Bildetransformer Lars Aurdal
|
|
|
- Gustav Arnesen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bildetransformer Lars Aurdal FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT
2 Lars Aurdal. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kjeller. 5 ansatte. Ca. 3 forskere og ingeniører. Tverrfaglig institutt med vekt på arbeide rundt militære problemstillinger. Jobber med bildebehandling i forbindelse med NSM. Førsteamanuensis II ved IDI. [email protected]
3 Siste gang... Innføring i grunnleggende teori om Fourier-transformen. Innføring i den diskret Fourier-transformen (D og 2D). Egenskaper (konvolusjon) til Fourier-transformen.
4 Plan Rask repetisjon av forrige kurs. Noen flere egenskaper ved Fourier-transformen. Punktprøving (sampling). Hurtig algoritme for Fourier-transformen (the Fast Fourier Transform, FFT). Et annet synspunkt på transformer. Innledning. Hadamard-transformen.
5 Repetisjon Fourier transformpar. F{ } F [ 2π ] f( x) = F( u) = f( x)exp j ux dx { F( )} ( ) ( )exp[ 2π ] u = f x = F u j uxdu Fourier-transformen av den kontinuerlige funksjonen f(x), F(u), gir midlere frekvensinnhold i funksjonen f(x). F(u) er generelt en kompleks funksjon. Kan lett utvides til å gjelde funksjoner f(.) av to variable, f(x,y).
6 Jean-Baptiste Joseph Fourier Fransk fysiker og matematiker. Levde i Paris (768-83). Deltok i Napoleons felttog i Egypt. Brukte Fourier-rekker første gang i verket Théorie analytique de la chaleur.
7 Repetisjon Fourier transformpar. N Fu N fx j2πux ( ) = ( )exp[ ] N x= N j2πux fx ( ) = Fu ( )exp[ ] N u= Fourier-transformen av den diskret funksjonen f(x), F(u), gir midlere frekvensinnhold i funksjonen f(x). F(u) er generelt en kompleks funksjon. Kan lett utvides til å gjelde funksjoner f(.) av to variable, f(x,y).
8 Repetisjon M N ux vy Fu (, v) = fxy (, )exp[ j2π( + )] MN M N x= y= M N ux vy fx (, y) = Fuv (, )exp[ j2π( + )] M N u= v= Fourier transformpar. Fourier-transformen av den diskret funksjonen f(x,y), F(u,v), gir midlere frekvensinnhold i funksjonen f(x,y). F(u,v) er generelt en kompleks funksjon.
9 C-implementering (konsept) M N ux vy Fuv (, ) = fxy (, )exp[ j2π( + )] MN M N x= y=... for(u=;u<m;u++) { for(v=;v<n;v++) { FRe[u][v]=; FIm[u][v]=; for(x=;x<m;x++) { for(y=;y<n;y++) { FRe[u][v]=FRe[u][v]+f[x][y]*cos(2*PI*(u*x/M+v*y/N)); FIm[u][v]=FIm[u][v]-f[x][y]*sin(2*PI*(u*x/M+v*y/N)); } } } }...?
10 Eksempel Original Fourier-transform
11 Eksempel Original Fourier-transform
12 Plan Rask repetisjon av forrige kurs. Noen flere egenskaper ved Fourier-transformen. Punktprøving (sampling). Hurtig algoritme for Fourier-transformen (the Fast Fourier Transform, FFT). Et annet synspunkt på transformer. Innledning. Hadamard-transformen.
13 Dynamikk Dynamikken i det transformerte bildet er ofte stor. Dersom det transformerte bildet skal plottes eller på annen måte vises lønner det seg å plotte: Dynamikken reduseres. Null-gjennomgangene bevares. Duv (, ) = log ( + Fuv (, ))
14 Dynamikk F(u,v) D(u,v)=log (+ F(u,v) )
15 Dynamikk F(u,v)
16 Dynamikk D(u,v)=log (+ F(u,v) )
17 Dersom en generell transform: Separabilitet kan omskrives: M N Fuv (, ) = f(, xykxyuv )(,,, ) x= y= M N 2 x= y= Fuv (, ) = f( xyk, ) ( xuk, ) ( yv, ) sies transformen å ha en separabel kjerne
18 Separabilitet Den diskret 2D Fourier-transformen har separabel kjerne: M N ux vy Fuv (, ) = fxy (, )exp[ j2π( + )] MN M N x= y= kxyuv (,,, ) = exp[ j2π( ux vy + ] MN M N ) k(,) x u = exp M ux vy j2π M k2( y, v) = exp[ j2π )] N N
19 Separabilitet Den praktiske konsekvensen av dette er primært at transformen kan utføres i to trinn, radvis og så kolonnevis. M N ux vy Fuv (, ) = fxy (, )exp[ j2π( + )] MN M N x= y= Transformer hver kolonne separat M Fuv M Fxv j ux (, ) = (, )exp[ 2π ] M x=
20 Separabilitet Reduserer også beregningskompleksitet: Rett-fram-etter-nesen : O(N 4 ). Utfør transformen radvis og så kolonnevis: O(N 3 ).
