Møteinnkalling. * Orientering om rådmannens forslag til økonomiplan for og budsjettrammer for 2012.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 14: : * Orientering om rådmannens forslag til økonomiplan for og budsjettrammer for * Orientering om konsesjonslov og plan og bygningslov. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 78/11 PS 79/11 PS 80/11 Sakstittel Søknad om konsesjon på eiendommen Sør Eide Søknad om konsesjon på eiendommen Søre Tandberg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i forbindelse med tilbygg til hytte på gnr 7 bnr 1 fnr 98 på Dagalifjell PS 81/11 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Jønndalen - omlegging av hyttevei PS 82/11 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Gallager/Frygne - forlengelse av hyttevei PS 83/11 PS 84/11 PS 85/11 PS 86/11 PS 87/11 PS 88/11 PS 89/11 PS 90/11 Fastsettelse av planprogram for detaljregulering - Hvaale II Behandling av klage på vedtak reguleringsplan Brugaard Søknad om dispensasjon for bygging av stikkveg og tilbygg til hytte. Bergevika, gnr. 135, bnr.4. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte på Dagalifjell, gnr. 10, bnr. 1, fnr.26. Klage på utbygging av tomt på Grevsgard. Tomt nr. 8, gnr.123, bnr.49. Søknad om dispensasjon for oppføring av midlertidige brakker på Sagodden, gnr. 137, bnr. 40 Klage på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for tilbygg til driftshusvære/ fiskehytte ved Småge - gnr. 5, bnr. 1, fnr. 18, Nye Småge Søknad om refinansiering av lån og godkjenning av Grevsgård Hyttegrend AS som infrastrukturselskap. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 174/1 Saksmappe : 2005/611 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Søknad om konsesjon på eiendommen Sør Eide MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Egil Vetle Eide søker om konsesjon på grunn av mislighold av boplikten. Det vises til søknad datert Fakta: Søker overtok eiendommen Sør Eide gnr 174/1 m/flere den Det er tidligere søkt om fritak fra boplikten hvor Landbruksnemnda i vedtak datert innvilget midlertidig utsettelse av boplikten til , dvs. en utsettelse på mer enn 5 år. Det var i saken lagt avgjørende vekt på at søker skulle få tid til å istandsette eiendommens våningshus, samt fordi søker da arbeidet på kontrakt i utlandet. Kommunen sendte Eide et varsel om brudd på boplikten den da fristen for tilflytting var oversittet med ca ett år. Eide har i etterkant søkt om konsesjon. Eiendommens arealoppgave etter ØK og jordregister (2010): Eiendom Gnr Bnr Andel Total Dyrka Produktiv Anna areal mark skog areal Søre Eide / Sameie I fjell 1/2 6000* 6000 Mørkvollen og storli skog 198 7, / Totalt

4 *Opplyst i tidligere saksfremstilling. Søker har også annen eiendom i kommunen. Jordbruksarealene er i følge søknaden leid bort, mens skogen driftes av søker selv. Søkers planer for videre drift av eiendommen er fortsatt grasproduksjon, skogsdrift og utnytting av jakt- og fiskerettighetene. Søker beskriver følgende i sin konsesjonssøknad: - Ombygging av bolighuset har tatt mye lengre tid enn antatt, men er avsluttet på vårparten Det er gjennomført mye graving på tunet for å legge ny frostsikker vannledning, med ny brønn og koblingskum for hus og fjøs - Det er også lagt ned nytt avløpssystem - Spontaket på stabburet er byttet ut i 2008 i samråd med riksantikvaren - Det har vært et tidkrevende opprydningsarbeid etter overtakelsen i Søker beskriver litt om driften på gården siden han overtok i 2005, det vises til søknad for full beskrivelse - Gjennom sin arbeidsgiver er han bundet til Stavanger til slutten av Tiden frem til 2013 vil han nytte til å gjøre eiendommen så bærekraftig som mulig - Han søker om utsettelse av boplikten til Frem til dette vil han, hans kone og deres barn bebo eiendommen så ofte det er praktisk mulig Etter FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven, er kommunen fra gitt avgjørelsesmyndighet til å fatte vedtak i saken. Saksbehandlers vurdering: Konsesjonslovens 1 lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest ganglig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendommer skal gis er beskrevet i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning

5 3. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Det skal legges vekt på: 4. eiendommens størrelse og avkastningsevne 5. husforholdene Korrigerende momenter: 6. tilknytning til eiendommen 7. livssituasjon Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen ( 9 første led nr. 2). Egil Vetle Eide søker i konsesjonssaken om ytterligere utsettelse av boplikten på eiendommen frem til Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Kommunen har grunn til å tro at eiendommen vil bli bosatt om den kommer ut for salg, da det er stor etterspørsel etter landbrukseiendommer og boliger fra familier som vil bosette seg i kommunen. Ut fra bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål. Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen. Dersom boplikten skulle oppfylles av andre vil kommunen kunne kreve boplikt i mer enn fem år. Kommunen kan sette vilkår om at boligen brukes som helårsbolig i den tiden søker eier den. Bosettingshensynet taler ikke for at søkeren innvilges ytterligere utsettelse av boplikten eller upersonlig boplikt. Bosettingshensynet taler ikke for at det innvilges konsesjon til søker. Driftsmessig god løsning Ved behandling av konsesjonssaker må det vurderes om eiendommen bør bestå som eget bruk. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Spørsmålet er om hva som er mest gagnlig for samfunnet» jf. konsesjonsloven og jordlovens 1. Det må derfor foretas en helhetsvurdering over hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Momenter som har betydning i en slik vurdering er bl.a.: bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger.

