DELRAPPORT OMRÅDEREGULERING SKI VEST KULTURMINNER

Transkript

1 DELRAPPORT OMRÅDEREGULERING SKI VEST KULTURMINNER 1 Ultima Ratio Regum

2 Forord Arbeidsgruppen Ski Vest har på oppdrag fra Ski kommune utarbeidet Delrapport kulturminner i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Ski vest. Rapporten er en dellevaranse til områderegulering og inngår som en én av flere rapporter som sammen danner et grunnlag for de valgene som er tatt i reguleringsplanen. Rapporten er ment å utgjøre et faglig lokalt underlag for kommunal planlegging med vekt på planområdets kulturhistoriske sammenhenger og enkeltelementer. I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten er det blitt avholdt møte med Akershus Fylkeskommune ved Anne Tråholt og med Ski Historielag ved Bjørn Myrvold. Det ikke foretatt registreringer og dokumentasjon av objekter eller områder som faller utenfor rapportens geografiske område. 2 Arbeidet er utført av Arbeidsgruppen Ski Vest. Rapportansvarlig: Arbeidsgruppen Ski Vest ved Elin Buene (Ski kommune) Julian Lynghjem (Code: arkitektur as) Dato: Depotbygg 002 / Magasinleiren

3 INNHOLD 0 Sammendrag 4 1 SKI VEST - Planområdet Kommuneplanens mål og visjoner Kulturminner og kulturlandskap generelt Magasinleiren spesielt Kommuneplanens bestemmelser Kulturminner og kulturlandskap generelt Magasinleiren spesielt Planprogrammets føringer for kulturminner og kulturlandskap Planområdets avgrensning 10 2 SKI VEST - Kulturhistorisk bakgrunn Landskap Kulturhistorie Bosetning Næringsveier Kommunikasjon og ferdsel 16 3 SKI VEST - Historisk utvikling Planområdet anno Planområdet anno Planområdet anno Planområdet anno Planområdet anno SKI VEST - Kulturminner Kulturminner i planområdet Arkeologiske forminner Historiske veifar Oltidsveien Kulturminner fra nyere tid 29 5 AR1 -Militærlandskapet AR1 - Planhistoriske utvikling AR1 - Militære delområder AR1 - Bygningshistorisk oversikt AR1 - Dagens situasjon 35 6 Magasinleiren - Planhistorie Magasinleiren anno Magasinleiren anno Magasinleiren anno Magasinleiren anno Magasinleiren - Fysisk utvikling Perioden Perioden Perioden Perioden Perioden Perioden Magasinleiren - Dagens situasjon Fornyelse og bevaring Bygg og verneklasser Bygg og tundannelser 57 9 Kulturarvens verdi 61 Kilder 64 Vedlegg SKI KOMMUNE Oppsummering Urban Ide 3

4 0 Sammendrag Planområdet Ski vest inneholder et utvalg kulturminner som representerer viktige historiske spor for Ski kommune. Det gamle veifaret helt sør i planområdet vitner om ferdsel gjennom Ski fra langt tilbake i tid. Veien er registrert som oldtidsvei og er synlig i dag som sti gjennom skogen. I tilliggende områder har det blitt avdekket bosetningsspor fra flere tidsepoker, og en gravhaug ligger innenfor planområdet. Det har vært flere husmannsplasser under gårdbrukene i området på 17-og 1800 tallet. I dag kan vi se slike spor som hustufter. Ski gikk inn i en ny epoke da jernbanen ble etablert i Det militærhistoriske miljøet i Magasinleiren har direkte sammenheng med etableringen av jernbanen og er medvirkende årsak til at Ski utviklet seg til et tettsted og senere by. Planprogrammet for Ski Vest legger stor vekt på at vernehensyn ved Magasinleiren skal stå sentralt. Rapporten har derfor stort fokus på dette kulturmiljøet. Deler av miljøet er fredet, det øvrige ble forutsatt regulert til bevaring ved avhending til private. Militærområdet har naturlig nok vært inngjerdet og avstengt for publikum. Etter at militærvirksomheten ble avviklet har bygningene forfalt og to bygninger har brent. En viktig del av planarbeidet må derfor være å finne fram ny bruk som er tilpasset bevaringskravet. 4 Som del av planarbeidet ble det arrangert et ideseminar i regi av Ski kommune insamabeid med Plan Urban i Akershus fylkeskommune. Seminaret tok for seg muligheter og ideer til ny bruk av militærmiljøet i Magasinleiren. Branntomten / Magasinleiren anno 2014

5 1 SKI VEST: PLANOMRÅDET 5

6 1.1 Kommuneplanens mål og visjoner 1.1 Kommuneplanens mål, visjoner og retningslinjer Utdrag av visjoner, mål og strategier fra kommuneplanen som angår planområdet og tema kulturminnner Kulturminner og kulturlandskap generelt Pkt Langsiktig mål og strategier for samordnet areal- og transportutvikling: Mål: Kulturminner og kulturmiljø skal vektlegges som identitetsskapende elementer og være en viktig premiss i utbyggings pressede områder som Ski og Langhus (kommuneplan s. 15) Strategier (utdrag): Kulturminner og kulturmiljø - Utstrakt bruk av hensynssoner for å ivareta landskapsbilde og kulturmiljøer. Kommunens identitet og særpreg skal pleies, vernes og videreutvikles gjennom å ta vare på kulturminner og kulturlandskapet. (kommuneplan s 15) 6 Tettstedsutvikling med kvalitet Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bevaringsverdig bebyggelse skal bevares og inngå som identitetsskapende kvalitet. Pkt Utvikling av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt: Den attraktive byen Forsterkning av kulturmiljøer er viktig for Skis identitet. Kulturtrekk og kulturminner skal være premisser for bydesign og byggeskikk. Det må avklares hvilke bygg eller anlegg som skal tas vare på som lokale kulturminner. Pkt Mål og strategier for Ski tettsted: Mål: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kultur landskap Strategi (utdrag): Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kultumiljøer og kulturelle tilbud. Utsnitt av gjeldende Kommuneplan

