Referat fra rådsmøte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 29. og 30. februar 2010 med Høgskolen Stord/Haugesund som vertskap

Transkript

1 Referat fra rådsmøte i 29. og 30. februar 2010 med Høgskolen Stord/Haugesund som vertskap NRLUs leder, Knut Patrick Hanevik ønsket velkommen til rådsmøtet. Dekan for lærerutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund, Liv Reidun Grimstvedt, ønsket velkommen til høgskolen. Mer informasjon om høgskolen: NRLU-sak 10/10 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til saksliste: NRLU-sak 11/10 NRLU-sak 12/10 NRLU-sak 13/10 NRLU-sak 14/10 NRLU-sak 15/10 NRLU-sak 16/10 NRLU-sak 17/10 NRLU-sak 18/10 NRLU-sak 19/10 Orienteringssaker Internasjonalisering Informasjon fra Wergelandsenteret Søknadstall til lærerutdanningene i 2010 og konsekvenser av disse. Øvingslæreravtalen Faglærerutdanningene Utredning av en mer helhetlig tilnærming til lærerutdanningene Erfaring med noen sentrale satsinger så langt Eventuelt godkjenner innkallingen og forslaget til saksliste NRLU-sak 11/10 Orienteringssaker Orienteringssaker blir også meldt til rådet fortløpende via e-post. tar sakene til orientering 1

2 NRLU-sak 12/10 Internasjonalisering Internasjonalisering NRLU har flere ganger hatt internasjonalisering oppe som tema. Denne gangen ønsker vi spesielt å legge vekt på Internationalisation at Home. For å legge rammer rundt diskusjonen, innledet Kunnskapsdepartementet med informasjon fra St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning: Departementet la i sin presentasjon vekt på internasjonalisering som virkemiddel for kvalitet, økt geografisk spredning og Internationalisation at Home. Det er ett år siden internasjonaliseringsmeldingen ble behandlet. Norge er et flerkulturelt samfunn. 10% av innbyggerne i Norge er immigranter, i Oslo er andelen 25%. 120 språk snakkes i Oslo-skolen. Mer enn 80% av norske studenter studerer ikke utenlands. Internasjonalisering har i altfor stor grad blitt knyttet til mobilitet. Følgende tiltak foreslås i internasjonaliseringsmeldingen: Flere felles grader og felles studieprogrammer Tuning-prosjekter Pilotprosjekter i kortere profesjonsutdanninger Samarbeid mellom forskning og utdanning FoU om internasjonalisering Mobilitet for faglige og ike-akademiske ansatte Indikatorutvikling Promotering av Norge i utlandet KD setter nå i gang tre pilotprosjekt, for sykepleierutdanning, ingeniørutdanning og lærerutdanning. Lærerutdanningsmiljøene ble oppfordret om å søke å være pilotinstitusjon. Søknadene må sendes før sommerferien. En institusjon kan søke alene, eller flere (for eksempel en region) kan søke sammen. KD ba ikke om å få omfattende søknader, men idéer til gode modeller, god praksis, god måte å inngå avtaler på osv. KD viste videre til pkt i stortingsmeldingen om lærerutdanning, der forventninger til lærerutdanningene skisseres. 2