6 De landbrukspolitiske nasjonale målsettinger er å skape større enheter og dermed færre landbrukseiendommer. Bosetting i grenda kan styrkes ved å styrke ressursgrunnlaget på nabobruk slik at det blir bedre inntektsmuligheter for de driftsenhetene som er igjen. Et av jordlovens mål er å skape grunnlag for stabile arbeidsplasser og gi lønnsomhet i landbruket. Kommunens vurdering er at dette er en eiendom som bør bestå som eget bruk. Eiendommen har betydelige ressurser i form av ulike rettigheter knyttet til utmark, i tillegg til jord og skog. Det er heller ikke kommet inn forespørsel om tilleggsjord fra naboer. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Søker beskriver at han har gjort mye arbeid for å bevare eiendommens kulturverdier og ressurser. Kommunens vurdering er likevel at en helhetlig ressursforvaltning, og hensynet til kulturverdiene, best vil ivaretas om eier bosetter seg på eiendommen. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet taler ikke for at konsesjon innvilges med ytterligere utsettelse eller upersonlig boplikt. Eiendommens størrelse og avkastningsevne Eiendommens totalareal er på mer enn dekar. Det tilligger rettigheter i jakt og fiske i tillegg til jord- og skogressursene. Det produktive skogarealet er ikke av ubetydelig størrelse, og vil kunne gi inntekter til eiendommen. Eiendommens størrelse og avkastningsevne taler ikke for ytterligere utsettelse av boplikten. Husforholdene Husforholdene er nå i orden i følge søker, da det er utført betydelige arbeider på våningshus, vannledninger og avløpssystem. Husforholdene taler ikke for ytterligere utsettelse av boplikten. Tilknytning og livssituasjon Søkerens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter jf rundskriv M-2/2009. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare dersom den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene

7 best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. I denne saken er det ikke tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, og livssituasjonen eller søkers tilknytning vil ikke bli avgjørende for vedtaket i saken. Søker oppgir arbeidsforhold som årsak til at han søker om utsettelse. Kommunen kan likevel ikke se at dette gir grunnlag for ytterligere utsettelse av boplikten eller upersonlig boplikt. Konklusjon Eiendommen er av betydelig størrelse, og har ressurser i jord, skog, jakt og fiske. Det er også påregnelig at eiendommen blir bosatt dersom den legges ut for salg da det er stor pågang fra familier som vil bosette seg på landbrukseiendommer i vår kommune. Eiendommen ligger i et attraktivt område med aktiv landbruksdrift med strandsone mot Kravikfjorden. Det er kort vei til barnehage, barneskole, Numedal videregående skole, samt nærbutikk. Nore og Uvdal kommune ser ikke å kunne innvilge Egil Vetle Eide konsesjon på eiendommen. Eiendommen må i medhold av konsesjonsloven 18, selges til noen som ikke trenger, eller kan få konsesjon. Avgjørelsen fattes etter en samlet vurdering av alle momentene i saken, der hensynet til bosettingen, og en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet er gitt avgjørende vekt. Husforholdene og eiendommens størrelse og avkastning forsterker denne avgjørelsen. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 2 og 9 avslås søknad om konsesjon på eiendommen Eide søndre m/fler. Vedtaket er fattet etter en samlet vurdering av momentene i saken, der bosettingshensynet samt hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet er gitt avgjørende vekt. Husforholdene og eiendommens størrelse og avkastning forsterker denne avgjørelsen. Egil Vetle Eide får en frist på 3 mnd til å ordne med overdragelse til noen som kan få konsesjon jf konsesjonsloven 18. Vedlegg: Kopi av søknad

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 29/1 29/3 42/4 Saksmappe : 2011/769 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Søknad om konsesjon på eiendommen Søre Tandberg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Det søkes om konsesjon fordi Hilde Tandberg ikke kan/vil bosette seg på eiendommen innen tilflyttingsfristen. Det vises til søknad datert Fakta: Søker overtok eiendommen Tandberg søndre gnr 29/1 og 3 samt 42/4 den Det er tidligere søkt om fritak fra boplikten hvor Landbruksnemnda i vedtak datert innvilget midlertidig utsettelse av boplikten til , dvs. en utsettelse på nesten 7 år. Eiendomsopplysninger etter jordregister (2010): Eiendom Gnr Total areal Fulldyrka Ov.fl dy/ Prod. Anna Anna beite Skog skog areal Tandberg søndre 29/1& /21 648** Gavlen Fjellseter 3 ca 33000*) /4 Sum ca / *) Arealoppgave over fjelleiendommen Gavlen er anslått. **) Tall tatt fra skogbruksplan 1999 Eiendommen har registrert 21 festetomter.

