Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg. Strategiplan

Transkript

1 Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg Strategiplan

2 Bakgrunn Helsenettverk Lister, som ble nedsatt av Listerrådet høsten 2008, er et fagnettverk hvor kommunalsjefene for helse- og omsorgstjenestene i de seks kommunene, ledelsen ved Sørlandet sykehus HF Flekkefjord, leder av Lister Brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene møter. Representanter for Lund og Sokndal kommune, Sørlandets rehabiliteringssenter og Fylkesmannen i Vest-Agder deltar i nettverket som observatører. Universitetet i Agder og Hovedundervisningssykehjemmet (HSH) for Region Sør er representert gjennom oppnevnte kontaktpersoner. 9 faste medlemmer: Kommunalsjef Bernhard Nilsen, Flekkefjord kommune (leder) Kommunalsjef Anne Berit Åtland Hansen, Kvinesdal kommune (nestleder) Kommunalsjef Anne-Margrethe Tjøtta Johnsen, Farsund kommune Kommunalsjef John Birkeland, Sirdal kommune Kommunalsjef Jerry Brastad, Hægebostad kommune Enhetsleder May-Ardis Iversen, Lyngdal kommune Praksiskonsulent/avdelingsleder SSHF Ellen Åsheim /Annette E Solinski/Marcus Gurgen/Anders Rønningen (avhengig av saker som behandles) Leder Lister brukerutvalg Vidar Kleppe Ansattesrepresentant: Fagforbundet/Norsk sykepleierforbund/delta Mandat Helsenettverk Lister er en arena for samhandling som er tilpasset utfordringene som skisseres i Samhandlingsreformen, hvor samarbeid på tvers av kommuner og nivå vil være en forutsetning for å nå målene om Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Mandatet som helsenettverket fikk i 2008 var som følger: Skape en arena for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling Kartlegge mulige samarbeidstiltak og øke robustheten på helse- og omsorgsfeltet Ta tak i Samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte Dette er et vidt mandat, og det nødvendig å revidere mandatet på bakgrunn av konkretiseringen av reformen. Kommunene i Lister har det overordnede ansvar for å følge opp Samhandlingsreformen og forberede seg på nye oppgaver. Helsenettverk Lister har ingen formell myndighet og kan inngå avtaler om oppgavefordeling eller etablere helse og omsorgs tilbud til befolkningen. Forslag til nytt mandat: Sikre kunnskapsdeling og erfaringsutveksling på tvers av kommuner og nivå Kartlegge aktuelle samarbeidsområder, ta initiativ til og være styringsgruppe for interkommunale og tverrfaglige utviklingsprosjekter innen helse og omsorg 2

