Til Sosial- og helsedirektoratet PROSJEKTSØKNAD.

Transkript

1 Til Sosial- og helsedirektoratet PROSJEKTSØKNAD. Søknad om midler til Interkommunalt samarbeid om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning mellom kommunene Inderøy, Verran, Verdal og Levanger og Steinkjer. Side 1

2 Innhold 1 Prosjektsøknad Interkommunalt samarbeid om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i Inn-Trøndelag Bakgrunn Prosjektsøknad Prosjektets mål og rammer Kompetanseheving Nettverksbygging IKT Rutinebeskrivelser Informasjonsstrategi Overføring til ordinær drift Organisering Prosjekteier Prosjektledelse Øvrige roller Tidsplan Økonomi Kostnader og ressursbruk Prosjektets forankring Kvalitetssikring Prosjektets gevinst Vedlegg til prosjektsøknad Vedlegg 1. Kommunenes utfordringer - begrunnelse for prosjektet Økende gjeldsproblemer i befolkningen Ensomme økonomiske rådgivere/gjeldsrådgivere Kompetanse Nettverksbygging, relasjoner og samarbeid IT verktøy Vedlegg 2, Presentasjon av kommunene Verdal kommune Levanger kommune Inderøy kommune Verran kommune Steinkjer kommune Vedlegg 3, KOSTRA-tall fra kommunene Side 2

3 1 Prosjektsøknad. Interkommunalt samarbeid om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i Inn-Trøndelag 1.1 Bakgrunn Steinkjer kommune fikk etter søknad, støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til å gjennomføre et forprosjekt og en søkeprosess til et større interkommunalt prosjekt om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Steinkjer kommune har erfart at funksjonen som økonomisk rådgiver og gjelsrådgiver er utsatt og sårbar ved at den er knyttet til enkelt ansatt ved NAV/sosialtjenesten. Det har gjort tjenesten sårbar ved sykdom, ferier og annet fravær og i forhold til kompetanse og servicenivå til innbyggerne. Denne situasjonen er ganske lik for kommuner. Med dette som bakgrunn har Steinkjer kommune tatt et initiativ overfor kommunene Verran, Inderøy, Verdal og Levanger, og invitert de med i et felles arbeid for å etablere et interkommunalt samarbeid innenfor fagområdet økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Tanken er at en ved tettere samarbeid, relasjons og nettverksbygging sammen med kompetanseheving kan stå bedre rustet til å hjelpe brukerne og til å støtte ansatte på fagområdet. 1.2 Prosjektsøknad Bak prosjektsøknaden ligger en erkjennelse av at samarbeid på tvers av kommunegrensene vil være av uvurderlig betydning for å heve kvalitet på hjelpen som gis til brukerne og for å kunne gjennomføre bedre saksbehandlingsprosesser sammen med brukerne. Kommunene Verdal, Levanger, Inderøy, Verran og Steinkjer søker i fellesskap om kr fordelt over 3 år til å kunne gjennomføre et interkommunalt prosjekt på fagområdet økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Prosjektet er planlagt gjennomført over 3 år. Prosjektet har store ambisjoner og mange aktiviteter, og en tidsramme på 3 år er nødvendig for å realisere planlagte målsettinger. Gjennom en periode på tre år skal kommunene gjennomføre mange tiltak med kompetanseheving, nettverksbygging, felles IKT-plattform, rutinebeskrivelser og legging av informasjonsstrategi. 1.3 Prosjektets mål og rammer Kompetanseheving Kompetanseheving er et sentralt delmål i prosjektet. Prosjektet legger opp til å gjennomføre kompetanseheving på flere nivå. 1. Generalistkompetanse. Det er et behov for å øke kompetanse innenfor økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning til førstelinje og mottak av brukere. En del brukere blir henvist til økonomisk rådgivning uten at de egentlig har et stort gjeldsproblem, men kun et disponeringsproblem. I slike tilfeller er det viktig å gjøre de fleste ansatte i møtet med brukerne i stand til å gjennomføre denne typen økonomisk rådgivning. Side 3

