Prosjektbeskrivelse. Omsorgsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Omsorgsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten Helse og sosialsektoren

2 Innholdsfortegnelse Navn på prosjektet...3 Hovedmål med prosjektet...3 Bakgrunn for prosjektet Mobile digitale enheter i omsorgsavdelingen: Samspillkommune 30: Elektronisk meldingsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten:...3 Hvem retter prosjektet seg mot?...3 Hva går prosjektet ut på?...3 Hvilke gevinster gir prosjektet?...3 Erfaringer overføres fra prosjekt- til driftsfase...3 Organisering og forankring...3 Hvordan er prosjektet forankret administrativt og politisk?...3 Forankring i nasjonale strategier/planer...3 Prosjektansvarlig...3 Prosjektleder...3 Styringsgruppe...3 Prosjektgruppe...3 Framdriftsplan...3 Økonomi...3 Kostnadsplan...3 Finansieringsplan...3 Plan for formidling til andre...3 I egen kommune/ foretak:...3 Utenfor egen kommune/ foretak/ område...3 Hvordan og når skal prosjektet evalueres?...3 2

3 Navn på prosjektet Omsorgsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten Hovedmål med prosjektet Omsorgsteknologi skal forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. Bakgrunn for prosjektet Alta kommune kan for tidsperioden forvente en vekst på ca. 50 % av antall personer over 67 år, med hovedvekt i aldersgruppen år. Tilsvarende økning forventes i årene , men da med forholdsvis størst vekst i aldersgruppen over 80 år. Innbyggere Totalt år Over 80 år Herav demente Med eldrebølgen står vi foran en dobbelt demografisk utfordring; den aldrende befolkningens økte behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Slik tjenestene er utformet i dag vil befolkningens behov for bistand etter hvert overgå den tilgjengelige arbeidskraften. Samhandlingsreformen legger opp til at pasienter i større grad skal behandles av den kommunale helseog omsorgstjenesten i stedet for på sykehusene. I det pågående arbeidet med samhandlingsreformen er det lite fokus på anvendelse av omsorgsteknologi for kvalitetsheving og effektivisering av omsorgstjenestene. I Kommunedelplan for helse- og sosialsektoren i Alta kommune vil det fremmes ulike tiltak for hvordan vi som kommune skal møte denne utfordringen. Et viktig satsingsområde i planprogrammet er IKT og teknologi, der en må vurdere teknologiske hjelpeløsninger i forhold til ulike brukergrupper. Kommunen ønsker å møte fremtidige behov og utfordringer ved å ta i bruk ny teknologi i omsorgstjenesten. Omsorgsteknologi, som smarthusløsninger, kroppsensorer, sporingsteknologi og robot-teknologi, kan vise seg å bli viktig for å kunne tilby et verdig omsorgstilbud i fremtiden. Omsorgsteknologi vil bli viktigere både for friske og for syke eldre i fremtiden. Muligheten til å mestre og føle seg trygg på å bo hjemme kan forlenges, man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske sykdommer hjemmefra, rehabilitering kan skje hjemmefra, og man kan få nødvendig helsehjelp på reise. Sporingsteknologi kan gi demente pasienter sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet. Dessuten kan internett styrke eldres muligheter for deltakelse i samfunnet, kommunikasjon med helsevesenet og tilgang til ulike sosiale fora. 3