3 Gi råd og innspill til kommuner og foretak i saker som angår behandlingslinjer og pasientforløp i regionen, herunder de avtaler som kommuner og foretak plikter å inngå. Opprette og videreutvikle operative fagforum innen prioriterte satsningsområder, samt sørge for gjensidig informasjonsutveksling og dialog om mål og styringssignaler. Formidling gjennom jevnlige styringsdialoger Være pådriver for å sikre brukermedvirning og samarbeid med frivillige lag og foreninger gjennom samarbeid med Lister brukerutvalg. Velferdsnettverket Rådmannsutvalget har nedsatt Velferdsnettverket som består av følgende seks medlemmer: Kommunalsjef Bernhard Nilsen, Flekkefjord kommune (leder) Kommunalsjef Anne Berit Åtland Hansen, Kvinesdal kommune (nestleder) Kommunalsjef Anne-Margrethe Tjøtta Johnsen, Farsund kommune Kommunalsjef John Birkeland, Sirdal kommune Kommunalsjef Jerry Brastad, Hægebostad kommune Enhetsleder May-Ardis Iversen, Lyngdal kommune Følgende mandat foreslås gitt Velferdsnettverket sikre erfaringsutveksling og dialog mellom kommunale ledere innen helse og omsorg identifisere utviklingsområder med behov for interkommunale løsninger være rådgivende organ for Rådmannsutvalget i saker som angår interkommunale spørsmål innen helse og velferd Økonomiske forutsetninger i perioden Kommunal medfinansiering Kommunene vil fra få en avgrenset kommunal medfinansieringsansvar for 20 pst av kostnadene knyttet til henvisninger og innleggelser for medisinske behandlinger - alle aldersgrupper, herunder somatisk poliklinikk. Midlene knyttet til medfinansieringsansvaret blir overført fra helseforetakene, nasjonalt utgjør dette om lag 4,2 mrd.( 2010 kroner) Beløpet legges inn i rammetilskuddet til kommunene Beløpet til kommunene i 2012 finansieres ved en tilsvarende reduksjon i ISF-bevilgningen. Tak på om lag kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold Nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler er untatt, det samme gjelder rus, psykisk helse og rehabilitering. Modellen inkluderer ikke fødsler. Dette tilsvarer ca 31,7 millioner til Lister, men disse midlene vil i hovedsak gå til å dekke utgifter til behandling i spesialisthelsetjenesten. Utskrivingsklare pasienter Overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten for utskrivingsklare pasienter innenfor somatikk tilsvarende kroner pr døgn, liggedøgn, totalt 0,56 mrd. Døgnsatsen tar høyde for drifts- og investeringskostnader i kommunene og i tillegg et insentiv for kommunene til å ta pasienten raskt hjem. Det økonomiske ansvaret overføres fra første dag pasienten er registrert som utskrivingsklar Kommunene får overført midler fra spesialisthelsetjenesten til å etablere tilbud til pasienter som er utskrivingsklare Betalingsplikten skal gjelde fra samme dag pasienten er registrert utskrivningsklar Midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene, som vil få overført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende om lag 560 mill. kroner. Dette gir ca 4,23 millioner til Lister 3

4 Øyeblikkelig hjelp Innføring av øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene innebærer oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler overføres gradivs fra RHF til kommunene i perioden 2010 til Til sammen 1,017 mrd. kroner tilsvarer en liggedøgnskostnad på kroner inkludert dekning av investeringskostnader på 330 kroner og liggedøgn. I 2012 vil kostnadene tilsvare liggedøgn til sammen ca 520 millioner, noe som tilsvarer 3,9 millioner kroner i Lister Medfinansiering og Øyeblikkelig hjelp Totalt utskrivingsklare pasienter? Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal Totalt Strategiske satsningsområder for Helsenettverk Lister Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr 16 Nasjonal helse og omsorgsplan ( ), Prop. 91 L ( )Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m, Prop. 90 L ( )Lov om folkehelsearbeid, Strategiplan for Sørlandet sykehus HF ( ) og bestilling fra Rådmannsutvalget i Lister, har Helsenettverk Lister valgt følgende satsningsområder for samhandlingen innen helse- og omsorg mellom kommunene i Lister og Sørlandet sykehus avdeling Flekkefjord og mellom kommunene i Lister for perioden : 1. Utvikle samarbeidsstrukturen og sikre høy grad av fag- og brukermedvirkning Sørge for at fagpersoner i kommuner og sykehus har en sentral rolle i utarbeidelse av forslag til tiltak for å sikre best mulig tjenester til innbyggerne i Lister. Fagforum skal arenaer for erfaringsutveksling og kompetansedeling. Fagforumene skal på vegne av helsenettverk Lister kartlegge behov og muligheter for samarbeide på tvers av kommuner, fag og nivå og komme med forslag til tiltak for å styrke tjenestetilbudet i regionen. Brukermedvirkning var et av de strategiske satsningsområdene i Samhandlingsprosjektet fase 2. Helsenettverket fikk midler fra Helsedialog til prosjektet Forankring fryder og startet arbeidet med å kontakte organisasjoner og lag for oppnevning av medlemmer til Lister Brukerutvalg, som ble konstituert 1.juni Brukerutvalget består av 9-10 faste medlemmer og vara medlemmer. Medlemmene er oppnevnt av FFO, SAFO, Kreftforeningen, Mental helse, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien, Eldrerådet, samt en brukerrepresentant med ruserfaring og en brukerrepresentant fra brukerutvalget i SSHF Helsenettverk Lister har som et mål at Lister brukerutvalg blir et fast rådgivende interkommunalt utvalg. 4

