VURDERINGSRAPPORT FOLDNES SKULE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT FOLDNES SKULE Vurderingsveka: Veke 14, 30.mars 2.april 2009 Vurderingstema: Digital kompetanse - IKT i opplæringa - Læringsplattforma It s learning

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern skulevurdering; med start våren I dette samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå forskrift 2-1- knytt til Opplæringsglova 14-1, fjerde ledd: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I Opplæringslova 13-10,2.ledd heiter det også: Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i lova og forskriftene blir oppfylte. Det vart i 2007 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i FØS at det skulle etablerast eit vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyta saman god praksis i regionen. Vedkjenna oss at skulen både treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Nytta ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikla vurderingskompetanse. Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? 16 personar i regionen er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 31 grunnskulane i regionen innan 3 år, dvs. om lag 10 skular for kvart skuleår. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Denne gongen (våren -09) vil tilsaman 5 skular verta vurderte. Det vert ein ny vurderingsrunde hausten 2009 og då med 6 nye skular. Om prosessen Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar Vurderinga vert gjennomført. Våren 2009 vil vurderinga verta gjennomført i veke 14.

3 Rapporten Vurderarane skriv rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekkjer både fram verksemda sine sterke sider innanfor vurderingsområdet, og kva utfordringar skulen har framover. Den gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med innan det fokusområdet som er vurdert. Det er eit ynskje at dei reiskapar og metodar som har vore nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen si web-side om lag ein månad etter at den er lagt fram for skulen og skuleeigar. 2 FAKTA OM SKULEN Foldnes skule ligg i Fjell kommune på Sotra. Skulen består av 3 bygningar, det raude huset frå 1976, det blå huset frå 1993/95 og det grøne bygget frå SFO held til i det grøne bygget. Skulen har 31 tilsette lærarar (med inspektør og rektor), 16 assistentar og 8 morsmålslærarar. Assistentane er knytt til både skule og SFO. Administrasjonen består av rektor og inspektør, til saman 200 % administrasjonsressurs. Skulen har kontorhjelp i 81 % stilling. Skuleåret 2008/2009 har skulen 355 elevar fordelt på 7 trinn. Det er to parallellar på trinn. 7. trinn har 3 parallellar. I tillegg har skulen ein innføringsklasse for minoritetsspråklege barn - ei gruppe for klasse og ei gruppe for klasse. SFO har 98 barn. Skulen har 17 klassar med kvar sin kontaktlærar. Årstrinn Elevtal 1.årstrinn 39 2.årstrinn 48 3.årstrinn 39 4.årstrinn 47 5.årstrinn 53 6.årstrinn 53 7.årstrinn 60 Innføring Innføring

4 Visjon: Foldnes skule fremmer kunnskap, mestring og begeistring i et trygt og trivelig læringsmiljø. Foldnes skule har desse satsingsområda: 1. MILL (mange intelligensar, læringsstilar og læringsstrategiar) 2. IKT og It s learning (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) Bruke digitalt verktøy og læringsforma It`s learning. 3. AD (assertive discipline/klasseleiing) personalet skal lærast opp i metoden dette skuleåret. Skulen lagar åtferdsplan VURDERINGSTEMA Foldnes skule har bede om vurdering på følgjande tema: Digital kompetanse - IKT i opplæringa - Læringsplattforma It learning IKT er eit av skulen sine satsingsområde. K06, Kunnskapsløftet seier at Å kunne bruke digitale verktøy er ein av fem grunnleggjande ferdigheter som skal vere integrert i kompetansemåla der dei bidreg til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. Læringsplattforma It s learning vart innført i kommunane Fjell, Sund og Øygarden i hausten 2006: Det overordnede målet er å heve elevenes og lærernes digitale kompetanse, gi skolene hjelp til å oppfylle føringer i Kunnskapsløftet samt bidra til positivt engasjement, utbredt bruk, kreative undervisningsopplegg og pedagogisk utvikling av skolen. 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriteria er henta frå lov, regelverk, rettleiingar, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriteria og teikn på god praksis jamført med den informasjon som er samla inn om temaet; gjennom intervju, observasjon o.a. på skulen. Kriteria speglar ønskjet om å finna ut om kvar skulen står i dag med omsyn til vurderingstemaet. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen.

5 GLANSBILETE FOLDNES SKULE KRITERIUM IKT vert nytta slik at det støttar opp om elevane si læring. It s learning er skulen si læringsplattform og har god effekt på elevane si læring. TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Elevane har arbeidsoppgåver på veke-/ arbeidsplanar som skal leverast digitalt Elevane veit kva dei skal læra i IKT Elevane får opplæring i tekstbehandling, oppbevaring og presentasjon av arbeid Elevane har lært å finna og setja bilete inn i eit dokument Elevane lærer å søkja etter informasjon på Internett Elevane tek testar / prøver digitalt i ulike fag og får tilbakemelding frå læraren Bruk av IKT i ulike fag gir elevane auka motivasjon for læring IKT utviklar gode læringsstrategiar hos elevane Elevane opptrer som sikre brukarar på nettet Elevane brukar It`s learning regelmessig til arbeid heime og på skulen Vekeplan / arbeidsplan ligg på klassen si side i It`s learning Lenkjer til nettstader ligg på klassen si side i It`s learning Lydfiler ligg på klassen si side i It`s learning Elevane har tilgong til undervisingsleksjonar i It`s learning Lærarane lagar differensierte veke- / arbeidsplanar i It`s learning Lærarane har god IKT- kompetanse. Lærarane er kjende med digitale kompetansemål i K06 og i dei lokale læreplanane Lærarane brukar læringsplattforma It`s learning Lærarane organiserer undervisinga slik at elevane kan nytta seg av IKT Veke- / arbeidsplanane til elevane har læringsmål med IKT-innhald Lærarane brukar tekstbehandling, digital læringsplattform It`s learning, pedagogisk programvare, rekneark og presentasjonsverktøy Lærarane kan drifta skulen sitt digitale utstyr med interaktiv tavle, prosjektor og scanner