3 Lederne for gruppene tok følgende punkter fra diskusjonen tilbake til plenumssesjonen: Det er et problem at ikke praksis har egne studiepoeng. Campusene bør gjøre mer internasjonale og støttestrukturer bør bygges ut. Når studentene kommer hjem fra utenlandsopphold, hvilken funksjon har det de har opplevd for studiet de kommer tilbake til? Studentenes erfaringer må i større grad brukes og integereres i studiet. Det ligger også noen hindringer i systemet, som at de som tas opp til mastergrad i spesialpedagogikk må ha kjennskap til norsk skole. Utenlandske studenter i Norge krever veilederressurs, dette må institusjonene ta innover seg. Vi bør målrette avtaler mot institusjoner vi vet er gode. EUs rammeprogram om man hadde fått midler her, så vil det løfte satsingen opp på et høyere nivå. Hvordan skal vi tolke lærerutdanningens nasjonale oppdrag i deninternasjoanle utvekslingsperioden. Kvalitetssikringsopplegg, kvalitetessikring av avtaler og av studenter m.m. KD bør utfordre regionene på å utforme modeller for utveksling. Det er viktig også å få uttelling på kortere opphold. Det internasjonale perspektivet må være i fagene og i fagplanene slik at det ikke bare blir de som drar ut som får nytte av dette. Fremlegges til diskusjon, uten vedtaksforslag NRLU-sak 13/10 Informasjon fra Wergelandssenteret Claudia Lenz fra Wergelandssenteret orienterte rådet. Det eruropeiske Wergelandssenteret (EWC) er et internasjoanlt ressurssenter som skal arbeide med utdanning innenfor menneskerettigheter og interkulturell forståelse. Senteret er lokalisert i Oslo og er et resultat av samarbeid mellom Norge og Europarået. Det skal være åpent for alle Europarådets medlemsland. Hovedoppgavene til Wergelandssenteret er å drive forsking, og videreog etterutdanningskurs for lærere og lærerutdannere, innenfor utdanning i menneskerettigheter, demokratisk medborgerskap og interkulturell dialog. Senteret skal drive informasjonsspredning, og det skal være et knutepunkt for relevante aktører på området, både nasjonalt og internasjonalt. Det følger egne foiler fra presentasjonen vedlagt referatet. NRLU tar informasjonen til orientering 3

4 NRLU-sak 14/10 Søknadstall til lærerutdanningene i 2010 og konsekvenser av disse Departementet, ved avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie orienterte om søkertallene til lærerutdanningene Det er en økt søkning til alle lærerutdanninger, unntatt førskolelærerutdanningen. Samtidig er det lokale opptak, blant annet til arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, så vi har ikke den totale oversikten her ennå. Grunnskolelærerutdanningene har en økning av primærsøkere på 7,4% sammenlignet med allmennlærerutdanningen i fjor. I forhold til søkningen gjorde departementet oppmerksom på Rundskriv F der det heter at studier med mindre enn 20 studenter skal godkjennes av departementet før eventuell oppstart Lagt frem til diskusjon, ingen vedtaksforslag NRLU-sak 15/10 Øvingslæreravtalen Blant annet på bakgrunn av at vi får to nye lærerutdanninger, som nå ikke er nevnt i øvingslæreravtalen, må avtalen revideres. NRLU diskuterte i den forbindelse også hvilke erfaringerr vi har med avtalen så langt, og hvilke tilbakemeldinger som kommer fra praksisfeltet som kan gjøre det utfodrende å legge opp praksis slik lærerutdanningen selv ønsker det. Dette for å gi innspill til departementet om vi også ser at andre punkter i avtalen bør revideres. Det utarbeides et eget notat basert på innspillene fra gruppediskusjonene. NRLUs kommentarer gis som innspill til Kunnskapsdepartementet. NRLU-sak 16/10 Faglærerutdanningene Hvilken plass har faglærerutdanningen i lærerutdanningstilbudet i din region og i arbeidet med å bidra til å dekke et helhetlig kompetansebehov for skolene? Tilbakemelding fra gruppene: Faglærerutdanningene er en garantist for de praktisk-estetiske fagene. Dersom man ikke har de som garanterer for fagene på 4

