Kommunale næringsfond. Anja Hjelseth, Telemarksforsking
|
|
- Helle Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunale næringsfond Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1
2 Dagsorden Ulike fond Kommunale og regionale næringsfond Kraftfond Hjemfallsfond Krav til ulike fond Hva funker? Harmonisering av vedtekter
3 Hvor kommer pengene fra? Kommunale og regionale fond Regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Utgjør i Telemark ca. 7,4 millioner. I Vest-Telemark er det Seljord, Kviteseid og Nissedal som får midler. Kraftfond Fond i forbindelse med kraftutbygging. Årlige konsesjonsavgifter. Hjemfallsfond Når vannfall hjemfaller til staten ved utløpet av konsesjonstida skal inntil en tredjepart av anlegget tilfalle de kommuner hvor vannfall, kraftverk og tilhørende reguleringsanlegg ligger. Stortinget fastsetter verdien av anlegget og kommunenes andel av denne, samt fordelingen mellom kommunene. Stortinget kan beslutte at midlene skal utbetales til kommunene i form av et fond. Fondet og den årlige avkastningen utgjør hjemfallsfondet. 3
4 Hvor samordna er hver kommune? 1. KMD anbefaler at de kommunene som har små kraftfond, og får tildelt midler til kommunale næringsfond, så inngår kraftfondet i næringsfondet. Da skal fondet forvaltes etter retningslinjene som gjelder for kommunale næringsfond. 2. Hjemfallsfond må forvaltes i et eget fond og må ha vedtekter som skal godkjennes av fylkesmannen. 3. Generelt skal kommunale næringsfond gitt i vannkraftssaker (med unntak av punkt 1) ha vedtekter som godkjennes av fylkesmannen. 4
5 Kommunale og regionale fond 5
6 Kommunale/regionale næringsfond Satsing på næringssvake kommuner med mål om og utvikle kommunene til å bli bedre støttespillere for entreprenærer og lokalt næringsliv. Fylkeskommunen har et stort ansvar og rolle. Nasjonal satsing på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap, og bygge opp under kommunen/regionen sin satsing på sårbare områder. Fylkeskommunen kan gi støtte til kommunale næringsfond utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene må sees i sammenheng med arbeidet for å styrke den lokale samfunnsutviklinga i kommunene (LUK) og arbeidet med førstelinja for utvikling av næringsliv i kommunene (FUNK) fra Bevilgninga skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for vekst, verdiskaping og sysselsetting. 6
7 Nasjonale føringer År Sum Tekst i tildelingsbrev til fylkeskommunene millioner millioner Departementet føreset at midlane til kommunale/regionale næringsfond blir tekne i bruk ved at midlane uavkorta blir tildelte kommunar eller regionråd millioner Departementet føreset at midlane til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane går til kommunar eller regionråd millioner Departementet føreset at midlane til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane går til kommunar eller regionråd. 7
8 År Sum Tekst i tildelingsbrev til fylkeskommunene 2014 I 2014 er skjønnstildelingene til kommunale og regionale næringsfind og Småkommuneprogramme t tatt bort. Fjerning av skjønnstildeling og øremerking av midler til kommunale og regionale næringsfond skal ikke forstås som at dette ikke kan være et viktig virkemiddel for å fremme verdiskaping og entreprenørskap. Fylkeskommunene må nå selv bestemme nivået på rammen til kommuner og regionråd. Telemark fylkeskommune har vedtatt å sette av 7,39 millioner til kommunale næringsfond og i Dette tilsvarer i beløpet i
9 Fordeling av kommunale næringsfond Telemark Kommune Beløp 2013 Kragerø Drangedal Nome Sauherad Bø Kviteseid Nissedal Hjartdal Seljord SUM Bevilga i (jf vedtak i fylkestuttvalget 26/2-14) 9
10 Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond) Hovedsakelig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområde. Forvaltning kan gjøres av flere, blant annet kommuner. Alle forvaltere kan bruke inntil 5 prosent av midlene de forvalter til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader (personalkostnader, overhead, reisekostnader). Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) Prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styre og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. b) Prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til. Tilskudd kan tildeles virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. 10