6 Skulen og heimen samarbeider om elevane si læring / utvikling av digital kompetanse. Skulen er ein lærande organisasjon som arbeider målretta i IKT-opplæringa og som stimulerer til bruk av læringsplattforma It s learning. Lærarane kan bruka digital programvare til å redigera bilete, film og lyd Lærarane brukar læreverka sine ressurssider på nettet i undervisinga Lærarane set fokus på gode haldningar til bruk av nettet Lærarane redigerer jamleg klassen si side i It`s learning Foreldra får informasjon om bruk av It`s learning Foreldra kan lesa info frå skulen på Oppslagstavla eller i andre fag i It`s learning Foreldra veit korleis dei kan hjelpa eleven med arbeidsoppgåver digitalt Foreldra veit kvar dei finn dei digitale kunnskapsmål i fagplanar Foreldre kjenner til at lenkjer til nyttige elevsider ligg på klassen si side i It`s learning Foreldra og skulen gir kvarandre tilbakemelding på IKT-satsinga på foreldremøter / - samtaler Foreldra og skulen samarbeider om kva som er gode haldningar til nettbruk blant elevane Skulen har ein opplæringsplan i IKT som vert vurdert jamleg Skulen har ei felles forståing av at digital kompetanse er nyttig for elevane si læring Skuleleiinga tek initiativ til og legg til rette for erfaringsspreiing og evaluering av det pedagogiske arbeidet i IKT Skulen har ein plan for korleis heile organisasjonen skal bruka læringsplattforma It`s learning Skulen sikrar nye elevar / foreldre informasjon om IKT-opplæringa og om tilgang og bruk av It`s learning Skulen har ein plan for og legg til rette for kompetanseutvikling i personalet

7 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Interne: - Elevar på 2., 4.og 7.årstrinn., og Innføringsgruppe 5.-7.trinn - Lærarar på dei aktuelle trinna - IKT- ansvarleg lærar - Foreldre / føresette til elevar på dei utvalde trinna - Rektor og inspektør Eksterne: Berit Hernar, Sølvi Skjelstad og Brit Trellevik Grunngjeving for val av informantar: Det er viktig å involvera dei partane som vurderinga gjeld. På ein slik stor skule som Foldnes er, treng vi likevel å avgrensa informantane våre grunna omfang og tidsbruk. Vi har valt 2., 4. og 7. trinn, og innføringsklassen med elevar i 5. 7.klasse, for å gjera ei vurdering av IKT-opplæringa på skulen. 6 TIDSBRUK Det er avsett ei veke (5 arbeidsdagar) til å vurdera ein skule. Med i dette er også ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong - for avklaringar og planlegging. Møtet vert kalla Førehandsmøtet. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 4 dagar. Skulen får rapporten siste dagen. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv vurdering av informasjon og har oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga.

8 Tidsplan, Foldnes skule. Eksternvurdering veke 14, 2009 TID TILTAK ANSVAR Veke Veke 3 Veke 4 Frist for å melda inn vurderingstema - Nettverksmøte 14.01: arbeidsdeling og vurderingskriteria - Gjera avtale om førehandsmøte med leiinga og lærarane - Førehandsmøte med rektor og inspektør - Gjera ytterlegare avklaringar i tema - Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar - Koordinator har møte med rektorane: forventningar - Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema - Laga framlegg til kriterium og endeleg tidsplan Skulen Vurderarane Vurderarane Koordinator Veke 5-9 Veke 11, seinast Veke Veke 14 Dato: april Før Innan 6 mnd - Førehandsmøte med lærarane - Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar - Presentera framlegg til kriteria og nokre teikn på god praksis Utarbeide fleire teikn på god praksis i samarbeid med lærarane - Invitera til og å setja frist for tilbakemeldingar om glansbilete - Informasjonsbrev til foreldra - Koma med ynskjemål til rektor om timeplan for vurderingsveka - Be om relevant materiell frå skulen til bruk i vurderingsarbeidet - Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. framlegg til endringar og/eller tillegg - Utsending av påstandsskjema og avtale om tid for retur - Førebuingar: endeleg val av metodar, dokumentanalyse, observasjonsskjema, samtaleguidar og timeplan for vurderingsveka - Oppsummering av påstandsskjema - Observasjon, intervju med personale, elevar og leiing - Gjennomføring av møte med FAU - Endeleg utarbeiding av rapport onsdag og torsdag - Presentasjon torsdag kl og Frist for skulen: innspel om faktiske feil + skulen sin frist for evaluering Endeleg rapport vert sendt skule/ kommune og vert lagt ut på nettet og It s Learning Rektor rapporterer til skuleeigar om arbeidet med utviklingsområda Vurderarane/ Rektor Vurderarane/ rektor Vurderarane og administrasjonen ved skulen Alle Skulen Vurderarar, skule og kommune Rektor

