STE6146 Signalbehandling =-WUDQVIRUPHQ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STE6146 Signalbehandling =-WUDQVIRUPHQ"

Transkript

1 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ,QWURGXNVMRQ Fourier-transformen er et meget nyttig verktøy for diskrete signaler og systemer Fourier-transformen konvergerer ikke for alle følger Trenger mere generelt verktøy. For kontinuerlige systemer har vi Laplace-transformen Z-transformen tilsvarer Laplace-transformen for diskret tid Kapittel 3: Z-transformen 1

2 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ,, Fourier-transformen definert som. ;ŸH MF l! [ Q H "MFQ Q". Z-transformen defineres som. ;Ÿ] l! [ Q ] "Q, ] kompleks variabel Q". Generelt (operatornotasjon). = [ Q! [ Q ] "Q ;Ÿ] = Q". [ Q ;Ÿ] Dette er den to-sidige (bilaterale) Z-transformen. En-sidig (unilateral) Z-transform definert med. = [ Q! [ Q ] "Q ;Ÿ] Q0 En-sidig og to-sidig transform ekvivalente hvis [ Q 0, Q 0. Kapittel 3: Z-transformen 2

3 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ,,, Dersom den komplekse variabelene ] erstattes med H MF, reduseres Z-transformen til Fourier-transformen Forstår nå hensiktem med å la H MF være argumentet i Fourier-transformen, skiftet ] H MF medfører overgang fra Z-transform til Fourier-transform Merk at når ] H MF haren ] 1 Mere generelt har en ] UH MF, slik at.. ;ŸUH MF l! [ Q ŸUH MF "Q! Ÿ[ Q U "Q H "MFQ Q". Q". Fourier-transformen av [ Q og en eksponentiell følge U "Q. U 1 gir Fourier-transform. Z-transformen evaluert på enhetssirkelen i det komplekse plan gir Fourier-transformen. F angir vinkelen mellom den reelle aksen og en vektor fra origo til punktet ] på enhetssirkelen. Kapittel 3: Z-transformen 3

4 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ,,,, Evaluering av Z-transformen på enhetssirkelen medfører at vinkelargumentet går fra 0 til 2= Periodisitet av Fourier-transformen er åpenbar, siden argumentet gjentas Må se på konvergens av Z-transformen. For hvilke verdier av ] konvergerer den uendelige følgen? Ønsker å angi NRQYHUJHQVRPUnGHW (ROC - region of convergence). er på! Ÿ[ Q U "Q H "MFQ Q". Vet at dersom følgen er absolutt summerbar, vil Fourier-transformen av [ Q U "Q konvergere til en kontinuerlig funksjon av F Må altså kreve.! Q". Ÿ[ Q U "Q. Kapittel 3: Z-transformen 4

5 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ,,9 Merk at Z-transformen av [ Q kan konvergere selv om Fourier-transformen ikke konvergerer, fordi vi multipliser følgen med U "Q Konvergens av Z-transformen avhenger bare av ],siden;ÿ]., dersom.! Q". [ Q ] "Q. Dersom en verdi f.eks. ] 1 er i ROC, vil også alle ] slik at ] 1 ] være i ROC ROCeraltsåenringiz-planet Den ytre grensen vil være en sirkel, eller uendeligheten Den indre grensen vil være en sirkel, eller origo Dersom ROC inneholder enhetssirkelen, konvergerer Fourier-transformen. Kapittel 3: Z-transformen 5

6 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ RJ /DXUHQW-UHNNHU. Rekken gitt av ;Ÿ] l! [ Q ] "Q er en Laurent-rekke. Q". Finnes mange nyttige teoremer fra kompleks analyse for slike rekker En slik rekke representerer en analytisk funksjon i ethvert punkt i ROC Z-transformen og alle dens deriverte er kontinuerlige funksjoner av ] i ROC Dersom ROC inkluderer enhetssirkelen, vil Fourier-transform og alle dens deriverte være kontinuerlige funksjoner av F Følgen er videre absolutt summerbar, dvs. en stabil følge Kapittel 3: Z-transformen 6

7 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ:,NNH VXPPHUEDUH I OJHU er på [ [ 1 Q sinf FQ =Q, ". Q. [ [ 2 Q cos F 0 Q, ". Q. Ingen av disse følgene er absolutt summerbare. Det finnes heller ingen verdi av U slik at [ Q U "Q er absolutt summerbare. Følgene har ikke z-transform som konvergerer absolutt for noen ]. [ 1 Q har endelig energi, og Fourier-transformen konvergerer på en midlere måte til en diskontinuerlig periodisk funksjon [ 2 Q er hverken absolutt eller kvadratisk summerbar, men en Fourier-transform kan defineres vha. impulser. I begge tilfeller er Fourier-transformen ikke kontinuerlige, undelige mange ganger deriverbare funksjoner, og de kan derfor ikke være et resultat av Z-transformen evaluert på enhetsirkelen. I disse tilfellene er det ikke riktig å tenke på Fourier-transformen som et spesialtilfelle av Z-transformen, selv om notasjonen ;ŸH MF benyttes. Kapittel 3: Z-transformen 7

8 TE6146 ignalbehandling 1\WWHYHUGL DY =-WUDQVIRUPHQ Z-transformen har størst nytteverdi når den uendelige summen kan uttrykkes på lukket form De mest anvendelige og brukte Z-transformene er rasjonale funksjoner, dvs. ;Ÿ] 3Ÿ], 3Ÿ] og 4Ÿ] polynomer i ] 4Ÿ] Nullpunkter er gitt av ;Ÿ] 0 Poler defineres av ] slik at ;Ÿ] v. Poler med endelige verdier er gitt som røtter av 4Ÿ] 0.I tillegg kan det være poler i ] 0 eller i uendeligheten, dvs. for ]. For rasjonale funksjoner finnes det en rekke sammenhenger mellom plasseringen av polene og ROC I det komplekse plan betegnes poler med og nullpunkter med ( Kapittel 3: Z-transformen 8