5 2. Utarbeide forslag til forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Krav om at reginale helseforetak7 helseforetak inngår forpliktende samarbeidsavtaler meld kommunene i sitt nedslagsfelt i løpet av I henhold til 6-1 i Prop. 91 L ( )Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m, Plikt til å inngå samarbeids Avtale skal Kommunestyret selv inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. I henhold til 6-2 er det krav til at avtalen som et minimum skal omfatte: - enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre - retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, - retningslinjer for innleggelse i sykehus, - beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, - retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, - retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, - samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, - samarbeid om jordmortjenester, - samarbeid om IKT-løsninger lokalt, - samarbeid om forebygging og - omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. Det er i 2011 stilt krav om at regionale helseforetak i samarbeid med kommunene kartlegger muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidsavtaler til erstatning for dagens behandling i sykehus I begrepet behandlingsforløp vil det være nærliggende å tenke omsorgstrapp er det noen trinn i trappen som kommunene mangler kan vi lære av hverandre, utvikle et nytt tilbud/trinn i samarbeid mellom kommuner/mellom kommuner og SSF? Eksempel 1: hoftepasienter? I behandlingslinje fra hjem til hjem mangler de dleste kommunene i Lister fallforebyggende tiltak i form av særlig tilpasset aktivitet og treningstilbud til eldre mennesker, dette er et forebyggende lavterskeltiltak som eksempelvis kan ivaretas gjennom et interkommunalt lærings- og mestingstiltak. 5

6 Har alle kommunene gode tilbud til ferdigopererte pasienter? Kan vi samarbeide om å utvikle dette. Eksempel 2: Rusbehandling Hvilke trinn har kommunene i denne behandlingstrappen? Kan vi samarbeide om å bygge opp og ut dagtilbud? Boligtilbud? Hva kan spesialisthelsetjenesten bidra med? Eksempel 3 Unge demente Unge demente er en gruppe pasienter som vi vil kunne forvente en økning av fremover. Gruppen er særlig krevende fordi de har en god fysikk og kan forventes å leve lenge med sin lidelse. I dag har de fleste kommunene ikke et alternativ til ordinært sykehjem til denne pasientgruppen. Det vil være aktuelt å utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om etablering og drift av omsorgsboliger med tilpassede dagtilbud for denne gruppen pasienter, eksempelvis mellom kommunene Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal og mellom kommunene Hægebostad, Farsund og Lyngdal. 3. Utrede organisering av samarbeid om øyeblikkelig hjelp tilbud Fra vil kommunene få ansvar for finansiering av utskrivingsklare pasienter og skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helse og omsorgstjenesten ved tilstander der kommunen selv har mulighet til å utrede behandle eller yte omsorg. De aktuelle pasientgruppene er personer med kjente diagnoser som diabetes og kols som får en forverring i sin tilstand. Det legges opp til gradvis overføring av midler mellom helseforetak og kommuner i perioden 2012 til 2015 med sikte på innføring av lovhjemmel i Oppbygging av øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene skal fullfinansieres og oppgaveforskyvningen er kostnadsberegnet til1,017 mrd. kroner tilsvarer en liggedøgnskostnad på kroner inkludert dekning av investeringskostnader på 330 kroner og liggedøgn Det er lagt opp til et måltall på liggedøgn etter 2 år Gitt disse nye oppgavefordelingene og endringene i finansieringsordningene er det naturlig at Listerkommunene samarbeider om å bygge opp kapasitet og kompetanse i det enkelte sykehjem, men at det samtidig utredes muligheten for å bygge opp et interkommunalt tilbud, gjerne i samarbeid SSF, og i tilknytning til eksisterende legevaktssamarbeide, som kan ivareta ø hjelpsfunksjonen for de mest krevende tilfellende på vegne av hele regionen. Gjennom prosjektet Lister LMS utvikles det en modell for interkommunalt samarbeid om å ansette ressurspersoner med særlig kompetanse som kan bistå kommunehelsetjenesten både gjennom råd veiledning og kurs for ansatte, samt direkte oppfølging av enkeltbrukere (svingdørspasienter eller brukere i fare for å bli innlagt på sykehus/institusjon) for å redusere antall innleggelse i sykehus og bidra til at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig. Denne tjenesten er ambulerende. Gjennom utredning av hvordan kommunene skal møte plikten om innføring av øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene fra må det drøftes hvordan man skal løse dette gjennom samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehus. I følge st.meld nr 16 Det er behov for å vurdere oppgavefordelingen mellom lærings- og mstringssentrene i foretakene og i kommunene. En mulihget er at foretakene har mer diagnosespesifikke tilbud, mens kommunene har tilbud knyttet til mestring og det å leve med sykdom. Dette kan konkretiseres i avtaler som inngås mellom helseforetask og komuner, Det kan være hensiktsmessig for kommunene å vurdere samhandling mellom lærings- og mestringssenteret og frisklivssentralen. 6

