MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 46/10 10/613 REFERATER 3

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 46/10 10/613 REFERATER 3 47/10 10/276 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG 4 48/10 10/379 FASTSETTING AV FORSKRIFT OM GEBYR I MEDHOLD AV NY PLAN- OG BYGNINGSLOV 5 49/10 10/400 NYTT FINANSREGLEMENT 7 50/10 10/470 MINDRE OMBYGGING AV "KROKEN- SYKEHJEMSAVDELING" PÅ SOLLIA BO- OG SERVISESENTER 9 51/10 10/483 NYTT MANØVRERINGSREGLEMENT FOR ØYEREN _ UTTALELSE 11 52/10 10/486 SENIORTILTAK I SKIPTVET KOMMUNE 14 53/10 10/495 AKTIV PÅ DAGTID 17 54/10 10/518 RULLERING AV VEDLIKEHOLDSPLAN FOR KOMMUNALE VEGER/PLASSER 19

2 55/10 10/528 KIRKELUND SKOLE - NEDSETTING AV PROSJEKTGRUPPE 21 56/10 10/532 ASKIM KULTURHUS - ENDRING I EIERSKAP 23 57/10 10/539 FORTSATT ENGASJEMENT AV ASVO GRUPPA? 28 58/10 10/595 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL SALDERING AV BUDSJETT /10 10/582 FRITAK FRA POLITISKE VERV - OLE JOHNNY BOGEN 34 60/10 10/473 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - MATS PETTER SYDENGEN 35 61/10 10/613 ÅPEN POST 36 Skiptvet, den Svein Olav Agnalt Ordfører Kjell Eivind Solberg rådmann

3 SKIPTVET KOMMUNE Sak 46/10 SAKSFRAMLEGG REFERATER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 10/613 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/10 Kommunestyret /10 Brev fra Østfold fylkeskommune datert vedrørende inntak av lærlinger 24/10 Fra Skatteinnkrever skatteingang pr /10 Brev fra Frivillighet Norge vedrørende Frivillighetsprisen /10 Brev fra Statens vegvesen datert vedrørende trafikksikring langs FV 115 i Skiptvet sentrum 27/10 Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet datert vedrørende ungdomsråd eller andre medvirkningsorgan for barn og unge 28/10 Brev fra KLP datert vedrørende tilbakeføring av overskudd 29/10 Brev fra Helsedirektoratet datert vedrørende Samhandlingsreformen styrking av forebyggende helsetjenester Side 3 av 36

4 SKIPTVET KOMMUNE Sak 47/10 SAKSFRAMLEGG KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG Saksbehandler: Evy Ruud Eng Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 10/276 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Ingen vedlegg Bakgrunn: Kommunen har mottatt henvendelse fra kommunal- og regionaldepartementet vedrørende fastsetting av valgdag. Valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget er i statsråd fastsatt til Mandag 12. september Hver enkelt kommune kan i tillegg fastsette at det skal holdes valg Søndag 11. september Saksutredning: Skiptvet kommune har tradisjon for å avholde valg over to dager. Vurdering: Da det er vedtak på at Skiptvet Herredshus er valglokale for hele bygda ser en behov for å avholde valg over to dager. INNSTILLING: Skiptvet kommune avholder kommunestyre og fylkestingsvalg søndag 11. september og mandag 12. september 2011 i Skiptvet Herredshus. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 52/10 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Skiptvet kommune avholder kommunestyre og fylkestingsvalg søndag 11. september og mandag 12. september 2011 i Skiptvet Herredshus. Side 4 av 36

5 SKIPTVET KOMMUNE Sak 48/10 SAKSFRAMLEGG FASTSETTING AV FORSKRIFT OM GEBYR I MEDHOLD AV NY PLAN- OG BYGNINGSLOV Saksbehandler: Elin Fossen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 10/379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/10 Hovedutvalg for næring og teknikk /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til forskrift om gebyr i saker etter plan- og bygningsloven 2. Brev fra Kommunal og regional departementet, datert Bakgrunn: Ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven trer i kraft Fra samme dato oppheves dagens hjemmel for fastsetting av forskrift om gebyr (regulativ) i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr Dette innebærer at alle gebyr som er vedtatt med hjemmel i plan og bygningslovens 109, må behandles med ny hjemmelshenvisning. Økonomiske forhold: Nivået på nye gebyrer er lagt på samme nivå som det prisjusterte byggesaksregulativet for 2010, vedtatt av kommunestyret den i sak 66/2009. Byggesaksgebyrene i Skiptvet ligger på et lavere nivå enn i flere av kommunene vi sammenligner oss med, men foreslås ikke hevet ut over det som ble regulert for Vurdering: Gebyrregulativet for byggesaksbehandling ble sist endret i kommunens budsjettvedtak i desember Endringen besto i prisjustering av de gamle regulativet for byggesakene som fortsatt skulle behandles etter gammel lov. Gebyr for plansaker og dispensasjoner ble tilpasset den nye loven som følge av at plandelen trådte i kraft Det er nå utarbeidet forslag til ny forskrift for saker som behandles etter plan- og bygningsloven. Forslaget tar opp i seg de hjemmelshenvisninger som gjøres gjeldende i den nye bygningsdelen. Gebyrene er bygd opp slik at priser øker med hensyn til kompleksitet i sakene. Rekkefølgen for gebyr i forskjellige sakstyper følger i hovedsak inndelingen i loven. Den nye gebyrforskriften er bygd opp med basis i en eksempelsamling utstedt fra Kommunalteknisk forening (NKF/Byggesak NKF/Plansak). I forhold til tidligere regulativ er den nye forskriften inndelt i flere elementer, og det er innført gebyr for igangsettingstillatelse (IG) i de tilfeller søknad (ramme) og IG behandles atskilt. Det kan være flere igangsettingssøknader som krever omfattende saksbehandling i komplekse byggesaker. Gjeldende regulativ ivaretar ikke dette forholdet. Punktene som gjelder plansaker og dispensasjoner videreføres som de ble vedtatt i desember Side 5 av 36

6 Sak 48/10 INNSTILLING: Forskrift om gebyr i saker som behandles etter plan- og bygningsloven fastsettes herved med hjemmel i Plan- og bygningslovens Gebyrforskriften gjøres gjeldende fra Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 37/10 Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forskrift om gebyr i saker som behandles etter plan- og bygningsloven fastsettes herved med hjemmel i Plan- og bygningslovens Gebyrforskriften gjøres gjeldende fra Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/10 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Forskrift om gebyr i saker som behandles etter plan- og bygningsloven fastsettes herved med hjemmel i Plan- og bygningslovens Gebyrforskriften gjøres gjeldende fra Side 6 av 36

