12.15 Velkommen. Villaksen vårt arvesølv. Status og trusselfaktorer for villaksen, og hvordan Norske lakseelver arbeider med dette.

Transkript

1 Villaksseminar - forvaltning, turismeutvikling, opplevelser, og naturmangfold. Hva kan Norske Lakseelver bidra med av arbeid og prosjektoppgaver for studenter ved NMBU? Velkommen Villaksen vårt arvesølv. Status og trusselfaktorer for villaksen, og hvordan Norske lakseelver arbeider med dette. Torfinn Evensen generalsekretær i Norske lakseelver (Tidligere INAstudent) Fisketurisme: Driften av Aunan Lodge i Orkla. Laks og valdløsninger som flaskehalser og suksessfaktorer Rekruttering av nye laksefiskere. - Viktig for lakseforvaltning og fisketurisme Laksefiske i endring. Resultater fra forskning ved INA og hva vi trenger å vite mere om. Vegard Heggem, prosjektleder i Norske lakseelver. Eier og driver Aunan. Ayna Heilong, prosjektleder i Norske lakseelver Stian Stensland, INA Spørsmål og diskusjon Hvilket forskningsbehov ser Norske lakseelver, og hvilke master- og prosjektoppgaver kan vi tilby NMBUstudenter? Norske lakseelver 1

2 Villaks et bredt tematisk fagfelt Blant annet: Fiske- og restaureringsøkologi (inkl. erfaringsbasert kunnskap Forvaltning (elveeierlag andre: governance, adaptive co-management) Jus- og eiendomsfag (jordskifte, andeler i fiske) Arealplanlegging (PBL, bygging, leveområder) Fisketurisme (bedrifter, elveeiere, sportsfiskere) Økonomi (bedrifts-, lokal-, ressurs-, samfunnsøkonomi) Friluftsliv/naturopplevelser (motivasjon og atferd hos fiskere) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Laksefiske i endring. -Resultater fra forskning ved INA og hva vi trenger å vite mere om. Stian Stensland, NMBU Øystein Aas, NMBU/NINA INA-seminar om Villaks Oystein.aas@nina.no Stian.stensland@nmbu.no 3

4 Laksefiske i endring hva er status og utviklingstrekk i det norske laksefisket? Ånslagsvis fiskere, 70 % norske Omsetning NOK Stor lokaløkonomisk betydning sammenlignet med annet reiseliv (ca % av omsetn.) Stor betydning for lokalt reiseliv og landbruk i noen distrikter NYERE ENDRINGER Fangstene falt med 1/3 fra 2012 til 2013 Betydelige innskrenkninger i fiske (fisketid og kvoter) i ulike etapper, sist fra 2008, nye innstramminger fra 2014 (?) SALMONCHANGE: Sosiale og økonomiske konsekvenser av disse endringene? Tilpasninger hos fiskere og næringsaktører? Finansiert av NFR og Mdir ++ 4

5 Fiskerne driver substitusjon «Bytte av rekreasjonsaktiviteter slik at akseptabel like utfall oppnås» (i.e. samme nytte/tilfredstillelse) (Brunson & Shelby 1993) Antall laksefiskere som løser fiskeravgiften Number of anglers Source: Norwegian Environment Agency Years SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 SALMONCHANGE Ressurssubstitusjon Rekruttering av nye fiskere Aktivitets - substitusjon Fiske i elv(er) A/B; atferd N/M (i.e. sluk,matauk) Fiske i elv(er) A/B, atferd PQ (i.e. flue, gjenutsetting) Fiske i elv(er) C/D, atferd NM Fiske i elv(er) C/D, atferd PQ Bortfall av fiskere (tar opp nye aktiviteter) Teoretiske/konseptuelle perspektiver: Begrensninger, substitusjon, sosiale normer, motivasjon, fangstorientering SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Metoder og studieområder Studier på elve-, destinasjons- og landsnivå Norge og Island Orkla, Verdalselva (Trøndelag) og Lakselva (Finnmark) Fiskere, elveeiere, operatører Kvantitative og kvalitative data SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Vekst i fang og slipp fiske Fra webdiskusjonen: R1: «Farfar lærte meg at når du jakter eller fisker så bruker du alt du får. Hva du ikke trenger, fanger du ikke. Hva har hendt med verden, leker vi gud? Dette er ikke det rette å gjøre. Du leker ikke med et liv.» R2: «Respekt. Skulle hatt ei flaske konjakk i premie!» SalmonChange NMBU 24 Okt