9 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ: (NVHPOHU, Høyresidig eksponentiell følge: Eks. 3.1: [ Q D Q X Q ]"D ], ] D Eks. 3.2: [ Q "D Q X "Q " 1 ]"D ], ] D Begge følger har samme algebraiske funksjonsuttrykk, men forskjellig ROC ROC må spesifiseres for å få entydighet mellom følge og Z-transform um av eksponentielle følger: Eks. 3.3: [ Q Ÿ 1 Q X Q Ÿ" 1 Q X Q 2]Ÿ]" 1 12, ] Ÿ]" 1 2 Ÿ] Antyder at ;Ÿ] er rasjonal når [ Q er en lineær kombinasjon av reelle eller kompleks eksponentialfunksjoner Når [ Q er en sum av to følger, vil Z-transformen være summen av de to individuelle transformene (linearitet). Når [ Q er en sum av to følger, vil ROC være snittet av de to individuelle ROC, dvs. verdiene av ] slik at begge de to individuelle Kapittel 3: Z-transformen 9

10 TE6146 ignalbehandling transformene konvergerer, se Eks. 3.4 Kapittel 3: Z-transformen 10

11 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ: (NVHPOHU,, To-sidig eksponentiell følge Eks. 3.5: [ Q Ÿ" 1 Q X Q " Ÿ 1 Q X "Q " 1 2]Ÿ]" 1 12, ] 1, ] Ÿ]" 1 2 Ÿ] [ ROCerenring [ Enhetssirkelen ikke inkludert, så Fourier-transformen eksisterer ikke Har uttrykt Z-transformen som funksjon av ] eller også ] "1 Følger som er null for Q 0 gir Z-transform som bare inneholder negative potenser av ]. Naturlig å benytte ] "1 i uttrykket Følger som ikke er null for Q 0 kan uttrykkes med ledd av formen Ÿ1 " D] "1. Leddet introduserer både pol og nullpunkt (se senere) Kapittel 3: Z-transformen 11

12 TE6146 ignalbehandling =-WUDQVIRUPHQ: (NVHPOHU,,, Følger av endelig lengde: Q1 2 [ Generelt ;Ÿ]! [ Q ] "Q Q1 1 [ Konvergerer så lenge hvert enkelt ledd er begrenset [ Ikke alltid mulig å uttrykke summen på lukket form Eks. [ Q - Q - Q " 5 1 ] "5, ] 0 e Eks. 3.6 for Z-transform av følge med endelig lengde uttrykt på lukket form e Tabell 3.1 for noen vanlige Z-transformer Kapittel 3: Z-transformen 12

13 TE6146 ignalbehandling (JHQVNDHU WLO 52& IRU =-WUDQVIRUPHQ,, Antar at det algebraiske uttryket for z-transformen er en rasjonal funksjon, og at [ Q har begrenset amplitude, muligens med unntak av Q. eller Q "..ROC har følgende egenskaper:. ROC er en ring eller skive i ]-planet sentrert om origo, dvs. 0 t U 5 ] U / t.. Fourier-transformen av [ Q konvergerer absolutt hvis og bare hvis ROC av Z-transformen inkluderer enhetsirkelen. ROC kan ikke inneholde poler. Dersom [ Q er av endelig lengde, så er ROC lik hele z-planet, muligens med unntak av ] 0 eller ].. Kapittel 3: Z-transformen 13

14 TE6146 ignalbehandling. Dersom [ Q er en høyre-sidig følge (lik null for Q 1 1.), strekker ROC seg utover fra den ytterste polen (størst absoluttverdi) og til (muligens også inkludert) ].. Dersom [ Q er en venstre-sidig følge (lik null for Q 1 2 ".), strekker ROC seg innover fra den innerste polen (minst absoluttverdi) og til (muligens også inkludert) ] 0. Dersom [ Q er en to-sidig følge (dvs. følge av uendelig lengde som hverken er høyre- eller venstre-sidig), består ROC av en ring begrenset internt og ekstern av en pol, og inneholder ingen poler. ROC er et sammenhengende område Kapittel 3: Z-transformen 14

15 TE6146 ignalbehandling (JHQVNDHU WLO 52& IRU =-WUDQVIRUPHQ,,, Det algebraiske uttrykket eller konfigurasjonen av poler og nullpunkter spesifiserer ikke Z-transformen fullstendig. ROC må også spesifiseres Egenskapene over kan benyttes til lettere å spesifisere ROC Egenskapene begrenser ROC er som kan assosieres med en gitt pol-nullpunkt konfigurasjon e Fig a- e, som angir konvergensområder ROC kan også angis implisitt gjennom egnskaper som stabilitet og kausalitet, se Eks Kapittel 3: Z-transformen 15

16 TE6146 ignalbehandling 'HQ LQYHUVH =-WUDQVIRUPHQ Z-transformen benyttes ved analyse av diskrete lineære systemer Manipulerer algebraiske uttrykk Må ofte finne følgen som svarer til den z-transformerte Kjennskap til den inverse Z-transformen er altså nødvendig Finnes formell metode basert på Cauchy-integralet Finne en rekke praktiske metoder for å invers z-transformere: [ Inspeksjonsmetoden [ Delbrøkoppspaltning [ Rekkeutvikling Kapittel 3: Z-transformen 16

17 TE6146 ignalbehandling,qvhnvmrqvphwrghq Går ut på å kjenne igjen transformasjonspar Eks.: D Q X Q 1, ] D 1"D] "1 er umiddelbart at 1 Ÿ, ] 1 Ÿ 1 Q X Q 1" 1 2 ]"1 2 2 Tilsvarende ser en fra Tabell 3.1 at 1 Ÿ, ] 1 "Ÿ 1 Q X "Q " 1 1" 1 2 ]"1 2 2 Tabeller som 3.1 benyttes på en omfattende måte ved bruk av denne metoden Viktig å få et uttrykk over på en form som er kjent Kapittel 3: Z-transformen 17