7 SKIPTVET KOMMUNE Sak 49/10 SAKSFRAMLEGG NYTT FINANSREGLEMENT Saksbehandler: Kjell Liborg Arkiv: 2 Arkivsaksnr.: 10/400 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Forskrift om utarbeidelse av finansreglement Forslag til nytt finansreglement for Skiptvet kommune Uttalelse fra uavhengig instans Indre Østfold Kommunerevisjon Bakgrunn: Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt ny forskrift for kommuners finansforvaltning gjeldende fra Den enkelte kommune skal ifølge den nye forskriften ha mer fokus på risiko i forhold til både aktiva (plassering av penger) og passiva (lån). Saksutredning: Vedliggende forslag til finansreglement bygger på mal fra Norsk Kommunekassererlag. Reglementet er tilpasset vår kommune ut fra lokale forhold. Forskriften sier at finansreglementet skal vurderes av en uavhengig instans. Indre Østfold Kommunerevisjon har utført dette arbeidet og merknader som revisjonen har hatt til reglementet er innarbeidet. Se vedlagte uttalelse fra revisjonen. Vedliggende forslag til finansreglement legger opp til liten risiko på alle områder. Det gir ikke anledning for å plassere penger i aksjer eller verdipapirer. Skiptvet kommune har ikke langsiktige midler som kan plasseres, slik at alle våre aktiva anses som ledig likviditet dvs midler som skal kunne frigjøres på kort varsel til drift eller investeringsformål. Reglementet gir anledning til å plassere ledig overskuddslikviditet for eksempel i innskudd med tidsbinding eller i pengemarkedsfond. Kommunens praksis de senere år har vært å ikke plassere midler. Kommunens ledige likviditet står på bankkonto hos vår bankforbindelse. Reglementet angir også forvaltning av gjeldsporteføljen og typer låneopptak. Risiko i gjeldsporteføljen består for vår del i hovedsak av svingninger i renter på lånene. Vi har ingen finansielle leasingavtaler og har ikke lån i sertifikat eller obligasjonsmarkedet. Alle kommunens lån er enten i Husbanken eller Kommunalbanken. Reglementet sier at det skal innhentes minst to konkurrerende lånetilbud med bla unntak for Husbanken. I praksis er det få som kan gi så lave renter som Husbanken og Kommunalbanken. Forslaget til reglement sier at det skal rapporteres til kommunestyret i forbindelse med tertialrapportene 30. april og 31. august. I tillegg rapporteres det i årsmeldingen. Siden all ledig likviditet er plassert i bank og alle lån for tiden er i Husbanken eller Kommunalbanken vil en slik rapportering i hovedsak dreie seg om utviklingen på enten innskudds- eller Side 7 av 36

8 Sak 49/10 lånerentene samt størrelsen på innskudd og lån. Om det blir endringer i plassering av ledig likviditet eller låneporteføljen vil rapporteringen måtte justeres i tråd med dette. Juridiske forhold: Finansreglementet trer i kraft fra 1. juli Det skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. Økonomiske forhold: Ingen endringer i forhold til gammelt reglement. Vurdering: Nytt finansreglement får ingen konsekvenser i forhold til den praksis kommunen har mht plassering av ledig likviditet eller opptak av lån/gjeldsportefølje. Kommunens forvaltning har hatt som utgangspunkt å ha så lav risiko som mulig og det er ingen tanker om å endre denne praksis. Kommunen har lav lånegjeld. Sett i forhold til innestående beløp i bank vil kommunen være mindre berørt av renteendringer. En renteøkning på lån vil delvis bli kompensert av økte renteinntekter og motsatt. Det kan allikevel enkelte ganger være lønnsomt å binde renten på lån, men på lang sikt vil det være gunstigst med flytende rente så lenge kommunen har økonomi til å tåle svingingene. INNSTILLING: Vedliggende forslag til finansreglement for Skiptvet kommune vedtas. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 54/10 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Vedliggende forslag til finansreglement for Skiptvet kommune vedtas. Side 8 av 36

9 SKIPTVET KOMMUNE Sak 50/10 SAKSFRAMLEGG MINDRE OMBYGGING AV "KROKEN- SYKEHJEMSAVDELING" PÅ SOLLIA BO- OG SERVISESENTER Saksbehandler: Kjell Eivind Solberg Arkivsaksnr.: 10/470 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/10 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Tegninger. Bakgrunn: Sykeavdeling 4 har trangt rom for opphold og spiserom. Dette er forsterket etter hvert som antall pasienter med demens har økt. Vi har lenge vurdert hvordan dette kan løses praktisk. Sammen med betjeningen på avdelingen mener vi nå å ha funnet fram til en løsning som gir avdelingen vesentlig større nyttbart oppholdsrom til spising og opphold. Samtidig vil ombyggingen gjøre det vesentlig letter for bemanningen å holde oversikt over sine beboere. Saksutredning: Den foreslåtte ombyggingen synes lettest på tegningene som er vedlagt. Ombyggingen går ut på rive 2 rom som ligger mellom dagens kjøkken/spiserom og hall/oppholdsrom utenfor avdelingen. De rommene som rives er vaskerom og toilett. Disse funksjonene finnes tilsvarende like ved og kombineres da med tilsvarende for den andre avdelingen på den fløya. Ombyggingen vil gi beboere på Sykeavdeling 4 vesentlig større felles oppholdsrom, bedre situasjon under spising og vesentlig lettere situasjon for bemanningen. Det haster med å få gjennomført ombyggingen. Vi øsnker å komme i gang med ombyggingen så fort som mulig. Når saken ikke er tatt opp tidligere, så er det fordi vi ikke har funnet den praktiske løsningen på ombyggingen tidligere. Juridiske forhold: Saken har ingen spesielt juridiske sider. Økonomiske forhold: Kostnadene ved ombyggingen er vanskelig å fastslå eksakt. De rommene som skal rives inneholder diverse anlegg for eletrisitet, vann og avløp samt ventilasjon. Etter at rommene er revet, må gulvbelegg, takflater og noe vegger males. Beste anslag er ca kr. Vurdering: Ombyggingen vil lette situasjonen for både beboere og bemanning vesentlig. Beboerne får bedre plass og bemanningen kan lettere holde oversikt. Side 9 av 36

10 Sak 50/10 INNSTILLING: Det bevilges kr fra disposisjonsfondet til ombygging av Sykeavdeling 4 slik det framgår av vedlagte tegning. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg den sak 44/10 Enstemmig som innstillingen. VEDTAK Det bevilges kr fra disposisjonsfondet til ombygging av Sykeavdeling 4 slik det framgår av vedlagte tegning. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 55/10 Rådmannen endret innstillingen og ba om kr i bevilgning da Mattilsynet har merknader til kjøkkenet og som må byttes. Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt TILRÅDING: Det bevilges kr fra disposisjonsfondet til ombygging av Sykeavdeling 4 slik det framgår av vedlagte tegning. Side 10 av 36

