Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen Forebygging

Transkript

1 Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen Forebygging Tiltak Ansvarlig Telefon Gjøremål Mer informasjon. Vedlegg. 1 Nedsette beredskapsgruppe 2 Forebygge alvorlige voldsepisoder Skoleleder Skoleleder / rådgiver / kontaktlærer 3 Vurdere risikoforhold Skoleleder / kontaktlærer / faglærer Etter varslingslista Definere ansvarsområder for beredskapsgruppens medlemmer Følge opp styringsområdene læringsmiljø, verdier og relasjoner Kontinuerlig vurdere risikoforhold Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe Krav til god informasjonshåndtering Forebygging Håndtering av trusler Tegn på umiddelbar fare 1

2 1. Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe Skolens beredskapsgruppe bør bestå av: Rektor: Vara, en person fra ledergruppe rektors stedfortreder: Driftsleder: Loggboksansvarlig: Ved behov bistår: Representant for skoleeier. Bindeledd til administrativ og politisk ledelse. Håndterer spørsmål som berører fylkeskommunens overordnede ansvar i forhold til krisen. Fylkeskommunens informasjonssjef. Rådgiving og praktisk bistand i forhold til krisekommunikasjon generelt og mediehåndtering spesielt. Lokale forhold og krisens størrelse avgjør om beredskapsgruppa skal forsterkes med flere fagkyndige. Oppgaver for beredskapsgruppens medlemmer ved krisesituasjoner Rektor beredskapsleder Kontakte politiet Overordnet ansvar for krisearbeidet Innkalle og lede beredskapsgruppas arbeid Ansvar for kommunikasjon og talsperson utad Pressebrifing eventuelt ute på åstedet Kontakt med skoleeier: Fylkesrådmannen Avgjøre i samarbeid med politiet, behov for pårørendetelefon og pårørendesenter Nestleder i beredskapsgruppe (rektors stedfortreder) Lede beredskapsgruppen når beredskapsleder er fysisk fraværende Sørge for informasjon til de pårørende, elever og ansatte. Vurdere i samråd med fylkesdirektør og politi om etablering av støttetjeneste for pårørende og sørge for at informasjon blir kunngjort. Ved behov: Etablere, bemanne og drifte på forhånd definert pårørendesenter Skaffe oversikt over hvilke elever som er berørt Ansvar for omrokkering av elever Opprette kontakt med PP-tjenesten Driftsleder Ivareta de bygningsmessige utfordringene Sørge for skadebegrensing ved skade på bygninger, materiell m.m Sørge for videre sikkerhet på tjenestestedet de første akutte timene hvis krisen er av bygningsmessig eller materiellmessig art Følge på skadestedet og organisere eventuelt etterarbeid av teknisk karakter Loggbokansvarlig Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for: skriftlig og muntlig informasjon inn/ut (informasjonslogg) alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg) samt utførte oppgaver. (Eks på loggbok fins under pkt 7, Akuttfasen). 2

3 2. Forebygge alvorlige voldsepisoder Kan knyttes opp mot styringsområdet læringsmiljø, verdier og relasjoner. Det er umulig å forberede seg på alt som kan skje. Vi vet at diskusjon og mental forberedelse gjør både ledere og ansatte bedre rustet til å takle eventuelle krisesituasjoner På hver skole bør det gjennomføres en skrivebordsøvelse med skolens personell hvor en gjennomgår hvordan lærere skal opptre om det oppstår en reell voldssituasjon. Skolens personell må gjennomgå eventuelle rømningsveier som kan benyttes. Dette bør forelegges eksperter for eksempel fra politi/brannvesenet. Lederes opptreden gir signaler til elevene. En rolig stemme på høyttaleren kan hindre frykt fra å nå et nivå som forsterker faren for at noen blir skadet. Alle skolens ansatte må vite hvordan de sikrer, blokkerer og låser av elevers og personells oppholdsrom for å holde ute eller redusere fremkommelighet for eventuelle gjerningsmenn. Elever bes rapportere om internettaktivitet hvor medelever uttrykker planer om voldshendelser eller tanker og holdninger som er svært voldsfikserte. Terskelen for å rapportere skal være lav, og hovedbudskapet til elevene skal være at det dreier seg om at skolen har omsorg og ansvar for medelever som tydeligvis ikke har det bra verken med seg selv eller med omverdenen. Lærere, rådgivere, kontaktlærere eventuelt andre med kjennskap til eleven, noterer seg elever med svært avvikende holdninger i forhold til vold og aggresjon; både de elever som har en provoserende og aggressiv væremåte, og de som er ensomme og har meldt seg ut av fellesskapet. I de fleste tilfellene blir svaret på bekymringen en forsterket innsats for å inkludere disse elevene bedre i skolemiljøet. Håndtering av trusler Alle innringete trusler eller meldinger om videoer på nettsteder rapporteres umiddelbart til politiet. Rapporteringsterskelen skal være lav. Alvorlige trusler formulert muntlig skal rapporteres til skoleledelse som får råd ved å ta kontakt med politi, og eventuelt konfererer med foreldre og skolemyndigheter. Om noen av de senere nevnte risikoforhold er til stede, utvises det særlig aktsomhet. Læreres, rådgiveres, kontaktlæreres eller andres kunnskap om elever utgjør en ressurs for vurdering av alvorsgrad og elevens potensial for å gjennomføre trussel. Trusler noteres i loggbok og eskalering av trusler fra elever medfører kontakt til skolens fagapparat og eventuelt til politi. Trusler som blir kjent blant elever krever godt lederskap. Det innebærer rolig, tydelig, nøktern informasjon til elevene om hva som har skjedd og om hva som nå gjøres. Alvorlige trusler formidles til elevenes foresatte, enten skriftlig og/eller muntlig ved foreldremøte 3

