Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Universitetet i Bergen Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen i:\kany\klimaplan\bygningar\prosjekt\resultat\sluttrapport-norconsult.docx Side 2 av 115

3 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Innhold 1 Orientering utdrag av handlingsplan 4 Forankring strategi og politisk godkjenning 8 Hordaland fylkeskommune 8 Bergen kommune 11 Universitetet i Bergen 13 2 Energiledelse 14 Sammendrag 14 Rutine for etablering av EOS for et bygg. 15 Hordaland fylkeskommune 16 Bergen kommune 30 Universitetet i Bergen 42 Rutine for bruk av EOS. 53 Hordaland fylkeskommune 54 Bergen kommune 61 Universitetet i Bergen 80 Involvering av byggets brukere 88 Energiledelse 90 3 Byggoversikt 94 Hordaland fylkeskommune 94 Sum energisparepotensiale 94 Bygg prioritert etter absolutt energisparepotensiale 97 Bygg prioritert etter energisparepotensiale gitt av avvik fra normtall 100 Bergen kommune 103 Sum energisparepotensiale 103 Bygg prioritert etter absolutt energisparepotensiale 106 Bygg prioritert etter energisparepotensiale gitt av avvik fra normtall 108 Universitetet i Bergen 110 Sum energisparepotensiale 110 Bygg prioritert etter absolutt energisparepotensiale 112 Bygg prioritert etter energisparepotensiale gitt av avvik fra normtall 114 i:\kany\klimaplan\bygningar\prosjekt\resultat\sluttrapport-norconsult.docx Side 3 av 115

4 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 1 Orientering utdrag av handlingsplan Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland. Prosjektplanen gjelder som styrende dokument gjennom hele prosjektet. Mål og aktiviteter i prosjektplanen er videreført i handlingsplanen. Mål: Vidareutvikle arbeidet med energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i Hordaland i samarbeid mellom dei tre eigedomsaktørane. Siktemålet er felles kunnskapsutvikling og energieffektivisering/konvertering i kvar organisasjon. Delmål 1 Gjennomføre meir systematisk energioppfølgjing gjennom kartleggjing, energieffektivisering og evt energikonvertering hos prosjektdeltakarane. Kvar aktør skal redusere energiforbruket med minst 1 mill kwh utfrå forbruket i 2010 innan utgangen av mai Energisparinga blir temperaturkorrigert. Delmål 2 Organisasjonane skal bli meir medvetne på klimavenleg rehabilitering, drift og vedlikehald. Tenkinga skal vere forankra både i leiinga og på operativt nivå etter prosjektet er gjennomført. Delmål 3 Prosjektet skal få fram kunnskap med stor overføringsverdi og erfaringar skal formidlast til kommunar og andre store aktørar. Side 4 av 115

5 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Aktiviteter Gjennomføringen av prosjektet vil foregå etter denne planen. Mange aktiviteter vil foregå parallelt. Når tiltak er identifisert, prioritert og finansiert vil de bli gjennomført. Delmål 1 Gjennomføre meir systematisk energioppfølgjing gjennom kartleggjing, energieffektivisering og evt energikonvertering hos prosjektdeltakarane. Kvar aktør skal redusere energiforbruket med minst 1 mill kwh utfrå forbruket i 2010 innan utgangen av mai Energisparinga blir temperaturkorrigert. Kartlegge bygg hos hver aktør. Det etableres en felles oversikt over hvilke bygg som omfattes av prosjektet. I denne oversikten inngår blant annet areal, nåværende energibruk og en normtallsklassifisering. Denne oversikten er klar medio november. Enøk-analyse med prioritering av tiltak. Gjennomføring av energimerking/ energivurdering systematiseres og resultater inngår i en samlet oversikt. Identifiserte tiltak prioriteres og lønnsomhetsvurderes etter de forskjellige aktørenes kriterier. Hver aktør vil ha en prioritert plan for gjennomføring av tiltak. PL står for oppfølging av denne. Bergen kommune har ingen plan for gjennomføring av energimerking/ energivurdering. Ved normtallsklassifisering av de enkelte bygg vil potensialet for energiøkonomisering fremkomme. Der de er tilgjengelige og aktuelle, tas tiltak fra tidligere enøk-analyser med i prosjektet. PL sørger for en koordinert prosess for finansiering av prioriterte tiltak, tilpasset den enkelte aktørs situasjon. Herunder søknader om tilskudd fra ENOVA og andre aktuelle finansieringskilder. Rutiner for dette etableres hos de tre aktørene. Det etableres energioppfølgingssystem der det ikke allerede finnes i bygg som omfattes av prosjektet. PL oppretter en oversikt over status for dette, og følger opp det videre arbeidet. Å vurdere muligheter for energikonvertering inngår i denne prosessen. Reduksjon av energibruk som resultat av gjennomførte tiltak rapporteres periodisk. I de tilfeller hvor målte verdier ikke lar seg dokumentere benyttes beregnede verdier. Graddagskorrigerte resultater vil være sammenlignbare over tid. For HFK og BK skal gjennomføring og rapportering av denne prosessen oppfylle vilkår for tilskuddet fra ENOVA. Side 5 av 115

6 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Delmål 2 Organisasjonane skal bli meir medvetne på klimavenleg rehabilitering, drift og vedlikehald. Tenkinga skal vere forankra både i leiinga og på operativt nivå etter prosjektet er gjennomført. Driftsorganisasjonene skal ha nødvendig kunnskap for energieffektiv drift og vedlikehold. o o o Nøkkelpersoner kurses. Oppstartseminar for driftsledere med foredrag om energiledelse. Driftsteknikere får en innføring i energioppfølgingssystem. Opplæring på hvert enkelt bygg i bruk av EOS. Direkte oppfølging på utvalgte bygg. Erfaringer deles mellom organisasjonene, både ved befaringer og publisering. Bergen maritime (Hfk), Skranevatnet skole (BK) og Juss-bygget (UiB) er valgt ut. Her vil vi gå i dybden på både funksjonalitet og rutiner. Samlinger for driftspersonell med erfaringsoverføring og gjennomgang av utvalgte tema. Det etableres rutiner for energiledelse/ energieffektiv drift i hver organisasjon. o o o Energioppfølgingssystem skal brukes riktig. Energiledelse må forankres i hele organisasjonen. Det skal finnes en plan for vedlikehold med energifokus. Brukere av bygg involveres. Gjennom informasjon og møter utvikles motivasjon for energieffektiv bruk av byggene. De enkelte aktørene bør ha en vedtatt energipolitikk. Kravspesifikasjoner til nybygg bør være utformet for god energieffektivitet. Side 6 av 115