7 4. Rehabilitering og habilitering, herunder lærings og mestringstilbud Det vil være aktuelt å utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om etablering og drift av korttids- og rehabiliteringsplasser for enkelte pasientgrupper. I denne forbindelse vil det være naturlig å utrede muligheten for et samarbeid med Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken, som har høy kompetanse innenfor rehabilitering. Gjennom prosjektet Lister LMS utredes muligheten for å etablere et interkommunalt Læringsog mestringstilbud kommunene ansvarlige, men interkommunalt ansatte fagpersoner bistår mht utvikling og iverksetting av tiltak, i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved SSHF 5. Rekruttering og kompetanseheving For at flest mulig av de som ønsker å ta en helsefaglig utdanning eller gjennomføre etter- og videreutdanning skal ha mulighet til å gjøre det er det viktig at det finnes desentraliserte utdanningstilbud. Listerrådet har etablert et desentralisert tilbud i samarbeid med UiA - Lister kompetanse. Leder og nestleder av helsenettverket har sammen med praksiskonsulent ved SSF hatt møter med UiA og Lister kompetanse hvor muligheten for samarbeid mht. felles kompetansekartlegging og utarbeidelse av en felles plan for kompetanseheving i regionen har blitt drøftet. Videreutvikling av samarbeidet med forsknings og utdanningsinstitusjonene er et viktig satsningsområde for det regionale samarbeidet innen helse og omsorg også i Samarbeid om kompetanseheving mellom kommuner og mellom kommuner og SSF - felles undervisning og kurs. Samarbeide med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste. 6. Rus og psykisk helse DPS Lister er lokalisert i Kvinesdal kommune og er distrikts psykiatrisk senter for alle kommunene i Listerregionen. Utviklingen innen psykisk helsetjenester har vært og vil fortsette å være en forskyvning i oppgaver fra Klinikk for psykisk helse til DPS Lister og videre til kommunehelsetjenesten. Dette betyr i praksis at kommunene i Lister har fått og fortsatt vil få ansvar for å følge opp stadig sykere pasienter.. De økte utfordringene kommunene vil få i forbindelse med den pågående oppgave forskyvningen vil kunne bety utfordringer resurs-, kompetanse- og kapasitetsmessig som den enkelte kommune vanskelig vil kunne møte alene. Helsenettverk Lister har på oppfordring fra fagforum Psykisk helse søkt om midler til å utrede muligheten for å utarbeide en felles psykisk helseplan for regionen, samt midler til å utrede muligheten for samarbeid om etablering og drift av interkommunale brukerstyrte hvile og trygghetsplasser. For pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet vil det gjerne være utfordringen knyttet til å bo. Det kan være aktuelt å samarbeide med etablering og drift av omsorgsboliger til enkelte særlig krevende brukere. Utrede muligheten for etablering av alders psykiatrisk team samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (DPS) 7. Drop outs Samarbeid mellom kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste, herunder DPS, NAV, ungdoms- og videregående skoler 7