7 1.1.2 Magasinleiren spesielt Pkt Områdereguleringer i Ski tettsted (Arealutvikling) Nordre Finstad (Ski vest) - Området bør underlegges områderegulering for å ivareta vernehensyn ved Magasinleiren og avklare krav til teknisk og sosial infrastruktur før detaljregulering [..] 1.2 Kommuneplanens bestemmelser Kulturminner og kulturmiljø skal vektlegges som identitetsskapende elementer og være en viktig premiss i utbyggingspressede områder. Verdifulle kulturlandskap og gamle ferdselsårer skal bevares til beste for kommende generasjoner. Kommunen skal ha spesiell oppmerksomhet mot kulturlandskapet i randsonen rundt tettstedene Kulturminner og kulturlandskap generelt Kommuneplanens mål for Kulturminner og kulturlandskap ( 10 - pbl pkt. 7) : a) Ved planlegging og utbygging skal det legges vekt på å ta vare på det overordnede natur- og kulturlandskapet, verneverdige bygninger og kulturminner. b) Ved plan og byggesaksbehandling skal alle SEFRAK-reigisterte samt godt bevarte bygninger og bygningsmiljø og øvrige kultur minner fra 1900-tallet, gis en særlig vurdering i kulturminnesammenheng. c) Ny bebyggelse eller nye konstruksjoner skal ikke utformes slik at de blir for dominerende eller skjemmende i forhold til bevaringsverdige eller fredete bygninger, bygningsmiljø eller kulturmiljø. d) For byggverk som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdier ved en endring av bestående byggverk eller oppussing av fasade, og nekte riving. Med sikte på bevaring og eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen kreve at husets tak form fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller til bakeføres. Angitthensyngrense Angitthensynsone - Bevaring kultur Båndlegginggrense nåværende Båndlegging etter lov om kulturminne Oversiktskart over registrerte kulturminner (ref. Askeladden / Kommuneplan 2008)

8 1.1 Kommuneplanens mål og visjoner e) Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak må det tas kontakt med fylkeskonservator for å avklare om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jfr kulturminneloven 9. f) Arbeider og tiltak som medfører at automatisk fredet kulturminne tildekkes, skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes er ikke tillatt, jfr kulturminneloven 3. Bestemmelsen kommer til anvendelse for bevaringsverdig kulturminner som ikke er formelt vernet gjennom fredning etter kulturminneloven eller regulert til bevaring. Ved vurdering av bevaringsverdien i hvert enkelt tilfelle må det legges til grunn et faglig skjønn basert på Riksantikvarens kriterier og om nødvendig med bistand fra fylkeskonservatoren. Bygninger som er oppført i 1849 eller tidligere skal i samsvar med kulturminneloven forelegges fylkeskommunen for vurdering før bygningsmessige endringer eventuelt kan tillates. Ved tiltak som berører fredet kulturminne skal det umiddelbart sendes varsling til aktuell forvaltningsmyndighet, vanligvis Akershus fylkeskommune, jf.kulturminnelovens 8 og 9. Riksantikvarens kriterier for utvelgelse av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer: Kriterier knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som kilde til kunnskap: Representativitet Sammenheng/miljø Autentisitet Fysisk tilstand H570_2 H330 H730_1 H710_2 8 Kriterier knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for opplevelse: Sammenheng/miljø Identitet/symbol Arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet H710_2 Kriterier knyttet til kulturminner som bruksressurser: Økonomi og bruk Økologi Hvilke kriterier det legges mest vekt på, er avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene det gjelder. De ulike kriteriene knyttet til vurdering av kunnskaps- og opplevelsesverdiene kan ofte overlappe og underbygge hverandre. Ikke alle kriterier lar seg like lett anvende på alle typer kulturminner, men ofte er det slik at jo flere kriterier et kulturminne eller miljø fyller, desto høyere blir verneverdien. Plandiagram - hensynssoner Hensynsone H570-2: Kulturminner og kulturmiljø (pbl. 11-8c) Hensynssone H730-1: Båndlegging etter lov om kulturminner (pbl 11-8d) Hensynssone H710-2: Nordre Finstad (Båndlegging for regulering) Hensynssone H330: Faresone høyspentlinje

9 1.1 Kommuneplanens mål og visjoner SEFRAK register over eldre bygninger: SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner fra før ca år Det er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie. Det at en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner for hva som kan gjøres Magasinleiren spesielt : Området skal gis høy utnytting og høyder tilsvarende 3 4 etasjer, med mulighet for størres høyder der hensynet til landskapsbilde og nærmiljø gjør dette mulig. I området ved Magasinleiren skal grad av utnytting avveies mot hensynet til kulturmiljøet ved Magasinleiren : Kulturminnene i Magasinleiren skal sikres ved regulering. Landsverneplan for Forsvaret og Riksantikvarens fredningsvedtak skal legges til grunn. Det skal være rimelig avstand til ny bebyggelse. Kulturmiljøet skal holdes samlet. Det skal være åpent rom mellom fredete bygninger og øvrige kulturminner i Magasinleiren Planleggingen av området må skje i samarbeid med kommunale og regionale myndigheter med ansvar for forvaltning av kulturminner. De bygg som er totalskadd ved brann skal erstattes med nybygg med tilsvarende volum. Nærmere krav til utforming av byggene fastsettes ved regulering. 1.3 Planprogrammets føringer for kulturminner og kulturlandskap Pkt. 5.4 Kulturarven som ressurs i byutviklingen Et steds historiske og kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket byutvikling. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljøer og -landskap som fremhever Skis identitet er et mål i kommuneplanen. Dette kan handle om bevaring av kulturtrekk og kulturminner, i tillegg til vektlegging av et bymessig design og byggeskikk som deler av områdets kultur. I arbeidet med planen vil kulturminnene i magasinleiren ha et stort fokus, jfr i kommuneplanen, pkt. 5. Høringen av planprogrammet har gitt flere utdypende innspill knyttet til kulturminnevern. Disse vil bli nærmere vurdert i videre planprosess. Kulturminner - Nordre vognmagasin / Magasinleiren

10 1.2 Planområdets avgrensning Finstad Nordre 1.4 Planområdets avgrensning Avgrensingen av delrapporten er gitt gjennom vedtatt planprogram for omradereguleringen av Ski Vest (Nordre Finstad), datert juni Planområdet utgjør et samlet areal på omlag 190 daa, avgrenset av boligområde Finstad Nordre i nord, Finstad skole mot vest, Ski sentrum (Vestveien) i øst og sør Søndre Tverrvei (Rv 152). Området fremstår i hovedsak som ubebygd. Planområdet er relativt flatt. Arealene sør for magasinleiren har høy bonitet og har vært benyttet til fulldyrking i lengre tid. Eiendommen som ligger ned mot Søndre tverrvei i sør er noe mer kupert og består av blandingsskog. Dette området inneholder flere kjente kulturminner. Områdene inneholder i sin helhet betydelige grøntarealer som et godt utgangspunkt for etablering av grønt-/ ferdselsårer i sammenheng med de omliggende områder. Finstad Skole Magasinleieren DPS Ski Sentrum 10 Det er to private og to offentlige grunneiere i området. Arealet sør for Magasinleiren eies av Ski kommune og Akershus universitetssykehus. Arealene videre mot syd, ned mot Vestveien og magasinleiren er i privat eie. I kommuneplanens arealdel er alle disse eiendommene lagt ut som nåværende- og fremtidig Bebyggelse og anlegg tjenesteyting samt noe friområde og et mindre areal for trafo. To bygninger i magasinleiren er fredet, og kommuneplanen har lagt opp til at hele kulturmiljøet skal bevares samlet (jfr. kommuneplanens bestemmelser 18.2). Trafo Villenga Magasinleiren utgjør et sentrumsnært og viktig kulturminne- og kulturlandskapselement. Anlegget er pr. i dag uregulert. Folloklinikken med distriktspsykiatrisk senter (DPS) ble oppført i I Ski Komuneplanens retningslinjer for kulturminner - områderegulering Nordre Finstad (18.2.) heter det at at Kulturminnene i Magasinleiren skal sikres ved regulering. Landsverneplan for Forsvaret og Riksantikvarens fredningsvedtak skal legges til grunn. Det skal være rimelig avstand til ny bebyggelse. Kulturmiljøet skal holdes samlet. Det skal være åpent rom mellom fredete bygninger og øvrige kulturminner i Magasinleiren. Planlegging av området skal skje i samarbeid med kommunale og regionale myndigheter med ansvar for forvaltning av kulturminner. De bygg som er totalskadd ved brann skal erstattes med nybygg med tilsvarende volum. Nærmere krav til utforming av byggene fastsettes ved regulering. Planområdet ligger innenfor hensynsone H570-2: Kulturminner og kulturmiljø (pbl. 11-8c) som omfatter kulturminner og kulturmiljø av lokal og regional verneinteresse. Her under skal det legges vekt på å opprettholde den karakteristiske tomtestrukturen, historiske vegetasjonselementer, samt bygningenes plassering i landskapet. Luftfoto - planområdet Sørmarka Søndre Tverrvei Finstad Søndre