9 Hun oppgir i søknaden at hun ønsker å opprettholde dyrkbar jord, og drifte skogen mer aktivt, både i forhold til hogst, markberedning, planting og tynning. Hun ønsker også å istandsette eldhus og ta vare på gammel redskap. Gavlen drives med utleie av tomter til fritidsbebyggelse, og utleie av jakt og fiske. Søker beskriver følgende i sin konsesjonssøknad: - Søker utsettelse til da hennes yngste sønn da vil ha fullført videregående skole - Hun har foreldreansvaret alene og må bo i Oslo til de har fullført videregående - Søker er enebarn og har ansvar for sine foreldre som er født i 1926, hun bor i nærheten av dem nå - De siste årene har de vært tungt belastet med sykehusinnleggelser flere ganger - Hun ønsker primært å søke om konsesjon på vilkår om tilflytting Sekundært søkes det om å oppfylle boplikten ved upersonlig boplikt i 5 år - Familien har sterk tilknytning til kommunen, men skilsmisse har nå gjort det umulig å flytte så lenge barna er umyndige - Sykdom, hennes egen, barnas og besteforeldrenes har gjort det nærhet til de behandlende instanser nødvendig - Eiendommen (Gavlen?) ble kjøpt av familien i 1903 Etter FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven, er kommunen fra gitt avgjørelsesmyndighet til å fatte vedtak i saken. Saksbehandlers vurdering: Konsesjonslovens 1 lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest ganglig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendommer skal gis er beskrevet i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 6. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 7. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 8. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Det skal legges vekt på:

10 9. eiendommens størrelse og avkastningsevne 10. husforholdene Korrigerende momenter: 11. tilknytning til eiendommen 12. livssituasjon Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen ( 9 første led nr. 2). Hilde Tandberg søker i konsesjonssaken om ytterligere utsettelse av boplikten på eiendommen frem til Sekundært søkes det om upersonlig boplikt i 5 år. Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Kommunen har grunn til å tro at eiendommen vil bli bosatt om den kommer ut for salg, da det er stor etterspørsel etter eiendommer og boliger fra familier som vil bosette seg i kommunen. Ut fra bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål. Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen. Dersom boplikten skulle oppfylles av andre vil kommunen kunne kreve boplikt i mer enn fem år. Kommunen kan sette vilkår om at boligen brukes som helårsbolig i den tiden søker eier den. Bosettingshensynet taler ikke for at søknaden innvilges ytterligere utsettelse av boplikten eller upersonlig boplikt. Bosettingshensynet taler ikke for at det innvilges konsesjon til søker. Driftsmessig god løsning Ved behandling av konsesjonssaker må det vurderes om eiendommen bør bestå som eget bruk. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Spørsmålet er om hva som er mest gagnlig for samfunnet» jf. konsesjonsloven og jordlovens 1. Det må derfor foretas en helhetsvurdering over hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Momenter som har betydning i en slik vurdering er bl.a.: bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. De landbrukspolitiske nasjonale målsettinger er å skape større enheter og dermed færre landbrukseiendommer. Bosetting i grenda kan styrkes ved å styrke ressursgrunnlaget på nabobruk slik at det blir bedre inntektsmuligheter for de driftsenhetene som er

11 igjen. Et av jordlovens mål er å skape grunnlag for stabile arbeidsplasser og gi lønnsomhet i landbruket. Kommunens vurdering er at dette er en eiendom som bør bestå som eget bruk. Eiendommen har betydelige ressurser i form av ulike rettigheter knyttet til utmark, i tillegg til jord og skog. Jordbruksarealene er etter kommunens kjennskap utleid til nabobruk. Det er heller ikke kommet inn forespørsel fra naboer vedrørende ønske om tilleggsjord. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Kommunens vurdering er at en helhetlig ressursforvaltning, og hensynet til kulturverdiene, best vil ivaretas om eier bosetter seg på eiendommen. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet taler ikke for at konsesjon innvilges med ytterligere utsettelse eller upersonlig boplikt. Eiendommens størrelse og avkastningsevne Eiendommens totalareal er på mer enn dekar. Det tilligger rettigheter i jakt og fiske i tillegg til utleie av fritidstomter (jf søknad), jord og skog. Eiendommens størrelse og avkastningsevne taler ikke for ytterligere utsettelse av boplikten. Husforholdene Husforholdene er ikke nevnt i søknaden. Kommunen har kjennskap til huset og vurderer det slik at det er beboelig. Husforholdene taler ikke for ytterligere utsettelse av boplikten. Tilknytning og livssituasjon Søkerens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter jf rundskriv M-2/2009. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare dersom den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende.

12 I denne saken er det ikke tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, og livssituasjonen eller søkers tilknytning vil ikke bli avgjørende for vedtaket i saken. Søker oppgir egen helse, samt helse til barn og foreldre som årsak til at det er viktig å ha nærhet til behandlende instanser. Hun oppgir også at det er viktig å vente til alle barna er myndige og ferdige med videregående skole. Yngste sønn er fremdeles på videregående skole. Det er ikke opplyst hva slags helseproblemer familien sliter med. Nore og Uvdal kommune har et velfungerende helsevesen, og dette vil etter kommunens vurdering ikke gi grunnlag for ytterligere utsettelse av boplikten eller upersonlig boplikt. Numedal videregående skole i Nore har elever både fra kommunen og tilstøtende kommuner. Søker oppgir at familien har sterk tilknytning til eiendommen ettersom den har vært i familiens eie i mer enn 100 år. Hun er ikke selv oppvokst på gården. Kommunen kan likevel ikke se at tilknytningen kan gi grunnlag for ytterligere utsettelse av boplikten eller upersonlig boplikt. Konklusjon Eiendommen er av betydelig størrelse, og har ressurser i jord, skog, festetomter, jakt og fiske. Det er også påregnelig at eiendommen blir bosatt dersom den legges ut for salg da det er stor pågang fra familier som vil bosette seg på landbrukseiendommer i vår kommune. I tillegg ligger eiendommen i et attraktivt område langs fylkesveien i Uvdal. Det er kort vei til barnehage, barneskole samt nærbutikker. Nore og Uvdal kommune ser ikke å kunne innvilge Hilde Tandberg konsesjon på eiendommen. Eiendommen må i medhold av konsesjonsloven 18, selges til noen som ikke trenger, eller kan få konsesjon. Avgjørelsen fattes etter en samlet vurdering av alle momentene i saken, der hensynet til bosettingen, og en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet er gitt avgjørende vekt. Husforholdene og eiendommens størrelse og avkastning forsterker denne avgjørelsen. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 2 og 9 avslås søknad om konsesjon. Vedtaket er fattet etter en samlet vurdering av momentene i saken, der bosettingshensynet samt hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet er gitt avgjørende vekt. Husforholdene og eiendommens størrelse og avkastning forsterker denne avgjørelsen. Hilde Tandberg får en frist på 3 mnd til å ordne med overdragelse til noen som kan få konsesjon jf konsesjonsloven 18. Vedlegg: Søknader datert

