Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon

Transkript

1 Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper ved matriser regning med matriser Fra forrige kapittel vet du at en vektor kan være hentet fra R n eller C n Resultatene i dette kapitlet gjelder for både reelle komplekse vektorer matriser Men mange resultater gjelder så for andre tallsystemer enn disse for eksempel Q n Mer om dette i kapittel 7 Definisjoner notasjon En m n-matrise er en rektangulær tabell med tall som har m tall i høyden n tall i bredden: a a a n a a a n a m a m a mn Kolonnene i matrisen er følgende kolonnevektorer: a a a m a a a m a n a n a mn Radene i matrisen er følgende radvektorer: a a a n a a a n am a m a mn Eksempel Kolonnene til matrisen er: Radene er: + i 3 + i + i i Hvis vi har en liste med kolonnevektorer v v v n kan vi lage en m n-matrise v v v n der disse er kolonner Eksempel La v v være to vektorer i R 3 Da blir v v På samme måte kan vi hvis vi har en liste med radvektorer r r r m lage en matrise r r m med disse vektorene som rader Eksempel 3 La r r i r r 3 i være tre radvektorer i C Da har vi: r r i r 3 i Noen ganger vil vi bruke tilsvarende notasjon for å bygge opp en matrise av andre matriser eller av en kombinasjon av matriser vektorer Eksempel La A B være matriser v en vektor: A 3 B 9 v Da kan vi skrive A B v En n n-matrise kaller vi en kvadratisk matrise

2 Produkt av matrise vektor La A a a a n være en m n-matrise med vektorene a a a n som kolonner la v v v v n være en vektor i R n (eller en vektor i C n ) Vi definerer produktet Av av A v som lineærkombinasjonen av kolonnene i A med tallene i v som vekter: Av a v + a v + + a n v n Merk at produktet Av bare er definert når bredden av matrisen A er lik høyden av vektoren v Eksempel Vi regner ut produktet av en kompleks 3-matrise en vektor i R 3 : + i 3 i + ( ) i ( + i) + ( ) + ( ) ( i) ( ) i 7 + i Merk at resultatet blir en vektor i C Den andre linjen av utregningen i eksempelet viser en mer direkte måte å regne ut produktet Av på: Tallet som skal være på første posisjon i resultatvektoren får vi ved å gange tallene fra første rad i A med tallene i v legge sammen resultatene Tallet på andre posisjon i resultatvektoren får vi på samme måte fra andre rad i A Generelt har vi at dersom a a a n v a a a n v A v a m a m a mn v n så kan vi regne ut produktet Av på følgende måte: a v + a v + + a n v n a v + a v + + a n v n Av a m v + a m v + + a mn v n a a a n a v + v a + + v a n n a m a m a mn Teorem 6 Hvis A er en m n-matrise v w er vektorer c er en skalar så har vi følgende likheter: A(v + w) Av + Aw A(cv) c(av) Det er verdt å merke seg hva som skjer hvis vi ganger en matrise med en vektor der nøyaktig ett av tallene er resten er La oss teste dette med en eksempelmatrise: Eksempel 7 Vi ganger 3-matrisen + i A med de tre vektorene e e e 3 får følgende: + i Ae 3 Ae i Ae 3 Resultatene ble altså de tre kolonnene i A Generelt har vi at hvis A er en m n-matrise e e e n er vektorene som er slik at e i har et -tall i sin i-te koordinat bare -er ellers så er Ae Ae Ae n nøyaktig samme vektorer som kolonnene i A Matriseligninger Med disse nye redskapene kan et lineært ligningssystem a x + a x + + a n x n b a x + a x + + a n x n b a m x + a m x + + a mn x n b m skrives som en matriseligning: a a a n x b a a a n x b a m a m a mn x n Altså får vi en ligning på formen der Ax b a a a n a a a n A a m a m a mn b b m b b b m