5 høgskolen, fryktes det at man ser på søkertallene fra år til år, og at det der det er lite søkere fører til nedleggelse av fagene. Da vil man kunne komme i den situasjonen at fagene blir valgt bort på skolene, og vi får en meir ensrettet lærerstand i landet der alle kan de samme fagene. Skolen blir fattigere uten disse fagene. Ulike elever har ulik inngang til fagene og dette er viktig å ta høyde for. Kunnskap må integreres og gjøres praktisk også til de teoretiske fagene. Dette er viktige utdanninger for regionen. At diskusjonen kommer nå henger vel også sammen med den fireårige faglærerutdanningen i praktisk- estetiske fag. Det er bekymring for at det gjøres en forhastet beslutning nå. Vi vet at det er dårlig kompetanse hos mange av lærerne som underviser i disse fagene. Om faglærerutdanningen bygges ned eller kuttes ut, så går også dette utover de andre lærerutdanningene. Legges utdanningen ned, forsvinner fagpersonene. Dette gir et dårligere utdanningstilbud, blant annet til førskolelærerutdanningene. Dessuten er det viktig å ta på alvor ansvaret for utdanning til kulturskolene. Bør det innføres samme opptakskrav til faglærerutdanning som til grunnskolelærerutdanningene? Bør det i større grad satses på samarbeid på tvers mellom institusjonene, bl.a. for å utvikle masterutdanninger? Faglærerutdanning en for tospråklige dette er en viktig utdanning for å rekruttere utradisjonelt. En måte å gi utdanning på der studentene kan bruke tidligere kompetanse og være spesielle nettverkspersoner for rekruttering. Erfarer at det er vanskelig å ha en enfagligutdanning på noen faglærerutdanninger, men ikke alle. Krever tyngre faglig miljø å holde disse utdanningene i gang. For noen faglærerutdanninger er det vanskelig å finne jobb etter endt utdanning og lærerne forsvinner gjerne til andre jobber. Vi mangler en samlet bevissthet rundt faglærerutdanningene - hva er deres rolle? Man må bli enig om deres funksjon og mandat som lærerutdanning. Kanskje er det på tide å se på om de ettfaglige faglærerutdanningene bør bli tofaglige? En mulighet å utvikle femårige lektorutdanninger med to fag for disse utdanningene? Vi trenger en god oversikt over opptaket få frem hele bredden her. Det kan se ut som en marginal utdanning, men miljøene synes ikke de er det. Det er viktig å ikke skynde seg å tilpasse seg til de nye grunnskolelærerutdanningene, vi mister fort gode folk da. Den didaktiske rikdommen disse studentene kommer ut med, det er jo noen av ferdighetene som ønskes inn i de to nye grunnskolelærerutdanningene, dumt å opparbeide dette og ikke ta den i bruk. Fremskriving av behov kulturskoler og livslang læring må ikke bare se på barn mellom 6-18 må se på opplæringen generelt i det norske samfunnet. Enfaglærerutdanning hvis en skal nærme seg grunnskolelærerutdanningene, som opptakskrav, nivådeling m.m. hva passer for faglærerutdaningen? Skal en nivådele, så går ikke det. PEL går. Obligatorisk norsk og matte det blir lite tid igjen i studieløpet. Med egne opptakskrav vil man kunne miste noen søkere, men kvaliteten kan økes. Tre år er en kort utdanning. Et 5

6 alternativ kan være å beholde modellen, erstatte noe med PEL og legge inn et fag til i fjerde år. Flerfaglige mastere kommer sannsynligvis. Vi kan ha med noen, men ikke alle særtrekkene ved glu inn i en endret faglærerutdanning. Enfaglærere bør ha didaktisk bredde for å undervise i flere trinn, kulturskoler m.m. Vi bør si nei til bare like lærer og ja til lærere med faglig fokus og driv. Ofte ekstra glød for faget sitt. Faglærermiljøene må opprettholdes de finnes ikke andre steder. Også glu-studentene vil ha behov for dette fagmiljøet. NRLU tar punktene fra diskusjonen med seg i arbeidet med utredningen om en mer helhetlig tilnærming til lærerutdanningene NRLU-sak 17/10 Utredning av en mer helhetlig tilnærming til lærerutdanningene NRLUs arbeidsutvalg har oppnevnt følgende arbeidsgruppe til utredning av en mer helhetlig tilnærming til lærerutdanningene: Knut Patrick Hanevik (leder, NRLU og leder av arbeidsgruppen) Kari Carlsen (Høgskolen i Telemark) Tine Arntzen Hestbæk (NTNU) Hilde Hiim (Høgskolen i Akershus) Arne Jacobsen (Universitetet i Stavanger) Jakob Melting (Høgskolen i Bergen) Jorunn Dahl Nordgård (Utdanningsforbundet) Jorun Sandsmark (KS) Betty Steinsvik (Universitetet i Tromsø) Studentene har oppnevnt følgende representanter til utredningsgruppen: Stine Christensen Holtet Helge Hovland Når man gjør endring innenfor en av lærerutdanningene, så får dette konsekvenser for de andre lærerutdanningene. En helhetlig strategi for å samspille mellom utdanningene. NRLU ønsket å gjøre dette sammen med KD, basert på tidligere samarbeid og erfaring med gode prosesser og godt resultat, samt å sikre finansieringen. KD har sagt nei til å delta i arbeidet og også i å bidra med finansieringen. NRLU-sak 18/10 På bakgrunn av dette vil arbeidsgruppen få færre møter enn ønskelig Arbeidsgruppen vil melde inn til NRLU underveis i prosessen og AU vil være en slags referansegruppe for arbeidet. Rådet gis muligehter til å komme med sine innspill før utredningen sendes til KD. Det er viktig at arbeidsgruppen holder seg orientert om pågående prosesser i KD, som arbeidet som nå er igangsatt med den fireårige faglærerutdanningen i praktisk- estetiske fag. 6