9 Hvorfor øker fang og slipp? Ressurssituasjon Regelendringer? Endrede opplevelsesønsker (motiver) hos fiskere? Nye fiskere med andre ønsker (unge)? Påvirkning fra andre (kultur/verdiendringer) Sosial påvirkning? SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Normer og konsekvenser Sosial norm: hva fiskeren tror andre mener er det rette å gjøre (jf. C&R) Personlig norm: internalisert følelse av plikt Nødvendig for aktivering av personlig norm og handling: - Klar over konsekvensene av C&R - (akseptere noe ansvar for egen handling) SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Resultater Konsekvenser for fiskebestanden sterkere forklaringsvariabel enn sosiale normer (samlet R2=.36. Begge har signifikant effekt) Konsekvenser for bestanden viktigere enn enkeltfisk Fiskekompiser betyr mer enn familie > andre fiskere Uformelle sanksjoner bygger opp om de sosiale normene (jf. Adresseavisens kommentarfelt) Diskusjon Begge variabler er situasjonsavhengige og kan skifte over tid og mellom sted og avhengig av hvem en fisker sammen med C&R-atferd kan påvirkes gjennom å øke fiskeres kunnskap om bestandsstatus, og hvordan fisk skal håndteres og dens overlevelsessjanser. Økt gjenutsetting oppnås gjennom: normativ («bør/plikt») informasjon, og strukturelle ordninger (fiskeregler, belønningssystem) som bygger på kunnskap om fiskernes og befolkningens holdninger til C&R. SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Substitution «Interchangeability of recreation experiences such that acceptably equivalent outcomes can be achived» (Brunson & Shelby 1993) - Change the way you fish (i.e. fly instead of spoon, C&R Instead of C&K) - Other activity (e.g. inland fishing or golf ) - Resource (e.g. other river) - (Temporal (e.g. other time)) Shelby & Vaske 1991 SalmonChange NMBU 24 Okt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Substitusjon hos fiskere i Verdalselva År Fangst kg (C&R %) Kvote (D= døgn) /S=sesong) Fisketid D=5 salmon = = (3) S= (24) D=1, S= (40) D=1, S= Austnes farm, Verdal river. Photo: 13

14 Verdal forandringer Variable Local Tourist Change in angler days , to * -27% -9% No. of years fished ,3 (1,4) 5,4 (1,4) No. of years fished Verdal * 4,8 (1,7) 3,5 (2,0) Fiskes mindre, særlig fra lokale Fiskerne mindre fornøyde enn i Betydningen av laksefiske som fritidsaktivitet mindre i enn i (for de som fisket i Verdal) Hva og hvordan tenker de om substitusjon? Note: Mean (SD). * p<0.05,independent samples t-test 14

15 Ressurssubstitusjon (nye elver)? % Local/ Touris Substi tute? Yes/ no If no, why not? Too far Costs too much Too many people Don t know the river as well Lower chance s of catchin g fish Stjørdal L 25 / T 34/ Gaula L 21/ T 46/ Orkla L 21/ T 41/ Namsen L 28/ T 26/ Don t know anglers there «Ingen andre elver gir meg samme opplevelser og glede som å fiske i Verdalselva». Lokale: 51% Tilreisende: 32% Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 16 Utfordringer og kunnskapsbehov i laksefisketurismen 1) Basert på en dynamisk og sårbar ressurs laksen! - Generell nedgang i bestandene, men regionale forskjeller med noen positive tegn også men store årsvariasjoner - Fiskerier stenges eller kortes inn strengere kvoter = > tydelig trend: mer fang og slipp fiske; regelbrudd og konflikter eller «redningen»? 2) Markedsmessige implikasjoner - Nyrekruttering versus avgang - Fiskernes mobilitet og konkurranse med andre destinasjoner - Mange har tette bånd til «sin elv» - Konfliktpotensial øker - Norske laksefiskeprodukter har fortsatt (eller et økende?) image problem 3) Grunneiernes rolle - Har ulike mål med sine eiendommer - Satser mindre på laks nå enn før (og heller på lønnsarbeid) - pessimisme - Manglende helhet og profesjonalitet på elve-/destinasjonsnivå?

17 Noen aktuelle masteroppgaver Laksefiske/-forvaltning/-turisme. Økonomi Markeder og brukere Governance-problematikk inkl. samarbeid mellom og innen private og offentlige aktører Virkemidler knyttet til å balansere bruk og vern Kontaktpersoner: Øystein Aas, Stian Stensland Restaureringsøkologi og sjøørretbekker (eks. Verdalselva) Før, under og etterundersøkelser i bekker der det skal /blir gjort tiltak (eks. utlegging av gytegrus, fjerne vandringshinder, andre habitattiltak mm). Undersøkelsene kan bestå av kartlegging av bunndyr, påvekstalger eller fisk. Kartlegging av tapt areal og produksjon i sjøørretbekker. Viktigheten av erfaringsbasert kunnskap. Ressursøkonomi. (eks. Verdalselva) A) Kartlegge hvor mye sjøørretareal som gjennom årene har gått tapt i form av bekkelukkinger og vandringshindre, samt tapt produksjon i form av redusert habitatskvalitet og tapt areal. B) Kartlegge grunneieres interesse for og aksept av/holdninger til fysiske tiltak i bekkene på sin eiendom. C) Ressursøkonomisk inngang med å se på verdien av ulike økosystemtjenester i bekkene oppimot kostnader ved ulike tiltak. Kontaktpersoner: Stian Stensland, Thrond Haugen, Ståle Navrud (HH) 17

18 SALMONCHANGE «Sustainable salmon angling tourism in a changing world» støttes av Norges forskningsråd, Jordbruksavtalemidler og Miljødirektoratet Ståle Navrud, Knut Fossgard, Sjur Baardsen, Esten Skullerud og Amund Kristiansen hjalp til med datainnsamling, design og utforming av spørreskjema Takk for oppmerksomheten Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18