OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT

Transkript

1 OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT positiv, frisk og framsynt- Rådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse: 1. Årsbudsjettets formål Hovedtrekkene i budsjettet Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift) Skatt på eiendom (1A drift) Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift) Netto finansutgift (1A drift) Bruk og avsetning til fond Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift) Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift) Tjenesteenhetene Interkommunale samarbeidsordninger Tilskudd Kirkelig Fellesråd Investeringstiltak Årets finansieringsbehov Sum finansiering Endring i drift Tjenesten for funksjonshemmede Controller Avsetning Felles sentralbord Midtre Namdal samkommune Redusert åpningstid folkebiblioteket Strukturendring og reduksjoner grunnskole Reduksjon SFO Hjemmehjelp Turnus fysioterapeut Mental helse Frivillighetssentral Inn på tunet dagsentertilbud hjemmeboende med demens Kulturskolen og kulturmidler Kommunale bygg Rådmannen/Administrasjon Fagområde Oppvekst Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning- og oppvekst sine oppgaver Vi tilbyr følgende tjenester: Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder Fagområde Helse og sosial Innledning Nasjonale mål og hovedprioriteringer Satsninger og prioriteringer Målsettinger i prosjektet Fagområde Kultur Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Ungdomsklubb Fagområde Teknisk Innledning Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Endringer betalingssatser Endringer betalingssatser Teknisk avdeling Endringer betalingssatser Helse og sosial Endringer betalingssatser Oppvekst Betaling skolefritidsordning Betaling barnehage Betaling kulturskole VEDLEGG: Kommunalt avgiftsregulativ VEDLEGG: Økonomiske oversikter drift og investering VEDLEGG: Detaljert årsbudsjett

3 1. Årsbudsjettets formål Formålet med årsbudsjettet er å gjennomføre økonomiplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Årsbudsjett 2013 er i hovedsak basert på regjeringens forslag til statsbudsjett slik det foreligger etter presentasjon 8. oktober Kommunen praktiserer en budsjettprosess med presentasjon av økonomiplan (langtidsbudsjett med handlingsprogram i forhold til kommuneplanen) på vårparten og behandling av budsjett i desember. En revidering av økonomiplanen følger i tillegg behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet er identisk med første år i økonomiplanen Økonomiplanen fokuserer på endringer og prioriteringer. Årsbudsjettet fokuserer på drift og gjennomføring. 2. Hovedtrekkene i budsjettet Overhalla positiv, frisk og framsynt! Med utgangspunkt i visjonen og målsettingene vedtatt i kommuneplan, foregår det en rekke prosesser i Overhalla kommune som tar sikte på å videreutvikle lokalsamfunnet og de kommunale tjenestene. Dette berører blant annet: ledelse/organisering/effektivisering av kommunen, etablering av gode styringssystemer og kvalitetssikring/utvikling av tjenestene, forbedringer av informasjons- og servicenivået ut mot publikum, samarbeid om tjenester med nabokommuner (Midtre Namdal Samkommune) og andre (NAV, rehabilitering, legevakt, m.v.), Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som tar ansvar i hverdagen. De viser et stort engasjement i forhold til å yte best mulig tjenester ovenfor innbyggerne. I medarbeiderundersøkelse fra 2011 gir ansatte i stor grad uttrykk for at de er stolte over egen arbeidsplass i kommunen. Balansert målstyring Kommuneplanen skal følges opp i det daglige arbeidet som utføres i kommunen. For å sikre at det skjer, jobbes det med et styringssystem for resultatoppfølging (balansert målstyring). Her har vi fokus på oppfølging innen de 4 fokusområdene i kommuneplanen: lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hver enkelt enhet utarbeides det et styringskort, som inneholder måleindikatorer med tilhørende opplysninger om status og ambisjonsnivå. Dette vil være et viktig og praktisk redskap både for politikerne, rådmannen og organisasjonen for øvrig. Styringskortene for enhetene følges opp med virksomhetsplaner med tiltak som skal bidra til måloppnåelse. Det rapporteres tertialvis til kommunestyret om oppnådde resultater i forhold til målsettingene. Systemet med styringskort m.v. er kontinuerlig under utvikling/forbedring. Overhalla en miljøkommune Miljøarbeid er i fokus i Overhalla kommune, og er fremhevet i kommuneplanen. Som en av få kommuner i landet ble Overhalla høsten 2007 miljøsertifisert i henhold til ISO-standarden Dette dokumenterer at vi har innarbeidet miljøarbeidet i vårt sentrale styringssystem, slik at vi sikrer en konkret og kvalitetsmessig god oppfølging av de mål og tiltak en setter seg på miljøområdet. Barnehagene og skolene har i en årrekke drevet godt miljøarbeid, dokumentert gjennom ordninger som bl.a. Grønt flagg og Miljøfyrtårn. I tråd med kommunens vedtatte mål var samtlige enheter i løpet av 2012 sertifisert som Miljøfyrtårn, i tillegg til overordnet ISOsertifisering. 3

