Laks i Gaula en viktig ressurs for lokal verdiskaping?

Transkript

1 Laks i Gaula en viktig ressurs for lokal verdiskaping? Øystein Aas, Stian Stensland og Oddgeir Andersen Foredrag, næringslivsseminar Gauldalen 1. November 2018

2 Gaula er en internasjonal merkevare som leverer unike opplevelser!

3 Temaer Status: Hva vet vi om verdiskaping fra lakseelva Gaula? Muligheter og utfordringer: Flaskehalser for økt verdiskaping, hvordan kan Gaula spille en viktigere rolle i lokalt næringsliv?

4 Laksen skaper verdier! Opplevelser og livskvalitet For rettighetshavere For lokale fiskere For tilreisende Inntekter og arbeid For grunneiere I lokalt næringsliv Naturkunnskap (Fiskekjøtt/mat)

5 Trondheimsregionen som laksefiskedestinasjon De store elvene ved Trondheimsfjorden landets klart viktigste! Ca mennesker fisker laks her hver sommer Norges nest mest brukte områder (Øst- Finnmark, Rogaland), besøkes til sammenligning av ca Årlig antall fiskedager: av tilreisende, lokale ca dager Omsetning ca 250 mnok, ca 100 mnok i verdiskaping (Kjelden et al. 2012) Verdens viktigste område for fiske etter villaks?!

6 Lokaløkonomiske virkninger av laksefiske (og annen lignende turisme)

7 Laksefiskets «økonomi» i Gaula anno 2018 (dvs 2014)? Ca laksefiskere som fisker i Gaula hvert år landets mest besøkte lakseelv! (10 % av alle laksefiskere i Norge) Ca som hovedelv og ca 1800 som «bielv» Andel tilreisende: 70 % hovedelv, 90 % bielv Snitt fiskedøgn/år Gaula som hovedelv: Lokale 12,5 døgn, tilreisende 8 døgn Snitt fiskedøgn/år Gaula som bielv: 3 døgn Snitt forbruk/døgn: Lokale fiskeleie 225,-/andre varer&tjenester 519,-= 744,- Tilreisende: fiskeleie 531,-/annet:1193,- = Totalt antall fiskedøgn: Lokale= døgn Tilreisende = døgn, totalt= døgn Forbruk (omsetningsvirkninger): Lokale 15,7 mnok Tilreisende: 58,1 mnok Totalt 73,8 mnok + ringvirkninger (1,35) = 99,7 mnok/år Verdiskaping: Ca 40 % av dette

8 Anslag total verdiskaping laksefiske i Gaula (mnok/sesong)

9 MULIGHETER OG UTFORDRINGER

10 Laksefiske i endring! Globalisering, internett og billige reisemuligheter preger laksefisket Mer fluefiske, mer aktive og involverte fiskere som fisker mye Fiskereglene en viktig del av produktet laksefiske, og av merkevare og omdømme Fang og slipp (C&R) en forutsetning, ikke et problem i produktutvikling og omdømme Besøkende ønsker mer tilrettelegging og høyere standard enn før Laksefisketurisme er reiseliv og opplevelsesproduksjon!

11 LAKSEFISKE SOM TURISTPRODUKT BO! REISE! SPISE! GJØRE! GJØRE!

12 Lakseturisme i dag Som regel: BASEFERIE (i motsetning til rundreise) ENAKTIVITET (i motsetning til multi-) VENNER dominerer (i motsetning til familie) Større krav til standard på fiske og overnatting

13 Laksefisketurismens utfordringer - produkt MER LAKS!!! STOR LAKS!!! Vi vet hvordan et konkurransedyktig laksefiske-produkt skal være Godt fiske Fint, tilstrekkelig omfattende fiskerett (vald) Grei overnatting/bra standard Da trengs: -Samarbeid og profesjonalisering -Større vald, stabile og profesjonelle aktører med gode avtaler! Finansavisen

14 Konkurranse! Konkurranse om utenlandsmarkedene Merk: konkurranse også om de norske fiskerne! Fra annet laksefiske, (sjø)ørret-, saltvannsfiske (Skottland), Island, Russland, Canada/Alaska, Sør-Amerika Nordmenn største segment i River Dee (Skottland) etter UK

15 Norges image som laksefiskedestinasjon Norway: the destination is probably best for those fishermen who enjoy fishing beautiful fly water in exceptional scenery with the ever-present possibility of a 'lifetime' fish, rather than those after numbers of fish. Iceland: Comfortable lodges, expert guides and wonderfully reliable fishing mean that Iceland has to be at the top of every salmon fishers wish list Fiskernes syn (Björnsdottir et al. 2015): Island: natur, dyrt, mye og små fisk, god forvaltning. Norge: natur, (dyrt), stor fisk, dårlig forvaltning (lakseoppdrett, lite C&R).

16 Samarbeid Stor variasjon i eiendoms- og elveeierforhold Eiendomsinntektenes andel minker Ulike typer elveeiere og mål med fiskeretten - den passive eieren - rekreasjonisten - flerbrukeren - økonomen Problem for samarbeid og koordinering (ikke felles mål, gratispassasjerer ) Dårligere økonomisk utnyttelse av fiskeretten og færre vald leies ut Uheldig for forvaltning og fisketurisme

17 Gaula som næringsmessig motor og bindeledd noen oppfordringer Stor etterspørsel og mye press på Gaula, likevel mulig å øke verdiskapingen på en bærekraftig måte? Gjøre hverandre gode! Både rettighetshavere og tilbydere, handelsstand, reiseliv og lokale politikere/forvaltere Anerkjenne betydningen av samarbeid for å sikre «sølv» (villaks) og «gull» (Gaula) er politikerne på banen? Sikre balanse mellom kommersialisering og tilgang for lokale Gi plass til entreprenørene! (Ikke alle grunneiere bør være turistoperatører ) Bruke lokale leverandører og lokal arbeidskraft i større grad bremse lekkasjen!

18 NINA og NMBU samarbeider om flere Samarbeid og kunnskap framtidas miljøløsninger forskningsprosjekter om naturbasert turisme, herunder fisketurisme ta kontakt for mer info og samarbeid Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Takk for oppmerksomheten!