21 Periodisitet Den diskret Fourier-transformen og dens inverse er periodiske med periode N. F(, u v) = F( u+ N, v) = F(, u v+ N) = F( u+ N, v+ N) Merk: Bare en periode av transformen F(u,v) er nødvendig for å spesifisere f(x,y) på bakgrunn av F(u,v). Er f(x,y) reell gjelder også: og: * Fuv (, ) = F( u, v) Fuv (, ) = F( u, v)
22 Translasjon fxy (, )exp[ jπ ( ux+ vy)/ N] Fu ( u, v v) 2 fx ( x, y y) Fuv (, )exp[ j2π( ux + vy)/ N] Flyttes origo for f(x,y) endres ikke modulen F(u,v). Merk også at med u =v =N/2 gjelder: og: exp[ j2π( u x+ v y) / N] = exp[ jπ( x+ y)] = ( ) fxy Fu N x y N (, )( ) + (, v ) 2 2 x+ y
23 Translasjon
24 Translasjon
25 Rotasjon Bruk polare koordinater: x = rcos θ, y = rsin θ, u= ω cos φ, v = ω sinφ Da gjelder: fr (, θ + θ ) F( ω, φ + θ ) Roteres f(x,y) med en gitt vinkel roteres F(u,v) med den samme vinkelen
26 Rotasjon
27 Plan Rask repetisjon av forrige kurs. Noen flere egenskaper ved Fourier-transformen. Punktprøving (sampling). Hurtig algoritme for Fourier-transformen (the Fast Fourier Transform, FFT). Et annet synspunkt på transformer. Innledning Hadamard-transformen.
28 Punktprøving (sampling) f[v] t[s] Merk: f er kontinuerlig både i tid og amplitude
29 Punktprøving (sampling) Punktprøvingsintervall: t f[v] f d [V] t[s] t[s] Merk: f d er diskret i tid og kontinuerlig i amplitude
30 Punktprøving (sampling) Kvantisering: Benytt et endelig antall diskret nivåer for å beskrive amplituden til hver punktprøve, dette gir pulstoget f dq. f d [V] f dq [V] t[s] t[s] 8 bits kvantisering: 256 nivåer, hver punktprøve representeres ved 8 bit (en byte). Dette innfører kvantiseringsstøy.
31 Punktprøving (sampling) Anta at f(t) løper fra t=- til t=. Anta at F(u) (Fourier-transformen av f(t)) er null for alle u utenfor intervallet [-W,W]. f(t) sies å være båndbegrenset (band limited). f(t) F(u) t -W W u
32 Punktprøving (sampling) Det går an å vise at dersom: t 2W kan det båndbegrensede signalet f(t) gjenskapes fullstendig på bakgrunn av punktprøvene. Dette kalles Whittaker-Shannons punktprøvingsteorem. Punktprøvingsraten 2W kalles Nyquist-raten.
33 Plan Rask repetisjon av forrige kurs. Noen flere egenskaper ved Fourier-transformen. Punktprøving (sampling). Hurtig algoritme for Fourier-transformen (the Fast Fourier Transform, FFT). Et annet synspunkt på transformer. Innledning. Hadamard-transformen.
34 FFT Hvor lang tid tar det å utføre en diskret D Fouriertransform: O(N 2 ) Den tilsvarende 2D transformen: N Fu N fx j2πux ( ) = ( )exp[ ] N x= er O(N 4 ). N N ux vy Fuv (, ) = fxy (, )exp[ j2π( + )] 2 N N N x= y=
35 FFT For et 256*256 bilde må vi utføre = operasjoner (mer enn 4 milliarder operasjoner). Benyttes metoden der transformen utføres radvis og så kolonnevis er kompleksiteten (N 3 ). Dette gir = operasjoner (mer enn 6 millioner operasjoner). Vi skal se at det finnes en algoritme (FFT) som kan beregne den samme transformen med kompleksitet O(N 2 logn). Gevinsten for et 256*256 bilde er at beregningen går mer enn 8 ganger så fort i forhold til O(N 4 ) algoritmen.
36 FFT Illustrerer med D transformen (husk en 2D transform kan utføres som D transformer over radene og så kolonnene). Definer: N Fu N fx j2πux ( ) = ( )exp[ ] N W x= N = j2π exp[ ] N slik at F(u) kan skrives: N Fu ( ) = N fxw ( ) N x= ux
37 FFT Anta N=2 n slik at N=2M (M et positivt heltall). Vi har nå at: N 2M Fu N fxw ux ( ) = ( ) M fxw N = ( ) 2 x= x= ux 2M M M 2 = M f x W u x ( ) = M f x W M ( ) x x= ( ) u( 2x+ ) 2M der vi altså har brutt den opprinnelige summen ned i to delsummer (over like og odde indekserte elementer).
