Rauma kommune. Årsplan

Transkript

1 1 Rauma kommune Årsplan Adresser: Post: Vika, 6350 Eidsbygda E-post: Nettside: rauma.pedit.no Tlf: Mobil:

2 2 Innhald FORORD OM BARNEHAGEN... 5 HOVEDMÅL FOR BARNEHAGEN:... 6 DAGSRYTME... 6 BARNEHAGEN SINE FORVENTNINGAR TIL ALLE FORELDRE DANNING LEIK LÆRING MEISTRING OMSORG SOSIAL KOMPETANSE OVERGANGAR MEDVERKNAD VURDERING FORELDRESAMARBEID SAMARBEIDSPARTAR DOKUMENTASJON KORLEIS JOBBAR BARNEHAGEN MED DEI SJU FAGOMRÅDA PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form... 20

3 3 FORORD Stortinget har i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1, 1a, 2, 3, 4 og 5. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) fastsetter utfyllende bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen trer i kraft 1. august Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. mars 2006 nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. april 2017 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 2 syvende ledd. Endret ved forskrift 8. mai 2017 nr Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver er ei forskrift til lov om barnehagar og kom første gong i Målet med rammeplana er å gi styrar, pedagogiske leiarar og personalet elles ei forpliktande ramme for planlegge, gjennomføre og vurdere verksemda til barnehagen. Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er slik bygd opp: Framstilling av korleis vi skal, bør og ønskjer å ha det. Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss. Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i menneskerettskonvensjonane. Samfunnsmandatet til barnehagen er, i samarbeid og forståing med heimen, å vareta barna sitt behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling. Leik, omsorg, læring og danning skal sjåast i samanheng. (Rammeplan 2017) Barnehagane i Rauma kommune har fire satsingsområde. Det er pedagogisk leiing, språk, tidleg innsats og sosial kompetanse. Desse fire satsingsområda blir synleggjort i kapitlet om danning, leik, læring og omsorg, samt i dei ulike fagområda. Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske! Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig Ekte Raus skal prege barnehagane våre. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, kommunale styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av førre årsplan.

4 4 Styringsdokument: Lov om barnehagar. Barnehageloven Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplan for barnehagen Rauma kommune sitt budsjett og økonomi plan. Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til skule. Barnehagen sine vedtekter. Barnehagetilbudet i Rauma - Rauma kommune SOL (Saman Om Lesing) Språkløyper fokus på lesing for alle barn Rød tråd tydeleg samanheng og fokus på overgangar gjennom VeRa prosjektet refleksjonsgruppe Fagleg ansvarleg for årsplanen ved styrar: Monica Dahle Skiri Årsplanen vart fastsett i barnehagens samarbeidsutval den:

5 5 1. OM BARNEHAGEN Eidsbygda barnehage er ein kommunal barnehage som er organisert i ei utvida avdeling frå 0-6år. I år har vi 18 barn i alt som mykje av dagen er delt inn i storbarn/kreklingen 13 barn og småbarn/tillerota 5 barn. I tillegg er barna delt i grupper etter alder Hjort (2011/12), Rev (2013), Ekorn (2014) og Marihøner (2015 og 2016). Desse gruppene brukar vi til leikegrupper faste ein gong i veka, og elles når vi skal dele opp etter alder. Lokala er lyse og trivelege med god plass for leik og aktivitetar både i små og større grupper. Vi har to garderober som vil bli brukt ifht alder, stellerom og toalett. Det er mogleg å bruke gymsalen som ligg i bygget. Vi har eit fint uteareal med sykkelbane, rutsje, vipper, hustestativ og klatrestativ. Utafor gjerdet har vi store område der vi kan renne oss, gå på ski og leike i snøen om vinteren. Ved Gapahuken har vi benkar og grue, huste, tau og hengekøyer av fiskegarn til å klatre i. Inne i gapahuken er det kjempefine benkar og bord. Skogplassen er utstyrt med grue og benkar, og har i tillegg fine leike og gøymeplassar. I fjøra på Eide har vi fått satt opp steinbord med grue og benkar rundt. Her er det fint å raste, lage mat og gå på skattejakt etter mykje spanande. Brukartilbodet i barnehagen er inntil 9 timar kvar dag i 3-5 dagar pr. veke. Reglar for bruk av barnehageplass er beskrive i Vedtekter for barnehagene i Rauma, kommunestyresak 85/2014 Opningstida: Barnehagen er open måndag - fredag kl Kjernetida i barnehagen er mellom og Då ønskjer vi at ungane er her fordi vi driv med ulike aktivitetar. Hugs å gje beskjed viss levering/henting skjer innafor kjernetida, eller barnet ikkje kjem. Planleggingsdagar : 7.august, 9.oktober, 2.januar og 11.mai. Den 5.planleggingsdagen er ikkje bestemt varsel vil komme i god tid. Sommarstengt barnehage 2018: veke PERSONALE Monica Dahle Skiri Styrar/Ped.leiar 40/40% stilling Ann Kristin Gyldenås-Sætrang Ped.leiar 90% Inger Sølsnes ped.leiar 80% Wenche Sande Fagarbeidar 80% Aud Helle Fagarbeiar 90% Gunn Johansen Fagarbeidar 70% Ingunn Dahle Haukeberg Fagarbeidar 50% Elin Kveum Spes.ped. (team) 80% BARNEGRUPPA ved oppstart 1.8. er det 18 barn i barnehagen. Barnetal ut fra fødselsår: barn, barn, barn, barn, barn, barn

