Åfarnes barnehage. Vi ønskjer å få fram det beste i oss alle. Årsplan Rauma kommune. Barnehage

Transkript

1 Rauma kommune Barnehage Åfarnes barnehage Årsplan Vi ønskjer å få fram det beste i oss alle Adresse: Åfarnes barnehage, 6360 Åfarnes Mail: aafarnes.barnehage@rauma.kommune.no Telefon:

2 Innhald FORORD OM BARNEHAGEN DANNING LEIK LÆRING MEISTRING OMSORG SOSIAL KOMPETANSE OVERGANGAR MEDVERKNAD VURDERING FORELDRESAMARBEID SAMARBEIDSPARTAR DOKUMENTASJON KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og tekniknologi Mengd, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn

3 FORORD Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver, er ei forskrift til lov om barnehagar, og kom første gong i Den er seinare revidert i 2006, og i Ny rammeplan trer i kraft Målet med rammeplanen er å gi styrar, pedagogiske leiarar og personalet elles ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdere verksemda til barnehagen. Rammeplanen gjer greie for samfunnsmandatet til barnehagen, og innhaldet skal synleggjerast i årsplan til barnehagane. Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er slik bygd opp: Framstilling av korleis vi skal, bør og ønskjer å ha det. Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss. Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i menneskerettskonvensjonane. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for allsidige utvikling til barna. Med den nye formålsparagrafen har barnehagen sitt samfunnsmandat blitt meir omfattande og tydeleg og det blir stilt høge krav til barnehagepersonalet som skal praktisere desse verdiane i dagleg samspel med barna og i samarbeid med forelda. Barnehagane i Rauma kommune har fire satsingsområde. Det er pedagogisk leiing, språk, tidleg innsats og sosial kompetanse. Desse fire satsingsområda blir synleggjort i kapitlet om danning, leik, læring og omsorg, samt i dei ulike fagområda. Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske! Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig Ekte Raus skal prege barnehagane våre. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, rammeplan for barnehagar, kommunale styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av førre årsplan. Styringsdokument: Lov om barnehagar. Barnehageloven Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplanen Rauma kommune sitt budsjett og økonomi plan. Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til skule. Overgangar Barnehagen sine vedtekter. Vedtekter SOL (Saman Om Lesing) Rød tråd VeRa prosjektet Fagleg ansvarleg for årsplanen: styrar Bodil Lybergsvik Årsplanen vart fastsett i barnehagens samarbeidsutval den:

4 1. OM BARNEHAGEN PRESENTASJON Åfarnes barnehage er ein kommunal heildagsbarnehage, med barn i alderen 1 til 6 år. Barnehagen har to avdelingar, med eit utvida samarbeid mellom avdelingane. Uteområdet er variert, med ulike leikeapparat og med naturleg kuppert terreng, og vi har skogen som næraste nabo. Vi har rik til gang på allsidige turmål i nærmiljøet. Barnehagen har vore i drift sidan Barnehagen har eit samarbeid med SFO om morgonen. Då kan SFO-barn vere i barnehagen før skulestart(ikkje onsdag). I år er vi til saman 25 barn i barnehagen. Barnegruppa er fordelt på heiltids og deltidsplassar. Brukartilbodet i barnehagen er 9 timar kvar dag i 3-5 dagar pr. veke. Reglar for bruk av barnehageplass er beskrive i Vedtekter for barnehagane i Rauma, kommunestyresak 013/12. Opningstida i barnehagen er: Måndag - fredag kl Kjernetida i barnehagen er mellom og Då ønskjer vi at ungane er her fordi vi driv med ulike aktivitetar. Foreldre må gje beskjed dersom levering/henting skjer innafor kjernetida, eller at barnet ikkje kjem. Våre mål i barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for leik Barna skal utvikle sosial kompetanse, vennskap og fellesskap Barna skal føle seg trygge i barnehagen og bli vist omsorg og kjærleik. Barna skal bli sett som enkeltindivid, men også som gruppe. Barna skal få utfordringar tilpassa alder og utvikling. Barna skal bli glad i naturen og ha respekt for den. Barn og vaksne skal bli glade i å være ute. Barn og vaksne skal få gode fellesopplevingar. Barna skal få nye kunnskapar og lære nye ferdigheiter. Barna skal bli verna mot å bli mobba, lære å vere snille mot kvarandre og medmenneska dei har omkring seg. Personalet ved barnehagen: Bodil Lybergsvik Liv Anne Helle Hanne Sagen Marit Heinåli-Karlsen Else Marie Strand Johnson Gunhild Flovik Åse Bjorli Dahle Sigrid Sande Linda Flovikholm Irene Myklebost Styrar Pedagogisk leiar/fagarbeidar/vikar for styrar Pedagogisk leiar/spesialpedagog Pedagogisk leiar Fagarbeidar Fagarbeidar Fagarbeidar Assistent Assistent Spesialpedagog Barnehagesjef i Rauma Kommune: Hilde Kavli Ree 4