11 1 SKI VEST: KULTURHISTORISK BAKGRUNN 11

12 2.1 Landskap Folloregionen -landskap og kulturhistorisk bakgrunn Folloregionen tilhører det som er karakterisert som landskapsregion 03 Leirjordsbygdene på Østlandet/underregion 06 Flatbygdene og Follo og indre Østfold (Puschmann 2005). Underregionen er karakterisert av flate jordbruksarealer pa marine avsetninger. Flere breframstøt under isens tilbaketrekning avsatte randmorener med en framtredende plass i dagens landskap. Slettelandskapet karakteriseres av relativt store landskapsrom, delvis oppstykket av lave aser sam skaper større og mindre landskapsrom. Her finnes bølgende sletter med raviner (rasgroper) og morenetrinn, med lite synlige elver. Barskoger preger skogbildet, men dette oppstykkes ofte av jordbruksmark. Granskog er vanligst på tykkere løsmasser, stedvis også i barblanding- eller sam blandingsskog. Mellom og rundt dyrket mark er lauvtreinnslaget stort, enten som linjedrag mellom jorder, sam skogkanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Leirjordsbygdene på Østlandet er landets mest kultiverte region, har alltid hørt blant landets beste jordbruksomrader. Vel 41 % av underregionens areal er oppdyrket (Puschmann 1998). Visuelt er de mange gårdstunene regionens mest betydningsfulle bygningsmasse. Dette fordi gårdene ligger spredt og tunene er lett synlige pga. snaue arealer rundt. 12 Når det gjelder Ski kommune, er jordbruket vesentlig konsentrert til de vestlige og sørlige deler av kommunen. Terrenget ligger her under den marine grense og utgjør en del av den fruktbare Follo-sletten, et tidlig kulturlandskap. Skogområdene i nord og øst henger sammen med de store skogene på vestsiden av Øyeren og terrenget er berglendt og kupert. De fleste vassdrag finnes i den nord-østlige delen av kommunen. Folloregionens geologi

13 2.2 Kulturhistorie Generell kulturhistorisk bakgrunn Akershus fylke ble isfritt for ca år siden. De første bosetningene var basert på jakt og fiske og de aller eldste sporene etter bosetning - små leirsteder og boplasser - finnes i indre deler av Follo ; rundt 150 til 200 meter over dagens havnivå. For år siden besto landskapet av mindre øyer i en åpen skjærgård (Kulturlandskapsplanen, side 6). Funn fra perioden eldre steinalder er gjort flere steder i regionen, og en av de eldste boplassene finnes på Stunner i Ski kommune, omlag 165 meter over dagens havnivå. Follo har et geologisk mangfold med overvekt av gode dyrkningsområder. Dette har vært med på å forme forhistorien i området. Spesielt må man se bosetningsstrukturen i relasjon til moreneryggene: Gjennom Frogn, Ås og Ski går det to morenerygger som har vært retningsgivende for bosetningene i disse kommunene fra yngre steinalder og fram til i dag (Kulturlandskapsplanen, side 5). En jordbrukende befolkning med en mer fast bosetning satte etter hvert preg på landskapet i Folloregionen i løpet av yngre steinalderen (rundt ca.4000 f.kr.) og bronsealderen (ca f.kr f.kr.). 13 Det lettdrevne, og selvdrenerende jordsmonnet på raet (morenen), har gitt grunnlag for etablering av jordbruksbosetting, fra yngre steinalder og bronsealder. Bronsealderen i Norge regnes fra ca 1800 f.kr. til ca 500 f.kr. Det er relativt få gjenstandsfunn som kan knyttes til denne perioden. I den sørlige delen av Follo er det imidlertid mange gravplasser som trolig kan føres tilbake til bronsealder, samt helleristninger og skålgroper. Såkalte skålgroper finner vi ofte på svaberg og steinblokker der det hogget inn små groper som er ca 5 cm i diameter. De knyttes gjerne til hellige handlinger og ofringer og jordbrukende kulturer, og kan være fra ulike tidsperioder. Det finnes flere slike på sørsiden av raet i Ski. Ski grenser til Oslo, Ås, Oppegård og Enebakk. Kommunen er omkring 156 km2. Landskapet er variert, med dyrka mark i de sørligste deler av kommunen og skogkledde åser med flere vann og innsjøer i den nordligste delen. Vann og innsjøer ligger spredt over hele bygda. Gjennom Ski sentrum er Ski-morenen mektig, noe som er tydelig dokumentert i skjæringen ved jernbanesporene nord for Ski stasjon. I Ski kommune er det pr 2007 kjent ca.200 automatisk fredede kulturminner. Funnene spenner fra en av landets eldste kjente boplasser (boplassen på Stunner som er ca år gammel) til middelalderfunn bl.a. på Finstad. Folloregionen