9 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle samtalar og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse: - Oversikt over lærarane si grunnopplæring i It s learning - Plan over skulen sine lokale og sentrale satsingsområde - IKT- strategi Fjell kommune Tilgong til skulen sitt område i It s learning og alle klassane sine sider - Lokale læreplanar i Fjell kommune Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde kriterium og nokre teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og lovverket. Vurderarane gjennomførte eit førehandsmøte med leiinga i veke 4, og med lærarane i veke 8. Skulen fekk høve til å koma med merknader til kriteria og fleire teikna på god praksis. Desse punkta, som skulen deretter godkjente, vart utgangspunktet for utarbeiding av samtaleguidar, observasjonsskjema og oppgåver til møte med FAU og elevrådet. Spørjeskjema/Påstandsskjema I veke 11 sende vurderarane ut påstandsskjema til elevar, lærarar og foreldre/føresette på dei utvalde trinna. Desse vart oppsummert i veke 12. Observasjon I løpet av veka har vi hatt observasjonsøkter i dei utvalde klassane i ulike fag og timar. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for intervju med rektor og inspektør, lærarane, FAU, elevrådet og elevar på 2. og 4.trinn. Guidane vart temamessig knytte opp til glansbilete. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå tilsette, elevar og føresette mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga vart det trekt konklusjonar.

10 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET IKT vert nytta slik at det støttar opp om elevane si læring. Elevane har arbeidsoppgåver på veke-/ arbeidsplan som skal løysast på data. Ikkje alle skal leverast digitalt Elevane får opplæring i tekstbehandling, oppbevaring og presentasjon av arbeid. Elevane har hatt opplæring i og jobba med Power-Point. Dei lærer å formatera tekst i Open Office og dei lagrar arbeid i mapper og i It`s learning Elevane har lært å finna og setja bilete inn i eit dokument. Elevane lærer å søkja etter informasjon på Internett. Vi såg særleg at dei eldste elevane kunne og brukte dette i arbeidet i Power-Point. Bruk av IKT i ulike fag gir elevane auka motivasjon for læring. Vi såg at elevane var engasjerte, motiverte og villige til å arbeida på data. It`s learning er skulen si læringsplattform og har god effekt på elevane si læring Vekeplan/arbeidsplan ligg på klassen si side i It`s learning. Alle klassane har vekeplan på sidene sine. Lenkjer til nettstader ligg på klassen si side i It`s learning og nokre av klassane/lærarane har utvikla sidene godt. Lærarane har god IKT- kompetanse. Lærarane brukar læringsplattforma It`s learning. Alle på skulen legg ut oppslag og vekeplanar på læringsplattforma. Lærarane organiserer undervisinga slik at elevane kan nytta seg av IKT. Vi såg ulike undervisingstimar med arbeidsplan med digitale oppgåver og reine arbeidstimar der elevane skal arbeida med data. Lærarane brukar læreverka sine ressurssider på nettet i undervisinga. Mange nettstader ligg på klassen sine sider og dei vart brukt i klassane. Lærarane redigerer jamleg klassen sine sider i It`s learning. Vi ser at lærarane legg ut info og vekeplanar, diktatar og ulike oppgåver til elevane. Skulen og heimen samarbeider om elevane si læring/utvikling av digital kompetanse. Foreldra får informasjon om bruk av It`s learning. Foreldre har samtykka til elevane sin tilgong. Foreldra kan lesa info frå skulen på Oppslagstavla eller i andre fag i It`s learning. Mykje info ligg på vekeplanen og FAU har sine referat liggjande på eleven si side. Foreldra kjenner til at lenkjer til nyttige elevsider ligg på klassen si side It`s learning. Foreldre gav uttrykk for at lenkjene som var lagt ut var motiverande og lærerike.

11 Skulen er ein lærande organisasjon som arbeider målretta i IKT-opplæringa og som stimulerer til bruk av læringsplattforma It`s learning Skulen har ei felles forståing av at digital kompetanse er nyttig for elevane si læring. Personalet gir uttrykk for at dei synes IKT er viktig og nyttig, og vi ser at skulen har satsa ressursar på utstyr. Dette er også eit punkt foreldra gir skulen honnør for. Skuleleiinga tek initiativ til og legg til rette for erfaringsspreiing og evaluering av det pedagogiske arbeidet i IKT. Gjennom intervju har personalet vist til kurs, fellesstid i personalet, milepælar og samarbeidstid til pedagogisk utvikling i IKT. Evaluering har ikkje vore prioritert. Skulen har ein plan for korleis heile organisasjonen skal bruka læringsplattforma It`s learning. Vi såg at planen var ei momentliste over alle funksjonar lærarane skal kunna beherska i It`s learning.