4 I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til en klima- og energiplan, samt innarbeide oppfølging av denne i kommunens styringssystem. Etter en høringsrunde ble klima- og energiplanen vedtatt av kommunestyret i februar Dette er et viktig styringsdokument som skal sikre at Overhalla kommune på lokalt nivå gjennomfører konkrete tiltak som bidrag til de globale utfordringene verden står overfor. Gjennom bred involvering av også eksterne parter i arbeidet med klima- og energiplanen, har kommunen etter hvert etablert et nært samarbeid på klima- og miljøområdet med det lokale næringslivet. Flere bedrifter er i 2011/2012 blitt miljøsertifisert etter ISO I 2012 er flere butikker også sertifisert som miljøfyrtårn. Pr 2012 er Overhalla den kommunen i landet som har flest miljøfyrtårn målt pr innbygger. Kommunenes oppgaver knyttes i hovedsak til rollen som eier og driver av bygg og ansvaret for lokal og regional arealplanlegging. En har også et ansvar i for miljø- og klimahensyn i byggesaker, og skal føre tilsyn som sikrer at miljøkravet blir i varetatt. Vider er kommunen landbruksforvalter og tilrettelegger for avfallshåndtering. Og en har et ansvar som holdningsskaper overfor sine innbyggere, og kan blant annet forme holdninger gjennom miljøkrav ved innkjøp. Økonomiske rammer Arbeidet med årsbudsjett 2013 har igjen tydeliggjort at Overhalla kommune i likhet med svært mange andre kommuner har en utfordrende økonomi. Selv om situasjonen bedret seg noe i 2010 på grunn av omlegging av inntektssystemet og økt innbyggertall, har arbeidet med årsbudsjett 2013 vist at en fortsatt har betydelige økonomiske utfordringer. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av økonomiplanen for i sak 78/12 pkt 4 - Det legges opp til langsiktig økonomisk plan for å bedre økonomien i kommunen. Det nedsettes en arbeidsgruppe for å gjennomgå kommunens økonomi. Punktet dannet videre grunnlag for en konkretisering av gruppens arbeid i kommunestyrets sak 87/12 i september hvor enstemmig vedtaket ble: 1. I løpet av høsten 2012 settes det av særskilt tid til arbeidsmøter mellom formannskapet som økonomiutvalg og rådmannens lederteam, hvor en kan gjennomgå de uliketjenesteområdene. Fremdriftsplan og prioriteringer for dette avklares med formannskapet. 2. Økonomiutvalget gjennomgår kommunens økonomi, og skal vurdere og foreslå tiltak som kan styrke kommunens økonomi i kommende økonomiplanperiode. 3. Nødvendig involvering av berørte enhetsledere/andre underveis. 4. Ansattes organisasjoner bes utpeke en tillitsvalgtrepresentant som deltar fast på møtene. 5. Arbeidet i utvalget avsluttes i november, slik at anbefalinger og vurderinger fra økonomiutvalget kan legges til grunn når kommunestyret i desember skal behandle forslag til årsbudsjett 2013 og revidere økonomiplanen I utvalgets 4. møte den 13. november presenterte rådmannen foreløpige forslag til innsparingstiltak med utgangspunkt i en underbalanse i budsjettet for Det vesentligste av forslaget knyttet seg til endring i skolestruktur og utgjorde samlet for 2013 kr 3,1 millioner. Redusert rammer innenfor helse med kr ,-. For kultursektoren og administrasjonen en reduksjon på kr ,-. I tillegg til reduserte kostnader med skolebygg ble det foreslått å redusere vaktmestertjenesten med 50 % stilling. Medlemmene i økonomiutvalget uttrykte en samstemt erkjennelse av samlet omstillingsbehov. Rådmannen har fram til utsendelse av forslaget til budsjett 2013 og økonomiplan jobbet med konkretisering av innsparingsforslagene, som i det alt vesentligste nå foreslås som presentert for økonomiutvalget. I økonomiplanen for perioden er det foreslått noen flere innsparingstiltak ut over det som ble presentert for økonomiutvalget. 4

5 Kommunestyret vedtok i 2011 en tildelingsmodell for grunnskolen for beregning av ressursbehovet for den enkelte skole. Modellen tar utgangspunkt i antall elever, klasser og ressurser til spesialundervisning. Erfaringer med vedtatt modell har vist at den har inneholdt svakheter. Med utgangspunkt i dette er det i høst startet en prosess med å finne en bedre modell som årsbudsjettet 2013 delvis bygger på. Kommunens frie inntekter vil fra opprinnelig budsjett 2012 øke med kr 8,8 millioner. Netto finanskostnader øker med ca kr ,- og en styrker avsetning til fond med 1,3 mill. kr. Tilleggsbevilgningsposten for 2012 ble budsjettert i rammen til fordeling drift (skjema 2A). Posten fremstår i 2013 som en styrking av disposisjonsfond. Korrigert avsettes det til ubundne fond noe mindre enn året før. Det overføres ca kr 1 millioner mer til investeringsregnskapet. Rammen til fordeling drift øker med 6 millioner. Lønnsoppgjøret i 2012 fikk en helårseffekt på ca kr 7 millioner. Nye beregninger av pensjonskostnadene viser en økning på kr 2,8 millioner. Styrking av fondsbeholdningen har i senere år vært påkrevd for å møte fremtidige svingninger i kommuneøkonomien. Det er viktig å ha en bufferkapital som kan disponeres i perioder hvor inntektene ikke dekker utgiftene. Prognosene ved 2. tertial 2012 viser at en samlet vil få styrket fondet med 3,6 millioner i Disposisjonsfondet vil da totalt være på kr 10,9 millioner. Dersom en tidligere ikke hadde styrket disposisjonsfondet med avsetning av momskompensasjon fra investeringer (lånefinansiert) og regnskapstekniske endringer (av likviditetsreserven i balansen), hadde trolig disposisjonsfondet nær vært oppbrukt. Prosessen med planlegging av videre utbygging ved OBUS har startet i 2012 med opprettelse av byggekomite og arbeidet med en revidert forstudie. Det vises til egen sak om dette til behandling i samme møte som budsjett og økonomiplan. Rådmannen har i revidert økonomiplan forutsatt en totalramme på kr 84 millioner ekskl. mva. til bygging av ny barneskole inkludert kulturskole og skole-/folkebibliotek, med byggestart i løpet av Fylkesmannen anbefaler på generelt grunnlag et netto driftsresultat på 2-3 % av driftsinntektene for at en kommune over tid skal ha en sunn kommuneøkonomi. Et slikt overskudd innebærer oppbygging av fondsmidler (bufferkapital) og/eller egenfinansiering av investeringer. I rådmannens forslag til årsbudsjett er det forutsatt en resultatgrad på 2,4 %. Korrigerer en netto driftsresultat for merinntekter i arbeidet med bosetting av flyktninger, tilbakeføring av tidligere års underskudd på avløpsområdet og andre øremerkede ordninger ville resultatet vært kr 5 millioner og en resultatgrad på 1,8 % Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) Budsjettskjema 1A drift viser kommunens netto ramme til tjenesteproduksjon. For kommende år er rammen foreslått til kr 187 millioner og utgjør en økning fra opprinnelig budsjett 2012 på 6 millioner (3,5 %). Økningen skal dekke lønn- og prisvekst og endringer i tjenesteproduksjon. Under følger budsjettskjema 1A som videre er kommentert pr linje/ post i tabellen. 5