4 2. Spesialkompetanse. Gjeldsrådgivning er både faglig og menneskelig krevende prosesser og saksbehandling. Styrket kompetanse hos de økonomiske rådgiverne, vil bedre saksbehandlingen og prosessen med brukerne, og samtidig gi de ansatte en faglig trygghet. Der er behov for å heve både økonomifaglig kompetanse og veiledningskompetanse. 3. Ekspertkompetanse. Kommunene har en felles erkjennelse på at det er behov for spesialkompetanse i forhold til ekstra tunge gjeldssaker. Det kan oppnås ved at enkelte saksbehandlere får mulighet til å tilegne seg en spisskompetanse/ekspertkompetanse slik at de kan handtere spesielt tunge gjeldssaker. Ekspertkompetansen må få en interkommunal funksjon slik at den er tilgjengelig for alle kommunene i samarbeidet ved nabohjelp og tvillinghjelp. Næringsstrukturen i de fem kommunene er noe ulik, men alle har et stort innslag av landbruk og småbedrifter. Gjeldsproblematikk som ligger i skjæringspunktet mellom privatøkonomi og næringsøkonomi er tunge og kompliserte saker. Prosjektet skal derfor ha et spesielt fokus på å heve kompetansen til gjeldsrådgiverne i forhold til denne typen saker og problematikk Nettverksbygging Det er en felles oppfattelse at funksjonen som økonomisk rådgiver og gjeldsrådgiver er svært ensom og utsatt. Behov for stryket samhold, tettere samarbeid og økt mulighet for å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner er avgjørende for å yte god hjelp og støtte til brukerne. Prosjektet skal arbeide for å: 1. Styrke faglig nettverk, relasjoner og skape dialog mellom berørte instanser og brukere. 2. Gjøre det enklere å overlappe og bidra til nabohjelp ved hverandres fravær og inhabilitet. 3. Tilrettelegge for tvillinghjelp ved tunge og kompliserte saker. 4. Bygge nettverk opp mot andre utenforstående fagmiljøer som blant andre namsmannen, bank og finansinstitusjoner, inkassovirksomheter. 5. Skape bedre dialog med andre offentlige instanser med interesse innenfor fagfeltet, som for eksempel Fylkesmannen og andre statlige organer IKT Felles IKT systemer er en forutsetning for å kunne yte god og effektiv saksbehandling og nabohjelp. Gjennom prosjektet må det samarbeides om, og legges til rette for at alle som arbeider med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning bruker samme IKT systemer og programvare. Flere kommuner har tatt i bruk Socio som leveres av TietoEnator. Det kan se ut som videre satsing på dette saksbehandlingssystemet vil være mest praktisk for prosjektet. Det er ingen saksbehandlingssystemer innenfor fagfeltet som kan betegnes som fullgode. Prosjektet skal derfor være en aktiv bidragsyter opp mot leverandøren for å gjøre det valgte saksbehandlingssystemet mer komplett og effektivt. Det skal legges opp opplæringstiltak for å øke nytten og sikre god og effektiv saksbehandling med den valgte programvaren. Utvikling av superbrukere av systemet vil styrke samarbeidet og er en del av prosjektets kompetanseheving. Side 4