6 6 HOVEDMÅL FOR BARNEHAGEN: GJENNOM OPPLEVINGAR, LEIK OG LÆRING SKAPER VI ROM FOR EIN GOD BARNDOM I SAMARBEID MED FORELDRA. VISJON: VI SKAL STREKKE OSS MOT STJERNENE FOR Å GJERE KVAR DAG VERDIFULL. Desse måla vil vi strekkje oss mot å nå gjennom ein praksis som vert beskrive vidare i plana. Vi set fokus på kvart enkelt område i rammeplana og beskriv kort korleis vi vil dra desse områda inn i kvardagen vår. Periodiske delmål, meir detaljert informasjon og evalueringar av arbeidet vil komme på månadsplaner og foreldrebrev utover i året. Uavhengig av mål, planer og tema: Viktigast av alt er barna, kva som er deira beste. Barna skal få drive med aktivitetar og utvikle seg i takt med eigne føresetnader i samarbeid med barna sin heim, og saman med aktive, deltakande og omsorgsfulle vaksne. Vi er her for barna og skal heile tida ha det perspektivet i tankane. DAGSRYTME Barnehagen opnar Barna kjem til barnehagen velkomst/avskjed, fokus på å bygge gode relasjonar og ta imot enkle beskjedar Frukost barna har med eiga matpakke, barnehagen serverer melk Kjernetida deling i små og større gruppe, klubbar Leik inne og ute, turar, ulike aktivitetar, rydding Morgonmøte, samlingsstund, lesing, song, dagen i dag Dotrening/bleieskift/hygiene Lunsj - smøremåltid, melk og frukt til bursdagar og av og til elles serverer vi varm lunsj som barna er med å lage på barnet si avdeling. Kviling/soving Garderobe, leik og ulike aktivitetar ute eller inne, rydding Ettermiddagsmat barnehagen serverer smurt brød, frukt og vatn Barna blir henta litt etter litt, foreldra tek over ansvaret for barnet. Foreldra må vere sikker på at dei vaksne i barnehagen har registrert at barnet blir henta. Fint om de set av litt tid til å lese «Dagen i dag» som heng på døra på begge avdelingar og til eventuelle tilbakemeldingar om dagen.

7 7 BARNEHAGEN SINE FORVENTNINGAR TIL ALLE FORELDRE Barn som er sjuke skal haldast heime til dei er friske. Dei må kunne være ute og kunne delta i ein travel barnehagekvardag. Sei ifrå om barnet ikkje kjem i barnehagen, vert henta av andre, eller kjem seinare en dag. Overhald barnehagen si åpningstid Gje personalet informasjon om hendingar i familien og andre opplevingar som er av betyding for barnet. Forventningar til foreldra Pass på at barnet har hensiktsmessig klede og utstyr. At planer og oppslag blir lest Ta kontakt med personalet om det er noko de er misfornøgde med! Da har vi muligheit til å drøfte saka, utvikle og endre oss.