8 Eksempel Frisk Bris i Bamle, hvor de ulike aktørene samarbeider om å drifte et lærings- og mestringstilbud for denne gruppen, veldig gode resultater. 8. Lokalmedisinske senter I følge helse og omsorgsdepartementet skal anslagsvis % av døgn- og polikliniske konsultasjoner gjøres i kommunehelsetjenesten. De aktuelle pasientgruppene er eldre pasienter med generelle syr, pasienter med symptomer som magesmerter, pasienter med kroniske lidelser som forverres (kols og hjertepasienter) samt pasienter med behov for palliasjon. Begrepet lokalmedisinske senter brukes om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med psesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før istedenfor og etter innlegelse i sykehus.lokalmedisinske senter kan ha spesialisthelsetjenestetilbud innen en rekke fagområder som poliklinikk eller dagbehandling. Kan ha tilknyttet legespesialist eller avtalespesialist. Et lokal medisinsk senter kan inneholde følgende funksjoner: Kommunale lærings- og mestringstjenester. Tidlig intervensjon ved for eksempel type 2-diabetes, kols, demens og rus. Tverrfaglige team, herunder ambulante, med særskilt fokus på kroniske sykdommer som type 2-diabetes, kols, demens, rehabilitering/habilitering, lindrende behandling, psykisk helse og rus. Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse; behandling av eksempelvis pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus. observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. Samhandlingsreformen vektlegger at pasienter og brukere skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Dette innebærer at kommunene skal utvikle tilbud om behandling før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. Helsenettverket har søkt om midler til prosjektet Lister LMS hvor forkortelsen LMS står både for lærings og mestringssenter og for lokalmedisinsk senter. Målgruppene er Eldre med sammensatte lidelser Kols Diabetes Prosjektets overordnede målsetning er å utvikle et - helhetlig helsetilbud hvor forebygging og rehabilitering gjennom læring og mestring skal gi innbyggerne bedre helse og livskvalitet - fleksibelt helsetilbud hvor de som kan og ønsker det skal kunne få den behandling og oppfølging de har behov for i hjemmene sine fremfor på sykehus 1. januar 2011 ble det ansatt en prosjektkoordinator ernæring som i samarbeid med fagpersoner og tjenesteytere i kommunene og i SSHF allerede har startet arbeidet med å utvikle gode gruppebaserte tilbud, samt rutiner for bistand og rådgivning knyttet til enkelt individer med utfordringer knyttet til under/feilernæring. Felles opplæringstiltak i forbindelse med rutiner og tiltak for å forebygge og behandle feil og underernæring i sykehjem og hjemmetjenesten. Helsenettverket ønsker å utvikle Lister LMS videre. Målsetningen er å bygge opp interkommunale kompetanse som kan drive egne tilbud og støtte utviklingen av kommunale tiltak ovenfor målgruppene, herunder eksempelvis interkommunal fysioterapeut, diabetessykepleier, psykolog (eksempelvis er eldre med psykiske lidelser er en gruppe som faller mellom to stoler, personer med KOLS kan gjerne ha psykiske problemer og angst) 8

