Plan for trygt og godt skolemiljø

Transkript

1 Plan for trygt og godt skolemiljø Vedtatt i kommunestyret

2 Del 1 Fokusområder 1.1 Skoleeier, skoleledelse og organisasjonskultur s Relasjoner s Klasseledelse s Læring, mestring og tilpasset opplæring s Vurdering s Skole hjem-samarbeid s 12 Del 2 Trygt og godt psykososialt miljø 2.1 Kartlegging s Elevundersøkelsen Spekter Klassetrivsel.no 2.2 Forebygging og kvalitetssikring s Årshjul kapittel 9 A i opplæringsloven Sosialpedagogisk plan 2.3. Krenkende atferd og mobbing s Symptomer på krenkende atferd og mobbing Handlingsløypa ved mobbing Del 3 Godt samarbeid mot felles mål 3.1 Felles ansvar s PPT A-team Skolehelsetjenesten Utekontakten Ressursteam 3.2 Planer og programmer s IKT-plan og digital dømmekraft Programmer 2

3 Del 4 Skolemiljø forankring nasjonalt og lokalt 4.1 Opplæringsloven s Formålsparagrafen Kapittel 9 A Kapittel Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler s Læreplanverk og statlige styringsdokumenter s Læreplan og Kunnskapsløftet (K06) NOU 2015:2 «Å høre til»: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:8 «Fremtidens skole»: Fornyelse av fag og kompetanse St.meld. 28 ( ): Fag Fordypning Forståelse NOU 2016:14 «Mer å hente»: Bedre læring for elever med stort læringspotensial 4.4 Lokale planer s Kommuneplan Handlingsprogram Strategi for skoleutvikling Skolebruksplan Forskrift for ordensreglement for grunnskolene Nærværsplan «Det er best når alle er her» Kilder/litteraturliste s 38 3

4 Forord I Oppegårdskolen skal alle elever ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer gode læringsprosesser. Fokusområdene beskrevet i del 1 i denne planen skal være kjennetegn på god pedagogisk praksis i Oppegård kommune. Skolemiljøet omfatter både skolens fysiske og psykososiale miljø. I tillegg er elevenes læringsmiljø en del av det totale skolemiljøet. Med skolemiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. I denne planen er skole ment å omfatte både undervisning og SFO. Elevene skal ha gode relasjoner til ansatte på skolen og til medelever. De skal gå i klasser og grupper som ledes av dyktige klasseledere, som gir elevene trygghet og forutsigbarhet. Elevene skal gjennom skolegangen utvikle sosial kompetanse til å takle hverdagens utfordringer på en god måte. Elevene skal oppleve at hjem og skole jobber sammen for å ta vare på alle elever i skolen, både sosialt og faglig. Alle elever skal lære at mennesker er forskjellige, med ulike evner og kompetanser, og at alle er like verdifulle. I Oppegårdskolen skal elevene oppleve omsorg, mestring, trivsel og læring. Dette fremmer god psykisk helse og øker muligheten for å få et godt liv. Det er kommunen som skoleeier som formelt sett har det overordnede ansvaret for at alle elever føler trygghet og sosial tilhørighet på skolen. Oppegård, oktober 2017 Jorunn Almaas kommunalsjef 4

5 Innledning Elevenes skolemiljø påvirkes av beslutninger og samarbeid på alle nivåer i kommunen. Skolemiljøet preges også av alle foresatte gjennom hvordan de samarbeider med skolen, og hvordan de omtaler skolen, de ansatte og andre elever. Alle ansatte i skolen skal være bevisst sitt ansvar for å sikre at hver enkelt elev har et trygt og godt skolemiljø. Planen beskriver fokusområder og pedagogisk praksis som bidrar til trygt og godt skolemiljø. Del 1 omhandler skoleledelse, relasjonsarbeid, klasseledelse, læring og mestring, vurdering og skole hjem-samarbeid. Planen bygger i stor grad på de områdene Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret vektlegger på sine nettsider og i sine veiledere. Skoleforskere er enige om at disse områdene er avgjørende for å skape gode skolemiljøer. Voksne som jobber i Oppegårdskolen forplikter seg til å praktisere fokusområdene beskrevet i del 1. Del 2 redegjør for kommunens plan for å sikre et trygt og godt psykososialt miljø ved skolene. Her er kartlegging, forebygging og kvalitetssikring av arbeidet beskrevet. Planen viser også kommunens rutiner, og de ansattes forpliktelser, ved krenkende atferd og mobbing. I denne delen ligger Handlingsløypa ved mobbing, som beskriver i detalj hvordan skolene skal opptre ved mistanke eller varsling om mobbing. Opplæringsloven kapittel 9 A er derfor sentral i denne delen av planen. I Oppegård kommune er det mange virksomheter som jobber sammen om å skape gode skolemiljøer. Disse virksomhetene blir beskrevet i del 3. Felles rutiner når det gjelder IKT og digital dømmekraft samt ulike undervisningsprogrammer inngår også i del 3. Planen setter skolemiljøet inn i en større sammenheng fra FNs barnekonvensjon til klasseog trivselsregler i hver enkelt elevgruppe. Del 4 omhandler dette perspektivet i tillegg til lovverk, planer og andre styringsdokumenter. 5

6 6

7 Fokusområder Del 1 Denne delen beskriver de områdene som skoleledere og pedagogisk personale hele tiden må legge vekt på i arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljøer. Fokusområdene har definerte kjennetegn på god praksis i de grønne rammene. Disse kjennetegnene skal gjennomsyre det daglige pedagogiske arbeidet på skolene. Det er rektors ansvar at personalet praktiserer fokusområdene i planen. 1.1 Skoleeier, skoleledelse og organisasjonskultur Skoleeieren (kommunen) og skolelederne (rektorene) har overordnet ansvar for å kvalitetssikre skolemiljøet gjennom forebyggende tiltak, brukermedvirkning og individuelt rettet arbeid. Dette er beskrevet i et eget årshjul i del 2. Skoleeieren evaluerer skolemiljøet hvert år med grunnlag i Elevundersøkelsen og andre lokale undersøkelser. Skoleeieren er opptatt av at elevene selv er aktive i skolen og lokalsamfunnet. Barn og unges kommunestyre (BUK) har blant annet laget et tipshefte til foresatte om barns bruk av sosiale medier. I tillegg har BUK laget et tipshefte til foresatte som beskriver hvordan de kan bidra til å skape trygge og gode skolemiljøer. Skoleledelsen, med rektor i spissen, skal i lederskapet ha stor positiv innvirkning på skolemiljøet og elevene sitt læringsutbytte. Gjennom utvikling av personalet vil også organisasjonen utvikles. Langsiktig og systematisk skoleutvikling handler om å øke personalets og skolens kapasitet for endring. Skoler som har en felles opplevelse av mestring og høy endringskapasitet, løser pedagogiske utfordringer og gjennomfører planlagte aktiviteter. De er i kontinuerlig utvikling og vet at veien de går, øker sannsynligheten for at elevenes læringsutbytte og skolemiljø blir best mulig. Lærernes kjernevirksomhet er undervisning og læring. Det betyr at lærerne må utvikle sin egen pedagogiske praksis og utvikle ny kunnskap i fellesskap. Skolen må derfor ha en kultur som legger til rette for kontinuerlig utvikling og læring hos alle ansatte. Kjennetegn på god skoleledelse: Skoleledelsen legger til rette for læring og personalets læring og utvikling. Skoleledelsen formulerer klare mål og har høye forventninger. Skoleledelsen motiverer og inspirerer medarbeidere. Skoleledelsen krever kontinuerlig arbeid med relasjoner. Skoleledelsen jobber for å bygge og opprettholde tillit. Skoleeieren og skolelederen har overordnet ansvar for å kvalitetssikre skolemiljøet (årshjul). Skoleeieren, skoleledelsen og lærerne har felles ansvar for skolens utviklingsarbeid. Skolenes arbeid med skole- og læringsmiljøet skal fremgå av virksomhetsplanen. Skolelederen sikrer at skolemiljøet evalueres jevnlig. Skoleeieren presenterer resultatene i grunnskolens tilstandsrapport og legger det frem for kommunestyret. Skoleledelsen sørger for at ansatte, foresatte og elever er enige om hva som er krenkende atferd. 7