8 8 2.0 DANNING Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle kunnskapar og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess. Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag.er å respektere ulikheiter. Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i leik og læring er ein føresetnad for barnas danning. Overgangar Sosial kompetanse Medverknad Meistring Leik Læring Omsorg Vurdering Dokumentasjon Foreldre samarbeid Samarbeids partar

9 Leik Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengjengeleg for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik. Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leiken. Ved å late som, går barn inn i si eiga førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk. Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen. Gruppedeling, både etter alder og på tvers av alder. Fri leik både inne og ute. Vaksne skal støtte barna og delta aktivt for å holde leiken i gang, inkludere andre barn og utvide leiken. Vi legg til rette og sett rammer for bruk av det fysiske rommet. Gje rom for barna sin egen kultur Læring Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Det skal barnehagen støtte opp under og slik gi eit godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt dei opplever og erfarer på alle område. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein utfordrande og utforskande måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i barnehagen. Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og nå-situasjonar, i leik, oppseding og anna samhandling. Fri leik der barna får tid til å eksperimentere, undre seg og utforske på eiga hand. Det er viktig at dei vaksne tek barna sitt perspektiv og er lydhøre. Vaksenstyrte aktivitetar og leik som er forankra i dei ulike fagområda. Legge til rette for, og støtte opp under samspel og samhandling som fremmar sosial kompetanse både mellom barn-barn og barn-vaksen. Utvide barna sin kunnskap gjennom her-og-no-situasjonar, og gjennom faste rutine og kvardagsaktivitetar.

10 Meistring Å føle meistring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle. Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa. Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, meistring og kjensle av eigenverd. Barnehagen må gi det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne. Gje positiv tilbakemelding når barna gjer positive handlingar og framsteg. Støtte og hjelpe barna der dei gjev uttrykk for at dei treng ein vaksen. Bekrefte og sjå det enkelte barns handlingar. Rettleie. Legge til rette for tilpassa aktivitetar etter barna sin alder, utvikling og meistringsnivå. Til dette arbeidet brukar vi ulike verktøy m.a: Det er mitt val og Det psykologiske 1.hjelps skrinet Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gi barn sjansen til å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel. Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppseding, helse og tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje omsorg i å gi barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større ansvar for seg sjølv og fellesskapet. Personalet må arbeide med å bygge gode relasjonar til kvart enkelt barn, og hjelpe barna til å bygge gode relasjonar seg i mellom. Gode relasjonar fører til at barn og vaksne viser omsorg for kvarandre. Dei vaksne må være trygge, støttande og ha barneperspektivet. Viktig at vi vaksne er gode forbilde og viser barna korleis dei kan være mot kvarandre. Være høfleg, vise positive haldningar og legge til rette for ein stabil kvardag. Dele gode erfaringar med kvarandre som inspirerer og løfter fram positive haldningar overfor det enkelte barn. Gruppedeling for at det skal være lettare å sjå det enkelte barn.

