Aktivitetsrapport 2005

Transkript

1 Aktivitetsrapport 2005 Det vises brev av 7. juli d.å. der Høgskolen i Oslo blir bedt om å utarbeide en rapport for virksomheten i estandard-prosjektet for Vi viser til aktivitetsrapport for 2004 og til rapporten "estandard for Dummies" oversendt i brev av 26. juli Videre viser vi til tildelingsbrev fra departementet av 2. mai I løpet av 2005 har det vært en rekke møter med departementet, møter som også har hatt karakter av rapportering. Høsten 2005 satte departementet i gang den prosessen som ble varslet i tildelingsbrevet om å "vurdere den videre institusjonelle forankring av prosjektet". Det ble tidlig klart at HiO ikke lenger ville være aktuell som institusjonelt forankringspunkt, og at dermed prosjektet for vår del ville bli avsluttet ved utgangen av året. I forbindelse med denne prosessen ble det levert bidrag fra prosjektet som hadde karakter av rapportering (oppgaveoversikter, forslag til prioriteringer osv.). Mål I tildelingsbrevet blir estandard-prosjektet bedt spesielt å "prioritere arbeidet med standarder for digitale læringsressurser og standarder knyttet til utveksling av innhold mellom nettsteder i utdanningssektoren". (Departementet viser her til "tiltak i Strategi for digitale læringsressurser", som ikke ble lansert i 2005, og til rapporten som ligger til grunn for SANU, Kultur for deling.) Tildelingsbrevet påla videre estandard-prosjektet å bidra til "utforming av en veiledende funksjonell kravspesifikasjon for digitale læringsplattformer i grunnopplæringen." Ovennevte prioriteringer kom i tillegg til de målsettinger og aktiviteter som ble skissert i søknaden om prosjektmidler for Her ønsket estandardprosjektet å prioritere:

2 2 a. arbeid med å få til en mer permanent forankring i sektoren og få økt antallet aktive bidragsytere til "estandard-oppgaver". b. støtte til departementets arbeid med å realisere Strategi for digitale læringsressurser og Portalsamordningsstrategien, med fokus på læringsressursrepositorier c. støtte til departementets satsing på kunnskapsdannelse, læring og formidling rettet inn mot læringsplattformer, med fokus på å fremme interoperabilitet ut fra eksisterende standarder å fremme en diskusjon om rammeverk og arkitektur for morgendagens læringsteknologi d. å gi vårt internasjonale arbeid et sterkere fokus på resultater gjennom å etablere et medlemsskap i IMS Global Learning Consortium og etablere en "skyggekomité" som består av både offentlige og private aktører. Bemanning estandard-prosjektet har i hele rapporteringsperioden hatt prosjektleder Tore Hoel i full stilling. I tillegg har Erlend Øverby vært engasjert i prosjektet fra 1. januar 2005 (fra 1. oktober 2005 i 60 prosents stilling). Nasjonalt arbeid, utredningsoppgaver mv var året for den store utredningsaktivitet, skrev vi i forrige rapport. Det var ved inngangen til 2005 klare forventinger om handling i fagfeltet. Sluttrapporten fra "Tilgjengelig-prosjektet" ("Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring", ) karakteriserte 2005 som "et norsk hvileår". Manglende nasjonale strategier og manglende framdrift i SANU-prosessen kom klart til å påvirke estandard-prosjektets mulighet for å oppnå resultater. Videre er det ved flere anledninger fastslått (av andre enn estandardprosjektet) at feltet står noe tilbake å ønske når det gjelder organisatoriske interoperabilitet". Når det gjelder den skisserte oppgave a) ovenfor, har det vært lettest å komme i dialog om interoperabilitetsspørsmål med private aktører.

3 3 IMS-SIG Etableringen av et norsk medlemsskap i IMS Global Learning Consortium fra høsten 2005 gav en god anledning til sammen med IKT-Norge å etablere en IMS-SiG (Special Interest Group) med representanter for industrien og interesserte myndigheter. Det viste seg raskt at IMS-SiGen var mer interessert i hjemlig samordning enn bidrag til internasjonal standardisering (mer om dette arbeidsområdet nedenfor). Problemstillingene har vært behovsdrevet, og har f.eks. rettet seg mot avklaring av hvordan FEIDE-teknologi skal integreres i leverandørenes løsninger. Utdanningsdirektoratet estandard-prosjektet hadde som uttrykt mål å få til et nærmere samarbeid med Utdanningsdirektoratet. På instruks av departementet har prosjektet avventet at departementet skulle ta initiativ til å avklare samarbeidsrelasjoner med direktoratet. estandard-prosjektet har derfor ikke vært i posisjon til å kunne påvirke direktoratets utlysningstekster når det gjelder henvisninger til standarder for læringsteknologi og tilgjengelighet. SANU Den såkalte SANU-prosessen var under oppstarting i estandardprosjektet brukte svært mye tid på å komme i dialog med utdanning.no som leder av SANU. Vi deltok på flere heldagsmøter i Tromsø i 2005 for å etablere en god samarbeidsrelasjon og orientere om de prosjekter vi hadde oversikt over i sektoren til en Tromsø-redaksjon under etablering. Vi har jobbet ut over 2005 intenst med plandokumenter fra SANU. Etter hvert brukte vi uforholdsmessig store ressurser bare på å orientere oss i en stadig mer uoversiktlig og uryddig prosess, der man aldri kunne være sikker på hva som har vært gjeldende referat og vedtatt prosjektplaner. estandard-prosjektet gjorde også forsøk på å koble utdanning.no på internasjonale prosjekter. JORUM ( er ett, som kunne gitt både innspill til valg av teknologisk løsning for utdanning.no og inspirasjon til strukturering av læringsressursprosjektet. Videre er det gjort