38 Observer at: W Derfor kan vi nå omskrive: M M = M f x W ux = M f x W ux ( ) W M ( ) M x x= Definer nå: F Da gjelder: FFT π jm ux j2π exp[ 2 ] = exp[ 2 M ux ] = W 2 2 ux 2M = M M Fu M f x W u 2x ( ) = ( 2 ) M f x W 2M + ( 2 + ) 2 x= x= like M ( u) = M f ( 2 x ) W x= ux M u { like odde 2M} Fu ( ) = F ( u) + F ( uw ) 2 ux M ( ) u( 2x+ ) 2M u 2M M og F u M f x W ux odde( ) = ( 2 + ) M for u,,,..., M x= for u= 2,,,..., M = 2
39 FFT Observer til slutt at: slik at: W W u+ M M 2π jm u 2π jm M j2π = exp[ ]exp[ ] = exp[ ] = M 2π jm u 2π jm M j2π = exp[ ]exp[ ] = exp[ 2 2 2M u ] W u M = W u+ M u 2M 2M Fu ( + M) = F ( u) F ( uw ) 2 { u } like odde 2M
40 FFT, oppsummering En N-punkts transform kan beregnes ved å dele det opprinnelige uttrykket for F(u) i to deler. Den første delen er: Fu { u ( ) = F u F uw } like( ) + odde( ) 2M, u= 2,,,..., M 2 Beregning av den første delen krever at vi beregner 2 N/2 punkts transformer, F like (u) og F odde (u). Beregning av den andre delen skjer deretter slik: Fu M { u ( + ) = F u F uw } like( ) odde( ) 2M, u= 2,,,..., M 2
41 FFT, oppsummering Denne splittingen kan vi fortsette rekursivt inntil vi i siste instans bare beregner 2-punkts transformer. Disse settes så systematisk sammen for å bygge opp det endelige resultatet for N-punkts transformen. Dette er en Fast Fourier Transform (FFT). Det kan lett vises at beregning av en D Fourier-transform med denne algoritmen er O(NlogN).
42 Plan Rask repetisjon av forrige kurs. Noen flere egenskaper ved Fourier-transformen. Punktprøving (sampling). Hurtig algoritme for Fourier-transformen (the Fast Fourier Transform, FFT). Et annet synspunkt på transformer. Innledning. Hadamard-transformen.
43 Et annet synspunkt på transformer D Diskret Fourier-transformen er definert ved: N Fu N fx j2πux ( ) = ( )exp[ ] N x= Legg merke til at sammenhengen mellom F(u) og f(x) er lineær, det vil si at den samme transformen kan uttrykkes som en matrisemultiplikasjon: F = Af
44 Et annet synspunkt på transformer Eksempel: N=4, f()=, f()=,f(2)=2 og f(3)=3. F = Af F( ) F() F( 2) F() 3 = 4 j j 2 j j 3 5. j = j
45 Et annet synspunkt på transformer Helt tilsvarende har vi at den inverse transformen kan uttrykkes ved: f A F = Fourier-transformen tilhører klassen unitære transformer, det vil si transformer der transform-matrise A har egenskapen: A * = A T
46 Et annet synspunkt på transformer Eksempel: N=4, f()=, f()=,f(2)=2 og f(3)=3. F Af F F F F j j j j j j = = = + ( ) () ( ) () f A F A F f f f f j j j j j j T = = = + = * ( ) () ( ) ()......
47 Et annet synspunkt på transformer 2D Diskret Fourier-transformen er definert ved: N N ux vy Fuv (, ) = fxy (, )exp[ j2π( + )] 2 N N N x= Legg merke til at også nå er sammenhengen mellom F(u,v) og f(x,y) lineær, det vil si at den samme transformen kan uttrykkes som en matrisemultiplikasjon: F y= N N ux vy = exp[ j2π ] fxy (, )exp[ j2π ] 2 N N N x= = AfA T y=
48 Et annet synspunkt på transformer Dette er et generelt resultat, for 2D-transformer med separabel kjerne (og der de to leddene i den separerte kjernen har samme funksjonelle form), gjelder: F = AfA T
49 a k *...og enda et synspunkt... La være kolonne k i matrisen. * * * T Definer A = a a. kl, k l A * T La indreproduktet av to N*N matriser være definert ved: N N * PQ, = pxyq (, ) ( xy, ) x= y= Vi får da en rekkeutvikling for bildet f(x,y) gitt ved: f = N N * F(, u v) A uv, u= v= der * Fuv (, ) =,, fa kl
50 ...og enda et synspunkt... Bildet f(x,y) kan altså skrives som en vektet sum av N*N matriser. Disse matrisene kalles basisbilder. Vektene er ganske enkelt projeksjonen av bildet f(x,y) ned på hvert basisbilde. f = N N * F(, u v) A uv, u= v= der * Fuv (, ) =,, fa kl
51 ...og enda et synspunkt... Basisbilder for Fourier-transformen Reell del Imaginær del
52 Sidesprang Vi vil sende dette bildet over en lavrate datakanal. Bildet er 256*256 pixler stort, hver pixel er representert ved 8 bit, altså må vi sende byte over kanalen. På en 64kbit/s kanal vil dette ta ca. 8 s. Kan vi gjøre noe for å øke overføringsraten?