11 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold og prosessar, og meistring av sosiale dugleikar, krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar. Gruppedeling små grupper fører til betre samspel og samhandling. Den frie leiken får rom til å utfolde seg, og barna får mulegheit til å vere seg sjølv. Dei vaksne skal vere tett på, og støtte, rettleie og utvide leiken. Dette er med på utvikling av sosial kompetanse. Viktig å legge til rette for felles opplevingar som kan gi minner og innspel til leik og samhandling Dei vaksne har ansvar for å støtte og gi konkret rettleiing til barn som strevar med å samhandle med andre ved spel av roller, dramatisering osv. Lære barna å kommunisere på ein adekvat måte, samarbeide og ta val som er akseptable. Bruke ulike arbeidsverkty, m.a. Der er mitt val og Det psykologiske 1.hjelpsskrinet Overgangar Overgangar skjer frå heim-barnehage, mellom avdelingar og når barna skal vidare over i skulen. Alle overgangar er sårbare og viktige å kvalitetssikre på ein best mogleg måte, i samarbeid med foreldre, på tvers av avdelingar og med skulen. Dialog og relevant informasjon med barnets beste som fokus er viktig. Vi jobbar etter plan for overgangar for Rauma kommune fokus på trygghet for barn og foreldre. Informasjon og dialog er viktig. Hjortane har besøksdagar på Åfarnes bhg, arrangerer besøk i vår barnehage og besøker Åfarnes skule. Barn frå andre barnehagar som skal starte i same klasse får og tilbod om å være med. Vi ønskjer å bli kjent med kommande klassekameratar, nye vaksne, fadderklassen og kontaktlærar. Vi øver på å ta buss, blir kjent med skulevegen, skuleområdet og skulen. Besøksdag på skulen der kontaktlærar har regien Overgangssamtalar med foreldre og kontaktlærar. Eige opplegg for barn med spesielle behov i god tid og samarbeid med spesialpedagog/ansvarsgruppa. Hjorteklubb for 5åringane med skuleforberedande aktivitetar, eiga bok, hjelp til å bli sjølvstendig, kunne ta imot ein beskjed og ha oversikt over sine ting. Vi har sommaravslutning for å markere barnehageslutt foreldrekontaktane har ansvaret for det. Hjortane får minnebok frå alle sine år i bhg.

12 Medverknad Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa. Barnet skal få ytre sine meiningar, bli hørt og bli tatt på alvor. La barna gjere ting på sin måte utifrå eigne føresetnader. Gruppedeling gjev rom for barna sin medverknad. Frileiken inneheld val av aktivitet. Vi prøver å ta tak i barna sine interesser og ønskjer i val av styrte aktivitetar. Vaksenstyrte aktivitetar barna får val innafor aktiviteten, korleis dei vil løyse prosessen og eventuelt nå målet. Støtte og oppmuntring, tid og positiv samhandling slik at barna kan «klare sjølv» Rom for gode samtalar der barna får anledning til å ytre seg. Dei vaksne må være interessert, lydhøre og følgje opp dei ulike uttrykka og behova til alle barn Vurdering Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av de viktigaste føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Vi brukar ped.leiarmøte og personalmøte/ avd.møte, til å vurdere, reflektere over og eventuelt justere praksis. Vi må kvar dag vurdere eigen praksis opp mot felles mål, barnehagen sin visjon, styringsdokument og årsplan. Vurdering av barna sine behov, utvikling og mestringsnivå med utgangspunkt i generell utviklingspsykologi i samråd med foreldre/føresette. Vi bruker ulike observasjonsmateriale (Alle med og Tras) og refleksjonsgrupper. Personalet må være lojale, jobbe mot dei mål vi har satt oss og ha evne til å justere desse for at kvaliteten skal blir best mogleg. Gje tilbakemelding og vurderer korleis plan for sist månad gjekk på foreldrebrevet for neste månad Vurdere barnehagens kvalitet gjennom brukarundersøking, kommunale tilsyn og foreldremedverknad (foreldremøter).

13 Foreldresamarbeid Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må forhalde seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si oppgåve å forvalte. Foreldresamtaler 1-2 gonger pr. år. Alle blir innkalla til samtale på hausten, på våren får alle tilbod, men må seie ifra om dei vil ha samtale eller ikkje. Utover dette kan foreldra be om samtale ved behov/ønske. Foreldremøter 1-2 gonger pr. år. Brukarundersøking personalet får ein peikepinn på kva brukarane er fornøgde med og kva vi ev må jobbe meir med eller endre på. Daglig kontakt og moglegheit for tilbakemeldingar ved levering og henting. Personalet skal være opne og interessert i dialog med foreldre/føresette. Ta kontakt med foreldre ved behov for ulike ressursar/hjelp. Samarbeid med foreldregruppa om dugnad, sjølivsdagar vår Samarbeidspartar Barnehagen har mange samarbeidspartar. Barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (ppt), helsestasjon, skole, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn. Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna, må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og heilskapleg tenking bør difor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i barnehagelova og anna regelverk. Tverrfagleg samarbeid med PPT og helsestasjon. «PPT-tettare på» - ein gong i månaden. Samarbeid med skulen ved overgang jfr pkt 2.6 Samarbeid med andre instansar ved behov barnevern, BUP, psykososial teneste, helsestasjon, logoped og fysioterapitenesta. Gjerne som tema på foreldremøte og som veildning for personalet.