4 4 forsøk på å formidle kontakt til det europeiske arbeidet med å få til samsøk mellom samlinger av læringsressurser (FIRE - estandard-prosjektet har også vært aktivt med i planarbeid rundt et såkalt ontologi-prosjekt. Utredning om digitale læringsplattformer estandard-prosjektet begynte sommeren 2005 å forberede arbeidet med utredningen om en "veiledende funksjonell kravspesifikasjon" i samarbeid med ITU og Utdanningsdirektoratet. Oppdraget ble gitt til Utdanningsdirektoratet 5. oktober, og direktoratet engasjerte en ekstern konsulent til å lede utredningen. estandard-prosjektet la ned mye arbeid i utredningen, bl.a. i den underlagsrapport som ble publisert sammen med hovedrapporten. Tilgjengelig-prosjektet Det meste av arbeidet i prosjektet "Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring" skjedde i Tore Hoel hadde prosjektlederansvar i Delprosjekt utredning, og hovedarbeidet med sluttrapport ble gjennomført i november og desember. Rapporten gir en viss oversikt over arbeidet med å etablere et norsk digitalt bibliotek og betingelser for å tilgjengeliggjøre digitale ressurser for kultur og læring. Hovedresultatet av Tilgjengelig-prosjektet er at det er etablert et samarbeid på tvers av sektorgrenser som kan få betydning for utvikling av felles løsninger. Bidrag til utvikling av standarder - internasjonal nettverksbygging I rapporten "estandard for Dummies" ble det redegjordt for status i ISO/IEC JTC1 SC36 og CEN/ISSS WS-LT pr. sommeren Vår deltakelse i ISO-komitéen SC36 har vært trappet ned noe i lys av manglende resultater og det pågående arbeid med å restrukturere komitéen, der Erlend Øverby har vært aktiv som leder av arbeidsgruppe 7 (Culture, Language, and Human Functioning Activities). I 2005 så en tegn på at SC36 var inne på et nytt og bedre spor, med håp om at det skulle snarlig bli produsert standarder, bl.a. ut fra nettopp arbeidsgruppe 7 (ISO

5 som tar for seg Individualised Adaptability and Accessibility in e- Learning, Education and Traning). Arbeidet med tilgjengelighet for alle i ISO-komiteen har knyttet oss opp mot miljøer som jobber med tilgjengelighetsspørsmål i bl.a. IMS, W3C og Dublin Core Metadata Initiative. estandard-prosjektet har også vært representert i IT-FUNK ( som vara for Standard Norge. CEN Aktiviteten i CEN-arbeidsgruppen ble i 2005 trappet noe ned på grunn av finansielle uoverenstemmelser mellom CEN-systemet og EU-kommisjonen som fikk uheldige konsekvenser også for prosjektene i arbeidsgruppen for læringsteknologi. Et norsk forslag om å utarbeide en europeisk spesifikasjon for beskrivelse av kurstilbud (Course Description Metadata Specification) lå i hele 2005 i pipeline, ferdig til å bli etablert som prosjekt straks det var håp om midler. For å øke statusen til det europeiske arbeidet ble det i 2005 lansert ideer om å etablere en europeisk teknisk komité for standardisering av læringsteknologi. IMS Etter at estandard-prosjektet ble med som bidragsytende medlem i IMS Global Learning Consortium deltok vi i det siste kvartalsmøtet i Aktiviteten i IMS-SiG har vist at norske industriinteresser først og fremst har et ønske og behov om å holde seg oppdatert med IMS-arbeidet og få hjelp til å tolke spesifikasjonene (noe som best lar seg gjøre gjennom rævkrok-aktivitetene, dvs. interoperabilitetstestingen, estandardprosjektet har drevet). CETIS/JISC - e-framework Helt fra starten av estandard-prosjektet har vi hatt et meget nært forhold til vår britiske søsterorganisasjon, CETIS. Gjennom dette miljøet har vi blitt trukket med i arbeidet med å anvende prinsippene for tjenesteorientert arkitektur på utdanningsområdet. Vi har deltatt på JISC/CETIS sine årlige e-framework-konferanser og på andre lukkede arbeidsseminar for utvikling av dette rammeverket.