5 Planleggingsdagar: I løpet av barnehageåret har barnehagen 5 planleggingsdagar. Desse dagane er barnehagen stengt. Planleggingsdagar 2017/2018 er: måndag , måndag , tysdag , fredag Den siste dagen er enno ikkje fastsett. (Eige skriv blir utsendt til heimane når den datoen er klar). Ferie 2018: Barnehagen er stengt tre veker om sommaren, og i jula. Det vil være sommarbarnehage, med redusert drift, to veker før og ei veke etter dei vekene det er stengt. Veke 28, 29 og 30 er barnehagen stengt. Nytt barnehageår startar 1 august. Mål, planar, tema og satsingsområde Årsplana byggjer på Rammeplan for barnehagar. Meir detaljerte mål vert presentert lenger bak i årsplana. Barnehagen har felles periodeplan, med tema og fagområder fordelt utover året. Avdelingane har kvar sine månadsplaner som bygger på periodeplan, årsplan, og Rammeplan. Periodiske delmål og evalueringar av arbeidet kjem på månadsplaner utover i året. I tillegg til pedagogisk leiing, språk, tidleg innsats og sosial kompetanse, vil vi i år arbeide ekstra med implementering av ny rammeplan. Dagsrytme Maurtua: Kl Barnehagen opnar Kl Frukost Kl Fri leik inne Kl Frukt Kl Uteleik/tur/frileik/Vaksenstyrt aktivitet inne eller ute Kl Samlingstund 1-3 år og samlingstund 4-5 år Kl Smøremåltid/varm mat Kl Soving/kviling Kl Frileik ute Kl Ettermiddagsmat youghurt, frukt, brød. Kl Frileik inne/ute Kl Barnehagen stengjer Dagsrytme Bjørnehiet: Kl Barnehagen opnar Kl Frukost Kl Fri leik Kl SFO barna går på skulen. Kl Frukt Kl Uteleik/tur/frileik/Vaksenstyrt aktivitet inne eller ute Kl Samlingstund Kl Smøremåltid/varm mat Kl Soving/kviling uteleik Kl Frileik ute Kl Ettermiddagsmat youghurt, frukt, brød. Kl Frileik inne/ute Kl Barnehagen stengjer 5

6 BARNEHAGEN SINE FORVENTNINGAR TIL ALLE FORELDRE Barn som er sjuke skal haldast heime til dei er friske. Dei må kunne være ute og kunne delta i ein aktiv barnehagekvardag. Sei frå om barnet ikkje kjem i barnehagen, vert henta av andre, eller kjem seinare en dag. At personalet informerast om hendingar i familien og andre opplevingar som er av betyding for barnet. Forventningar til foreldra At barnehagens opningstid blir overhalde Passe på at barnet har hensiktsmessig klede og utstyr. At planer og oppslag blir lest At de tek kontakt med personalet om det er noko de er misfornøgde med, for da har vi muligheit til å forandre og utvikle oss. 6