18 TE6146 ignalbehandling 'HOEU NRVDOWQLQJ,, Ved bruk av tabell er det viktig å få et utrykk for z-transformen over på en form som er kjent. Rasjonale funksjoner kan omformes til summeravenklereutrykk Anta ;Ÿ] 0! E N ] "N N0 1! D N ] "N N0 eller på ekvivalent form ;Ÿ] 0 ] 1! E N ] 0"N N0 1 ] 0! D N ] 1"N N0 0 nullpunkter og 1 poler ulik null. 0 " 1 poler i ] 0dersom0 1 eller 1 " 0 nullpunkter i ] 0dersom1 0 Alltid samme antall endelige nullpunkter og poler. Ingen poler eller nullpunkter i ]. Kapittel 3: Z-transformen 18

19 TE6146 ignalbehandling 'HOEU NRVDOWQLQJ,,, Kan skrive ;Ÿ] 0 E 0 Ÿ1"F N ] "1 N1 1 D 0 Ÿ1"G N ] "1 N1, F N nullpunkter ulik null, G N poler ulik null Dersom 0 1 og alle poler er av første orden, kan en skrive 1 $ ;Ÿ]! N, hvor $ 1"G N1 N ] "1 N Ÿ1 " G N ] "1 ;Ÿ] ]GN e Eks. 3.8 for anvendelse Dersom 0 u 1 må et polynom av orden 0 " 1 adderes, slik at 0"1 ;Ÿ]! U0 1 % U ] "U! N1 $ N 1"G N ] "1 (3.43) % U finnes ved divisjon ( long division ) av teller med nevner, inntil resten har mindre grad enn nevneren. $ N finnes som før Kapittel 3: Z-transformen 19

20 TE6146 ignalbehandling 'HOEU NRVDOWQLQJ,,,, Dersom ;Ÿ] har poler av høyere orden og 0 u 1 må fremgangsmåten over endres Anta at ;Ÿ] har pol av orden V i ] G L, og at alle andre poler er av første orden. Kan skrive 0"1 ;Ÿ]! U0 1 % U ] "U! N1,NpL V $ N 1"G N! ] "1 P1 & P Ÿ1"G L ] "1 P (3.44) 1 & P GV"P Ÿ1 " G ŸV"P!Ÿ"G V"P L GZ V"P L Z V ;ŸZ "1 ZGL "1 Tilsvarende for flere multiple poler Dersom 0 1 forsvinner polynomdelen (første sum) amme resultat oppnås ved å gå ut fra ;Ÿ] uttrykt i ] istedenfor ] "1,dvs. med faktorer Ÿ] " D istedenfor Ÿ1 " D] "1 Velger her å operere med ] "1 Kapittel 3: Z-transformen 20

21 TE6146 ignalbehandling 'HOEU NRVDOWQLQJ,,9 Fra (3.43) eller (3.44) kan en gå videre på følgende måte: [ De inverse transformene av de ulike delen i summen kan adderes sammen (Z-transformen er lineær) [ Leddene % U ] "U tilsvarer skiftede og skalerte impulsresponser, dvs. % U - Q " U [ $ N 1"G N ] "1 kan tilsvare ŸG N Q X Q eller "ŸG N Q X "Q " 1 [ Må se på ROC [ Dersom ;Ÿ] bare har enkle poler og ROC er av formen U 5 ] U /, vil en gitt pol G N tilsvare en høyre-sidig eksponentiell følge ŸG N Q X Q dersom G N U 5 og en venstre-sidig eksponentiell følge dersom G N U / [ ROC benyttes for å bestemme invers Z-transform [ Tilsvarende for multiple poler e forøvrig Eks. 3.9 Kapittel 3: Z-transformen 21

22 TE6146 ignalbehandling 5HNNHXWYLNOLQJ Utrykket for Z-transformen er en Laurent-rekke. Koeffisienten foran ] "Q er [ Q Har altså. ;Ÿ]! [ Q ] "Q T[ "2 ] 2 [ "1 ] [ 0 [ 1 ] "1 T Q". Kan finne følgen ved å se på koeffisientene i en rekkeutvikling Har allerede blitt benyttet for å finne den inverse transformen til polynomdelen ved delbrøkoppspaltning, dvs. når 0 u 1 Nyttig fremgangsmåte når rekken er endelig. Ikke sikkert at det er enklere form av ;Ÿ] enn som polynom i ] "1 e Eks for anvendelse Dersom vi ønsker å benytte rekkeutvikling for finne et utrykk for en følge fra en z-transformert funksjon som er på lukket form, må vi først rekkeutvikle den z-transformerte. e Eks Kapittel 3: Z-transformen 22

23 TE6146 ignalbehandling (JHQVNDHU WLO =-WUDQVIRUPHQ,, Z-transformen er lineær: = D[ 1 Q E[ 2 Q D; 1 Ÿ] E; 2 Ÿ], ROCer5 [1 9 5 [2 Tidsskift: = [ Q " Q 0 ] "Q 0 ;Ÿ], ROCer5[ (mulig endring av ] 0 eller ]. Multiplikasjon med eksponentiell følge: ] Q = 0 [ Q ;Ÿ]/] 0,ROCer ] R 5 [ Derivasjon av ;Ÿ] = Q[ Q "] G;Ÿ],ROCer5 G] [ Konjungering av en kompleks følge [ ' = Q ; ' Ÿ] ',ROCer5 [ Kapittel 3: Z-transformen 23

24 TE6146 ignalbehandling (JHQVNDHU WLO =-WUDQVIRUPHQ,,, Reversering av tid [ ' = "Q ; ' Ÿ1/] ',ROCer1/5 [ Konvolusjon av følger = [ 1 Q ' [ 2 Q ; 1 Ÿ] ; 2 Ÿ], ROCer5 [1 9 5 [2 Initialverditeoremet Dersom [ Q 0 for Q 0([ Q kausal), så er [ 0 lim ;Ÿ] ]v0 Kapittel 3: Z-transformen 24