8 Fokusområder 1.2 Relasjoner På skolen er det mange relasjoner som påvirker skolemiljøet. Gode relasjoner mellom voksne og elever spiller en viktig rolle, både for hvordan elevene fungerer sosialt og hvordan de kommer i posisjon for læring. En støttende voksen viser både emosjonell og faglig støtte. Emosjonell støtte kan være knyttet til elevens sosiale situasjon. Faglig støtte handler om at relasjonen er preget av varme og interesse for at elevene skal mestre, og at de voksne opprettholder motivasjonen for å lære. Det er de voksne som har ansvaret for å bygge et positivt forhold til elevene, og for å styrke relasjonene mellom elevene. Et sentralt aspekt ved gode relasjoner er at tillitsforholdet er gjensidig. Elevene skal oppleve at de voksne anerkjenner elevene som de er, og vil dem vel. Å støtte, rose, oppmuntre og gi positive tilbakemeldinger er viktig for å bygge gode relasjoner. Elevene må vite hva læreren og annet personale forventer. De skal føle at læreren er på lag med klassen, og at det er tydelig hvilke forventinger som ligger på den enkelte eleven og klassen som gruppe. Kjennetegn på voksne som skaper gode relasjoner til elever: Læreren / den voksne viser at han/hun trives sammen med elevene viser et vennlig ansikt og søker blikk-kontakt med elevene bryr seg om elevene og viser interesse for elevenes liv utenfor skolen snakker positivt om elevene og klassen gir positive og anerkjennende kommentarer til elevene opptrer respektfullt overfor elevene støtter, roser og oppmuntrer elevene faglig og sosialt forteller elevene hva de mestrer viser engasjement for faget bruker humor for å skape god stemning i elevgruppa anerkjenner feil svar som et godt grunnlag for videre læring Kjennetegn på en god relasjon sett fra elevens side: Den voksne liker meg. Den voksne får meg til å tro at jeg kan mestre utfordrende oppgaver. Jeg tror den voksne alltid omtaler meg positivt. Den voksne vil aldri si noe som gjør at jeg føler meg dum. Den voksne liker faget sitt og kan det godt. Den voksne er interessert i meg og vil at jeg skal ha det bra. Den voksne forteller meg hva jeg mestrer. Jeg kan snakke med den voksne om vanskelige ting. 8

9 Del Klasseledelse God klasseledelse er viktig for at elevene lærer og trives. Som leder av klassen påvirker læreren utviklingen av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre den sosiale samhandlingen mellom elevene på en måte som fremmer læring, helse og trivsel. Dette vil igjen bidra til at eleven føler sosial tilhørighet og trygghet. Elever blir motivert av å mestre. En god klasseleder støtter elevene i læringsarbeidet og har positive forventninger til deres faglige og sosiale utvikling. Forventningene til elevene skal være både høye og realistiske, og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. En god klasseleder skaper et positivt arbeidsfellesskap, der læring blir et felles mål for elever og lærere. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Gode regler og rutiner skaper forutsigbarhet og trygghet og fremmer læring i klasserommet. En god klasseleder lar elevene være med på å utforme regler og rutiner innenfor rammene av ordensreglementet. Skolelederne har det overordnede ansvaret for skolens arbeid med klasseledelse og veiledning av lærere og voksne i SFO. Klasseledelse skal jevnlig stå på dagsordenen i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Nyutdannede og nyansatte lærere får tett oppfølging og veiledning i Oppegård kommune. Kjennetegn på god klasseledelse: Læreren / den voksne legger vekt på å skape gode relasjoner i elevgruppa er til stede før timene starter hilser på elevene når han/hun møter dem første gang i løpet av en dag sjekker at alle elever er til stede etablerer og opprettholder struktur, regler og gode rutiner for elevene har etablert tydelige klasseregler og klare forventninger til elevenes atferd har tydelige læringsmål for timene forteller elevene hva de skal lære og hva de skal jobbe med lar elevene være med på å bestemme gir tydelige, gode og effektive beskjeder legger til rette for varierte læringsaktiviteter sørger for gode overgangssituasjoner når nye aktiviteter starter avslutter timene med å oppsummere det faglige innholdet 9

10 Fokusområder 1.4 Læring, mestring og tilpasset opplæring I Oppegårdskolen skal elevene kunne bruke ulike læringsstrategier. Elevene skal få utfordringer, og de må lære seg å tenke kritisk. I læringsaktivitetene skal læreren legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever. Å være i en situasjon de ikke mestrer, kan svekke elevenes forventninger om læring. Det kan igjen føre til lav motivasjon. I undervisningen skal læreren skape en forventning om mestring hos den enkelte eleven. Den viktigste kilden til å skape en slik forventning er, ifølge sosial-kognitiv teori, elevenes direkte erfaringer med å mestre oppgaver. Elevene må derfor få hjelp til å sette seg mål for skolearbeidet. De må få anledning til å mestre oppgaver som ligger litt over det nivået de har løst oppgaver på før. Tilpasset opplæring er sentralt i norsk skole. Det skal fremme gode og trygge læringsmiljøer for hver enkelt elev. Planen understreker at tilpasset opplæring i størst mulig grad skal skje gjennom variasjon i undervisningen. Skolen skal sikre likeverdig opplæring for alle. Det betyr at læreren skal behandle elevene ut fra de ulike behovene de har. I Oppegård er skolene opptatt av å skape et fellesskap mellom elevene uavhengig av elevenes kjønn, sosiale bakgrunn, evner og forutsetninger. Kjennetegn på god pedagogisk praksis: Læreren / den voksne har positive forventninger til den enkelte elevens mestring søker etter hva elevene mestrer og gir dette positiv oppmerksomhet hjelper elevene med å sette seg delmål for skolearbeidet roser fremgang og gode forsøk legger til rette for mestring ut fra elevenes faglige nivå ser mulighetene som ligger i de ulike læringsstrategiene 10