12 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET 1. Læringsmål I den generelle delen i Kunnskapsløftet 06 står det: Opplæringa skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter K06 s. 33 Opplæringa skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. K06 s.33 Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringa i fagene, elevens faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. K06 s. 35 I tillegg fokuserer fagplandelen i Kunnskapsløftet 06 i endå større grad enn L97 på konkrete kompetansemål for opplæringa. Det er læraren si oppgåve å formidle desse måla til elevar og foreldre. Vurdering: Gjennom observasjon og dokumentanalyse såg vi at elevane sine læringsmål i IKT mangla. Elevane visste kva dei skulle gjera, men ikkje kva dei skulle læra. I lærarane sine påstandsskjema svarte dei at dei hadde kjennskap til digitale kompetansemål i K06 og lokale læreplanar. I samtalar kom det fram at dei likevel ikkje brukte kompetansemål i planlegging av undervising, heller ikkje på vekeplan og halvårsplan. Dei fleste sa at dei stolte på at læreverka ivaretok IKT-måla i dei ulike fag. I møte med FAU sa foreldra at dei hadde lite kjennskap til og kunnskap om elevane sine læringsmål i IKT. Dei etterlyste ein oversikt over kva elevane skulle læra på dei einskilde trinna. 2. Arbeid med IKT gjennom It`s learning Kommunane gjekk i fellesskap inn og kjøpte læringsplattforma It`s learning og presenterte den som kommunane si satsing på eit datasystem som skulle brukast for å støtta læringsprosessane i skulen. Bakgrunnen for innføringa var nasjonale føringar i K 06 der det vart lagt større vekt på elevane sine grunnleggjande dugleikar, som bl.a:.. å kunne bruke digitale verktøy. Innføring av It`s learning i skulen ville gi eit verktøy som saman med pedagogen, skulle bidra til å fremja grunnleggjande dugleikar innafor eit trygt system via Internett - anten elevane var heime eller på skulen. Det krevde berre at ein hadde tilgong til PC med Internett.

13 Alle lærarane i dei 3 kommunane fekk opplæring i grunnleggjande bruk av læringsplattforma, og fekk ved seinare høve tilbod om oppfølgingskurs, og målet var at alle skulane skulle ha teke plattforma i bruk i løpet av hausten Læringsplakaten i Kunnskapsløftet 06 seier: Skolen og lærebedriften skal: - gi alle elever og lærlinger / lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. K06 s 31 Vurdering: Gjennom samtaler, observasjon og påstandsskjema har vi sett at det er stor skilnad mellom klassane / lærarane i bruken av IKT og It`s learning I møte med FAU kommenterte foreldra akkurat dette at skilnadene var store klassane imellom og meinte at elevane sine arbeidsoppgåver og sidene i It`s learning var læraravhengige. Dei ønskte at læraren måtte vera aktiv på læringsplattforma. Læraren sin aktivitet er ein føresetnad for eleven og foreldra sin aktivitet. I samtale med skuleleiinga kom det fram at det bør vera mogeleg for organisasjonen å heva kompetansen hos lærarane slik at skilnaden i IKT-opplæringa vert mindre. 3. Utvikling av planar i IKT og kompetanseheving. Kunnskapsløftet 06 føreset at skulane lagar lokale planar for verksemda si. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. K06 s. 39 Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringa. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringa K06 s. 39 Foldnes skule sin Verksemdsplan, kap.2, Leiing og administrasjon, fagpersonalet sin kompetanse, - er eit av satsingsområda: IKT. Under kriterier for konkrete mål står det: Personalet kan bruke interaktive tavler, nådd kompetansemåla i IKT-plan. Då Foldnes skule ikkje har ein IKT-plan kan ikkje skulen ha nådd dette målet. Oppl.l kap. 10 Skolen og lærebedriften skal: - stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. - Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogsike kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, her under deltakelse i utviklingsarbeid.

14 Vurdering: Gjennom dokumentanalyse såg vi at skulen mangla planar for opplæringa i IKT. Samtaler med lærarane og leiinga bekrefta dette. Skulen viste til ei momentliste over kva lærarane hadde lært i It`s learning. Denne kan vera eit grunnlag for ein plan for korleis organisasjonen betre kan utvikla og utnytta lærepotensialet i læringsplattforma. Skulen har ikkje ein plan for kompetanseutvikling. Lærarane sa at dei hadde behov for eigenutvikling og kompetanseutvikling i IKT, og at nokon følgjer opp satsinga i faget. Lærarane gav uttrykk for at dei ønskte tid til å læra seg meir i IKT for å bruka det i undervisinga. Leiinga sa at lærarane hadde tid til dette i teamtida si og i tirsdagsøkter der dei kunne arbeida på eigahand. Så lenge skulen ikkje har ein plan for kompetanseutvikling, vert utvikling av IKT-kompetansen hos lærarane tilfeldig. 4. Gode haldningar til nettbruk Opplæringslova føreset at skulen og heimen samarbeider om opplæringa til elevane. Opplæringslova 1-2, forskrift kap.3 Læreplanen sin generelle del seier: - Samarbeid mellom skolene og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolene skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. - Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringa er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsmåter som brukes. K06 s. 35 Fagplanar i t.d norsk og samfunnsfag seier: Norsk: -..viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. K06 s. 44 Samfunnsfag:- søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett. K06 s 120 Vurdering: Gjennom observasjon, i møte med FAU og i samtaler med elevar og lærarar kom det fram at nettvett var eit område som ikkje har stått på dagsorden sidan skulen innførte It s learning. Elevrådet er klar over farer som ligg på nettet, og har snakka om nettmobbing og sms-meldingar. Påstandsskjema frå lærarane viser at dei i liten grad samarbeider med heimen om gode haldningar til bruk av nettet. Lærarane på dei lågaste trinna seier at det ikkje er tema enno. Lærarane på dei eldste trinna seier at dei i noko grad har teke nettvett opp i bruken av It`s learning. I møte med FAU kom det fram at nettvett ikkje hadde vore tema på foreldremøte i år.