14 2.3 Bosetning Ski har hatt et stort antall husmannsplasser, og i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for kulturminner i Ski, ble det registrert mer enn 200 slike plasser i kommunen(kommunedelplan for kulturminner, Ski kommune 2000). De fleste av disse husmannsstuene er nå borte, men det finnes ennå noen få, godt bevarte, representative og autentiske eksemplarer i kommunen. Ski utmerker seg med den karakteristiske Skimorenen som strekker seg øst, vest og nord for Ski sentrum. Morenen er et resultat av nedsmeltingen etter siste istid for ca ar siden. Før isbreen smeltet ned for godt hadde den skubbet foran seg store løsmasser i flere omganger som dannet høyderygger i form av ramorener i terrenget. Skimorenen har vært attraktiv for bebyggelse de siste 9000 år med spor etter besetting tilbake til steinalder. lnnenfor planomradet finnes det arkeologiske funn - skalgropene - datert til bronsealder/eldre jernalder. Dette er de eldste sporene av bosetting i Ski sitt sentrumsområde. På moreneryggen ligger tallrike gravfelt og enkeltliggende gravhauger fra jernalder med nær relasjon til gårdene ogden historiske veien som går langs ramorenen. 14 Morenen som krysser øst-vest gjennom Ski sentrum er del av det såkalte skitrinnet. Slike istidsformasjoner har vært bestemmende for den tidligste jordbruksbosetningen pa østlandet og dette gjelder også for Ski på grunn av det lettdrevne og selvdrenerende jordsmonnet. Fra morenen skråner landskapet og vider seg ut sørover og nordover (Kulturlandskapsplanen, side 99). Morenen har dannet grunnlaget for bosettingen frem til etableringen av jernbanen i siste del av 1800-tallet. I Follo-sammenheng er jordbrukslandskap med så stor åpenhet og skala sjeldent, mens denne type landskap er mer vanlig i andre regioner i østlandsomradet, for eksempel Romerike og i Østfold. Området mellom Ski og Langhus er klassifisert som Kulturlandskap av regional og/eller nasjonal verdi. Området er rikt pa arkeologiske funn og potensialet for nye funn erstort. Området har stor tidsdybde og en mengde eldre og nyere kulturminner som strekker seg over et stort spekter. I randsonene finnes tufter etter nedlagte husmannsplasser, dyrkingsspor og kullproduksjon fra nyere tid. Her er fine eksempler pa godt bevarte gamle vegfar, ridesti og to traseer av østre del av den Fredrikhaldske kongevegen, stedvis med høy grad av opprinnelighet (Kulturlandskapsplanen, sidene 28, 99). Kvartærgeologlsk kart over Ski med med planområdet inntegnet.

15 2.4 Næringsveier I tillegg til det tradisjonelle jordbruket har ulike former for råvareforedling har vært viktig for utviklingen i Akershus og Folio. Særlig har skogsdrift og sagvirksomhet til tømmer, uttak og produksjon av jernmalm og tjære vært viktige næringsveier.n Siden tidlig på 1300-tallet har skogsdriften og tømmerhandelen i Follo-traktene vært godt organisert. I tillegg til tømmereksport, har produksjon av tegl og is vært viktige næringer i regionen. Ved Oslofjorden ble det alt tidlig pa 1700-tallet anlagt flere teglverk. I Ski skal det ha vært teglverk pa Vevelstad og Rud. I Europa, og spesielt i England, ble det på slutten av 1800-tallet stor etterspørsel etter is til nedkjøling av matvarer, og på beggesider av Oslofjorden ble det anlagt dammer for å dekke dette behovet. Drøbak ble den største utskipingshavnen for is i hele landet, og isproduksjon ble en viktig næring i Folio- og Akershusregionen. Fra 1600-tallet opplevde regionen en sterk befolkningsvekst, men først på 1700-tallet tok folketallet seg opp til nivået før svartedauden. Den sterke økningen i folketallet fortsatte frem til midten av 1800-tallet, noe blant annet de mange husmannsplassene i regionen er vitnesbyrd om. Etter hvert som befolkingen økte ble det ble press på eksisterende gårder. Det var først på 1600-tallet med utnyttelsen av bergmalm og økende trelasthandel at det ble behov for veger som var kjørbare med hest og kjerre. 15 Med oppkomst av nye næringer og utviklingen av militærvesen og postvesen utover pa 15- og 1600-tallet, kom behovet for bedre og mer fremkommelige veier. I 1636 kom en konglig forordning om å utbedre hovedveinettet i Norge. Målet var at veiene skulle bli kjørbare for hest og vogn. Krig og ufredsar forsinket arbeidet, og først i siste halvdel av 1700-tallet ble et kjørbart hovedveinett realisert. De nye veiene som ble utbedret ble kalt Kongeveier. Da Mosseveien og den nye Kråkstadchausseen mellom Vinterbro og østfold sto ferdig på begynnelsen av1860-tallet, mistet Den Fredrikshaldske Kongevei sin funksjon som hovedvei. Den største hendelsen som fikk avgjørende betydning for utviklingen av regionen i nyere tid, er etableringen av jernbanen, med stasjoner og den fremvekst smasteder, industri og nye veier som fulgte i kjølevannet av dette. Østfoldbanenhadde ved åpningen av vestre linje i 1879 på Akershussiden fem stasjoner (Oppegard, Ski, As, Vestby og Saner) og en fra 1882 langs østre linje (Kråkstad). Jernbanen (1879) overtok som viktigste ferdsels- og transportåre og Ia grunnlaget for den bosettings- og næringsstruktur Follo har i dag. Rundt stasjonene vokste det frem tettsteder, og kommunene rundt Oslo ble etter hvert viktige pendlekommuner. Utbygging av veier og et bedre kollektivtilbud forsterket mindre kommuner som attraktive bokommuner for de med arbeid i større byer. Jernbanen var en avgjørende faktor til at militærlageret for AR 1 ble lagt til SKI (Magasinleiren) i Kart av postveier / hovedferdselsårer datert 1783

16 2.5 Kommunikasjon og ferdsel Ski har tre traséer av den Fredrikhaldske kongevegen. Den vestre delen fortsetter mot Nordby kirke og sneier innom Ski. Den østre delen av kongevegen fortsetter mot øst (gjennom Langhus) forbi Ski kirke. Raene i Follo ga grunnlag for tidlige jordbruksbosetninger og kommunikasjonen mellom dem. Vegfarene på toppen av raet mellom de første gårdene - urgårdene - kan derfor regnes som de eldste vegene i Follo. Senere ble kirkestedene knutepunkter for ferdselen i og mellom bygdene. Ved Ski kirke deler kongevegen seg, i en østre og vestre trasé. Den østre traséen er eldst og ble anlagt i tiden mellom Denne traséen ble brukt av Karl den XII i Traséen følger raet et stykke øst for Ski kirke, over Skiseng mot Oppsand og fortsetter sørover gjennom kulturlandskapet mot Kråkstad. Mye av vegstrekningen er i dag bilveg. Mellom Oppsand og Tomtervegen ligger kongevegen som sti. Mesteparten av stien er godt synlig i landskapet. Opprinnelsen til vestre trasé av kongevegen er mer uklar. Den er omtalt i ulike sammenhenger. I 1799 er den vist på kartet som kongeveg, men ble omtalt som en bygdeveg i 1780-årene. Denne traséen fortsetter mot Kråkstad, går forbi Kråkstad middelalderkirke og videre over Frestadskogen, hvor det er flere gravminner. I Ski er det også flere gamle ridestier. Mellom middelalderkirkestedene har ridestiene delvis fulgtsamme trasé som kongevegene. På Mork, rett vest for Ski kirke, ble det nylig avdekket en steinlagt ridesti datert e.kr. (dateringen ble utført med C14-metoden). Tradisjonell jordbruksbebyggelse er konsentrert til de beste dyrkingsområdene. Husmannsplassene ligger i mer marginale områder, ofte i utmarka. 16 Kartdiagram - historiske veifar