53 Sidesprang Hva om sender og mottaker seg imellom avtaler et sett byggeklossbilder. Senderen overfører instruksjoner for hvordan disse byggeklossbildene skal settes sammen for å gjenskape det bildet sender egentlig ønsker å sende. Kan instruksjonene sendes på mindre tid enn selve bildet?
54 Sidesprang Hva med byggeklosser av denne typen: Det vil si byggeklosser av typen B x,y som er av samme størrelse som bildet vi vil sende og som er null overalt unntatt pixel (x,y) som settes lik.
55 Genial ide... Regelen for rekonstruksjon av det sendte bildet er: N N fxy (, ) = α ij, B, i= j= ij α ij Problem: Koeffisientene, er nødvendigvis lik (grå-)verdien til pixel i,j. Vi må sende like mange koeffisienter som der er pixler. Problem: Byggeklossbildene fanger ikke opp globale egenskaper ved bildet.
56 Sidesprang Kan dette gjøres bedre? Hva med disse byggeklossbildene:
57 Vi prøver med et 8*8 bilde: Sidesprang
58 Sidesprang Vi bruker følgende 9 koeffisienter:
59 Hadamard-transformen Disse byggeklossbildene er selvfølgelig ikke tilfeldig valgt. De er basisbildene assosiert med den såkalte Hadamardtransformen. Kjernen i denne transformen er gitt ved: b x b u i kxyuv (,,, ) = ( ) + = N [ ( ) ( ) b ( y) b ( v)] i i i i der b i (x) er i-te bit i den binære representasjonenav x. Med i=3 og x=6 ( in binary) er b (x)=, b (x)= og b 2 (x)=. N
60 Hadamard-transformen Med N=8 er basisbildene:
61 Tilbake til Fourier-transformen Vi bruker følgende 9 koeffisienter: 84.. j j j j j j9. 5. j7.. + j7. Re Im
62 Hadamard vs. Fourier (første 9 av 64 koeff.) Hadamard Fourier
Introduksjon. «Diskret» sinus/cosinus i 1D. Funksjonen sin(θ) INF april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4
Introduksjon INF 2310 13. april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4 Fourier: Vi kan uttrykke ethvert bilde som en vektet sum av sinus- og cosinus-signaler med ulik frekvens og orientering
INF mars 2017 Fourier I -- En litt annen vinkling på stoffet i kapittel 4
INF 2310 22. mars 2017 Fourier I -- En litt annen vinkling på stoffet i kapittel 4 I dag: Sinus-funksjoner i 1D og 2D 2D diskret Fouriertransform (DFT) Mandag 27. mars: Supplementsforelesning holdt av
sin(2 ui/n) starter på 0 og repeteres u ganger per N samples. cos(2 ui/n) starter på 1 og repeteres u ganger per N samples
0700 Foreløbig versjon! INF 0 mars 07 Fourier I -- En litt annen vinkling på stoffet i kapittel I dag: Sinus-funksjoner i D og D D diskret Fouriertransform (DFT) Introduksjon I/II Et gråtonebilde Typisk
Dagens mål. Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 INF Digital bildebehandling
Dagens mål Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 IF2310 - Digital bildebehandling Ole Marius Hoel Rindal, slides av Andreas Kleppe Dagens mål Forstå
( x+ π 2) Bakgrunn: Sinus og cosinus. Bakgrunn: Samplet sinus i 1D. Bakgrunn: Samplet sinus i 2D. Bakgrunn: Sinus i 2D. sin( x)=cos.
Bakgrunn: Samplet sinus i 1D Bakgrunn: Sinus og cosinus En generell samplet sinusfunksjon kan skrives som: y(t) = A sin(2πut/n + φ) t : tid; 0, 1,..., N-1 A : amplitude u : antall hele perioder* N : antall
Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra It s learning.