25 TE6146 ignalbehandling 2VXPPHULQJ Z-transformen kan tolkes som en transform analog til Laplace-transformen, men for diskret tid Fourier-transformen er Z-transformen evaluert på enhetsirkelen Z-transformen er mere generell enn Fourier-transformen Z-transformen eksisterer for følger som ikke er absolutt summerbare Konvergensområdet må spesifiseres sammen med det algebraiske uttrykket for Z-transformen for å oppnå entydighet Finnes flere metoder for å beregne den inverse Z-transformasjonen: [ Inspeksjonsmetoden [ Delbrøkoppspaltning [ Rekkeutvikling Z-transformen vil bli et nyttig verktøy i det videre arbeidet med diskrete systemer Kapittel 3: Z-transformen 25

'HQ GLVNUHWH )RXULHU-WUDQVIRUPHQ (')7)

'HQ GLVNUHWH )RXULHU-WUDQVIRUPHQ (')7) TE6146 ignalbehandling 'HQ GLVNUHWH )RXULHU-WUDQVIRUPHQ (')7),QWURGXNVMRQ,, Har tidligere sett på Fourier- og Z-transformene for diskrete følger. For følger av endelig varighet, er det mulig å utvikle

Detaljer

Dagens temaer. Definisjon av z-transformasjonen. Tema. Time 5: z-transformasjon og frekvens transformasjon. Fra forrige gang

Dagens temaer. Definisjon av z-transformasjonen. Tema. Time 5: z-transformasjon og frekvens transformasjon. Fra forrige gang Dagens temaer Time 5: z-transformasjon og frekvens transformasjon Andreas Austeng@ifi.uio.no, NF3470 fi/uio September 2009 Fra forrige gang Kausalitet, stabilitet og inverse systemer Z 1 { }: nvers z-transformasjon

Detaljer

Uke 5: Analyse i z- og frekvensdomenet

Uke 5: Analyse i z- og frekvensdomenet Uke 5: Analyse i z- og frekvensdomenet Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/32 Dagens temaer Fra forrige gang Kausalitet, stabilitet og inverse systemer

Detaljer

7UDQVIRUPDQDO\VH DY OLQH UH WLGVLQYDULDQWH V\VWHPHU

7UDQVIRUPDQDO\VH DY OLQH UH WLGVLQYDULDQWH V\VWHPHU TE6146 ignalbehandling 7UDQVIRUPDQDO\VH DY OLQH UH WLGVLQYDULDQWH V\VWHPHU,QWURGXNVMRQ Har sett på Z- og Fourier-transformen Ønsker å se mere detaljert på anvendelsen av disse på lineære tidsinvariante

Detaljer

Uke 4: z-transformasjonen

Uke 4: z-transformasjonen Uke 4: z-transformasjonen Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2012 2/30 Dagens temaer z-dometet; ett av tre domener z-transformasjonen; definisjon og egenskaper

Detaljer

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet Uke 6: Analyse i frekvensdomenet Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/26 Dagens temaer Fra forrige gang Frekvensrespons funksjonen Fourier rekker og

Detaljer

3UDNWLVN DQYHQGHOVH DY ')7

3UDNWLVN DQYHQGHOVH DY ')7 TE6146 ignalbehandling 3UDNWLVN DQYHQGHOVH DY ')7,QWURGXNVMRQ Kjenner DFT og FFT for effektiv numerisk beregning av DFT. Finnes ferdige funksjoner for FFT- algoritmer implementert i C/C og andre programmeringsspråk.

Detaljer

Uke 4: z-transformasjonen

Uke 4: z-transformasjonen Uke 4: z-transformasjonen Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/26 Dagens temaer z-dometet; ett av tre domener z-transformasjonen; definisjon og egenskaper

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi MSc-studiet EL/RT LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Tid: Fredag 11.03.2005, kl: 09:00-12:00 Tillatte

Detaljer

Uke 4: z-transformasjonen

Uke 4: z-transformasjonen Uke 4: z-transformasjonen Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2013 2/31 Dagens temaer z-dometet; ett av tre domener z-transformasjonen; definisjon og egenskaper

Detaljer

67( 'LJLWDO VLJQDOEHKDQGOLQJ

67( 'LJLWDO VLJQDOEHKDQGOLQJ TE6146 ignalbehandling 67( 'LJLWDO VLJQDOEHKDQGOLQJ 'LVNUHWH VLJQDOHU RJ V\VWHPHU Et signal er noe som inneholder informasjon Kan fysisk realiseres ved strømmer og spenninger, lyd, bilde etc ignalbehandling

Detaljer

Dagens temaer. 3 domener. Tema. Time 4: z-transformasjonen. z-dometet; ett av tre domener. Andreas Austeng@ifi.uio.no, INF3470

Dagens temaer. 3 domener. Tema. Time 4: z-transformasjonen. z-dometet; ett av tre domener. Andreas Austeng@ifi.uio.no, INF3470 Dagens temaer Time 4: z-transformasjonen Andreas Austeng@ifi.uio.no, INF3470 z-dometet; ett av tre domener z-transformasjonen; definisjon og egenskaper Ifi/UiO September 2009 H(z); systemfunksjonen og

Detaljer

STE6146 Signalbehandling .RQWLQXHUOLJH ILOWUH

STE6146 Signalbehandling .RQWLQXHUOLJH ILOWUH TE6146 ignalbehandling.rqwlqxhuoljh ILOWUH,QWURGXNVMRQ Ved enkelte metoder for design av digitale filtre, baserer en seg på tilgjengeligheten av metoder for design av analoge (kontinuerlige) filtre. Må

Detaljer

Uke 4: z-transformasjonen

Uke 4: z-transformasjonen Uke 4: z-transformasjonen Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2013 2/31 Dagens temaer z-dometet; ett av tre domener z-transformasjonen; definisjon og egenskaper