17 3 SKI VEST: HISTORISK UTVIKLING 17

18 3.1 Planområdet anno Kartutsnitt Milekart 1799 Kartutsnitt Milekart 1799 Kommentar: Kartet viser planområdet (hvit maske) montert inn på Milekart fra 1799 (Ramm / Juett). Her kjenner vi igjen navn som Finstad, Skoro, Ellingsrud, Kapellbliten, Sanderog Rullestad. I tillegg vises gravhauger og skålegroper som synlige spor av tidlig bosetting. Veien til Contra er avmerket som Kongevei (Gamle Nordbyveg). Kommentar: Utsnitte viser landbruksområder/tidlige bosettinger i form av gårder/tun og kulturlandskap. Uten for planområdet ligger gårdsanleggene Monsrud og Finstad. Innenfor planområdet vises Finstadhytte og Villingbierget med vei nord/sør gjennom planområdet.

19 3.2 Planområdet anno Kartutsnitt av kart fra 1871 Kartutsnitt av kart fra 1871 Kommentar: Kartet viser planområdet (hvit maske) montert inn på historisk kart fra ca. 1871, tegnet av Kaptein Heilm. Her vises gårdsanlegg, vegetasjon, elveløp og topografi. Herunder ny vei fra Finstad lagt vest for planområdet opp til Gamle Nordbyveg og Kjælstadvegen (ca.1650). Finstad gård er vist utskilt fra Finstad Søndre. Dette skjer i Kommentar: Utsnitte viser planområdets orientering og helning mot sørvest, vei mellom Monsrud og Finstad og tverrgående forbindelse i sør.

20 3.3 Planområdet anno Kartutsnitt 1884 Kartutsnitt Milekart 1884 Kommentar: Kartet viser planområdet )hvit maske) montert inn på kart fra 1884, tegnet av Stabssergeant Egeberg. Kartet viser mer detaljert gårdsbebyggelse, veisystemer, elveløp og topografi. I tillegg jernbanen som åpnet i Kommentar: Utsnitte viser Finstad og Monsrud som tilgrensende gårdsanlegg med Finstadbekken som del av områdets jordbruksarealer.

21 3.3 Planområdet anno Kartutsnitt anntatt fra 1986 Luftfoto av planområdet 2002 Kommentar: Kartet viser planområdet med Magasinleiren og Monsrud leir. Magasinleiren utgjorde i 1986 en bygningsmiljø bestående av 15 bygninger. Kommentar: Bildet viser Magasinleiren redusert til et bygningsmiljø be-stående av 9 bygninger. Disse bygningene var grunnlaget for fredningsvedtaket i 2004.

22 3.4 Planområdet anno Luftfoto av planområdet 2007 Luftfoto av planområdet 2013 Kommentar: I 2007 går ytterligere et bygg tapt ved brann - verkstedsbygget (004). Søndre tverrvei er realisert og bildet viser pågående anleggsarbeid i forbindelse med Villengveien og nytt distriktpsykriatisk senter (DPS). Kommentar: I 2008 går depotbygget (002) tapt i brann. Bildet viser branntomt og resterende bygningsmiljø i Magasinleiren.

23 4 SKI VEST: KULTURMINNER 23

24 4.1 Kulturminner i planområdet Historiske veifar Den Fredrikshaldske Kongevei Før 1650 Ukjent alder Vernestatus Kulturminne avgrensning Kulturminne sikringssone Kulturminne fredet Kulturminne uavklart Kulturminne ikke fredet 24 Kategori lokaliteter Kulturminne arkeologisk Kulturminne bygningslokalitet Lokale kulturminner Kulturminne, lokal Kulturminne, lokal Kulturminne, lokal Angitthensyngrense Angitthensynsone - Bevaring kultur Båndlegginggrense nåværende Båndlegging etter lov om kulturminne SEFRAK-bygninger Revet eller utgått SEFRAK-bygg Andre SEFRAK-bygg Meldepliktig i hht KML Oversikt over registrerte kulturminner (ref. Askeladden / Kommuneplan 2008)

25 4.1 Arkeologiske kulturminner Gravfunnet fra Finstad 1991 I forbindelse med planlagt trasè for NSB sitt dobbeltspor gjennom Ås og Ski kommuner, ble det i 1991 foretatt en utgravning av en gravhaug som lå i konflikt med utbyggingsplanene. Den undersøkte gravhaugen lå på gården Finstad i Ski kommune. Ved avdekkingen av gravhaugen, la man merke til en rekke nedgravninger inntil gravhaugen. Enkelte av nedgravningene var også tydelig gravd ned før gravhaugen ble bygd, og var i så måte eldre enn graven. Ved en av disse nedgravningene ble det funnet en stein med skålgropsristning. Det viste seg at gravhaugen på Finstad inneholdt to begravelser. Den ene graven var en kremeringsgrav, der den døde hadde fått med seg verdifult grønt glass. Den andre graven var en skjelettbegravelse, der den døde var lagt ned i et gravkammer av hellestein. Den døde hadde fått med seg en rekke kostbare gjenstander: Blant annet en spenne av sølv, to fingerringer av sølv som var pakket inn i tekstil og never, perler av rav og keramikk, en jernkam og flere keramikkvaser. Begravelsene i gravhaugen på Finstad er datert til 300 tallet e.kr, altså yngre romertid. Ravperlene må føres tilbake til Østersjøen, og sammen med keramikktypene i graven vitner disse funnene om et kontaktnett sørover i Skandinavia og Europa. ( 25 Utgraving på Finstad Nordre 2008 I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for Finstad Nordre foretok Kulturhistorisk museum en utgraving av automatisk fredete kulturminner i perioden 26. mai til 2. juli 2008 (rapport nr.). Ved utgravningen på Finstad ble det funnet 87 strukturer, av disse var 20 kokegroper, 52 stolpehull, 15 strukturer definert som annet. Til tross for mengden av stolpehull på store felt i sør var det ikke mulig a skille ut restene etter mer enn ett mulig hus. Fire stolpehull på rad ble tolket som et mulig toskipet hus, alle stolpene ble datert og dateringene varierer fra 770 f.kr. til 600 e.kr. Ut i fra strukturenes utforming og beliggenhet på rekke, kan man ikke uteluldce at de bar inngatt i en huskonstruksjon, men dateringene kan ikke bekrefte dette. Kokegropene Iå i små konsentrasjoner, stort sett i utkanten av stolpehullområdet. Tre av kokegropene ble datert, S2 til f.kr., S93 til e.kr., og S102 til e.kr. Det er sannsynlig at kokegropene har sammenheng med stolpehullene. Strukturene viser aktivitet i omradet fra yngre bronsealder til yngre jemalder. Det ble funnet en kufisk dirhem preget ca. i ar 860 e.kr. Denne er preget i al Shash (Tashkend i nåvrerende Usbekistan). Funnet er å betrakte som et olsfunn, men kan tyde på at Finstad har vært et aktuelt område for handel og/eller ferdsel. Oldtidsveien som skrår over mot Finstad nordre fra motsatt side av veien indikerer at veien har gått tvers gjennom tunet. Mynten ble funnet ved denne veien, eller der hvor den med stor sannsynlighet har gått. Ved videre såldning og metallsøk ble det ikke funnet flere mynter eller gjort andre oppsiktsvekkende funn. Luftfoto - planområdet Kufisk mynt fra Finstad Nordre Sølv funnet på Finstad.