11 SKIPTVET KOMMUNE Sak 51/10 SAKSFRAMLEGG NYTT MANØVRERINGSREGLEMENT FOR ØYEREN _ UTTALELSE Saksbehandler: Kjell Eivind Solberg Arkivsaksnr.: 10/483 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Glommen og Laagens Brukseierforening fastsettelse av justert manøvreringsreglement for Øyeren, Akershus og Østfold fylker. NVEs innstilling. Skiptvet sin uttalelse side 33 GLB sin vurdering av uttalelsen side 63 NVE refererer Skiptvet kommunes uttalelse. NVEs vurdering og forslag til justert reglement side Spesielt sidene og Bakgrunn: Glommen og Laagens Brukseierforening er et samarbeid mellom kraftverkene i Glomma og Laagen, GLB. Denne organisasjonen har til formål å regulere vannstrømmen i Glomma og Laagen. Øyeren er viktig i denne reguleringen. Det er derfor laget et reglement som GLB skal legge til grunn for reguleringen. Reguleringen av vannstrømmen i Glomma og Laagen berører svært mange interesser, kraftverksinteresser, grunneierinteresser, fiskeinteresser, fritids interesser med mer. Endringer i reglementet som gjelder Øyeren er derfor en komplisert sak. En viktig del av reglementet er reglene for tappingen av Øyeren. Det er tappingen av Øyeren ved Solbergfoss som bestemmer vannmengden og vannstanden i Glomma sør for Øyeren som f. eks vannstanden i Skiptvet. Skiptvet er derfor berørt av reguleringsbestemmelsene og har derfor fått forslaget til uttalelse. Saksutredning: GLB sin viktigste interesse er å regulere vannstrømmen i Glomma og Laagen slik at mest mulig av vannet kan brukes til produksjon av strøm og helst på de tidspunktene når strømprisen er størst. Et eksempel på dette er den utprøvingen som blei gjennomført fra 1996 til GLB ønsket den gangen å regulere vannstrømmen gjennom uka ved å slippe gjennom mye vann på virkedagene og mindre vann i helgene. Det førte til stor variasjon i vannstanden i Skiptvet og meget lav vannstand i helgene på sommertid. Dette skapte store ulemper for fritidsaktiviteter og annen bruk av Glomma i Skiptvet og Sarpsborg. Skiptvet kommunestyre uttalte i sitt møte (forkortet versjon): Det bør fastsettes øvre og nedre grenser for vannstandsreguleringen i Glomma på samme måte som for Øyeren. Øyeren skal ikke korttidsreguleres når vannføringen ved Solbergfoss er under 500 kubikkmeter pr sekund (lav vannstand). Korttidsregulering av Øyeren skal ikke praktiseres slik at ulemper med lav vannstand på kveldstid og helg oppstår eller forsterkes. Side 11 av 36

12 Sak 51/10 Reguleringene skal så langt det er forenlig med andre samfunnsinteresser kunne brukes aktivt som bekjempingstiltak mot tuneflua. NVE bør iverksette konsesjonsbehandling av Sarpsfossen i henhold til vassdragslovens 66. Juridiske forhold: Det manøvreringsreglementet som Olje- og Energidepartementet fastsetter er juridisk bindende for GLB. Økonomiske forhold: Reguleringen har økonomisk betydning for mange parter. Først og fremst betyr reguleringen mye for kraftverkene i Glomma og i Laagen, men grunneiere og andre med økonomisk aktivitet i vassdraget blir berørt. Fløtinga var for eksempel sterkt berørt av vannreguleringen. For Skiptvet sin del vil reguleringen ha betydning for grunneiere, bruken av Glomma i fritidssammenheng og for Nes lensemuseum. Store variasjoner i vannstanden skaper problemer for driften av Nes, Glennetangen og flere. Vurdering: Det er vanskelig å overskue konsekvensene av reguleringene for vårt område. NVE har imidlertid i større grad enn GLB innsett at reguleringsbestemmelsene for Øyeren har betydning for vannstanden mellom Vamma og Sarpsfossen. NVE har derfor tatt inn bestemmelser om korttidsreguleringer slik bl.a. Skiptvet kommune ba om. Forslaget innebærer at det fra vårflommens slutt og fram til islegging på seinhøsten/vinter: Er vannføringen ved Solbergfoss 500 kubikkmeter pr sekund eller mindre, skal vannstanden ikke kortidsreguleres. Er vannføringen ved Solbergfoss mellom 500 og 600 kubikkmeter pr sekund, kan vannføringen maksimalt endres med 100 kubikkmeter pr sekund over døgnet. Er vannføringen ved Solbergfoss mellom 600 og 700 kubikkmeter pr sekund, kan vannføringen maksimalt endres med 200 kubikkmeter pr sekund over døgnet. Er vannføringen ved Solbergfoss over 700 kubikkmeter pr sekund, kan vannføringen maksimalt endres med 300 kubikkmeter pr sekund over døgnet. Det er positivt at NVE har tatt inn bestemmelser om kortidsreguleringen. Det første punktet i reguleringsbestemmelsene her tar sikte på å unngå korttidsregulering som innebærer vannføring under 500 kubikkmeter pr sekund. Det er bra og i overensstemmelse med uttalelsene fra Skiptvet og Sarpsborg. Det er derfor unaturlig at det ved større vannføring skal tillates korttidsreguleringer som medfører bare 400 kubikkmeter vann pr sekund. Skiptvet bør påpeke dette og be om at kortidsreguleringene ikke skal medføre vannføring under 500 kubikkmeter pr sekund. Korttidsreguleringen innebærer at vannføringen kan endres raskt fra f.eks. 700 kubikkmeter pr sekund til 400 kubikkmeter pr sekund. Dette kan skje i løpet av noen få timer. Vannføringen mellom Vamma og Sarpsfossen vil da nær halveres på noen få timer. Hvis vannføringen er 510 kubikkmeter, kan vannføringen raskt reduseres med 20 % til 410 kubikkmeter. Det virker dramatisk. Jeg synes dette virker urimelig og mener at intervallet for korttidsreguleringen er alt for stort. Vannstanden i Glomma mellom Vamma og Sarpsfossen påvirkes i stor grad også av vannreguleringen i Sarpsfossen. Dette påpekes særlig av GLB. De uttaler samtidig at GLB Side 12 av 36