11 Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond) Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: a) Er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet. b) Har fokus på utprøving, initiering og oppstart. c) Har organisering, kostander og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål. d) Skal lede fram til et bestemt resultat. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Et regelverk for tilskuddsordningen skal inneholde følgende elementer: a) Mål for ordningen b) Kriterier for måloppnåelse c) Tildelingskriterier, herunder beregningsregler d) Oppfølging og kontroll e) Evaluering 11
12 Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond Kan ikke bruker midler eller tildele midler til: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk aktivitet. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. 12
13 Retningslinjer Telemark Hovedmålet med retningslinjene er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunene. Kommunale næringsfond kan brukes både til utviklingsprosjekter og til bedriftsretta prosjekter. Innenfor utviklingsprosjekter (generelt prosjekter som ikke er bedriftsretta) skal følgende prioriteres: Utviklingsprosjekter Samarbeidsprosjekter Prosjekter og tiltak der målgruppen er ungdom, kvinner og innvandrere Følgende typer prosjekter skal ikke prioriteres: Investeringer i og ordinær drift av fylkeskommunal eller kommunale tjenesteproduksjon og bedrifter Fysiske investeringer som for eksempel veibygging (riks-, fylkes-, og kommunale veier), generell energiutbygging og offentlige bygg. 13
14 Evaluering av kommunale og regionale næringsfond Gjennomført i Hovedfunn: Kommunale og regionale næringsfond bruker midlene etter ordningens formål. Næringsfondsmidlene har særlig bidratt til å styrke, sikre og etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte arbeidsplasser. Det er behov for en tydeligere ansvarsfordeling mellom ulike parter i virkemiddelapparatet for å oppnå gode resultater. 14
15 Kraftfond/hjemfallsfond 15
16 Standardvedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond/hjemfallsfond 1 Hjemmel, kapital og avkastning (skille mellom kraftfond og hjemfallsfond) 2 Formål 3 Støtteformer 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet 5 Forvaltning 6 Årsmelding og rapporteringsplikt 7 Godkjenning av vedtekter Standardvedtektene angir kun den ytre rammen for bruken av kraft/hjemfallsmidler. Innenfor standardvedtektene kan kommunene snevre inn fondets støtteformål, støtteformer og støttevilkår i sine vedtekter. De nyeste er gjeldende fra 1.januar 2012, men bygger på tidligere standardvedtekter.
17 1 Hjemmel, kapital og avkastning (skille mellom kraftfond og hjemfallsfond) A. Kraftfond - i Hjemmel, kapital og avkastning. a. Fondskapitalen er: Næringsfond på kr innbetalt av i medhold av pkt. i konsesjonsvilkårene for... Opprettet ved Kongelig resolusjon av b. Avkastning er: - Årlige konsesjonsavgifter som blir innbetalt av.... i medhold av punkt... i konsesjonsvilkårene for - Renter og annen avkastning av fondskapitalen gitt ved kongelig resolusjon. Alle konsesjonsavgifter, renter og annen avkastning skal tas til inntekt for kraftfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Fondskapitalen kan ikke brukes til lån eller tilskudd. B. Hjemfallsfond - i Hjemmel, kapital og avkastning. Fondskapital er: Hjemfallsfond på kr staten i forbindelse med hjemfall av kraftverk, i medhold av Stortingets vedtak a, jf. St.prp. nr./prop. S... (19/ ) og Innst. S nr... (19/ ) Renter og annen avkastning skal tas til inntekt for hjemfallsfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Fondskapitalen kan også benyttes til lån eller tilskudd. 17
18 2 Formål Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål, som for eksempel bedriftsstøtte, tilrettelegging for næringsutvikling i regi av kommunen, stedsutvikling, ulike typer utviklingsarbeid med mer. Fondet kan også benyttes til kommunale investeringer i varige driftsmidler. Fondsmidlene kan ikke nyttes til å dekke løpende drift av kommunen, bortsett fra renter og avdrag på investeringer som er gjort i tråd med fondets formål. Unntak er også avlønning av næringssjef eller tilsvarende for å forvalte fondet. Det kan heller ikke gis støtte til bedrifter for å dekke avdrag og renter på lån eller løpende drift. Det bør ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. 18
