Sosioøkonomiske dimensjoner fritidsfiske. Trude Borch, Akvaplan-niva Øystein Aas, NINA Stian Stensland, NMBU

Transkript

1 Sosioøkonomiske dimensjoner fritidsfiske Trude Borch, Akvaplan-niva Øystein Aas, NINA Stian Stensland, NMBU

2 Innhold i presentasjonen: Sosio-dimensjoner ved fritidsfiske: "human dimensions" (preferanser, holdninger etc) Økonomiske dimensjoner ved fritidsfiske: Eksempler: 2 ulike studier av den økonomiske dimensjonen ved fritidsfiske: - Verdisettingsstudie kystfriluftsliv/fritidsfiske - Ringvirkningsstudie sjøfisketurisme (nordmenn og utlendinger( Hva vi skal gjøre i arbeidspakke 3 i prosjektet

3 Fritidsfiske definisjon FAO Fishing of aquatic animals that do not constitute the individual s primary resource to meet nutritional needs and are not generally sold or otherwise traded on export, domestic or black markets.

4 Marint fritidsfiske i Norge kunnskapsstatus og kunnskapshull Salt-water Recreational fishing Residents Tourist Fishers Fishing for recreation Fishing for sale Fishing for food Industrialized sector Professional Private Sector (homes & second homes

5 Hvorfor studere sosioøkonomiske dimensjoner ved fritidsfiske? Fiskeforvaltning er forvaltning av menneskelig adferd/preferanser Næringsutvikling (fritidsfiske) er tilrettelegging for gode opplevelser Forvaltning og næringsutvikling bør ta utgangspunkt i en segmentering av fritidsfiskere (motiver/preferanser/adferd) fordi gjennomsnittsfiskeren ikke eksisterer Konflikter, ressursallokering: Tall på verdien av fritidsfiske er viktig (rekreasjonsverdi og økonomisk verdi). Kunnskap om hva som anses som akseptable og rettferdige reguleringer er viktig.

6 Metoder for studier av "human dimensions" En mix av natur- og samfunnsvitenskap En mix av kvalitativ og kvantitativ metode Datainnsamling ved hjelp av: - spørreundersøkelser - intervju - fiskedagbøker - dokumenter (annen FoU) - databaser/statistikk - observasjon/felt

7 Faktorer som påvirker deltakelse Stereotype fritidsfisker: middelaldrende hvit mann fra rurale områder (likheter USA, Tyskland, Norge; Arlinghaus 2006) Prognoser med tanke på faktorer som: 1) reduserer deltakelse: Urbanisering, aldring, nedgang i inntekt/sysselsetting (økonomisk nedgang) 2) øker deltakelse: Økonomisk vekst, økt fritid, bedret helse Faktorer som er utfordrende å forutsi: Globalisering og flerkulturelle samfunn Økt utdanning Klima og annen miljøendring Endret sosialisering/rekruttering til fritidsfiske Konkurrerende fritidsaktiviteter/fritidstrender

8 Fremtidens fritidsfisker Generell deltakelse er en faktor, en annen faktor er hvilke typer fritidsfiske som vil bli etterspurt Den gjennomsnittlige fritidsfisker eksisterer ikke - diversitet Variasjon og dynamikk i fritidsfiskeres preferanser på gruppenivå samt at en individuell fritidsfisker endrer preferanser over tid. Fritidsfiskere blir stadig mer spesialisert - etterspør spesielle typer fiske

9 Er vi inne i en endringsfase? Effekter av fritidsfiske som identitetsutforming og selvrealisering blir viktigere Fritidsfiskere blir eldre, har mer penger, har mindre fritid/flere kortere ferier (dette øker etterspørselen etter ferdige produkter) Spesialisert fiske har blitt mer vanlig (øker også etterspørselen etter ferdige produkter) Informasjon rundt fritidsfiske (steder og teknikker) spres raskt (sos. media) og dette endrer etterspørsel Frivillig C&R har blitt mer vanlig.

10 Endring: C&R laksefiske Skottland (Kilde: T&S/NASCO) 60 Salmon/Grilse Caught & Released - % Of Total Rod Catch Scotland, % Of Total Rod Catch % released voluntarily % Released Year

11 Endring: Redskapsbruk (elvefiske Midt-Norge) (Kilde: NINA) Relative frequency (%) Fly fishing Spinning Worm

12 Studier av laksefiskere i Norge Kvaliteten på fiske (bestandsstatus, tilgang på vald etc.) påvirker deltagelsen sterkest, men også reguleringer (kvoter etc.) Bestandsstatus og sosiale normer («gruppepress») påvirker frivillig gjenutsetting Annet fiske og andre friluftsaktiviteter ofte fullgod erstatning for laksefiske i Norge Kilder: Stensland et al. 2016, Stensland et al. 2013, Stensland & Aas 2014, Stensland et al

13 Endring som følge av industrialisering/modernisering Nb of users Recreational fisheries, water-based recreation Conservation, fish welfare Fish production, commercial fisheries Degree of industrialization Kilde: Arlinghaus et al. (2002), Fish Fish.