14 Dokumentasjon Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine. Vi skriv «Dagen i dag» på døra inn til avdelinga for å gje stikkord til samtale mellom foreldre og barn. Oppslag med bilete/collager som viser kva vi arbeider med/temaarbeid. Månadsplan og foreldrebrev med tilbakemeldingar på mål Føre dagbok for oppmøte, oppgåver og rutine som barna skal være involvert i. Album med bilete frå barna si tid i barnehagen. Planer, evalueringar og referat frå ulike møter i barnehagen. Ped it Rauma Artiklar i Avis Minst fire ganger pr. år i lokalavisa.

15 Korleis jobbar barnehagen med dei sju fagområda Rammeplanen legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda. Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samstundes i temaopplegg og i høve til kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess resultat blir ikkje målt. Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er klare for ny læring. For oss i Eidsbygda barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringar og ny kunnskap - til å meistre og tro på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er muleg, bli tilpassa det enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet. Fagområda blir knytt opp mot tema, årstider, tradisjonar, høgtider og barnas føresetnader. Barnehagen utarbeidar ei periodeplan, i tillegg til månadsplan, for å kvalitetssikre at alle fagområda blir representert. Mange av fagområda sklir ofte inn i rutine og kvardagsaktivitetar. Det handlar om å være bevisst som vaksen og ta tak i anledninga som byr seg i samspelet mellom barn og vaksne. I ulike aktivitetar og tema gjennom året dreg vi inn dei ulike fagområde i større og mindre grad ut i frå kva som er i fokus. Her blir det eit meir planlagt og målretta møte med dei ulike fagområda. Tema kan være gjennomgåande store deler av året, ein dag i veka eller i bolkar. Vi dreg ofte inn fleire fagområde i kvart prosjekt og er i løpet av året innom alle. Kor grundig og djupt vi går inn i dei enkelte områda vil variere ut frå alder, utviklingsnivå og interesse hos det enkelte barn og barnegruppa målet er å få god kunnskap og erfaring med alle fagområda i løpet av barnehageåret. Det er viktig å legge vekt på barns medverknad, interesser og individuell tilpassing.

16 Progresjonsplan for dei sju fagområda Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere bevisste på korleis dei kommuniserer med barna. 1-2 år Gruppetilhøyrsle. Bruk av konkretar. Bøker; bli lest for, rim, regler, song, bilete Samtaler; verbal/ nonverbal. Lytte. Å dele. Være oppmerksame på kroppsspråk. Teikn til tale. Aktiv bruk av verktøyet «Tiltak Til Tras» som førebyggjande arbeid Bruke verktya vi har tileigna oss i prosjektet «Språkløyper» 3-4 år Gruppetilhøyrsle. Bruk av konkretar. Bøker; bli lest for, eventyr, rim, regler, song, bilete Samtale undre seg/filosofere. Bruk av ordbilde og synliggjering av tekst på avdeling. Rollelek Lytte til lyd og rytme i språket. Å dele og samarbeide. Teikn til tale. Språksprell Aktiv bruk av verktøyet «Tiltak Til Tras» som førebyggjande arbeid Bruke verktya vi har tileigna oss i prosjektet «Språkløyper» 5-6 år Gruppetilhøyrsle. Bruk av konkretar. Bøker; bli lest for, rim, eventyr, regler, song, bilete... Aktiv bruk av verktøyet «Tiltak Til Tras» som førebyggjande arbeid Aktivitetshefte: Trampoline Sol : aktiv bruk av sol, som arbeidsreiskap, på gruppedeling og i samling Lage eigne tekstar samen med barna. Samtale undre seg/filosofere. Bruk av ordbilde og synliggjering av tekst på avdeling. Rolleleik Regelleik Symbol, språk og tekst. Å dele, samarbeide og samhandle. Teikn til tale. Bruke verktya vi har tileigna oss i prosjektet «Språkløyper»

