er rutiner som vil bli mer etablert med mer erfaring. Ferdige dokumenter, som har Side 12 av 49

13 vært til behandling i et av de styrende organ, konverteres til og lagres i pdf-format med dokumentnavn som henviser til behandlingsorgan og dato for behandling. Forfatter er ansvarlig for å lagre oppdatert dokument med tittel og versjonsdato på prosjektplassen. Forfatter skal også lagre originalfil lokalt. 6. Visuell profil Det skal benyttes en felles visuell profil til all ekstern kommunikasjon, i plandokumenter og i alle saksdokument i prosjektorganisasjonen. Inntil felles visuell profil er klar brukes kommunenes logoer sammenstilt i ekstern kommunikasjon. 7. Kommunikasjon utad Alle møter i styret er offentlige og åpne for alle. De vil bli annonsert 4-5 dager i forkant i Aftenbladet, Sandnesposten, Solabladet og Rogalands Avis. Prosjektleder har ansvar for annonsering. Prosjektleder er kontaktleddet mellom prosjektgruppa og media. For oppfølging av saker i planarbeidet kan det i flere tilfeller være aktuelt å overlate kommunikasjon til media til andre fagpersoner i kommunene som sitter nærmest kompetansen og har best informasjon om det aktuelle tema. 8. Saksframstilling ved behandling av saker i hver kommune Saker om IKDP Forus som skal til kommunalpolitisk behandling, skal alltid først behandles i styret for IKDP Forus. Disse sakene skrives og leveres fra rådmannsgruppen til styret slik at de kan sendes direkte til behandling i kommunene sammen med protokoll fra styret. Hver kommune skal ha en kontaktperson som sørger for at sakene sendes til politisk behandling i de rette organene i den enkelte kommune. 9. Rutiner for håndtering av uenighet Hovedprinsippet er at alle gruppene skal søke å komme til enighet. Rutinene under gjelder i tilfeller når det ikke har vært mulig. Styret: Uenighet avklares gjennom stemmegivning. Rådmannsgruppa: Avvikende syn mellom kommunene skal framkomme i innstilling til styret. Prosjektgruppa: Hvis det oppstår uenighet mellom kommunene, skal man gå tilbake i egen organisasjon for å avklare administrasjonens syn før man eventuelt bringer uenigheten inn igjen i prosjektgruppen. Hvis man fortsatt ikke kommer til enighet bringes temaet opp til rådmannsgruppa. Side 13 av 49

14 Mandat for Styret Vedlegg 3-1 Mandat: Arbeidsform: Sikre politisk styring og deltakelse i prosessen. a) Sørge for rutiner som sikrer politisk dialog og forankring i egen kommune b) Behandle kvartalsvis orientering/statusrapport for prosjektet c) Ta stilling til forslag til planprogram og legge dette ut til offentlig ettersyn d) Vurdere innkomne merknader som grunnlag for endelig innstilling av planprogram til kommunene. Kommunene vedtar planprogrammet e) Ta stilling til planforslaget, og innstille til kommunene om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn f) Vurdere innkomne merknader, herunder behov for og gjennomføring av tilleggshøringer. Innstille til kommunene om å vedta endelig planforslag g) Drøfte og gi innspill til planarbeidet Gruppeleder (koordinator): Christine Sagen Helgø Nestleder: Stanley Wirak Gruppemedlemmer: Varamedlemmer Kommune Stanley Wirak (Ap) Heidi Bjerga (Sv) Sandnes Unni Østråt Egeland (H) Olav Birkeland (H) Sandnes Martin S. Håland (Sp) Kåre-Ludwig Jørgensen (Frp) Sandnes Jan Sigve Tjelta (Krf) Janne Stangeland Rege (H) Sola Tore Jan Reke (H) Ine Marie T Bertelsen (SV) Sola Leiv Arild Lie (Sp) Britt Marit Haga (Krf) Sola Christine Sagen Helgø (H) Bjørg Tysdal Moe (Krf) Stavanger Helge Solum Larsen (uavh) Kristen Høyer Mathiassen (H) Stavanger Eilef Meland (Sv) Kari Raustein (Frp) Stavanger Framdriftsplan Møter iht. vedtatt møteplan, når det er milepæler i planprosessen og/eller behov for politiske avklaringer. Gruppen rapporterer til: Kommunene Side 14 av 49