5 1.3.4 Rutinebeskrivelser Felles rutineforståelse er en forutsetning for å kunne utøve effektiv nabohjelp. I løpet av prosjektperioden skal felles arbeidsrutiner beskrives og innarbeides Informasjonsstrategi Prosjektet skal arbeide fram en felles informasjonsstrategi. Det bør avklares hva innbyggerne kan forvente av tjenesten, og hvordan tjenesten utøves. Brukerterskel for å søke hjelp bør reduseres. På den måten kan en stimulere til at brukere med økonomiske problemer søke hjelp så tidlig som mulig Overføring til ordinær drift Det er en overordnet målsetting for prosjektet at det skal munne ut i et varig interkommunalt samarbeid. Hvordan dette skal organiseres vil bli et resultat av prosjektets arbeid, og utkrystallisere seg gjennom prosjektperioden. 1.4 Organisering Prosjekteier Prosjektets eier er kommunene Verran, Inderøy, Verdal, Levanger og Steinkjer. Steinkjer kommune vil stå som vertskommune for prosjektet. Prosjektets kontor vil bli lokalisert i NAV Steinkjer sine lokaler i Steinkjer Rådhus Prosjektledelse Prosjektet skal ledes av en styringsgruppe bestående av en representant fra hver av kommunene. Kommunene velger selv sine representanter til prosjektgruppen. Prosjektleder ansettes i 100 % stilling i prosjektperioden på tre år Øvrige roller Gjeldrådgiverne i de respektive kommunene vil alle bidra med sin unike fagkompetanse og erfaringer inn i prosjektet. Prosjektet skal også knytte til seg fagpersoner og kontakter i fra ulike kompetansemiljøer ved behov Tidsplan Prosjektet planlegges å ha en tidshorisont på tre år. Oppstart er anslått til tidlig i Fase 1. Oppstart Fase 2. Gjennomføring Fase 3. Avslutning Prosjektorganisering, planlegging og prioritering av aktiviteter Igangsetting av felles aktiviteter Videreføring av aktiviteter til ordinær drift Detaljerte tidsplaner utarbeides av prosjektleder og styringsgruppe når prosjektorganisasjonen er etablert. 1.5 Økonomi Kostnader og ressursbruk Kostnadene i prosjektet vil være knyttet til: Side 5

6 Prosjektleder o Lønn og sosiale utgifter o Reise, kost og oppholdsutgifter Prosjektkontor o Kontorleie o Kontorutgifter o IKT o Andre fellesutgifter Kompetanseheving og nettverksbygging o Kurs og opplæringskostnader o Reise, kost og opphold ved kurs og opplæring o Litteratur og kursmateriell Møter og møteplasser for nettverks- og relasjonsbygging Informasjon og utadrettet virksomhet Detaljert budsjett skal utarbeides av prosjektleder og godkjennes av styringsgruppen ved prosjektets oppstart. Budsjett- og finansieringsplan Budsjett Finansiering Kostnadsart (hovedposter) NOK Finansieringskilde NOK Prosjektleder 100% stilling/ 3 år Kommunale egenandeler * Reise og opphold Kontor og kontorutgifter Tilskudd fra HSdir Kurs og kompetanse IKT Informasjon *) Kommunale egenandeler betyr kommunale midler som brukes til å stille kontor, PC, rekvisita gratis til disposisjon for prosjektet samt deltagelse i styringsgruppemøter o.a 1.6 Prosjektets forankring Et interkommunalt samarbeidsprosjekt er avhengig av god forankring for å lykkes. Forankring hos politisk og administrativ ledelse i kommunene. Det er gjennomført møter med ansvarlige for tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i kommunene, og søknaden er basert på en omforent og felles forståelse av utfordringer tjenesten står overfor. Søknaden er videre behandlet både politisk og administrativt i hver enkelt kommune. God forankring i organisasjonene og hos den enkelte medarbeider. Prosjektet legger opp til at det skal være god kommunikasjon mellom prosjektmedarbeidere og de berørte ansatte i hver enkelt kommune. Det er en del av prosjektets målsetting. Styringsgruppen skal sammen med prosjektleder ha ansvaret for gjennomføringen og være med å motivere og holde fokus på framdriften av prosjektet. Side 6

7 1.7 Kvalitetssikring Prosjektet skal ved hvert avsluttende år avlegge rapport med revidert regnskap. Dette skal være i henhold til prosedyrer som kreves i slike eksternt finansierte prosjekter. I tillegg til at det sendes prosjektrapport til staten, skal det også sendes til de deltakende kommuner. Ved endt prosjekt skal det skrives en sluttrapport og legges fram et endelig regnskap. Sluttrapporten skal også inneholde en beskrivelse av hvordan det interkommunale samarbeide videreføres i ordinær drift. 1.8 Prosjektets gevinst Det er en klar forventning hos kommunene at prosjektet skal gi en varig gevinst og forbedring av tjenesten. Gjennom kompetanseheving vil førstelinjen bli flinkere til å sortere brukere med disponeringsproblemer og de med tyngre gjeldsproblemer. Disponeringssaker vil bli behandlet raskere og brukerne får tidligere kontroll over sin økonomiske situasjon. Dette frigjør kapasitet hos økonomisk rådgiver som medfører at de med større gjeldsproblemer også kommer raskere til behandling. Noe som igjen fører til tidligere kontakt med kreditor og mulig raskere løsning. Tjenesten vil totalt sett framstå som mer robust og effektiv. Det vil bli mindre bruk for å gi økonomisk sosialhjelp til brukerne fordi de raskere får en løsning på sitt økonomiske problem. Økt kompetanse hos økonomisk rådgiver i spesielt vanskelige saker og saker i skjæringspunktet mellom nærings- og privatøkonomi, vil gi større kvalitet på saksbehandlingen og bedre resultat for brukerne. Side 7