4 3. Vurdere risikoforhold og andre forhold Det er ikke nok med presis kunnskap om hvem som gjennomfører vold og drap, men det mønster som tegner seg, tyder på at det er en sammenstilling av mange risikoforhold. Noen er lette å få øye på og kjennetegner relativt mange unge mennesker. Det er først når flere og spesielt når det er mange slike forhold til stede samtidig at faren øker for voldshandlinger. Noen tegn på umiddelbar fare: Klare, spesifikke trusler (signaler) fremsatt på internett eller muntlig og/eller skriftlig. Tilgang på våpen. Forherligelse av vold, stor interesse for tidligere skoleskytinger. Andre forhold Individuelle forhold - Historie med krenkelser, vært utsatt for mobbing og/eller selv vært involvert i voldsepisoder - Uttrykt selvmordsatferd (tanker, planer, forsøk) - Rusmisbruk - Antisosiale holdninger og atferd, ukontrollerbart sinne - Stor interesse for voldelige videospill og voldsfilmer - Nederlag på skolen - Plutselige humørsvingninger Familieforhold - Lav foreldreinvolvering - Mishandling, vanskjøtsel og neglisjering - Vanskelige hjemmeforhold familiekonflikt dårlig økonomi Skole og nettverksforhold - Holder seg med avvikende venner - Avvisning fra venner - Opplever seg forfulgt eller plaget av andre 4

5 Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen Akuttfasen Tiltak Ansvarlig Telefon Gjøremål Mer informasjon. Vedlegg. 4 Ring politi Skoleleder 112 Sikre ulykkessted Etterforskning 5 Ring lege/ambulanse Første til stedet 113 Gi førstehjelp Hold kontakt med 113 Kontakte politi Hva vil politiet vite? Førstehjelp 6 Varsling Skoleleder Informere etter politiets anvisning Varslingsrutiner Varslingsliste Sjekkliste for beredskapsgruppen 7 Føre loggbok Skoleleder / loggbokansvarlig 8 Samle hver klasse/gruppe/elevene Informere 9 Kontakte den skaddes foresatte 10 Ta hånd om utøver av skade 11 Tilkalle intern og ekstern krisehjelp 12 Informasjonshåndtering og mediekontakt Kontaktlærer / eventuelt timelærer Skoleleder Føre informasjonslogg og beslutningslogg Samle / informere / roe ned Klasselister Varsle om ulykke Sted for frammøte Skoleleder Politi Beskytte Overlate til politi Eksempel på loggbok Framgangsmåte for samling av elevene Framgangsmåte for varsling av foreldre/foresatte Fremgangsmåte for å ta hånd om utøver av skade Skoleleder Kriseteam Krisehjelp, PPT, skolehelsetjenesten, øvrige personer innkalles i samarbeid med skoleeier Skoleleder/ politi/skoleeier Informere i samråd med politi / rammedes foresatte / skoleeier Målgrupper for informasjon 10 råd for god mediehåndtering 5