13 Sak 51/10 ikke regulerer Sarpsfossen. Skiptvet kommune uttalte sist at det bør konsesjonsbehandles etter Vassdragslovens 66 for å få mer stabil vannstand. OED vil ikke behandle dette spørsmålet i denne saken. Kommunene i området må eventuelt reise dette kravet i en egen sak. Det forutsetter et betydelig forarbeid og samarbeid mellom de berørte kommunene. Kravet om å bruke vannreguleringen aktivt i kampen mot Tuneflua avvises av OED. Dersom kommunene ønsker konsesjonsbehandling av Sarpsfossen slik som nevn over, så kan Tuneflua være et tema i den saken. INNSTILLING: Skiptvet kommune viser til NVE sitt forslag til manøvreringsreglement for Øyeren. Skiptvet kommune er fornøyd med at NVE ut fra konsekvensene nedenfor Øyeren setter regler for kortidsreguleringen. Skiptvet kommune er videre fornøyd med at kortidsreguleringen ikke skal foretas når vannføringen ved Solbergfoss er 500 kubikkmeter eller lavere ved Solbergfoss. Skiptvet kommune mener at ved vannføring større enn 500 kubikkmeter pr sekund, så skal ikke kortidsreguleringen medføre mindre vannføring enn 500 kubikkmeter. Skiptvet kommune vurderer videre at intervallet for korttidsreguleringen er alt for stort. Å endre vannføringen med 20% ved minimum vannføring, eller å halvere vannføringen ved vannføring på 700 kubikkmeter bare på få timer er helt uakseptabelt. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 56/10 Enstemmig som innstillingen. TILRÅDING: Skiptvet kommune viser til NVE sitt forslag til manøvreringsreglement for Øyeren. Skiptvet kommune er fornøyd med at NVE ut fra konsekvensene nedenfor Øyeren setter regler for kortidsreguleringen. Skiptvet kommune er videre fornøyd med at kortidsreguleringen ikke skal foretas når vannføringen ved Solbergfoss er 500 kubikkmeter eller lavere ved Solbergfoss. Skiptvet kommune mener at ved vannføring større enn 500 kubikkmeter pr sekund, så skal ikke kortidsreguleringen medføre mindre vannføring enn 500 kubikkmeter. Skiptvet kommune vurderer videre at intervallet for korttidsreguleringen er alt for stort. Å endre vannføringen med 20% ved minimum vannføring, eller å halvere vannføringen ved vannføring på 700 kubikkmeter bare på få timer er helt uakseptabelt. Side 13 av 36

14 SKIPTVET KOMMUNE Sak 52/10 SAKSFRAMLEGG SENIORTILTAK I SKIPTVET KOMMUNE Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 10/486 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/10 Administrasjonsutvalg /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til seniortiltak i Skiptvet kommune Bakgrunn: Spørsmålet om å innføre seniortiltak for de ansatte har vært drøftet ved ulike anledninger. Det er nå utarbeidet et forslag til konkrete tiltak. Saksutredning: Skiptvet kommune har inngått avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Et av målene i avtalen er å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen før ansatte tar ut pensjon. Det er vanskelig å peke på et enkelt tiltak som kan gjøre at ansatte står lenger i jobb før de går av med pensjon og det vil sikkert være forskellige forhold som vektlegges avhengig av hvilken stilling den ansatte har. Et forhold som er gjennomgående for de som ønsker å jobbe så lenge som mulig er motivasjon og trivsel. Innføring av seniorpolitiske tiltak vil være en slik trivsels- og motivasjonsfaktor. Mange kommuner har innført ulike ordninger for tiltak, men de fleste går ut på en eller annen form for kompensasjon som øker jo lenger man står i jobb. I noen kommuner gis det noe økonomisk kompensasjon, men det mest vanlige er flere feriedager. Vedliggende forslag går ut på følgende: For de som er mellom 57 og 60 år gis det noe forskuttering på den 6. ferieuka som alle har rett til når de fyller 60 år. De som har fylt 62 år får 1 uke ekstra ferie i tillegg til den 6. ferieuka (til sammen 7 uker per år) og de som har fylt 64 år får 2 uker ekstra ferie (til sammen 8 uker per år). En slik ordning vil være enkel å administrere og den gir automatisk effekt for de ansatte. Det er lagt opp til at arbeidsgiver har en styringsrett når fridagene skal tas ut. Dette er gjort ut fra at uttaket av fridager skal passe med gjennomføring av arbeidet, men også for at fridagene kan brukes slik at ansatte får tilpasset arbeid og fri slik at de kan stå lengst mulig i jobb. Denne tilpassningen må selvfølgelig gjøres i samarbeide med den ansatte. Forslaget har vært drøftet med organisasjonene og lederne i kommunen som anbefaler ordningen. Side 14 av 36

15 Sak 52/10 Juridiske forhold: Det foreslås at ordningen i første omgang innføres for en periode på 2 år og at den gjøres gjeldende fra De ekstra feriedagene må avvikles i løpet av kalenderåret og kan ikke overføres. Økonomiske forhold: Ved budsjettarbeidet for 2011 må de virksomhetene som har behov for innleie av vikarer ta hensyn til dette. Vurdering: Det vil være vanskelig å måle effekten av å innføre flere feriedager for seniorene. Den viktigste tilbakemeldingen kommer antagelig i medarbeiderkartleggingen hvor de ansattes trivsel måles. Det foreslåtte tiltaket er som nevnt enkelt å administrere. Videre gir det kun effekt for de som velger å stå lenger i stillingen og det er selvforsterkende: jo lenger man står i jobb, jo mer fri kan man ta ut. INNSTILLING: 1. Skiptvet kommune innfører seniorpolitikk i tråd med vedliggende forslag 2. Tiltakene innføres som en prøveordning i 2 år fra Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 4/10 Rådmannen foreslo et nytt pkt 3: Tiltaket evalueres innen 2 år. Innstillingen med tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt VEDTAK: 1. Skiptvet kommune innfører seniorpolitikk i tråd med vedliggende forslag 2. Tiltakene innføres som en prøveordning i 2 år fra Tiltaket evalueres innen 2 år. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 64/10 Enstemmig som innstillingen med tillegget fra Administrasjonsutvalget TILRÅDING: Side 15 av 36

16 Sak 52/10 1. Skiptvet kommune innfører seniorpolitikk i tråd med vedliggende forslag 2. Tiltakene innføres som en prøveordning i 2 år fra Tiltaket evalueres innen 2 år. Side 16 av 36