26 4.2 Fredrikhaldske kongeveg Historiske veifar Gamle Nordbyveg Gamle Nordbyveg 26 Oltidsveien Kjølstadveien Kjølstadveien Kommentar: Kommentar: Utsnitt over registrerte historiske veifar i og rundt planområdet. Utsnitt over registrerte historiske veifar i og rundt planområdet. Fredrikhaldske kongeveg (ca.1800) Gamle Nordbyveg og Kjølstadvegen (ca.1650) Historiske veifar (ukjent alder) Fredrikhaldske kongeveg (ca.1800) Gamle Nordbyveg og Kjælstadvegen (ca.1650) Historiske veifar (ukjent alder) Kartet viser Oltidsveien sør i planområdet Kartet viser Oltidsveien sør i planområdet

27 4.3 Oldtidsveien 27 Lokale veifar / bygdeveier Oldtidsveien Oldtidsveien Gravplass - automatisk fredet Funn Lokale registreringer / Husmannsplasser

28 4.3 Oldtidsveien Kommentar: Det ikke gjennomført arkeologisk registrering av Oldtidsveien.

29 4.4 Kulturminner fra nyere tid Ski har hatt et stort antall husmannsplasser. Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det ryddet et stort antall husmannsplasser over hele landet. Rundt 1720 var det ca husmannsplasser i Norge. På husmannsplassene bodde husmannen med sin familie. Han var gårdsarbeider og fikk bo i eget hus, med eller uten jord, mot å gjøre arbeid på gården. Husmannsvesenet hadde sin største utbredelse fra ca til 1850-årene, med Da var det ca seksti tusen husmenn i Norge. I 1850 var det omlag husmannsplasser i landet. Antallet var redusert til det halve i 1890, og i 1920 var det bare tilbake. Årsaken til nedgangen var emigrasjonen, og mulighetene for annet og mer lønnsomt arbeide etter hvert. Det er sannsynlig at denne utviklingen også gjorde seg gjeldende i Ski. Husmannsplass Villa Gårder i Ski og Kråkstad (etter Ski kommunes oversikt) med tillegg fra registreringer av husmannsplasser, bruk og villa gjort av Bjørn Myrvold, Ski. Myrvold har brukt kildene: Matrikkelkommisjon 1723, 1838, 1886, og folketellingene 1801,1865, 1875 og 1900, samt rapport fra lensmann Michel Hansen til stiftsamtmannnen i Akershus Karter utgitt på 1800-tallet, muntlige kilder og befaring i terrenget). 29 I følge gamle kart og dokumenter var tallet på husmannsplasser i Kråkstad og Ski i 1723 ca 37, i 1801 ca 157 og i 1865 ca 230, deretter går det tilbake og få er igjenrundt Husmannsvesenet medvirket til at det forholdsvis åpne og jevne bondesamfunnet på og 1800-tallet ble forandret til et samfunn med markerte sosiale og økonomiske forskjeller. Jordloven av 1928 siktet mot en fullstendig avskaffelse av husmannsvesenet. I 1949 ble de siste plassene overtatt av brukerne ved frivillig salg eller tvangsavståelse; og dermed var husmannsvesenet borte. Husmannsplassene ble lagt på gårdens grunn, ofte på svært marginale områder. På en rekke nedlagte husmannsplasser vil det være tufter etter husene. De enkleste plassene bestod bare av en stuebygning med kjeller og et peisfundament i hjørnet. Standardhus var på 6 x 8 meter og hadde bare ett rom. Større plasser kunne ha et par uthus i tillegg. Rundt husene kunne det være åkerteiger og rydningsrøyser. Det er disse sporene vi kan finne igjen i dag. Husmannsplass Ødegården Gravplass Rett vest for søndre del av planområdet ligger tuften «Ødegården» som ble undersøkt ved Kulturhistorisk Museum i 2003 i forbindelse med utbyggingen av «Søndre tverrvei». Utgravningen viste at det her var dyrket i middelalderen, muligens også tidligere. I kanten av åkeren ligger en tuft etter en husmannsplass fra nyere tid, avmerket på kart fra Vest for Oldtidsveien ligger en tuft etter en plass fra nyere tid. Dette kan være plassen «Midtskog» under Finstad, som er nevnt i folketellingen fra 1801 som «husmann uten jord. I tillegg kan det antas å ha ligget en ekstra tuft på Villenga som ikke er dokumentert/registrert (ref. Bjørn Myrvold). Det grønne punktet i nord ( villa ) utgjør oppsynsmannsboligen til Magasinleiren ( ). Husmannsplass Midtskog Liste over registreringer hentet fra og : Kommentar: Det er knyttet stor usikkerhet til eksakt lokalisering av registrerte husmannsplasser sør i planområdet. Disse er registrert manuelt og ikke endelig koordinatfestet (gps).