6 4. Rutiner for å kontakte politiet. Politi ring 112. Ved ulykke med personskade skal politiet varsles umiddelbart. Ved behov oppgis skolens interne varslingsliste til politiet (vedlegg 6,s.9). Ansvar: Skoleleder eller den som er i skoleleders sted skal varsle politiet. Følg politiets råd for å sikre ansatte og elever inntil politiet er på stedet. Hva vil politiet vite? Hvem ringer? Hva har skjedd? Hvor har det skjedd Har vedkommende kontroll på gjerningsmannen/-mennene / vet hvor han/de er? Hvem er gjerningsmannen/-mennene / beskrivelse? Hva slags våpen er sett? Hvor mange er skadde / døde? Kan noen møte politiet og påvise hvor eventuelt gjerningsmannen/-mennene befinner seg / kjentmann? Er samtlige på skolen varslet om det som skjer? Er det iverksatt tiltak fra skolens side? Politiets oppgaver: Hindre at det skjer nye ulykker. Sikre bevis for å klarlegge årsak. Etterforske om det har skjedd noe straffbart. 6

7 5. Første hjelp Ring lege. Telefon 113 Hold kontakt med AMK- sentralen til nødvendig hjelp er kommet. Der vil du få veiledning om hva du skal gjøre til lege kan overta. Se mer om førstehjelp: 7

8 6. Varsling Beskrivelse av varslingsrutiner: Talevarslingsanlegg er foreløpig ikke innført på de videregående skolene, og skolene må selv vurdere hvilke varslingsrutiner som er mest hensiktsmessig ved egen skole, gjerne i samarbeid med politiet. Beskrivelse av skolens varslingsrutiner: Eksempel på varslingslinje ved ekstreme hendelser: R E K T O R Politi (vedlegg 4 rutiner for å kontakte politiet) Beredskapsgruppe (sjekkliste for gruppas medlemmer, vedlegg 6,s. 10, klart på forhånd) Fylkesrådmannen Fylkesdirektør Lærerne skolens egne rutiner for varsling Elever/foresatte (vedlegg 8 og 9) Fylkesrådmann: Atle Haga: tlf: / Informasjonssjef: Tone Stenbek: tlf: / Fylkesdirektør: Einar Wium: tlf: / Fylkesdirektør og/eller informasjonssjef har ansvar for å opprettholde kommunikasjon med politiets informasjonsansvarlig for å koordinere informasjon. 8

9 Skole Kontaktperson Stilling Telefon Mobiltlf e-post Askim Erik Bråthen Trond Vågmo Geir Olsen Anne Steinsland Rektor Ass rektor Driftsleder Pers. HMS Borg Frederik II Glemmen Greåker Halden Monica Østby Anne Methi Ketil Ågheim Jens Nicolaisen Carsten Dyndale Svein Korum Hans Aker Gunhild Rosnes Anita Rismoen Espen G Schei Øystein Løkken Alf Andersen Tom Brahde Knutsen Ketil K Olsen Arild Rød Kristin Støten Svein Harald Halvorsen Henning Bogstrand Rektor Ass rektor Leder driftsavd. / HMS Rektor Ass rektor Vaktmester HMS-ansvarlig Rektor Ass rektor Pers. HMS Vaktmester Rektor Ass rektor Led vaktm./hms Rektor Ass. rektor Økonomi og personal Bygg- og vedlikeholdsleder Vakttelefon monost@ostfoldfk.no annmet@ostfoldfk.no ketagh@ostfoldfk.no jennic@ostfoldfk.no cardyn@ostfoldfk.no svekor@ostfoldfk.no hanake@ostfoldfk.no gunros@ostfoldfk.no aniris@ostfoldfk.no espsch2@ostfoldfk.no oyslok@ostfoldfk.no alfand@ostfoldfk.no tomknu@ostfoldfk.no kjeols@ostfoldfk.no arirod@ostfoldfk.no marsto2@ostfoldfk.no svehald2@ostfoldfk.no henbog@ostfoldfk.no Kalnes Kirkeparken Malakoff Mysen Torstein Maugesten Ole Johnny Ringsrød Per Dahlback Arild Sunde John Olav Aarum Solveig Fjærvik Øivind Rynning Tormod Risnes Bente Lis Larsen Geir Valvatne Mette Foss Villen Ree Pedersen Tore Lindeman Bjørn Solberg Elisabeth Spydevold Olaf Sørum Glenn Bernhus Rektor Ass rektor Inspektør Vaktmester HMS ansvarlig Rektor Ass rektor Driftsleder Rektor Ass rektor / HMS Utdanningsleder Leder eksamen Ledene vaktmester Rektor Ass rektor Byggforvalter/HMS Fagleder BY og leder Susebakke / / tormau@ostfoldfk.no olerin@ostfoldfk.no perdah@ostfoldfk.no arisun@ostfoldfk.no johaar@ostfold.fk.no solfje2@ostfoldfk.no oivryn@ostfoldfk.no torris@ostfoldfk.no benlar2@ostfoldfk.no geival@ostfoldfk.no metfos@ostfoldfk.no vilree@ostfoldfk.no torlin3@ostfoldfk.no bjosol@ostfoldfk.no elispy@ostfoldfk.no olasor@ostfoldfk.no gleber2@ostfoldfk.no St. Olav Tormod Korpås Astrid Lunåshaug Pål Raab Lien Jacob Meyer Regina Angelika Brovold Rektor Ass rektor Vaktmester HMS-ansvarlig Leder elevtjeneste torkor@ostfoldfk.no astlun@ostfoldfk.no pallie@ostfoldfk.no jacmey@ostfoldfk.no regbro@ostfoldfk.no 9