11 Del Vurdering Vurdering betyr mye for elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og kan påvirke skolemiljøet positivt. Vurdering for læring innebærer at lærerne bruker vurderingen som et redskap for elevenes læring og utvikling. Alle lærere skal bruke vurdering for læring i sine fag. I Oppegårdskolen er lærerne opptatt av å involvere elevene i underveisvurderingen. Alle elever skal delta aktivt i sin egen læringsprosess. Forskrift til opplæringsloven gir rett til egenvurdering ( 3 12) Når de får trening i å vurdere eget arbeid og styre sin egen læring, vil elevene lære bedre og bli mer motiverte. En læringsfremmende vurderingspraksis, med blant annet egenvurdering og kameratvurdering, fører til et større læringstrykk. Egenvurdering virker positivt på elevenes læring, både faglig og sosialt. Det er viktig at lærerne bruker profesjonelt skjønn når de vurderer elevene. Skolen har behov for god informasjon om elevens læring, men det kan også være uheldige konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan svekke den enkelte elevens selvbilde eller hindre utviklingen av et godt skolemiljø. Skolene må derfor hele tiden jobbe for å trygge elevene om at hensikten med vurderingspraksisen er å hjelpe den enkelte eleven til å utvikle sin egen kompetanse. Kjennetegn på god vurderingspraksis: Læreren / den voksne gir tydelige læringsmål og forklarer hensikten med timene sikrer at elevene forstår hva de skal lære og hva læreren forventer av dem utarbeider kriterier til læringsmålene, gjerne sammen med elevene gir hyppige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene som viser dem at de er på vei i sin måloppnåelse gir elevene råd om hvordan de kan forbedre seg lar elevene få trening i å vurdere eget arbeid og styre egen læring lar elevene delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse lar elevene bli kjent med ulike læringsstrategier tar imot alle svar fra elevene med åpenhet anerkjenner feil svar fra elevene som et godt utgangspunkt for videre læring sikrer at elevene kjenner til hensikten med vurderingen lar elevene være med på å oppsummere og evaluere læringsprosessen 11

12 Fokusområder 1.6 Skole hjem-samarbeid Samarbeidet er et gjensidig ansvar. Det er skolen som skal ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet. Foresatte må oppleve at skolen i hele sin bredde SFO-ansatte, assistenter, miljøterapeuter, miljøarbeidere, fagarbeidere, pedagoger, skolehelsetjenesten og skoleledere har lik praksis og forståelse i arbeidet med elevene og i samarbeidet med foresatte. Foresatte som medspillere er en positiv ressurs for skolen. Eleven vil lettere ta til seg skolens normer og verdier når foresatte også støtter disse. Når elevene ser at alle voksne setter de samme grensene for mobbing og asosial atferd, vil dette i seg selv virke forebyggende. Foresattes samarbeid både med skolen og med hverandre, utgjør derfor en viktig del av det totale skolemiljøet. En betingelse for godt samarbeid mellom skole og hjem er god kommunikasjon. God kommunikasjon forutsetter at forventninger er tydelig uttalt og forstått. Samarbeidet mellom hjem og skole omfatter både informasjon, dialog og medvirkning. Det kan handle om enkeltelever, klassen og skolemiljøet. Foresatte skal være representert i råd og utvalg som tar avgjørelser som påvirker barnas skolegang; foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg (SU), skolemiljøutvalg (SMU) og Oppegård kommunes foreldreutvalg (OKFU). Oppegård kommune ønsker åpen dialog og godt samarbeid med alle foresatte med barn i grunnskolen. FAU og OKFU skal i samarbeid med skoleeier bidra til gode skolemiljøer, blant annet ved å arrangere temamøter for alle foresatte i Oppegårdskolen. Hjemmene har ansvaret for elevenes nærvær på skolen. Hvis hjemmet ikke har gitt skolen beskjed om elevens fravær, skal skolen snarest mulig samme dag kontakte elevens foresatte. Oppegård kommune har et omfattende system for å sikre at elevene er på skolen. Felles rutiner for skolene er beskrevet i planen «Elevnærvær i grunnskolen», revidert i januar Kjennetegn på pedagogisk personale som legger til rette for et godt hjem skole-samarbeid: Læreren / den voksne har ansvaret for og tar initiativ til samarbeid med hjemmet blir enig med foreldrene om rutiner for samarbeidet involverer foreldrene i skolemiljøarbeidet viser hvordan foreldrene kan støtte eleven faglig og sosialt informerer om skolens ordensreglement og hva som skjer hvis elevene bryter reglene samarbeider med foreldrene om oppfølgingen ved brudd på ordensreglementet 12

13 Del 1 13

14 14

15 Trygt og godt psykososialt miljø Del 2 Et trygt og godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt både faglig og sosialt. Skolen er en av de mest sentrale arenaene i barns og ungdommers liv. Skolen er stedet der de lærer og utvikler seg. Forutsetningen for å lære er at elevene har en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering. Skoleeieren har det overordnede ansvaret for å legge til rette for at elevene opplever trygghet og sosial tilhørighet på skolen. Opplæringsloven kapittel 9 A er sentral i denne delen av planen. Psykososialt miljø omfatter de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Kapittel 9 A i opplæringsloven gjelder når eleven er på skolen, skoleveien og SFO eller deltar på andre arrangementer i skolens regi. 2.1 Kartlegging Oppegårdskolen har ulike kartleggingsverktøy som de bruker for å avdekke krenkende atferd og mobbing. Elevenes skolemiljø skal være fast tema i elevsamtaler og utviklingssamtaler. Skolene skal gjennomføre samtalene minst en gang hvert semester. Resultater fra ulike kartlegginger tas opp i elev- og utviklingssamtaler. De voksne skal ha kompetanse på observasjon for å følge med på elevenes trivsel, og for å avdekke mobbing Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elevene får si hva de mener om læring og trivsel i skolen. Skolen, kommunen og staten bruker svarene til å gjøre skolen bedre. Undersøkelsen er anonym, og det er lagt inn spørsmål innenfor disse kategoriene: læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, faglig utfordring, felles regler, trivsel, mestring, støtte fra lærerne, motivasjon, vurdering for læring, mobbing og elevenes støtte hjemmefra. På ungdomstrinnet spør vi også om utdanning- og yrkesveiledning. Oppegård kommune gjennomfører Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hver høst Spekter Spekter er et verktøy som skolen skal bruke for å avdekke mobbing. Undersøkelsen er ikke anonym. For yngre elever kan skolen bruke elevsamtaler, med Spekter som samtaleguide. Skolene kan også bruke Spekter når noen har mistanke om eller varsler om mobbing. Sammen med observasjon og elevsamtaler gir undersøkelsen mye informasjon om elevenes trivsel og tilhørighet på skolen Klassetrivsel.no Klassetrivsel.no er et digitalisert kartleggingsverktøy der skolen selv kan sette opp spørsmål til egne undersøkelser. Verktøyet kan brukes på ulike typer grupper og alle trinn i skolen. Det er et godt verktøy også for 1. til 3. trinn fordi man kan rigge undersøkelsen med portrettbilder, lyd og enkle spørsmål. 15

16 Trygt og godt psykososialt miljø 2.2 Forebygging Skolene skal kontinuerlig og systematisk jobbe forebyggende med skolemiljøet. Dette kommer tydelig frem i fokusområdene beskrevet i del 1. Kommunen har også rutiner for systematisk arbeid når det gjelder trygge og gode psykososiale skolemiljøer. Årshjulet viser dette. Skolene skal også ha en plan for det sosialpedagogiske arbeidet som ivaretar elevenes trivsel og elevmedvirkning Årshjul kapittel 9 A i opplæringsloven Årshjulet beskriver hvilke oppgaver de ulike aktørene skal utføre i skolen for å sikre et trygt og godt psykososialt miljø for alle elever. Oppgave/hva Skolens ansatte drøfter, blir enige om og skriver ned skolens syn på disse spørsmålene: Hva er et trygt og godt skolemiljø? Hva er krenking? Personalets plikt til å a) følge med b) undersøke c) gripe inn d) varsle e) sette inn tiltak i samarbeid med skoleledelsen. Aktivitetsplikten i forhold til særlig sårbare elever. Personalet gjennomgår disse planene og rutinene: Plan for trygt og godt skolemiljø (kommunal) Kommunalt ordensreglement Skolens samværsregler Foresatte får informasjon om skolens forventninger til elevenes arbeidsmiljø og til samarbeidet med foreldrene innholdet i Plan for trygt og godt skolemiljø ordensregler (felles og eventuelt skolenes egne) hvordan elever eller foresatte kan ta kontakt ved mobbing (mobbeknapp på nettsidene) hva skolen gjør hvis noen blir krenket/mobbet elevenes rett til et godt psykososialt miljø kapittel 9 A, aktivitetsplikten og muligheten til å melde saken til Fylkesmannen. Elevene skal få den samme informasjonen. Tidspunkt/når Ansvar/hvem Utført/dato August og januar Rektor August/ september (skolestart) Hver høst Rektor Rektor og kontaktlærer Konstituering av skolemiljøutvalg (SMU) Medio september Rektor Evaluere inspeksjons-/tilsynsordningen (og eventuelt justere ordningen) Internkontroll Sjekke med MOAVA om internkontrollen dekker det som er nødvendig for å følge kapittel 9 A i opplæringsloven (MOAVA er et system som hjelper skoleeiere å oppfylle kravet til et forsvarlig system etter opplæringsloven 13-10). Eventuelt legge inn nye tiltak og rutiner. 16 Oktober og mars August og januar Rektor Skoleeier og skolefaglig rådgiver