30 4.4 Kulturminner fra nyere tid Gårder/ Husmannspl. Gnr/bnr Kommentarer Finstad 90 Reg. i Gården deles Oxerstuen Reg. i 1791,1801. Ødegården? Sandbachen Reg. i 1791,1801. Sandbakken. Midtschaug Reg. i 1791,1801. Midtskog. Bierget Reg. i 1791,1801. Vellingberget. Bergen Reg. i 1791,1801. Rennimellom? Finstadstuen Reg. i 1791,1801. Finstadhytta. Finstad nordre 137/1 Reg. i 1838,1865,1875,1886,1900. Sandbakken Reg. i 1865,1875,1900. Finstadplass. 30 Finstad søndre 137/2 Reg. i 1838,1865,1875,1886,1900. Lik Finstad1801. Finstad østre 137/8 Skilt ut i 1900, men ikke med i folketellingen. Husmannsplasser skrevet med rød kursiv ( rubrikk hentet fra: Kartutsnitt Milekart 1799

31 5 AR1: MILITÆRLANDSKAPET 31

32 5.1 AR1 - Militærhistorisk utvikling Nordre leir Området Magasinleiren ble kjøpt av Forsvarsdepartementet i 1886 og utgjorde et areal på 90 daa og innlemmet som del av standkvarteret for 2. korps, som flyttet fra Fredrikstad til Kristiania i 1897 med ny magasinplass i Ski. Ski ble valgt på grunn av stedets nærhet til jernbanen (åpnet 1879) og fikk regimentbenevnelsen Feltartilleriregiment nr.1, AR1 i Magasinleiren (Depotplassen) ble påbegynt utbygget i 1887 og utvidet gjennom Monsrud leir i og Nordre leir i perioden Etter 1970 ble leirområdet redusert som følge av utparsellering til boligtomter og AR1 ble formelt nedlagt i Riksantikvaren fant ingen av bygningene i Monsrud - og Nordre leir verneverdige og ble sanert i perioden 1996/97.Arealene ble frigjort for sivil anvendelse, samt at flere bygninger i Magasinleiren ble revet for gi areal til fremtidig sykehus. De gjenværende bygningene i Magasinleiren forvaltes av Riksantikvarens vedtak av 6.mai 2004, hvor tre av bygningene ble fredet og resterende seks bygninger gitt status som bevaringsverdige (verneklasse 2). Bebyggelsen i Magasinleiren ble ytterligere redusert med to bygninger som følge av brann i 2007/ Monsrud leir Magasinleiren

33 5.2 AR1 - Militære delområder Magasinleiren Monsrud leir Magasinleiren 1907 Nordre leir Magasinleiren Monsrud leir Monsrud leir Nordre leir Magasinleiren 1940

34 5.3 AR1 - Bygningshistorisk oversikt Inv.nr. Navn Byggeår Leir Lager/depotbygning 1897 (?) Magasinleiren 002 Lager/depotbygning 1897 Magasinleiren 003 Oppsynsmannsbolig 1897 Magasinleiren 004 Verksted / spisesal / kont Magasinleiren 005 Kjørevognsbygning 1897 (?) Magasinleiren 006 Vognmagasin (linje) 1897 Magasinleiren 007 Vognmagasin (landvernet) 1897 Magasinleiren 008 Ammunisjonsmagasin 1897 Magasinleiren 009 Toalattanlegg / latrine 1897 Magasinleiren 010 Vannbasseng 1897 Magasinleiren Uthus 1900 Magasinleiren 013 Lager/magasin 1902 Magasinleiren Kanonmagasin / depot 1904 Magasinleiren 015 Kanonmagasin / depot 1904 Magasinleiren Nordre leir Lager 1907 Monsrud 018 Lager 1907 Monsrud 019 Lager 1907 Monsrud 020 Tomannsbolig 1907 (?) Monsrud 021 Vedskur 1907 (?) Monsrud 022 Vognmagasin / verksted 1918 Magasinleiren 023 Kanon verksted 1918 Magasinleiren 024 Kanon magasin 1918/19 Magasinleiren 027 Lager / kontorbygg 1929 Magasinleiren Magasinleiren Monsrud leir Brannstasjon 1940/45 Magasinleiren 040 Forlegning/Verksted 1940/45 Monsrud 043 Verksted/Lager 1940/45 Monsrud 044 Depotbygg 1940/45 Monsrud 045 Smie/Verksted 1940/45 Monsrud 046 Verksted 1940/45 Monsrud 047 Garasje 1940/45 Monsrud 049 Forlegning 1940/45 Nordre leir 050 Kontorbrakke 1940/45 Nordre leir 051 Kontorbrakke 1940/45 Nordre leir 056 Garasje Nordre leir 057 Familiebolig 1960 Nordre leir 042 Oljebu 1975 Monsrud 059 Garage 1977 Nordre leir (?) Kommentar: I Magasinleiren ble det lagret artillerimateriell, trekkvogner for ammunisjon og skyts, kvartermateriell, handvåpen for artilleristene. Vognmagasinene ble også innrettet for stallbruk. I den første tiden omfattt leiren verkstadbygninger, magasin, kjøkkenbygning, oppsynsmannsbolig og ammunisjonshus. Under andre verdskrigen var cirka 600 tyske soldatar stasjonerte ved Ski depot. Etter krigen og fram til 1993 ble Artilleriregiment 1 nyttet som lager.

35 5.4 AR1 - Dagens situasjon Resterende bygningsmasse fra det militærhistoriske landskap er i dag knyttet til Magasinleiren. Syv bygninger totalt, fordelt på såkalte tundannelser definert som depottunet, oppsynsmannstunet og verkstedstunet. Depottunet utgjør to vognmagasinhaller og plassen mellom dem. Begge bygningene er oppført med søyler, bjelker og takstoler av valset jern og kledd med bølgeblikk. Tunet besto opprinnelig av fem bygninger. Magasinhallene (006/007) og to depotbygg (001/002). I tillegg en frittliggende kjørevognsbygning (005). Begge depotbyggene er i dag gått tapt. Det siste ved brann i 2008 (002) og det andre mest sannsynelig i mellomkrigsårene. Tilsvarende gjelder for kjørevognsbygget, som ble ombygget for kjøkkentjeneste i perioden Nordre leir Oppsynsmannstunet er definert av oppsynsmannsboligen (003)med med tilliggende uthus (012) oppført i1897. Begge er i en og en halv etasjes tømmerlaft, kledd med stående panel og sveitserstildetaljer. Bygningene er bevart med hensyn til materialbruk og hovedstruktur. Tilgrensende brannstasjonen (039) er oppført i 1940 og bygd i tegl. Verkstedstunet er definert av verkstedsbygg (004) oppført i 1897 og to motstående lagerbygg (008/013) fra1897 og Verkstedsbygget (004)gikk tapt i brann Gjenstående bygninger (008 0g 013) er oppført med fasader i bølgeblikk. Monsrud leir I henhold til Riksantikvarens vedtak av 6.mai 2004 er magasinhallene fredet (vemeklasse 1) og øvrig bebyggelse gitt staus som bevaringsverdig (verneklasse 2) Magasinleiren