10 Sjekkliste for beredskapsgruppens medlemmer: Listen er en samling over punkter som gruppen må tenke gjennom før en eventuell krise skulle oppstå. Listen kan fungere som en sjekkliste under en skrivebordsøvelse, men også som en påminnelse under en eventuell krise hva som skal gjøres, av hvem og i hvilken rekkefølge. ANSVAR - LIKHET - NÆRHET ansvar krisen skal håndteres av den som har det daglige ansvaret og myndighet likhet kriseorganisasjonen skal være mest mulig lik den daglige organiseringen nærhet kriser skal håndteres på lavest mulig nivå Hovedoppgaver Avklares Avklare ansvar Hvem eier krisen? Hvem skal vi forholde oss/rapportere til? Hvilke(t) bidrag er ønsker fra oss? Rollefordeling Har kriselederen (rektor) avklart innbyrdes oppgaver? Hvem har talsmannsfunksjoner? Hvem svarer hva på telefoner? Skal noe informasjon gis av politi, helsefaglig personell eller andre? Analysere situasjonen Hvilke informasjonsbehov vil oppstå? Hvilke målgruppe må ivaretas mht informasjon? Hvilke kanaler er mest hensiktsmessige for den enkelte målgruppe? Hvilket budskap skal gis når og hvordan? 10

11 Hvilke vinklinger vil mediene ha på sin dekning? Potensielle intervjuobjekter? Er omgivelsene godt kartlagt? Praktisk håndtering Er det opprettet møtestedet og møtetidspunkt for beredskapsgruppen/eventuelle pårørende/ansatte/kontakt med mediene? Får beredskapsgruppen direkte informasjon fra et eventuelt skadested? Er fylkesdirektøren informert? Er det lagt ut informasjon på nettet? Loggføres krisesituasjonen? Debrifing Er det sørget for debrifing og evaluering av kriseinformasjonsarbeidet? Er det sørget for at alle involverte får delta? Hvilket informasjonsbehov vil dukke opp i etterkant av krisen? 7. Loggbok Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for: skriftlig og muntlig informasjon inn/ut (informasjonslogg) og alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg) samt utførte oppgaver. Eksempel på loggbok: Dato og Klokkeslett Tiltak Utført Informasjon/avgjørelser/utførte oppgaver 11

12 Meldinger og beskjeder som blir gitt bør i størst mulig grad nedtegnes og oppbevares. 12

13 8. Samle hver klasse/gruppe/elevene Fremgangsmåte Hensikt Elevene samles på klasserommet om dette ikke må evakueres. Læreren som skal ha klassen i den aktuelle timen, tar seg av klassen. Personell må være kjent med hva de kan gjøre i et rom for å maksimere overlevelse legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Vente på signal til faren er over. Rolig opptreden fra leders side roer ned elever og andre. Hindre at noen løper rundt på skoleområdet eller forlater skolen alene. Få kontroll over hvor den enkelte elev er. Sikre at det ikke skjer flere ulykker. Skjerme elevene for synsinntrykk. Roe ned og gi rett informasjon. Gi rom for reaksjoner og gi hjelp til å bearbeide disse. Momentliste for samlingen Roe ned og trøste Gjør det legitimt å vise følelser. Oppfordre elevene til å trøste hverandre. Vis selv nærhet; forsiktig berøring og trøst til de som trenger det mest. Informer om hva som har skjedd Når elevene begynner å roe seg, gi nøktern og saklig informasjon som er frigitt av skoleledelsen. Ikke gi mer detaljer og vonde opplysninger enn nødvendig. 13