7 2.0 DANNING Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle kunnskapar og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess. Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag.er å respektere ulikheiter. Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i leik og læring er ein føresetnad for barnas danning. Overgangar Sosial kompetanse Medverknad Meistring Leik Læring Omsorg Vurdering Dokumentasjon Samarbeids partar Foreldre samarbeid 7

8 2.1. Leik Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengjengeleg for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik. Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leiken. Ved å late som, går barn inn i si eiga førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk. Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen. Fri leik både inne og ute. Gruppedeling, både etter alder og på tvers av alder. Vaksne skal støtte barna og delta aktivt for å holde leiken i gang, inkludere andre barn og utvide leiken. Vi legg til rette og sett rammer for bruk av det fysiske rommet. Gje rom for barna sin eigen kultur Læring Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Det skal barnehagen støtte opp under og slik gi eit godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt dei opplever og erfarer på alle område. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein utfordrande og utforskande måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i barnehagen. Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og nå-situasjonar, i leik, oppseding og anna samhandling. Frileik der barna får tid til å eksperimentere, undre seg og utforske på eiga hand. Det er viktig at dei vaksne tek barna sitt perspektiv og er lydhøyre. Vaksenstyrte aktivitetar og leik som er forankra i dei ulike fagområda. Legge til rette for, og støtte opp under samspel og samhandling som fremmar sosial kompetanse både mellom barn, og mellom barn og vaksne. Utvide barnas kunnskap gjennom her-og-no-situasjonar, og gjennom faste rutinar og kvardagsaktivitetar. 8

9 2.3. Meistring Å føle meistring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle. Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa. Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, meistring og kjensle av eigenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne. Gje positiv tilbakemelding når barna gjer positive handlingar og framsteg. Støtte og hjelpe barna der dei gjev uttrykk for at dei treng ein vaksen. Bekrefte og sjå det enkelte barns handlingar. Rettleie. Legge til rette for tilpassa aktivitetar etter barna sin alder, utvikling og meistringsnivå. Til dette arbeidet brukar vi ulike verktøy m.a: Det er mitt val, Det psykologiske 1.hjelps skrinet og Snart førsteklassing med sosial kompetanse i ranselen Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gi barn sjansen til å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel. Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppseding, helse og tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje omsorg i å gi barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større ansvar for seg sjølv og fellesskapet. Personalet må arbeide med å bygge gode relasjonar til kvart enkelt barn, og hjelpe barna til å bygge gode relasjonar seg i mellom. Gode relasjonar fører til at barn og vaksne viser omsorg for kvarandre. Dei vaksne må være trygge, støttande og ha barneperspektivet. Viktig at vaksne er gode førebilete og viser barna korleis dei kan være mot kvarandre. Være høfleg, vise positive haldningar og legge til rette for ein stabil kvardag. Dele gode erfaringar med kvarandre som inspirerer og løfter fram positive haldningar overfor det enkelte barn. Deleling i mindre grupper, gjer det lettare å sjå, og vise omsorg for det enkelte barnet. Dekkje barnas behov for fysisk omsorg. 9