7 Innspill fra NRLU tas med videre i prosessen. Universitets- og høgskolerådet Erfaringer med noen sentrale satsinger så langt: Hvilke samarbeidsrelasjoner går NRLU inn i og hva gir og koster disse oss? Som for eksempel varig system for etter- og videreutdanning, der noen av våre medlemsinstitusjoner er kritisk til en del av det som foregår. Samtidig er vi utad med på satsingene. Det er viktig for NRLU å diskutere dette. Kort orientering om status for Kompetanse for kvalitet videreutdanning 2010 v/jørgen Nicolaysen, Utdanningsdirektoratet. Egne foiler med mer informasjon følger referatet. Kjell Flotve fra NordR-nettverket Et regionalt skolefaglig samarbeid mellom kommunene i Nord-Rogaland og HSH-UiS Utdanningen må tilpasses de regionale behov. De som får utdanning i regionen, blir stort sett værende i her (rundt 80%). Av de som tar utdanningen andre steder, kommer rundt 40-50% tilbake. Etter- og videreutdanning bør være basert på kartlagte behov i regionen. I NordR-nettverket gjøres dette én gang i året ved å spørre kommunene. Dette samarbeidet har også gitt økt bestillerkompetanse hos kommunen. NordR-nettverket. Har i sum gitt 4005 studiepoeng, der hvert har kosteta kr. Det vil si 4,67 millioner kroner (90 ansatte bare fra Karmøy kommune. Ved å bruke system for varig etter- og videreutdanning ville det tatt over 100 år å gjennomføre tilsvarende. Kommunene synes de får for lite igjen for pengene. Selve avtalen er fantastisk men kommunene har ikke penger til å gå inn i den. Alternativt ville kostnadene, ved å bruke avtalen, vært kr 7000 per studiepoeng. Da ville kostnadene, som var blitt Varig system for etter- og videreutdanning oppleves også som en urettferdig måte å fordele midlene på noen få får veldig gode tilbud, mens andre (de fleste) får ingenting. Vi må bruke pengene på en måte som gir best muligheter for flest mulig. Når det gjelder veileder/mentorordningen Bør være en kjerne 10 stp felles, deretter 5 for nyutdannede og 5 som gikk på praksisveiledning. Så opp til lærerne å velge hvilke om de vil ha. Det ideelle hadde jo vært om alle ansatte hadde denne utdanningen. Det kunne organiseres med et tilbod på 15 stp over to år, og dersom all tilgjengelig tid ble brukt for å få det gjort innenfor lærernes arbeidstid, så kunne dette vært et godt utviklingsarbeid. Dette er en utdanning som vil være nyttig for alle, uansett. Deltakerne rapporterer tilbake at de får et annet blikk på egen praksis og mener det er best med veileder på egen skole. Vi opplever bekymringsfullt mye nedbygging av kompetanse på 7