6 Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift). Tallen for skatt på inntekt og formue/ rammetilskudd fremkommer i regjeringens statsbudsjett hvor det er beregnet hva den enkelte kommune kan forvente av inntekter i kommende år. Dette er vårt utgangspunkt for budsjetteringen av postene. En har ingen mulighet for direkte påvirkning av denne inntekten, men påvirkes av bl.a antall innbyggere og alderssammensetningen. Skatteanslaget for kommunal sektor ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 justert opp. Anslaget videreføres ikke i 2013, slik at økte skatteinntekter i 2012 blir å betrakte som en engangsinntekt som kommunens aktivitetsnivå ikke kan baseres på. I statsbudsjettet skrives bl.a følgende: Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. I de statlige overføringene er det forutsatt en økning (deflator) på 3,3 %, hvorav lønnskostnaden utgjør knapt 2/3 av deflatoren. Lønnsveksten fra anslås til 4 % av staten. For Overhalla, i likhet med mange andre kommuner, er økningen høyere. Beregninger for Overhalla viser en økning på ca 4,5 % og har en helårseffekt på ca kr 7 millioner. Nominell vekst (korrigert for deflator 3,3 %) i totale overføringer er av Staten beregnet til 0,4 % for Overhallas del. Til sammenlikning er den for Nord Trøndelag beregnet til 0,2 % og 1 % for landsgjennomsnittet. Den lave økningen skyldes i hovedsak redusert skatteanslag. Prognosen for frie inntekter viser en nominell vekst på 4,5 % (ukorrigert for endringer) for Overhalla. Samme tallet for 2012 var på 6 % og realveksten på 2,8 %. 6

7 Kommende års overføringer fra staten viser kr 194 millioner. Dette er en økning fra opprinnelig budsjett 2012 med kr 11 millioner Skatt på eiendom (1A drift) Kommunestyret vedtok i 2010 innføring av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer fra I vedtatt økonomiplan ble skattesatsen forutsatt økt fra 2 i 2011 til 3 i 2012 og 4 i I tråd med dette er det er det forutsatt 4 for boliger og fritidseiendommer i For Eiendomskatt 2013 Grunnlag Eiendomskatt næringseiendommer, verker Boliger 4, og bruk skrives det ut 7. Dette er den høyeste satsen Fritidsboliger 4, en har anledning til å bruke. Næringseiendomer 7, Samlet gir dette en inntekt Verker og bruk 7, fra eiendomsskatt på kr 6,2 Sum mill. Hver ekstra promille i eiendomsskatten på boliger/fritidsboliger gir en økt inntekt på ca 1 mill kr. Eiendomsskatten er en inntekt som kommunestyret kan påvirke med å endre satsen. For Overhalla ville en med max sats (7 ) på alle typer boliger kunne økt inntekten med kr 3,1 millioner fra foreslått nivå. Tabellen under viser konsekvensen av uendret sats for verker- og bruk og næringseiendommer, men en økning på bolig og fritidseiendommer Bolig og fritidsbolig Næringseiendommer Verker og bruk Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift) Andre direkte eller indirekte skatter som for Overhalla utgjør kr ,- for kommende år knytter seg i sin helhet til konsesjonsavgiften.. Avgiften betales av kraftverkseiere og beregnes og fordeles av NVE ut i fra kraftgrunnlaget og en avgiftssats som ble satt når konsesjonen ble gitt. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert 5. år etter SSBs konsumprisindeks. Andre generelle statstilskudd fordeler seg som følgende: (Tall i kr) 7

8 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Tilskudd veterinærordningen (Overhallas andel) Tilskudd veterinærordningen (4 kommuner) Boligtilskudd og bostøtte Rentekompensasjon helse fra Husbanken Rentekompensasjon skole fra Husbanken Rentekompensasjons kirkebygg fra Husbanken Integreringstilskudd Netto finansutgift (1A drift) Renteinntekter og utbytte Denne posten knyttes til renteinntekter av kommunens ledige likviditet gjennom året, og renteinntekt av Startlån. Avkastningen på bankinnskudd er 3 mnd Nibor med tillegg på 0,6 %. En har forutsatt fortsatt t lav Nibor og har budsjettert med en renteinntekt på kr ,-. Renteinntekten fra Startlån har vært forholdsvis stabil i senere år, men utlånet har økt. Det er for 2012 forutsatt et samlet utlån på ca kr 6 millioner. Det forventes også for kommende år at det vil bli stor etterspørsel etter slike lån. Med utgangspunkt i dette forventes det at renteinntekten øker med ca kr ,- og blir ca kr ,- i En har i investeringsbudsjettet foreslått at det lånes ut kr 4 millioner i Startlån. En har i tabellen ovenfor framskrevet forventet gjeld for 2012 og Tabellen viser en økning i kommunal gjeld. Når det gjelder Startlån er det i tabellen ikke forutsatt nytt låneopptak i Dette vil videre påvirke kommunens avdrags- og rentebelastning. Som en sammenlikning med gjeldsutviklingen er det i tabellen tatt inn brutto driftsinntekters utvikling siden Renteutg., provisjoner og andre fin. I beregningen for renteutgiftene for kommende år har en forutsatt at det ikke blir noen renteoppgang. Med dagens sammensetning av fast og flytende rente vil en renteøkning på 1 % gi en økt kostnad på kr ,-. Kommunen hadde ved utgangen av august % av samlet gjeld knyttet til fastrente. Med dagens lave rente hadde det vært ønskelig å styrke fondsbeholdningen, slik at vi hadde vært bedre rustet til å møte perioder hvor renta kan bli høyere. 8