10 2.5. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold og prosessar og meistring av sosiale dugleikar krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar. Gruppedeling små grupper fører til betre samspel og samhandling. Den frie leiken får rom til å utfolde seg, og barna får mulegheit til å vere seg sjølv. Dei vaksne skal vere tett på, og støtte, rettleie og utvide leiken. Dette er med på utvikling av sosial kompetanse. Viktig å legge til rette for felles opplevingar som kan gi minner og innspel til leik og samhandling Dei vaksne har ansvar for å støtte og gi konkret rettleiing til barn som strevar med å samhandle med andre.. Lære barna å kommunisere på ein adekvat måte, samarbeide og ta val som er akseptable. Bruke ulike arbeidsverkty, m.a. Der er mitt val, Venner, og Det psykologiske 1.hjelpsskrinet Overgangar Det er viktig å leggje til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på ein god måte. Skolen har og ei sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikkje minst ved å byggje vidare på det barna har lært og erfart i barnehagen. I nært samarbeid med foreldra skal barnehage og skole leggje til rette for eit heilskapleg opplæringsløp, som ivaretar det enkelte barn sitt behov for tryggleik og kontinuitet. Vi jobbar etter plan for overgangar for Rauma kommune Førskulegruppa har og besøksdagar til, og frå, andre barnehagar som høyrer til same skulekrins. Vi blir betre kjent med skuleområdet og skulen. Blir kjent med kommande klassekameratar, nye vaksne, fadderklassen og kontaktlærar. Godt samarbeid med ulike klasser/lærarar sidan vi er så nær skulen. Vi lånar skulen sitt uteområde, gymsal, klasserom og ballbinge. Besøksdag på skulen i juni der kontaktlærar har regien Overgangssamtalar med foreldre og kontaktlærar. Førskuleklubb med skulerelaterte aktivitetar; eiga bok, skulebesøk, leik på skuleplassen, fadderordning og samarbeid med kommande lærar. Sommaravslutning for å markere barnehageslutt, med utdeling av klubb-bok og perm.. 10

11 Ved overgang mellom avdelingane i barnehagen: Vi arbeider med tilvenning i førekant: besøker den andre avdelinga og har felles aktivitetar Medverknad Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa. Barnet skal få ytre sine meiningar, bli høyrt og bli tatt på alvor. La barna gjere ting på sin måte utifrå eigne føresetnader. Gruppedeling gjev rom for barna sin medverknad. Frileiken inneheld val av aktivitet. Vi prøver å ta tak i barna sine interesser og ønskjer i val av styrte aktivitetar. Barna får val innafor aktiviteten. Rom for gode samtalar der barna får anledning til å ytre seg. Dei vaksne må være interessert og lydhøre. Vi vidarefører enkelte element frå tidlegare Klare sjølv prosjekt 2.8. Vurdering Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av dei viktigaste føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar. Vi bruker avdelingsmøter, ped.leiarmøter og personalmøter til å vurdere, reflektere over og eventuelt justere praksis. Vurdere eigen praksis opp mot felles mål, barnehagen sin visjon, styringsdokument og årsplan. Vurdering av barna sine behov, utvikling og mestringsnivå med utgangspunkt i generell utviklingspsykologi. Vi bruker ulike observasjonsmateriale og refleksjonsgrupper. Personalet må være lojale, jobbe mot dei mål vi har satt oss og ha evne til å justere desse for at kvaliteten skal bli best mogleg. Gje tilbakemelding på foreldrebrev for kvar månad, der vi vurdere korleis sist månad gjekk. 11

12 Vurdere kvaliteten i barnehagen gjennom brukarundersøking, kommunale tilsyn og foreldremedverknad Foreldresamarbeid Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må forhalde seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si oppgåve å forvalte. Foreldresamtaler 1-2 gonger pr. år. Utover dette kan både foreldra og barnehagen be om samtale ved behov/ønske. Foreldremøter 2 gonger pr. år. Brukarundersøking personalet får ein peikepinn på kva barnehagen er god på og kva vi må jobbe meir med. Daglig kontakt og moglegheit for tilbakemeldingar ved levering og henting. Personalet skal være open og interessert i dialog med foreldre/føresette Samarbeidspartar Barnehagen har mange samarbeidspartar som barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste, helsestasjon, skolar, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn. Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna, må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og heilskapleg tenking bør difor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i barnehagelova og anna regelverk. Tverrfagleg samarbeid med PPT og helsestasjon. «PPT-tettare på» -Pedagogisk- psykologisk rådgjevar kjem ein gong i månaden. Samarbeid med skulen ved overgang jfr pkt 2.6 Samarbeid med andre instansar ved behov barnevern, BUP, psykososial teneste, helsestasjon, logoped og fysioterapitenesta. 12