15 Mandat for Rådmannsgruppen Mandat: Sikre at interkommunal kommunedelplan for Forus gjennomføres fra planoppstart til endelig godkjent plan i henhold til framdriftsplan Arbeidsform: a) Levere kvartalsvis orientering/statusrapport for prosjektet til styret b) Sikre samhandling mellom politisk og administrativt nivå c) Tildele prosjektgruppen arbeidsoppgaver i tråd med planprogram d) Bestille utredninger fra prosjektgruppen for gjennomføring av planarbeidet e) Forberede og innstille i saker til styret. Koordinere oppfølging av styrets vedtak. f) Saker som skal til kommunalpolitisk behandling leveres som fullført saksbehandling direkte fra styret til aktuelt politisk organ i kommunene. Rådmennene kan gi supplerende informasjon eller vurderinger ved framleggelse av styrets innnstilling til kommunalpolitisk behandling. Dette skjer etter samråd med de øvrige rådmenn. g) Ta stilling til utgifter som overstiger prosjektgruppens fullmakt. h) Gi innspill underveis i planprosessen Gruppen består av: Gruppeleder: Ingrid Nordbø Navn Stilling Kommune Bodil Sivertsen Rådmann Sandnes Kristin Barvik Kommunaldirektør Sandnes Ingrid Nordbø Rådmann Sola Arve Nyland Kommunalsjef Sola Inger Østensjø Rådmann Stavanger Gunn Jorunn Aasland Direktør Stavanger Framdriftsplan Møter når det iht. milepæler i planprosessen er behov for administrative avklaringer. Gruppen rapporterer til: Styret. Side 15 av 49

16 Mandat for Prosjektgruppen Mandat: Oppfylle mål for prosjektet og sikre framdrift i tråd med framdriftsplanen. Arbeidsform: a) Etablere gode rutiner for informasjon og medvirkning mellom de enkelte kommunene b) Prosjektgruppe foreslår faggrupper, anmodning til rådmannsgruppa c) Bestille arbeid hos faggruppene d) Utarbeide planprogram e) Utarbeide et felles planforslag med saksframlegg for de tre kommunene f) Bearbeide planforslag iht. innspill og merknader, før det legges fram for rådmannsgruppen g) Medlemmene i prosjektorganisasjonen har et kontinuerlig ansvar for å gå bakover i egen linjeorganisasjon og sikre forankring av tema i tidlig fase h) Innstiller til rådmannsgruppen Gruppen består av: Hver av de tre kommunene skal bidra med totalt en stilling/100 % ressursinnsats til prosjektgruppas arbeid. Kommunene fordeler selv ressursinnsatsen på sine medlemmer i prosjektgruppa. Gruppeleder (Prosjektleder): Prosjektleder: Marit Sletteberg Storli, fom Ole Martin Lund, fungerende tom Gruppemedlemmer: Varamedlemmer Kommune Ida Andreassen/Ragnhild Njå Oddbjørn Fosså Sandnes (kontaktperson) Anne Sviland Sandnes Martin Tengesdal Torstenbø Sandnes Mona Skarås (kontaktperson) Hilde Oftedal (Eli S W) Sola Eli Aarskog Monsen Ståle Undheim Sola Martin Lillesand Simon Tamminga Sola Marit Sletteberg Storli, tom Stavanger Ole Martin Lund, fom Brigt Sandvik Stavanger Ellen Figved Thoresen Stavanger Framdriftsplan Møter i henhold til framdriftsplan og ved ytterligere behov Gruppen rapporterer til: Rådmannsgruppa. Prosjektleder deltar på møter i Rådmannsgruppen og Styret. Side 16 av 49

17 Mandat for prosjektleder Arbeidsoppgaver: a) leder for prosjektgruppens arbeid. Arbeidet innebærer å kalle inn til møtene, koordinere forberedelsen av saker til prosjektgruppen og koordinere oppfølging av prosjektgruppens vedtak. b) ansvar for å innkalle til, forberede saker til rådmanngruppens møter og koordinere oppfølging av rådmannsgruppens vedtak. I arbeid med å forberede saker til rådmannsgruppens møter kan prosjektleder nytte bistand fra nødvendige ressurser i prosjektgruppen. c) i samarbeid med leder av rådmannsgruppen ansvar for å innkalle til og forberede sakene til styrets møter. d) ansvar for å følge opp faggruppenes arbeid, og kan i nødvendig og hensiktsmessig utstrekning delegere oppfølgingsansvar for faggruppene til medlemmer i prosjektgruppen. e) ansvar for økonomirapportering til rådmannsgruppen. f) har ansvar for faglig og administrativ oppfølging av eksterne konsulenter. Prosjektgruppen kan delegere faglig oppfølging av konsulenter til medlemmer i gruppa. g) hovedansvar for kommunisering av planarbeidet eksternt, til media og berørte. Prosjektleder rapporterer til: Rådmannsgruppen Side 17 av 49