15 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Idear - Ta med dei digitale kompetansemåla frå Læringsmål Kunnskapsløftet/delmåla frå dei kommunale læreplanane i halvårsplanane. Knyte emna i faga opp mot måla. - Lage konkrete læringsmål i IKT for ei eller fleire veker om gongen. Desse kan synleggjerast for elevar og foreldre t.d i klasserom og på vekeplanar. - Ha fokus på læringsmåla i IKT i starten på kvar undervisingsøkt der ein skal jobbe med data. - Utvikle felles arkiv/idèbank for utveksling Arbeid med IKT gjennom It s learning av idèar og opplegg lærarane i mellom. Syte for aktiv bruk og oppdatering. - Halde fram med milepælar innafor området. - Utnytte ressursar i kollegiet, evt eksterne, til å kurse dei som treng påfyll av elementære funksjonar i It s learning og IKT. Utvikling av planar i IKT - Lage ein eigen plan for opplæringa i IKT og plan for kompetanseutvikling i personalet. IKT-planen må vere konkret og ha målformuleringar for kvart trinn. - Viser til IKT trappa for barneskulane i Sund og IKT-plan for skulane i Sund kommune. - Sikre at planane vert systematisert og teken i bruk. - Praktiske tips til utforming av lokale læreplanar kan ein finne på Utdanningsdirektoratet si side - Stortingsmelding nr 31: Kvalitet i skolen. Gir tips til tiltak for å styrke det lokale læreplanarbeidet. Gode haldningar til nettbruk. Gode nettsider: Digital dialog mellom hjem@skole FUG. Heftet: Trygg bruk-regler utarbeidd i samarbeid med datatilsynet og SAFT.

16 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Foldnes skule Berit Hernar vurderar FØS vurderingsnettverk Brit Trellevik vurderar FØS vurderingsnettverk Sølvi Skjelstad vurderar FØS vurderingsnettverk 12 stk vedlegg o 1 stk Infobrev til foreldre o 4 stk påstandsskjema o 6 stk samtaleguidar o 1 stk observasjonsskjema

17 Til foreldra ved Foldnes skule Februar 2009 SKULEN DIN SKAL HA EKSTERN VURDERING I MARS - APRIL! Lærarar, foreldre, elevar og styremakter er alle opptekne av kvaliteten i skulen. Alle skular har ynskje om å utvikla seg og å gjera tilbodet til elevar og føresette best mogleg. Difor har dei i mange år vurdert arbeidet sitt, eller delar av det, for at kvaliteten stadig skal verta betre. Skuleeigarane i (SFØ) har no etablert eit eige vurderingsnettverk som skal hjelpa skulane i dette arbeidet. Nettverket er sett saman av 17 pedagogar frå kommunane våre. Desse skal i åra som kjem reise rundt for å hjelpa skulane i vurderingsarbeidet, og for å sjå skulen gjennom nye briller. Vurderarane på din skule vil alltid koma frå ein av dei to nabokommunane. I mars - april får skulen besøk av tre frå dette nettverket. Me skal vera på skulen i veke 14 frå måndag 30.mars til torsdag 2.april og skal hjelpa skulen å vurdera kvaliteten på skulen sitt arbeid innanfor emnet: DIGITAL KOMPETANSE - IKT i opplæringa - Læringsplattforma It`s learning Det kan henda me treng hjelp av foreldra i arbeidet vårt. De vil då få nærare beskjed frå skulen om dette. Me ser fram til dette arbeidet og vonar det verkeleg kan vera til nytte i skulen sitt læringsarbeid. Resultatet av vurderinga vert m.a. lagt fram i ein rapport, som vil vera tilgjengeleg for alle. Me ser fram til eit spennande møte og godt samarbeid. Helsing Vurderingsnettverket i Sølvi Skjelstad Brit O Trellevik Berit Hernar vurderar vurderar vurderar

18 Veit ikkje Vurderingsnettverk for skuleutvikling PÅSTANDSSKJEMA TIL LÆRARAR Nr Påstandar. Set kryss under 4 dersom de er heilt samde i påstanden, glidande nedover mot 1 dersom de er heilt usamde. Dersom de ikkje veit noko om påstanden så set de kryss under veit ikkje. 1. Eg er kjent med digitale kompetansemål i K06 og i dei lokale læreplanane 2. Eg brukar læringsplattforma It s learning 3. Eg organiserer undervisninga slik at elevane kan nytta seg av IKT 4. Eg lagar differensierte veke-/arbeidsplanar på It s learning 5. Veke-/arbeidsplanane har læringsmål med IKT-innhald 6. Eg brukar tekstbehandling, pedagogisk programvare, rekneark og digitalt presentasjonsverktøy 7. Eg kan drifta skulen sitt digitale utstyr med interaktiv tavle, prosjektor og scanner 8. Eg kan bruke digital programvare til å redigere bilete, film og lyd 9. Eg brukar læreverka sine ressurssider på nettet, i undervisninga 10. Eg set fokus på nettvett og lærer elevane å bli sikre brukarar på nettet 11. Eg samarbeider med foreldra om kva som er gode haldningar for nettbruk 12. Eg informerer foreldra om IKT på foreldremøter/-samtalar 13. Eg redigerer jamleg klassen si side i It s learning 14. Eg legg ut vekeplanar, arbeidsoppgåver, lenkjer til nyttige elevsider, leksjonar og info til foreldra, på klassen si side. 4 SANT USANT