8 2 Vedlegg til prosjektsøknad 2.1 Vedlegg 1. Kommunenes utfordringer - begrunnelse for prosjektet Økende gjeldsproblemer i befolkningen Den generelle samfunnsutviklingen tilsier at vi står overfor en periode hvor flere vil få økonomiske problemer og gjeldsproblemer. Lånerenten har i mange år vært lav, men har i de siste par årene steget. Den pågående finanskrisen har ført til enda høyere rente og negativ prisutviking på boliger og leiligheter. Arbeidsledigheten som i flere år har vært lav, viser nå en stigende utvikling. Det private forbruket har hos mange vært stort. Flere har kommet opp i gjeldproblemer fordi inntekten ikke er stor nok til å betjene daglig forbruk, boliglån, kredittkortgjeld og forbruksgjeld. Det er gjennomgående i alle kommunene at etterspørsel etter økonomisk rådgivning og gjelsrådgivning øker. Gjeldsproblemene det søkes hjelp for kan deles inn i tre kategorier: Disponeringsproblemer. Her er det snakk om å gi råd og hjelpe debitor til å skaffe seg oversikt og rydde opp i sin økonomiske situasjon. Lett gjeldsproblem. Her er ikke betalingsproblemene større enn at de kan ordnes med avtaler mellom debitor og kreditor, slik at debitor over tid kan klare å betjene sin gjeld. Tungt gjeldsproblem. I disse tilfellene må kreditor kontaktes for å forhandle om gjeldsreduksjon eller gjeldssletting, da det ikke er mulighet for å få mer penger ut av debitor. Kreditorene må ta tap. Det er litt varierende fra kommune til kommune hvor flink ansatte ved NAV og sosialtjenesten er til å sortere ut brukernes gjeldsproblemer. Enkelte kommuner har en relativ god generell kompetanse på økonomisk rådgivning og siler de tyngre gjeldssakene til gjeldsrådgiveren, mens i andre kommuner blir mye som tenderer inn på økonomiske problemer sluset til gjeldsrådgiver. Trykket på økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er stort og økende i alle kommunene. I flere kommuner er det venteliste for å få time og brukerne mister dyrebar tid i forhold til å komme i gang med å rydde opp i sin økonomi Ensomme økonomiske rådgivere/gjeldsrådgivere Til sammen har de fem kommunene i underkant av 4 årsverk til disposisjon for økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Ressursen har vært fordelt på en person i hver av kommunene. Kommunene Levanger, Verdal og Steinkjer har ett årsverk hver til gjeldsrådgivning. Steinkjer har valgt å dele ressursen på ett årsverk i to 50 % stillinger, men på grunn av rekrutteringsproblemer har det kun i en periode i 2008 vært to ansatte som har arbeidet med fagområdet. Fra 2009 øker Steinkjer stillingsressursen til 1,5 årsverk. Verdal har i en periode hatt ekstra bemanning slik at de har vært to ansatte som delvis har arbeidet innenfor dette fagområdet. Verran og Inderøy dekker funksjonen med stillinger på 30 % og 40 %. I et distrikt som Inn-Trøndelag hvor næringsstrukturen har et stort innslag av landbruk og små bedrifter, vil en del av gjeldssakene være i skjæringspunktet mellom privatøkonomi og Side 8