Stavanger, 6. august 013 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet ELE500 Signalbehandling, 013. Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra It s learning. Innhold 5.1 Implementering av IIR filter....................
f(t) F( ) f(t) F( ) f(t) F( )
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK Oppgave SIG4045 Geofysisk Signalanalyse Lsningsforslag ving 3 a) ' xy (t) = x()y(t + )d : La oss, for
Uke 9: Diskret Fourier Transform, I
Uke 9: Diskret Fourier Transform, I Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/23 Dagens temaer Sampling og periodisitet DFT DFT og DTFT 3/23 Tema Sampling
TMA4123/TMA4125 Matematikk 4M/4N Vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA41/TMA415 Matematikk 4M/4N Vår 1 Løsningsforslag Øving 1 Skriv om følgende trigonometriske funksjoner til fourierrekker ved
Dagens temaer. Endelig lengde data. Tema. Time 11: Diskret Fourier Transform, del 2. Spektral glatting pga endelig lengde data.
Dagens temaer Time : Diskret Fourier Transform, del Andreas [email protected], INF37 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Spektral glatting pga endelig lengde data Bruk av en Frekvensestimering
Lineærtransformasjoner
Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
Oppgave 3c Konvolusjonsteoremet: f Λ g, F G og f g, F Λ G F rste del sier at konvolusjon i det romlige domenet (f Λ g) er det samme som pixelvis multi
Oppgave 3a 1 P N 1 N x=0 P N 1 y=0 f (x; y) e j2ß(ux+vy)=n Oppgave 3b 2D diskret konvolusjon for x =0to M for y =0to N h(x; y) =0 for m =0to M for n =0to N h(x; y)+ = f (m; n) Λ g(x m; y n) h(x; y) =h(x;
Forelesning, 23.februar INF2400 Sampling II. Øyvind Ryan. Februar 2006
INF2400 Februar 2006 INF2400 Innhold Delkapitlene 4.4-4.6 fra læreboken, 4.3 er til selvstudium. Repetisjon om sampling og aliasing Diskret-til-kontinuerlig omforming Interpolasjon med pulser Oversamling
Repetisjon: LTI-systemer
Forelesning, 11. mars 4 Tilhørende pensum er 6.1-6.4 i læreboken. repetisjon av FIR-filtre frekvensresponsen til et FIR-filter beregne utgangen fra FIR-filtret ved hjelp av frekvensresponsen steady-state
Forelesning, 17.februar INF2400 Sampling II. Øyvind Ryan. Februar 2005
INF2400 Februar 2005 INF2400 Innhold Delkapitlene 4.4-4.6 fra læreboken, 4.3 er til selvstudium. Repetisjon om sampling og aliasing Diskret-til-kontinuerlig omforming Interpolasjon med pulser Oversamling
Introduksjon/motivasjon I. FOURIER-TRANSFORM I Ole Marius Hoel Rindal, foiler av Andreas Kleppe. Introduksjon/motivasjon II. Bakgrunn: Frekvens
Introduksjon/motivasjon I INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 8 FOURIER-TRANSFORM I Ole Marius Hoel Rindal, foiler av Andreas Kleppe I dag: Grunnlaget Grunnlaget og intuisjonen i Fourier-analyse
Eksamen i TMA4123/TMA4125 Matematikk 4M/N
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 Faglig kontakt under eksamen: Anne Kværnø: mobil 92663824 Eksamen i TMA423/TMA425 Matematikk 4M/N Bokmål Mandag 2.
SPEKTALANALYSATORER. Fig. 1 Illustrasjon av sammenhengen tidsfunksjon - frekvensspektrum
SPEKTALANALYSATORER Fig. 1 Illustrasjon av sammenhengen tidsfunksjon - frekvensspektrum Vi har ofte nytte av å kunne veksle mellom de to grafiske presentasjonsmåtene for et elektrisk signal, tidsfunksjon
HØGSKOLEN - I - STAVANGER. Institutt for elektroteknikk og databehandling
HØGSKOLEN - I - STAVANGER Institutt for elektroteknikk og databehandling EKSAMEN I: TE 559 Signaler og systemer VARIGHET: 5 timer TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator, K. Rottmanns formelsamling OPPGAVESETTET
Sampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP
INF 2310 22.01.2008 Ukens temaer Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP Romlig oppløsning og sampling av bilder Kvantisering Introduksjon til pikselmanipulasjon i Matlab (i morgen på onsdagstimen) Naturen er
13.1 Fourierrekker-Oppsummering
3. Fourierrekker-Oppsummering Fourierrekken til en periodisk funksjon f med periode = L er gitt ved F f (x) = a + a n cos(nωx) + b n sin(nωx) der x D (konvergensområdet) a = / / f(x) dx = L b n = f(x)
Basisbilder - cosinus v Bildene
Repetisjon Basis-bilder 737 Midlertidig versjon! INF 3 9 mars 7 Diskret Fouriertransform del II Ortogonal basis for alle 4x4 gråtonebilder Kjapp repetisjon Konvolusjonsteoremet Filtre og filtrering i frekvensdomenet
Fourier-Transformasjoner IV
Fourier-Transformasjoner IV Lars Vidar Magnusson March 1, 2017 Delkapittel 4.6 Some Properties of the 2-D Discrete Fourier Transform Forholdet Mellom Spatial- og Frekvens-Intervallene Et digitalt bilde
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Bokmål Eksamensdato: 7.mai 24 Varighet/eksamenstid: 5 timer Emnekode: TELE 23 Emnenavn: Signalbehandling Klasse(r): 2EI 2EE Studiepoeng: Faglærer(e):
Bedømmelse: Ved bedømmelse vektlegges oppgavene I, II og III likt.