3 er kjente er en ukjent vektor x x x x n Sum skalering av matriser La A B være to m n-matriser: a a n b b n a a n b b n A B a m a mn b m b mn Vi definerer summen A+B som en ny m n-matrise sånn: a + b a + b a n + b n a + b a + b a n + b n A+B a m + b m a m + b m a mn + b mn Produktet av et tall en matrise defineres sånn: c a c a c a n c a c a c a n ca c a m c a m c a mn Teorem 8 Hvis A B er m n-matriser v er en vektor c er en skalar så har vi følgende likheter: (A + B)v Av + Bv (ca)v c(av) Matrisemultiplikasjon Hvis x er en vektor med n komponenter A er en m n-matrise er altså Ax en vektor med m komponenter Det å multiplisere med A kan vi tenke på som en funksjon f A fra R n til R m eller C n til C m Vi skal senere se mye på denne type funksjoner som vi vil kalle lineærtransformasjoner Noen av de operasjonene på matriser vi skal se på nå er motivert fra at vi ønsker å tenke på matrisemultiplikasjon som funksjoner Multiplikasjon av to matriser A B vil vi tenke på som sammensetning av funksjoner vil derfor at følgende likhet skal holde: (AB)v A(Bv) Funksjonen f B som er å gange med B skal virke først så virker funsjonen f A som er å gange med A Hvis A er en m n-matrise B er en p q-matrise må n p siden f B spytter ut elementer i R p da må input til f A så være i R p Hvordan kan vi definere produkt av matriser slik at dette fungerer? La oss først se på et eksempel Eksempel 9 La A B være følgende to - matriser: 3 3 A B 7 Vi har lyst til å finne matrisen AB som skal være slik at (AB)v A(B(v)) for alle vektorer v Vi ser først på de to spesielle vektorene Vi vet fra tidligere at hvis vi ganger en -matrise med en av disse vektorene så får vi ut den første eller den andre kolonnen i matrisen Vi regner ut: B ( A B ) 3 7 Det vi er ute etter er at AB skal være slik at (AB)v A(Bv) for alle vektorer v Spesielt må vi da ha: ( ) (AB) A B Men det å gange med vektoren er det samme som å plukke ut første kolonne av matrisen så vi har nå funnet ut at første kolonne i matrisen AB må være: På samme måte finner vi andre kolonne i AB: 3 B ( ) 3 3 A B 7 3 ( (AB) A B ) 3 Dette betyr at andre kolonne i AB må være: 3 Dermed kommer vi frem til at produktet av A B er: AB 3 La oss nå generalisere det vi gjorde i eksempelet Foreløpig ser vi på generelle -matriser så tar vi det helt generelle tilfellet med matriser av vilkårlig størrelse etterpå La A B være to -matriser la e e være de to spesielle vektorene vi brukte i eksempelet over La b b være kolonnene i B slik at vi har: B b b 3

4 På samme måte som i eksempelet får vi nå: (AB)e A(Be ) Ab (AB)e A(Be ) Ab Dette betyr at første kolonne i matrisen AB må være Ab andre kolonne må være Ab Vi får altså: AB Ab Ab Hvis vi lar a a være radene i A så gir dette oss at: a b AB a b a b a b For å virkelig gjøre dette detaljert kan vi skrive opp nøyaktig hvordan vi finner hvert tall i AB ut fra hvert enkelt av tallene i A B Hvis A a a a a B b b b b så får vi: a b AB + a b a b + a b a b + a b a b + a b Merk hvordan dette siste uttrykket er bygd opp Når vi skal finne tallet som skal stå på en bestemt posisjon i AB går vi bortover den tilsvarende raden i A samtidig nedover den tilsvarende kolonnen i B Vi ganger sammen tallene vi finner i A med de vi finner i B legger sammen disse produktene Alt det vi gjorde nå fungerer helt tilsvarende når vi går til større matriser enn Men for at det skal gå an å gange sammen to matriser A B må de være kompatible i størrelse Vi finner produktet AB ved å kombinere rader fra A med kolonner fra B for at dette skal gå an må lengden av radene i A være lik lengden av kolonnene i B Det vil si at bredden til A må være lik høyden til B Altså vi kan bare gange en m n-matrise med n p-matrise der m p kan være alle mulige positive heltall Basert på det vi har gjort nå lager vi en generell definisjon av matrisemultiplikasjon Definisjon La A være en m n-matrise med rader a a a m la B være en n p-matrise med kolonner b b b p : a a A a m B b b b p Da er produktet av A B en m p-matrise definert ved: a b a b a b p a b a b a b p AB a m b a m b a m b p Hvis vi lar A B være som i definisjonen kan vi så skrive produktet slik: AB Ab Ab Ab p Eksempel La A B C være følgende matriser: + i A B C 3 Siden A er en 3-matrise B er en 3 -matrise er AB en -matrise Vi regner ut denne matrisen ved å bruke definisjonen: ( + i) + + ( ) ( + i) + + ( ) AB 3 + ( i) ( i) i 3 + i i 9 Hvis vi ganger sammen de samme to matrisene i motsatt rekkefølge får vi en 3 3-matrise: ( + i) ( i) ( ) + BA ( + i) ( i) ( ) + ( + i) ( i) ( ) i i + i + i i Produktet av matrisene B C blir en 3 -matrise: 8 BC Men produktet CB er ikke definert siden C er en -matrise B en 3 -matrise Vi kunne så regnet ut for eksempel CA men AC er ikke definert Legg merke til at matrisemultiplikasjon i motsetning til multiplikasjon av vanlige tall ikke er kommutativt Det vil si at faktorenes rekkefølge spiller en rolle: AB er ikke nødvendigvis det samme som BA Mange andre regneregler fungerer like bra med matriser som med tall la oss se på noen Teorem La A B C være matriser v en vektor c et tall I hver del av teoremet antar vi at størrelsene på matrisene vektoren er slik at alle operasjonene som brukes er definert (a) Matrisemultiplikasjon er en assosiativ operasjon: A(BC) (AB)C Et spesialtilfelle av dette er følgende: (AB)v A(Bv) (b) Å skalere et matriseprodukt er det samme som å skalere én av faktorene deretter multiplisere: (ca)b c(ab) A(cB) (c) Matrisemultiplikasjon distribuerer over addisjon av matriser: A(B+C) AB+AC (A+B)C AC+BC