9 næring. Dette er med på å komplisere disse sakene betydelig. Et gårdsbruk med tidligere generasjon boende på kår, blir mange personer berørt av en gjeldssituasjon som i verste fall kan ende i konkurs og tvangssalg av gården. Presset på gjeldrådgiver for å lykkes og få til en god prosess med bruker og kreditorer blir stort. Både Verran og Inderøy er kommuner med relativt få innbyggere. Gjeldsrådgiver som bor og arbeider i samme komme kan oppleve at slekt, venner og bekjente blir brukere av tjenesten. Store, tunge og sammensatte gjeldssaker kan være tøff å stå i når nære bekjente er rammet av økonomisk krise. I dag har kommunene et dårlig apparat for å takle inhabilitet hos gjeldsrådgiver. Det er derfor behov for å få en ordning der gjeldsrådgiver i nabokommunen kan overta saker hvor egen saksbehandler er inhabil Kompetanse Det er stor forskjell mellom kommunene med hensyn på kompetanse på fagområdet. Enkelte gjeldsrådgivere har hatt dette fagfeltet i mange år og har opparbeidet seg en stor realkompetanse i tillegg til fagkompetanse. Andre er nytilsatt uten erfaringer fra tilsvarende arbeid. Det er også ulikt hvordan kommunene administrerer sin kompetanse på området. Det kan se ut som om de minste kommunene utnytter en generell kompetanse på området bedre enn hva de større kommunene gjør. I de største kommunene er det en tendens til at brukere med økonomiproblemer relativt fort blir sluset inn til gjeldsrådgiver, uten at den økonomiske situasjon blir vurdert på forhand. Det kan føre til at personer med disponeringsproblemer havner hos gjeldsrådgiver og beslaglegger tid som burde vært brukt på tyngre gjeldssaker. Behov for økt kompetansen på fagområdet er felles for kommunene. Dette både i forhold til generalist- og spesialistkompetanse. Tunge og kompliserte gjeldssaker krever også spisskompetanse som få besitter. Gjeldssaker som ligger i skjæringspunktet mellom familieøkonomi og næringsøkonomi er vanskelige både faglig og menneskelig. Ved å øke den enkelte gjeldsrådgivers kompetanse vil de kunne handtere tyngre saker på en bedre måte. Ved å styrke de ansattes nettverk og relasjoner til ulike fagmiljøer, gjør at det blir enklere å ta kontakt når situasjonen tilsier at en må søke hjelp for å sikre en god og forsvarlig saksbehandling. Hjelp fra en kollega med spisskompetanse og erfaringer med tilsvarende saker, kan være nødvendig for saksbehandlingen og en støtte og trygghet for den enkelte gjeldsrådgiver Nettverksbygging, relasjoner og samarbeid Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har planmessig kurs og samlinger for økonomiske rådgivere i fylket. På denne måten kjenner de hverandre, men det er lite utbredt samarbeid mellom kommunene. Gjennom prosjektet vil vi styrke samarbeidet med en tettere relasjon mellom kollegiet av økonomiske rådgivere. Prosjekt skal arbeide med å initiere og innarbeide nettverksarbeid og samarbeid på tvers av kommunegrensene. Effekten av et tettere samarbeid skal bli at det skal være naturlig å søke hjelp over kommunegrensene for: Overlapping i hverandres fravær av ulike slag Nabohjelp og tvillinghjelp ved tunge og kompliserte saker Nabohjelp ved inhabilitet Støtte både faglig og menneskelig Side 9