Side 1 av 5 + 2 sider vedlegg NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR TELETEKNIKK Signalbehandling Faglig kontakt under eksamen: Navn: Tor A. Ramstad Tlf.: 94314 KONTINUASJONSEKSAMEN
TMA4120 Matematikk 4K Høst 2015
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA41 Matematikk 4K Høst 15 Chapter 6.7 Systemer av ODE. Vi bruker L t} 1 s, L e at f(t } F (s a 6.7:9 Løs IVP. y 1 y 1 + y,
Bruk av tidsvindu. Diskret Fourier-transform. Repetisjon: Fourier-transformene. Forelesning 6. mai 2004
Repetisjon: Fourier-transformene Forelesning 6. mai 4 Spektralanalyse Pensum i boken: 3-4 til 3-5. Diskret tid Kontinuerlig tid Diskret frekvens DFT, X[k] Fourierrekker, {a k } Kontinuerlig frekvens DTFT,
9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018
9 Lineærtransformasjoner MA4 høsten 8 I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
EKSAMEN I EMNE TDT4195 BILDETEKNIKK ONSDAG 3. JUNI 2009 KL. 09.00 13.00
Side 1 av 5 EKSAMEN I EMNE TDT4195 BILDETEKNIKK ONSDAG 3. JUNI 2009 KL. 09.00 13.00 Oppgavestillere: Kvalitetskontroll: Richard Blake Jo Skjermo Torbjørn Hallgren Kontakt under eksamen: Richard Blake tlf.
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 160 Digital bildebehandling Eksamensdag: Mandag 13. mai - mandag 27. mai 2002 Tid for eksamen: 13. mai 2002 kl 09:00 27. mai
Forelesning Matematikk 4N
Forelesning Matematikk 4N Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. september 2006 2 Komplekse fourier rekker (10.5) Målet med denne leksjonen er vise hvordan man skrive fourier rekkene på kompleks
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Eksamensdato: 14.5.213 Varighet/eksamenstid: Emnekode: Emnenavn: 5 timer EDT24T Signalbehandling Klasse(r): 2EI 2EE Studiepoeng: 1 Faglærer(e):
STE6146 Signalbehandling =-WUDQVIRUPHQ
TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ,QWURGXNVMRQ Fourier-transformen er et meget nyttig verktøy for diskrete signaler og systemer Fourier-transformen konvergerer ikke for alle følger Trenger mere generelt
Modell: en binær symmetrisk kanal. binær: sendes kun 0 eller 1
Modell: en binær symmetrisk kanal binær: sendes kun eller 1 symmetrisk: sannsynlighet av transmisjonsfeil p er samme for som for 1 Teorem. La c Z n 2. Dersom en melding c overføres via en binær symmetrisk
Temaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling
Temaer i dag INF 2310 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.
Fourier-Transformasjoner
Fourier-Transformasjoner Lars Vidar Magnusson February 21, 2017 Delkapittel 4.1 Background Delkapittel 4.2 Preliminary Concepts Fourier Fourier var en fransk matematiker/fysiker som levde på 1700/1800-tallet.