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 7/1/98 Saksmappe : 2011/612 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i forbindelse med tilbygg til hytte på gnr 7 bnr 1 fnr 98 på Dagalifjell MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra arealdelen til kommuneplanen (LNF-område) i forbindelse med oppføring av tilbygg til hytte på gnr 7 bnr 1 fnr 98. Fakta: Hytteeier Alan Kåsin søker om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel i søknad datert Hytta ligger i uregulert LNF-område ca 20 meter fra fylkesvei 40 på Dagalifjellet, og den ligger ca 300 meter nord for området Veahovda som er regulert til byggeområde. Hytta ligger på 1040 meter over havet. Det søkes om å øke hyttas bruksareal med 39,5 m2. Eksisterende hytte er oppført i 1969, og har et areal på 49 m2. Hytta vil etter tilbygg få et areal på 88,5 m2. Søknaden begrunnes med ønske om å modernisere hytta. Det argumenteres med at utvidelsen vil skje mot veien, og vil derfor ikke legge beslag på areal som kan nyttes til næring eller friluftsliv. Hytta berøres av Fylkesdelplan for Hardangervidda aust. Planens intensjon er å sikre villreinens leveområder og opprettholde en livskraftig bestand. Områdene som omfattes av planen er inndelt i soner avhengig av hvor sårbare de er som beite- og leveareal for villreinen. De tre sonene er: sone 1 hytte- og turistområder, sone 2 mindre berørte natur og landbruksområder, og villreinens leveområder. Planen er ikke juridisk

14 bindene, men skal brukes veiledende og retningsgivende som et verktøy for å ta vare på villreinens leveområder. Nøyaktig stedsidentifikasjon i forhold til Fylkesdelplan for Hardangervidda er vanskelig med en målestokk på 1: , men omsøkte tiltak ligger klart innenfor sone 1 hytte og turistområder. I forbindelse med Regional plan for Hardangervidda blir Dagalitangen ansett som et mindre aktuelt leveområde for rein. Denne planen er imidlertid ikke vedtatt. Tiltaket er nabovarslet, og det er ikke mottatt merknader. Saken ble sendt på høring til Fylkesmannen i Buskerud, Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og Buskerud Fylkeskommune. Fylkesmannen og Villreinnemnda har uttalt seg til tiltaket. Fylkesmannen i Buskerud Området er åpent og sårbart og har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Området ligger nær villreinens leveområde på Hardangervidda, og aktivitet i området kan føre til forstyrrelser for villreinen. Omsøkte tiltak er et mindre tilbygg til en hytte av moderat størrelse, i nærheten av andre hytter og veg. Fylkesmannen har ikke merknader til dispensasjonssøknaden. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Området er en viktig del av trekkområdet på kartet sonering av Dagalifjell ut fra hensyn til villrein utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud i I utkast til regional plan for Hardangervidda er området vurdert som mindre aktuelt for villrein. Det søkes om en stor utvidelse av hyttas bruksareal, og dispensasjon i denne saken kan føre til presedens i lignende saker. Villreinnemnda vil ikke anbefale at det gis dispensasjon til oppføring av tilbygg. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i Plan- og bygningsloven. I henhold til 19-2 framgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Kommunen har i senere tid gitt dispensasjoner innenfor rammen av hva kommuneplanens arealdel med bestemmelser tillater, så lenge det ikke er til hinder for allmennhetens rett til fri ferdsel. Denne hytta ligger i nær tilknytning til andre hytter og fylkesvei. Den vil etter tilbygg ligge innenfor rammen for hva føringer til bestemmelser til kommuneplanen tillater (maksimalt 100 m2 BRA for eksisterende byggeområder uten plan på snaufjellet).