4 I følge Helsedirektoratet (2008) ønsker de fleste eldre å bo hjemme, så sant de har trygghet om og tillit til at de får nødvendig hjelp når det trengs. Et tiltak kan være å gi hjemmeboende omsorgsmottakere tilbud om smarthusløsninger som en del av omsorgstilbudet. Andre land har satset målrettet på en innfasing av omsorgsteknologi i sine offentlige helsetjenester. Skottland og Danmark har innført hjemmebasert omsorgsteknologi med svært gode resultater i form av opplevd kvalitet hos brukeren så vel som bedre ressursutnyttelse. (Kilde Teknologirådet). Kommunen har tidligere gjennomført følgende prosjekter med fokus på ny teknologi i pleie- og omsorgstjenesten: Mobile digitale enheter i omsorgsavdelingen: Midler tildelt fra Fylkesmannen bidro til at vi utviklet en løsning for mobile digitale enheter i omsorgsavdelingen. I dag er det 15 PDA-er i bruk blant personalet i omsorgsavdelingen og erfaringene har vært udelt positive. Kvaliteten på tjenestene som omsorgsavdelingen yter til kommunens innbyggere har blitt bedre. Det faktum at faglige notater kan produseres i møte med pasient medfører en mer effektiv arbeidsform, mindre sjanse for feilregistrering, noe som også gir bedre sikkerhet i forhold til personsensitive opplysninger. De ansatte har i tillegg tilgang til oppdaterte pasientopplysninger ute hos pasienten Samspillkommune 30: Kommunen deltok som eneste kommune i Finnmark i ELIN-k-prosjektet Samspillkommune 30. Prosjektet startet november 2008 og ble avsluttet i mars Formålet med Samspillkommune 30 var å bidra til at kommunene startet opp lokale forprosjekt og gjennomførte de nødvendige forberedelser som må til for å kunne komme i gang med elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Norsk Sykepleierforbund hadde i oppdrag fra Helsedirektoratet jobben med å lede Samspillkommune-prosjektet Elektronisk meldingsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten: Gjennom bruk av elektronisk meldingsutveksling mellom fastleger og pleie- og omsorgstjenesten har kommunen effektivisert og kvalitetssikret informasjonsoverføring og dermed frigitt mer tid til direkte arbeid med pasienter. Prosjektet fikk støtte gjennom tilbakeholdte skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Gjennom dette prosjektet har kommunen fått status som hovedsamarbeidskommune i Meldingsløftet i kommunene, og skal bidra til å få andre kommuner i gang med elektronisk meldingsutveksling. Helse- og sosialsektoren har egne IKT-ressurser som fokuserer på utvikling og implementering av tjenestene, og vi har over flere år vært en foregangskommune innen elektronisk samhandling og meldingsutveksling. Alta kommune ønsker fortsatt å fremstå som en foregangskommune, og et prosjekt som omhandler omsorgsteknologi vil være et naturlig neste steg i utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Vi ønsker at vår kompetanse og tidligere erfaringer med denne type prosjektarbeid vil gi oss mulighet til å bli fyrtårns-/pilotkommune også innenfor dette området. 4