9 I takt med økt gjeld har også renteutgiftene økt betydelig. Det er for kommende år budsjettert med kr 9,4 millioner i renteutgifter. Dette er en økning fra året før med ,-. Deler av kommunens gjeld knytter seg til selvkostområdene vann og avløp, hvor kapitalkostnadene dekkes av abonnentene og dermed ikke belaster budsjettbalansen i kommunebudsjettet. Avdrag på lån Kommunestyret har i flere år vedtatt at kommunen skal betale minste tillatte avdrag i hht kommunelovens bestemmelser. Overhalla har for tida en stor andel gjeld knyttet til fastrente, noe som tidvis kan medføre utfordringer i å få redusert avdragsbelastningen (forlengelse av nedbetalingstiden) nok til å komme på minimumsavdrag. Alle le nye lån som tas opp blir tatt opp med avdragsfritak. For kommende år antas det at en vil kunne nå minimum som er beregnet å bli kr , Bruk og avsetning til fond Overhalla har forsøkt å ha fokus på styrking av fondsbeholdningen i senere år. Styrkingen har i hovedsak vært knyttet til lånefinansiert momskompensasjon fra investeringer og endring i regnskapsprinsipper (kr 3 millioner). Ut fra prognosen for 2012 vil disposisjonsfondet øke med kr 3,5 millioner. Ca kr 1,7 millioner knyttes til den ordinære driften og resten til bosetting av flyktninger (avsetning av merinntekter til dekning av senere års utgifter, når tilskudd har opphørt). Det vil være viktig at en ikke disponerer disse midlene før eventuelt bosettingsarbeidet er avsluttet ,- av underskuddet på avløpsområdet. Bunde fond (midler knyttet til øremerkede ordninger) viser også behov for noe styrking. For flere av VAR(F) områdene er fondene oppbrukt/lave. I tillegg er det et akkumulert underskudd for avløpsområdet på kr 1,4 millioner som skal dekkes inn i løpet av en toårsperiode. Underskuddet er dekket med bruk av egne midler og har påvirket disposisjonsfondet negativt. En har derfor forutsatt at lånet av disposisjonsfondet tilbakeføres. For 2013 er det forutsatt at en skal dekke Rådmannen har i budsjettforslaget forutsatt selvkostfondene styrkes med kr ,-. Tabellen under viser prognosen for fondene og akkumulert underskudd ved utgangen av 2012 og

10 Selvkostfond Akk. underskudd Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing Sum Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift) Kommuner kan velge å bruke av driftsmidler til finansiering av investeringer. Regnskapsmessig gjøres dette med at en overfører midler fra driftsregnskapet (1A) til investeringsregnskapet (2A). Alternativt kan en bruke av disposisjonsfond, ubrundne investeringsfond eller bundne investeringsfond. For kommende år er det foreslått kr 3,8 millioner overføres investeringsbudsjettet. Overføringen er i sin helhet momskompensasjon av investeringer. Kompensasjonen kommer til inntekt i driftsregnskapet og overføres investeringsregnskapet. I hht kommuneloven skal det for 2013 minimum overføres 80 % av all momskompensasjon av investering tilbake til investeringsregnskapet. Vi har budsjettert med 100 % tilbakeføring, da to av prosjektene er vedtatt med 100 % tilbakeføring. Disse utgjør samlet kr 3,3 millioner Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift) Under punkt 2.1 Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) har vi for 2013 kr 187 millioner til tjenesteproduksjon. Tallen i skjema 1B viser lønnsutgifter og sosiale utgifter. Kjøp av varer og tjenester. Overføringsutgifter og avskrivningskostnader. Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter og overføringer med krav til motytelser. Med andre ord alt av poster som ikke fremkommer i skjema 1A. I budsjettskjema 1B fremkommer rammene for hovedansvarsområdene. Dette er rammene som av kommunestyret tildeles Rådmannen (administrasjonen). Skulle det vise seg at en får behov for flytte mellom rammene i løpet av budsjettåret skal dette behandles av kommunestyret. Innenfor rammene er administrasjonen delegert myndighet til budsjettjustering. Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Politiske styringsorganer Stabs- og støttefunksjoner Fagområde oppvekst Fagområde helse/sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag Midtre Namdal Samkommune Sum

11 2.9. Tjenesteenhetene Overhalla er organisert som en to nivå modell med tjenesteenheter. De er delegert budsjett og personal ansvar for sine virksomheter. De tildeles i forbindelse med behandling av årsbudsjettet en netto ramme av rådmannen. Under fremgår rammen til den enkelte enhet. Dette er i hht til forslaget til årsbudsjett som presenteres av rådmannen. 11

12 Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Styrings-/kontrollorganer Rådmannen IKT-ansvarlig Servicesenteret Rektor Obus Rektor Hunn skole Rektor Øysletta skole Styrer Ranemsletta barnehage Styrer Skage barnehage Fagsjef oppvekst Leder sosialkontor Overhalla sykeheim Hjemmetjenester Helse og familie Fagsjef helse Kultursjefen Teknisk sjef Feietjeneste Vannforsyning Avløp Avfallsbehandling Slambehandling Kommunal bygningsmasse Samferdselsformål Landbruk og miljø Overhalla Næringssjefen Skatter, rammetilskudd Renter, avdrag m.v Politisk styring Administrasjon Samhandlingsreformen Skatteoppkreveren Informasjonsteknologi og kvalitet IT fagsystemer Kalkulerte renter og avskrivninger Barnevern Legevakt Kommuneoverlegen NAV Utviklingsavdelingen Miljø- og landbruksforvaltningen ALLE Interkommunale samarbeidsordninger Overhalla er tilsluttet mange samarbeidsordninger. Flere av ordningene er delegert myndighet til å utføre lovpålagte tjenesteproduksjon. Det meste av slike oppgaver er organisert i Midtre Namdal 12

13 samkommune. For kommende år vil felles sentralbord og felles lønn og regnskapsavdeling være nye samarbeid som vil komme i gang. Te kst: (tall i kr 1000) Vertskommune: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ped.psyk tjeneste (PPT) Namsos Midtre Namdal avfallsselskap (MNA) Overhalla Skjenkekontroll i Namdal Namsos Legevaktsamarbeid i Namdal (LINA) Namsos vaktsentral for N-T Namsos Namdal rehabiliteringssenter Høylandet MNS-samarbeid: Skatteoppkrever MNR Namsos Kommuneoverlege MNR (inkl. folkeh.) Namsos Legevaktsambeid MNR Namsos MNR Landbruk Overhalla/Namdalseid Utviklingsavdelingen Namsos Barnevern MNR Namsos Drift økonomisystem Namsos Drift profil (h/s-system) Namsos Sak/arkiv saksbehandlingssytem Namsos It infrastruktur Namsos Kartsamarbeid Namsos Regionrådet Namsos 72 Adm samkommunen Namsos Politisk samkommunen Namsos Samhandlings-reformen Namsos Nav Namsos Sentralbord Namdalseid 132 Lønn- og regnskapsavd. Namsos Kalkulatoriske kostnader Sum alle samarbeidsordninger Tilskudd Kirkelig Fellesråd I tråd med forslag fra Midtre Namdal Kirkelig Fellesråd er det lagt inn en total overføring for 2013 på kr ,- som er en økning på kr (2,8%). Økningen er begrunnet i lønns- og prisvekst. Samarbeidsordningen består av Namsos, Overhalla, Flatanger og Fosnes. 13