15 Fylkesmannen har ikke merknader til dispensasjonssøknaden. Hyttas nærhet til vei, samt den moderate størrelsen tilsier at dispensasjon kan innvilges. Villreinnemnda er imidlertid av den oppfatning at dispensasjonssøknaden innebærer en betydelig økning av hyttas bruksareal. De uttrykker bekymring for tilbyggets betydning for villreinen i området, og henviser til kartet sonering av Dagalifjell ut fra hensyn til villrein utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud i Kartet det henvises til er ikke godkjent på noen måte, og kommunen har ikke godtatt dette kartet som utgangspunkt for utvikling på Dagalifjellet. Det er pr i dag fylkesdelplan for Hardangervidda aust som er gjeldende plan i området, og i denne planen ligger den aktuelle hytta i sone 1 hytte og turistområder. Vurdering etter naturmangfoldsloven: Dispensasjonssøknaden skal vurderes etter prinsipper for offentlig beslutningstaking 8-12 i naturmangfoldsloven: 8 kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke gjort registreringer av arter i området som vil bli skadelidende ved utvidelse av hytta. Villreinens trekk er lenger nord, og vil ikke påvirkes. 9 føre-var-prinsippet: Området er tilstrekkelig dokumentert med hensyn på biologisk mangfold. Tiltaket vurderes akseptabelt i forholdt til miljørettslige prinsipper i naturmangfoldsloven. Etter en samlet vurdering av saken vil administrasjonen her anbefale at dispensasjon for tilbygg kan innvilges. Tomta er allerede bebygd, og det blir ingen ny bruk av området. Området er lite egnet til friluftsliv på grunn av beliggenheten tett inntil fylkesveien. Område er avsatt til hytte- og turistområde i Fylkesdelplan for Hardangervidda aust, og vil ikke påvirke villreinens bruk av området. Kravene i planog bygningslovens 19-2 vurderes å være oppfylt. Statens Vegvesen har i brev datert gitt dispensasjon fra byggegrensen mot fylkesvei 40. Minste avstand fra bygning til vegens senterlinje skal være 20 meter. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges dispensasjon for tilbygg til hytte på gnr 7 bnr 1 fnr 98 på Dagalifjell. Det dispenseres fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Vedtaket begrunnes med at hytta ligger i tilknytning til andre hytter i området og nært inntil fylkesveien. Tomta er allerede bebygget, og hyttas nye totalstørrelse vil ligge innenfor rammen for hva føringer til bestemmelser til kommuneplanen tillater. Det har vært gitt flere tilsvarende tillatelser i området. Arbeidene på tomta kan ikke oppstartes før kommunen har gitt byggetillatelse.

16 Vedlegg: Søknad datert Oversiktskart Saksdokumenter: Øvrige dokumenter i saken

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 5/2/20 Saksmappe : 2011/888 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Jønndalen - omlegging av hyttevei MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Jønndalen for omlegging av hyttevei til gnr 5 bnr 2 fnr 20. Fakta: Hytteeier Knut-Anders Høiaas søker om dispensasjon fra reguleringsplan Jønndalen med hensyn på trasévalg for hyttevei. Reguleringsplan Jønndalen ble vedtatt På denne planen er hytteveien til gnr 5 bnr 2 fnr 20 tegnet inn som korteste vei fra en stikkvei til Jønndalsveien. Omsøkte endring av trasé ligger i sin helhet innenfor område avsatt til byggeområde i reguleringsplan Jønndalen. Veien som er inntegnet på reguleringsplanen er ca 70 meter, og omsøkte veitrasé er ca 90 meter. Søker anfører følgende argumenter i saken: Omsøkte trasé følger terrenget, og blir minst mulig synlig. Omsøkte trasé er lettest å opparbeide, og gir minst mulig inngripen i naturen. Omsøkte trasé knyttes til en gammel traktorvei, og vil således gli naturlig inn i eksisterende miljø. Trasé i reguleringsplan går over en stor myr og fjellpartier som må sprenges bort. Trasé i reguleringsplan går nært inntil nabohytte.

18 Søknaden er nabovarslet, og det har ikke kommet merknader. Saksbehandlers vurdering: Dispensasjonsspørsmålet behandles etter kapittel 19 i Plan- og bygningsloven. I henhold til 19-2 framgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Siden den omsøkte endringen i sin helhet ligger innenfor byggeområde i reguleringsplan Jønndalen vurderes overordnedes myndigheters fagområde ikke berørt. Saken er derfor ikke sendt til høring. Omsøkte veitrasé er ca 20 meter lenger enn traseen i reguleringsplanen. Den er imidlertid betydelig bedre tilpasset terrenget, og veiens samlede belastning på naturen vurderes å bli mindre ved å tillate en omlegging. Administrasjonen mener at dispensasjonen kan innvilges jf Plan- og bygningslovens Endringen vurderes å være liten, og hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Å tillate dispensasjon vurderes akseptabel i forhold til miljørettslige prinsipper i Naturmangfoldsloven 8-12 da endringen er bedre tilpasset naturgitte forhold. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 innvilges dispensasjon fra reguleringsplan Jønndalen godkjent Omsøkt veitrasé til gnr 5 bnr 2 fnr 20 i samsvar med kart datert godkjennes. Omsøkte veitrasé er bedre tilpasset terrenget, og veiens samlede belastning på naturen vurderes å bli mindre ved å tillate en omlegging. Vedlegg: Søknad om dispensasjon datert Kart datert Utsnitt av reguleringsplan Jønndalen vedtatt Saksdokumenter: Sakens øvrige dokumenter.

19 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 36/1, 39/6, 41/2 Saksmappe : 2011/895 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Gallager/Frygne - forlengelse av hyttevei MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Gallager/Frygne vedtatt for bygging av veg til hytter på gnr 36 bnr1 fnr 1 ved Frygnevann i Smådøl. Fakta: Det søkes om tillatelse til å bygge veg frem til hytter på gnr 36 bnr 1 fnr 1 ved Frygnevann. Vegen vil få en lengde på ca 60 meter, og vil være en fortsettelse av eksisterende vei som er inntegnet på reguleringsplanen. Vegen ligger i all hovedsak innenfor byggeområde i reguleringsplan Gallager/Frygne. Den omsøkte veien kommer nærmere vann enn 100 meter, og saken må derfor i tillegg behandles som dispensasjon fra byggeforbudet 100 meter fra vann i kommuneplanen. Tiltaket er nabovarslet og søker informerer om at det ikke har kommet merknader fra naboer. Søknaden begrunnes med at tiltakshaver ønsker vei frem til sin hytte. Det argumenteres med små synlige inngrep i naturen.