17 SKIPTVET KOMMUNE Sak 53/10 SAKSFRAMLEGG AKTIV PÅ DAGTID Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 10/495 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/10 Arbeidsmiljøutvalg /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Brosjyre om tiltaket Timeplan Registreringsskjema Bakgrunn: Aktiv på dagtid er et samarbeidsprosjekt mellom Østfold Idrettskrets, NAV Østfold, Østfold Fylkeskommune og noen Østfoldkommuner. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av repr fra Østfold Idrettskrets, NAV, Østfold Fylkeskommune og en folkehelsekoordinator. Målsettingen er at fysisk aktivitet vil være med å øke livskvaliteten, forebygge sykemelding og gjøre det mulig for mange å komme tilbake til arbeidslivet. Saksutredning: Østfold Idrettskrets koordinerer og drifter tiltaket. De har ansatt en egen fagkonsulent, Andre Hansen, som driver prosjektet. Hovedmålgruppa er personer som er eller står i fare for å bli sykemeldte til å se nye muligheter. Gjennom fysisk aktivitet blir tiltaket er et ledd i menneskers egen selvhjelpsprosess og det er et verktøy i virksomhetenes HMS arbeide. Tiltaket gjelder både innbyggere i Skiptvet og ansatte i Skiptvet kommune. De som rekrutterer brukere er i første rekke NAV, lederne på arbeidsplassene, legene og fysioterapeutene. Det er etablert egne aktiviteter gjennom tiltaket. Noen av disse foregår på treningssentre som Østfold Idrettskrets har inngått avtale med, mens andre er nyopprettede. Aktivitetene forsøkes spredt rundt omkring i kommunene, men hovedtyngden av aktivitetene legges til byene i Østfold. Alle aktivitetene har instruktører med idrettsfaglig bakgrunn. Disse engasjeres av Østfold Idrettskrets eller at de inngår avtale med etablerte treningssentre. Det lages egne timeplaner for de aktivitetene man kan delta i og alle foregår på dagtid. Det bør vurderes om det er mulig å etablere aktiviteter i Skiptvet, feks vanngymnastikk. Juridiske forhold: Det er ingen forpliktelser utover dette å gjøre tiltaket kjent og bruke det mest mulig. Økonomiske forhold: Deltagende kommuner betaler kr 3 per innbygger for å være med i ordningen. Side 17 av 36

18 Sak 53/10 Brukerne betaler en liten egenandel, kr 500 per år for sykemeldte og kr 200 per år for de som er uføretrygdet. Kommunen er IA bedrift og kan som medlemmer av ordningen søke NAV om å få noen treningskort som vi kan fordele blant ansatte som er i ferd med å bli sykemeldte eller som er sykemeldte. Kortene deles ut for en periode og sirkulerer blant ansatte etter behov. Vurdering: Et slikt tiltak vil være et godt virkemiddel i kommunens sykefraværsarbeide. Fysisk aktivitet og egentrening er viktig for å forebygge uhelse og ikke minst forbedre en dårlig helse. Dette vil også stimulere ansatte til egentrening utenom ordningen og forhåpentligvis gjøre at ansatte i ennå større grad benytter de rabatterte avtalene kommunen har inngått med treningssentrene i Askim. Tiltaket har også et videre perspektiv og vil være et viktig tiltak i kommunens folkehelsearbeide. Uføretrygdede vil gjennom et slikt tiltak få både fysisk aktivitet og sosial kontakt. INNSTILLING: Skiptvet kommune inngår avtale om deltagelse i prosjektet Aktiv på dagtid. Kostnadene, kr dekkes av reservekonto Behandling/vedtak i Arbeidsmiljøutvalg den sak 7/10 Enstemmig som innstillingen VEDTAK: Skiptvet kommune inngår avtale om deltagelse i prosjektet Aktiv på dagtid. Kostnadene, kr dekkes av reservekonto Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 57/10 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Skiptvet kommune inngår avtale om deltagelse i prosjektet Aktiv på dagtid. Kostnadene, kr dekkes av reservekonto Side 18 av 36

19 SKIPTVET KOMMUNE Sak 54/10 SAKSFRAMLEGG RULLERING AV VEDLIKEHOLDSPLAN FOR KOMMUNALE VEGER/PLASSER Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkivsaksnr.: 10/518 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/10 Hovedutvalg for næring og teknikk /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: 1. Justert oversikt over kommunale veger/plasser m/vurderinger Dokumenter: 1. Kommunestyresak 39/09 m/vedlegg Innledning. Kommunestyret vedtok i møte : Foreliggende vedlikeholdsplan med kartlegging/beskrivelse/vurdering tas til orientering og legges til grunn for framtidige økonomiplaner/budsjetter. Planen rulleres årlig. Beskrivelse/Vurdering. Kartleggingen viser at kommunen har ca m asfaltert bilveg, ca m asfaltert gang/sykkelveg, ca m² asfalterte plasser. Sum kvadratmeter asfalterte veger og plasser er ca m². Kommunen har videre ca m gruset bilveg, ca m gruset gangveg, ca m² grusete plasser. Sum kvadratmeter grusete veger og plasser er ca m². I løpet av 2010 bygges ca m nye gangveg/sykkelveg /fortau. Kommunen har videre ansvar for 30 % av vedlikeholdsutgiftene på Nesveien, for skraping av vegen til badeplassen ved Bergsjø, skraping av vegen til grovfyllplass på Karlsrud, måking og skraping av plass/veg ved Nes lense, måking og strøing av Idrettslaget`s grusbane, veg til klubbhus og parkeringsplassen her, måking og strøing av grusplassen ved kirken og plassen ved prestegårdsbolig, måking, strøing og skraping av plassen ved Misjonshuset. Vegvedlikeholdet har de siste år hatt følgende regnskapstall: 2007: kr : kr : kr Tidligere beregninger, kfr. dokument 1, justert etter dagens priser, viser at gjennomsnittlig reasfaltering hvert 10. år av kommunens ca m² veger/plasser vil koste ca. kr pr. år. Tilsvarende beregninger gir årlige kostnader ca. kr for gjennomsnittlig reasfaltering hvert 15. år, og kr for gjennomsnittlig reasfaltering hvert 20. år. Årlige kostnader til rein grusing av grusvegene er beregnet til ca. kr Årlige kostnader til snøbrøyting og vinterstrøing vil ligge på ca. kr I tillegg kommer utgifter til feiing av asfaltveger/plasser, støvbinding på grusveger og kantklipping. Vedlikeholdsplanen utarbeidet i 2009 konkluderte med at framtidig vegvedlikehold minimum bør omfatte en gjennomsnittlig reasfaltering av asfalterte veger/plasser hvert 20. år, og en årlig påføring av 550 tonn grus på grusveger/plasser. Bare dette vil koste ca. kr pr. år, kfr. tidligere beregninger. Side 19 av 36