10 2.1.5 IT verktøy En av forutsetningene for at kommune kan samarbeide godt og effektivt, ligger i at kommunene benyttet samme saksbehandlingssystem. Dette er ikke tilfellet i dag, men det må være en målsetting at dette kommer på plass tidlig i prosjektet. Kommunene har i dag ulike fagsysteme: Verdal : Socio Inderøy: AlfaRåd, er i ferd med å gå over til Socio Verran: Socio Levanger: Socio på lisens fra Verdal Steinkjer: Velferd, kan ikke pr dd levere programvar for gjeldsrådgivere Verdal har høstet gode erfaringer fra bruk av Socio og ønsker sterkt å fortsette med dette saksbehandlingssystemet. Ettersom fire kommuner bruker eller er i ferd med å ta Socio i bruk, vil det være naturlig at prosjektet satser videre på dette systemet. Utfordringen blir da hos Steinkjer som bruker programvaren Velferd. Velferd kan pr i dag ikke levere saksbehandlingssystem til økonomisk rådgivning, og Steinkjer må derfor gjøre an vurdering av alternativ programvare. En av utfordringene for økonomiske rådgivere har vært at IKT verktøyet er for dårlig. Saksbehandlerne støtter seg i stor grad på egenproduserte regnearkmodeller. Dokumenter blir satt sammen ved klipping og liming, noe som er tidkrevende og lite effektivt. Faren for feil øker for hver manuelle operasjon som gjøres. Ved å samle seg om ett fagsystem vil kommunene stå sterkere i møte med leverandør og prosjektet har en målsetting om å være en pådriver for å forbedre den valgte programvaren. Med samme fagsystem vil kollegiet av økonomiske rådgivere kunne gjennomføre felles opplæring og dra nytte av at enkelte kan være superbrukere. Gjennom prosjektet bør det drives systematisk opplæring med kursholdere fra både leverandør og av egne superbrukere. Side 10

11 2.2 Vedlegg 2, Presentasjon av kommunene Verdal kommune Verdal kommune har ca innbyggere, og det har vært en jevn stigning i de siste årene. Prognosene tilsier at folketallet også vil stige litt i årene som kommer. Hovedtyngden av næringsliv er industri, bygg og anlegg samt en del jordbruk og næringsmiddelindustri. Hjørnestensbedriften er Aker Kværner som har sin hovedvirksomhet innen offshorevirksomheten. Rundt denne er det mange små firmaer som har bedriften som sin hovedkunde. I motsetning til nabokommunene så har Verdal kommune svært få offentlige arbeidsplasser utenom kommunen selv. Næringsstrukturen gjør at kommunen fort merker svingninger i konjunkturene. Kommunen har pr. i dag balanse i sin egen økonomi, men har store utfordringer i årene fremover som følge av en nødvendig stor utbygging innen skolesektoren. Dette vil medføre en stor økning i lånegjeld som vil ha stor innvirkning på driftsbudsjettene i årene som kommer. Det ble etablert egen gjeldsrådgivningstjeneste ved sosialtjenesten i kommunen i mars Denne ble nedlagt litt senere av kommunestyret i forbindelse med diverse vedtak om innsparinger i forbindelse med budsjettjustering. Sosialtjenesten forsøkte da å ivareta noe av dette innenfor de øvrige ressursene de hadde. I 2004 ble sosialtjenesten inklusive gjelds- og økonomirådgivning flyttet til et forsøk på sammenslåing av daværende Trygdeetat, Aetat og sosialtjenesten i kommunen. Det ble samtidig inngått et samarbeid med Levanger kommune gjennom Innherred samkommune, der vi fikk bistand fra gjelds- og økonomirådgiver på Levanger til å ta unna en del saker. Det sammenslåingsforsøket som startet i 2004 ble fra 2006 NAV-kontor. Innad i det nye Nav-kontoret ble det omprioritert ressurser slik at det ble opprettet en egen 100% stilling som gjelds- og økonomirådgiver. Denne har pr. i dag 65 saker som det jobbes med. Det har blitt gjort en del forsøk på å få mulighet til å opprette en egen gjelds- og økonomirådgiver i tillegg til de ressursene man har, men det har ennå ikke vært økonomisk mulig Levanger kommune Levanger kommune er en kommune med ca innbyggere. Det er en jordbrukskommune, men har også 2 store industribedrifter som sysselsetter mange, også fra kommuner rundt Levanger. Det er Norske Skog og Sykehuset Levanger. De to er bærebjelker i og for kommunen. Levanger har også mange småbedrifter med 5-20 ansatte, og som er med på og utfyller mange forskjellige industriretninger. I tillegg har vi HINT, som har en beliggenhet som beskrives som noe av det vakreste i Norge når vi snakker om høgskoleområder. Studieretninger som kan velges er bl.a. lærer, sykepleier, idrett, musikk, drama med flere. I tillegg ventes det nå på at byggingen av en stor idretts- og svømmehall i tilknytning til Røstad Campus skal igangsettes. Folketallet i Levanger har hatt en jevn økning i de siste årene, noe som vi både tror og håper vil fortsette. Side 11