20 Saksbehandlers vurdering: Da vegen ikke er regulert inn i reguleringsplan Gallager/Frygne vil bygging av denne være et avvik. Saken må derfor behandles som dispensasjon i henhold til Plan- og bygningsloven kapittel 19. Saken må også behandles som dispensasjon fra kommuneplanen, på grunn av kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud 100 meter fra vann. Søknad om dispensasjon behandles etter Plan- og bygningsloven Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Den omsøkte vegtraseen anslås til å være på ca 60 meter. Den ligger i et område som er regulert til hyttebygging. En kan ikke si at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt ved at det gis tillatelse til å etablere veg til tomta. Området er allerede regulert til og tatt i bruk til hytteområde. Veg til denne hytta kan ikke sies å medføre vesentlige ulemper for noen. Vegen vil ha en begrenset bruk. Vegen er av en begrenset lengde, og vil ikke medføre vesentlig større aktivitet i området da bebyggelsen allerede er etablert. Dette er momenter som taler i retning av å kunne gi dispensasjon. Veien vil ikke føre til byggetiltak nærmere vann enn hytta på gnr 36 bnr 1 fnr 1. Veien vil ikke medføre begrensninger på allmennhetens bruk av området, og det ligger til rette for å dispensere fra byggeforbudet 100 meter fra vann i kommuneplanens bestemmelser. I henhold til Plan og bygningsloven 19-1 skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir berørt gis mulighet til å uttale seg før dispensasjon gis. Kommunen vurderer det ikke som nødvendig med høring her da området er regulert til byggeområde i godkjent reguleringsplan. Saken må vurderes i henhold til naturmangfoldsloven Det går blant annet på at beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I denne saken vil ikke uberørte områder belastes. Det skal etableres en kort enkel veg inne i et område som er regulert til hytteområde. En kan derfor ikke se at det omsøkte tiltaket totalt sett vil være veldig belastende. Omsøkte tiltak vurderes heller ikke å redusere områdets totale landskapsverdi. På bakgrunn sakens fakta og vurderinger anbefales det at det innvilges dispensasjon fra reguleringsplan og kommuneplan for etablering av omsøkte veg til hytte på gnr 36, bnr 1, fnr 1 ved Frygnevann. Kravene i Plan- og bygningsloven 19-2 vurderes å være oppfylt. Tiltaket kan ikke igangsettes før kommunen har gitt byggetillatelse i henhold til Planog bygningsloven 20-1.

21 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis det dispensasjon fra reguleringsplan og kommuneplan for fremføring av vegtrasé til hytter på gnr 36 bnr1 fnr 1 ved Frygnevann i henhold til søknad datert Vedtaket begrunnes med at området allerede er regulert til hytteområde. Tiltaket vurderes å ikke komme i konflikt med andre interesser i området. Det vises for øvrig til saksbehandlers vurdering av saken. Dispensasjonen har en varighet på tre år. Tiltaket kan ikke igangsettes før kommunen har gitt byggetillatelse i henhold til Planog bygningsloven Vedlegg: Søknad, datert Kart, udatert Saksdokumenter: Øvrige dokumenter i saken

22 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2011/530 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Fastsettelse av planprogram for detaljregulering - Hvaale II MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Kommunestyret Saken gjelder: Asplan Viak AS har på vegne av Nore og Uvdal kommune utarbeidet planprogram for detaljregulering av boligområdet Hvaale II del av eiendommene gnr/bnr 160/1, 160/2, 160/6 og 160/36 på Norefjord. Fakta: Bakgrunnen for planarbeidet er å utvikle tomter som sikrer videre bosetting i Nore. Planområdet er ca 44 daa, og ligger nord for eksisterende boligfelt på Hvaale. Området er ikke tidligere regulert, og er i gjeldende kommuneplan fra 2000 avsatt til LNF-område. I forslag til kommunedelplan Nore og Uvdal øst, som var ute på høring høsten 2011, er området tatt inn som boligområde. Oppstart av planarbeidet ble varslet Siden planen er i strid med gjeldende kommuneplan ble det utarbeidet et forslag til planprogram jf plan- og bygningslovens Forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn jf plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. Innkomne merknader på oppstartsvarsel og planprogram er kort oppsummert: Buskerud Fylkeskommune

23 Må gjennomføre arkeologiske undersøkelser før de kan uttale seg til planen. Buskerud Fylkeskommune Funn av tre automatisk fredede kulturminner. Minner fra nyere tid ble observert: rydningsrøyser, hustuft og en gammel vei/sti. Fylkesmannen i Buskerud Ber om at forhold knyttet til landskap, biologisk mangfold, barn og unges interesser, grøntstruktur, støy og universell utforming blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Statens Vegvesen Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter må avklares. Ber om at trafikkavviklingen i krysset med FV 40 beskrives i det videre planarbeidet og at dette blir tatt inn som en del av konsekvensutredningen. Saksbehandlers vurdering: Jf forskrift om konsekvensutredninger 6 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Det skal gjøres rede for planprosess med frister, deltagere, og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet skal også redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag og konsekvensutredning. Planen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger 3-b, og skal følgelig vurderes etter forskriftens 4 kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planen vil bli konsekvensutredet, og tilfredsstiller derfor mer enn kravet i forskrift om konsekvensutredninger. Det ligger til rette for å fastsette forslag til planprogram for reguleringsplan Hvaale II Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune fastsetter med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-9, tredje ledd, planprogram for detaljregulering for Hvaale II datert