8 kommunenivå. Oppsummert fra Flotve: Bygg på det lokale og regionale behov Styrk den regionale kompetansen i nettverk All videreutdanning studiepoengfinansieres Styrk frikjøpsmulighetene Spør de det gjelder, før tiltak settes i verk Få tilbake Utdanningsdirektøren som en pedagogisk kraft i fylkene Det er forferdelig mye tilsyn nå og store budsjettkutt. Milena Adam fra Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet ser lærerutdanningene som et helhetlige, varige løp gjennom grunnutdanning, veiledning av nyutdannede og etter- og videreutdanning. Kontinuerlig kvalifisering gjennom hele yrkeskarrieren er nødvendig, og uavhengig av hvor god eller dårlig grunnutdanningen av lærere er. Lærerutdanningsinstitusjonene må være tett på læreres utvikling, og det må være et gjensidig samarbeid. Varig system for videreutdanning: Mange gode erfaringer og noen problemer. Viktig å minne hverandre på at vi er helt i etableringsfasen av et system som skal bli varig. Vi må arbeide for at det blir godt. Det er en styrke at alle partene har vært involvert og med samme behov. Partnerne er enige om behovet for faglig fordypning og finansieringsfordeling Opplever at staten oppfyller sine forpliktelser godt og snakker varmt om systemet. Når det gjelder universitetene og høgskolene, så har det ikke kommet noen negative signaler på innholdet i utdanningen lærerne har fått. Spørreundersøkelse sendes snart ut nå, og vil gi mer sikker informasjon om lærernes erfaringer med studiene. Lærerne melder at dette vil de ha og dette er ett av flere tiltak. Med dette systemet er det mange som får utviklet kompetansen sin i dybden. Samtidig er det mange lærere og tillitsvalgte som ytrer bekymring over at deres kommune eller fylkeskommune ikke har tatt ordningen i bruk. Utdanningsforbundet er opptatt av at man tar signalene på alvor og søker å finne gode løsninger, slik at systemet blir bedre. Et varig system for videreutdanning av lærere er viktig for rekruttering av lærere og for kvaliteten i skolen. Intensjonen er å gi 2500 lærere tilbud hvert år dette vil bli et betydelig antall etter hvert. Er systemet for rigid, er det mulig å skape et bedre system? Eks store reisekostnader. Bør fagtilbudet diskuteres igjen og er de lokale behovene godt nok ivaretatt? Fra Utdanningsforbundets var det svært viktig å få presisert at dette er et viktig system som må opprettholdes. 8

9 Veiledning av nytilsatte Utdanningsforbundet er opptatt av at alle nyutdannede førskolelærere og lærere får en god start på yrkeskarrieren gjennom god oppfølging og veiledning. Det er gjort mange viktig erfaringer med veiledning av nyutdannede i Norge gjennom de siste 13 årene. Selv om vi trenger mer forskning og kunnskap om overgangen mellom yrke og utdanning, mener Utdanningsforbundet at vi bør gjøre profesjonell veiledning til en rettighet og en plikt for alle nyutdannede førskolelærere og lærere. Slik veiledning bør inngå som en naturlig del av deres kontinuerlige profesjonskvalifisering - og stå i en relasjon til lærerutdanningen. Avtalen mellom KS og Kunnskapsdepartementet har som intensjon at alle nytilsatte nyutdannede lærere skal bli tilbudt veiledning fra og med skoleåret 2010/2011 (førskolelærere fra 2011). Ut over intensjonen ligger det ingen forpliktelser for kommunene. Det innebærer at det er opp til lokale arbeidsgivere å bestemme omfang, innhold og vilkår. Utdanningsforbundet mener dette er alt for lite forpliktende og er bekymret for kvaliteten og realisering av tilbudet til høsten. Utdanningsforbundet mener at en forutsetning for en god veilederordning er at denne hjemles i lov, og at det fastsettes noen overordnede nasjonale rammer for organisering, innhold og vilkår. Vi vet at kvaliteten på veiledningen er avhengig av at det avsettes nok tid, både til veileder og den som får veiledning. Veilederen må gis tid til å ha jevnlige og godt forberedte møter med den nyutdannede, tid til å observere den nyutdannede flere ganger og tid til å inngå i et faglig fellesskap med andre veiledere. Veiledere må ha god tilgang til kompetanseutvikling, og tid til formell kompetanseheving må komme i tillegg til ordinære veilederoppgaver. Den nyutdannede må få tilstrekkelig med tid til å reflektere og bearbeide erfaringer i møte med den komplekse lærerhverdagen, tid til veiledningsmøter, tid til å observere andre lærere og tid til å møte andre nyutdannede både på og utenfor egen arbeidsplass. Veiledningen må ta utgangspunkt i den enkelte nyutdannedes behov og det profesjonelle fellesskapet de har blitt en del av. I Norge har mange forsøk med veiledning av nyutdannede vært basert på mye frivillig arbeidsinnsats, både fra den som har veiledet og den som har fått veiledning. Utdanningsforbundet er opptatt av at et tilbud som skal nå alle og være permanent, ikke kan baseres på slik frivillighet (jf og Tidsbrukutvalgets innstilling). - - Fra diskusjonen: Ingen har klaget på leveransen fra universitetene og høgskolene. Hva gjør NRLU i denne situasjonen? Kommunene har ikke råd til å delta og 9