19 3 Støtteformer Støtte kan gis i form av lån og tilskudd. Midlene bør ikke nyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke dette utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. 19
20 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. 20
21 5 Forvaltning Ved forvaltning av fondsmidlene skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Renter og avdrag tilbakeføres til fondet. 21
22 6 Årsmelding og rapporteringsplikt Det skal legges fram en melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Gjenpart av denne meldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. 22
23 7 Godkjenning av vedtekter Vedtektene kan endres etter vedtak av kommunestyret. Vedtaket trenger godkjenning av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. 23
24 Hva funker? 24
25 Programteori for attraktivitet Modell som viser hvordan lokal samfunnsutvikling henger sammen med vekst i folketallet. Noen kommuner vokser selv om verken antall arbeidsplasser vokser i egen kommune eller i nabokommunen. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden
26 Attraktivitetsmodellen Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 26
27 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sports- og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur 27
28 Harmonisering av vedtekter 28
29 Dagens vedtekter Kommune Dato de er gjeldende fra Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Fremgår ikke av tilsendte vedtekter
30 Hjemmel, kapital og avkastning Kommune Fond består av Seljord - Årlige konsesjonsavgifter - Renter og avdrag på udisponert kapital Kviteseid - Avkastning på grunnkapital (grunnkapital på ) - Årlige konsesjonsavgifter - Inntekter fra salg av konsesjonskraft Nissedal - Fondet blir tilført midler fra avkastninga av Kraftfondet hvert år. Fyresdal - Fremgår ikke av tilsendte vedtekter Tokke - Kommunestyret avgjøre størrelsen på næringsfondet i årlige budsjettvedtak Vil uansett variere fra kommune til kommune 30
31 Standardformuleringer Det vi ellers ikke bruker så mye tid på i dag er: Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet (alle må følge dette regelverket) Forvaltning. Samtlige av kommunen oppretter fondsstyrer/har formannskap som fondsstyre. I Tokke har en i tillegg et AU bestående av ordfører, rådmann og næringssjef som kan gi støtte på inntil i saker som ikke er prinsipielle. Årsmelding og rapporteringsplikt. Samtlige kommuner har i vedtektene sine at de det skal legges fram en årsmelding/rapport til kommunestyret hvert år over bruken av fondsmidlene. Godkjenning av vedtekter. Ikke alle kommuner har dette. Bør ha en paragraf i vedtektene som sier: Hvem som kan endre disse (kommunestyret) Hvem som må godkjenne disse (fylkesmannen) 31
32 Formål Kommune Seljord Nåværende vedtekter Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Som etablering av nye bedrifter og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Fondet kan også nyttas til kommunale tiltak. Kviteseid - Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Fondet kan og nyttast til næringsretta kommunale tiltak. - Prosjekt som bidreg til sysselsetting for kvinner og ungdom bør ha høg prioritet. - Det kan ikkje gjevast støtte til sanering av gjeld elelr til løpande drift av bedrifter og kommunen. Det bør heller ikkje gjevast støtte til verksemd som mottar betydelige overføringar over statsbudsjettet. Nissedal Fondet skal nyttast til å fremje etablering av ny næringsverksemd og til vidareutvikling av eksisterande verksemder. I størst mogleg grad skal søknader om støtte frå fondet vurderast individuelt. Det skal leggjast vekt på om støtte frå fondet er avgjerande for realiseringa av tiltaket. Fondet kan nyttast til prosjekt med lågere kapitaltrong enn det som er aktuelt for finansiering frå dristriktspolitiske verkemidlar som forvaltast av fylkeskommunen. Prosjekt med høgare kapitaltilgong skal sendast fylkeskommunen. Tiltak som betrar sysselsetjingsstoda for kvinner skal prioriterast. Fondet skal nyttast i samsvar med dei mål, strategier og tiltak som er fastsette i Handlingsprogrammet i Kommuneplanen når det gjeld område- og næringsutvikling (Næringsplan). 32