17 Oppgave/hva Ta opp mobbing som tema På klassemøter med elevene I PLU/fellestid med personalet På foreldremøter I ledernettverk/fagnettverk med alle skoleledere Kontrollere at skolen følger loven Stikkprøvekontroll Gjennomføre trivselsundersøkelse Avdekke eventuell mobbing (Spekter/klassetrivsel.no) før elev- og utviklingssamtalene ( trinn) Gjennomføre elev- og utviklingssamtaler Elevenes trivsel tas opp med elevene og foresatte (etter trivselsundersøkelsen) Ved funn i elev- og utviklingssamtalene Varsle rektor i henhold til aktivitetsplikten Tidspunkt/når Ansvar/hvem Utført/dato Hver høst Månedlig Høst og vår Høst og vår Kontaktlærer Rektor Rektor Skoleeier Skoleeier Rektor og kontaktlærere Kontaktlærer Høst og vår Kontaktlærer / teammøter Gjennomføre Elevundersøkelsen årlig på 7. og 10. trinn Se på resultater fra Elevundersøkelsen Analysere Foreslå tiltak Presentere resultater fra Elevundersøkelsen i SMU og elevrådet Arrangere felles kommunalt foreldremøte om mobbing/trivsel/læringsmiljø (med ekstern foreleser) Opplæring og informasjon for alle ansatte i skolen og i SFO: gjennomgå kapittel 9 A i opplæringsloven medregnet alle deler av personalets aktivitetsplikt gi god opplæring i hvordan ivareta hver av de fem delpliktene i aktivitetsplikten drive forebyggende arbeid for å sikre et trygt og godt skolemiljø (eventuelt med ekstern foreleser) Opplæring og informasjon for andre ansatte på skolen: Gjennomgå kapittel 9 A i opplæringsloven (spesielt personalets aktivitetsplikt) Ta opp tiltak og aktiviteter knyttet til skolemiljøet i elevrådet og eventuelt i BUK (barn og unges kommunestyre) eller i UR (ungdomsrådet) Erfaringsdeling på ledernettverk Dele erfaringer om tiltak som er satt i gang for å forbedre elevenes trivsel Legge frem tilstandsrapport for politikerne (utvalg og kommunestyret) Presentere analyse av resultater fra Elevundersøkelsen særlig resultater knyttet til mobbing Virksomhetsbesøk Skolens ledelse informerer kommunalsjefen om praksis vedrørende lovkravene i opplæringslovens kapittel 9 A November Januar februar Mars april En gang per år En gang per år (plandag) En gang per år Vår og høst Vår September Årlig i januar mars Rektor Rektor og personalet Rektor Skoleeier Rektor Skoleeier Rektor og skoleeier Skoleeier Skoleeier Skoleier og rektor Gjennomføre «Mitt valg» på skolen Høst Rektor Opplæring for alle skole- og SFO-ledere (fagnettverk/ledernettverk) 17 Høst Skoleeier

18 Trygt og godt psykososialt miljø Sosialpedagogisk plan Alle skolene skal ha en plan for det sosialpedagogiske arbeidet. Planen skal sikre at alle elevene utvikler sin sosiale kompetanse. Den skal også beskrive hvordan skolene jobber med skolemiljøet på alle nivåer. Elever og foresatte kan også være ansvarlige for aktiviteter. Elev- og foreldremedvirkning er positivt for det psykososiale skolemiljøet. Eksempel på deler av en sosialpedagogisk plan for 9. trinn ved Hellerasten skole: Grønn = aktiviteter skolen skal gjennomføre, oransje = aktiviteter skolen kan gjennomføre Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Dato utført Oppstartsplan: repetere rutiner og felles regler Første Kontaktlærer skoleuke Læringspartnere Rullerende Kontaktlærer Styrke fysisk aktivitet i friminuttene sportskurv til alle klasser åpen gymsal i storefri annet Jevnlig Koordinator fysisk aktivitet, kontaktlærer og tillitsvalgt elev Foreldremøte med læringsmiljø i fokus Før høstferien Administrasjonen og trinnet Kanotur med overnatting klasseturer August/ september Trinnet og kroppsøvingsseksjonen Flyktningeruta Vår Kroppsøvingsseksjonen Skrive klasselogg Jevnlig Kontaktlærer Aktiviteter for å styrke klassemiljøet felles lunsj «hemmelig venn» annet Jevnlig Kontaktlærer og elevene 2.3 Krenkende atferd og mobbing Det er nulltoleranse for krenkelser og mobbing i Oppegård kommune. Det gjelder også digital mobbing som forekommer i skoletiden, eller som gjør seg gjeldende i skoletiden. Hvis en ansatt ser, hører eller blir gjort oppmerksom på at krenkelser eller mobbing skjer, skal skolen håndtere situasjonen etter ordensreglementet, opplæringsloven kapittel 9 A og kommunens Handlingsløypa ved mobbing. 18

19 Del Symptomer Mobbing påvirker barns fysiske og psykiske helse og deres sosiale og akademiske funksjonalitet. Symptomer som kan skyldes mobbing hos eleven som eventuelt blir mobbet: klager over å ha vondt i mage eller hode sliter med angst og depresjon sover dårlig føler seg trist, føler fravær av glede føler seg utestengt og alene mister appetitten utvikler et negativt selvbilde eleven begynner å tro at noe er skikkelig galt med han/hun siden han/hun er mobbet mister gleden over aktiviteter som var kjekke før opplever stress og dårlig konsentrasjon i timene utvikler en tendens til å isolere seg, unngår nye barn/folk eller nye aktiviteter alt som kan skape utrygge omstendigheter får problemer med å danne og beholde relasjoner i fremtiden, kan utvikle skolevegring, «drop out», og kan i noen tilfeller gjøre selvmordsforsøk Symptomer på mulige mobbere: ønsker sosial gevinst og status taktiske og sosialt smarte høy status, tilsynelatende populære gode relasjoner til voksne gjennomsnittlig eller lavere selvbilde taktisk prat som kan blende voksne forsvarer handlinger med rettferdiggjøring, legitimering og bagatellisering tillegger mobbeoffer skyld 19