7 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Delmål 3 Prosjektet skal få fram kunnskap med stor overføringsverdi og erfaringar skal formidlast til kommunar og andre store aktørar. Erfaringer og resultater fra prosjektet formidles, eksempelvis gjennom bransjeorganisasjoner og fagtidsskrift. I tillegg arrangeres minst ett åpent seminar. Det søkes opprettet kontakt med utdanningsinstitusjoner og studenter på ulike nivå. Studieturer, befaringer og foredrag vurderes også i formidlingsarbeidet. Side 7 av 115

8 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - FORANKRING STRATEGI OG POLITISK GODKJENNING Hordaland fylkeskommune For Hordaland fylkeskommune fungerer Klimaplan for Hordaland som ein overordna strategi for overgang til fornybar energi og energieffektivisering av bygg og anlegg. Prosjektet Energisparing og meir klimavennleg energibruk i eksisterande bygningar i Hordaland er godkjent politisk i to handlingsprogram for Klimaplanen, først i Handlingsplan då løyvinga på kr vart gjeven og også i HP Som eit steg på vegen mot ein heilskapleg energipolitikk for Hordaland fylkeskommune, må vi nemne Fylkestinget sitt vedtak i des Då dei handsama Klimaplanens handlingsprogrammet for 2012, vedtok Fylkestinget Olje skal ikkje vere førstevalet for oppvarming av fylkeskommunale bygg, sjølv om det i periodar kan vere billegaste alternativet. Vi må likevel behalde oljefyringsanlegg som beredskap og for topplast. Hordaland fylkeskommune er no heilt i avslutningsfasen med å få sentraladministrasjonen godkjend som Miljøfyrtårn. Det er eit mål i Klimaplanens handlingsprogram at alle dei vidaregåande skulane skal få liknande sertifisering eller grønt flagg i løpet at Miljø og klima er no på veg til å bli ein del av kvalitetssystemet til Hordaland fylkeskommune. Prosjektet har medverka til at midlar til rehabilitering er auka i fylkesbudsjettet frå kr 2 mill i 2011 til 5 mill i 2012 og planlagt å auke til 10 mill, 15 mill og 20 mill dei følgjande tre åra. Hordaland fylkeskommune følgjer til einkvar tid gjeldande forskrift om krav til byggverk for nybygg og rehabiliteringsprosjekt. Det vil vere energioppfølgingssystem ved alle einingar og til dels også sentrale driftsstyringsanlegg når heile prosjektet er avslutta. Alle fylkeskommunale bygg vil vere energimerka i løpet av Det er søkt om støtte frå Enova til å vurdere muligheiter for passivhusnivå ved rehabilitering av Årstad VGS og det skal vurderast å gjere ei slik vurdering for neste store nybygg av VGS på Voss. Side 8 av 115

9 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - FRÅ BYGNINGSTEMAET I KLIMAPLAN FOR HORDALAND - HANDLINGSPROGRAM I 2012: Mål for bygningar: Energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 i høve til energibruken i Mål for bygningar Hordaland fylkeskommune: Energibruken i fylkeskommunen sin bygningsmasse skal reduserast med 12 % (om lag 2 GWh) innan 2020 i høve til energibruken i 2007 og minst 80 % av varmebehovet skal innan 2013 dekkast av annan energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel. Fossile brensel skal vere heilt utfasa innan 2020 Strategi 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Delmål: 1. Bruk av fossile brensel i bygningar skal reduserast med 80 % innan utgangen av 2013 og vere utfasa innan Bruk av elektrisitet til å dekke varmebehov i eksisterande bygningar skal reduserast med 10 % innan 2013 og med 20 % innan I nye bygg skal minst 60 % av varmebehovet dekkast av anna enn direkte verkande elektrisitet eller fossile brensel 4. Bustadmassen i Hordaland skal ha ein reduksjon i energibehov på 350 GWh fram til Fremje bruk og utvikling av miljøvenlege materiale, produkt og tekniske løysingar med låge klimagassutslepp 6. Stimulere til bygging av fleire passivhus og lågenergihus og at eigna bustadområde/tomter vert sette av til dette Strategi 4B: Auka kompetanse og rådgjeving Delmål 1. Hordaland skal ha eit komplett og operativt kompetansemiljø på energivenlege bygg og gi råd om energieffektive løysingar til huseigarar, entreprenørar, kommunar 2. Hordaland skal verte den fremste regionen innan energi og miljøriktig bustadbygging innan Strategi 4C: Fylkeskommunale bygg Delmål: 1. Fylkeskommunale bygg skal vere førebilete på miljø- og klimavenleg bygging og rehabilitering. Side 9 av 115

10 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 1. januar 2010 trådde forskrifta om energimerking av bygningar i kraft. Plikta til å merke bustader og yrkesbygg som skal seljast eller leigast ut gjeld frå 1. juli Energimerking er eit tiltak for å auke bevisstheit om energibruk i bygningar. Fylkeskommunen er i gang med implementering i eigne bygg. Retningsliner for det vidare arbeidet med bygningar i klimaplan for Hordaland 1. Energieffektivisering bør ha førsteprioritet 2. Energikonvertering bør sjåast i samanheng med energieffektivisering. På grunn av forsyningstryggleik knytt til elektrisitet kan det vere lurt å ha behalde oljefyr for spisslast. 3. Bioenergi er ikkje avklart som den optimale framtidige løysinga, men meir som ein overgang, m.a. pga store klimautfordringar knytt til råvara. For tida er leveringstryggleik ei utfordring i Hordaland. 4. Offentlege og private aktørar bør etterspørje teknologi som gir klimavenleg retning. 5. Viktig å sjå energibruken innanfor eit område under eitt og fasilitere kjøp og sal av overskots-energi (kulde/varme) mellom ulike bygg i nærmarknaden, t.d. ved hjelp av lokale varmesentralar. 6. Viktig kva utstyr ein har inne i bygga. For å senke kjølebehovet i passivhus og andre bygg, treng ein lågenergiutstyr inne i bygget. 7. Auke bruken av energimålarar til kvar eining kan motivere til energieffektivisering eller andre tiltak. Side 10 av 115