18 Mandat for faggrupper Mandat: Gjennomføre utredningsoppgaver og faglige vurderinger på oppdrag fra prosjektgruppen. Arbeidsform: Utrede og drøfte avgrensede tema på oppdrag fra prosjektgruppen Levere skriftlige innspill og utredninger iht. framdrift Forslag til faglig grunnlag for eksterne konsulentoppdrag på oppdrag fra prosjektgruppen. Faggruppen kvalitetssikrer leveranse fra konsulent. Kvalitetssikre/kommentere planforslaget for de aktuelle fagtema før det går ut på høring på oppdrag fra prosjektgruppen. Gruppen består av: Gruppeleder (koordinator): Gruppemedlemmer: Faggruppe Kommune T Sandnes N Sandnes S Sandnes Transport Sola Næring/bolig Sola Samfunnsdel Sola T Stavanger N Stavanger S - osv. Stavanger Framdriftsplan Det utarbeides møteplaner tilpasset oppgavene og koordinert med møter i prosjektgruppen. Gruppene rapporterer til: Prosjektleder. Side 18 av 49

19 Sak 8/15 Gjennomgang av utkast til planprogram Vedlegg 4. Utkast til planprogram per Saken gjelder Første skisse til planprogram ble sendt til styrets møte 6. februar, styret tok dokumentet til orientering. Denne saken inneholder derfor fortsatt en del vurderinger rundt planprogrammet som også var omtalt i forrige behandling. Endelig behandling av planprogrammet før utleggelse til offentlig ettersyn skjer styrets møte 28. mai. Kapitler som er endret etter møtet 6. februar: - Kap 8. MEDVIRKNING - Kap 10. FRAMDRIFT Følgende kapitler/tema skal inngå i planprogrammet, men omhandles i egne saker, sak 9/15, 10/15 og 11/15. - Håndtering av reguleringsplanarbeid parallelt med IKDP Forus. - Langsiktig utviklingsmål for Forus - Type plan, detaljeringsgrad 2. Vurdering 2.1 Innhold i planprogramutkastet Planprogramutkastet omfatter de tema som skal inngå, jfr Plan og bygningsloven 4-1. Her fremgår det at planprogrammet skal avklare formålet med planarbeidet, planprosess og opplegg for medvirkning. Når planer omfattes av forskrift av kosekvensutredning skal også planprogrammet gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Planprogrammet skal utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet. Et viktig element i arbeidet med planprogram er for øvrig å sikre at det vurderes relevante og realistiske alternativer som del av planprosessen. 2.2 Planavgrensning og beskrivelse av planområdet Planområdet er foreløpig avgrenset i tråd med planområdet som ble foreslått ved oppstart av planarbeidet i de tre kommunene (figur 1). Side 19 av 49

20 Figur 1: Forslag til plangrense for IKDP Forus vurderes nærmere ved utarbeidelse av planprogram. Det er varslet store arealer i foreløpig planavgrensning, inkludert eksisterende boligfelt som ikke nødvendigvis kjennetegnes med fortettingspotensiale eller endringsbehov. Målet er ikke å endre eksisterende strukturer innenfor alle felt som inngår i planavgrensningen, men å sikre helhetlige planløsninger med kvaliteter i og mellom områdene. I vurderingen av det tidligere definerte planområdet er det drøftet hvorvidt områder som omfattes av større, nyere reguleringsplanarbeider bør unntas, f.eks. Forus Øst og Lura bydelssenter. Foreløpig foreslås at alle områdene som er definert inn i det helhetlige by- og næringsområdet på Forus omfattes av samordnede overordna planprinsipper i den felles kommunedelplanen. Nytt kapittel 5. er innarbeidet for å gi en helhetlig beskrivelse av planområdet. Tekst og illustrasjoner er hentet fra en silingsrapport som ble utarbeidet i bybaneprosjektet. Illustrasjonene er supplert med plangrensen for IKDP Forus. Kapittelet vil bli bearbeidet slik at det henger bedre sammen med de øvrige kapitlene i planprogrammet. 2.3 Medvirkning Kommunenes rådgivere innenfor kommunikasjon har utarbeidet en kommunikasjonsplan for perioden fram til utleggelse av planprgrammet. Vi forbereder etablering av en egen nettside for prosjektet. Medvirkningsopplegget er foreløpig skissert med et helhetlig fokus på de ulike fasene i planarbeidet. Den mest aktive fasen for medvirkning vil skje parallelt og koordinert med utredningsoppgavene. Styret bør spesielt ta stilling til Styrets rolle i medvirkningsopplegget. Rådmannsgruppen foreslår at Styret får en aktiv rolle i den mest utadvendte fasen når prosjektet skal gjennomføre seminarer for ulike målgrupper. Styrets medlemmer bør delta i seminarene og ha en rolle for eksempel i innledningen i møtene. Styret bør også ha en rolle overfor næringslivet på Forus. Side 20 av 49