14 3. Investeringstiltak 2013 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter - - Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årets finansieringsbehov Investering i anleggsmidler I rådmannens forslag til kommende års investeringsbudsjett er det totalt en investeringsramme på kr 20 millioner. Spesifiseringen av rammen fremkommer av regnskapsskjema 2B (se under). Utlån og forskutteringer Som medlem av Kommunenes landspensjon (KLP) er en forpliktet til å bidra til styrking av selskapets egenkapital. Dette for at de skal kunne møte framtidig vekst og generere nødvendig avkastning. Innbetalingen har i senere år vært årlig og vil for kommende år utgjøre kr ,- for Overhalla. Innskuddet skal bokføres i investeringsregnskapet slik at det ikke får driftseffekt. En har videre ikke anledning til å finansiere innskuddet med bruk av lån. Rådmannen vil for 2013 foreslå at innskuddet dekkes med inntekt av tomtesalg. Det registreres for tiden stor etterspørsel etter Startlån. Med utgangspunkt i opptak av slike lån i 2012 og prognosene for utlån vil rådmannen foreslå at det avsettes en ramme for utlån på kr 4 millioner. Utlånet finansieres med bruk av eksterne lånemidler. Avdrag på lån 28 millioner av kommunens samlede gjeldsbelastning vil være knyttet til Startlån. Avdrag for slike lån skal i hht kommuneloven bokføres i investeringsregnskapet. Det er for 2012 blitt lånt opp kr 11 millioner av Husbanken med 8 års avdragsfritak. Total avdragsbelastning for 2013 er beregnet til kr 2,8 millioner. Avsetninger Posten gjelder avsetninger til fond og tilbakeføring av udekkede investeringer. Overhalla kommune har i senere år hatt en ubalanse i forholdet mellom utgift og inntekt på avdragene med Startlån. Årsaken er at en har hatt en kortere nedbetalingstid enn låntaker. En har sådan akkumulert et 14

15 underskudd for ordningen som ved utgangen av 2011 var på kr 3 millioner. Dette er først og fremst et periodiseringsproblem, men kommuneloven krever at underskuddet skal dekkes fortløpende. Når underbalansen snus til et overskudd vil en måtte betale inn det som ekstraordinære avdrag. Rådmannen foreslår for kommende år at deler av tomtesalget disponeres til dekning av underskuddet på Startlån ordningen med kr , Sum finansiering Bruk av lån Ut fra planlagte investeringer og utlån er det totalt et lånebehov på kr ,-. Investeringsprosjekter skal slik som driftsregnskapet være års avhengig. Låneopptakene følger derfor ikke lenger investeringsbudsjettet, da noe av lånene kan være tatt opp i foregående år. Inntekter fra slag av anleggsmidler Overhalla har i senere år investert en god del i nye tomtefelt da etterspørselen har vært stor. Det har vært en bevisst politikk at en til enhver tid skal ha byggeklare tomter. Prisen på tomtene varierer noe avhengig av beliggenhet. Med utgangspunkt i forespørsel om tomter og erfaringer fra 2012 antar en at en vil kunne selge 8 tomter i Tilskudd til investeringer Husbanken har gitt tilsagn på et tilskudd på vel kr 4 millioner til bygging av 6 energieffektive leiligheter på Skage i Forutsettes at prosjektet skal være sluttført i løpet av budsjettåret. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner En har for 2013 budsjettert kr 2,5 i mottatte avdrag fra låntakere av Startlån. I tillegg har en erfart at en har mottatt en god del ekstraordinære nedbetalinger av slike lån i senere år. Ekstraordinære nedbetalinger skal kommunen uavkortet bruke til nedbetaling av lån. En har pr d.d. ingen signaler på slike nedbetalinger, og har derfor ikke budsjettert med det. Skulle det vise seg at en vil motta slike innbetalinger vil praksisen være at rådmannen legge fram forslag til budsjettendring ved tertialrapporteringene til kommunestyret. Overføring fra driftsregnskapet Dette er motposten til overføring til investering som fremkommer i budsjettskjema 1A. Den består av momskompensasjon av investeringer og skal i h.h.t. kommuneloven overføre minimum 80 % av inntekten. I forslaget fra rådmannen er 100 % av inntekten overført. 15

16 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Erorsjonssikring Storøya Tilrettelegging av nye boligfelt Barnehage Krabbstumarka Samla gjennomføringsplan ENØK-tiltak OBUS - resturering ombygging II Opparbeiding veg Bjørnes Utbygging vannbehandlingsanlegg Rakkdalsåsen Fagsystem eiendomskatt Stedsutvikling Ranemsletta Stedsutvikling Skage Sentrum Elbil Investering Gimle Vannledning til Ocem Vann til Solumsgrenda Kjøp av VA-bil Rehabilitering hovedavløpslening Skage vest Bredbånd Solum Gang-/sykkelveg Svarlia Universiell utforming kommunal bygningsmasse Ny demensavdeling Overhalla sykeheim Avløpsledning OBUS-Skydal Pumpestasjoner (Reina bru/bjøra Camping) Anskaffelse av SD/EOS Vegbelysning/leskur Skage sentrum Bygging av energieffektivt leilighetsbygg Skage HMS avvik Arealplanlegging Skage Sentrum Utbygging Svarlia boligfelt Utbygging Skageåsen boligfelt Ny barneskole OBUS Industriområde Skogmo - utvidelse av areal Tiltak kommunal veg Flyfoto KomTek (VAR ) Kjøp kommunaleboliger Vegadresser Tiltak vannanlegg og ledningsnett Gansmo renseanlegg Elve- / rasforebygging Vegadressering Utbedring av veibelysning Namsengata og Haugveita Renovering gjennomgangsbolig Ranemsletta Ledningsnett Øysletta Pumpestasjon Reinbakken Kjøp av kommunale biler 300* Ny bil flyktningetjenesten Kommunal veg - asfalt Skogmo industriområdet Gang- og sykkelbane Skageåsen - Skagedalen HMS avvik Forprosjekt gamel barnehage tomt Sum alle prosjekter