14 Forsikre om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig. Instruer elvene om hva de bør informere sine foresatte om. Oppfordre elevene til ikke å spre informasjon, for å skjerme den rammede og familien, til situasjonen er mer avklart. Fortell hva som skal skje Om mulig vil skoledagen fortsette, og det blir anledning til å prate. Avklar om det er noen som ønsker å bli hentet av foresatte for å dra hjem. Avklar om det er noen som trenger å bli igjen for å snakke. Neste dag vil det bli orientert om situasjonen. Skolen vil ha kontakt med familien til den skadde for å avklare mulighetene for besøk og annen oppmerksomhet. 9. Varsle foresatte Prioritet og fremgangsmåte Den skaddes foresatte må umiddelbart varsles med beskjed om hva som har skjedd og hvor den skadde befinner seg. Noter hvem som er varslet og når. Varsling av andre elevers foreldre avhenger av alder, opplevelser, alvor og tilknytning til den skadde. Varsling av den skaddes foreldre 1. Forsikre deg om at du snakker med rette vedkommende. Er det (navn):. Mor/ far til. 2. Presentasjon av deg. Dette er. ved skole. 14

15 3. Hva har skjedd? Barnet ditt er blitt skadet. Lege er kontaktet. Tilstand:.. Eventuelt: Vi kan ikke si noe om tilstanden. 4. Oppmøte. Vi vil be deg komme til, der barnet ditt nå er/ er på vei. 5. Varsling av andre. Vil du at vi skal varsle den andre foresatte? Er det andre du vil at vi skal varsle? Navn Relasjon.. Telefon Navn Relasjon.. Telefon Navn Relasjon.. Telefon 10. Ta hånd om utøver av skade. Om noen ved skolen har forårsaket skade på en elev, må skolens ledelse hvis mulig, ta hånd om personen til politiet kan overta. Dette er viktig av flere grunner: Verne andre mot skade 15

16 Verne om den som har utøvd skade Sikre bevis Når en elev har forårsaket skade Om det er en elev som har påført andre skade, må foresatte kontaktes. I samråd med politi skal det også vurderes om barnevernet skal kobles inn. Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra skolehelsetjeneste. Når en ansatt har forårsaket skade Skoleledelsen må da ta kontakt med skoleeier. Sammen med advokat må skoleeier vurdere de arbeidsrettslige sidene. Den ansatte har rett til å uttale seg før arbeidsrettslige skritt blir tatt. Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra skolehelsetjeneste 16

17 11. Tilkalle intern og ekstern krisehjelp PPT PPT bør varsles ved kontaktperson i regionen. Else Bjørkholt (Moss) elsbjo@ostfold-f.kommune.no /23 mob Line Næss (Halden) line.naess@ostfoldf.kommune.no /72 mob Terje Nordhus (IØ) ternor@ostfold-f.kommune.no /94 mob Tom- Erik Olsen (N. Glomma) tom-erik.olsen@ostfold-f.kommune.no /55 mob Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten bør varsles for å vurdere oppfølging av medelever. Kommunale kristeam Kriseteamet skal være en ressursgruppe som skal kunne bistå skolen når en krisesituasjon oppstår. (jfr. forskrifter til Lov om helsemessig og sosial beredskap) Innkalling: Det er skoleleders ansvar å eventuelt kalle inn kriseteamet. Dette kan delegeres til skoleeier, for å frigjøre skolens leder. Vanlig sammensetning 17

18 Skolelege Helsesøster PPT vgo Politi Prest/ diakon Forslag til mandat Kriseteamet er skoleleders faglige rådgiver i spørsmål om psykiske reaksjoner og helse. Teamet delegerer ansvar for: Kontakt med berørte og iverksetting av tiltak. Koordinering, oppfølging og kontroll av tiltak. Oppgaver Teamet gir rektor, tilsatte og foreldre råd i håndtering av psykiske reaksjoner. Teamet er tilgjengelig for samtaler med elever, foreldre og tilsatte. Teamet vurderer elever, tilsatte og foreldres psykiske reaksjoner og helse, med tanke på videre oppfølging og eventuell behandling. Teamet gir råd for videre håndtering i skolens regi. Teamet kan ta del i den videre oppfølgingen. 12. Informasjonshåndtering og mediekontakt Målet med god informasjonshåndtering og mediekontakt er å sikre at informasjon formidles til alle aktuelle målgrupper så raskt og presist som mulig. For å unngå rykter og spekulasjoner må all informasjon være troverdig og tillitvekkende. Vi skal legge best mulig til rette for en god og forsvarlig mediedekning, samtidig som vi beskytter elever, foreldre og ansatte mot det store medietrykket som oppstår. Noen generelle råd: 18