19 Vet ikke Vurderingsnettverk for skuleutvikling PÅSTANDSSKJEMA TIL FORELDRE / FORESATTE Nr Påstandar. Sett kryss under 4 om dere er helt enige i påstanden, glidende nedover mot 1 dersom dere er helt uenige. Dersom dere ikke vet noe om påstanden så setter dere kryss under vet ikke. 1. Vi opplever at skolen har en felles forståelse av at IKT er nyttig for elevene sin læring. 4 sant usant 2. Vi opplever at skolen har en felles målsetting om bruken og utviklingen av It`s learning. 3. 2Skolen sikrer nye elever og foreldre. informasjon om IKT- opplæringen i skolen. 4. 3Vi vet hvor vi finner elevene sine. kunnskapsmål i IKT. 5. 4Vi leser regelmessig info fra skolen på. klassen sin side i It`s learning. 6. 5Elevene lærer å søke etter informasjon og. opptrer som sikre brukere på internett. 7. 6Klasseforeldremøter og kontaktsamtaler har. oppe tema om nettvett blant elevene. 8. 7Lærerne har fokus på gode holdninger til. bruk av Internett / nettvett. 9. 8Lærerne er flinke til å legge ut og fornye. arbeidsoppgaver og lenker til elevsider i It`s learning. 10.9Elevene får opplæring i tekstbehandling,. oppbevaring og presentasjon av skolearbeid. 11.1Bruk av IKT i opplæringen gir elevene økt 0motivasjon for læring Vi hjelper barna våre med digitale arbeidsoppgaver.

20 Vet ikke Vurderingsnettverk for skuleutvikling PÅSTANDSSKJEMA TIL ELEVER PÅ 2. ÅRSTRINN Nr Påstander. Sett kryss under 3 dersom dere er helt enige i påstanden, glidende nedover mot 1 dersom dere er helt uenige. Dersom dere ikke vet noe om påstanden så setter dere kryss under vet ikke. 1 Jeg jobber med data på skolen. 2 Jeg får lekser som skal leveres på data. 3 Jeg vet hva jeg skal lære når jeg arbeider på data. 4 Jeg lærer hvordan jeg lagrer og finner frem filer på data. 5 Jeg får vise/presentere arbeid jeg har gjort på data til andre. 6 Jeg lærer å finne og sette inn bilder på data. 7 Jeg kan leite etter stoff på Internett. 8 Jeg får prøver på data. 9 Jeg har tilgang til leksjoner i It s learning. 10 Lærer gir meg svar på prøver eller annet arbeid jeg har gjort i It s learning. 11 Jeg mener at jeg bruker Internett på en trygg og sikker måte. 12 Jeg bruker data og It s learning hjemme eller på skolen hver uke. 13 Ukeplaner/ arbeidsplaner ligger på klassen sin side i It s learning. 14 Jeg bruker lenkene som ligger på klassen sin side i It s learning når jeg gjør skolearbeid. 15 Jeg lærer mer når jeg bruker data og synes skolearbeidet blir kjekkere

21 Vet ikke Vurderingsnettverk for skuleutvikling PÅSTANDSSKJEMA TIL ELEVER PÅ 4. OG 7. ÅRSTRINN, OG INNFØRINGSGRUPPE 5-7. TRINN Nr Påstander. Sett kryss under 4 dersom dere er helt enige i påstanden, glidende nedover mot 1 dersom dere er helt uenige. Dersom dere ikke vet noe om påstanden så setter dere kryss under vet ikke. 1 Jeg jobber med data på skolen. 4 SANT Jeg får lekser som skal leveres på data. 3 Jeg vet hva jeg skal lære når jeg arbeider på data. 4 Jeg lærer hvordan jeg lagrer og finner frem filer på data. 5 Jeg får vise/presentere arbeid jeg har gjort på data til andre. 6 Jeg lærer å finne og sette inn bilder på data. 7 Jeg kan leite etter stoff på Internett. 8 Jeg får prøver på data. 9 Jeg har tilgang til leksjoner i It s learning. 10 Lærer gir meg svar på prøver eller annet arbeid jeg har gjort i It s learning. 11 Jeg mener at jeg bruker Internett på en trygg og sikker måte. 12 Jeg bruker data og It s learning hjemme eller på skolen hver uke. 13. Ukeplaner/ arbeidsplaner ligger på klassen sin side i It s learning. 14. Jeg bruker lenkene som ligger på klassen sin side i It s learning når jeg gjør skolearbeid. 15. Jeg lærer mer når jeg bruker data og synes skolearbeidet blir kjekkere.

22 Samtaleguide Foldnes skule LÆRARANE Pkt 1 i påstandsskjema: Det store fleirtal av lærarane på Foldnes gir uttrykk for at de er kjent med K06 og digitale kompetansemål i ulike fag. 1. I kva fag kjenner du best til digitale kompetansemål? 2. Korleis har du fletta inn digitale kompetansemål i K06 i dei lokale læreplanane, og i halvårsplanar? 3. Har du eller skulen ein oversikt /plan over dei digitale kompetansemåla i ulike fag? 4. Korleis vurderer du behovet for oversikt /plan for IKT-mål? 5. Kva gjer du for at elevane skal oppnå digitale kompetansemål? Korleis får elevane vita kva dei skal læra i IKT og kvifor dei skal læra det? 6. Korleis synleggjer du for elevane kva som er digitale kompetansemål? Pkt 7 i påstandsskjema: Når det gjeld skulen sitt digitale utstyr, spriker lærarane sine svar. Nokre meiner dei er gode til å drifta skulen sitt utstyr (interaktiv tavle, prosjektor og skanner), medan andre ikkje gjer det (9 mot 9). 1. Kva av dette utstyret bør alle lærarane kunne bruke? (prioritert rekkfølge evt noko som ikkje er viktig) 2. Korleis kan alle / fleire lære å bruke utstyret? Pkt 8 i påstandsskjema: Digital programvare: 13 svarar at dei ikkje er gode på å redigera bilete, film og lyd. 1. Kvifor er det viktig å bruke denne type digital programvare? 2. Korleis meiner du at digital programvare kan auke kvaliteten i undervisinga og oppnå kompetansemål? 3. Korleis kan fleire / alle lære å bruke digital programvare som skulen har? Pkt 11 og 12 i påstandsskjema: Samarbeid med heimen om gode haldningar til nettbruk og informasjon om IKT-mål. 1. Korleis samarbeider du med foreldra om å gi gode haldningar til nettbruk? 2. Kvifor er det viktig å informera foreldra om desse punkta? 3. Kva faktorar hindrar eller fremjar samtaler om IKT? 4. Korleis kan du gjera det på ein god måte?