20 Trygt og godt psykososialt miljø 20 Foto: Niklas Fagerli Øgrim

21 Del Handlingsløypa ved mobbing Oppegård kommunes plan ved mistanke eller varsling om mobbing «Alle elever har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Opplæringsloven 9 A-2 Denne planen skal brukes på alle skolene i Oppegård kommune når noen mistenker eller varsler om mobbing. Alle må lese planen i sin helhet. Hver del følger naturlig etter hverandre. «Mistanke» og «Varsling» beskriver hvordan skolen blir oppmerksom på at enkeltelever ikke har det bra. Hva skolen skal gjøre med dette, har vi beskrevet i de neste kapitlene «Avdekking», «Intervensjon» og «Oppfølging». Hva er mobbing? Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende eller fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Definisjonen ivaretar to viktige momenter fra forskning om mobbing: at det er ubalanse i styrkeforholdet, og at krenkelsen foregår over tid. Ved brudd på opplæringsloven 9 A-2 trer aktivitetsplikten inn ( 9 A-4). For å løse mobbesaker skal skolen følge Handlingsløypa. Det er skolens rektor som har ansvaret for å følge opp mobbesaker. Det er viktig å merke seg at det kan skje brudd på 9 A-2 uten at det skyldes mobbing. I disse sakene skal skolen sette inn tiltak, men ikke nødvendigvis i tråd med hva Handlingsløypa beskriver. 21

22 Mistanke Når skolens ansatte mistenker mobbing, trer aktivitetsplikten inn. Aktivitetsplikten gjelder alle ansatte på skolen og innebærer å følge med og gripe inn i hendelser de er vitne til. Ved mistanke om brudd på 9 A-2 skal de undersøke saken (avdekke) og varsle rektor (se Handlingsløypas beskrivelse av avdekking). Dette skal skje umiddelbart etter at noen har fattet mistanke om mobbing. Avdekkingen kan få to utfall: 1. Mistanken om mobbing avkreftes. Det var andre årsaker til mistanken. Skolen dokumenterer bakgrunnen for mistanken og beskriver hvorfor den er avkreftet. 2. Mistanken om mobbing bekreftes. Se Handlingsløypas beskrivelse av intervensjon og oppfølging. Les mer i opplæringsloven 9 A-4. Varsling Varsling er når en ansatt på skolen får beskjed om at noen blir mobbet. Varslingen kan skje skriftlig (for eksempel gjennom elevundersøkelse/spekter, e-post eller mobbeknappen) eller muntlig (for eksempel på telefon eller i elevsamtaler og utviklingssamtaler). Muntlig og skriftlig varsling er likestilt, men vi anbefaler at varslingen blir skrevet ned. Når en ansatt mottar varsling om mobbing, skal vedkommende alltid informere skolens rektor. Skolen skal innen to virkedager gi beskjed til den som varsler om at varslingen er mottatt, og at skolen iverksetter nærmere undersøkelser / avdekking. Hvem det er som varsler, er avgjørende for hvordan skolen skal håndtere varslingen. 1. Hvis det er andre enn den som blir utsatt som varsler: Aktivitetsplikten til de ansatte slår inn. De setter i gang avdekking og varsler rektor. Avdekkingen kan få to utfall som beskrevet i avsnittet over (om mistanke). 2. Hvis det er den som blir utsatt som varsler, skal skolen (rektor), så snart som mulig, sette inn tiltak. Skolen skal legge elevens subjektive opplevelse til grunn for det videre arbeidet. Avdekkingen skal avgjøre hva slags intervensjon skolen iverksetter. Les mer i opplæringsloven 9 A-4. Når noen mistenker eller varsler om at det er barn som krenkes av voksne, har skolen skjerpet aktivitetsplikt. I disse sakene er det alltid rektor sitt ansvar å følge opp avdekkingen, og rektor skal alltid informere skoleeieren. Hvis det er en fra ledelsen som står bak krenkingen, skal den som oppdager krenkingen, varsle skoleeieren direkte. Les mer i opplæringsloven 9 A-5. Når noen mistenker eller varsler om at det er voksne som mobbes av barn, har rektor ansvaret for å følge opp avdekking, intervensjon og oppfølging. 22

23 Avdekking Avdekkingen skal starte umiddelbart etter at skolen har fattet mistanke eller er blitt varslet om mobbing. For å lykkes med å stoppe mobbing er det nødvendig å se mer enn bare de enkelte krenkelsene. Vi må finne mekanismene i det som skjer. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er den som eleven føler seg plaget av eller den som læreren først ser, som «styrer» mobbingen. Skolen skal bruke disse redskapene når de avdekker eller undersøker mobbing: 1. Snakke med den som blir utsatt ved varslet sak/mistanke. gi eleven beskjed om at skolen følger opp saken (jf. Handlingsløypa) gjøre eleven trygg i situasjonen og skape tillit 2. Snakke med de foresatte til den som blir utsatt ved varslet sak/mistanke. informere om at det har kommet en varsling/mistanke om mobbing av deres barn og at skolen undersøker saken innhente opplysninger om hva barnet/ungdommen gir uttrykk for hjemme (Viser barnet/ungdommen vegring for skole og/eller aktiviteter på fritiden?) få informasjon om barnets nettverk, bruk av digitale verktøy o.l. trygge de foresatte i situasjonen og skape tillit, legge til rette for videre samarbeid 3. Drøfte saken med kollegaer (for eksempel på trinnmøte, med ressursteam og sosiallærer). 4. Observere systematisk i timer, overganger og friminutt. Husk SFO, hvis barnet også har plass der. Andre redskaper skolene kan bruke: elevundersøkelser/spekter elevsamtaler med spørsmål om trivsel/mobbing Hvordan skolen velger å gå frem for å avdekke mobbing, vil variere fra sak til sak. På bakgrunn av avdekkingen, vil skolen kunne konkludere om mobbing skjer eller ikke. Hvis skolens konklusjon er at det ikke skjer mobbing, må de likevel følge opp de involverte elevene med tiltak. Skolen skal alltid dokumentere hva som er gjort i saken. Hvis skolen avdekker mobbing, starter intervensjonen. Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller elevens foreldre melde saken til Fylkesmannen, men først etter å ha tatt saken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten er oppfylt. Hvis saken ikke er tatt opp med rektor, eller det er mindre enn fem arbeidsdager siden saken ble tatt opp, skal Fylkesmannen avvise saken. Les mer i opplæringsloven 9 A-4, 9 A-5 og 9 A-6. 23

24 Intervensjon Intervensjon betyr å gripe inn og stoppe. Målet er at det ikke skal skje en ny krenkelse av den som blir utsatt. Alle ansatte har plikt til å stoppe krenkende ord og handlinger. Intervensjonen må være inndelt i tiltak mot mobber(ne), den som blir utsatt og hele gruppa (trinnet, klassen). Når skolen griper inn mot mobbing, må det først være slått fast og dokumentert at elevens rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, ikke er oppfylt. Skolen har aktivitetsplikt i disse sakene. Når skolen setter i gang tiltak i en sak, skal det alltid følge en skriftlig plan. I planen skal det stå: a) hvilke problemer tiltak(ene) er ment å løse b) hvilke tiltak skolen har planlagt c) når tiltak(ene) skal gjennomføres d) hvem som er ansvarlig for at tiltak(ene) blir gjennomført e) når skolen skal evaluere tiltak(ene) Det er ingen formkrav for dokumentasjonen, men alle disse punktene skal være med. Skolen skal sørge for at alle involverte elever blir hørt. Les mer i opplæringsloven 9 A-4. Intervensjonen mot mobber(ne) og den (de) som blir mobbet 1. Individuell(e) samtale(r) med den/de som er mobbet: Samtalen skal gjennomføres med en voksen som eleven har en god relasjon til. Eleven må føle seg trygg på prosessen, og den voksne skal gi støtte og trygghet når det gjelder det som skal skje fremover. Hvor mange samtaler som trengs med den som blir mobbet før skolen snakker med mobber(ne), vil variere. Ofte er det nødvendig med flere enn én. 2. Samtale(r) med den/de som mobber: Samtalene skal gjennomføres av en person med kompetanse til å gjøre det. Vi anbefaler å avslutte med den vanskeligste samtalen (med eleven skolen antar styrer mobbingen). Samtalene skjer individuelt, uten at mobberne får snakket sammen mellom samtalene. Skolen skal konfrontere mobberne med situasjonen. Skolen skal få eleven(e) til å forplikte seg til å stoppe mobbingen. 3. Gruppesamtale med de som mobber: Skolen skal gi elevene beskjed om at alle har forpliktet seg til å stoppe med mobbingen. Skolen skal umiddelbart stoppe alle forsøk på å forhandle om denne forpliktelsen. Det er avgjørende at det ikke gis rom til den man antar har «makta». Det bør være to voksne til stede i samtalen. 24