11 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Bergen kommune Forankring i gjeldende klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune For Bergen kommune fungerer klima- og energihandlingsplan som en overordnet strategi for overgang til fornybar energi og energieffektivisering av bygg og anlegg. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak (Arkivsak ) og bystyret gav sin tilslutning til å vedta Klima- og energihandlingsplan for Bergen med innsatsområdene: areal og transport stasjonær energi forbruksmønster og avfall tilpasning til klimaendringer Videre ble det nevnt at kommunen er en betydelig bruker av stasjonær energi og vil være et forbilde i reduksjon av klimagassutslipp. Innen kommunal sektor foreslås at alle lønnsomme energieffektiviseringstiltak gjennomføres. Planen har videre lagt til grunn: Mål for energieffektivitet i nye og rehabiliterte bygg : Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden. Alle rehabiliterte bygg i Bergen kommune sin regi skal ha tilnærmet passivhusstandard dvs. bruke passivhuskomponenter. Det legges til grunn at andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard gradvis skal øke i årene fremover inntil man når målet om 100 % fra Mål for energibruk i kommunale bygg: Bergen kommune skal innføre energiledelse i alle kommunale bygg, både der kommunen er eier og der kommunen er leier. Bergen kommune har gjennomført prosjektet energiledelse i samarbeid med Enova, der det er utført energisparetiltak på 65 % av bygningsmassen. I løpet av prosjektet er det brukt 17 mill kroner på enøktiltak. Denne investeringen har gitt en akkumulert besparelse i perioden på 43 GWh. Med en snittpris på 80 øre/kwh gir det 34,4 mill. kroner. Videreføring av dette arbeidet er derfor viktig, og vil spare penger for kommunen. En av utfordringene for å gjennomføre denne type prosjekt er at investering og besparelse ligger i ulike budsjetter og på ulike avdelinger. Det foreslås derfor at man ser på hvordan det kan være mulig å få til gode insitamenter for energiøkonomisering i avdelingen samt å muliggjøre investeringer som gir besparelser i andre avdelinger og budsjetter. Dette blir delvis gjort i det pågående arbeidet med miljøledelse, men må styrkes utover dette. Side 11 av 115

12 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Bergen kommune satte i 2007 krav til at alle kommunale enheter skulle miljøfyrtårnsertifiseres. Dette arbeidet ble igangsatt i Innføring av miljøledelse vil blant annet styrke energiledelseprosjektet som startet i Side 12 av 115

13 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Universitetet i Bergen På UiB er det utarbeidet «Tiltaksplan for ytre miljø» som har som ambisjon å bidra til at UiB driver sin virksomhet mer miljøvennlig og bruker mindre energi. Tiltaksplanene bygger på UiBs egne mål og delmål, jfr. Styresak 18/07 i Universitetssyret. Målsetningen er at UiB skal redusere sitt energiforbruk med 20 % innen 2020, med gj.sn. 2 % hvert år og med utgangspunkt i regnskapsåret Samtidig skal oljekjeler fases ut og erstattes med mer miljøvennlig energiforsyning. Følgende strategi er valgt for å oppnå denne målsetningen: holde kontinuerlig fokus på energiøkonomisering i den daglige forvaltningen ev UIBs bygningsmasse, i så vel daglig drift som prosjektarbeid. innføre energi overvåkingsanlegg i alle bygg, EOS opprette gruppe for energiledelse som ledes av energirådgiver. definere enøkpotensiale og energimerke alle bygg gjennomføre lønnsomme sparetiltak i byggene. gjennomføring av større ENØK-tiltak skal i størst mulig grad samkjøres med planlagte vedlikeholdstiltak, rehabiliteringer eller endringer i bygget, dette for å redusere kostnadene, som derved øker lønnsomheten av tiltaket. utvikle positive holdninger blant alle brukere av bygningsmassen til energivennlig bruk av arealer og oppnå et energieffektivt miljø ved UiB vi forplikter oss alle til enhver tid å sette energibruk på dagsorden i vårt daglige virke, slik at forbruket av strøm, olje, fjernvarme og forbruksvann blir mest mulig energieffektivt, i praksis lavest mulig. brukere skal gjøres kjent med UIBs plan om å redusere bruk av energi, noe vil påvirke deres holdninger både i forhold til daglig drift, men også i prosjekter der brukerne selv deltar i finansieringen. brukere skal delta i beslutningsprosesser knyttet til tiltak som får konsekvenser for deres daglige virke. det er utviklet prosedyrer og sjekklister for å ivareta og sikre energivennlige løsninger i forvaltningen av bygningsmassen Plan for utfasing av oljekjeler Side 13 av 115

14 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 2 Energiledelse En sentral del av prosjektet var innføring av energiledelse i de tre organisasjonene. Dette arbeidet har vi igjen delt i tre: energioppfølging (EOS), involvering av brukere, prinsipper for energiledelse i organisasjonene. SAMMENDRAG Velfungerende energioppfølgingssytemer er helt sentralt og nødvendig for å ha kontroll med energibruk i bygg. Dette er i prosjektet utpekt som hovedarbeidsområde. Et energioppfølgingssystem som rapporterer riktig energibruk, finner avvik og avdekker feil på tekniske systemer eller drift av bygget er grunnmuren i energiledelse. Det viser seg at utfordringene er mange på veien frem til dette. I dette prosjektet har vi jobbet med hvordan man får kontroll med EOS, fra anskaffelse til pålitelig og nyttig bruk. Både Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Universitetet i Bergen har energioppfølgingssystem (EOS) på sine bygg. Alle tre benytter seg av forskjellige leverandører med forskjellige tekniske løsninger. Vi har endt opp med en prosedyre for etablering av EOS på bygg og en rutine for bruk av EOS. Begge tilpasset de tre organisasjonene i prosjektet. Side 14 av 115

15 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - RUTINE FOR ETABLERING AV EOS FOR ET BYGG. Denne prosedyren tar for seg arbeidet som gjøres fra EOS er opprettet på bygget, til man med trygghet kan si at byggets energibruk registreres og rapporteres riktig. Utgangspunktet er at byggets energimålere er registrert i EOS og energidata innhentes. Prosedyrene for HFK, BK og UiB følger nedenfor. Det første vi gjør er å sørge for at all energi levert til bygget måles riktig. Alle energibærere identifiseres og energimåleres plassering og funksjon kontrolleres. Neste trinn er å kontrollere innlagte data for bygget i EOS. Særlig oppvarmet areal, temperaturavhengig andel av energibruk og meteorologisk målestasjon er viktig å få riktig. Energi-/temperaturkurven (ET-kurven) er et viktig verktøy i EOS. Denne må vi sørge for at er riktig. Den må være brukbar for den som skal benytte den i sin ukentlige rapportering. Det klargjøres for ukentlig rapportering av byggets energibruk i systemets rapportoppsett. Det gjennomføres en teknisk befaring på bygget, sammen med driftsansvarlig. Der kontrolleres de tekniske anleggenes funksjon og tilstand. Driftsstrategi kontrolleres også. Her identifiseres gjerne energieffektiviserende tiltak som bør gjøres. Side 15 av 115