Detaljer

Uke 4: z-transformasjonen

Uke 4: z-transformasjonen Uke 4: z-transformasjonen Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/29 Dagens temaer z-dometet; ett av tre domener z-transformasjonen; definisjon og egenskaper

Detaljer

Forelesning nr.13 INF 1410

Forelesning nr.13 INF 1410 Forelesning nr.3 INF 4 Komplekse frekvenser og Laplace-transform Oversikt dagens temaer Me Mer om sinusformede signaler om komplekse frekvenser Introduksjon til Laplace-transform Løsning av kretsligninger

Detaljer

Fourier-Transformasjoner

Fourier-Transformasjoner Fourier-Transformasjoner Lars Vidar Magnusson February 21, 2017 Delkapittel 4.1 Background Delkapittel 4.2 Preliminary Concepts Fourier Fourier var en fransk matematiker/fysiker som levde på 1700/1800-tallet.

Detaljer

Tidsdomene analyse (kap 3 del 2)

Tidsdomene analyse (kap 3 del 2) INF3470 Digital signalbehandling Tidsdomene analyse (kap 3 del 2) Sverre Holm 3.9 Diskret konvolusjon Metode for å finne responsen fra et filter med 0 initialbetingelser, fra impulsresponsen h[n] Enkelt

Detaljer

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet Uke 6: Analyse i frekvensdomenet Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/39 Dagens temaer Fra forrige gang Frekvensrespons funksjonen Fourier rekker og

Detaljer

STE 6219 Digital signalbehandling Løsning til kontinuasjonseksamen

STE 6219 Digital signalbehandling Løsning til kontinuasjonseksamen HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Masterstudiet EL/RT Side av 4 STE 629 Digital signalbehandling Løsning til kontinuasjonseksamen Tid: Fredag 03.08.2007, kl: 09:00-2:00

Detaljer

Matematikk 1 (TMA4100)

Matematikk 1 (TMA4100) Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 7: Derivasjon (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 23. august, 2012 Den deriverte som momentan endringsrate Den deriverte som momentan endringsrate Repetisjon

Detaljer

STE 6219 Digital signalbehandling Løsningsforslag

STE 6219 Digital signalbehandling Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Masterstudiet EL/RT Side 1 av 3 STE 6219 Digital signalbehandling Løsningsforslag Tid: Fredag 20.04.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

STE 6146 Digital signalbehandling. Løsningsforslag til eksamen avholdt

STE 6146 Digital signalbehandling. Løsningsforslag til eksamen avholdt HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Sivilingeniørstudiet EL/RT STE 6146 Digital signalbehandling Løsningsforslag til eksamen avholdt 06.02.03 Oppgaver 1. Forklar hva som er

Detaljer

Komplekse tall og komplekse funksjoner

Komplekse tall og komplekse funksjoner KAPITTEL Komplekse tall og komplekse funksjoner. Komplekse tall.. Definisjon av komplekse tall. De komplekse tallene er en utvidelse av de reelle tallene. Dvs at de komplekse tallene er en tallmengde som

Detaljer

5.5 Komplekse egenverdier

5.5 Komplekse egenverdier 5.5 Komplekse egenverdier Mange reelle n n matriser har komplekse egenverdier. Vi skal tolke slike matriser når n = 2. Ved å bytte ut R med C kan man snakke om komplekse vektorrom, komplekse matriser,

Detaljer

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag

Matematikk 1 Første deleksamen. Løsningsforslag HØGSKOLEN I ØSTFOLD, AVDELING FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI Matematikk Første deleksamen 4. juni 208 Løsningsforslag Christian F. Heide June 8, 208 OPPGAVE a Forklar kortfattet hva den deriverte av en funksjon

Detaljer

EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling

EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Masterstudiet EL/RT Side 1 av 4 EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Tid: Tirsdag 07.03.2006, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

6WUXNWXUHU IRU GLVNUHWH V\VWHPHU

6WUXNWXUHU IRU GLVNUHWH V\VWHPHU TE6146 ignalbehandling 6WUXNWXUHU IRU GLVNUHWH V\VWHPHU,QWURGXNVMRQ For LTI system med rasjonal systemfunksjon, er sammenhengen mellom inngang og utgang gitt av differensligning med konstante koeffisienter

Detaljer

Løsningsforslag eksamen 18/ MA1102

Løsningsforslag eksamen 18/ MA1102 Løsningsforslag eksamen 8/5 009 MA0. Dette er en alternerende rekke, der leddene i størrelse går monotont mot null, så alternerenderekketesten gir oss konvergens. (Vi kan også vise konvergens ved å vise

Detaljer

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009 Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A

Detaljer

Sammendrag R1. 26. januar 2011

Sammendrag R1. 26. januar 2011 Sammendrag R1 26. januar 2011 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A B hvis to påstander

Detaljer

4_Komplekse_tall.odt tg. Kap.4 Komplekse tall

4_Komplekse_tall.odt tg. Kap.4 Komplekse tall 4_Komplekse_tall.odt 04.09.015 tg Kap.4 Komplekse tall e i π +1=0 Innledning... Egenskaper...4 Geometrisk form...5 Regneregler...6 Lengde og argument...8 Polar form...9 Eksponentform - Eulers formel...1

Detaljer

Løsningsforslag øving 6

Løsningsforslag øving 6 Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en

Detaljer

Dagens temaer. Tema. Time 6: Analyse i frekvensdomenet. z-transformasjonen. Fra forrige gang. Frekvensrespons funksjonen

Dagens temaer. Tema. Time 6: Analyse i frekvensdomenet. z-transformasjonen. Fra forrige gang. Frekvensrespons funksjonen Dagens temaer Time 6: Analyse i frekvensdomenet Andreas Austeng@ifi.uio.no, INF3470 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Oktober 2009 Fra forrige gang Frekvensrespons funksjonen Fourier rekker

Detaljer

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009 Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være