9 9. E helse, omsorgsteknologi, telemedisin Fremtidens demografiske endringer, med økt antall eldre og personer med kroniske lidelser, vil gi en markant økning i etterspørselen av helse og omsorgstjenester. Behovet for antall ansatte innen helse og omsorg vil øke og i løpet av få år vil hver tredje elev som går ut av ungdomsskolen måtte velge et helsefaglig yrke, sammenliknet med hver sjette elev i dag. Et samfunn hvor hver tredje person jobber innen helse og omsorgssektoren er ikke bærekraftig. I takt med at antall eldre øker Den teknologiske utviklingen har ført til fremvekst av en rekke tekniske hjelpemidler innenfor velferds- og omsorgsektoren. Dessverre er det i dag et stort gap mellom de muligheter som finnes og den hverdagen som helsepersonell og brukere av kommunehelsetjenester opplever. En relativt drastisk endring i vår oppfatning av hvordan man sikrer trygghet og gir tjenester vil være påkrevd i årene fremover. Elektronisk meldingsutveksling, omsorgsteknologi og telemedisin er nøkkelord. For å kunne ta i bruk den tilgjengelige teknologien må kommunene få nødvendig kompetanse om behov og muligheter, bli krevende kunder med evne til å endre noen av de etablerte systemer og rutiner for å pleie og omsorgsytelser. Dette er hovedfokus i prosjektet Lenger i eget liv. 9

10 Kommunale kjerne oppgaver: Fremtidens utfordringer innen helse og omsorg vil gi kommunene økte krav til kapasitet og ressurser, herunder tilgang til kvalifisert personell og personell med spesialkompetanse innen visse områder, herunder diabetes, kols, geriatri, rehabilitering, rus og psykisk helse. Det vil være vanskelig å forestille seg at den enkelte kommune i Lister skal kunne ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å kunne gi et like godt tilbud til alle pasient- og brukergrupper. Enkelte av oppgavene som det skisseres at kommunene skal overta fra spesialisthelsetjenesten vil forutsette interkommunalt samarbeid. Hovedvekten av tjenester vil likevel gis av og i den enkelte kommune, følgende oppgaver er det naturlig å tenke seg vil være kommunale kjerneoppgaver: Forebygging Forslag til ny folkehelselov slår fast at folkehelse er et kommunalt ansvar, som alle kommunale sektorer og enheter har ansvar for å ivareta. Lovforslaget innebærer at kommunene i større grad må arbeide systematisk og strategisk med folkehelse og forebygging gjennom å innhente informasjon, analysere behov og utvikle et målrettet folkehelsearbeid basert på lokale utfordringer. Dette vil kreve økt kommunal oppmerksomhet omkring folkehelse og forebygging, samt ressurser i form av kompetanse mht. analyser og planarbeid mv. Folkehelse er ikke utelukkende en oppgave innen helsesektoren. Folkehelse og forebygging må få økt oppmerksomhet i alle sektorer, hver enkelt kommune og hver enkel fagavdeling må ta hensyn til dette i sine planer og i sitt daglige virke. Sykehjem og omsorgsboliger Sykehjem og omsorgsboliger utgjør selve ryggraden i kommunale tjenestetilbud og skal være et tilbud i alle kommunene i Lister. Vurdere funksjonsfordeling med hensynt til en prioriteringsdebatt nærhet til kompetanse vs geografisk nærhet. Hjemmebaserte tjenester Alle kommunene i Lister har som målsetning å kunne tilby sine innbyggere tjenester som gjør den enkelte i stand til å leve lengst mulig i eget liv og i egen bolig. Hjemmebaserte tjenester gir tjenester til en rekke grupper mennesker, funksjonshemmede, eldre, personer med psykiske lidelser og rusavhengighet med flere. Dette er en kommunal kjerneoppgave. Tjenester for funksjonshemmede Ansvar den enkelte kommune, samarbeid om kompetanseheving Koordinaerende enhet og individuell plan. Psykiske helsetjenester og tjenester til rusavhengige Kommunene i Lister har alle en psykisk helsetjeneste som gir tjenester til personer med psykiske lidelser og personer med rusmiddelavhengighet. Mye av oppfølgingen er knyttet til praktisk bistand og oppfølging som i mange kommuner ivaretas av hjemmebaserte omsorgstjenester. Disse hovedtjenestene skal og må i hovedsak ivaretas av den enkelte kommune Legetjenester De fleste legene i Lister er privatpraktiserende. Alle kommunene skal ha en kommunelege som det er tilknyttet en rekke funksjoner til, herunder tilsyn på sykehjem, beredskap og smittevern. Med det nye lovverket følger at kommunelegene vil få økt ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen 10