16 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Hordaland fylkeskommune Oppstart av energioppfølgingssystem Rapport Dato Bygg Utført av Side 16 av 115

17 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Innhold 1. Energimåling Inndata Vurder ET-kurven Ukentlig rapportering av byggets energibruk Teknisk befaring Side 17 av 115

18 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 1. Energimåling i Rejlers Kontroller at all levert energi til bygget måles. Elektrisitet Fjernvarme Olje Biobrensel Lokal varmesentral Energiutveksling med andre bygg Andre energikilder Bruk SD-anlegg, systemskjema og FDV til å kontrollere at energimålere er riktig plassert. Bekreft ved befaring. o Husk alle energibærere (elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, annet brensel). Kontroller målernes funksjon, signal til EOS og avleste verdier mot historiske data (eksempelvis faktura fra energileverandør). Målere for automatisk registrering Navn i EOS Målernummer Energiform 1 OK 2 Elektrisitet OK Målere for manuell registrering Navn i EOS Målernummer Energiform 1 OK 2 1 Elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, bio, annet. 2 Overensstemmelse mellom systemskjema, fysisk plassering og EOS. Side 18 av 115

19 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Byggets historiske energibruk [kwh/ år] Problemstilling Tiltak Ansvarlig Løst Eksempel: Bygget forsynes av lokal varmesentral, men kun hovedmåler for elektrisitet er registrert i EOS. Skaff og registrer energimåler. Kontakt Rejlers for å få den registrert i EOS. HG OK Side 19 av 115

20 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 2. Inndata Kontroller innlagte data i Rejlers. Oppvarmet areal. Bruk FDV. Oppvarmet areal er bygningens BRA 3 minus areal som ikke blir varmet opp (evt. kjølt ned). Andel av levert energi som skal temperaturkorrigeres, a. (Temperaturavhengig andel) o a = Energi til oppvarming og ventilasjon/ Totalt energibruk. o Ofte er denne gjerne satt til 40 %. o Lar det seg gjøre å finne et mer nøyaktig tall, bruk det. o Se Tabell 1 under med erfaringstall for temperaturavhengig andel. Kontroller at meteorologiske data hentes fra riktig målestasjon. Oppvarmet areal [m 2 ] Eksempel: Temperaturavhengig andel av energibruk [%] Florida Meteorologisk målestasjon 3 BRA beregnes av måleverdige deler etter reglene i NS BRA er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger. Side 20 av 115

21 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Tabell 1 Temperaturavhengig andel av energibruk Boligblokk 0,6 Industribygning 0,4 Lagerbygning 0,7 Kontorbygning 0,4 Forretningsbygning 0,25 Ekspedisjons- og terminalbygn. 0,5 Telekommunikasjonsbygn. 0,6 Garasje- og hangarbygning 0,7 Veg- og biltilsynsbygning 0,5 Hotellbygning 0,2 Bygning for overnatting 0,2 Restaurantbygning 0,2 Skolebygning 0,6 Universitets- og høgskolebygn. 0,6 Laboratoriebygning 0,4 Museums- og biblioteksbygn. 0,6 Idrettsbygning 0,6 Svømmehall 0,4 Kulturhus 0,6 Bygning for religiøse akt. 0,9 Annen kultur- og forskningsbygn. 0,6 Sykehus 0,4 Sykehjem 0,4 Primærhelsebygning 0,4 Daghjem/ helse- og sosialbygn. 0,6 Fengselsbygning 0,5 Beredskapsbygning 0,4 Side 21 av 115

22 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 3. Vurder ET-kurven Ser kurven bra ut? o Helning. En bratt kurve er typisk for et bygg med dårlig isolasjon og/ eller dårlig tetthet. Er kurven tilnærmet horisontal, tyder det på at energi til oppvarming ikke måles riktig. o Knekkpunkter. Kurven skal flate ut ved C (settpunkt for varmeanlegg). Ved eventuelt kjøleanleggs settpunkt skal den gå opp igjen. Eventuelle andre knekkpunkter, bør det finnes en forklaring på. Side 22 av 115

23 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - o Kontroller avvik og toleransegrenser. La vanlig forekommende avvik (normalt innen ± 10 %) være innenfor grensene. Finn en forklaring på øvrige avvik. o Ligger målepunktene rundt en linje, men utenfor ET-kurven og dens toleransegrenser, kan ETkurven justeres. I Rejlers gjøres dette manuelt. I andre systemer vil dataprogrammet selv kunne generere en ny kurve. Side 23 av 115

24 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - ET-kurve med budsjett. Problemstilling Tiltak Ansvarlig Løst Eksempel: Målepunktene i ET-kurven avviker fra budsjettlinjen. Kontakt Rejlers for å få justert budsjettlinjen. HG OK Målepunktene danner en tilnærmet horisontal linje. Kontroller at energimåler for bygningens varmesystem fungerer og er registrert i Rejlers. HG OK Side 24 av 115

25 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Kommentarer til avvik fra budsjett det finnes forklaring på. Eksempel: I en periode har målepunktene ligget godt over budsjettlinjen. Dette har sin årsak i at byggets varmepumpe var ute av drift og bygget ble varmet med el.-kjel. Kommentarer til avvik fra budsjett det ikke finnes forklaring på. Eksempel: I en periode har målepunktene ligget under budsjettlinjen. Dette har ingen åpenbar forklaring, og det bør sees nærmere på dette. Side 25 av 115

26 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 4. Ukentlig rapportering av byggets energibruk Prosedyre beskrevet i rutine «Bruk av EOS» følges. Side 26 av 115

27 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 5. Teknisk befaring Utføres på bygget sammen med byggets driftsansvarlig. Kontroller de tekniske anleggenes funksjon. Bruk SD-anlegget o Kontroller driftstider. Dag, helg, ferier. o Kontroller settpunkter for temperatur Sammenhold med EOS/ SD. Bruk gjerne vedlagte huskeliste for teknisk befaring. Notater tekniske anlegg Eksempel: Lyset står ofte på på kveldstid Det bør etableres lysstyring. Termostater er plassert feil i rom treffes av kaldras fra vindu. Varmepumpe ute av funksjon. Bygget varmes av el.kjel. Side 27 av 115