Detaljer

Transformanalyse. Jan Egil Kirkebø. Universitetet i Oslo 17./23. september 2019

Transformanalyse. Jan Egil Kirkebø. Universitetet i Oslo 17./23. september 2019 Transformanalyse Jan Egil Kirkebø Universitetet i Oslo janki@ifi.uio.no 17./23. september 2019 Jan Egil Kirkebø (Inst. for Inf.) IN3190/IN4190 17./23. september 2019 1 / 22 Egenfunksjoner til LTI-systemer

Detaljer

Fasit til midtveiseksamen

Fasit til midtveiseksamen Fasit til midtveiseksamen INF344/444 Signalbehandling 2. november 24 Oppgave Betrakt systemet x(n) T y (n) med y(n) = 4 5 [x(n+)] 2. Avgjør og begrunn ditt svar om hvorvidt dette systemet er. lineært,

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Forelesning 11 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Forelesning 11 Transcendentale funksjoner Vi begynner nå på temaet transcendentale funksjoner. I dagens forelesning

Detaljer

Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker

Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker Andreas Leopold Knutsen 14. februar 2012 Funksjonsrekker En rekke på formen fn(x) der fn er en funksjon, kalles en n=1 funksjonsrekke. For alle

Detaljer

Løsningsforslag eksamen STE 6038 Geometrisk modellering 9/8 1995

Løsningsforslag eksamen STE 6038 Geometrisk modellering 9/8 1995 Løsningsforslag eksamen STE 638 Geometrisk modellering 9/8 995. a) Vi skal bestemme hvilke av avbildningene/transformasjonene som er homeomorfier. f 4 6 Determinanten til matrisen er lik, dvs at den har

Detaljer

TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven

TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven 10.10.09 Lars Sydnes sydnes@math.ntnu.no Institutt for matematiske fag October 1, 2009 L.S. (NTNU) TMA4100: Oversikt October 1, 2009 1 / 20 Kapittel 1: Funksjoner.

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i MA1102/MA6102 Grunnkurs i analyse II 17/

Løsningsforslag Eksamen i MA1102/MA6102 Grunnkurs i analyse II 17/ Løsningsforslag Eksamen i MA0/MA60 Grunnkurs i analyse II 7/ 008 Oppgave y = y +, y(0) = 0 a) n n y n y = n y n + y = y y n+ 0 0 0 / / / / / 5/4 / 5/8 9/8 9/8 så Eulers metode med steglengde / gir oss

Detaljer

Notasjon i rettingen:

Notasjon i rettingen: UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag med kommentarer) til Innlevering /4 i emnet MAT, høsten 207 Notasjon i rettingen: R Rett R Rett, men med liten tulle)feil

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Side1av4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Sivilingeniørstudiet EL/RT LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Tid: Mandag 27.08.2009, kl: 09:00-12:00

Detaljer

Tidsdomene analyse (kap 3 del 2)

Tidsdomene analyse (kap 3 del 2) INF3470 Digital signalbehandling Tidsdomene analyse (kap 3 del 2) Sverre Holm 3.9 Diskret konvolusjon Metode for å finne responsen fra et filter med 0 initialbetingelser, fra impulsresponsen h[n] Enkelt

Detaljer

Rekker, Konvergenstester og Feilestimat

Rekker, Konvergenstester og Feilestimat NTNU December 8, 2012 Oversikt 1 2 3 4 5 6 For å forstå, må vi først forstå potensrekker For å forstå potensrekker, må vi først forstå rekker. For å forstå rekker, må vi først forstå følger. Definisjon

Detaljer

Repetisjon: LTI-systemer

Repetisjon: LTI-systemer Forelesning, 11. mars 4 Tilhørende pensum er 6.1-6.4 i læreboken. repetisjon av FIR-filtre frekvensresponsen til et FIR-filter beregne utgangen fra FIR-filtret ved hjelp av frekvensresponsen steady-state

Detaljer

Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker

Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker Andreas Leopold Knutsen 15. februar 2010 Funksjonsrekker En rekke på formen f n (x) der f n er en funksjon, kalles en funksjonsrekke. For alle x

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 11. juni 27 Tid for eksamen: 14.3 17.3 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: INF 347 / INF 447 Digital Signalbehandling

Detaljer

13.1 Fourierrekker-Oppsummering

13.1 Fourierrekker-Oppsummering 3. Fourierrekker-Oppsummering Fourierrekken til en periodisk funksjon f med periode = L er gitt ved F f (x) = a + a n cos(nωx) + b n sin(nωx) der x D (konvergensområdet) a = / / f(x) dx = L b n = f(x)

Detaljer

Løsningsforslag. 7(x + 1/2) 5 = 5/6. 7x = 5/ /2 = 5/6 + 3/2 = 14/6 = 7/3. Løsningen er x = 1/3. b) Finn alle x slik at 6x + 1 x = 5.

Løsningsforslag. 7(x + 1/2) 5 = 5/6. 7x = 5/ /2 = 5/6 + 3/2 = 14/6 = 7/3. Løsningen er x = 1/3. b) Finn alle x slik at 6x + 1 x = 5. Prøve i FO99A - Matematikk Dato: 3. desember 01 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 5 (0 deloppgaver) Antall sider: Vedlegg: Formelsamling Hjelpemiddel: Kalkulator Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver

Detaljer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer 5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave

Detaljer

Polare trekanter. Kristian Ranestad. 27. oktober Universitetet i Oslo

Polare trekanter. Kristian Ranestad. 27. oktober Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo 27. oktober 2011 Pol og polare Enhetssirkelen har likningen q(x, y) = x 2 + y 2 1 = 0 For hvert punkt a = (a 1, a 2 ) på sirkelen er tangentlinja til sirkelen definert av likningen

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA000 Brukerkurs i matematikk B Vår 016 Løsningsforslag Øving 1 Kapittel 7.1: Substitusjon Teorem 1. Hvis u = g() så er f(g())g