5 Transponering Vi har hittil snakket om aritmetiske operasjoner på matriser som tilsvarer operasjoner vi kan gjøre med tall: addisjon multiplikasjon Operasjonen transponering derimot er spesiell for matriser går ut på at vi bytter om rader kolonner Definisjon La a a a n a a a n A a m a m a mn være en m n-matrise Den transponerte av A er n m-matrisen a a a m A a a a m a n a n a mn der radene kolonnene i A er byttet om Eksempel Hvis vi lar A være matrisen + i A så er den transponerte av A gitt ved: + i 3 A i Vi tar med noen regneregler for transponering Teorem 3 For enhver matrise A har vi: (A ) A Hvis A B er matriser sik at produktet AB er definert så er: Identitetsmatriser (AB) B A La I I n være den kvadratiske n n-matrisen I n Da er I A A for enhver n p-matrise A B I B for enhver m n-matrise B Spesielt er I x for enhver vektor x (Oppgave: sjekk alt dette) Derfor kalles I I n en identitetsmatrise eller en n n-identitetsmatrise Eksempel Identitetsmatrisen av størrelse er: I Vi sjekker enkelt at vi kan gange en hvilken som helst -matrise med I til venstre eller høyre uten at noe endres: a a a + a a + a a a a + a a + a a a a a a a a + a a + a a a a + a a + a a a a a Potenser av matriser Hvis A er en kvadratisk matrise så kan vi gange A med seg selv Vi definerer potenser av A på tilsvarende måte som potenser av tall: A A A A 3 A A A så videre Generelt definerer vi at A opphøyd i n-te er produktet av A med seg selv n ganger: A n A A A }{{} n ganger Et spesielt tilfelle er å opphøye i -te For tall har vi definert at a Men vi vet jo at for matriser spiller identitetsmatrisen den samme rollen som gjør for tall Derfor definerer vi at en n n-matrise opphøyd i -te blir identitetsmatrisen av størrelse n: Inverser A I n For multiplikasjon av tall har vi identitetselementet med egenskapen x x x Dessuten har vi inverser Gitt et tall a finnes et tall b inversen til a som er slik at a b Inversen til a er selvfølgelig bare tallet /a For eksempel: Inversen til tallet er / inversen til 3/ er /3 Kan vi på tilsvarende måte finne inverser til matriser? Igjen begrenser vi oss til å se på kvadratiske matriser spørsmålet blir: Gitt en n n-matrise A finnes det en matrise B som er slik at likhetene A B I n B A er oppfylt? Vi tar et eksempel for å se hvordan noen slike matriser kan se ut