25 4. Samtale med foresatte til den som blir mobbet: Samtalen skal foregå samme dag som intervensjonen har startet. Den voksne som har hatt samtalene med den som blir utsatt og med mobberne, skal være den som kontakter/møter foresatte. Hvis det blir et møte, skal også en fra ledelsen være til stede. Skolen skal informere om hva de har gjort og skal gjøre videre for å stoppe mobbingen. Skolen skal planlegge/avtale videre møter og hvordan de skal evaluere de iverksatte tiltakene. 5. Samtale(r) med foresatte til den/de som mobber: Samtalen skal foregå samme dag som intervensjonen starter / det har vært samtale med deres barn. Skolen kan innkalle til individuelle samtaler eller til gruppesamtale (hvis det er flere mobbere), avhengig av den enkelte saken. Hvis det er vanskelig å møtes, kan samtalen foregå på telefon. Den voksne som har hatt samtalene med den som blir utsatt og med mobberne, skal være den som kontakter/møter de foresatte. Hvis det blir et møte, skal også en fra ledelsen være til stede. Skolen skal informere om at mobbing har funnet sted, og om hvordan skolen har tatt tak i det. Skolen må ha en plan for hvordan de skal håndtere ulike scenarier, alt fra sinne/fornektelse til fortvilelse. Skolen skal fortelle om møtene med elevene og forpliktelsene de har gjort. Skolen skal informere om at de følger opp hver enkelt elev i etterkant. Hvordan de følger opp det enkelte barnet, avtaler de med dem det gjelder på neste møte (se punkt 7). 6. Der det er hensiktsmessig, kan alle parter møtes for en felles samtale: Skolen må vurdere hvor tidlig i prosessen et slikt møte kan finne sted. Den som blir utsatt for mobbingen, må være trygg i situasjonen og ønske et slikt møte. 7. Oppfølgingssamtale med mobber(ne) og foresatte: Samtalen skal foregå kort tid etter første samtale. Samtalen bør inneholde følgende punkter: informasjon, forpliktelse/avtaler, konsekvenser hvis mobbing skjer igjen (konsekvenstrapp), varsel om oppfølging og ny avtale. Foresatte, elev, lærer og rektor signerer en avtale. 8. Etter en avtalt periode skal skolen evaluere vedtak/avtaler sammen med eleven(e) de gjelder for og deres foresatte. Det er vanlig å gi en advarsel først og sette inn konsekvenser hvis mobbingen ikke slutter. Noen ganger kan det være en fordel å sette inn konsekvenser med en gang. Dette gjelder i situasjoner der skolen mistenker at mobber(ne) ikke tar saken alvorlig, eller hvis saken har pågått så lenge at den har blitt en viktig del av rollen/identiteten til mobber(ne). 25

26 Konsekvenstrapp Målet med en konsekvenstrapp er at den skal virke preventivt mot gjentatt mobbing. En virkningsfull konsekvenstrapp skisserer konsekvenser som de kan unngå å ta i bruk. Det er helt nødvendig at skolen finner konsekvenser som passer i den aktuelle saken. Skolen må tilpasse konsekvensene til situasjonen og elevene som er involvert. Konsekvensene skal relateres til kommunens forskrift om ordensreglement. Konsekvenstrappen skal skissere trinn med ulik alvorlighetsgrad. Det er viktig at konsekvensene skolen velger, er kjent for eleven de gjelder for og elevens foresatte før konsekvenstrappen tas i bruk (se Moen 2014, s. 86). Skolen skal alltid orientere de foresatte om det hvis skolen må ta i bruk en konsekvens. Konsekvenstrappen skal være tydelig for eleven den gjelder for, og konsekvensene skal tre i kraft umiddelbart ved første brudd på avtalen om å stoppe mobbingen. 1. Ved første brudd på forpliktelse/avtale: mild, men virkningsfull konsekvens 2. Ved andre brudd på forpliktelse/avtale: kraftigere konsekvens, mer omfattende 3. Ved tredje brudd på forpliktelse/avtale: kraftig konsekvens, omfattende Intervensjonen overfor klassen/gruppa/trinnet: Disse tiltakene skal skolen dokumentere på lik linje med tiltak rettet mot enkeltelever. Strukturelle endringer i klassen bør finne sted samtidig som intervensjonen skjer mot enkeltelevene som er involvert. Dette kan for eksempel være nye plasser, endring i arbeidsmåter, ekstra voksenressurs, trygge overgangssituasjoner, planlagte overganger og/eller forbedret tilsyn. Der det er hensiktsmessig, bør skolen informere klassen/gruppa om at mobbing har skjedd og at mobbingen umiddelbart skal opphøre. Klassen/gruppa bør også få informasjon om eventuelle konsekvenser hvis mobbingen ikke stopper. Skolen bør dokumentere når og hvordan de gir denne informasjonen, og hvem som har fått den. Det er viktig å mobilisere elevene og gjøre dem ansvarlig for det potensialet de har for å korrigere medelever og stoppe mobbingen. Skolen kan engasjere foreldregruppa i de sakene der de mener det er nødvendig eller til hjelp. I disse tilfellene er det viktig at skolen ikke bryter taushetsplikten de har overfor enkeltelever. Les mer i opplæringsloven 9 A-4. 26

27 Oppfølging Når mobbingen er stoppet, skal skolen alltid følge opp den som har vært utsatt, mobberen og klassen. Rektor har ansvaret for at oppfølgingen skjer. Tiltakene kan endre karakter, men plikten til å sette inn tiltak varer helt til eleven opplever miljøet som trygt og godt. Disse tiltakene skal skolen dokumentere slik vi har beskrevet tidligere. Oppfølgingen av den/de som blir utsatt for mobbing kan innebære følgende Eleven får hjelp og støtte i sosiale settinger for å skape trygge, gode relasjoner. Målet er å reetablere tillit til andre, både barn og voksne. Skolen har jevnlige samtaler med vekt på relasjoner og tillit, og å gi eleven økt bevissthet og trygghet i at de voksne følger opp. Skolen viser til det positive som skjer og hjelper til med å gjenopprette skadde relasjoner. Skolen har jevnlige møter med foresatte. Skolen vurderer eventuell helsehjelp. Oppfølgingen av mobber(ne) kan innebære følgende Elevene får hjelp til å erstatte mobbingen med andre opplevelser av å lykkes ved å erstatte driverne/gevinstene/motivene (som tilhørighet, makt og kontroll). Elevene får hjelp og støtte i sosiale settinger for å klare å ta gode valg. Elevene får hjelp til å forsterke positive sider. Skolen følger opp foresatte til mobber(ne). Skolen har hyppige samtaler med vekt på det positive. Skolen vurderer eventuell helsehjelp. Oppfølgingen av klassen/gruppa I klassen/gruppa skal læreren jobbe med sosial tilhørighet og skolemiljø, med mål om at alle elevers rett til trygt og godt psykososialt skolemiljø er ivaretatt. Hvis en elev forlater et elevmiljø fordi det har pågått mobbing, må skolen likevel alltid undersøke og iverksette tiltak mot mobbingen i det miljøet som eleven forlater. Dette må skje uavhengig av om eleven har flyttet, siden det er overhengende sannsynlig at andre elever vil bli utsatt for mobbing i det samme elevmiljøet (Moen, 2014, s. 133). Les mer i opplæringsloven 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4. Kilder Handlingsløypa ved mobbing: Ø. Stette (red.) (2017). Kapittel 9 A Opplæringsloven «Elevenes skolemiljø». Oslo: Pedlex Jostein Alberti-Espenes, B. J. (2015). En for alle, hvordan håndtere konflikt, krenkelse og mobbing i skolen. Oslo: Cappelen Damm Lovdata. (u.d.). Hentet fra Moen, E. (2014). Slik stopper vi mobbing en håndbok. Oslo: Universitetsforlaget Stavanger, L.U. (u.d.). Læringsmiljøsenteret UiS. Hentet fra Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Hentet fra 27