17 Bygging av energieffektivt leilighetsbygg Skage I hht til vedtak i kommunestyrets sak 59/12 skal det bygges 6 energieffektive leiligheter på Skage. Det tas sikte på at prosjektet skal igangsettes i 2012 og sluttføres i Totalrammen er på kr ,- som finansieres med ,- momskompensasjon, ,- i tilskudd fra husbanken og ,- i lån. Drifts- og kapitalkostnader er forutsatt selvfinansierende med leieinntekter. Ny barneskole OBUS Prosjektet er behandlet av kommunestyret ved flere anledninger. I forbindelse med behandling av økonomiplanen ksak 78/12 ble det vedtatt en ramme på kr 75 millioner inkl mva. Videre er saken behandlet i ksak 89/12. Det vises til egen sak som fremmes til behandling i samme møte som budsjettet og økonomiplanen. Det er avsatt kr ekskl. mva ( inkl mva) til prosjektering og forarbeide til byggestart. Prosjekteringen vil inngå i den totale investeringsrammen og er forutsatt lånefinansiert i Vegadressering. Det er en nasjonal satsing, med siktemål å ha fullført en systematisk adressering av alle eiendommer. I dag er dette i flertallet av kommunene mangelfullt, også i Overhalla. Gjennomføres som et eget prosjekt og kommunen har tidligere signalisert til Statens kartverk en ambisjon om gjennomføring i 2012/2013. Kommunestyret har i sak 35/12 behandlet investeringen som har en ramme på kr ,- som lånefinansieres. Utbedring av veibelysning Namsengata og Haugveita En har i flere år hatt problemer med gatebelysningen på Ranemsletta. Saken ble behandlet av kommunestyret i sak 90/12. Det ble satt en ramme på kr ,- som lånefinansieres med kr ,- og momskompensasjon kr ,-. Ombygging gjennomgangsbolig Ranemsletta Gjennom boligsosial plan har det fremkommet et behov for en gjennomgangsbolig for vanskeligstilte. Ved en ombygging av det minste barnehagebygget ved gamle Ranemsletta barnehage vil en kunne løse utfordringen. Kommunestyret har med utgangspunkt i dette vedtatt i k- sak 105/12 at det avsettes kr ,- til ombygging til leiligheter. Dette finansieres med kr i lån og kr ,- i tilskudd. Avløpsbehandling Det er planlagt tiltak på ledningsnettet på Øysletta. I tillegg vil utbygging av nytt boligfelt på Reinbakkan utløse behov for en ny pumpestasjon. Det avsettes totalt kr ,- til formålene som lånefinansieres. Rådmannen vil i løpet av 2013 legge frem sak til politisk behandling før prosjektene iverksettes. Kapitalkostnadene dekkes innenfor selvkostområdene av abonnentene. Kjøp av kommunale biler Overhalla kommune disponerer i dag 13 biler i tillegg til 2 brannbiler. 7 av bilene er leaset og avtalen vil i løpet av høsten 2013 gå ut. En vil da ha behov for nye kjøretøy. Dagens leiekostnad er kr ,- pr år. Tar en utgangspunkt i en gjennomsnittlig innkjøpskostnad på kr pr bil, avskrivningstid 10 år og en rente på 4 % får en en årlig kapitalkostnad på , med avtakende budsjettbelastning over lånets levetid (serielån). I tillegg vil en få noe servicekostnader. Samlet sett vil det slik sett være økonomisk lønnsomt for kommunen å kjøpe og eie bilene i stedet for leie/leasing. Med utgangspunkt i dette vil en foreslå at det avsettes kr ,- til kjøp av 7 nye biler. Investeringen lånefinansieres i sin helhet, men vil budsjettmessig finansieres seg selv ved reduserte leiekostnader i driftsbudsjettet. Rådmannen vil i løpet av året fremme egen sak til politisk behandling før kjøpene gjennomføres. 17

18 Kjøp av bil flyktningetjenesten Flyktningetjenesten investert i 2010 i egen bil med en ramme på kr ,-. Siste år har vist at det har vært mye feil med bilen og at behovet for ny har meldt seg. Rådmannen foreslår derfor at det avsettes kr ,- til bytte av bil. Investeringen foreslås lånefinansiert. Kapitalkostnader dekkes med integreringsmidler. Kommunal vei asfalt Skogmo industriområde Kommunestyret vedtok den plan for kommunale veger. Med utgangspunkt i planen vil Rådmannen fremme forslag om at det avsettes kr ,- til reasfaltering/forsterking av gjennomfartsvegen på Skogmo industriområde. Investeringen finansieres i sin helhet med bruk av lånemidler. Prosjektet behandles som egen sak før oppstart i løpet av Gang- og sykkelbane Skageåsen Skagedalen Jf trafikksikkerhetsplan foreslår Rådmannen at det avsettes en ramme på kr , - til bygging av gang- og sykkelbane fra Skageåsen og ned til Skagedalen. Investeringen lånefinansieres. Prosjektet behandles som egen sak før oppstart i løpet av Det søkes om tilskudd fra fylkets midler til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak HMS-avvik Alle enheter skal ha en periodisk gjennomgang av HMS 2 ganger pr. år, jfr. handlingsprogrammet for helse, miljø og sikkerhet. Det gjennomføres vernerunder på de enkelte enheter og erfaringsvis blir det årlig behov for lukking av avvik. Det avsettes kr i 2013 til lukking av kritiske avvik som er i samsvar med forslaget til Hovedplan for kommunal bygningsmasse (behandles samme møte som budsjettet). Forprosjekt gamle barnehagetomt Gjennom boligsosial plan framkommer et behov for utvikling av den gamle barnehagetomta til helseformål (tomta hvor hovedbygget ligger). For å avklare og definere omfanget av utbygginga tilrås utarbeidet et forprosjekt. Dette utarbeides i henhold til arkitektbedriftenes ytelsesbeskrivelse og vil blant annet omfatte myndighetskrav, beskrivelse, funksjonsplan, tekniske løsninger (VVS, elektro), tegninger (planløsning, fasader, situasjonsplan), brannvurdering, kalkyle, søkerfunksjon og en analyse av behovet for geoteknikk. Det tilrås avsatt kr ,- til utarbeidelse av et forprosjekt som lånefinansieres i sin helhet. 4. Endring i drift 4.1. Tjenesten for funksjonshemmede Økt behov innenfor tjenesten for avlastning har ført til at en har behov for å styrke bemanningen med en 1,80 årsverk. Dette knyttes til brukere som har fått større behov for avlastning 4.2. Controller I forbindelse med behandling av regnskapsrapport for 2. tertial den 16. oktober ble det av kommunestyret vedtatt at en skulle ansette en controller-stilling for å styrke kommunens økonomistyring. Stillingen har vært holdt vakant i 4 år. Erfaringer har vist at det nå er påkrevet med stillingen. Stillingen er i stor grad tenkt som en styrket oppfølgingsressurs overfor enhetene. De har små administrative ressurser og behov for tett økonomioppfølging. 30 % av stillingen er foreslått finansiert med integreringsmidler ut fra tiltenkte oppgaver knyttet til oppfølging av økonomi i kommunens bosettingsarbeid. Rådmannen mener at en slik stilling vil kunne gi nødvendig styrking av analyse- og oppfølgingskapasitet i kommunens økonomistyring, og slik sett over tid være 18