6 Eksempel La A B være følgende - matriser: / A B 3 3/ Da kan vi regne ut at / A B 3 3/ / B A 3/ 3 Disse matrisene oppfyller altså likhetene A B I B A I I Vi definerer begrepet invers ved å bruke disse likhetene Definisjon La A være en n n-matrise En invers til A er en n n-matrise B som er slik at A B I n B A En matrise er inverterbar hvis den har en invers Denne definisjonen gir opphav til noen åpenbare spørsmål: Finnes det kvadratiske matriser som ikke har noen invers? (Vi har gitt et eget navn inverterbar til matriser som har invers Dette hinter ganske sterkt om at det bør finnes matriser som ikke har invers så) Kan en matrise ha mer enn én invers? Det første spørsmålet besvares ved en oppgave: Oppgave: Vis at ingen av matrisene A er inverterbare B C Det andre spørsmålet besvarer vi med et teorem Teorem 6 Hvis en matrise er inverterbar så har den nøyaktig én invers Bevis La A være en inverterbar n n-matrise Anta at B er en invers til A at C så er en invers til A; det vil si at A B I n B A A C I n C A Vi vil vise at B C ikke kan være forskjellige altså at vi nå må ha B C La oss ta utgangspunkt i produktet BAC Dette kan vi skrive som enten (BA) C eller B (AC) i hvert tilfelle får vi (ved å bruke likhetene over) at uttrykket i parentes blir identitetsmatrisen Vi setter dette sammen får: C I n C (BA) C B (AC) B I n B Vi har altså kommet frem til at B C så inversen er entydig Nå som vi vet at en matrise A ikke kan ha mer enn én invers kan vi slutte å snakke om en invers til A i ubestemt form Isteden sier vi inversen til A kaller denne A Eksempel 7 I eksempel er matrisen B en invers til A; vi har altså at A B Vi får dessuten at A er en invers til B slik at B A Hvorfor er inverser interessante? Én grunn er at de kan fortelle oss noe om løsninger av ligninger Hvis vi skal løse en ligning ax b der a b er tall så vil vi selvfølgelig dele på a for å få x alene på venstresiden Det er det samme som å gange med inversen til a Når vi skal løse en matriseligning Ax b så kan vi ikke dele på A Men hvis A er inverterbar så kan vi gange med inversen til A Det gjør at vi kan konkludere med at ligningen er løsbar at løsningen er entydig Vi skriver opp dette som et teorem Teorem 8 La A være en n n-matrise b en vektor Hvis A er inverterbar så har ligningen Ax b entydig løsning løsningen er x A b Bevis Vi sjekker ved innsetting at x A b er en løsning av ligningen Vi har: A (A b) (A A ) b I n b b Det betyr at x A b er en løsning Nå må vi sjekke at den er entydig Fra ligningen Ax b får vi ved å gange til venstre med A på begge sider av likhetstegnet: A Ax A b Men siden A A I n kan venstresiden her forenkles til I n x som bare er x Dermed har vi: x A b Det betyr at dette er den eneste løsningen av ligningen beviset er ferdig Eksempel 9 La oss se på følgende ligning: x 3 6

7 Fra eksempel vet vi at matrisen på venstresiden av denne ligningen er inverterbar at inversen er: / 3/ Da sier teorem 8 at ligningen har entydig løsning at løsningen er: x / 3/ 7 Vi skal senere se hvordan man finner inversen til en inverterbar matrise Før vi gjør det skal vi se på en generell teknikk for å løse flere ligningssystemer samtidig Denne teknikken skal vi deretter bruke til å finne en metode for å regne ut inverser Samtidig løsning av flere systemer Vi husker at et lineært ligningssystem kan skrives som en matriseligning Ax b at vi løser det ved å gausseliminere totalmatrisen A b Anta nå at vi vil løse flere systemer Ax b Ax b Ax t b t med samme koeffisientmatrise A men forskjellige høyresidevektorer b b b t Det kan vi selvsagt gjøre ved å utføre gausseliminasjon på totalmatrisene til alle systemene: A b A b A bt Men da gjør vi egentlig den samme gausseliminasjonen mange ganger Det eneste som blir forskjellig er hva vi får i siste kolonne Vi kan spare oss for arbeid ved å slå sammen totalmatrisene til den ene matrisen gausseliminere den A b b b t Eksempel La A være følgende matrise: A 3 Vi vil løse disse tre systemene: Ax 7 Ax Ax 3 Vi lager en kombinert totalmatrise for alle systemene gausseliminerer den: / 3/ / Den siste matrisen her er på redusert trappeform nå kan vi finne løsningene av de tre systemene ved å se på de tre høyresidene i denne matrisen: x x Beregning av inverser x 3 3/ / La oss nå se på hvordan vi kan regne ut inverser Anta at vi har en n n-matrise A Vi vil finne ut om den er inverterbar i så fall vil vi finne inversmatrisen A Vi ser på ligningen AX I n der X er en ukjent n n-matrise Hvis vi lar være kolonnene i X altså x x x n X x x x n så kan vi skrive produktet AX slik: AX Ax Ax Ax n La oss gi navn til kolonnene i identitetsmatrisen I n så: I n e e e n Det vil si at e i er den vektoren i R n som har et -tall på posisjon i bare -er ellers Nå kan vi ved å se på hver kolonne skrive om ligningen AX I n til disse n ligningene: Ax e Ax e Ax n e n Dermed kan vi bruke teknikken vi beskrev over for å løse flere ligningssystemer samtidig Da må vi gausseliminere matrisen A e e e n A In for å løse disse systemene La oss ta et eksempel for å se hvordan dette blir i praksis 7