28 28

29 Godt skolemiljø et felles ansvar Del 3 Flere virksomheter i kommunen samarbeider om å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø. Godt samarbeid og god kompetanse skal være kjennetegn i kommunens forebyggende arbeid. Kompetansen i de ulike virksomhetene skal sikre at riktige tiltak blir satt inn i de ulike sakene. 3.1 Felles ansvar PPT A-team Sammen med skolene bidrar PPT til å legge til rette for læring på individ- og systemnivå. Ambulerende team (A-team) veileder skoleledere og pedagogisk personale i saker som angår utfordrende skolemiljø. I arbeidet legges vekt på god klasseledelse, positive relasjoner og samarbeidet mellom hjemmet og skolen. Målet er at elevene skal ha et forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte i et inkluderende skolemiljø Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge. I tjenesten inngår helsesøster, lege, psykolog og fysioterapeut. De viktigste oppgavene er helsefremmende og forebyggende arbeid, og råd og veiledning. Skolehelsetjenesten er tilgjengelig på de ulike skolene for elever som har behov for å snakke med dem om ting som påvirker skolemiljøet negativt. Kommunen har retningslinjer for hvordan samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og skolene skal være Utekontakten Utekontakten samarbeider tett med skolene og kan på bestilling gjennomføre ulike undervisningsopplegg spesielt for ungdomstrinnet. Mange opplegg handler om hvordan hver enkelt elev kan utvikle et positivt selvbilde, og hvordan alle kan bidra til at andre har det bra på skolen. Selv om Utekontakten først og fremst er et tilbud til ungdom i alderen år, kan også foresatte, lærere og andre voksne kontakte dem Ressursteam Alle skoler skal ha et ressursteam, og teamet skal ledes av rektor. Ressursteamet er skolens «bestillings- og koordineringskontor» for elever med spesielle behov. Når en ansatt på skolen blir oppmerksom på at en elev kan ha utfordringer, skal det drøftes i skolens ressursteam for å avklare videre oppfølging. Skolens ansatte skal be om bistand fra ressursteamet via et meldeskjema. For å drøfte navngitte elever må skolen ha samtykke fra foresatte. Et ressursteam kan bestå av pedagogisk personale, rektor, SFO-leder, PPT, helsetjenesten og ved behov barnevernstjenesten. 29

30 Godt skolemiljø et felles ansvar 3.2 Planer og programmer IKT-plan og digital dømmekraft Sosiale medier er en del av elevenes hverdag gjennom pc, nettbrett og mobiltelefon. Samtidig som sosiale medier gir økte muligheter for kommunikasjon og læring, er det viktig å være klar over at mulighetene også gir utfordringer. Digital mobbing er et økende problem. Skolene må ha en strategi for forebygging og avdekking av digital mobbing. Oppegård-skolenes arbeid med digital dømmekraft og nettvett skal ta utgangspunkt i nettsiden IKT-plan.no. Planen tar for seg mål for digitale ferdigheter i alle fag, også digital dømmekraft, nettvett og bruk av sosiale medier. IKT-planen har en egen nettside, og den er lenket til både fra kommunens nettsider og skoleportalen. Kommunens IKT-rådgiver oppdaterer planen kontinuerlig. Planen er en viktig del av kommunens felles rutiner for bruk av sosiale medier. Felles rutiner for digital dømmekraft, nettvett og bruk av sosiale medier i Oppegårdskolen: For å sikre at skolene jobber med nettvett og opplæring i bruk av sosiale medier, er det et krav at de bruker IKT-plan for Oppegård kommune aktivt fra høsten Ansvar: rektor / pedagogisk personale Skolene skal drøfte digital dømmekraft i personalet to ganger i året. Tema for drøftingene legges inn i MOAVA Ansvar: IKT-veileder/rektor Nettvett og bruk av sosiale medier er viktig for å skape et trygt psykososialt skolemiljø. Det er viktig at skolen har et godt samarbeid med FAU om temaet. Nettvett skal opp som gjennomgående tema på alle foreldremøter i forbindelse med skolemiljø. Ansvar: rektor/kontaktlærer Hvert år arrangerer kommunen et foreldremøte i Kolben kultur- og aktivitetssenter om digital dømmekraft, nettvett og bruk av sosiale medier. Ansvar: OKFU/Levekårsutvalget Skolen tar opp «Tips til foreldre om barns bruk av sosiale medier» (hefte utarbeidet i samarbeid med BUK) på første foreldremøte ved skolestart hvert år. Skolen sender ut heftet digitalt til alle foresatte hver høst. Heftet er også tilgjengelig på kommunens nettsider. Ansvar: skoleadministrasjonen/rektor Programmer Det finnes ulike programmer som skolene i Oppegård bruker i undervisningen. Disse programmene har til felles å virke forebyggende for å skape trygge skolemiljøer. Eksempler på programmer som skolene bruker, er Mitt valg, Steg for steg og Zero. Alle barneskolene skal ha trivselsledere i friminuttene. Trivselslederne deltar på kurs for å være rustet til oppgaven. Med trivselsprogrammet legger trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet og trivsel i friminuttene. 30

31 Del 3 31

32 32

33 Skolemiljø forankring nasjonalt og lokalt Del 4 Internasjonale forpliktelser og nasjonalt og lokalt lovverk legger klare premisser for å ivareta barns rett til et godt skolemiljø. Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Plan for trygt og godt skolemiljø i Oppegård kommune har forankring i menneskerettighetskonvensjonen. Det forteller oss hvor viktig det er at skolen prioriterer barns rett til beskyttelse, trygghet, faglig og personlig utvikling og utdannelse. 4.1 Opplæringsloven Formålsparagrafen I formålsparagrafen står det at skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine, og for å delta i arbeid og felleskap i samfunnet. Elevene skal få utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang. Gode skolemiljøer er en forutsetning for å oppfylle formålsparagrafen Kapittel 9 A Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes tiltak som passer, sørge for at eleven får det. Det samme gjelder når en kartlegging viser at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det er viktig å være klar over at kapittel 9 A i opplæringsloven ikke bare handler om krenkelser og mobbing det kan være mange andre faktorer som påvirker barnas trygghet på skolen. Elever kan si at de ikke har det bra selv om de ikke blir mobbet. Ansatte i skolen og på SFO har plikt til å følge godt med. Kommunens rutiner ved mistanke eller varsling om krenkende atferd og mobbing er beskrevet i Handlingsløypa (2.3.2). Skolene skal dokumentere grundig hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten. Alle ansatte skal bruke kommunens mal for dokumentasjon av tiltak i henhold til aktivitetsplikten. Det er viktig å evaluere tiltakene som skolene setter inn. Prosessen skal pågå helt til de involverte oppfatter skolemiljøet som godt. Les mer i opplæringsloven 9 A-4. Det er også viktig at elevene deltar i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, ved blant annet et engasjert elevråd og elevdeltagelse i skolens arbeidsmiljøutvalg. Det er viktig at det fysiske miljøet i skolen er i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene anbefaler. Det fysiske skolemiljøet omfatter både skolens inne- og utemiljø. Skolens bygningsmasse, akustikk, lys- og strålemiljø, rominndeling, luft, temperatur, ventilasjonssystemer og tilrettelegging for funksjonshemmede har stor innvirkning på skolemiljøet. 33