21 2.4 Framdrift Kapittel 10 er oppdatert med en grov framdriftsplan for hele planarbeidet. Framdriftsplanen skisserer et løp som innebærer at planen vedtas 2. kvartal 2018, et halvår senere enn det som ble skissert for styret i møtet 6. februar. Eventuelt behov for mekling er ikke vist i framdriftsplanen. Kapittelet omhandler suksessfaktorer for å holde framdriften og som Rådmannsgruppen bør ha et særlig ansvar for å ivareta gjennom styring av det administrative arbeidet og kontakten med det politiske nivået. Planen er fortsatt stram, det gjelder særlig tiden som er satt av til utarbeidelse av planforslaget fram til førstegangsbehandling (1-2. kvartal 2017). Det er gjennomførbart hvis prosjektorganisasjonen arbeider målrettet med innhold til plandokumentene allerede i utredningsfasen. Rådmannsgruppen har bedt prosjektgruppen utarbeide en prosjekt-ros som egen sak til Styret. Her skal drøftes risiko og sårbarhet i prosjektet slik at prosjektorganisasjonen står godt rustet til å møte ulike utfordringer som dukker opp underveis i planarbeidet. Her vil risikofaktorer for framdriften bli sentralt tema. 2.5 Kartlegging og utredninger Kapittel om utredningsbehov er foreløpig mangelfullt og legges ikke fram til behandling i dette møtet i Rådmannsgruppen. Langsiktig utviklingsmål for Forus vil påvirke utredningsbehovet. Rådmannsgruppen legger til grunn at det skal utredes konsekvenser av alternative planprinsipper før man tar stilling til disse og velger planprinsipp som skal lede fram til utarbeidelse av planforslaget. Dette skal sikre et robust, gjennomarbeidet og veloverveid planresultat. Kartleggingsmaterialet og utredningene skal benyttes som beslutningsgrunnlag ved utarbeidelse av planforslaget og i konsekvensutredningene som følger med det endelige høringsforslaget. For å sikre en gjennomarbeidet og veloverveid plan for den videre utviklingen av Forusområdet er det lagt til grunn i planprogrammet at det skal gjennomføres alternativsvurderinger som metodikk i analysene. 3. Videre arbeid med planprogrammet Prosjektgruppen vil legge mer arbeid i bearbeidelsen av utviklingsmålet for Forus. Deretter gjenstår mye arbeid med å avklare en modell for alternativutredninger og valg av alternativ. Utredningsmodellen skal også sørge for at konsekvensutredning av planforslaget samkjøres med behov for tematiske uteredninger fram til utarbeidelse av planforslaget. Fram til planprogrammet legges fram for rådmannsgruppa/styret til endelig behandling vil prosjektgruppa benytte seg av følgende kilder for innspill til arbeidet: - Seminar for styret om relevante planer og områder i omstilling andre steder i Europa. - Dialogmøter med private aktører som tar kontakt om planarbeidet. Flere private aktører har fått kjennskap til planarbeidet. Møter med disse kan gi nyttig informasjon som kan tas inn i planprogrammet før utleggelse. - Regionale myndigheter har gitt innspill gjennom ett møte i Regionalt planforum, og prosjektgruppen forbereder ett nytt møte i mai. - Aktuelle fagmiljø i kommunene vil kunne bidra med en kvalitetssikring særlig av utredningsbehovet i planen. Side 21 av 49

22 Framdriftsplanen som ble behandlet i forrige styremøte la til grunn at planoppstart skulle varsles i februar i forbindelse med det eksterne ideseminaret. Dette er utsatt fordi Plan- og bygningsloven som ble endret ved årsskiftet nå sier at oppstart skal varsles samtidig med at planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Det er nå ikke tillatt å varsle oppstart tidligere. Dette medfører ingen reell forsinkelse i planarbeidet. 4. Forslag til vedtak Styret har følgende innspill til det videre arbeidet med planprogrammet: -. - Side 22 av 49

23 Sak 9/15 Langsiktig utviklingsmål for Forus Saken gjelder Det langsiktige utviklingsmålet skal uttrykke den ønskede tilstand for Forus innenfor planens tidshorisont. En avklaring av det langsiktige utviklingsmålet er viktig for å klargjøre retningen for planarbeidet, skape felles forståelse og motivasjon for planprosessen, og avgrense omfanget av denne på en hensiktsmessig måte. Videre vil det langsiktige utviklingsmålet være viktig for å - Sikre realisme i vurderingen av alternativ, herunder utvalget av alternativ - Gi tydelige styringssignaler i gjennomføringen planen Det langsiktige utviklingsmålet må utformes slik at det kan brukes for å etterprøve i hvor stor grad utviklingen går i retning av målet. Vurdering I kommunenes behandlingen av sak om oppstart av planarbeidet er formålet eller oppdraget til planprosessen gitt: - Legge til rette for at Forus kan videreutvikle og styrke sin rolle som nasjonalt viktig næringsområde. - Avklare Forus fremtidige rolle og funksjoner i en regional kontekst. - Vurdere utvikling av gode blandete områder for bolig og næring langs kollektivtraseene på Forus. - Avklare muligheter og omfang av boligbygging i randsonene til Forus. - Harmonisere utviklingen av Forus med utbygging av overordnet transportinfrastruktur. Sandnes kommune gjorde slik presisering av første strekpunkt: Legge til rette for at Forus og Lura kan videreutvikle og styrke sin rolle som nasjonalt viktig næringsområde etter føringer i Regionplanen , vedtatt Stavanger kommune sluttet seg til formålet med planarbeidet, og gjorde slikt tilleggsvedtak: Kommunalutvalget vil understreke at en forventer at kommunedelplanen vil legge til rette for boliger i gode blandede områder langs kollektivaksene og samtidig sikre at det kan bygges og transporteres mellom bolig/næring i hele Forusområdet. Formålet med planprosessen, eller oppdraget til denne, må ses i sammenheng med etableringen av et langsiktig utviklingsmål for Forus. Oppdraget til planprosessen gir føringer for at planarbeidet skal forankres i et regionalt/byområdeperspektiv. Det gjør det relevant å starte drøftingen av langsiktig utviklingsmål med utgangspunkt i hvilken rolle Forus kan spille i å dekke byområdets langsiktige behov for areal til ulike typer formål: Målet bør svare på hvordan Forus i et langsiktig perspektiv Forus skal bidra til å dekke byområdets behov for: - Næringsareal - Boligareal - En arealbruksutvikling som reduserer transportarbeidet - Styrking av hovedsentraene I det følgende er det gjort noen overordnede vurderinger av hvilken betydning behovene kan ha for det langsiktige utviklingsmålet. Side 23 av 49