13 2.11. Dokumentasjon Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine. Vi skriv «Dagen i dag» på døra inn til avdelinga, for å gje stikkord til samtale mellom barn og foreldre. Digital fotoramme i garderoben. Alle barna får kvar sin album med bilete frå barna si tid i barnehagen. Oppslag med bilete o.l. som viser kva vi arbeider med/temaarbeid. Månadsplan og foreldrebrev med tilbakemeldingar om månaden som er gått. Føre dagbok for oppmøte, oppgåver og rutine som barna skal være involvert i. Planer, evalueringar og referat frå ulike møter i barnehagen. 13

14 3.0 KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA Rammeplanen legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda. Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samstundes i temaopplegg og i høve til kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess resultat blir ikkje målt. Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er klare for ny læring. For oss i Åfarnes barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringar og ny kunnskap - til å meistre og tru på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er muleg, bli tilpassa det enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet. Fagområda blir knytt opp mot tema, årstider, tradisjonar, høgtider. Barnehagen utarbeider ei periodeplan, for å kvalitetssikre at alle fagområda blir representert gjennom året. Avdelingane har månadsplaner som er meir detaljerte. For 1-3 åringane dreg vi fagområda mykje inn i kvardagsrutiner, men og ulike aktivitetar og tema gjennom året. Barnehagen vel eit overordna tema som går att store delar av året, og er gjennomgåande i periodeplanen. Her dreg vi inn dei ulike fagområda. I tillegg dreg vi fagområda inn i årlege tradisjonar og tema som høgtider, årstider og kvardagsaktiviteter Progresjonsplan for dei sju fagområda Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere bevisste på korleis dei kommuniserer med barna. 1-2 år 3-4 år 5-6 år Gruppetilhøyrsle. Eit godt og variertariert språkmiljø Bruk av konkretar. Bøker; bli lest for, rim, regler, song, bilete Bruke ulike uttrykksformer i kommunikasjon, både Gruppetilhøyrsle. Eit godt og variert språkmiljø Bruk av konkretar. Bøker; bli lest for, rim, regler, song, bilete Samtale undre seg/filosofere. Gruppetilhøyrsle. Eit godt og variert språkmiljø Bruk av konkretar. Bøker; bli lest for, rim, regler, song, bilete... Bruke aktivitetshefte: Trampoline Sol (saman om lesing) : aktiv 14

15 verbale og nonverbale Lytte til- fabulere og leike med språk, lyd, rim og rytme Dele og samhandle Være merksam på kroppsspråk. Teikn til tale. Lytte til lyd og rytme i språket. Dele, samhandle og samarbeide Bruk av ordbilde og synliggjering av tekst på avdeling. Rolleleik Teikn til tale. Språkleikar, språksprell bruk av sol, som arbeidsreiskap, på gruppedeling og i samling Lage eigne tekstar samen med ein vaksen. Samtale undre seg/filosofere. Bruk av ordbilde og synliggjering av tekst på avdeling. Rolleleik Regelleik Symbol, språk og tekst. Dele, samhandle og samarbeide. Teikn til tale Kropp, rørsle, mat og helse Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg meistring utviklar barna ei positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal hjelpe til å innarbeide gode vanar og sunt kosthald. 1-2 år 3-4 år 5-6 år Sunt og variert kosthald. Delta i matlaging og andre kvardagsaktivitetar Behov for å sove/kvile, Hygiene: vaske hender, bytte bleier og gå på do, tannpuss Motoriske aktivitetar ute og inne, tilpassa alder. Meistringsglede Kroppen min: Krabbe, klatre, åle, danse, hoppe Sunt og variert kosthald. Delta i matlaging og andre kvardagsaktivitetar. Oppleve rørsleglede, matglede og matkultur Behov for å sove/kvile, Hygiene: vaske hender, bytte bleier og gå på do, tannpuss Motoriske aktivitetar ute og inne, tilpassa alder. -springe, klatre, hoppe, danse, sykle, teikne, male, klippe Meistringsglede Sunt og variert kosthald. Mat påverkar helsa vår Delta i matlaging og andre kvardagsaktivitetar. Oppleve rørsleglede, matglede og matkultur Behov for å kvile, Hygiene: vaske hender, gå på do, tannpuss Motoriske aktivitetar ute og inne, tilpassa alder. -springe, klatre, hoppe, danse, sykle, teikne, male, klippe, blyantgrep. 15