28 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Kommentarer/ endringer av driftsstrategi Eksempel: Det innføres nattsenking av temperatur i bygget. Luftbehandlingsanlegget stoppes en time tidligere om kvelden. Avklar med bruker av bygget om det er behov for ventilasjon i helger. Side 28 av 115

29 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Huskeliste for teknisk befaring DRIFT AV BYGGET Er bruken av bygget endret? Bruk SD-anlegget for å undersøke. o Er driftstider for tekniske anlegg endret? Daglig start og stopp. Drift i helgen. Feriedager. o Er settpunkter endret? Settpunkt for fyring (utetemperatur) Settpunkt innetemperatur (termostat/ romstyring) Tilluftstemperatur ventilasjon. TEKNISKE ANLEGG Fungerer de tekniske anleggene som de skal? Bruk SD-anlegg i kombinasjon med inspeksjon for å undersøke dette. o Varmeanlegg Kjeler Varmepumper Pumper o Luftbehandlingsanlegg Vifter Varmebatteri Varmegjenvinner Filter Frekvensomformere VAV-spjeld, funksjon og styring o Varmtvannsforsyning Beredere Lekkasjer o Automatikk Feilmeldinger Side 29 av 115

30 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Bergen kommune Oppstart av energioppfølgingssystem Rapport Dato Bygg Utført av Side 30 av 115

31 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - 1. ENERGIMÅLING INNDATA VURDER ET-KURVEN UKENTLIG RAPPORTERING AV BYGGETS ENERGIBRUK TEKNISK BEFARING Side 31 av 115

32 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Energimåling Kontroller at all levert energi til bygget måles. Elektrisitet Fjernvarme Lokal varmesentral Energiutveksling med andre bygg Andre energikilder Bruk SD-anlegg, systemskjema og FDV til å kontrollere at energimålere er riktig plassert. Bekreft ved befaring. o Husk alle energibærere (elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, annet brensel). Kontroller målernes funksjon, signal til EOS og avleste verdier mot historiske data (eksempelvis faktura fra energileverandør). Målere for automatisk registrering Navn i EOS Målernummer Energiform 4 OK 5 Målere for manuell registrering Navn i EOS Målernummer Energiform 1 OK 2 4 Elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, bio, annet. 5 Overensstemmelse mellom systemskjema, fysisk plassering og EOS. Side 32 av 115

33 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Byggets historiske energibruk [kwh/ år] Problemstilling Tiltak Ansvarlig Løst Side 33 av 115

34 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Inndata Kontroller innlagte data i EOS. Oppvarmet areal. Bruk FDV. Oppvarmet areal er bygningens bruttoareal minus areal som ikke blir varmet opp (evt. kjølt ned). Andel av levert energi som skal temperaturkorrigeres, a. (Temperaturavhengig andel) o a = Energi til oppvarming og ventilasjon/ Totalt energibruk. o I noen systemer oppgis dette som en absoluttverdi [kwh/ m 2 *uke]. Denne kan leses av i byggets ET-kurve, som gjennomsnittsverdi utenfor fyringssesongen. o I andre systemer er denne gjerne satt til 40 %. o Lar det seg gjøre å finne et mer nøyaktig tall, bruk det. o Se Tabell 1 under med erfaringstall for temperaturavhengig andel. Oppvarmet areal Temperaturavhengig andel av energibruk [%] Temperaturavhengig andel av energibruk [absolutt verdi] Side 34 av 115

35 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Tabell 2 Temperaturavhengig andel av energibruk Boligblokk 0,6 Industribygning 0,4 Lagerbygning 0,7 Kontorbygning 0,4 Forretningsbygning 0,25 Ekspedisjons- og terminalbygn. 0,5 Telekommunikasjonsbygn. 0,6 Garasje- og hangarbygning 0,7 Veg- og biltilsynsbygning 0,5 Hotellbygning 0,2 Bygning for overnatting 0,2 Restaurantbygning 0,2 Skolebygning 0,6 Universitets- og høgskolebygn. 0,6 Laboratoriebygning 0,4 Museums- og biblioteksbygn. 0,6 Idrettsbygning 0,6 Svømmehall 0,4 Kulturhus 0,6 Bygning for religiøse akt. 0,9 Annen kultur- og forskningsbygn. 0,6 Sykehus 0,4 Sykehjem 0,4 Primærhelsebygning 0,4 Daghjem/ helse- og sosialbygn. 0,6 Fengselsbygning 0,5 Beredskapsbygning 0,4 Side 35 av 115

36 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Vurder ET-kurven Ser kurven bra ut? o Helning. En bratt kurve er typisk for et bygg med dårlig isolasjon og/ eller dårlig tetthet. Er kurven tilnærmet horisontal, tyder det på at energi til oppvarming ikke måles riktig. o Knekkpunkter. Kurven skal flate ut ved C (settpunkt for varmeanlegg). Ved eventuelt kjøleanleggs settpunkt skal den gå opp igjen. Eventuelle andre knekkpunkter, bør det finnes en forklaring på. o Kontroller avvik og toleransegrenser. La vanlig forekommende avvik (normalt innen ± 10 %) være innenfor grensene. Finn en forklaring på øvrige avvik. o Ligger målepunktene rundt en linje, men utenfor ET-kurven og dens toleransegrenser, kan ET-kurven justeres. Dette gjøres av superbruker. Side 36 av 115

37 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - ET-kurve med budsjett. Problemstilling Tiltak Ansvarlig Løst Side 37 av 115

38 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Kommentarer til avvik fra budsjett det finnes forklaring på. Kommentarer til avvik fra budsjett det ikke finnes forklaring på. Side 38 av 115

39 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Ukentlig rapportering av byggets energibruk Prosedyre beskrevet i rutine «Bruk av EOS» følges. Side 39 av 115

40 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Teknisk befaring Kontroller de tekniske anleggenes funksjon. Kontroller driftstider. Kontroller settpunkter. Sammenhold med EOS/ SD. Notater tekniske anlegg Side 40 av 115

41 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Kommentarer/ endringer av driftsstrategi Side 41 av 115

42 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Universitetet i Bergen Oppstart av energioppfølgingssystem (EMC) Rapport Dato Bygg Utført av Side 42 av 115

43 Oppdragsnr.: Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Revisjon: - Innhold 1 Energimåling Inndata i EMC Vurder ET-kurven (med budsjett) Rapporter i EMC Teknisk befaring 51 Side 43 av 115