20 Sak 54/10 De vedlikeholdsbehov som framkommer av foreliggende kartlegging/beskrivelse/vurdering vil kreve en årlig vegvedlikeholdskostnad på minimum kr INNSTILLING Foreliggende rullering av vedlikeholdsplan for kommunale veger/plasser med kartlegging/beskrivelse/vurdering tas til orientering og legges til grunn for framtidige økonomiplaner/budsjetter. Vedlikeholdsplanen rulleres årlig. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 35/10 Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Foreliggende rullering av vedlikeholdsplan for kommunale veger/plasser med kartlegging/beskrivelse/vurdering tas til orientering og legges til grunn for framtidige økonomiplaner/budsjetter. Vedlikeholdsplanen rulleres årlig. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 58/10 Enstemmig som innstillingen TILRÅDING: Foreliggende rullering av vedlikeholdsplan for kommunale veger/plasser med kartlegging/beskrivelse/vurdering tas til orientering og legges til grunn for framtidige økonomiplaner/budsjetter. Vedlikeholdsplanen rulleres årlig. Side 20 av 36

21 SKIPTVET KOMMUNE Sak 55/10 SAKSFRAMLEGG KIRKELUND SKOLE - NEDSETTING AV PROSJEKTGRUPPE Saksbehandler: Vidar Haugstad Arkivsaksnr.: 10/528 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/10 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Bakgrunn: Det vises til kommunestyresak 40/10 Disponering av overskudd 2009 hvor bla. følgende tilråding ble enstemmig vedtatt: Det nedsettes en prosjektgruppe som starter arbeidet med å se på utvikling og fremtidig utbyggingsbehov på Kirkelund skole. For å slippe å finansiere over driftsbudsjettet kommer administrasjonen med et beløp fra disposisjonsfondet til kommunestyret i september. Valgkomiteen legger fram innstilling til en bredt sammensatt gruppe bestående av administrasjon skole, FAU og 3 politikere. (sammensetning som byggekomite) Denne gruppen som nedsettes legger fram sin innstilling innen økonomiplanarbeidet Saksutredning: Kirkelund skole har en stor og til dels gammel bygningsmasse. Skolen ble bygget i en tid med et helt annet pedagogisk grunnsyn. De arealmessige løsningene bærer preg av dette. I tillegg begynner trangboddheten å bli påtakelig, med til dels store klasser og små klasserom. Juridiske forhold: Ingen Økonomiske forhold: Det avsettes kr av disposisjonsfondet til formålet. Vurdering: Det nedsettes en prosjektgruppe iht. kommunestyrevedtak i sak 40/10. Prosjektgruppen bør gis økonomisk handlingsrom til å dra på befaring til andre nyere skolebygg og evt. trekke inn mer faglig ekspertise hvis behov. Følgende foreslås i prosjektgruppen: rådmann, rektor og verneombud, bygningsingeniør, FAU-representant, tre politikere. INNSTILLING: Det nedsettes en prosjektgruppe med mandat og sammensetning som fremgår av saksframlegget. Prosjektgruppen kan disponerer inntil kr i sitt arbeid. Innstilling fra prosjektgruppen legges fram for politisk behandling/orientering innen mars Kommunestyret foreslår egne representanter. Side 21 av 36

22 Sak 55/10 Behandling/vedtak i Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg den sak 46/10 Høyre foreslo: Prosjektgruppen utvides med en elevrepresentant Innstillingen med Høyre sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det nedsettes en prosjektgruppe med mandat og sammensetning som fremgår av saksframlegget. Prosjektgruppen kan disponerer inntil kr i sitt arbeid. Innstilling fra prosjektgruppen legges fram for politisk behandling/orientering innen mars Kommunestyret foreslår egne representanter. Prosjektgruppen utvides med en elevrepresentant Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 59/10 Harald Aase foreslo at elevrepresentanten utpekes av elevrådet. Enstemmig som innstillingen med tillegget fra hovedutvalget og tilleggsforslaget fra Harald Aase. TILRÅDING: Det nedsettes en prosjektgruppe med mandat og sammensetning som fremgår av saksframlegget. Prosjektgruppen kan disponerer inntil kr i sitt arbeid. Innstilling fra prosjektgruppen legges fram for politisk behandling/orientering innen mars Kommunestyret foreslår egne representanter. Prosjektgruppen utvides med en elevrepresentant som utpekes av elevrådet. Side 22 av 36

23 SKIPTVET KOMMUNE Sak 56/10 SAKSFRAMLEGG ASKIM KULTURHUS - ENDRING I EIERSKAP Saksbehandler: Evy Ruud Eng Arkivsaksnr.: 10/532 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/10 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: 1. Oversikt over aksjeeiere i Askim kulturhus AS 2. Balanseoversikt pr Bakgrunn: Forslag til endringer i eierstrukturen i Askim Kulturhus AS. Saksutredning: Askim kommune tok høsten 2008 initiativ til et møte med kommunene Spydeberg, Skiptvet og Trøgstad hvor mulighetene for et utvidet regionalt eierskap ble diskutert. Bakgrunnen er selskapets økonomiske situasjon, hvor man både fra styrets og Askim kommunes side, mener at et regionalt eierskap vil gi gode og langsiktige rammer for videre drift. Det vil også være en viktig strategi for å styrke det regionale aspektet for selskapets virksomhet. Askim Kulturhus er eid av Askim kommune med 91,75%. Skiptvet kommune har en eierandel på 0,81%. Resterende andel er eid av private aksjonærer. Årlig gis det driftstilskudd til selskapet. Disse fordeler seg på følgende måte: Bidragsyter Årlig %-vis andel tilskudd Askim kommune kr ,2 Østfold fylkeskommune kr ,9 Skiptvet kommune (medeier kr ,1 ) Spydeberg kommune kr ,4 Trøgstad kommune kr ,4 Sponsorinntekter kr ,0 Totalt: kr ,0 Østfold fylkeskommune har bidratt årlig med kr gjennom en avtale som utløper Videre har kommunene Spydeberg og Trøgstad kommune vært inne med et årlig driftstilskudd på kr , samt Skiptvet med kr , alle over tre år. Siste år for overføring for alle tre kommunene er Det ligger ingen videre forpliktelser utover Når det gjelder selskapets økonomiske situasjon, viser regnskapet for 2009 et underskudd på kr ,74-. Selskapets egenkapital var på samme tidspunkt kr ,-. Dette er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Den økonomiske situasjonen i selskapet har forverret seg ytterligere i Side 23 av 36