LØSNINGSFORSLAG for KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIE2010 Informasjons- og signalteori, 29. juli y(n) = ay(n 1) + x(n k),
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR TELETEKNIKK Signalbehandling LØSNINGSFORSLAG for KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIE200 Informasjons- og signalteori, 29. juli 2002 Oppgave I Gitt
Løsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
Repetisjon: Spektrum for en sum av sinusoider
Forelesning 9. april 4 Pensum i boken: - og -, noe fra -4 ikke nødvendig å lese, -6., -8-3. og -3.5 3- til 3-4 Oversikt Spektrum for et signal, frekvensinnholdet Bruk av Fourier-transform FT for å beregne
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Bokmål Eksamensdato: 6.mai 215 Varighet/eksamenstid: 5 timer Emnekode: TELE 23 Emnenavn: Signalbehandling Klasse(r): 2EI 2EE Studiepoeng: 1 Faglærer(e):
Matriseoperasjoner. E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag. September 22, 2009
Matriseoperasjoner E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag September 22, 2009 Addisjon av matriser Hvis A = [a ij ] og B = [b ij ] er matriser med samme størrelse, så er summen A + B matrisen
STE 6146 Digital signalbehandling. Løsningsforslag til eksamen avholdt
HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Sivilingeniørstudiet EL/RT STE 6146 Digital signalbehandling Løsningsforslag til eksamen avholdt 06.02.03 Oppgaver 1. Forklar hva som er
EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling
HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Masterstudiet EL/RT Side 1 av 4 EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Tid: Tirsdag 07.03.2006, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler:
INF 2310 Digital bildebehandling
INF 230 Digital bildebehandling Forelesning 3 Geometriske operasjoner Fritz Albregtsen 05.02.203 INF230 Temaer i dag Geometriske operasjoner Lineære / affine transformer Resampling og interpolasjon Samregistrering
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17 22:38) Forelesning 29: Kompleksitetsteori
Forelesning 29: Kompleksitetsteori
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17
Utkast med løsningshint inkludert UNIVERSITETET I OSLO
Utkast med løsningshint inkludert UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag : Onsdag 2. juni 2010 Tid for eksamen : 09:00
Lineære ligningssystemer. Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9. Lineære ligningssystemer (forts.) Eksempler
Lineære ligningssystemer Generell form; m ligninger i n ukjente, m n-system: Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno a 11 x 1 + a 12 x 2 + + a 1n x n = b 1 a 21 x 1
Komplekse tall og komplekse funksjoner
KAPITTEL Komplekse tall og komplekse funksjoner. Komplekse tall.. Definisjon av komplekse tall. De komplekse tallene er en utvidelse av de reelle tallene. Dvs at de komplekse tallene er en tallmengde som
TMA Matlab Oppgavesett 2
TMA4123 - Matlab Oppgavesett 2 18.02.2013 1 Fast Fourier Transform En matematisk observasjon er at data er tall, og ofte opptrer med en implisitt rekkefølge, enten i rom eller tid. Da er det naturlig å
Repetisjon: Sampling. Repetisjon: Diskretisering. Repetisjon: Diskret vs kontinuerlig. Forelesning, 12.februar 2004
Repetisjon: Diskret vs kontinuerlig Forelesning,.februar 4 Kap. 4.-4. i læreboken. Anta variabelen t slik at a < t < b, (a, b) R sampling og rekonstruksjon, i tids- og frekvensdomenet Nyquist-Shannons
Fourier-Transformasjoner II
Fourier-Transformasjoner II Lars Vidar Magnusson February 27, 2017 Resten av Delkapittel 4.2 Preliminary Concepts Delkapittel 4.3 Sampling and the Fourier Transform of Sampled Functions Delkapittel 4.4
TMA Matematikk 4D Fredag 19. desember 2003 løsningsforslag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA Matematikk D Fredag 9. desember 23 løsningsforslag a Vi bruker s-forskyvningsregelen Rottmann L{gte at } Gs a med gt t.
Viktige Fourier-transform par. Konvolusjons-teoremet. 2-D Diskret Fourier-Transform (DFT) INF 2310 Digital bildebehandling
- iskret Fourier-Transform FT INF 3 igital bildebehandling FILTRERING I FREKVENS-OMÈNET II Konolusjons-teoremet Lapass- øypass- og Båndpass-filter esign a filtre i frekens-doménet Rask implementasjon a
Lineære likningssystemer og matriser
Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger
LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling
Side1av4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Sivilingeniørstudiet EL/RT LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Tid: Mandag 27.08.2009, kl: 09:00-12:00
Hjelpemidler/hjelpemiddel: D - "Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Enkel kalkulator tillatt."
Side av 8 + sider vedlegg NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Signalbehandling Faglig kontakt under eksamen: Navn: Tor A. Ramstad Tlf.: 46660465
Forelesning Matematikk 4N
Forelesning Matematikk 4N Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 11. september 2006 2 Den høyrederiverte og venstrederiverte Definisjon Den høyrederiverte til en funksjon f(x) i punktet x er
Uke 10: Diskret Fourier Transform, II
Uke 10: Diskret Fourier Transform, II Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 011 /38 Dagens temaer Spektral glatting pga endelig lengde data Bruk av DFT en
Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.
Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre
En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).
Funksjoner En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Mengden D kalles definisjonsmengden (eng.: domain) til f. Merknad Dersom
Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I
Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth [email protected] Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand
5.5 Komplekse egenverdier
5.5 Komplekse egenverdier Mange reelle n n matriser har komplekse egenverdier. Vi skal tolke slike matriser når n = 2. Ved å bytte ut R med C kan man snakke om komplekse vektorrom, komplekse matriser,
TMA4123 - Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 3 Versjon 1.2
TMA4123 - Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 3 Versjon 1.2 07.03.2013 I dette oppgavesettet skal vi se på ulike måter fouriertransformasjonen anvendes i praksis. Fokus er på støyfjerning i signaler. I tillegg
Idag. Hvis bildet f(x,y) er reelt og symmetrisk, vil Fourier transformen bestå av reelle koeffisienter korresponderende til cosinus leddene.