44 1. Energimåling. Kontroller at all levert energi til bygget måles. Elektrisitet Fjernvarme Lokal varmesentral Energiutveksling med andre bygg Andre energikilder Bruk SD-anlegg, systemskjema og FDV til å kontrollere at energimålere er riktig plassert. Bekreft ved befaring. o Husk alle energibærere (elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, annet brensel). Kontroller målernes funksjon, signal til EMC og avleste verdier mot historiske data (eksempelvis faktura fra energileverandør). Målere for automatisk registrering Navn i EMC Målernummer Energiform 6 OK 7 Byggets historiske energibruk [kwh/ år] Elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, bio, annet. 7 Overensstemmelse mellom systemskjema, fysisk plassering og EOS. Side 44 av 115

45 Problemstilling Tiltak Ansvarlig Løst Side 45 av 115

46 2. Inndata i EMC. Kontroller innlagte data i EMC. Oppvarmet areal. Bruk FDV. Oppvarmet areal er bygningens bruttoareal minus areal som ikke blir varmet opp (evt. kjølt ned). Oppvarmet areal [m 2 ] Side 46 av 115

47 3. Vurder ET-kurven (med budsjett). For hvert enkelt bygg opprettes en virtuell energimåler som summerer byggets totale energibruk. Det er denne målerens ET-kurve som benyttes. Kontroller at ET-kurven har budsjett og avviksgrenser, og at disse er heltrukne. Ser ET-kurven bra ut? o o o o Helning. En bratt kurve er typisk for et bygg med dårlig isolasjon og/ eller dårlig tetthet. Er kurven tilnærmet horisontal, tyder det på at energi til oppvarming ikke måles riktig. Knekkpunkter. Kurven skal flate ut ved C (settpunkt for varmeanlegg). Ved eventuelt kjøleanleggs settpunkt skal den gå opp igjen. Eventuelle andre knekkpunkter, bør det finnes en forklaring på. Kontroller avvik og toleransegrenser. La vanlig forekommende avvik (normalt innen ± 10 %) være innenfor grensene. Finn en forklaring på øvrige avvik. Ligger målepunktene rundt en linje, men utenfor ET-kurven og dens toleransegrenser, kan ET-kurven justeres. Ta kontakt med Siemens for endringer: Odd Ivar Flataker Tel.: odd.flataker@siemens.com Side 47 av 115

48 ET-kurve med budsjett. Problemstilling Tiltak Ansvarlig Løst Side 48 av 115

49 Kommentarer til avvik fra budsjett det finnes forklaring på. Kommentarer til avvik fra budsjett det ikke finnes forklaring på. Side 49 av 115

50 4. Rapporter i EMC. Ansvarlig for ukentlig energioppfølging på bygget. Det opprettes et abonnement på rapporten «ET-kurve med budsjett». Bruk av denne er beskrevet i rutinen «Bruk av energioppfølgingssystem (EMC)» Side 50 av 115

51 5. Teknisk befaring Kontroller de tekniske anleggenes funksjon. Kontroller driftstider. Kontroller settpunkter. Sammenhold med EMC/ SD. For kontroll av driftstider og settpunkter er rapporten «Teppediagram» til god hjelp Notater tekniske anlegg Side 51 av 115

52 Kommentarer/ endringer av driftsstrategi Side 52 av 115

53 RUTINE FOR BRUK AV EOS. Sammendrag Ukentlig rapportering av byggets energibruk er helt sentral i vår bruk av EOS. Her benyttes kontroll av byggets ET-kurve og utredning av avvik fra denne til raskt å kunne identifisere feil ved tekniske anlegg eller drift som ikke fanges opp av de øvrige systemene. Det er laget en prosedyre som hver enkelt driftsansvarlig på de forskjellige byggene får utdelt. Det er en trinnvis gjennomgang av hvordan man logger inn på EOS, finner sitt bygg, leser av siste ukes forbruk og rapporterer eventuelle avvik. Det er også laget huskelister for feilsøking. Bergen kommune har i tillegg en egen rutine for manuell registrering av oljeforbruk. Side 53 av 115

54 Hordaland fylkeskommune Ukentlig energioppfølging Utføres torsdag hver uke Side 54 av 115

55 Innhold 1 Innlogging Kontroll av ET-kurve Side 55 av 115

56 Innlogging Rejlers Brukernavn Passord Side 56 av 115

57 Kontroll av ET-kurve Velg aktuelt bygg Velg rapport: ET-kurve Velg tidsrom: 10 uker tilbake. Dette viser utviklingen, men ikke så mange punkter at det blir uoversiktlig. Klikk på «Oppdater» IKKE trykk på «Enter» på tastaturet. Side 57 av 115

58 Les av siste ukes forbruk. Finn sisteukes verdi. (Hold musepekeren over punktet.) Hvis siste ukes verdi ligger innenfor kontrollgrensene, kvitteres med ok i notatfeltet. Ligger verdien over eller under og årsaken er kjent, kommenteres dette i notatfeltet. Er årsaken ukjent, kan «Huskeliste for feilsøking» på side 7 være til hjelp. Skulle årsaken etter dette likevel være ukjent, noteres også dette i notatfeltet. Side 58 av 115

59 Legg inn kommentar til siste ukes forbruk Velg «Byggrapporter» og rapport «Trafikklys». Finn aktuelt bygg og lagre kommentarer under riktig uke. Er noe uklart, ta kontakt med: Helge Gundersen Tel.: Mob.: Side 59 av 115

60 Huskeliste for feilsøking DRIFT AV BYGGET Er bruken av bygget endret? Bruk SD-anlegget for å undersøke. o Er driftstider for tekniske anlegg endret? Daglig start og stopp. Drift i helgen. Feriedager. o Er settpunkter endret? Settpunkt for fyring (utetemperatur) Settpunkt innetemperatur (termostat/ romstyring) Tilluftstemperatur ventilasjon. TEKNISKE ANLEGG Fungerer de tekniske anleggene som de skal? Bruk SD-anlegg i kombinasjon med inspeksjon for å undersøke dette. o Varmeanlegg Kjeler Varmepumper Pumper o Luftbehandlingsanlegg Vifter Varmebatteri Varmegjenvinner Filter Frekvensomformere VAV-spjeld, funksjon og styring o Varmtvannsforsyning Beredere Lekkasjer o Automatikk Feilmeldinger Side 60 av 115

