Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene?

Transkript

1 Bygg Oslo 1. Juni og Trondheim 7. Juni Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene? Emma J. Otervik / Gunnar B Solbjørg

2 Hva er god leveranse Forventninger: Ferdig prosjekt Kommunisert Lover/Regler Normer/Kultur Beskrivelsen Manglende kunnskap Tidligere erfaring Overeksponert Realisme

3 Miljøet påvirkes av vår energibruk.

4 Forsvarssektoren har også et miljøansvar. REDUSERE CO2-UTSLIPP FRA BYGNINGSMASSEN Forsvarsbyggs energisatsning er størst i bransjen.

5

6

7 Energisatsningen er den største i eiendomsbransjen Energiledelse Fase I Energibruken er redusert med 15 prosent, noe som utgjør 110 millioner kroner. Energiledelse Fase II Spare eller konvertere energi for totalt 150 GWh/år (93 Gwh energisparing og 57 Gwh konvertering) Energibruken skal reduseres med ytterlig 15 %

8 Hvorfor Energiledelse Vårt fokusområde Forsvarsbygg bidrag til lavutslipp samfunn ENERGILEDELSE = GOD DRIFT Lønnsom investering Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet Kilde Forsvarsbygg

9 Tiltakspakker for energioptimalisering De tekniske tiltakspakke i Energiledelse , er i hovedsak på tiltak som: 1. Mengderegulering 2. Bytte til roterende varmegjenvinning og AC vifter 3. Styringsoptimalisering / SD 4. LED belysning

10 Kontroll av mengderegulering Vi kan si oss fornøyd når returtemperaturen er lavere enn 40 SD-anlegg Energimåler Termometer Følbar temperatur

11 Elysat. Tradisjonelle varmeanlegg FB (Trykkløs fordeling med dobbel mantlet beredere) Rad. kurs syd-øst Rad. kurs nord-vest M Ventilasjon + Fjernvarme/ fyrrom SETTPUNKT SETTPUNKT -SB03 SETTPUNKT -RT03 -RT01 Tappevann -RT02 M -SB01 M -SB02 KV VV 2000 l / 70ºC 2000 l / 70ºC

12 Elysat. T Mengderegulering, hvordan? (Hvordan øke delta T?) Fjernvarme/ fyrrom 40⁰C Rad. kurs syd-øst 50⁰C SETTPUNKT 45⁰C Rad. kurs nord-vest 55⁰C SETTPUNKT M -SB03 Ventilasjon + SETTPUNKT -RT03 -RT01 Tappevann -RT02 70⁰C 45⁰C 70⁰C 75⁰C M -SB01 M -SB02 70⁰C M 60⁰C 65⁰C 40⁰C 55⁰C Steng KV VV Steng 70⁰C 2000 l / 70ºC 2000 l / 70ºC

13 T Alarm høy retur. Logg -RT02 Fjernvarme -RT01 Energimåler type ultralyd med M-buss. Q Standard ombygging til mengderegulering (Med Redanveksler) Settpunkt her bestemmes automatisk i forhold til behov på kurser. Hvis en shunt/reg.ventil er mer enn 80% åpen, økes settpunkt. NB- %-andel må kunne bestemmes av bruker. Maks % - åpning SETTPUNKT Interne reg.ventiler Rad. kurs syd-øst Alle kurser i bygg skal utekompenseres og/eller romkompenseres hvis mulig M SETTPUNKT -RT01 -SB01 Rad. kurs nord-vest M SETTPUNKT -RT02 -SB02 Termostatventil, mekanisk som åpner ved (37grC) M -SB03 Pumpe fjernes + SETTPUNKT -RT03 -RT05 JP01 -SB01 M -RT04 Ny Redanveksler Innsettes, mekanisk regulering. -RT03 Ny 2-veis trykkuavhengig reguleringsventil. -RT06 KV REDAN VEKSLER Type 2R-100 Pumpe som Wilo Stratos med intern trykkstyring og med Modbuss modul for kommunikasjon mot SD. VVC -RT l / 75 ºC El.kolbe 15 kw NS Logg RT11 VV Alarm lav temperatur. Erfaringsmessig gir dette en reduksjon i energibruken på 20-50% I effektbruken får vi ofte en reduksjon på 10-30%