24 Sak 56/10 Ordførerne ble i møte den 10. september 2008 enige om at en arbeidsgruppe bestående av rådmennene skulle fremme et forslag til en mulig ny eierstruktur i selskapet. Blant annet var det ønskelig at omdanning til et interkommunalt selskap ble vurdert. I tillegg til rådmennene har arbeidsgruppa bestått av daglig leder for Askim kulturhus og virksomhetsleder for kultur og fritid Askim kommune Rådmennene har på bakgrunn av dette hatt jevnlige møter og valgte etter hvert også å kontakte Hobøl kommune med henblikk på et mulig eierskap. Underveis i prosessen har ordførerne drøftet Fylkeskommunens framtidige rolle i selskapet. Vurdering av alternativer og konsekvenser: Askim kulturhus fremstår som et kulturelt fyrtårn i Østfold, spesielt i Indre Østfold. Det har som mål å inspirere befolkningen i Indre Østfold og regionen forøvrig til aktivt å delta i kulturelle aktiviteter, både som aktører og publikum. Det er stedet i Indre Østfold for de store og kvalitetspregede kulturopplevelser for alle uansett alder og interesser. Ansatte ved Askim kulturhus har gjennom årene opparbeidet seg mye kompetanse innen kunst, kultur og formidling. Dette er kompetanse som vil kunne være høyst relevant for andre kommuner i regionen. Askim kulturhus er et verktøy i arbeidet med å profilere Indre Østfold som et spennende sted å bo, samt en god bidragsyter for å skape godt omdømme i regionen. Askim kulturhus preger utviklingen av Indre Østfold som attraktivt område for innbyggere og næringsliv. I dag ser man at kultur spiller en betydelig rolle for moderne næringsutvikling i fremtiden. Det vil også kunne være med på å sveise sammen kultur og næringsliv, og dermed gi verdiskapning for regionen. Frivillige lag og foreninger vil også ha mye å hente ved et tettere samarbeid med kulturhuset. Ved at de fire kommunene går sterkere inn på eiersiden, vil det kunne føre til et større eierforhold i den enkelte kommune. Askim kulturhus ønsker at kommunene i større grad engasjerer og involverer seg. Ved at kulturhuset blir mer synliggjort i den enkelte kommune, kan man anta at innbyggerne blir mer bevisste på tilbudene, som igjen øker besøkstallet og bevisstheten rundt kulturhusets muligheter. Dette vil igjen bidra til at kulturhuset blir en tung kulturinstitusjon som vekker interesse hos hele Østfolds befolkning. Østfold fylkeskommune har vært klare på at de vektlegger et interkommunalt eierskap i forhold til fremtidig økonomisk støtte til kulturhuset. Selskapsform: Askim kulturhus er i dag et aksjeselskap. Hvis flere kommuner vil delta i eierskapet, kan selskapet enten fortsette som et aksjeselskap som nå, eller omdannes til et interkommunalt selskap, IKS. Dersom det skal omdannes til et IKS, kan det ikke være andre eiere enn kommuner. Det er allerede private eiere med i selskapet. Dersom det seinere blir interessant å invitere ennå flere private eiere inn i selskapet, så er dette bare mulig hvis selskapet fortsatt er et aksjeselskap. Rådmennene er derfor enige om at selskapsformen fortsatt bør være aksjeselskap. Eiendomsretten til bygningen Side 24 av 36

25 Sak 56/10 Dersom eiendommen skal flyttes fra det selskapet som eier huset i dag, vil det påløpe dokumentavgift på ca kr. Dette gjelder ved omdanning til interkommunalt selskap og om bygningen overføres til Askim kommune. Fordelen ved en slik løsning er at selskapet da kan konsentrere seg om faglig innhold og drift, mens vedlikeholdet vil ligge til kommunen. Ulempen ved denne løsningen er at selskapet tappes for verdier. For de kommunene som vurderer å gå inn som eiere, vil et selskap uten eiendom være mer risikabel enn et selskap med en eiendom. Rådmennenes anbefaling er derfor at bygningen blir i selskapets eie. Behov for mer kapital og tilskudd For selskapet er det slik at jo større tilskudd selskapet får jo mindre er risikoen for underskudd og dermed behov for risikovillig aksjekapital. For selskapet vil det være en fordel om det kommunale driftstilskuddet kan økes og at innskudd av eierkapital er så stort som mulig. Størrelse på tilskudd og innskudd av aksjekapital har vært diskutert i et møte mellom ordførere og rådmenn i de impliserte kommuner og det er enighet om å foreslå en løsning som innebærer at kommunene Spydeberg, Skiptvet og Trøgstad viderefører driftstilskuddene på samme nivå som i 2009 og går inn på eiersiden med kr ,- pr år i tre år. Dette vil etter endt opptrapping gi følgende eierandeler (kommunenes andel) Askim kommune 71,08 % Skiptvet kommune 8,73 % Trøgstad kommune 7,48 % Spydeberg kommune 7,48 % Kulturhuset en ressurs for alle kommunene Askim kommune har som tidligere nevnt utfordret kommunene Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad til i sterkere grad forplikte seg til å yte årlige bidrag til Askim kulturhus. Det er liten tvil om kulturhusets verdi for regionen, og det faktum at også nabokommunene nyter godt av ringvirkningene av den satsningen. Rådmenne er enige om at de tilskuddene som har vært gitt de 3 siste årene bør videreføres. Ved at kommunene forplikter seg til et videre samarbeid, er det viktig at kulturhuset kan være en ressurs spesielt rettet mot disse tre kommunene. Kulturhuset og kommunene bør utvikle et samarbeide som ser på hvilke ressurser som kan komme kommunene til gode. Kulturhuset ønsker å bidra med at hver kommune en gang pr. år får leie kulturhuset til selvkost, basert på arrangementets egenart. Det bør utfomes egen avtale for disse arrangementene. Selskapets navn: Side 25 av 36