24 Vedlegg: Forslag til planprogram datert Saksdokumenter: Buskerud Fylkeskommune Buskerud Fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Sakens øvrige dokumenter

25 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 201/1 Saksmappe : 2011/430 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Behandling av klage på vedtak reguleringsplan Brugaard MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Grunneier Harald Brugård har i brev datert klaget på reguleringsplan Brugaard. Fakta: Reguleringsplan Brugaard ble vedtatt av hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk Vedtaket ble offentliggjort med oversendelse til myndigheter, naboer og offentlig annonsering. Klagen fra grunneier Harald Brugård ble postlagt og mottatt av kommunen Det er noe usikkert om klager har klaget innen klagefristen på 3 uker, men kommunen velger allikevel å behandle klagen. Reguleringsplan Brugaard er en detaljregulering av deler av område F1 i reguleringsplan Rødberg som er regulert til forretning. Det er reguleringsplan Brugård som ble vedtatt , og det er kun dette vedtaket det er mulig å klage på. Klager er kritisk til at den vestre delen av innmarka og bebyggelsen på Brugård er regulert til forretningsformål i reguleringsplan Rødberg. Han ønsker at resten av innmarka og bygningene på Brugård skal bevares. Han er imidlertid positiv til at den østre delen av innmarka benyttes til nytt KIWI-bygg i reguleringsplan Brugaard.

26 Reguleringsplan Rødberg ble vedtatt , og melding om vedtak og klagerett datert ble sendt til Harald Brugård. Klagefristen på tre uker fra mottatt melding om vedtak gikk ut i slutten av mai Saksbehandlers vurdering: Klagen skal behandles etter plan- og bygningslovens jf 1-9, samt forvaltningslovens kapittel VI. Det henvises til lovkommentar til plandelen i ny plan- og bygningslov. I kommentaren til 1-9 står det følgende: Parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage over forhold som ikke er avgjort tidligere. Klageinstansen må ta stilling til om forholdet er avgjort eller ikke før saken ev. kan avvises. Klager fikk orientering om vedtak og klagerett for både reguleringsplan Rødberg og reguleringsplan Brugaard tråd med plan- og bygningslovens Det synes tydelig at klager ikke har vært klar over konsekvensene av reguleringsplan Rødberg før lenge etter at klagefristen for denne reguleringsplanen var utgått. Klager har imidlertid ikke mulighet til å klage over forhold som er avgjort i en tidligere plan der klagefristen er utgått. Reguleringsplan Rødberg er endelig vedtatt og det er ikke mulighet til å klage på denne planen. Nore og Uvdal kommune vurderer klagen til ikke å gjelde forhold i reguleringsplan Brugaard, og må på dette grunnlag avvise klagen. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen på reguleringsplan Brugaard avvises med hjemmel i plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens kapittel VI. Klagen gjelder ikke forhold i reguleringsplan Brugaard. Klagesaken sendes til Fylkesmannen til stadfesting. Vedlegg: Klage fra Harald Brugård datert Særutskrift NMK-sak 56/11 Reguleringsplan Brugaard, godkjent Reguleringsplan Rødberg, godkjent Saksdokumenter: Sakens øvrige dokumenter.

27 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 135/4 Saksmappe : 2011/750 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kari Huseby Søknad om dispensasjon for bygging av stikkveg og tilbygg til hytte. Bergevika, gnr. 135, bnr.4. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Søknad om dispensasjon fra krav om plan, planformål og 100 m avstand til vassdrag i forbindelse med søknad om bygging av ca m stikkveg samt et tilbygg på 31 m2 til fritidsbolig gnr. 135, bnr.4, beliggende ved Bergevika ved Tunhovdfjorden. Viser til søknad datert 27/7-2011, mottatt 28/7, søknad om dispensasjon datert 22/8-2011, mottatt 23/ og uttalelse fra Fylkesmannen dat. 30/ mottatt 7/ Fakta: Den omsøkte tomten ligger ved Bergevika ved Tunhovdfjorden. Eiendommen ligger innenfor arealdelen av kommuneplanen i LNF - område. Viser til arealdelen av kommuneplan godkjent i kommunestyre 26/6-2000, K- sak 49/00. Tiltakshaver søker å bygge stikkveg på m nord for hytta samt å bygge et tilbygg på 31 m2 som forlengelse av bygningskroppen mot nord. Nabovarsel er sendt og det er ingen merknader til tiltaket. Det søkes dispensasjon fra krav om plan, planformål, bestemmelse om 100 m avstand til vassdrag. Saken er sendt til høring i forkant av politisk behandling. Fylkesmannen uttaler at de ikke anbefaler dispensasjon da tiltakene vil være uheldig for landskapsopplevelse og biologisk mangfold i området.