14 Eksempler ombygging - mengderegulering Før ombygging Etter ombygging Etter finjustering

15 Hvilken besparelse kan oppnås? Eksempel: Vi registrerte 2 ⁰C delta T på Ramsund ved intet varmebehov før ombygging. Varmesentralen er på 1500 kw. Sparepotensial <= kwh

16 Hva sparer vi? - Varmetap 80 Temperatur i bakken 10 t blir = Varmetapet reduseres til 1-30/57 = 0,47 Nesten 50% reduksjon Temperatur i bakken 10 t blir = 30 <40

17 Noen greie formler Vannmengde Q 2 =(n 2 /n 1 ) x Q 1 Løftehøyden H 2 =(n 2 /n 1 ) 2 x H 1 Motoreffekten P 2 =(n 2 /n 1 ) 3 x P 1

18 Utskifting fra kryss til roterende gjenvinner på ventilasjonsanlegg

19 Fra kryssveksler til roterende veksler på ventilasjonsanlegg

20 Skifte fra reimdrift til direktedrift Direktedrevne kammervifte RemdriftAC motor

21 EC Direkte drevet vifte EC-vifter gir økt virkningsgrad Input Endring Output Tap Effekt P ed * Integrert regulering Motor inkl. lagrer Ingen reimdrift Ingen lagrer på lviftehulet Vifte Samlet virkningsgrad P u * = 65% AC motor med reimdrift Effekt P ed * Frekvensomformer Motor inkl. lagrer Reimdrift Lagerer på viftehjulet Vifte Tap Samlet virkningsgrad P u * = 35%

22 Styring via SD anlegg Ved god drift og styring via SD anlegg ser vi at store energibesparelser oppnåes God styring via SD anlegg krever driftsforståelse av tekniske anlegg Energibesparelse ved riktig drift av SD anlegg varierer fra 5-10% (5 60%) Forsvarsbygg har opplæring på SD ansvarlig i 2015

23 DRIFTSTIDER I SD-ANLEGG SD-anlegg håndterer: byggets effektuttak driftstider og temperaturstyring i alle rom driftstider på de tekniske anleggene Dette gir: økt komfort bedre inneklima optimal driftsøkonomi for bygningen Et ventilasjonsanlegg med sonestyring kan typisk settes til: % luftmengde på dagtid - 20 % luftmengde på natten og i helger for daglige rom - 50 % luftmengde nattetid for beboerrom

24 LED lys

25 Hvordan følges tiltakspakker opp? Tiltakspakker følges opp med etterkontroll av tiltaksarbeider, samt Energioppfølgingssystem - EOS

26 Overvåking av energiforbruk og energibesparelser via EOS Verifisering av tiltakspakker/energibesparelser og energiforbruk,skjer vi automatisk Energioppfølgingssystemet (EOS) - Energinet

27 Kun den som måler vet hva som skjer Aktiv bruk gir økte besparelser (5 10 %) Driftsoptimalisering Avslører god/dårlig drift Avslører energilekkasjer eller feil i anlegg Referanseforbruk Rapportering/kommunikasjon/faktu rakontroll/input nøkkeltall Mål/måloppnåelse Ingeniørens «øk. oppfølgingssystem» Bedre inneklima

28 Energioppfølgingssystem Fordeler med Automatisk EOS 1. Fokus og forankring i hele organisasjonen 2. Fra detaljrapport til totalrapport 3. Avdekke avvik i drift

29 Hva menes med energioppfølging? EOS EOS er et verktøy for systematisk og kontinuerlig oversikt og oppfølging av energibruk i bygningsmassen Systemet vil gjennom automatiske alarmer og rapporter raskt avdekke avvik, slik at unødvendig energisløsing forhindres 3-10% potensial uten ytterligere investeringer?

30 Tiltak mot brukere og driftere ET-kurven avslører potensialet og forbedringer

31 Nyttige eksempelrapporter Energibruk Årssammenligning ET-kurve Byggsammenligning

32 Eksempel - Energibruk

33 Energiledelse fase to har vært en suksess!! Mål innen 2016 er 93 Gwh Oppnådd resultat er i Gwh energibesparelse Det forventes ihht investeringer og beregninger at vi går over målkrav. Energiledelsesprogrammet har optimalisert tekniske anlegg Energiledelsesprogrammet har forbedret driften

34 Forsvarsevnen styrkes ved å ta vare på miljøet.

35 Takk for meg Den er god, det skal vi huske på