6 6 LIFE - Det europeiske skolenettet estandard-prosjektet har gjennom deltakelse i LIFE-prosjektet (life.eun.org) bygd opp et godt nettverk av sentrale aktører både innenfor europeisk skolemyndigheter og høgre utdanning. LIFE-prosjektet arrangerte i 2005 flere ekspertkonferanser som på grunnlag av position papers søkte å komme fram til samstemmighet om forståelsen av sentrale områder når det gjelder interoperabilitet innen læring, utdanning og opplæring. Gjennom LIFE-arbeidet har estandard-prosjektet klart å formidle prosjektkontakter til andre europeiske prosjekt, f.eks. CALIBRATE, der Intermedia ved UiO i 2005 ble tildelt ledelsen av en arbeidspakke. FEIDE estandard-prosjektet har arbeidet overfor Uninett og Uninett ABC om å sikre en bedre legitimitet og sikkerhet for trygg programvareutvikling av FEIDE-teknologien ved å bringe denne inn for formell standardisering gjennom Standard Norge. Øvrig nettverksarbeid og bidrag til kunnskapsformidling Utenom det som er nevnt ovenfor, har estandard-prosjektet deltatt i en rekke aktiviteter, bl.a. ved å holde fordrag mv. Vi viser her til en liste tatt inn til slutt under Vedlegg nedenfor. Oslo, den 27. september 2006 Tore Hoel (sign) prosjektleder

7 7 Vedlegg Aktivitetsoversikt estandard-prosjektet 2005 Fra desember - Standardiseringsbehov for tilgjengelighet til nettbasert informasjon - seminar i samarbeid med IT-Funk i Oslo. 5. desember - Rævkrok - interoperabilitetstesting på norsk 30. november - paperpresentasjon i Filter-prosjektets sluttseminar, Middlesex University, London november - deltakelse på JISC-CETIS møte om e-framework for learning and research november - deltakelse på IMS kvartalsmøte i Princeton, NJ, USA. 31. oktober - IMS-SiG-møte 25. oktober: LIFE-møte med deltakelse i eportfolio 2005-konferansen. 5. oktober - seminar med Scott Wilson - Intermedia, UiO - se Scott Wilsons Workblog med noen av presentasjonene han viste. 3. oktober - Internasjonalt seminar Tilgjengelig-prosjektet 28. september - møte for "LMS støttepersonell": Hva gjør vi for å bygge felles respositorieløsninger for universitet og høgskoler? Programmer som bygger på åpen kildekode - hvordan passer de inn i vår verktøykasse? Og skal vi se litt inn i glasskulen - mot neste generasjons læringsplattformer? Etablering av IMS-SIG møte 30. august og 19. september September og oktober - møter med departementet og representanter fra industri og utdanning om prioriteringer og forankring av estandardarbeidet Juli - Rapporten estandars for dummies levert deptartementet (PDF)

8 8 29. juni - møte i Oslo om norske verktøys- og innholdsprodusenters forhold til IMS. Oppsummering av resultatene av Alt-i-lab (PDF av presentasjon) 2. og 3. juni - Arbeidsseminar i Tilgjengelig-prosjektet 26. og 27. mai - LIFE-partner møte i Vigo, Spania. Presentasjon av notat om tilgjengelighet mai - Deltakelse på NKUL 2005: Konkurranse om beste brukstilfelle - Brosjyre om NORLOM (PDF) - Foredrag om standardisering i forbindelse med "tilgjengelighet for alle" (PDF) 18. mai - Workshop om repositorier i Trondheim som innledning på NKULkonferansen 23. april - Workshop om forfatterverktøy for potensielle deltakere ved Univeristy of Belgrade - som del av European Welders prosjektet. 18. og 19. april - Foredrag for islandsk standardiseringsmøte og møte med Islands Utdanningsministerium 8. april - foredrag VOX interne forum for læringsteknologi. 17. mars - Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring Arbeidsseminar 17. mars med mål å å avklare sentrale begreper og forsøke å finne fram en felles referanseramme mellom kultur- og utdanningssektoren for utvikling av digitale ressurser. 22. og 23. mars - Codebash3 - interoperabilitetstesting av læringsplattformer og verktøy - medarrangør gjennom LIFE-prosjektet, i Bolton, UK 18. mars - Forelesning om metadata Bibliotekutdanningen Høgskolen i Oslo 17. mars - Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring Arbeidsseminar 17. mars med mål å å avklare sentrale begreper og forsøke å finne fram en felles referanseramme mellom kultur- og utdanningssektoren for utvikling av digitale ressurser. 3. mars - estandard-møte i Trondheim. Vert NTNU. Program - presentasjoner

9 9 26. og 27. januar: Workshop med direktør i CETIS, Bill Olivier, om Learning Design og emnekart på Høgskolen i Oslo med Bill Olivier, CETIS, Bernard Scott, Cranfield university, og Lars Marius Garshol, Ontopia, om Learning Design og Topic Maps - se oppsummering på estandard-veven. 25. januar: Åpen forum i forbindelse med CEN/ISSS WS-LT sitt møte i Oslo 24. og 25. januar Tema: FEIDE, eportfolio og emnekart. Se PDF av Jon Strømmes innledning om Feide, Notat og presentasjon av Michel Arnaud, University Paris X og AFNOR 24. og 25. januar: Verstskap for CEN/ISSS WS-LT 21. møte i Oslo, Festsalen Høgskolen i Oslo.