19 Sørg for å holde åpne kanaler. Sørg for nok bemanning til informasjonsoppgavene, og åpne flere telefonlinjer og vurder behov for etablering av presse- og publikumstjeneste. Oppdater nettsidene fortløpende. Hvis krisen vurderes som alvorlig nok, erstattes virksomhetens og/eller fylkeskommunens ordinære forside på nett med en kriseweb. Sørg for mest mulig åpenhet, både i utsagn og når det gjelder utlevering av dokumenter Vær troverdig. Bidra med faktainformasjon og unngå bortforklaringer og spekulasjoner Vær proaktiv. Hold mediene løpende informert om hendelser og tiltak som iverksettes. Velg talsperson utad, vanligvis øverste leder. Formuler budskap på kort og lang sikt. Vurder fortløpende behov for pressekonferanser Mediene vil raskt stille spørsmål til krisehåndteringen. Vær forberedt på dette for å unngå å få en krise i krisen. 19

20 Målgrupper for informasjon Skolen må på forhånd ha tenkt gjennom hvilke målgrupper de trenger å kommunisere med i en krise, og hvilke kanaler som bør brukes for å nå disse. Målgruppe Sentrale samarbeidspartnere (politi, brannvesen, helsepersonell) Foretrukne kanaler Telefon og personlig kontakt Elever Muntlig kontakt, nettsider, info-tv, fronter, gruppe-epost, Ansatte Muntlig og pr telefon etter o Skolens ledergruppe linjeansvar, nettsider, fronter, o Kontaktlærere gruppe-e-post o Øvrige ansatte Skoleeier Telefon, møter, personlig kontakt, e-post Pårørende Nettsider, pårørendetelefon + evt. personlig kontakt gjennom pårørendesenter. Medier Nettsider, pressemeldinger, pressekonferanser, intervjuer, telefon Naboer Nettsider, (øvrig nabovarsling/ orientering tilfaller politiet) Mediekontakt Skoleleder er ansvarlig for all mediekontakt ved ekstreme hendelser i forståelse med politiet og skoleeier. 20

21 Vi understreker imidlertid at når politiet har beredskapsansvaret skal de ha den overordnede mediekontakten når det gjelder skadestedet, skadde, eventuell gjerningsmann etc. Mediene skal henvises til Skoleeier ved fylkesrådmannen dersom krisens omfang tilsier det. (Vedlegg 6, s. 8). Dette vil mediene ha svar på ved en krise: Hva har skjedd? Hva er gjort? Hvorfor? Hvem har ansvaret? Hva er konsekvensene? Hva skjer nå for å løse problemet? Generell fakta informasjon (antall elever, ansatte, bilder av skolen etc). 10 råd for god mediehåndtering 1. Skaff oversikt : o Hva har skjedd? o Hvor har det skjedd? o Hvem har det skjedd med? o Hvem er varslet av hvem? o Hvilke tiltak er iverksatt? o Hvilke tiltak må vi iverksette? 2. Legg en plan: Sammen med beredskapsgruppa legges en plan med bakgrunn i det man vet og de planer som gjelder det haster kort møte uten avbrytelser. Tenk også eskalering og videre håndtering av de videre faser. Si når du kan komme med statusoppdatering, og hold deg til det (hold det du lover). Vær bevisst hvor dere avholder intervjuer, vurder kritisk i hvilken grad dere skal være med på medienes regi. 3. Første henvendelse fra mediene. Ved første henvendelse fra media kan vi uten særlig oversikt uttale: o Vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt, og gir beskjed om når og hvor statusoppdatering skjer. (Her gir man svar på spørsmålene over) o Vi jobber etter skolens egen plan for krisehåndtering. 21