61 Bergen kommune Bruk av energioppfølgingssystem Bygg med automatisk måleravlesning Bygg Side 61 av 115

62 Ukentlig energioppfølging Utføres torsdag eller fredag hver uke. Side 62 av 115

63 INNLOGGING KONTROLL AV ET-KURVE LEGG INN KOMMENTAR TIL SISTE UKES FORBRUK HUSKELISTE FOR FEILSØKING Side 63 av 115

64 Innlogging EnergiGuiden Pluss Brukernavn Passord Side 64 av 115

65 Kontroll av ET-kurve 1. Velg modul: EnergiGuiden Pluss. 2. Velg Siste periode. 3. Finn aktuelt bygg i listen. 4. Klikk på Avvik ET-kurve (tallet for aktuelt bygg). Side 65 av 115

66 5. Les av siste ukes forbruk. Siste ukes avlesning er markert med rødt Ligger avlesningen utenfor avvikslinjene må årsaken finnes. Side 66 av 115

67 Legg inn kommentar til siste ukes forbruk 1. Velg bygg. 2. Velg «Måleravlesning». 3. Velg dato Viktig! Velg mandag i inneværende uke, for å kommentere energiforbruket i forrige uke. 4. Kommenter Ligger siste ukes verdi innenfor avvikslinjene, kvitter med ok. Ligger den utenfor, skriv hvorfor. Er årsaken ukjent, kan huskelisten på neste side hjelpe. Husk å lagre kommentaren. Er noe uklart, ta kontakt med: Sølvi Ringås Tel.: Mob.: Solvi.ringas@bergen.kommune.no Side 67 av 115

68 Huskeliste for feilsøking DRIFT AV BYGGET Er bruken av bygget endret? Bruk SD-anlegget for å undersøke. o Er driftstider for tekniske anlegg endret? Daglig start og stopp. Drift i helgen. Feriedager. o Er settpunkter endret? Settpunkt for fyring (utetemperatur) Settpunkt innetemperatur (termostat/ romstyring) Tilluftstemperatur ventilasjon. TEKNISKE ANLEGG Fungerer de tekniske anleggene som de skal? Bruk SD-anlegg i kombinasjon med inspeksjon for å undersøke dette. o Varmeanlegg Kjeler Varmepumper Pumper o Luftbehandlingsanlegg Vifter Varmebatteri Varmegjenvinner Filter Frekvensomformere VAV-spjeld, funksjon og styring o Varmtvannsforsyning Beredere Lekkasjer o Automatikk Feilmeldinger Side 68 av 115

69 Bruk av energioppfølgingssystem Bygg med manuell og automatisk avlesning Bygg Side 69 av 115

70 Ukentlig energioppfølging Bygg med manuell og automatisk avlesning Side 70 av 115

71 INNLOGGING MANUELL MÅLERAVLESNING KONTROLL AV ET-KURVE LEGG INN KOMMENTAR TIL SISTE UKES FORBRUK HUSKELISTE FOR FEILSØKING Side 71 av 115

72 Innlogging EnergiGuiden Pluss Brukernavn Passord Side 72 av 115

73 Manuell måleravlesning Gjøres mandager. Side 73 av 115

74 Manuell måleravlesning 6. Velg modul: EnergiGuiden Pluss. 7. Finn aktuelt bygg i listen. 8. Velg måleravlesning. 9. Før inn ny målerstand. 10. Husk å lagre registrering. 11. Velg bygg for å komme tilbake til byggoversikten. Side 74 av 115

75 Kontroll av ET-kurve Gjøres torsdager. Side 75 av 115

76 Kontroll av ET-kurve 1. Velg modul: EnergiGuiden Pluss. 2. Velg Siste periode. 3. Finn aktuelt bygg i listen. 4. Klikk på Avvik ET-kurve (tallet for aktuelt bygg). Side 76 av 115

77 5. Les av siste ukes forbruk. Siste ukes avlesning er markert med rødt Ligger avlesningen utenfor avvikslinjene må årsaken finnes. Side 77 av 115

78 Legg inn kommentar til siste ukes forbruk 5. Velg bygg. 6. Velg «Måleravlesning». 7. Velg dato Viktig! Velg mandag i inneværende uke, for å kommentere energiforbruket i forrige uke. 8. Kommenter Ligger siste ukes verdi innenfor avvikslinjene, kvitter med ok. Ligger den utenfor, skriv hvorfor. Er årsaken ukjent, kan huskelisten på neste side hjelpe. Husk å lagre kommentaren. Er noe uklart, ta kontakt med: Sølvi Ringås Tel.: Mob.: Solvi.ringas@bergen.kommune.no Side 78 av 115

79 Huskeliste for feilsøking DRIFT AV BYGGET Er bruken av bygget endret? Bruk SD-anlegget for å undersøke. o Er driftstider for tekniske anlegg endret? Daglig start og stopp. Drift i helgen. Feriedager. o Er settpunkter endret? Settpunkt for fyring (utetemperatur) Settpunkt innetemperatur (termostat/ romstyring) Tilluftstemperatur ventilasjon. TEKNISKE ANLEGG Fungerer de tekniske anleggene som de skal? Bruk SD-anlegg i kombinasjon med inspeksjon for å undersøke dette. o Varmeanlegg Kjeler Varmepumper Pumper o Luftbehandlingsanlegg Vifter Varmebatteri Varmegjenvinner Filter Frekvensomformere VAV-spjeld, funksjon og styring o Varmtvannsforsyning Beredere Lekkasjer o Automatikk Feilmeldinger Side 79 av 115

80 Universitetet i Bergen Bruk av energioppfølgingssystem (EMC) Kontroll av ET-kurve Bygg Utføres hver torsdag Side 80 av 115

81 Innhold 1 Innlogging Kontroll av ET-kurve Legg inn kommentar til siste ukes forbruk Huskeliste for feilsøking 86 Side 81 av 115

82 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: Innlogging. eadvantage.siemens.com Brukernavn [epostadresse] Passord [telefonnummer] Side 82 av 115

83 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: Kontroll av ET-kurve. VELG MINE RAPPORTER VELG ET-KURVE MED BUDSJETT I listen over bygg, finn aktuelt bygg og merk (ikke dobbelklikk) rapporten ET-kurve med budsjett. Velg HTML for å generere rapport. Side 83 av 115

84 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: LES AV SISTE UKES FORBRUK Siste ukes verdi er markert med +. Ligger verdien utenfor avvikslinjene må årsaken finnes. Side 84 av 115