24 1) Byområdets langsiktige behov for næringsareal Forus er i dag regionens viktigste næringsområde, målt i antall ansatte, verdiskapning og i sammenhengende næringsareal. Forus dekker og større deler av regionens behov for handelsareal. Arbeid med kartlegging av fremtidig behov for næringsareal pågår i regi av Greater Stavanger i forbindelse med rullering av Næringsarealstrategien. Denne vil sluttføres i løpet av våren og styrebehandles i Greater Stavanger i juni. Vurderingene i forbindelse med regional næringsarealstrategi viser at fremtidig arealbehov til kontorvirksomheter/kunnskapsintensive næringer dekkes innenfor næringsområder i kategori 1, kfr Regionalplan Jæren. Videre vurderes at potensialet i disse områdene dels er avhengig av utflytting av eksisterende virksomheter. Tilgjengelige kategori 3 områder er en viktig forutsetning for å legge til rette for ønsket urbanisering. Det er også viktig å være klar over at mange lager- og industribedrifter har behov for å være lokalisert sentralt i regionen som følge av logistikk- eller markedsmessige forhold. Sett i lys av dette er potensialet på 1000 dekar til denne type virksomheter på Nord-Jæren vurdert som knapt. I denne sammenheng kan deler av Forus dekke et viktig regionalt behov. Forus kan tilby muligheter for fortetting av kategori 2 og 3 virksomheter i eksisterende næringsområde med liten grad av naboskapsutfordringer. Det er også i Regionalplan Jæren forutsatt at Forus i et lengre perspektiv skal ha en viktig rolle som næringsareal for alle typer næringsvirksometer. Fordelen ved Forus i denne sammenheng er og at området kan tilby et alternativ for relokalisering med sentral plassering i byområdet. 2) Byområdets langsiktige behov for boligareal Forus er i gjeldende og foreslåtte nye kommuneplaner ikke forutsatt å dekke en vesentlig del av boligbehovet i byområdet. I Sola kommune inngår en større del av Skadberg-området i planområdet. Dette området er forutsatt utbygd med boliger som del av regional utbyggingsstrategi i Regionalplan Jæren. Videre er det for Forus Øst, forutsatt en høy andel boliger innenfor området omfattet av Områderegulering for Forus Øst. Videre er det i dag større boligområder på Lura i Sandnes kommune som inngår i planområdet. Ut over disse arealene er det ikke i noen av kommuneplanene forutsatt behov for disponering av deler av næringsområdene på Forus for å dekke framtidig boligbehov, frem til rundt Stavanger har i sine prognoser for dekning av fremtidig boligbehovet lagt til grunn potensialet i områdeplan for Forus øst. Sola har lagt inn noe på Skadberg. Sandnes dekker noe av boligbehovet med fortetting i Lura-området. 3) Byområdets behov for redusert og mest mulig miljøvennlig transportarbeid Behovet for en arealbruk som reduserer transportarbeidet og legger til rette for økt andel miljøvennlige reiser kan presiseres nærmere slik. En arealutvikling som reduserer transportarbeidet kan bety å lokalisere boliger, arbeidsplasser og handel nær hverandre. Hva som regnes som nært vil variere fra funksjonsblanding i samme område, til gangavstand (<3 km), og sykkelavstand (<7 km). Det kan og bety lokalisering av boliger nær hovedstrukturene i kollektivsystemet (Jernbanen og Busway-nettverket). Hvor sterkt funksjonsblandingen skal vektlegges i det langsiktige utviklingsmålet for å dekke dette regionale behovet, vil primært måtte veies mot konsekvensene for næringsvirksomhetene. På den ene siden ser vi at Side 24 av 49