8 Eksempel Vi vil forsøke å invertere følgende matrise: 3 A 3 Vi følger ideene beskrevet over så vi finner en matrise X slik at AX I 3 ved å løse følgende tre systemer: Ax Ax Ax 3 Vi setter opp den kombinerte totalmatrisen for de tre systemene gausseliminerer: Vi får altså følgende løsninger: x 6/ x x 3 3/ / / Nå har vi antatt at A In In B siden den andre matrisen her er på redusert trappeform er det den vi ender opp med når vi gausseliminerer Det vil si at X B er løsningen av ligningen AX I n altså har vi AB I n Nå er vi klare for å bevise at metoden vår for å finne inverser fungerer Teorem 3 La A være en n n-matrise (a) A er inverterbar hvis bare hvis A I n (b) Hvis A er inverterbar så kan vi finne inversen ved å gausseliminere matrisen A In til redusert trappeform lese av høyre halvdel av den resulterende matrisen Med andre ord: Resultatet av gausseliminasjonen blir følgende matrise: In A Bevis Når vi gausseliminerer matrisen A In til redusert trappeform må venstre halvdel av den resulterende matrisen enten bli I n eller en matrise med minst én nullrad Men i høyre halvdel kan det ikke bli noen nullrader for enhver rad vi får etter å ha gjort radoperasjoner på I n er på formen Nå finner vi matrisen X ved å bruke x x x 3 som kolonner: X 6/ 3/ / / Vi har funnet X ved å løse ligningen AX I 3 Hvis du prøver å gange dem sammen motsatt vei vil du oppdage at vi så har XA I 3 Dette betyr at X er inversen til A altså at A X I eksempelet løste vi ligningen AX I 3 det viste seg at matrisen X som vi fant så oppfylte likheten XA I 3 slik at vi kunne konkludere med at A X Dette var ikke en tilfeldighet det er faktisk alltid nok å løse ligningen AX I n for å finne inversen til A Vi skal bevise dette men vi tar først et lemma (hjelperesultat) som vi skal bruke i beviset vårt Lemma La A B være n n-matriser Dersom A In In B så er AB I n Bevis Vi viste over (i diskusjonen før eksempel ) at vi kan løse ligningen AX I n ved å gausseliminere matrisen A In a r + a r + + a n r n der r r r n er radene i I n minst én a i er ulik Dette betyr at hvis vi får en nullrad i venstre halvdel av trappeformmatrisen så har ligningen AX I n ingen løsning dermed er A ikke inverterbar Dermed har vi vist én halvdel av påstanden i del (a): Hvis A er inverterbar så må vi ha A I n La oss nå anta at A I n Vi vil vise at da er A inverterbar at metoden beskrevet i del (b) gir riktig svar La B være matrisen vi får som svar ved å bruke denne metoden Det vil si at følgende matriser er begynnelsen slutten av gausseliminasjonen vi utfører: A In In B Nå sier lemma at AB I n La oss stokke litt om på kolonnene i matrisen A In isteden se på følgende matrise: In A Hvis vi utfører akkurat de samme radoperasjonene på denne som vi gjorde i gausseliminasjonen av den første matrisen så får vi akkurat samme resultat men med tilsvarende omstokking av kolonnene altså: B In 8

9 Dette betyr at disse matrisene er radekvivalente: B In In A Ved å bruke lemma igjen på denne siste radekvivalensen får vi at BA I n Vi har altså vist at vi har AB I n BA som betyr at B er inversen til A Det vil si at vi har bevist andre halvdel av del (a) (hvis A I n så er A inverterbar) vi har bevist at metoden i del (b) gir riktig svar Det alt dette betyr i praksis er at hvis vi har en matrise A som vi har lyst til å invertere hvis det er mulig så setter vi opp matrisen A In gausseliminerer Da er det to muligheter Enten får vi en nullrad i venstre halvdel da er A ikke inverterbar Eller så kommer vi frem til redusert trappeform uten noen nullrad i venstre halvdel da har vi matrisen In A der inversen til A kan leses av i høyre halvdel En formel Det finnes en enkel formel for den inverse til en - matrise Teorem La a b A c d med ad bc Da er A ad bc d b c a Bevis AA a b d b c d ad bc c a I Produktet A A I beregnes på samme vis Det finnes tilsvarende formler for n n-matriser men det er fryktelig kjedelig For 3 3-matriser større er det bedre å gausseliminere 9