16 Turar i variert terreng Klede etter vær. Ulike årstider Kroppen min: «Kven er eg» - jente/gut. Bevissgjering av eigne og andre sine grenser. Turar i variert terreng Klede etter vær. Ulike årstider ballspel, songleikar. Meistringsglede Kroppen min: «Kjønn» - Forskjellar og likskap på jente og gut. Bli bevisst på eigne og andre sine grenser Turar i variert terreng Klede etter vær. Ulike årstider Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene. Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som mogleg. Kulturelle opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til tilhøyrsle og fellesskap. 1-2 år 3-4 år 5-6 år Song, dans, rim, regler, musikk og drama. Teikning og forming. Ulike formingsmateriell. Vi har teikneutstyr tilgjengelig. Vi lagar ting til f.eks høgtider som jul og påske. Griper fatt i det barna interesserer seg for. Estetiske erfaringer Kultursekken Song, musikk, dans, drama, rim, regler. Teikning og forming Ulike instrument Ulike formingsmateriell: nabbi, kitt, måling, tekstil, papir Tilgjengeleg teikneutstyr og liknande Estetiske erfaringar Kultursekken Billedkunst, kunsthåndtverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Ulike instrument Ulike formingsmateriell og teknikker. Teikneutstyr o.l. tilgjengeleg Fellesprosjekt, skape noko i lag med andre. Dramatisering Barnekulturen: songleik, hoppe paradis, boksen går, hauk og due, haien kommer. Estetiske erfaringar Kultursekken 16

17 3.1.4 Natur, miljø og tekniknologi Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver. Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske verda og vidare erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og kvardagslivet. 1-2 år Vêr og årstider. Å vere ute, gå på tur i nærområdet til barnehagen. Naturen som arena for leik og undring Ulike naturmaterialar; vatn, sand, jord, stein, tre Samspelet i naturen om planter og dyreliv. Så frø og dyrke grønsaker Bruk av foto i samband med aktivitetar Lærer om vær og klede. Tema henta frå naturen 3-4 år Vêr og årstider. Å vere ute, gå på lengre turar. I skogen og nærmiljøet. Naturen som arena for leik, undring, utforsking og læring Ulike naturmaterialar og teknikkar; vatn, sand, jord, stein, tre Samspelet i naturen: Om planter og dyreliv. Så frø og dyrke grønsaker Undre seg over endringar. Lærer om vær og klede. Tema henta frå naturen Digitale hjelpemiddel som fotoapparat, nettbrett, pc og smartboard. 5-6 år Vêr og årstider. Å vere ute, gå på lengre turar. I skogen og nærmiljøet. Naturen som arena for leik, undring, utforsking og læring Ulike naturmaterialar, teknikkar og forsøk; vatn, sand, jord, stein, tre Samspelet i naturen: Om livsløpet til planter og dyr. Undre seg over endringar, så frø og dyrke grønsaker Lærer om vær og klede. Tema henta frå naturen. Digitale hjelpemiddel som fotoapparat, nettbrett, pc og smartboard Mengd, rom og form Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. I arbeidet med tal, rom og form får barna erfaringar med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning. Barnehagen skal leggje til rette for at barna har tilgang til og tek i bruk ulikt materiell som spel, teljemateriell, klossar, teknologi, etc. 1-2 år 3-4 år 5-6 år 17