23 Pkt 4 og 5 i påstandsskjema: Differensierte veke-/ arbeidsplanar med IKT-mål. 1. Kva er eit læringsmål med IKT-innhald? 2. Korleis viser du læringsmåla på veke-/arbeidsplan? 3. Kva tenkjer du er ein differensiert veke-/arbeidsplan? 4. Korleis utnyttar de potensialet i It`s learning til å laga differensierte veke- /arbeidsplanar? 5. Korleis gjer du det i dag? Kriterie: Skulen er ein lærande organisasjon som arbeider målretta i IKT-opplæringa og som stimulerer til bruk av læringsplattforma It`s learning. 1. Kva reknar de som skulen sin plan i IKT? 2. Korleis bidreg IKT-ansvarleg til at skulen arbeider målretta med IKT-satsing? 3. Korleis har personalet arbeidd for ei felles forståing av digital kompetanse? 4. Korleis tek skuleleiinga initiativ til og legg til rette for erfaringsspreiing og evaluering av pedagogiske arbeidet i IKT? 5. Korleis har skulen arbeidd for at It`s learning skal brukast i heile organisasjonen? 6. Korleis legg skulen til rette for kompetanseheving i personalet? Samtaleguide Foldnes skule REKTOR OG INSPEKTØR Pkt 1 i påstandsskjema: Det store fleirtal av lærarane på Foldnes gir uttrykk for at de er kjent med K06 og digitale kompetansemål i ulike fag. 1. Korleis ser de at lærarane har fletta inn digitale kompetansemål i K06 i dei lokale læreplanane, og i halvårsplanar? 2. Har skulen ein oversikt /plan over dei digitale kompetansemåla i ulike fag? 3. Korleis vurderer de behovet for oversikt /plan for IKT-mål? 4. Korleis synleggjer lærarane for elevane kva som er digitale kompetansemål? Pkt 7 i påstandsskjema: Når det gjeld skulen sitt digitale utstyr, spriker lærarane sine svar. Nokre meiner dei er gode til å drifta skulen sitt utstyr (interaktiv tavle, prosjektor og skanner), medan andre ikkje gjer det (9 mot 9). 1. Kva av dette utstyret bør alle lærarane kunne bruke? (prioritert rekkefølge evt noko som ikkje er viktig) 2. Korleis kan alle / fleire lære å bruke utstyret? Pkt 8 i påstandsskjema: Digital programvare: 13 svarar at dei ikkje er gode på å redigera bilete, film og lyd.

24 1. Korleis meiner du at digital programvare kan auke kvaliteten i undervisinga og oppnå kompetansemål? 2. Korleis kan fleire / alle lære å bruke digital programvare som skulen har? Pkt 11 og 12 i påstandsskjema: Samarbeid med heimen om gode haldningar til nettbruk og informasjon om IKT-mål. 1. Korleis samarbeider skulen med foreldra om å gi gode haldningar til nettbruk? 2. Kvifor er det viktig å informera foreldra om desse punkta? 3. Kva faktorar hindrar eller fremjar samtaler om IKT? 4. Korleis meiner de lærarane kan samarbeida med heimen om nettbruk og IKTopplæring på ein god måte? Kriterie: Skulen er ein lærande organisasjon som arbeider målretta i IKT-opplæringa og som stimulerer til bruk av læringsplattforma It`s learning. 1. Kva reknar de som skulen sin plan i IKT? 2. Korleis bidreg IKT-ansvarleg til at skulen arbeider målretta med IKT-satsing? 3. Korleis har personalet arbeidd for ei felles forståing av digital kompetanse? 4. Korleis tek skuleleiinga initiativ til og legg til rette for erfaringsspreiing og evaluering av pedagogiske arbeidet i IKT? 5. Korleis har skulen arbeidd for at It`s learning skal brukast i heile organisasjonen? Kva tenkjer de om at klassane sine sider i It`s learning er så forskjellege? 6. Korleis legg skulen til rette for kompetanseheving i personalet? Samtaleguide Foldnes skule FAU Velkomen til møte ved vurdererane 2. Innleiing Presentasjon Mandat Vurderingsområde Målformuleringar og teikn på god praksis Korleis vurderer vi? Rapporten 3. Punkt til drøfting i grupper: Korleis får skulen fram at IKT er nyttig for elevane si læring? På kva måte meiner de at IKT gir auka motivasjon for læring generelt? På kva måte er arbeidsoppgåver / lenkjer lagt ut via It`s learning med på å oppnå elevane sine læringsmål i fag?