10 Utdanningsforbundet sier at avtalen er bra. Hva gjør vi? Avventer vi til situasjonen er løst eller fortsetter vi? Sverige har innført et tilsvarende system, gjennom det svenske lärarlyftet. De hadde også oppstartsproblemer, men har nå laget et system som er litt mindre rigid, og som tilsynelatende virker mye bedre. Vi kan ikke låse tilbud så fast som det gjøres nå. NRLU følger prosessene videre og vil ta dem opp til ny diskusjon når vi har vunnet litt mer erfaring med satsingene. NRLU-sak 19/10 Lagt frem til diskusjon, uten vedtaksforslag Eventuelt Arbeidsutvalget tok igjen opp med rådet om vi skal arbeide videre med studietur til USA våren Dette basert på erfaringer arbeidsutvalget fikk gjennom sin studietur i februar, og for å undersøke om rådsmedlemmene mener det vil være nyttig å gjennomføre en slik studietur. Ettersom mange hadde forlatt møtet før eventueltsakene ble tatt opp, vil det bli tatt kontakt med rådsmedlemmene i etterkant av møtet for å undersøke hvordan de stiller seg til å bruke en uke på studietur våren Blant medlemmene som var tilstede var det positiv holdning til studieturen. Universitetet i Agder arrangere en stor, internasjonal forskningskonferanse i mai International Society of Teacher Education (ISfTE). 31. annual international seminar. Mer informasjon kommer. Avslutningsvis ble Høgskolen Stord/Haugesund, ved dekan Liv Reidun Grimstvedt, takket for utmerket vertskap. 10

11 Tilstede: Medlemmer: Dekan Knut Patrick Hanevik, Høgskolen i Oslo og leder, NRLU Leder PLU, NTNU Per Ramberg og nestleder, NRLU Prorektor Ivar Selmer-Olsen, Dronning Mauds Minne Høgskole Studieleder Marit Stenberg, Høgskolen i Akershus Dekan Bjørg Kristin Selvik, Høgskolen i Bergen (dag 1) Fagdekan Ann Gøril Hugaas, Høgskolen i Bodø Dekan Hein Lindquist, Høgskolen i Buskerud Dekan Harald Lien, Høgskolen i Finnmark Dekan Bjørn Berg, Høgskolen i Hedmark Studieleder Randi Skaugen, Høgskolen i Nord-Trøndelag Dekan Rasmus Stokke, Høgskulen i Sogn og Fjordane Dekan Liv Reidun Grimstvedt, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Margret Hovland, Høgskolen i Sør-Trøndelag Dekan Anne Solberg, Høgskolen i Telemark Rektor Bjarne Kvam, Norsk lærerakademi Seksjonsleder Hans-Erik Lefdal, Universitetet for miljø- og biovitenskap Dekan Birte Simonsen, Universitetet i Agder Instituttleder Sølvi Lillejord, ILS, Universitetet i Oslo (dag 2) Førsteamanuensis Leif Inge Tjelta, Universitetet i Stavanger Instituttleder Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø Førsteamanuensis Inger-Åshild By, Norges idrettshøgskole Studiekoordinator, PPU Signe Kalsnes, Norges musikkhøgskole 11

12 Student Emilie Bjerke Melbye, Studentenes landsforbund Student Heidi Sundgot, Studentenes landsforbund Eksterne medlemmer: Spesialkonsulent Milena Adam, Utdanningsforbundet Seniorrådgiver Hanne Riese, SIU Observatører: Seniorrådgiver Toril Fiva, Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Torun Riise, Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Turid Christensen, Kunnskapsdepartementet Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Heidi Salmi, Sametinget Fra UHR: Seniorrådgiver Ingrid Maria Denk, sekretær, NRLU Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit, sekretær, NRLU Inviterte gjester: Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie, Kunnskapsdepartementet Alf Rasmussen, Kunnskapsdepartementet (NRLU-sak 12/10) Claudia Lenz, Det Europeiske Wergelandssenteret (NRLU-saker 12 og 13/10) Kjell Flotve, NordR-nettverket (NRLU-sak 18/10) 12