14 Motiver for fritidsfiske fiskerelatert Fange mye fisk (matauk) Fange en spesifikk art Fange en stor fisk (ofte en spesifikk art) Fangste ved hjelp av et spesifikt redskap Konkurranse

15 Motiver for fritidsfiske ikke fiskerelatert Være utendørs Fysisk aktivitet Sosialt Alenetid Avkobling Spenning Håndtere elementene (mestring) Oppleve nye steder/natur (fisketurist)

16 Verdier av fritidsfiske Psykologiske Fysiologiske/helsemessige Miljømessige (eks kultivering) Sosiale Kulturelle (tradisjon) Økonomiske

17 Økonomisk dimensjon (tallfesting) Verdsettingsanalyse Penger brukt på fiske + ekstra verdi ut over dette (rekreasjonsverdi) Vanlig metode betinget verdsetting (betalingsvilje for fiske av ulike kvaliteter/reguleringsformer) Ofte brukt ved utredning av utbyggingsprosjekter/konflikter Ringvirkningsanalyse (økonomiske effekter) Omsetning (penger brukt fiske) x multiplikatoreffekter Fratrukket lekkasje (innkjøp av varer som ikke er produsert lokalt, og skatter/avgifter) Sysselsettingseffekter

18 : Ringvirkningsanalyse sjøfisketurisme Samarbeid med Havforskningsinstituttet (Bergen) 434 bedrifter ( senger & båter) Svar spørreundersøkelse fra 186 bedrifter (men data på senger og båter i 420 bedrifter)

19 Tilbud sjøfisketurisme Norge Norge har god infrastruktur (tilrettelegging) Norge kan tilby godt fiske (mengde, størrelse, artsvariasjon) Få reguleringer (redskap, minstemål,15 kg utførselskvote)

20 Regulering sjøfisketurisme i Norge 15 kilos utførselsgrense Minstemål Håndholdt fiskeredskap

21 Etterspørsel: Reisegruppe 71 % "gutta på tur"

22 29 % familier

23 Resultater: Flyreisende har høyere forbruk enn bilreisende Familiegrupper har større forbruk enn "gutta på tur" Grupper uten kvinner har større forbruk på sportsutstyr! Grupper med kvinner har større forbruk på klær! Grupper med barn har mindre forbruk på båtleie og drivstoff (færre/kortere turer til sjøs?)

24 Anbefaling: Hvordan endre tilbudet for bedret økonomi? Innrette tilbudet mot flyreisende og familiesegmentet (bruker mer penger og fisker mindre) En satsing på familiesegmentet vil kreve at en destinasjon kan tilby mer enn fiske (aktiviteter for mor og barn) Dette igjen krever at aktører på et sted/en destinasjon samarbeider (reiselivsaktører og andre næringer)

25 Verdsettingsanalyse: Rekreasjonsverdi Ikke-markets verdier, slik som de fleste fritidsaktiviteter har ikke en direkte pris Derfor benyttes ofte indirekte metoder for å estimere verdi Dette inkluderer: Revealed preferences (RP) dvs. oppgitte data på forbruk + stated preference (SP) dvs. vilje til å bruke mer penger for å beholde et fiske av en viss kvalitet (eks. is vilje til å betale for at en industrietablering IKKE skal finne sted i et fritidsfiskeområde).

26 Eks: Verdisetting kystrekreasjon Info om fritidsaktiviteter Info om foretrukket fritidsaktivitet REVEALED PREFERENCE - Utgifter reise - Utgifter utstyr STATED PREFERENCES Valgkort for å "lure ut" viktige aspekter ved foretrukket aktivitet og vilje til å betale for å vedlikeholde tilbudet om denne aktiviteten (eks. vis hvor mye de er villig til å betale for å unngå reduksjon i mulighet til fiske i et område)

27 Trusselbilder (scenarier)

28 Arbeidspakke 3: Hypotese 2 Sosiokulturelle tjenester fra fritidsfiske i Norge, er viktigere enn matauk Anslag på økonomisk verdi og goder fra fritidsfiske vil styrke legitimiteten til aktiviteten og utgjøre viktig kunnskap i ressursfordeling og konfliktløsning

29 Metode hypotese 2 I telefonundersøkelsen vil vi hente inn date på forbruk (reisekostnader og utstyr m.m.) + sosio-psykologiske goder. Rekruttere deltakere til epostundersøkelse gjennom telefon-og feltstudier. I epostundersøkelsen vil vi samle inn data på goder (helse, sosial integrering etc.) og forbruk (reisekost m.m.) Vi vil så sammenligne ulike verdier/goder mellom ulike grupper ved hjelp av etablerte psykometriske skalaer fra helse- og fritidsforskningen.

30 Antakelse Hyp 3 Preferanser for fangstregulering og betalingsvillighet for økte fangstmuligeter og større kvoter i turistfiske vil variere mellom ulike segmenter ut fra ulikheter i holdninger, motiver og normer

31 Rasjonale bak hypotese 3 Kunnskap om fiskeres adferd er avgjørende for en effektiv fritidsfiskeforvaltning, f.eks. Identifisere reguleringsformer som vil redusere fangster på sårbare bestander samtidig som man ivaretar fritidsfiskeres tilfredshet og deltakelse i fritidsfiske.

32 Metode hypotese 3 I telefonundersøkelsen vil vi samle data som gir en oversikt over fangstorientering og motivasjon blant fritidsfiskere. I tillegg vil vi gjennom epostundersøkelse (norske og utenlandske) gjenomføre en valgkort-analyse for å "lokke frem" betalingsvilje for ulike fiske-scenarier.

33 Watch out for recreational fisheries scientists they may be heading your way any time soon!