5 Hvem retter prosjektet seg mot? Prosjektet retter seg mot eldre i omsorgsbolig. Hva går prosjektet ut på? Alta kommune har vedtatt at det skal bygges nye omsorgsboliger i tilknytning til Elvebakken sykehjem. Vi ønsker i dette prosjektet å utrede muligheten til å ta i bruk ny teknologi i disse boligene. Følgende type teknologi ønskes utredet: Smarthusteknologi er sensorteknologi installert i boliger som kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Denne type teknologi kan sees på som en utvidelse av dagens trygghetsalarm. Men der man i trygghetsalarmen har en knapp man aktiverer for å tilkalle hjelp, kan en smarthusløsning automatisk gi beskjed om at ulike handlinger skal bli utført, eller at hjelp skal tilkalles. En smarthusinstallasjon kan for eksempel styre lys, varme (egnet som ENØK-tiltak), dører og vinduer, eller overvåke og varsle for eksempel fall, brann eller oversvømmelser. Kroppssensorer er biosensorer som kan brukes til å overvåke helsetilstand og integrert med kommunikasjonsutstyr muliggjøre medisinsk behandling. Ved måling og evaluering av tilstander i kroppen, kan pasienten selv følge med på sin helsetilstand. Ved kommunikasjonsløsninger integrert i utstyret kan data oversendes til helsepersonell, og pasienten kan følges opp og behandles hjemme, eller der man oppholder seg. Automatiserte maskiner eller roboter Roboter er automatiserte maskiner som kan programmeres og læres opp til å ta valg og tilpasse sine arbeidsoppgaver til det miljøet de opererer i. Hovedsaklig er de i bruk i industriell produksjon, men det finnes også roboter som er laget for å løse praktiske oppgaver i hjemmet. Roboter brukes ikke i omsorgstjenestene i Norge i dag. Sannsynligvis vil dette endre seg når robotindustrien etter hvert kommer med flere produkter tilpasset behov i omsorgstjenesten. Allerede nå har robotstøvsugere og robot-gulvvaskere begynt å bli tilgjengelige hos ordinære elektronikkforhandlere. Administrativ teknologi Administrativ teknologi er datasystemer som kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle kommunikasjon mellom ulike aktører som samhandler om samme pasient, tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon, logistikkverktøy m.m. Bruk av bærbare enheter, som PDA, bærbar PC eller mobiltelefon, muliggjør i tillegg økt mobilitet i tjenesten. Sporingsteknologi Det finnes i dag flere ulike posisjonerings- og sporingssystemer med ulik nøyaktighet, som kan beregne posisjonen til en bruker. GPS er kanskje det mest kjente, et satellittnavigeringssystem som i dag er tilgjengelig gjennom en rekke forbruksprodukter, f.eks. i mobiltelefoner eller i annet utstyr man kan ha i lommen, bære som armbånd eller smykke, feste på rullator eller liknende. 5

6 Bortsett fra i enkelte prosjektstudier har slike løsninger ikke vært brukt i omsorgstjenestene i Norge. I Danmark er derimot sporingsteknologi for demente allerede i bruk i de fleste kommuner. Det føres ingen landsomfattende statistikk på hvor mange demente pasienter som går seg bort i Norge. Men tall fra Hovedredningssentralen for Sør-Norge (sør for grensen til Nordland), viser at det i 2006 ble igangsatt leteaksjoner etter 46 personer i Sør-Norge som var å betrakte som demente (Torkildsen 2008). Beklageligvis omkommer demente pasienter i Norge fordi de ikke klarer å finne veien hjem (Teknologirådet, 2009). Hvilke gevinster gir prosjektet? Ny teknologi muliggjør samhandling med hjemmet i en helt annen grad enn før, noe som både vil kunne øke livskvaliteten til den enkelte pasient, samt avlaste helsetjenestene. Gevinster - kvalitet: Trygghet utgjør et av de viktigste behovene hos omsorgstrengende mennesker, og har å gjøre med en opplevelse av at farlige situasjoner kan tas hånd om. Teknologier som smarthus eller sporingsløsninger kan også avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid Sikkerhet er spesielt viktig i tilfeller hvor en person selv ikke forstår at enkelte situasjoner kan være farlige, og derfor ikke handler deretter eller varsler andre. Dette gjelder mennesker med begynnende aldersdemens, som i dag i økende grad bor hjemme istedenfor på sykehjem. Sosial kontakt og kommunikasjon er et viktig element som ikke må overses ved innføringen av omsorgsteknologi. Komfort er viktigere for omsorgstrengende personer enn andre. Men det feiles ofte ved planleggingen av lys og varme i nye omsorgsboliger. For dårlig lys eller blendende lys kan føre til ubehag som igjen fører til misnøye og uro. Oppvarming og belysning som er lett å tilpasse og regulere individuelt innen gitte rammer bidrar til økt komfort. Selvstendighet - Det varierer fra individ til individ hvor stort behovet for selvstendighet er, men de fleste mennesker har behov for å mestre noen situasjoner i sitt liv. Gevinster - produktivitet: Bo lengre hjemme Eldre med omsorgsbehov kan bo lengre hjemme. Dette gjør at behovet for dyre institusjonsplasser blir mindre. Bedre og mer effektiv jobb Administrativ teknologi kan hjelpe helsepersonell til å utføre en bedre og mer effektiv jobb, der mer tid kan brukes til pasientkontakt og helsefaglige oppgaver Forenkle samhandling - Teknologien kan også forenkle samhandling mellom ulike aktører, samt mulighet til å tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. 6