22 o o o PP-tjenesten bistår skolen i oppfølging av elevene. Når oversikt: (Vi beklager på det sterkeste det som har skjedd). Uttrykke evt delaktighet i sorg. Vi vil gjøre alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen. 4. Pårørende informeres først: Pårørende er de første som skal ha informasjon ved en krise. Det bør vurderes å tilby de pårørende å komme til et sted det vi kan etablere en direktekommunikasjon, og hvor man er skjermet for mediene. I tillegg brukes på forhånd definerte informasjonskanaler. Husk at mediene i tillegg kan være en kanal til å nå målgrupper man ellers ikke når. Tilby hjelp og støtte og gi råd om hvordan pårørende kan forholde seg til media. 5. Involverte elever og personell: Pass på at involverte elver og personell skjermes for media. Samtidig med at pårørende tilbys hjelp må den/de involverte bli samlet for en gjennomgang av hva som har skjedd og hva som vil skje videre. Ved behov tilbys hjelp fra PP-tjeneste, prest, advokat etc. 6. Hendelsen er offentlig: Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at navn på involverte og årsak nevnes/og eller kommenteres. Dersom det foreløpig bare er spekulasjoner om en mulig hendelse må dette presiseres når en uttaler seg. Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte de som er innblandet i en krise, det være seg gjerningsmann, offer, pårørende, elever og ansatte. 7. Unngå spekulasjoner: Ingen spekulasjoner eller antagelser om årsaken eller skyldspørsmål skal ut. Det er bare fakta som skal viderebringes. Dette gjelder gjennom hele krisen. 8. Spill med åpne kort: Forklar media at dette er det du nå vet og at du på et avtalt tidspunkt vil komme tilbake med utfyllende informasjon. Hold denne avtalen. 9. Fortell den negative nyheten selv: Ved selv å fortelle den negative nyheten, vil en kunne unngå de oppslagene en avsløring vil gi. Vær obs på at dagens mediesamfunn gjør at mediene i de fleste tilfellene vil ligge i forkant, og at det kan finnes en rekke informanter / tipsere på stedet (mobiltelefon/ twitter med mer). Følgelig vil det kunne være vanskelig å være først ute. Sørg for flest mulige fakta, og ha svarberedskap. 10. Før logg. Loggfør alle tiltak og all kontakt. Følg med i media, nye utspill kan komme. 22

23 Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen Etterarbeid Tiltak Ansvarlig Telefon Gjøremål Mer informasjon. Vedlegg. 13 Videre kontakt med skaddes foresatte Skoleleder I følge klasselister Avklare situasjonen Avklare informasjon Gi tilbud om støtte Kontakte den skaddes foresatte, oppfølging 14 Informere elever Informere, håndtere reaksjoner Informasjon til elever, oppfølging 15 Informere elevers foreldre 16 Støtte/omsorgstiltak/ etterarbeid Administrasjon Skoleleder/politi/ Kriseteam I følge klasselister Informere Gi råd til foreldre Etablere svartelefon Etablere pårørendesenter Etablere kollegastøtte Drive etterarbeid Informasjon til foreldre, oppfølging Forslag til organisering av tilbud, og innhold i samling av ansatte i etterarbeidet 23

24 13. Videre kontakt med skaddes foresatte Skolen bør følge opp den skadde elevens foresatte for å få vite hvordan det går både med eleven og foreldrene. Målsetning med kontakten Ansvar Være en del av skolens omsorg. Minske usikkerhet og bekymring ved å kunne opplyse elever, foreldre og ansatte om tilstanden. Hindre at det oppstår usanne rykter som kan bli belastende, ved å informere raskest mulig, med rett og tilstrekkelig innhold. Skoleleder er ansvarlig for innholdet i den informasjonen som skal gis om elever. Skoleleder har ansvar for at all informasjon som skal ut til elever og ansatte ivaretar personvernet. Informasjonen skal være klarert med foresatte. Skoleleder kan delegere kontakten med foresatte videre til kontaktlærer. Om mulig bør det være kontakt før skoledagens slutt. 24

25 14. Informere elevene Skolen bør holde elevene oppdatert på situasjonen til den skadde. Senest før skoledagens slutt bør skolen prøve å få kontakt med foresatte for å bli oppdatert. All informasjon som skal gis til elever må klareres for frigivelse fra foresatte. Se: Kontakt med den skaddes foresatte. Ved forverring Gi elevene tid til mental forberedelse. Dette kan gjøres gjennom måten man forteller på. Et hendelsesforløp kan fortelles i etapper. Ved å bruke korte tenkepauser mellom episodene, vil budskapet få tid til å synke inn. Informasjonen må inneholde mest mulig fakta. Gi elevene mulighet til å spørre, men gi kun helt sikre svar. Ved død Se: Gi dødsbudskap 25