19 lønnsomt for kommunen. God økonomisk styring er avgjørende for å sikre inntekter og holde driftsnivået innenfor bevilgede rammer Avsetning Det er også for 2013 foreslått avsatt en tilleggsavsetningspost. Den er totalt på kr 1,5 millioner og skal fungere som en buffer for flere usikkerhetsmomenter en har i årsbudsjettet. Erfaringsvis skjer det ofte vesentlige endringer i kommunens rammebetingelser og i behovet for kommunens tjenester, både fra et år til neste og i det enkelte budsjettår. Målsettingen bør etter rådmannens oppfatning framover være å styrke kommunens økonomiske evne til å takle svingninger i inntekter og utgifter, slik at tjenestetilbudet samlet kan gis tilstrekkelig stabilitet/forutsigbarhet og kvalitetsfokus. For neste års lønnsoppgjør har en satt av kr 2,5 millioner som tar høyde for en økning på 2,5 %. Resultatet av kommende års oppgjør er usikkert og kan få økonomiske konsekvenser ut over rammen. Det er avsatt kr 5 millioner til sommer og vintervedlikehold av kommunale veier. Kostnaden påvirkes i stor grad av nedbør/værforhold. Rammen er marginal og kan fort bli overskredet. Når det gjelder vintervedlikehold er det kostnader det vil være vanskelig å velge bort. En kan derfor komme opp i en situasjon hvor en får behov for tilleggsbevilgning. I tillegg til punktene ovenfor blir kommunen gjennom hele året stilt ovenfor utfordringer en ikke kan forutse når årsbudsjettet blir behandlet. Dette er både små og store hendelser med ulike økonomiske konsekvenser. Alle enhetene har marginale budsjetter. De vil derfor ikke være i stand til å takle større endringer som har økonomisk konsekvenser. Rådmannen mener derfor at det vil være meget viktig at en har en buffer til å takle uforutsette hendelser Felles sentralbord Midtre Namdal samkommune Våren 2013 blir det etablert en felles sentralbord funksjon for kommunene i Midtre Namdal samkommune. Det er beregnet at Overhallas andel for 2013 blir kr ,-. Med utgangspunkt i at oppgavene med sentralbord flyttes, foreslår Rådmannen en reduksjon i bemanning ved Servicesenteret med 40 % stilling Redusert åpningstid folkebiblioteket Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen har en måttet se på muligheter for reduksjon i dagens tjenesteproduksjon. Overhalla har i dag folkebibliotek både på Ranemsletta og Skage (filial tilknyttet skolebibliotek). Rådmannen har forutsatt at folkebiblioteket på Skage avvikles i sin helhet og at åpningstidene på Ranemsletta reduseres fra og med Skolebiblioteket ved Hunn skole opprettholdes som en nødvendig del av skolens læringsplattform. Ut fra en helhetlig og langsiktig vurdering av bibliotektjenesten sett i sammenheng med bygging av ny barneskole ved OBUS, foreslår rådmannen at folkebiblioteket flyttes til skolen i sin helhet når nytt bygg står klart. Rådmannen mener det vil være vesentlig å få etablert et godt skolebibliotek også ved OBUS, og at det ressursmessig er hensiktmessig å se dette i sammenheng med folkebiblioteket. Skolebibliotek foreslås dermed gitt økt prioritet, med tilsvarende redusert prioritet i det generelle folkebibliotektilbudet. Redusert folkebibliotektilbud fra 2013 er beregnet å representere en reduksjon på % stilling. Åpningstiden for folkebiblioteket foreslås begrenset til en dag på dagtid og to kvelder pr uke Strukturendring og reduksjoner grunnskole Rådmannen har i kommende års budsjett forutsatt at Øysletta skole avvikles fra høsten Dette medfører en flytting av elevene til Overhalla barne og ungdomsskole. I tillegg er ressursene til grunnskolene samlet redusert. Tildelingskriteriet for materiell og driftskostnader er endret slik at skolene skal tildeles det samme pr elev. Tiltakene medfører totalt en reduksjon i budsjettet for