Detaljer

Matematikk 1 (TMA4100)

Matematikk 1 (TMA4100) Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 6: Derivasjon Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 22. august, 2012 Stigningstallet i et punkt Stigningstallet i et punkt Vi vender nå tilbake til problemet med å finne

Detaljer

Komplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall

Komplekse tall. Kapittel 2. Den imaginære enheten. Operasjoner på komplekse tall Kapittel Komplekse tall Oppfinnelsen av nye tallsystemer henger gjerne sammen med polynomligninger x + 4 0 har ingen positiv løsning, selv om koeffisientene er positive tall Vi må altså inn med negative

Detaljer

Eksamen R2 høst 2011, løsning

Eksamen R2 høst 2011, løsning Eksamen R høst 0, løsning Oppgave (4 poeng) a) Deriver funksjonene f e ) Bruker produktregelen for derivasjon, uv uv uv f e e e e ) g sin Bruker kjerneregelen på uttrykket cos der u og g u sinu Vi har

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag 5..7 EKSAMEN Løsningsforslag Emnekode: ITD5 Dato:. desember 7 Hjelpemidler: - To A-ark med valgfritt innhold på begge sider. - Formelhefte. - Kalkulator som deles ut samtidig med oppgaven. Emnenavn: Matematikk

Detaljer

Forelesning nr.12 INF 1410

Forelesning nr.12 INF 1410 Forelesning nr.12 INF 1410 Komplekse frekvenser analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 1 Oversikt dagens temaer Intro Komplekse tall Komplekse signaler Analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 2 Intro

Detaljer

TMA4105. Notat om skalarfelt. Ulrik Skre Fjordholm 15. april 2016

TMA4105. Notat om skalarfelt. Ulrik Skre Fjordholm 15. april 2016 TMA4105 Notat om skalarfelt Ulrik Skre Fjordholm 15. april 2016 Innhold 1 Grenseverdier og kontinuitet 2 2 Derivasjon av skalarfelt 5 2.1 Partiellderivert og gradient..................................

Detaljer

5.8 Iterative estimater på egenverdier

5.8 Iterative estimater på egenverdier 5.8 Iterative estimater på egenverdier Det finnes ingen eksplisitt formel for beregning av egenverdiene til en kvadratisk matrise. Iterative metoder som finner (ofte) en (meget god) approksimasjon til

Detaljer

ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN

ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN NOTAT OM FUNKSJONER AV FLERE VARIABLE VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT112 VED UNIVERSITETET I BERGEN ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN Dette notatet inneholder ikke noe nytt pensum i kurset MAT112 i forhold til læreboken

Detaljer

Fourier-Transformasjoner II

Fourier-Transformasjoner II Fourier-Transformasjoner II Lars Vidar Magnusson February 27, 2017 Resten av Delkapittel 4.2 Preliminary Concepts Delkapittel 4.3 Sampling and the Fourier Transform of Sampled Functions Delkapittel 4.4

Detaljer

Formelark for eksamen i TE 559 Signaler og systemer Kontinuerlig tid Diskret tid Beskrivelse Dierensialligning Dieranseligning y(t) =y (t) +3u(t) +5u (t) y[k] =,y[k, ] + u[k] Beskrivelse Impulsrespons,

Detaljer

Innlevering i matematikk Obligatorisk innlevering nr. 4 Innleveringsfrist: 21. januar 2010 kl Antall oppgaver: 4.

Innlevering i matematikk Obligatorisk innlevering nr. 4 Innleveringsfrist: 21. januar 2010 kl Antall oppgaver: 4. Innlevering i matematikk Obligatorisk innlevering nr. 4 Innleveringsfrist: 1. januar 1 kl. 14. Antall oppgaver: 4 Løsningsforslag Oppgave 1 a = [3, 1, ], b = [, 4, 7] og c = [ 4, 1, ]. a) a = 3 + ( 1)

Detaljer

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet Uke 6: Analyse i frekvensdomenet Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/41 Dagens temaer Fra forrige gang Frekvensrespons funksjonen Fourier rekker og

Detaljer

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Eksamen R2, Høst 2012, løsning Eksamen R, Høst 0, løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave ( poeng) Deriver funksjonene a) cos f e Vi bruker produktregelen

Detaljer

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013 Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 26./28. november 2013 Forelesningene 26./28. november Disse forelesningene er et forsøk på å se de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 delvis

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Bedømmelse: Ved bedømmelse vektlegges oppgavene I, II og III likt.

Bedømmelse: Ved bedømmelse vektlegges oppgavene I, II og III likt. Side 1 av 5 + 2 sider vedlegg NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR TELETEKNIKK Signalbehandling Faglig kontakt under eksamen: Navn: Tor A. Ramstad Tlf.: 94314 KONTINUASJONSEKSAMEN

Detaljer

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise TMA405 Matematikk 2 Vår 205 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 Alle oppgavenummer referer til 8. utgave av Adams & Essex Calculus: A Complete

Detaljer

Uke 9: Diskret Fourier Transform, I

Uke 9: Diskret Fourier Transform, I Uke 9: Diskret Fourier Transform, I Jo Inge Buskenes Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3470/4470, høst 2011 2/23 Dagens temaer Sampling og periodisitet DFT DFT og DTFT 3/23 Tema Sampling

Detaljer

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall Enkel introduksjon til matnyttig matematikk Vi vil i denne innledningen introdusere litt matematikk som kan være til nytte i kurset. I noen tilfeller vil vi bare skrive opp uttrykk uten å komme inn på

Detaljer

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon. Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter

Detaljer

Potensrekker. Binomialrekker

Potensrekker. Binomialrekker Potensrekker Potensrekker er rekker på formen: Potensrekker kan brukes på en rekke områder for å finne tilnærmede eller eksakte løsninger på problemer som ellers kanskje må løses numerisk eller krever

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen M100 Våren 2002

Løsningsforslag Eksamen M100 Våren 2002 Løsningsforslag Eksamen M00 Våren 00 Oppgave Evaluerer grensen cos( ) 0 ( sin( ) ) 0 6 0 6 5 0 sin( ) 0 sin( ) = Har brukt l Hôpitals regel (derivert teller og nevner hver for seg) i første og tredje overgang.