26 Sak 56/10 Askim kommune er åpen for tanken på å bytte navn hvis det er ønskelig. Endringene som vil komme som en konsekvens av denne saken vurderes ikke å føre til behov for navneendring. Det vurderes som viktig i fremtiden å arbeide for å få til løsninger på dette området som medfører at også andre kommuner kan delta. Det er mulig å tenke seg et selskap med ansvar for alle kulturhusene i regionen. Hvis disse tankene realiseres kan det være naturlig med et navnebytte. Styresammensetning: Rådmennene anser kompetanse som den viktigste forutsetningen for å inneha styreverv i selskapet. Det er således av underordnet betydning hvilken kommune den enkelte representant kommer fra. Det foreslås derfor ingen endring i selskapets vedtekter på dette punktet. Fylkeskommunens rolle: Fylkestinget har vedtatt at Østfold Fylkeskommune at Askim kulturhus skal få et årlig bidrag på kr ,- i perioden fra 2010 til Det vil være styret for Askim kulturhus som må sørge for å innarbeide de vedtak om endringer som måtte bli gjort. Økonomiske forhold: For kommunene Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad blir de økonomiske konsekvensene at driftstilskuddet videreføres på nivået for 2009 (se tabellen på første side) og økte utgifter på kr ,- i tre år til utvidelse av aksjekapitalen. INNSTILLING: 1. Skiptvet kommune skyter inn kr i aksjekapital pr. år i 3 år fra og med Skiptvet kommune viderefører sitt tilskudd på samme nivå som i Kulturhuset forpliker seg til at hver kommune en gang pr. år får leie kulturhuset til selvkost basert på arrangementets egenart. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg den sak 48/10 Innstillingen vedtatt mot to stemmer fra Høyre. VEDTAK: 1. Skiptvet kommune skyter inn fra kapitalfondet kr i aksjekapital pr. år i 3 år fra og med Skiptvet kommune viderefører sitt tilskudd på samme nivå som i 2009 i 3 år. 3. Kulturhuset forplikter seg til at hver kommune en gang pr. år får leie kulturhuset til selvkost basert på arrangementets egenart. Side 26 av 36

27 Sak 56/10 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 60/10 Harald Aase foreslo at kommunen ikke skyter inn ny aksjekapital, men at driftstilskuddet økes til kr i tre år fra og med Forslaget fra Harald Aase ble vedtatt med 4 stemmer TILRÅDING: Skiptvet kommune skyter ikke inn ny aksjekapital i Askim kulturhus. Driftstilskuddet økes til kr i tre år fra og med Side 27 av 36

28 SKIPTVET KOMMUNE Sak 57/10 SAKSFRAMLEGG FORTSATT ENGASJEMENT AV ASVO GRUPPA? Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 10/539 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/10 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /10 Hovedutvalg for næring og teknikk /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Dokumenter: 1. Kommunestyresak 40/10 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte : Videreføring av ordningen med Askim ASVO vurderes i forbindelse med budsjettet for Administrasjonen legger i god tid før budsjettet fram for hovedutvalg for næring og teknikk og hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg et saksframlegg og evaluering av Askim ASVO`s utegruppe. Saksutredning: Askim ASVO`s utegruppe har vært engasjert av Skiptvet kommune og utført div. arbeider for kommunen én dag (onsdag) fast pr. uke. Opprinnelig var meningen at flere virksomheter skulle ha nytte av utegruppas arbeid, men i praksis har det blitt til at kun virksomhet næring og teknikk har administrert og lagt til rette for utegruppas arbeid. Utegruppa har i sommerhalvåret vært greit sysselsatt med en del faste arbeidsoppgaver, bl.a. tømming av kommunale søppelstativ, samt diverse rydding og vedlikehold av kommunens grøntarealer. I vinterhalvåret har det tidvis kunnet bli litt vanskeligere med sysselsettingen. Mer konkretisert har utegruppa utført følgende arbeider på kommunale grønt-/friarealer: plenklipping, kantklipping, beskjæring, rydding, fliskutting, opprensking, bortkjøring, tømming søppelbeholdere i sentrum og søppelstativ på bade/fiskeplasser. Videre er utført snømåking, konkrete rydde/bortkjøringsoppdrag samt noen enklere malings/ vedlikeholdsoppgaver. Leder for Frivillighetssentralen er forespurt om å benytte ASVO`s utegruppe. Leder opplyser at div. oppgaver for private som kan være aktuelle arbeidsoppgaver. Frivillighetssentralen har ikke benyttet utegruppa til nå. Økonomi: Effektiv arbeidstid har vært ca. 5,5 timer pr. dag. Kostnaden har vært ca. kr ,- eks. mva pr. mnd. Dette gir en timepris på ca. kr I 2010 har utegruppa fra januar og ut mai jobbet alle onsdager unntatt 3 dager. ASVO tilstreber selv, gjennom sterk subsidiering, å være konkurransedyktige i markedet, og at deres arbeid følgelig skal kunne sammenlignes med annet utført lønnet arbeid. Skulle imidlertid disse årlige merutgiftene på ca. kr ,- settes opp mot økonomiplanens foreslåtte utvidelse av vaktmesterstilling med 20 %, vil Næring og Teknikk klart prioritere Side 28 av 36

29 Sak 57/10 økt, fast bemanning framfor engasjement av utegruppa. Utgifter til utegruppa er ikke med i økonomiplanen for Vurdering: ASVO - plasser Skiptvet kommune har en avtale om medfinansiering av 4 plasser ved Askim ASVO. Pr dato har vi brukere i alle plassene, men ASVO har sagt opp en av brukerne opp fra nyttår. ASVO mener at personen ikke er produktiv nok. Det vil da si at vi ikke benytter en av plassene fra Oppsigelsen vil medføre kjøp av dagtilbud et annet sted eller bygge opp et nytt tiltak her i kommunen for denne brukeren. Pr dato kjøpes det tilbud for en bruker ved Rakkestad dagsenter og et tilbud av Grønn omsorg, Hansen Onstad. Inntakskriteriene og krav til brukerne av Askim ASVO er så høye at vi er avhengig av andre tilbud til de som faller utenfor. Kriteriene gjør også at vi i perioder ikke benytter oss av alle plassene. Da Pleie og omsorg anbefalte å betale for en dags arbeid av utegruppa i Skiptvet var det fordi vi hadde en bruker som trengte et tilbud i sitt nærmiljø. Han arbeider ikke nå ved Askim ASVO så argumentet for videreføring av dette tilbudet er ikke til stede. INNSTILLING: Avtalen med Askim ASVO`s utegruppe videreføres ikke etter Behandling/vedtak i Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg den sak 50/10 Senterpartiet foreslo: Utegruppa videreføres etter Senterpartiets forslag ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. VEDTAK: Avtalen med Askim ASVO`s utegruppe videreføres etter Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 40/10 SP foreslo følgende forslag til vedtak: Avtalen med ASVO`s utegruppe videreføres også etter VEDTAK: Innstillingen vedtatt med 4 mot 3 stemmer. 3 stemmer ble avgitt for SP`s forslag. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 61/10 Ole Kristian Skjelle foreslo: Utegruppa videreføres etter Side 29 av 36

30 Sak 57/10 Forslaget fra Ole Kristian Skjelle ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Ole Kristian Skjelle ba om en orientering fra styret i kommunestyret. TILRÅDING: Utegruppa videreføres etter Side 30 av 36