12 Økonomien i kommunen har vært presset over flere år, og i en periode 5-6 år tilbake, var vi i ferd med å bli satt under administrasjon av NT fylke. Vi unngikk det, og pr. i dag har vi god kontroll på økonomien. Det er likevel store utfordringer, og det er nok en gang snakk om å legge ned 2-3 skoler, og gjøre en del innstramminger i noen enheter. Gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgiverstillingen ble opprettet allerede i 1993, og da som i 50 %-stilling. Undertegnede ble ansatt 1. februar 1995, og da i 100 % stilling. Tjenesten ble pr. 13. mai 2008 med over i NAV, sammen med mottaksavd. på sosialtjenesten. I mindre saker, f.eks. opp til 5 kreditorer, tar saksbehandlerne på sosialtjenesten seg av dette. I større saker, er det økonomisk rådgiver som blir koblet på. Pågangen av brukere av tjenesten er fortsatt stor, og jeg er i kontakt med brukere hvert år. Dette er brukere med forholdsvis enkle problemstillinger til de helt store gjeldsordningssakene. Tjenesten har et meget tett kontakt med Namsmannen i Levanger i forbindelse med gjeldsordningssaker. Den utenrettslige frivillige søknaden blir utført av tjenesten, og da utformet slik at den et tilnærmet lik den som Namsmannen bruker. Vil her kommentere at Namsmannen i Levanger har 2 meget dyktige saksbehandlere på gjeldsordning, Hanne Winnberg og Marit Heistad. Begge disse personene kan være aktuelle å brukere som kursholdere hvis det lokalt ønskes å ha en sammenkomst for rådgiverne Inderøy kommune Inderøy kommune profilerer seg som landbruks-og kulturkommune. Kommunen har i overkant av 5800 innbyggere. Næringslivet i Inderøy kommune favner bredt. Landbruket har en sentral plass, men kommunen har også svært oppegående industribedrifter og flere store maskinentreprenører. Den gyldene omvei er blitt et nasjonalt begrep og omveien har et stadig voksende antall småskalabedrifter. Arbeidsledigheten i kommunen ligger på gjennomsnitt med resten av fylket, jan ,1%. Kommunen er preget av at mange arbeider i nabokommunene Steinkjer, Verdal og Levanger, på grunn av at det er korte avstander mellom kommunen. Kommunen har hatt utfordringer knyttet til mottak av flyktinger og integrering i arbeidslivet. Videre har vi et stort antall personer som er innvilget metadon/russaker i fht folketall. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er blitt halvert de siste årene pga at det er arbeidet aktivt med å få folk over til arbeid/aktivitet. Kommunen følger de statlige satsene for utbetaling av sosialhjelp. Kommunens økonomi har vært stram over flere år. Etter å ha ligget på fylkesmannens Robekliste er kommunen nå i ferd med å få kontroll på økonomien og etter hvert forhåpentligvis få større handlingsfrihet. Gjeldsrådgivning har tidligere vært organisert under sosialtjenesten, og er nå fra den flyttet med inn i det nye NAV-kontoret. Oppgavene er fortsatt lagt til en person med spesiell kompetanse på området. Kommunen har 40 % stilling som gjeldsrådgiver. Stillingen har stått ubesatt siden frem til da ny person ble tilsatt. De siste årene har vi hatt mellom 15 og 20 gjeldssaker pr år Verran kommune Side 12