Detaljer

6.8 Anvendelser av indreprodukter

6.8 Anvendelser av indreprodukter 6.8 Anvendelser av indreprodukter Vektede minste kvadraters problemer Anta at vi approksimerer en vektor y = (y 1,..., y m ) R m med ŷ = (ŷ 1,..., ŷ m ) R m. Et mål for feilen vi da gjør er y ŷ, der betegner

Detaljer

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon Kapittel Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon Vi skal lære en metode for å finne og beskrive alle løsninger av systemer av m lineære ligninger med n ukjente Oppvarming Her er et eksempel på et

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT Kalkulus og lineær algebra Eksamensdag: Onsdag 9 mai 9 Tid for eksamen: 4:3 8:3 Oppgavesettet er på 7 sider Vedlegg: Tillatte

Detaljer

MAT1120 Repetisjon Kap. 1

MAT1120 Repetisjon Kap. 1 MAT1120 Repetisjon Kap. 1 Kap. 1, avsn. 2.1-2.3 og kap. 3 i Lays bok er for det meste kjent fra MAT1100 og MAT1110. Idag skal vi repetere fra kap. 1 i Lays bok. Det handler bl.a. om : Matriser Vektorer

Detaljer

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag Uke 6 12.6.4: Vi finner først lineariseringen i punktet (2, 2). Vi har at Lineariseringen er derfor 2x + y f x (x, y) = 24 (x 2 + xy + y 2 ) 2 2y + x f y (x, y) = 24

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Kalkulus 1. Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger.

Kalkulus 1. Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger. Kalkulus 1 Grenser Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger. Vi sier at funksjonen f(x) har en grense f(a)

Detaljer

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts. Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre

Detaljer

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 Løsningsforslag, eksamen MA0/MA60 07.2.09 Oppgave La f() = e 4 2 2 8. a) Finn alle ekstremalpunktene til funksjonen

Detaljer

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT 1110, våren 2006

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT 1110, våren 2006 Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT, våren 6 Oppgave : a) Vi har C 5 3 II+( )I a + 3a 3a III+I 3 II 3 3 3 3 a + 3a 3a 3 a + 3a 3a III+II I+( ))II 3 3 3 a + 3a 3a 3 3 3 a + 3a 4 3 3a a + 3a 4 3 3a b)

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. Kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

EKSEMPLER TIL ETTERTANKE MAT1100 KALKULUS

EKSEMPLER TIL ETTERTANKE MAT1100 KALKULUS EKSEMPLER TIL ETTERTANKE MAT00 KALKULUS Simon Foldvik. Oktober 207 Dette dokumentet inneholder eksempler på hvor «ting går galt» og har til hensikt å vise eksempler på hva man ikke kan konkludere. Alle

Detaljer

1 Mandag 1. februar 2010

1 Mandag 1. februar 2010 Mandag. februar 200 I dag skal vi fortsette med rekkeutviklinger som vi begynte med forrige uke. Vi skal se på litt mer generell rekker og vurdere når de konvergerer, bl.a. gi et enkelt kriterium. Dette

Detaljer

Notasjon i rettingen:

Notasjon i rettingen: UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag med kommentarer) til Innlevering /4 i emnet MAT, høsten 07 Notasjon i rettingen: R = Rett R = Rett, men med liten tulle)feil

Detaljer

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00 Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt Side 1 av 7 BOKMÅL EKSAMEN I EMNET Mat 111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 15 Tid: 9: 14: Tillatte

Detaljer

Repetisjon: Eksempel. Repetisjon: Aliasing. Oversikt, 26.februar Gitt. Alle signaler. Ettersom. vil alle kontinuerlig-tid signaler.

Repetisjon: Eksempel. Repetisjon: Aliasing. Oversikt, 26.februar Gitt. Alle signaler. Ettersom. vil alle kontinuerlig-tid signaler. Oversikt, 6.februar Tilhørende pensum i boken er. -.. Repetisjon regning med aliasing og folding rekonstruksjon ved substitusjon FIR-filtre glidende middel et generelt FIR-filter enhetsimpulsresponsen

Detaljer

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014 Oppsummering TMA4100 Kristian Seip 17./18. november 2014 Forelesningene 17./18. november Disse forelesningene er et forsøk på å se de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i TMA4100 delvis

Detaljer

Lineærtransformasjoner

Lineærtransformasjoner Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige

Detaljer

TMA4123/TMA4125 Matematikk 4M/4N Vår 2013

TMA4123/TMA4125 Matematikk 4M/4N Vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA41/TMA415 Matematikk 4M/4N Vår 1 Løsningsforslag Øving 1 Skriv om følgende trigonometriske funksjoner til fourierrekker ved

Detaljer

x 2 2 x 1 =±x 2 1=x 2 x 2 = y 3 x= y 3

x 2 2 x 1 =±x 2 1=x 2 x 2 = y 3 x= y 3 Obligatorisk om funksjonar og deriverte Oppgåve f 3 f = ±, =R Funksjonen f er ein parabel med botnpunkt på (,y) = (0,3) og definisjonsmengda er difor heile tallinja. Sidan f = f er funksjonen symmeterisk

Detaljer

Forelesningsplan M 117

Forelesningsplan M 117 Forelesningsplan M 117 Innledning Kan du gi et eksempel på et fenomen eller en prosess som er lineær? Har du eksempel på ikke-lineære fenomen? Hva er henholdsvis en ordinær (ODL) og en partiell differensialligning

Detaljer

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Funksjoner En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x). Mengden D kalles definisjonsmengden (eng.: domain) til f. Merknad Dersom

Detaljer

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand

Detaljer