25 introduksjon av boliger i næringsområder kommer til fortrengsel for eksisterende næringsvirksomhet. 4) Byområdets behov for styrkede hovedsentra Byområdet/regionen har et behov for å styrke sentraene hovedsentraene i Stavanger og Sandnes spesielt, men og Sola. Regionalplan Jæren har som et av hovedmålene å styrke byens og tettstedenes sentra. Kommuneplanene gjenspeiler de nasjonale og regionale mål om å styrke sentraene. Det langsiktige utviklingsmålet bør derfor og skissere en rolle for Forus som hensyntar behovet for å styrke hovedsentraene. Utviklingen de siste årene har særlig vist at arbeidsplasslokaliseringen i liten grad har skjedd på en måte som styrker hovedsentraene. Samtidig er det og slik at styrking av hovedsentraene i tråd med overordnede mål i stor grad avhenger av at kommunene og planmessig legger til rette for det. Som vist i behovsgjennomgangen over kan målet om økt funksjonsblanding med sikte på større innslag av boliger bare i avgrenset grad begrunnes i et regionalt behov. Økt grad av funksjonsblanding, kan begrunnes i regionens behov for økt andel miljøvennlige reiser og redusert transportarbeid. Det bør dermed utforskes nærmere hvordan en større grad av funksjonsblanding vil påvirke mulighetene for at Forus i et langsiktig perspektiv fortsatt skal kunne dekke det regionale behovet for tilgang til næringsareal. Som områdeplanen for Forus-øst illustrerer, utløser introduksjon av funksjonsblanding flytting av kategori 2 og 3 næringsvirksomheter. På den annen side er det antatt områder med stor grad av funksjonsblanding kan fremstå som mer attraktive for kunnskapsintensive næringer. Det bør derfor være stor bevissthet rundt denne tematikken i formuleringen av det langsiktige utviklingsmålet. Det langsiktige utviklingsmålet som formuleres i planprogrammet vil angi en retning for planarbeidet. Det er viktig poeng å få hørt dette allerede i planprogrammet for å få innspill til dette. Samtidig vil det utredningsarbeid som skal i dette planarbeidet og forbedre kunnskapsgrunnlaget for å formulere et langsiktig utviklingsmål. Særlig gjelder dette i spørsmålet om introduksjon av boliger i området. Det bør derfor legges til grunn at det langsiktige utviklingsmålet vil være gjenstand for bearbeiding gjennom planprosessen. Det legges opp til at dette vil være tema også i de to påfølgende styremøter. Ved behandling av denne sak bes derfor styret om å komme med innspill til langsiktig utviklingsmål med bakgrunn i hvordan Forus skal bidra til å dekke byområdets langsiktige behov for næringsareal, boligareal, en arealbruksutvikling som reduserer transportarbeidet og styrking av hovedsentraene. Det legges opp til en arbeidsøkt i møtet om langsiktig mål. Forslag til vedtak Styret tar arbeid med langsiktig utviklingsmål til orientering, med følgende innspill til utforming av dette: - - Side 25 av 49

26 Sak 10/15 Type plan, detaljeringsgrad Saken gjelder For å lykkes med en god planprosess er det viktig at prosjektorganisasjonen har en tidlig og felles forståelse av ambisjonsnivået og hvilken type plan som skal være sluttproduktet. Dette gjelder særlig detaljeringsgraden i den endelige planen. Temaet skal omtales i planprogrammet når det legges ut til offentlig ettersyn. Type plan og detaljeringsgrad er også drøftet med regionale myndigheter. Rådmannsgruppen har startet denne diskusjonen, men har behov for å drøfte dette grundigere før gruppen har klar en endelig anbefaling til Styret om innhold i planprogrammet. Dette er derfor en foreløpig drøfting av problemstillinger. Vurdering IKDP Forus skal erstatte de tre kommuneplanene for Forus-området. Den skal avklare problemstillinger som kommunene ikke kan løse hver for seg. Planen må ha en solid forankring i det langsiktige utviklingsmålet, formålet med planen og de utfordringene planen skal løse. Foreløpig vurdering er at IKDP Forus skal inneholde følgende dokumenter: Samfunnsdel, teksthefte Et plankart for hele planområdet Bestemmelser og retningslinjer som knyttes til plankartet. Planbeskrivelse omtaler innholdet i planforslaget, plankartet og bestemmelsene Konsekvensutredning av endringer på et overordnet nivå, beskrivelse av risiko og sårbarhet. Vedlegg med evt veiledere, tematiske utredninger og alternativer for utvikling Vi kan velge mellom ulike prinsipper for type plan og detaljeringsgrad: 1. Stor grad av differensiering i detaljeringsgrad i planen som tilfredsstiller ulike behov for styring i ulike deler av planområdet 2. Generell og prinsipiell plan med hensynssoner som krever områdeplaner, felles private planer eller temaplaner der det er behov for detaljering 3. Eller en mellomting mellom 1 og 2. Planen kan være relativt detaljert i plankart og bestemmelser når: Planen gir rom for høy utnyttelse Stor grad av funksjonsblanding Område skal transformeres til andre arealformål Mange parter er involvert Utbyggingsrekkefølge mellom områder og/eller tiltak skal spesifiseres Det er behov for kostbare infrastrukturtiltak som må fordeles på mange Side 26 av 49