20 med kr 2,9 millioner inklusive reduserte kostnader med bygningsmassen på Øysletta (selve skolebygget budsjetteres under kommunal bygningsmasse på teknisk). Helårseffekten av tiltakene vil samlet gi en innsparing på ca 5 mill. kr. Av dette gir overføring av elevene fra Øysletta til OBUS en kostnadsreduksjon på ca 2,9 mill kr (helårsvirkning fra 2014). Se nærmere beskrivelse av dette under kapittel 6. Oppvekst nedenfor. Leirskoletilbudet foreslås avviklet med virkning fra og med Reduksjon SFO Dagens tildelingskriterie for bemanning av skolefritidsordningen gir en høyere voksentetthet enn hva en har i undervisningen i grunnskolene. For 1. og 2. trinn har vi hatt en bemanningsnorm på 10 barn pr voksen, og for 3. og 4. trinn 15 barn pr voksen. Det er etter rådmannens syn ikke naturlig å ha en høyere voksentetthet i fritidsordningen enn i den pedagogiske virksomheten til skolene. Rådmannen har derfor foreslått en reduksjon i bemanning fra høsten For 1. og 2. trinn foreslås fra høsten 2013 en bemanningsnorm på 15 barn pr voksen og for 3. og 4. trinn 20 barn pr voksen. Forslaget vil til sammen for Hunn og OBUS utgjøre ca ett årsverk Hjemmehjelp Hjemmehjelpstjenesten består av 4,5 årsverk. Rådmannen har i årsbudsjettet 2013 foreslått at ressursen reduseres ned til 4 årsverk. Dette er med utgangspunkt i at det for tiden er en viss nedgang i behovet for hjemmehjelp. Reduksjonen kan derfor gjennomføres uten at det får direkte konsekvenser for tilbudet til brukere med slikt behov. Besparelse på et halvt årsverk vil få helårseffekt i Turnus fysioterapeut En har i senere år disponert turnus fysioterapeut. Tjenesten har bestått av et årsverk. I rådmannens forslag til budsjett for 2013 er det forutsatt at ordningen opphører fra høsten Tiltaket gir en netto besparelse med helårsvirkning på kr , Mental helse Mental helse har i dag et dagsentertilbud på Ranemsletta hvor kommunen bidrar med 80 % stilling, husleie og et tilskudd på kr ,-. Tilbudet er samlokalisert med en frivillighetssentral. Rådmannen har i kommende års budsjett forutsatt at kommunens bidrag til tilbudet avvikles fra og med Dette vil gi en helårsvirkning på kr Dagsentertilbudet har åpenbart vært positivt og viktig for de som har benyttet seg av tilbudet. Ut fra en total vurdering og prioritering ut fra disponible økonomiske rammer fra 2013, har rådmannen likevel sett det nødvendig å foreslå avvikling at kommunens bidrag til denne møteplassen. Det vil være ønskelig å se på om kommunen i samspill med Mental Helse og eventuelt andre på sikt kan finne andre og rimeligere tiltak som kan komme brukergruppen til gode Frivillighetssentral Overhalla kommune har i dag 2 frivillighetssentraler. Det overføres til sammen kr ,- som lokal finansiering til deres drift. En har i årsbudsjettet for 2013 forutsatt at tilskuddet reduseres til kr ,-. Det er ikke tatt stilling til hvem og hvordan dette skal drives i kommende år. En ønsker å se på innholdet i driften og vil komme tilbake med en politisk sak Inn på tunet dagsentertilbud hjemmeboende med demens Overhalla kommune har i dag avtale med en gård om et aktivitetstilbud to dager pr uke til inntil 5-6 hjemmeboende personer med demens. Avtalen går ut ved årsskiftet 2013/14. Kommunen stiller selv med 40 % årsverk som en del av tilbudet, og kjøper tjenester for omtrent tilsvarende ressurs. 20

21 Rådmannen foreslår at kommunen ikke viderefører avtale om Inn på tunet -tilbud når nåværende avtale går ut, og at kommunen i stedet finner en alternativ løsning for brukergruppen med basis i den kommunale stillingsressursen på 40 %. Dette forventes å gi en innsparing på kr fra og med 2014, og må planlegges i løpet av Kulturskolen og kulturmidler Kulturskolens budsjettramme foreslås redusert med kr på helårsbasis, tilsvarende kr på kr ,- for Kulturskolen har i dag 3,66 årsverk inkl 50 % årsverk administrasjon. For kulturskolen er konsekvensen av reduserte rammer at det foreslås avvikling av tilbud som Leik og bevegelse for trinn, aspirantopplæring/messinginstrument, tegning/maling. I tillegg vil det medføre at to elever sammen får nybegynneropplæring på keyboard/piano. Samlet gir dette en besparelse på ca 50 % stilling. Redusert ramme kan medføre en ny situasjon med at ikke alle som søker kan få tilbud med en gang (venteliste). Kulturmidlene foreslås redusert med kr (ca 15 %). En naturlig konsekvens er at lag og foreninger får noe mindre å rutte med. Foreslått redusert jevnt fordelt over alle områdene (idrett, musikk, kunst, kulturvern, barne- og ungdomsarbeid). Rest til fordeling etter foreslått reduksjon er kr Kommunale bygg Som ledd i innsparingstiltakene foreslås det for kommende år at vaktmestertjenesten reduseres med 50 % stilling. Dette er inkludert i reduksjonen som foreslås på endring i skolestruktur. 5. Rådmannen/Administrasjon Dagens administrasjon består av ledergruppen på 5 personer. Rådmann, to fagsjefer, personalsjef og økonomisjef. Økonomiavdelingen for øvrig består av 2 ansatte, som vil inngå i ny felles lønns- og regnskapsfunksjon i Midtre Namdal samkommune fra En samlet lønns- og regnskapsfunksjon i MNS er planlagt å medføre en reduksjon på totalt 2 årsverk i løpet av to år etter etableringen, jfr. samkommunens vedtatte økonomiplan. It-avdelingen består av 1,4 årsverk, hvorav 40 % leies av Midtre Namdal samkommune. Servicesenteret har en bemanning på 4,4 årsverk, i tillegg til folkebibliotek på til sammen 1,27 årsverk. Avdelingen utfører oppgaver innenfor informasjon, bibliotek, sentralbord, post/arkiv, formannskapssekretær, merkantile oppgaver teknisk, merkantile oppgaver oppvekst mv. Sentralbordfunksjonen er vedtatt overført til felles løsning for Midtre Namdal samkommune, og vil i første kvartal bli lagt til Namdalseid kommune. Som en følge oppgaveendringen i forhold til sentralbord foreslås bemanningen på servicesenteret redusert med 0,4 årsverk. Gjennom reduksjon i folkebiblioteket (avvikling filial Skage og reduserte åpningstider Ranemsletta) får biblioteket en reduksjon på ca 0,6 årsverk. 6. Fagområde Oppvekst 6.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning - og oppvekst og kommunehelsetjenesten er de to største fagfeltene innenfor kommunal drift og service rettet mot kommunens innbyggere. Utdanning og oppvekst arbeider i hovedsak med grunnlag i følgende lovverk og forskrifter: 21