18 Mengde gjennom bruk av konkretar. Bruke kroppen og sansane for å utvikle romforståing Form gjennom bruk av konkretar. Sortering av bl.a. leiker. Mengde og tal gjennom bruk av konkretar, sortere og teljeregler. Bruke kroppen og sansane for å utvikle romforståing Bruke konkretar i samanlikning, sortering storleik, mengde. Form gjennom bruk av konkretar, sortere og samanlikne. Leik og eksperimentering med tal, mengd og teljing. Matematiske omgrep Mende og tal gjennom bruk av konkretar, sortere og teljeregler, brettspel, teljemateriell. Bruke kroppen og sansane for å utvikle romforståing Rom gjennom bruk av konkretar, stort/lite Form gjennom bruk av konkretar, sortere, samanlikne og klassifisere Problemløysing Bruke digitale verkty Etikk, religion og filosofi Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som han skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med respekt. 1-2 år 3-4 år 5-6 år 18

19 Norsk tradisjonar; markere 17. mai, fastelavn, Lucia, nissefest. Kristne høgtider; Jul og påske Å vise omsyn og respekt for kvarandre. Samtale om familiar, korleis vi er like og ulike, men samstundes like mykje verdt. Vi prøver og forhindre konfliktar, og gjer vårt beste for å løyse dei om dei oppstår. Vi undrar oss saman med borna. Norske tradisjonar; markere 17. mai, fastelavn, nissefest, Lucia, karneval, Samefolkets dag Norsk kultur; fleirkulturelt samfunn og minoritetar. Samane Samtale og undring rundt norske tradisjonar og norsk kultur. Kristne høgtider; Jul, Påske Samtale og undring om den. Samtale og undring Bruke verktyet «Det er mitt valg» Konfliktløysing Norske tradisjonar; markere 17. mai, fastelavn, nissefest, Lucia, karneval, Samefolkets dag Norsk kultur; Fleirkulturelt samfunn og minoritetar. Samane Samtale og undring rundt norske tradisjonar og norsk kultur. Norsk kulturhistorie. Kristne høgtider; Jul, Påske. Samtale og undring rundt kvifor vi feirar jul, påske. Kyrkjebesøk. Samtale, undring og refleksjon over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål Bruke verktyet «Det er mitt valg» Konfliktløysing Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og undring. Han skal leggje vekt på å styrkje kunnskapen om og tilknytinga til lokalsamfunnet, naturen, kunst og kultur, arbeidslivet, tradisjonar og levesett. Gjennom barna si erfaring med medverknad i barnehagen får dei ein første kjennskap til demokratiske prinsipp. Slik blir tillit til eiga deltaking i og påverknad av fellesskapen utvikla. Barnehagen skal utvikle forståing for ulike tradisjonar og levesett. Det inneber mellom anna at vi blir kjent med at samane er urfolket i Noreg, og får kjennskap til samiske forteljingar, segn og andre delar av den samisk kulturen og det samiske kvardagslivet. 1-2 år Barnehagens nærmiljø og lokalsamfunn. Samtale om det vi ser og høyrer. Ulike familieformer Medverknad i eigen kvardag 3-4 år Barnehagens nærmiljø og lokalsamfunn. Lokale tradisjonar Få kjennskap til ulike levemåtar, familieformer, yrke bygd og by. Noregs urbefolkning samane. Medverknad i eigen kvardag 5-6 år Barnehagens nærmiljø og lokalsamfunn. Lokale tradisjonar Få kjennskap til ulike levemåtar, familieformer, ulike yrke bygd og by. Noregs urbefolkning samane; samisk kultur og levesett. Medverknad i eigen kvardag Menneskerettar, 19

20 barnekonvensjonen Samfunnet er i endring: historie, notid og framtid 20