17 Kropp, rørsle, mat og helse Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg meistring utviklar barna ei positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal hjelpe til å innarbeide gode vanar og sunt kosthald. 1-2 år Sunt og variert kosthald. Motoriske aktivitetar ute og inne, tilpassa alder. Gymsal Viktigheita av å sove/kvile, vaske hender, bytte bleier og gå på do. Kroppen min: Krabbe, klatre, åle, danse, hoppe Barna får delta på kvardagsaktiviteter. Vi drar på turar i ulikt terreng, ver og føre. Klede etter vær. 3-4 år Sunt og variert kosthald. Matlaging Motoriske aktivitetar ute og inne, tilpassa alder. Bruke gymsalen Viktigheita av å sove/kvile, vaske hender, bytte bleier og gå på do. Kroppen min: «Kven er eg» - jente/gut. «Eg kan» - springe, klatre, hoppe, danse, sykle, teikne, male, klippe Barna får delta på kvardagsaktiviteter. Vi drar på turar i ulikt terreng, ver og føre Klede etter vær. Ulike årstider 5-6 år Sunt og variert kosthald. Matlaging Motoriske aktivitetar ute og inne, tilpassa alder. Bruke gymsalen Viktigheita av å sove/kvile, og egen hygiene Kroppen min: «Kjønn» - Forskjellar og likskap på jente og gut. «Eg kan» - ballspel, songleikar, blyantgrep, klippe Barna får delta på kvardagsaktiviteter. Vi drar på turar i ulikt terreng, ver og føre Klede etter vær. Ulike årstider

18 Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene. Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som mogleg. Kulturelle opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til samhøyrsle. 1-2 år 3-4 år 5-6 år Song, dans, rim, regler og musikk. Song, dans, rim, regler, instrument og musikk Song, dans, rim, regler, instrument og musikk: Ulike formingsmateriell. Dramatisering Vi har teikneutstyr tilgjengelig. Vi lagar ting til f.eks høgtider som jul og påske. Griper fatt i det barna interesserer seg for. Ulike formingsmateriell: nabbi, kitt, måling, tekstil, papir Dramatisering Vi har teikneutstyr tilgjengeleg. Griper fatt i det barna interesserer seg for, barnekulturen Kultursekken Ulike formingsmateriell og teknikkar. Vi har teikneutstyr tilgjengeleg Dramatisering Barnekulturen: songleik, hoppe paradis, boksen går, hauk og due, haien kommer. Ulike kunstformer: form og bilde, bevegelse og drama, song og musikk. Kultursekken Natur, miljø og teknologi Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver. Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske verda og vidare erfare korleis teknologi kan brukast i leiken og kvardagslivet. 1-2 år Vêr og årstider. Å vere ute, gå på tur i nærområdet til barnehagen. Ulike naturmateriale; vatn, sand, jord, stein, tre Få kunnskap om samspelet i naturen om planter og dyreliv. Så frø. Vi tek bilete på tur og i barnehagen- bruker bileta saman med borna etterpå. Lærer om vær og klede. 3-4 år Vêr og årstider. Å vere ute, gå på lengre turar. I skogen og nærmiljøet. Ulike naturmateriale og teknikkar; vatn, sand, jord, stein, tre Samspelet i naturen: Om planter og dyreliv. Undre seg over endringar, så frø. Kompostering Miljøvern Kildesortering Digitale hjelpemiddel som fotoapparat, nettbrett og pc. 5-6 år Vêr og årstider. Å vere ute, gå på lengre turar. I skogen og nærmiljøet. Ulike naturmateriale, teknikkar og forsøk; vatn, sand, jord, stein, tre Samspelet i naturen: Om livsløpet til planter og dyr. Undre seg over endringar, så frø. Kompostering Miljøvern Kildesortering Digitale hjelpemiddel som fotoapparat, nettbrett og pc.