13 Verransamfunnet Verran Kommune er en industrikommune med rike tradisjoner, og har i overkant av 2800 innbyggere. Dagens Verransamfunn er et produkt av en historisk sterk industritradisjon over de siste 100 årene. Både Malm og Follafoss ble i stor grad oppbygd rundt to hjørnesteinsbedrifter. Verran har vært og er fortsatt en industrikommune. Selv om kommunen har vært preget av høy arbeidsledighet over tid, sammenlignet med andre kommuner, og fylket for øvrig, er det utfordringer for bedriftene å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Verran har vært preget av vedvarende nedgang i folketallet, og har en del demografiske utfordringer mht høy aldersammensetning i befolkningen. Som en følge av stor arbeidsinnvandring har kommunen hatt økning i folketallet de siste to årene. Kommunens økonomi har over en rekke år vært hardt presset. Gjennom en tydelig politisk prioritering ved årtusenskiftet har man maktet å rette opp økonomien, samtidig har man igangsatt en del utviklingsprosjekter. Spesielt er det satset på næringsutvikling. Gjeldsrådgivning Man har valgt å legge denne tjenesten i NAV-kontoret. Dette medfører at ansatte må ha en generalistkompetanse ifht økonomisk råd og veiledning, samt en del lettere økonomisaker. I tyngre saker har gjeldsrådgiver ansvaret. Pågangen ifht gjeldssaker er fortsatt økende. Sakene er tyngre og mer komplekse enn tidligere. Namsmannen i kommunen signaliserer også økt arbeidsmengde på dette området. I tillegg har et økende antall personer ønske om frivillig økonomistyring gjennom NAV Verran. Per i dag har NAV Verran 14 pågående gjeldssaker, hvorav 4 er avsluttet foreløpig, og oversendt namsmannen Steinkjer kommune Steinkjer kommune har i underkant av innbyggere. Kommunen har en bykjerne omkranset av store bygder. Næringsstrukturen er sterkt preget av landbruk, handel og offentlig sektor. Steinkjer har hatt en befolkningsutvikling med lav jevn vekst kommunen sett under ett. Det har vært en spesiell satsing på å få ungdommer og unge familier til å flytte tilbake til Steinkjer etter endt opphold og utdanning andre steder. Dette har en til en viss grad lykkes med, og byen har i de senere årene levd opp til kommunens nye slagord Åpen, lys og glad. Det har vært en stor intern flytting fra distriktet og bygdene rundt omkring og inn til sentrum. Spesielt har mange eldre flyttet fra bygda og inn til sentrum. Til tross for at en har hatt tidenes arbeidsmarked er arbeidsledigheten lokalt relativt stor og utlyste stillinger krever ofte god utdanning og arbeidserfaring. Steinkjers utfordring er todelt. På den ene siden er det for lite industriarbeidsplasser og på den andre siden er en ikke åpen nok for å gi mennesker en mulighet til å prøve seg. Den økonomiske rådgiveren i Steinkjer har i dag ca 100 brukere. Det er en venteliste på ca 70. Funksjonen som økonomisk rådgiver er fra 2009 et og et halvt årsverk knyttet til NAV/sosialtjenesten fordelt på to stillinger med 100 % og 50 %. Den ene stillingen er besatt, men en er ut rekrutteringsfasen for den andre stillingen. Side 13

14 Det er en tiltakende økning av antall saker til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det er også en trend at stadig flere eldre og pensjonister søker denne tjenesten. Side 14

15 2.3 Vedlegg 3, KOSTRA-tall fra kommunene Verdal Folkemengde i alt Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med utbetaling - Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp 50 Årsverk knyttet til gjeldsrådgivning per Levanger * Folkemengde i alt Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med utbetaling - Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp 76 Årsverk knyttet til gjeldsrådgivning per Inderøy Folkemengde i alt 5836 Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med utbetaling 10 Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp 3 Årsverk knyttet til gjeldsrådgivning per 0, Verran Folkemengde i alt 2948 Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med utbetaling 13 Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp 4 Årsverk knyttet til gjeldsrådgivning per 0, Steinkjer Folkemengde i alt Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med utbetaling 15 Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp 73 Årsverk knyttet til gjeldsrådgivning per *) Levanger har følgende merknad til egne KOSTRA-tall: Tilføyer har at dette tilsvarer ca. 25 % pr år pt stk sosialhjelpsmottakere som har fått øk. rådgivning i Levanger i forbindelse med utbetaling. Side 15