Slide Slide Idag Cosinus transform Cosinus transform Sinus transform Hvis bildet f(,y) er reelt og symmetrisk, vil Fourier transformen bestå av reelle koeffisienter korresponderende til cosinus leddene.
Emne 6. Lineære transformasjoner. Del 1
Emne 6. Lineære transformasjoner. Del 1 Lineære transformasjoner kan sammenliknes med vanlig funksjonslære. X x 1 x 2 x 3 f Y Gitt to tallmengder X og Y. y 1 En funksjon f er her en regel som y 2 knytter
MAT Grublegruppen Notat 6
MAT00 - Grublegruppen Notat 6 Jørgen O. Lye Vektorrom og indreprodukt Vektorrom Vi trenger å si litt om vektorrom og indreprodukt for å formulere Fourierrekker. Denisjonen av vektorrom kan man tenke på
Diagonalisering. Kapittel 10
Kapittel Diagonalisering I te kapitlet skal vi anvende vår kunnskap om egenverdier og egenvektorer til å analysere matriser og deres tilsvarende lineærtransformasjoner Eksempel Vi begynner med et eksempel
Logaritmer og eksponentialfunksjoner
Logaritmer og eksponentialfunksjoner Harald Hanche-Olsen og Marius Irgens 20-02-02 Dette notatet ble først laget for MA02 våren 2008. Denne versjonen er omskrevet for MA02 våren 20. Du vil oppdage at mange
Eksamen i emnet M117 - Matematiske metodar Onsdag 7. september 2001, kl Løysingsforslag:
Eksamen i emnet M117 - Matematiske metodar Onsdag 7. september 2001, kl. 09-15 Løysingsforslag: 1a Her er r 2 løysing av det karakteristiske polynomet med multiplisitet 2 pga. t-faktor. Det karakteristiske
Konvolusjon og filtrering og frevensanalyse av signaler
Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Fag IAD33505 Bildebehandling og mønstergjenkjenning Laboppgave nr 2 Konvolusjon og filtrering og frevensanalyse av signaler Sarpsborg 21.01.2005 20.01.05
Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
Repetisjon: Standardbasis
INF230 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II Ole Marius Hoel Rindal, foiler av Andreas Kleppe Kort repetisjon av forrige mandagsforelesning Konvolusjonsteoremet og bruk av dette: Design
4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II. Andreas Kleppe
INF230 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II Andreas Kleppe Kort repetisjon av forrige mandagsforelesning Konvolusjonsteoremet og bruk av dette: Design av konvolusjonsfiltre med bestemte
2 Fourierrekker TMA4125 våren 2019
Fourierrekker TMA45 våren 9 I M lærte du at mange glatte funksjoner kan skrives som en potensrekke. En mye større klasse av funksjoner kan skrives som rekker av sinus- cosinusfunksjoner. Komplekse funksjoner
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I MATEMATIKK 4N/D (TMA4125 TMA4130 TMA4135) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 8 EKSAMEN I MATEMATIKK N/D (TMA25 TMA3 TMA35 3. August 27 LØSNINGSFORSLAG Oppgave a Løsning: fouriersinusrekken til
TMA4122/TMA4130 Matematikk 4M/4N Høsten 2010
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4122/TMA410 Matematikk 4M/4N Høsten 2010 1 Oppgave: Løs følgende ligningssystemer ved hjelp av Gauss-eliminasjon med delvis
UNIVERSITETET I BERGEN
LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. H.007. Eksamen i emnet MAT131 - Differensialligninger I 8. september 007 kl. 0900-100 Tillatte hjelpemidler: Ingen (heller
0.1 Kort introduksjon til komplekse tall
Enkel introduksjon til matnyttig matematikk Vi vil i denne innledningen introdusere litt matematikk som kan være til nytte i kurset. I noen tilfeller vil vi bare skrive opp uttrykk uten å komme inn på
Repetisjon: Eksempel. Repetisjon: Aliasing. Oversikt, 26.februar Gitt. Alle signaler. Ettersom. vil alle kontinuerlig-tid signaler.
Oversikt, 6.februar Tilhørende pensum i boken er. -.. Repetisjon regning med aliasing og folding rekonstruksjon ved substitusjon FIR-filtre glidende middel et generelt FIR-filter enhetsimpulsresponsen
MAT1120 Repetisjon Kap. 1
MAT1120 Repetisjon Kap. 1 Kap. 1, avsn. 2.1-2.3 og kap. 3 i Lays bok er for det meste kjent fra MAT1100 og MAT1110. Idag skal vi repetere fra kap. 1 i Lays bok. Det handler bl.a. om : Matriser Vektorer