85 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: Legg inn kommentar til siste ukes forbruk. Kommentarer lagres i et eget regneark: [Navn] [Filplassering] Ligger siste ukes verdi innenfor avvikslinjene, kvitter med ok. Ligger den utenfor, skriv hvorfor. Er årsaken ukjent, kan huskelisten på neste side hjelpe. Husk å lagre kommentaren. Er noe uklart, ta kontakt med: Mona L. Tøsdal Tel.: Mob.: Mona.Tosdal@adm.uib.no Side 85 av 115

86 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: Huskeliste for feilsøking DRIFT AV BYGGET Er bruken av bygget endret? Bruk SD-anlegget for å undersøke. o Er driftstider for tekniske anlegg endret? Daglig start og stopp. Drift i helgen. Feriedager. o Er settpunkter endret? Settpunkt for fyring (utetemperatur) Settpunkt innetemperatur (termostat/ romstyring) Tilluftstemperatur ventilasjon. Side 86 av 115

87 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: TEKNISKE ANLEGG Fungerer de tekniske anleggene som de skal? Bruk SD-anlegg i kombinasjon med inspeksjon for å undersøke dette. o Varmeanlegg Kjeler Varmepumper Pumper o Luftbehandlingsanlegg Vifter Varmebatteri Varmegjenvinner Filter Frekvensomformere VAV-spjeld, funksjon og styring o Varmtvannsforsyning Beredere Lekkasjer o Automatikk Feilmeldinger Side 87 av 115

88 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: INVOLVERING AV BYGGETS BRUKERE Hvordan byggenes brukere skal involveres i arbeidet med energieffektivisering er et spørsmål som kan ha store organisatoriske konsekvenser. Hvordan de forskjellige organisasjonene er bygd opp, hvordan resultatenheter bestiller tjenester og hvem som betaler for energien vil være styrende for hvordan dette gjøres. I dette prosjektet ble det avgjort ikke å gå inn i dette på annet enn et informativt nivå. Hos alle tre organisasjoner er EOS klar for periodevis rapportering av det enkelte byggs energibruk og graddagskorrigert sammenligning med historisk forbruk. I tillegg er tiltakslisten under utarbeidet. Tiltaksliste brukeråtferd Det er viktig med ein solid gjennomgang av dei tekniske systema samt lage klare føringar for korleis ein skal arbeide i organisasjonane i ein energieffektiviseringsprosess. Dette er ofte ein kostnadskrevjande og komplisert prosess, men det er ikkje alle tiltak som krev like mykje investering i tid og pengar. Det er bevist at opptil 20 % av energisparinga vert oppnådd berre ved å endre haldningar og vaner. Nordmenn bruker for eksempel dobbelt så mykje energi til belysning som våre svenske og danske naboar. Dette er fyrst og fremst eit resultat av at vi ikkje er så flinke til å slå av lyset når vi i grunn ikkje treng det Nedanfor fylgjer ei tiltaksliste med enkle bruker tiltak som kan bidra i ein energieffektiviseringsprosess: Følg regelmessig med på energibruken Bruk energieffektivt utstyr og gå inn for låg brukstid på energi krevjande utstyr. Bytt lyspærer til sparepærer og LED. I LED og sparepærer vert omtrent 80 % av tilført energi til lys og resten til varme, i ei glødepære er forholdet motsett. Vurder nøye alternativ før ein går til innkjøp av nytt energikrevjande utstyr. Slå av utstyr som ikkje er i bruk. Installer automatikk om det ikkje vert gjort manuelt. Slå av lys, reduser varmetap og lukk dører når rom ikkje er i bruk. Installer automatikk om det ikkje vert gjort manuelt. Kle på deg istadenfor å auke inne temperaturen. Du sparer 5 % av kostnadane til oppvarming for kvar grad du senker temperaturen. Luft med rask utskifting av all luft i staden for litt lufting heile tida. På denne måten rekk ikkje veggane å verte nedkjølt, dermed sparer ein energi. Monter sparedusj og ha eit bevisst forhold til vassforbruket. Omtrent 70 % av energien i varmtvatnet går ut med avløpsvatnet. Unngå stand-by på TV og elektriske apparat når dei ikkje er i bruk. Sett ikkje møblar framfor radiatorar og varmeomnar. Dette hindrar varmen i å sirkulere. Senk inne temperaturen til ca. 20 C. Side 88 av 115

89 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: Bruk rapportane som vert generert frå EOS-systemet aktivt for å synleggjere at arbeidet faktisk lønner seg! Side 89 av 115

90 Sluttrapport Energisparing og mer klimavennlig energibruk i eksisterende bygninger i Hordaland Oppdragsnr.: ENERGILEDELSE Vi har i dette prosjektet konsentrert oss om grunnlaget for energiledelse. Et velfungerende energioppfølgingssystem er nødvendig for pålitelig rapportering av byggets energibruk. Videre har vi bygd systemet for energiledelse nedenfra. Rutinene for energiledelse i driftsorganisasjonene er på plass. En videreutvikling av dette er å utvide til et eget virksomhetsområde. Prinsipper for dette arbeidet skisseres i det følgende. Energiledelse i organisasjonene Det er det viktig at en slik plan ikke er for ambisiøs og detaljert. Dersom man skal lykkes med energiledelse må det være realistiske rutiner slik at organisasjonene evner å gjennomføre arbeidet. Først og fremst må energiledelse ha sin forankring hos ledelsen. Det er gjennom mål og bestemmelser som blir satt hos ledelsen at arbeidet blir satt ut i livet videre ut i organisasjonen. Enova skisserer hvordan man kan gjennomføre energiledelse ved hjelp av syv delmål. Med utgangspunkt i overnevnte følger en veiledning på hvordan opprette og gjennomføre energiledelse i organisasjonene. Målsetting Det er tidligere fastsatt tre delmål for leveransen av prosjektet. Delmål 2 av denne leveransen omhandler blant annet etablering av energiledelse og at dette nettopp må forankres i hele organisasjonen. For å oppnå best mulig resultat er det essensielt at det fastsettes noen konkrete mål for arbeidet. Som nevnt under delmål 1 skal " hver aktør skal redusere energiforbruket sitt med minst 1 mill kwh ut ifra forbruket i 2010 innen utgangen av mai 2013." Dette er et konkret og overkommelig mål for alle parter å oppnå. Det kunne muligens være aktuelt å fastsette noen flere delmål som for eksempel " Innen 2014 skal alle organisasjonene være godkjente Miljøfyrtårn bedrifter" " Innen 2015 skal det spesifikke energibruket senkes med 15 %" " Innen 2016 skal alle gamle lysarmaturer blitt byttet ut med nyere energieffektive armaturer" Side 90 av 115