28 Søkeren oppgir: Hytten ble satt opp i 1927 og har vært i familiens eie siden. Alt som skal fraktes til hytta er blitt bært eller fraktet med båt. Hytta ønskes utvidet for å få flere sengeplasser og bedre innemiljø med større plass. Området er etablert med Bergevika Hytteierforening hvor det for noen år siden ble bygd veg inn i området. Stikkvegen vil gå fra denne. Planlagt veg ligger i et godt skjermet skogsområde. Bygging vil kreve lite inngrep i naturen og vil ligge på tørr fin grunn. En eventuell forlengelse av veg syd for hytten er lite egnet som vegtracê på grunn av våtlendt myr som vil kreve store inngrep for tørrlegging. Tilbygget er en forlengelse av eksisterende bygningskropp og vil falle godt inn i terrenget Praksis i tilbyggsaker langs Tunhovd og Pålsbufjorden har vært i tråd med Fylkesmannens brev av 9/ som skriver at tilbygg til hytte er av lokal karakter og vil ikke ha konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser. Tilbyggsaker til fritidsbolig har etter dette ikke vært sendt til Fylkesmannen men vært vurdert etter lokal vurderinger. Hovedvei inn til hytteområde ble bygd i 2005 jfr. byggetillatelse gitt i NMK delegert vedtak og Fylkesmannen sa den gang i brev av sitat : Etter vår vurdering vil ikke foreliggende dispensasjonssøknad ha negative konsekvenser for nasjonale eller regionale miljøinteresser. Vi ser imidlertid ikke bort fra at saken kan få betydning for lokale miljøverdier tilknyttet biologisk mangfold, stier /løyper eller landskap. Dette er forhold som kommunen selv må vurdere og ivareta. Etter at vegen ble bygd er det i nyere tid blitt mer fokus på Naturmangfoldlovens I dette området er det ved en annen vegsak av 2011, foretatt en vurdering av Naturmangfold av naturforvalter Kjetil Heitmann som skriver i den aktuelle sak: Kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 bygger på gjeldene Rødliste for Norge (oppdatert 2010) og gjeldene status for prioriterte naturtyper som er registrert i naturbasen. I naturbasen er det ingen registrerte prioriterte naturområdet Repevika ved Tunhovdfjorden. Den omsøkte vegen har derfor ingen negativ påvirkning på kjente forekomster av prioriterte naturtyper eller rødlistearter. Vegtiltaket vil ikke medføre direkte påvirkning på gruntvannsområde i repevika. I denne saken gav Fylkesmannen en tilsvarende negativ uttalelse som i omsøkte sak. Hovedutvalg for NMK gav dispensasjon for bygging av vegen i NMK sak 67/11 den 22/ Fylkesmannen har ikke påklaget dette vedtaket Vegtrâce ble befart av saksbehandler 25/ Saksbehandlers vurdering: Saken behandles som en dispensasjonssak da tiltaket ligger i LNF-område. Dispensasjonssøknaden behandles etter kap. 19 i plan- og bygningsloven. I henhold til 19-2 fremgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det

29 dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Aktuelle bestemmelser og retningslinjer: Eiendommen ligger i arealdelen av kommuneplanen i LNF område. Der er det et generelt forbud mot bygningstiltak eller deling av eiendom. Det er heller ikke tillatt med bygningstiltak nærmere enn 100 m fra vassdrag. Viser til arealdelen av kommuneplan godkjent i kommunestyre 26/6-2000, K- sak 49/00. Naturmangfoldloven av 19/6-2009: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Argumenter for dispensasjon: I følge Plan og bygningsloven skal fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter samlet vurdering. Fordeler for hvem? I utgangspunktet må dispensasjonen være til fordel for allmennheten, alternativt at det ikke er fordeler for allmennheten, men heller ingen ulemper. Det omsøkte arealet har i mange tiår vært bebygd og benyttet til fritidsformål. En eventuell dispensasjon vil ikke gi eller endre arealets formålsbestemmelse. Allmenne natur og friluftsinteresser vurderes til ikke å bli forringet ved omsøkte tiltak. Ved eventuelle nye bygningstiltak på eiendommen vil eiendommen fortsatt være i et LNF område med tilhørende bestemmelser. Dispensasjon i forhold til krav om plan, planformål og bestemmelse om 100 m avstand til vassdrag vurderes tiltaket at det ikke er spesielle fordeler for allmennheten, men det er heller ingen spesielle ulemper for allmennheten. I nærområde er det ved en annen vegsøknad uttalt av naturforvalter Kjetil Heitmann at vegtiltak ikke har negativ påvirkning på kjente forekomster av prioriterte naturtyper eller Rødlistearter. Vegen ønskes bygd i et område hvor det blir minst mulig naturinngrep. Hensynene til Naturmangfold lovens bestemmelser 8-12 vurderes til ikke å bli tilsidesatt i denne saken. Behandling av like saker likt, taler for å imøtekomme søknad om dispensasjon. I 2005 ble hovedveg inn til område tillatt bygd. I 2011 er en forlengelse fra vegen i 2005 gitt dispensasjon og byggetillatelse uten innsigelse fra Fylkesmannen. Praksis i tilsvarende tilbyggsaker langs Tunhovd-og Pålsbufjorden tilsier også at en anbefaling av dispensasjon bør gis. Argumenter i mot dispensasjon: I henhold til Plan og bygningsloven er i utgangspunktet behov for større plass eller eiendommen trenger vedlikehold ikke relevante begrunnelser for vurdering av dispensasjon. Gjeldene bestemmelser og retningslinjer tilsier at dispensasjon ikke bør gis. I forhold til ny Plan og bygningslov skal søknad om dispensasjon praktiseres strengere enn tidligere. Hvis dispensasjon eventuelt gis kan det få følger for andre søknader om dispensasjon i dette området.