26 15. Informere elevers foreldre/foresatte Skolen bør ha informasjonsrutiner til andre elevers foreldre når en elev blir alvorlig skadet på skolen. Forslag til innhold For foreldrene er det viktig å vite: Hva som har skjedd, for oppfølging av egne barn. Hva skolen kommer til å gjøre i forbindelse med ulykken. Hva foreldrene bør gjøre. Skolen vil kunne gi informasjon om hva som er normale reaksjoner hos barn. Forslag til informasjonsrutiner Skolene kan informere foreldrene på ulike måter: Informere foreldrene gjennom telefon for at de skal komme til skolen for å få informasjon, og hente barna sine hjem. Dette er særlig aktuelt når ulykken skjer på skolen, det har vært en traumatisk opplevelse for barna, og barna er små. Sende informasjonsbrev med elevene hjem. Foreldrene kan eventuelt bli kalt inn til foreldremøte. 26

27 16. Støtte og omsorgstiltak og etterarbeid Ved større ulykker eller annen alvorlig hendelse vil man få pågang fra pårørende og andre som vil ha behov for informasjon og ulike former for ivaretakelse. Kriseteamet (vedlegg 11) skal sammen med politiet vurdere behov for og eventuelt sørge for at det opprettes omsorgssenter og eller pårørendesenter. Pårørende svartelefon Ved krisesituasjoner/alvorlige hendelser der politiet er involvert, vil i første rekke politiet bestemme om det skal opprettes pårørende svartelefon. I samråd men politiet kan kriseteamet bestemme at skolen skal opprette egen pårørende svartelefon. Omsorgssenter: Omsorgssenteret skal være et sted hvor innsatspersonell, berørte ansatte og elever blir ivaretatt, får nødvendig informasjon og eventuell oppfølging i forbindelser med krisesituasjoner. Lokalisering: Pårørendesenter: Pårørendesenter skal være et sted hvor pårørende møtes uforstyrret og får informasjon. Med pårørende menes familie og nært relaterte ansatte og elever som har vært involvert i alvorlige hendelser. Lokalisering: De ansatte: Når en elev blir alvorlig skadet på skolen vil de ansatte bli utsatt for påkjenninger på mange områder: Håndtering av en akuttsituasjon. Elevenes reaksjoner. Å forholde seg til pårørende. Å forholde seg til elevenes foreldre. Å planlegge håndtering videre. Egne reaksjoner. Egne reaksjoner må gjerne settes til side for å ta hånd om alle de andre forholdene. Derfor er det viktig å gi rom for reaksjon og bearbeiding før de ansatte går hjem etter en traumatisk hendelse. Denne samlingen kan ha følgende innhold: 1. Kollegastøtte En fullstendig psykologisk debrifing krever litt større avstand til hendelsen, og bør eventuelt gjennomføres dagen etter. 27

28 Samme dag handler det om: Å gi støtte til hverandre og vise omsorg for hvordan den enkelte har det. Fange opp om det er noen som trenger ekstra hjelp. Snakke kort gjennom det som har skjedd, for å gi den enkelte et helhetsbilde som kan minske eventuell skyldfølelse. 2. Planlegging av neste dag Oppfølging av den skadde og foreldrene. Oppfølging av medelever. Oppfølging av eventuell utøver av skade. Kontakt med medelevers foreldre. Hjelpeapparat til å støtte seg på. Etterarbeid Debrifing Kriseteamet har ansvar for å vurdere den totale belastningen som personell utsettes for under en pågående kriseaksjon. På bakgrunn av dette har kriseteamet ansvar for at det settes i verk målrettede tiltak for å unngå senskader hos personer som har deltatt. Oppfølging av involverte Det kan være behov for videre oppfølging av involverte elever, ansatte og pårørende ved alvorlige hendelser. Rapportering Etter en større krisesituasjon skal beredskapsgruppen skriftlig rapportere følgende: Kortfattet beskrivelse av beredskapsgruppens oppgaver og innsats under aksjonen. Positive og negative erfaringer med samarbeidet med interne og eksterne aktører. Erfaringer med skolens varslingsrutiner og eventuelle forslag til bedring. Eventuelle forslag til endringer i kriseberedskapsplanen. 28