27 Plan- og bygningsloven inneholder ulike virkemidler for framstilling på plankartet og for oppfølging av kommunedelplanen på lavere plannnivå. Vurdering av de aktuelle virkemidlene: 1. Plankartet viser hensynssone og krav om områdeplan: Kommunen(e) lager områdeplan. Dette bør skje i områder med store offentlige arealer, nærhet til offentlige arealer og behov for avklaringer om komplekse sammenhenger. 2. Plankartet viser hensynssone og krav om felles plan: Private følger opp med felles plan. Dette er aktuelt der vi vil kreve plan for et helhetlig område, men kommunene ikke ser behov for eller ikke vil prioritere å lage planen selv. 3. Plankartet viser hensynssone og stiller andre plankrav. Ulike typer temaplaner kan bli aktuelle. 4. IKDP Forus følges opp med privat detaljregulering av enkelteiendommer: Denne modellen kan tillates i områder som allerede har reguleringsplan som videreføres. Eller området/eiendommen er så lite kompliserte at enkelteiendommer kan planlegges og bygges ut separat. Dette kan bli aktuelt i randsoner med lite bebyggelse. 5. IKDP Forus følges opp av byggesak uten at det finnes en gjeldende reguleringsplan som videreføres: Det er aktuelt å konkludere med at denne modellen ikke kan tillates. Vi antar at de fire første modellene over blir aktuelle på plankartet og med tilhørende bestemmelser. Det kan bli aktuelt med hensynssoner som krysser kommunegrensene og stiller krav om nye planer som blir felles for to eller alle tre kommunene. Vi legger til grunn at planen blir utviklet med et bevisst forhold til hvorfor vi velger en framstilling framfor de andre mulighetene. De samme overordnede prinsippene for valg av framstilling skal følges i alle tre kommunene. Ingen av kommunene skal ha mulighet til å velge en framstilling i sin del av planen som de andre kommunene ikke er enige i. Det vil være nyttig underveis i planarbeidet å tenke konsekvenser ved oppfølging av planen og om det kan oppstå ulik praksis ved oppfølging mellom kommunene. Forslag til vedtak Rådmannsgruppen legger i neste møte fram for Styret anbefaling om plandokumenter som skal utarbeides og detaljeringsnivå. Side 27 av 49

28 Sak 11/15 Håndtering av parallelle detaljreguleringsplaner Vedlegg 5 Oversikt over pågående reguleringsplaner per mars 2015 Vedlegg 5-1 Kart med oversikt over pågående reguleringer. Saken gjelder Styret vedtok i møtet 6. februar at det er behov for å utarbeide og holde ajour en oversikt over pågående detaljreguleringsarbeid innenfor planområdet til IKDP Forus. Det er også nødvendig å etablere en generell praksis for hvordan kommunene skal forholde seg til forslag til detaljreguleringsarbeid, mens IKDP Forus er under utarbeiding. Vurdering I perioden frem til planen er vedtatt vil det pågå reguleringsplanarbeid i flere delområder innenfor planområdet. Det er ikke lagt ned bygge- og deleforbud i påvente av ny kommunedelplan. Mange av bolig- og næringsområdene vil bli utviklet i tråd med gjeldene kommuneplan, men Sandnes, Sola og Stavanger kommuner avventer byomforming og formålsendringer på kommuneplannivå i påvente av de avklaringer som kommer gjennom den interkommunale kommunedelplanen. Forslag til vedtak Oversikt over planer under arbeid tas til orientering. Håndtering av pågående planer håndteres som omtalt ovenfor og omtales i planprogrammet. Side 28 av 49