33 Formål forts. Kommune Fyresdal Nåværende vedtekter Fyresdal Kommune skal gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar bidra til å skape- og halde på lønsamme arbeidsplassar i bygda. Næringsfondet i Fyresdal kommune skal ut frå denne visjonen nyttas til beste for utvikling av nytt- og eksisterande næringsliv i bygda, slik at kommunen fyller si målsetting om å vere vere ein god stad å bu. Tokke Næringsfondet skal fremje næringsutvikling ved å: - Stimulere til nyetablering - Utvikle eksisterande næringsliv/ infrastruktur - Profilere næringslivet i kommunen - Gjennomføre grunnlagsinvesteringar. 33
34 Drøfting Hva mener dere en minimum bør ha med i formålet til næringsfonda? Vi ender fort opp med et minste felles multiplum. Hvilke andre felles interesser kan alle «godta»? 34
35 Støtteformer Kommune Seljord Kviteseid Nissedal Nåværende vedtekter Støtte kan gjevast i form av lån, garanti eller tilskot. Det kan bare stillast garanti i den grad slik er gyldige garantiføremål i.h.t kommunelovas 51 jf departementets forskrift om kommunal garantistilling. Midlane bør ikkje nyttast til aksjetekning i private bedrifter. Dersom det blir teikna kommunale aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Fondet kan gje: - Stønad - Lån eller betinga lån - Garanti for kommunale tiltak i den grad slike er gyldige garantiformål eller kommunelova sin 51 med forskrifter Midlane bør ikkje nyttast til aksjetekning i private bedrifter. Dersom det blir teikna kommunale aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Stønad kan gjevast som tilskot og lån, herunder ansvarlege lån og lån på vilkår. 35
36 Støtteformer forts. Kommune Fyresdal Nåværende vedtekter I hovudsak kan ein søke om fire ulike tilskotsformer: - Tilskot forprosjekt - Etablerartilskot - Marknadsføringstilskot - Investeringstilskot/utviklingstilskot Tokke a. Tilskot kan gjevast med inntil 8 %, eller maksimalt kroner ,-. Sysselsetjing og verksemda/ næringa si betydning for lokalsamfunnet skal vurderast i høve storleik av støtte. b. Ved oppstart av ny verksemd kan det gjevast etableringstilskot. 36
37 Drøfting Skal en ha tak på støttebeløp? Noen kommuner har med garanti andre ikke. Dersom en skal samordnes hvilke linje legger en seg på? Eks Fyresdal kan kun gi til tilskudd, ikke lån. 37
38 Kommunale næringsfond Anja Hjelseth, Telemarksforsking 38
-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011
-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006
Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.
DetaljerAttraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland,
Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, 95779397 242 30.05.2016 4980/2016 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND
DetaljerVedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond (RUF)
Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond (RUF) vedtatt av kommunestyret 31.01.2018 RINDAL KOMMUNE Innhold 1 Hjemmel, kapital og avkastning... 2 2 Formål... 2 3 Støtteformer... 3 4 Forholdet
DetaljerAttraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
DetaljerVedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF
Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF vedtatt 28.01.2009 RINDAL KOMMUNE Innhold 1 RUF HJEMMEL, KAPITAL OG AVKASTNING... 2 2 FORMÅL... 3 3 STØTTEFORMER/VILKÅR... 4 4 FORHOLDET TIL
DetaljerSamspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
DetaljerVEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND)
VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) A. VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET ALVDAL KOMMUNE. 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Hjemmel. Vedtektene for bruk og forvaltning
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerKort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
DetaljerProgramteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av
DetaljerNæringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide
Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes
DetaljerNarvik kommunes nærings- og infrastrukturfond
Narvik kommunes nærings- og infrastrukturfond 2019 Innhold Vedtekter Næringsfond og LKAB-Infrastrukturfond Narvik kommune... 3 1 Hjemmel... 3 2 Formål... 3 3 Støtte- og tilskuddsformer... 3 4 Støttevilkår...
DetaljerAttraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
DetaljerUtskrift av møtebok. 45 medlemmer av 53 var til stede (medregnet varamedlemmer) VEDTAK:
Utskrift av møtebok For Narvik kommunestyre I møte den 260899 45 medlemmer av 53 var til stede (medregnet varamedlemmer) Sak: 171/99 Nye vedtekter for næringsfondet i Narvik kommune VEDTAK: 1. Vedtekter
DetaljerKARLSØY KOMMUNE. Drifts- og utviklingsetaten. Et levende øyrike. Hansnes,
KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike Drifts- og utviklingsetaten Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 18/494 U01 RAD/PLAN/LBJ Hansnes, 21.02.18 RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSFONDET I KARLSØY Vedtatt
DetaljerTinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerProgramteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
DetaljerHva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
DetaljerMODALEN KOMMUNE. Vedtekter for næringsfondet
MODALEN KOMMUNE Vedtekter for næringsfondet INNHALD Vedtekter for næringsfondet - Modalen kommune 1. Kraftfond - Heimel, kapital og avkastning s. 3 1.1. Fondskapital s. 3 1.2. Avkastning s. 3 2. Føremål
DetaljerK1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3
K1bu kommune jr. J(ii3 Ark.: 654 Rnr: / 91/96 SAKNR: STYRE/RÅD/UTVALG MgTE5TO: Fs-15/96 FORMANNSKAPET 22.2.96 1(s-12/96 Kommunestyret 29.2.96 Saksbehancller: INGFRID BERNPZEN VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND
DetaljerWorkshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet
Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM
DetaljerHva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
DetaljerStoraas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
DetaljerHva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som
DetaljerKultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerSogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
DetaljerRetningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune
Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.09.2013 033/13 Kommunestyret 18.09.2013 050/13
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 7 FE- 13/863 13/5151 Sigridur Sigursveinsdottir 17.07.2013 Nye vedtekter for næringsfond i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerSamspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
DetaljerHvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto
DetaljerArkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND
Arkivsak: 1400761-8 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Behandling sak nr.: 77/16 i Kommunestyret den 20.12.2016 Behandling: Aina Sætre fremmet følgende forslag til vedtekter
DetaljerKorleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!
Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted
Detaljer1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE
BINDAL KOMMUNE Jf. Vassdragsreguleringslova 11 pkt 2, 2. ledd og Rundskriv H-1/11 fra Kommunal og regionaldepartementet Lokal forskrift: 1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE
DetaljerGAULAFONDET. Vedtekter for bruk og forvalting av midlane kommunen har fått i samband med at Gaularvassdraget vart verna mot kraftutbygging
GAULAFONDET Vedtekter for bruk og forvalting av midlane kommunen har fått i samband med at Gaularvassdraget vart verna mot kraftutbygging Innhold 1 HEIMEL, KAPITAL OG AVKASTING... 2 2 FØREMÅL... 2 3 STØTTEFORMER...
DetaljerScenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerDet reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner.
ITylkeynanti.pr Snit3tiott Fjordane DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTF1MENT 0 1 NOV 2011 pr kt Imlit -1 I henhold til adresseliste S11-.. L Wrt \-3. sk ti(l. Deres ref Vår ref Dato 11/538-3KRT
DetaljerThon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
DetaljerVedtekter for næringsfondet Os kommune
Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler
DetaljerVEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND
VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND Vedtatt av Trysil kommunestyre 29.04.94, KS-sak 016/94 Godkjent av Fylkesmannen i brev av 07.09.94. Revidert av Trysil kommunestyre 17.04.07,
DetaljerHvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerProgramteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerRegelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret
BØ KOMMUNE Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret 28.09.16 1. FORMÅL Formålet med Kommunalt Næringsfond er å kunne gi støtte til prosjekt/tiltak som enten a) Bidrar til å styrke og
DetaljerVEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE
VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerBostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene
DetaljerKreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet
DetaljerHemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
DetaljerVedtekter og søknadsskjema
Til utviklingstiltak innen næringslivet i Modum Vedtekter og søknadsskjema Spørsmål kan rettes til Audun Mjøs ved rådmannskontoret, tlf 481 92 751, epost: audun.mjos@modum.kommune.no Etablererveiledning:
DetaljerKommunale næringsfond
Kommunale næringsfond 3.september 2015 Gloppen Hotell Vi vil gå gjennom Evaluering av kommunale næringsfond Retningsliner for kommunale næringsfond Retningsliner frå fylkeskommunen Rolledeling i finansieringssaker
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerTanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
DetaljerFølgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets
DetaljerRetningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond
Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Vedtatt i kommunestyret den 1. september 2011, sak 80/11 Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 80/11: Kommunestyret godkjenner
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerAttraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/610 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal RETNINGSLINJER OG VEDTEKTER FOR STEINKJER KOMMUNES NÆRINGSFOND
DetaljerBasert på Forskrift for kap. 550 postene 62 og 64 som publisert på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets og Lovdatas nettsider.