34 Skolemiljø forankring nasjonalt og lokalt Kapittel 13 Dette kapittelet beskriver skoleeierens ansvarsomfang. Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået. Kommunestyret skal årlig drøfte en tilstandsrapport om læringsresultater, nærvær og skolemiljø. Både skoleeieren og virksomhetslederen bruker et digitalt kvalitetssikringssystem. Systemet brukes til å varsle, registrere og behandle mobbesaker. Det er skoleeierens ansvar å følge opp at virksomhetsledere følger kravene i lovverket. Les mer i opplæringsloven Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole Forskriften beskriver helsemyndighetenes krav til det fysiske og psykososiale miljøet i skolen. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Forskriften skal også bidra til å forebygge sykdom og skade. Forskriften handler om blant annet skolens utforming og innredning, måltider, psykososiale forhold, rengjøring, sikkerhet, inneklima, belysning, luftkvalitet og avfallshåndtering. 4.3 Læreplanverk og styringsdokumenter Læreplan og Kunnskapsløftet (K06) Opplæringen skal gi hver enkelt elev best mulige forutsetninger for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både i nære mellommenneskelige relasjoner og i samfunnet. Prinsippene i Kunnskapsløftet handler om å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. De skal kunne uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy. For å lykkes med dette må elevene ha trygge skolemiljøer.faglig fokus er viktig for å etablere gode lærings- og skolemiljøer NOU 2015:2 «Å høre til»: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø I denne utredningen trekker «Djupedalutvalget» frem sju prioriterte tiltak for å få et trygt psykososialt skolemiljø. Mye av innholdet i denne rapporten har lagt føringer for blant andre Oppegård kommune sin Handlingsløypa ved mobbing og endringene i opplæringsloven kapittel 9 A NOU 2015:8 «Fremtidens skole»: Fornyelse av fag og kompetanse Utredningen legger vekt på samfunnsutviklingen og sosial kompetanse som en sentral ferdighet. Skolen skal også støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og jobbe systematisk med det sosiale miljøet på skolen. For å lykkes med dette må skolene legge til rette for et trygt og godt psykososialt skolemiljø. 34

35 Del St.meld. 28 ( ): Fag Fordypning Forståelse Denne stortingsmeldingen er sentral fordi den legger føringer for ny læreplan. Meldingen beskriver en ny læreplan som skal være temabasert. Et av de tre hovedtemaene skal være Folkehelse og livsmestring. Stortingsmeldingen sier tydelig at opplæringen skal legge vekt på å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både i nære og mellommenneskelige relasjoner. Dette er ferdigheter som er avgjørende for at skolene skal utvikle et godt og trygt skolemiljø NOU 2016:14 «Mer å hente»: Bedre læring for elever med stort læringspotensial Utvalget hevder at elever med stort læringspotensial oftere enn andre elever erfarer at skolemiljøet ikke er optimalt. De trekker frem at elever med stort læringspotensial trenger tilpasninger både gjennom pedagogisk og organisatorisk differensiering. Stikkord i dette arbeidet er anerkjennelse og medvirkning, samarbeid, utfordrende og kreative oppgaver, dybdelæring, tverrfaglighet og fleksibilitet. Oppegårdskolen skal være gode på tilpasning for elever med stort læringspotensial. 35

36 Skolemiljø forankring nasjonalt og lokalt 36

37 Del Lokale planer Kommuneplan I kommuneplanen nevner vi både mål og tiltak som skal bidra til et godt skolemiljø. Oppegård kommune skal ha velkvalifiserte lærere og skal legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling av pedagogisk personale Handlingsprogram Handlingsprogrammet inneholder styringsindikatorer for hele kommunen og for det enkelte tjenesteområdet. Handlingsprogrammet beskriver fokusområder som alle innvirker på skolemiljøet Strategi for skoleutvikling I Oppegård kommune sin strategi for skoleutvikling er et av tre hovedmål at alle elever skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. Tiltak knyttet til dette målet skal skolene synliggjøre i virksomhetsplanene sine Skolebruksplan Hensikten med skolebruksplanen er å gi en helhetlig vurdering av kommunens skolestruktur, både med hensyn til skolekapasitet og behov for større nybygg og rehabiliteringsarbeider Forskrift for ordensreglement for grunnskolene Ordensreglementet er hjemlet i opplæringsloven 9 A-10. Reglementet beskriver elevenes rettigheter og plikter,og konsekvenser ved brudd på reglementet. Reglementet skal være med på å sikre alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Reglementet blir vedtatt av kommunestyret og skal være kjent for både foresatte og elever Nærværsplan: «Det er best når alle er her» Denne planen handler om elevnærvær felles rutiner for skolene i Oppegård for å forebygge fravær, følge opp daglig fravær og alvorlig fravær. Et viktig budskap er at et godt skolemiljø bidrar til elevnærvær på skolene. Foresatte skal være trygge på at skolen melder fra hvis en elev ikke møter opp på skolen. 37

38 Kilder/litteraturliste Bergkastet, Dahl, Hansen (2009), Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter, Universitetsforlaget FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene Kunnskapsdepartementet, lovdata, Opplæringsloven Kunnskapsdepartementet NOU 2015:2 «Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» Kunnskapsdepartementet NOU 2015:8 «Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser» Kunnskapsdepartementet St.meld 28 ( ), «Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet» Lovdata forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Lovdata Opplæringsloven Læringsmiljøsenteret ved UiS Læringsmiljøsenteret ved UiS Manger, Terje (2012) Dette vet vi om Motivasjon og mestring Moen, Erlend (2014) Slik stopper vi mobbing en håndbok, Universitetsforlaget Oppegård Kommune, Kommuneplan Oppegård kommune, Handlingsprogram Oppegård kommune, Plan for godt læringsmiljø Oppegård kommune, Serviceerklæringen grunnskoleopplæringen Oppegård kommune, Strategi for skoleutvikling Oppegård kommune, Kompetanse for kvalitet kompetanseplan for grunnskolene

39 Oppegård Kommune, Skolebruksplan Oppegård kommune, Nærværsplan: «Det er best når alle er her» Øystein Stette (2016) «Opplæringslova og forskrifter, med forarbeider og tolkninger», Pedlex Øystein Stette (2017) «Kapittel 9 A Opplæringsloven, elevenes skolemiljø», Pedlex Utdanningsdirektoratet, læreplanverket for kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratet, læring og trivsel Utdanningsdirektoratet (2017) Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser 39

40 40 Design og produksjon: Oppegård kommune, Kommunikasjon og service oktober