29 VEDLEGG 5 IKDP Forus Oversikt over pågående reguleringsplaner per mars 2015 Oversikten omfatter pågående reguleringsplaner innenfor planområdet for IKP Forus hvor det er avertert planoppstart og vi kjenner til at det pågår reguleringsarbeid. Planene er vist med plan-id på vedlagt kart. Planer i Stavanger: Plan 2549P, Detaljregulering for felt C1, Hinna bydel (Ikea). Planprogram ble fastlagt Plan er under utarbeiding i regi av Prosjektil AS. Plan 2299, reguleringsplan for Fv44, Gausel stasjon Hans og Grete stien. Planen er under utarbeiding i regi av Statens vegvesen, planlegges 1.gangsbehandlet før sommeren Plan 2480, Områderegulering for deler av Forus øst, Hinna Bydel. Planområdet, ca. 550 da, omfatter i hovedsak regulert og delvis utbygd næringsareal. Målet med planen er å tilrettelegge for utvikling/byomforming av en moderne, kortreist og mest mulig fullverdig bydel med kombinerte formål næring/bolig og relaterte fler-funksjonelle sentre/knutepunkter, dette optimalt tilpasset landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet. Planen ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn Videre er det med bakgrunn i planforslaget avholdt oppstartsmøte for utarbeiding av 3 private detaljreguleringsplaner. Områdeplanen er under bearbeiding på bakgrunn av oversendelsesforslag og mottatte merknader. Justert planforslag planlegges fremmet før sommeren for ny utleggelse. Plan 2556P, Reguleringsplan for boligfelt Forusskogen 34, Hinna bydel. Planoppstart ble varslet i regi av Dimensjon rådgiving Planen omfatter et mindre innfill prosjekt i et etablert boligområde. Planer i Sola: 0518 Kjerrberget sørvest, delfelt BA1, B8- B12, Detaljregulering Kjerrberget sørvest. Plan skal være ferdig for 2.gangsbehandling våren 2015 og legger til rette for 265 nye boliger og grønt- og friområder. Forslagstiller: privat Litlaberget Utbyggingsselskap AS 0524 Skadbergbakken Vest Detaljregulering Varsel om planoppstart gangsbehandling og Ny 1. gangsbehandling Boligbebyggelse (150) med tilhørende anlegg og annet kombinert formål Forslagstiller: Privat - Block Watne 0538 Forus felt D4 - Detaljregulering Plan har vart til 2. gangsbehandling. Må kunngjøres. Forslag legger til rette parkeringsanlegg og kontor formål. Forslagstiller: privat Skanska Commercial Development AS 0542 Detaljregulering for høyverdig kollektivtrasse fra Forus til Sola sentrum Detaljregulering. Varsel om planoppstart Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for høyverdig kollektivtrase fra Forus til Sola sentrum over Skadberg. Planforslaget vil også fastlegge plassering av holdeplasser, og vil sikre gang- og sykkelforbindelse langs kollektivtraseen. Side 29 av 49

30 Forslagstiller: offentlig Sola Kommune og Rogaland Fylkeskommune 0554 Detaljplan for Varaberg - Detaljregulering Varsel om planoppstart Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av nye boliger, offentlig/privat tjenesteyting og forretning. Forslagstiller: Privat - BS Eiendomsutvikling 0539 Litlaberget vest Detaljregulering Varsel om planoppstart Tiltaket omfatter regulering av mindre boligfelt på Skadberg. Planforslaget legger til rette for private og kommunale boliger med tilhørende anlegg. Forslagstiller: Sola kommene / eiendomsseksjon Planer i Sandnes: , "Detaljregulering for gnr. 69, bnr. 167 og 2606, Nadabergveien" Varsel om planoppstart gangsbehandlet Planen skal tilrettelegge for utbygging av boliger , Detaljregulering for kollektivfelt langs Rv44 fra Gausel stasjon til Hans og Gretestien Varsel om planoppstart Statens vegvesen er forslagsstiller. Ny varsel om oppstart: ,"Detaljregulering for boligområde, Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Fv 314, gnr. 69 bnr. 133 mfl, Lura" Varsel om planoppstart Formålet med planen er å legge til rette for boligformål. Planområdet er i gjeldende kommuneplan for Sandnes disponert som næringsformål og bolig. Planprogram fastsatt ,"Detaljregulering for gnr. 67, bnr. 205 og 206 i felt B10, Forus" 1. gangsbehandling Innsigelse foreligger fra fylkesmannen, grunnet høy parkeringsdekning ,"Detaljregulering for næring på gnr.67, bnr.149, Forus" Statoils nye hovedkvarter Var til 1. gangsbehandling , Detaljregulering for kollektivanlegg fra Lagerveien til Fv 443 Forusbeen Varsel om planoppstart Side 30 av 49

31 Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for videreføring av eksisterende og planlagt kollektivtrase i øst-vest retning på Forus. Planforslaget vil også sikre holdeplasser og gang- og sykkelforbindelse langs kollektivtraseen , Detaljregulering for felt BFK og KBA2 Lura bydelsenter Varsel om planoppstart Det planlegges regulert inn ca. 300 leiligheter, i samsvar med gjeldende plan , Detaljregulering for Lurahammeren Varsel om planoppstart Regulerer til bolig i tråd med kommuneplan, ca 100 boenheter , Detaljregulering for renovasjonsanlegg på gnr.67 - bnr.280 m.fl. Stokka Var til 1. gangsbehandling Nytt avfallssorteringsanlegg planlegges øst for dagens avfallsbehandling Side 31 av 49

32 VEDLEGG 5-1 IKDP Forus oversikt over pågående reguleringsplaner per mars 2015 Side 32 av 49