19 Etikk, religion og filosofi Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som han skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med respekt. 1-2 år Norsk tradisjonar; markere 17. mai, Fastelavn, Nissefest, markere Lucia. Kristne høgtider; Jul og påske. Vi lærer å vise omsyn og respekt for kvarandre. Vi snakkar om familiar og korleis vi er like og ulike, men samstundes like mykje verdt. Vi prøver og forhindre konfliktar, og gjer vårt beste for å løyse dei om dei oppstår. Vi undrar oss saman med borna. 3-4 år Norske tradisjonar; markere 17. mai, Fastelavn, Karneval, Nissefest, markere Lucia, Samefolkets dag Norsk kultur; Samane - fleirkulturelt samfunn. Samtale og undring rundt norske tradisjonar og norsk kultur. Kristne høgtider; Jul, Påske og Pinse. Samtale og undring om den Konfliktløysing/demokrati Vi undrar oss saman med borna. Samtalar om «rett og galt» Bruke verktyet «Det er mitt valg» på avdelinga og i grupper 5-6 år Norske tradisjonar; markere 17. mai, Fastelavn, Nissefest, markere Lucia, Samefolkets dag Norsk kultur; Samane, eit fleirkulturelt samfunn. Samtale og undring rundt norske tradisjonar og norsk kultur. Norsk kulturhistorie. Kristne høgtider; Jul, Påske og Pinse. Samtale og undring rundt kvifor vi feirar Jul, Påske og Pinse, kyrkjebesøk Konfliktløysing/demokrati Vi undrar oss saman med borna. Samtalar om «rett og galt» Bruke verktyet «Det er mitt val» på avdelinga og i grupper

20 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og undring. Han skal leggje vekt på å styrkje kunnskapen om og tilknytinga til lokalsamfunnet, naturen, kunst og kultur, arbeidslivet, tradisjonar og levesett. Gjennom barna si erfaring med medverknad i barnehagen får dei ein første kjennskap til demokratiske prinsipp. Slik blir tillit til eiga deltaking i og påverknad av fellesskapen utvikla. Barnehagen skal utvikle forståing for ulike tradisjonar og levesett. Det inneber mellom anna at vi blir kjent med at samane er urfolket i Noreg, og får kjennskap til samiske forteljingar, segn og andre delar av den samisk kulturen og det samiske kvardagslivet. 1-2 år Barnehagens nærmiljø og lokalsamfunn Korte turar, observere det som skjer rundt oss, være med på bua Samtalar om det vi ser og høyrer. 3-4 år Barnehagens nærmiljø og lokalsamfunn. Litt lengre og korte turar, handle på bua, følgje med og undre seg over kva som skjer rundt oss, besøke arbeidsplassar, dyr osv Hus/heimar til barna og vaksne som bor i nærleiken Ulike levemåtar bygd og by. Noregs urbefolkning samane. 5-6 år Barnehagens nærmiljø og lokalsamfunn. Litt lengre og korte turar, handle på bua, følgje med og undre seg over kva som skjer rundt oss, besøke arbeidsplassar, dyr osv Hus/heimar til barna og vaksne som bor i nærleiken Ulike levemåtar bygd og by. Noregs urbefolkning samane; samisk kultur og levesett. Val og konsekvensar Mengde, rom og form Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. I arbeidet med mengde, rom og form får barna erfaringar med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning. Barnehagen skal leggje til rette for at barna har tilgang til og tek i bruk ulikt materiell som spel, teljemateriell, klossar, teknologi, etc. 1-2 år Mengde gjennom bruk av konkretar og omgrep. Rom gjennom bruk av konkretar Form gjennom bruk av konkretar. Rydding og sortering av bl.a. leiker. Bruk av rutiner og kvardagsaktivitetar for å få erfaringar 3-4 år Mengde gjennom bruk av konkretar, sortering og telleregler. Rom gjennom bruk av konkretar, stort/lite. Form gjennom bruk av konkretar, kitt, sortere, samanlikne. Bruk av rutiner og kvardagsaktivitetar for å få erfaringar 5-6 år Mengde gjennom bruk av konkretar, sortere og telleregler, brettspel, tellemateriell. Rom gjennom bruk av konkretar, stort/lite, plassering, utsikt Form gjennom bruk av konkretar, kitt, sortere, samanlikne, klassifisere Bruk av rutiner og kvardagsaktivitetar for å få erfaringar