7 Erfaringer overføres fra prosjekt- til driftsfase Når omsorgsboligene står ferdig ser vi for oss en pilotperiode på ca 1 år der man prøver ut ulike omsorgsteknologiløsninger. Kommunen ønsker å gjennomføre prosjektet i samarbeid med relevante nasjonale aktører, som Teknologirådet, Forskningsrådet og Nasjonalt senter for telemedisin. Løsninger som er utredet og evaluert vil kunne videreføres til andre områder i helse- og sosialsektoren. Eksempler er sykehjem, boliger for brukere med fysisk-/psykisk funksjonshemming, demensomsorg, osv. Dette i henhold til kommunedelplan for helse- og sosialsektoren. I tillegg til omsorgsboligene på Elvebakken er bygging av 20 nye bistandsboliger nært forestående. Organisering og forankring Hvordan er prosjektet forankret administrativt og politisk? Administrativt er prosjektet forankret hos rådmannen i Alta kommune, Bjørn-Atle Hansen. Forankring i nasjonale strategier/planer Samhandlingsreformen: Det forventes at reformen viderefører problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi for å bedre samhandling og effektivitet i helsevesenet. Omsorgsplan 2015: Planen oppsummerer regjeringens strategier og tiltak de nærmeste årene for å møte både dagens og framtidas omsorgsutfordringer. Samspill 2.0: Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren Prosjektansvarlig Helse- og sosialsjef Per Prebensen. Prosjektleder Hege Stenbakk, systemansvarlig Profil. Styringsgruppe Helse- og sosialsjef Per Prebensen, leder omsorgsavdelingen Marie Stavang, leder Bistandsavdeling Siri Isaksen, jurist Grethe Hansen. Prosjektgruppe Nestleder Helse- og sosialsektoren Ingunn Torbergsen, IKT-rådgiver Tore Mannsverk, IKT-rådgiver Vidar Thomassen, rådgiver Fritz Solhaug, sykepleier Karin Mikkelsen. 7

8 Framdriftsplan Økonomi Kostnadsplan Aktiviteter Organisering/tilrettelegging/prosjektledelse Kompetanseheving, erfaringsnettverk, kartlegging av eksisterende teknologi Implementering av teknologiske løsninger Tilrettelegging/opplæring av pilotgruppe Styrings- og prosjektgruppemøter Evaluering av prosjektet, ferdigstille rapport Diverse tilleggskostnader Sum Finansieringsplan Ekstern finansiering Kommunens egeninnsats Sum

9 Plan for formidling til andre I egen kommune/ foretak: Rådmannen får referat fra møtene i styringsgruppen Prosjektleder orienterer HUHS (hovedutvalget helse og sosial) om prosjektet Prosjektleder orienterer avdelingsledere på avdelingsledermøte Avdelingledere orienterer sine underordnede Pilotbrukere informerer om prosjektet på personalmøter i egne avdelinger Det opprettes e-post distribusjonslister over alle involverte i prosjektet. Prosjektleder sender ut infomail etter hver milepæl som oppnås. Intra-nettsiden til Alta kommune brukes for å spre informasjon om prosjektet Benytter media til å informere om prosjektet Utenfor egen kommune/ foretak/ område Benytter media til å informere om prosjektet Samarbeid med andre kommuner, formidling av erfaringer og dokumentasjon Alta kommunes internett-side brukes for å informere om prosjektet Hvordan og når skal prosjektet evalueres? Prosjektet evalueres etter pilotperioden. De ulike aktørene fra pilotperioden kommer med sine erfaringer/innspill i felles møter. Prosjektet evalueres av prosjektgruppen, prosjektleder og styringsgruppe. 9