Vedtekter for Næringsfond Balsfjord Dato, 01.06.2016 Basert på Forskrift for kap. 550 postene 62 og 64 som publisert på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets og Lovdatas nettsider. Kapittel I. Innledende
DetaljerVedtekter for Åmli kraftfond
Vedtekter for Åmli kraftfond Vedteke av kommunestyret 30.8.1990, K-sak 68/90 Endra av kommunestyret 26.1.1995, K-sak 4/95 Endra av kommunestyret ihht. Rundskriv H-1/11 28.8.2014, K-sak 14/108 INNHALD:
DetaljerFagdag for næringsmedarbeidarar
Fagdag for næringsmedarbeidarar 21/9-17 God sakshandsaming, kommunale næringsfond og regionalforvaltning Dagsorden fagdag 21/9-17 Kl 10:00 Mjuk oppstart med dagsorden og presentasjon Kl 10:10 Sentrale
DetaljerVedtekter for Åmli kraftfond
Vedtekter for Åmli kraftfond Vedteke av kommunestyret 30.8.1990, K-sak 68/90 Endra av kommunestyret 26.1.1995, K-sak 4/95 Rådmannen sitt framlegg til revidering iht. Rundskriv H 1/11 INNHALD: 1 Heimel,
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE
VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Kraftfond: er midler gitt av Kommunal og arbeidsdepartementet med bakgrunn i Industrikonsesjonsloven
DetaljerDrammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerEiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerNæringsfond BEIARN. kommune VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER
BEIARN kommune Næringsfond VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER BEIARN kommune Kommunehuset 8110 Moldjord Tlf.: 75 56 90 00 / 99 26 90 00 E-post: post@beiarn.kommune.no Organisasjonsnummer: 961 147 867 Beiarn kommunes
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 14/761-4 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 14/761-4 Klageadgang: Nei REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerVEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.
1 FORMÅL VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.01 Bruken av Sør-Varanger kommunes næringsfond skal gjenspeile
DetaljerForslag til Retningslinjer for bruk av RDA midler Ørland kommune, versjon
Forslag til Retningslinjer for bruk av RDA midler Ørland kommune, versjon 18.12.14 Innledning «RDA midler», eller næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV SELJE NÆRINGSFOND
RETNINGSLINJER FOR BRUK OG FORVALTNING AV SELJE NÆRINGSFOND Selje Vekst KF 14.06.06 Side 1av 5 Retningslinjene for bruk og forvaltning av Selje næringsfond bygger i hovedsak på retningslinjene som Kommunal-
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerSone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr
Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over
DetaljerGjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
DetaljerSjekkliste - søknad om tilskudd - Ørland kommunes RDA fond
Sjekkliste - søknad om tilskudd - Ørland kommunes RDA fond Dato for vurdering: 22.3.2015 Søker navn: Gårdsråd Ørland urdert av: AMS urder urdering av søknaden - formkrav overholdt? Innenfor søknadsfristen?
DetaljerVEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond
Etter vedtak 19.02.04 i kommunestyret - vises til: -------------- Formannskapets innstilling til nye vedtekter VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerKommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06
Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 21.06.2016 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 15.30 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter
Detaljer