25 Kor aktiv og på kva måte brukar foreldre It`s learning som informasjonskanal frå heim til skule? ( eller motsett: Kor aktivt brukar skulen It`s learning som informasjonskanal frå skule til heim?) Kva reknar foreldra som den digitale møtestaden i skule-/heim samarbeidet? Korleis har skulen formidla gode haldningar til nettvett? Korleis samarbeider skule og heim om gode haldningar til nettvett? Kunnskapsmål i IKT og opplæring? Korleis veit de kva elevane arbeider med i IKT? Korleis veit de kva de skal hjelpa eleven med heime? Korleis har skulen presentert sine forventingar til kva foreldre skal hjelpa til med? 4. Spørsmål / oppgåver i plenum: Med bakgrunn i drøftinga i gruppene: Vurdèr Foldnes skule med omsynt til IKT-opplæring: Kva er skulen god til? Kva fungerer mindre godt? Kva kan skulen utfordrast til å gjera betre?

26 Samtaleguide Foldnes skule ELEVRÅD 5.-7.trinn 1. Korleis får du opplæringa di i IKT? 2. Kvifor er det viktig å ha IKT-opplæring på skulen? 3. Kva har læraren din lært deg å bruka IKT til? 4. Veit du kva du skal læra i IKT? 5. Kor ofte loggar du deg på It`s learning heime og på skulen? 6. Kor mykje tid / mange timar får du høve til å bruka PC på skulen kvar veke? 7. Kva synes du om arbeidsoppgåvene du finn på It`s learning? 8. Korleis avgrensar læraren dine muligheter til å surfa på nettet? 9. Korleis har du fått opplæring i nettvett? 10. Har du nokon gong blitt utsett for sjikane på nettet, motteke dumme meldingar e.l? 11. På kva måte får elevane ved skulen her vera med å seia noko om kva ein vil læra i IKT, og kva ein har lært? Samtaleguide Foldnes skule ELEVAR 2.trinn 1. Kan de slå på datamaskina? 2. Kvifor er det viktig å ha IKT-opplæring på skulen? 3. Kva gjer de når datamaskina vert låst? 4. Kva syns de om å ha data på skulen? 5. Jobbar de med It s learning på skulen? 6. Kva har læraren din lært deg på data? 7. Veit du kva du skal læra i IKT? 8. Kor ofte loggar du deg på It`s learning heime og på skulen? 9. Kor mykje tid / mange timar får du høve til å bruka PC på skulen kvar veke? 10. Får du gjere kva du vil på nettet? 11. Har de lært noko om korleis vi søker/arbeider på nettet? 12. Har det høyrt ordet nettvett? 13. Snakkar de med andre på nettet? 14. Har foreldra dine snakka med lærar på foreldremøtet om å sende meldingar? 15. Er det nokon som har sagt at det er farleg å fortelje passordet til andre?

27 Samtaleguide Foldnes skule ELEVAR 4. trinn 1. Korleis får du opplæringa di i IKT? 2. Kvifor er det viktig å ha IKT-opplæring på skulen? 3. Kva har læraren din lært deg å bruka IKT til? 4. Veit du kva du skal læra i IKT? 5. Kor ofte loggar du deg på It`s learning heime og på skulen? 6. Kor mykje tid / mange timar får du høve til å bruka PC på skulen kvar veke? 7. Kva synes du om arbeidsoppgåvene du finn på It`s learning? 8. Korleis avgrensar læraren dine muligheter til å surfa på nettet? 9. Korleis har du fått opplæring i nettvett? 10. Har du nokon gong sendt eller fått dumme meldingar?

28 Observasjonsskjema Foldnes; IKT i opplæringa Observasjons- objekt Elevane har arbeidsoppgåver på veke-/ arbeidsplan som skal leverast digitalt Elevane veit kva dei skal læra i IKT Elevane får opplæring i tekstbehandling, oppbevaring og presentasjon av arbeid Elevane har lært å finna og setja bilete inn i eit dokument Elevane lærer å søkja etter informasjon på Internett Elevane tek testar / prøvar digitalt i ulike fag og får tilbakemelding frå læraren Bruk av IKT i ulike fag gir elevane auka motivasjon for læring Elevane opptrer som sikre brukarar på nettet Elevane brukar It`s learning til arbeid på skulen Vekeplan / arbeidsplan ligg på klassen si side i It`s learning Lenkjer til nettstader ligg på klassen si side i It`s learning Lydfiler i ulike fag ligg på klassen si side i It`s learning Elevane har tilgong til undervisingsleksjonar i It`s learning Lærarane lagar differensierte veke-/ arbeidsplanar i It`s learning Lærarane brukar læringsplattforma It`s learning Lærarane organiserer undervisinga slik at elevane kan nytta seg av IKT Veke-/arbeidsplanane til elevane har læringsmål med IKT-innhald Lærarane brukar tekstbehandling, digital læringsplattform It`s learning, pedagogisk programvare, rekneark og presentasjonsverktøy Lærarane kan drifta skulen sitt digitale utstyr med interaktiv tavle, prosjektor og scanner Lærarane kan bruka digital programvare til å redigera bilete, film og lyd Lærarane brukar læreverka sine ressurssider på nettet, i undervisinga Lærarane set fokus på gode haldningar til bruk av nettet Lærarane redigerer jamleg klassen sine sider på It`s learning Kommentarer