36 6 MAGASINLEIREN: PLANHISTORIE 36

37 Ski magasinleir ligger om lag 500 meter vest for jernbanestasjonen og ble etablert som Depotet for Feltartilleriregiment nr. 1 i 1890-årene. Flere av de gjenværende bygningene ble oppført i etableringsfasen med to identiske vognmagasin som definerer to sider av ekserserplassen bygd i Vognmagasinene har bølgeblikkfasader fra byggeåret og lite endret iht sin opprinnelse. I tillegg består bygningsmiljøet av to mindre magasinbygninger, oppsynsmannsbolig fra 1897, uthus fra 1900 og brannstasjon fra Ved siden av jernbanen og jordbruket ble militærdepotet en av de viktigste arbeidsplassene i Ski utover på 1900-tallet. Flere bygninger med tilknytning til magasinleiren er revet, og to brant ned henholdsvis i 2007 og Feltartilleriregiment nr. 1 ble videreutviklet gjennom Monsrud leir ( ) og Nordre leir ( ). Et militært landskap fordelt på tre delområder, som ved registrering i 1986 telte 35 bygninger, hvor av 16 i magasinleiren. I tillegg er det under arbeidet med kulturminnerapporten funnet et historisk foto (fra ca. 1900) som viser det andre depotbygget i nordvest, samt et frittliggende kjørevognsbygg sentralt på ekseserplassen, slik det er tegnet på kart K4. Sikre opplysninger om hva sam er skjedd med den andre depotbygningen (001) har ikke vært tilgjengelig (ref. Ski Historielag: Artilleriregiment nr.1 Magasinplassen i Ski) I Magasinleiren ble det lagret artillerimateriell, trekkvogner for ammunisjon og skyts, kvartermateriell, handvåpen for artilleristene og stallbruk. I tidlig fase omfattet leiren depotbygg, verkstedbygninger, magasiner, kjøkkenbygning, oppsynsmannsbolig og ammunisjonshus. I perioden etter 1945 og fram til 1993 ble Artilleriregiment 1 nyttet som lager. 37 Magasinleiren er pr. i dag uregulert og omfattes av områdeplanen for Ski vest, varslet 1.juli Magasinleiren er i gjeldende kommuneplanens arealdel (vedtatt ) definert med hensynssone for kulturminner og kulturmiljø. Her under er de to vognmagasinene på magasinplassen fredet ved forskrift, vedtak datert Fredningen omfatter både bygningenes interiør og eksteriør. De fem øvrige gjenværende bygninger har staus som bevaringsverdige (verneklasse 2) og er forutsatt regulert til bevaring (hensynssone bevaring). Gjeldene hensynssoner kulturminner (kommuneplanens arealdel): H730-1: Båndlegging etter lov om kulturminner (pbl 11-8d) Det vises til kulturminnelovens bestemmelser for automatisk fredete kulturminner (jf. kulml. kap. II) og fredning ved enkeltvedtak (jf. kulml. kap. V). Hensynssonen omfatter også utvalgte områder som er regulert som bevaringsområder etter plan- og bygningslovens bestemmelser. H570-2: Kulturminner og kulturmiljø (pbl. 11-8c) Hensynssonen omfatter kulturminner og kulturmiljø av lokal og regional verneinteresse. Ved søknad om tillatelse til tiltak etter pbl. 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 skal det legges stor vekt på å bevare, eventuelt tilbakeføre bygningen eller anleggets dokumenterte opprinnelige karakter og byggestil. Dette gjelder særlig bygningens form, takform, fasade, dører, vinduer og andrebygningsdeler, bygningsdetaljer, materialbruk og fargebruk.

38 6.1 Magasinleiren anno 1897 K4 viser magasinleieren med eksersersplass etablert som hovedtun definert av fire bygninger. I tillegg vises oppsynsmannsbolig med uthus (sidetun) anlagt utenfor leirgrensen med øvrig militær bebyggelse langs med atkomstvei inn fra nord (Lavettveien). 38 Kartkilde K hentet fra Artilleriregiment nr 1 - Magasinplassen i ski - Ski Historielag Momenter: - to depotbygg (1/2) - to vognmagasinhaller (6/7) - kjørevognsbygning (5) - oppsynsmannsbolig (3/12) - ammunisjonsmagasin / lager (8/13) - vannbasseng (10) Utsnitt av kartkilde K4 Kommentar: K4 viser Magasinleirens første utviklingstrinn med bla. depotplassen med magasiner (6/7), to depotbygg (1/2) for henholdsvis Linjen og Landvernet. Kartet viser kjørevognsbygg (5) sentralt anlagt på depotplassen, samt ammunisjonsmagasin og lager (8 og 13).

39 6.2 Magasinleiren anno 1902 K1 (ledningsnett)1902) viser mer detaljert tegning av magasinleiren som hovedtun med to depotbygg (1/2), to magasinhaller (6/7) med kjørevognsbygning midtstilt i tunet. Videre vises verksted (4) og to lagerbygg (8 og 13) i vest. 39 Kartkilde K hentet fra Artilleriregiment nr 1 - Magasinplassen i ski - Ski Historielag Momenter: - to depotbygg (1/2) - to vognmagasinhaller (6/7) - kjørevognsbygning (5) - oppsynsmannsbolig (3/12) - ammunisjonsmagasin / lager (8/13) - vannbasseng (10) - verkstedsbygning (4) Utsnitt av kartkilde K1 Kommentar: Som del av depotplass fremfor nordre magasinhall (6) er det markert en apellplass for artillerikorps. Adkomst er vist inn fra nord (Lavettveien).

40 6.2 Magasinleiren anno antatt standpunkt Utsnitt av kartkilde K1 Her et utsnitt av et postkort fra Åge Pålsruds samling som viser Ski Depotplads (AR1) rundt ( Kommentar: Bildet viser Ski depotplass realisert med to depotbygg og sentralt kjørevognsbygg.

41 6.3 Magasinleiren anno 1918 K3 viser magasinleiren viderutviklet som militært anlegg. Planen viser anleggets utvikling med bla. garasjer og verkstedsbygg. Adkomster er her vist både inn fra nord (Lavettveien) og nordvest (Monsrudveien). I tillegg vises flere kjøreporter lagt i leirgrensen. 41 Kartkilde K hentet fra Artilleriregiment nr 1 - Magasinplassen i ski - Ski Historielag Momenter: - to depotbygg (1/2) - to vognmagasinhaller (6/7) - kjørevognsbygning (5) - oppsynsmannsbolig (3/12) - ammunisjonsmagasin / lager (8/13) - kanon magasin (14/15/24) - vognmagasin / lager (22) - toaletter / latrine (9) - verkstedsbygning (4) Utsnitt av kartkilde K3 Kommentar: Depotbyggene (1/2) antas å ha vært like (Linjen og Landvernet). Sikre opplysninger om hva som i ettertid har skjedd med depotbygning 1 er ikke kjent. Bygg 5, oppført som kjørevognsbygg (K4) ble senere utviklet som kjøkkenbygning. Denne ble utvidet i perioden fra en grunnflate på 94 kvm til ca. 260 kvm. Bygget ble revet ca (ref. Ski Historielag)

42 6.4 Magasinleiren anno 1986 K2 viser Magasinleiren med Monsrud- og Nordre leir. Et samlet militært landskap. I Magasinleiren er noen mindre bygg erstattet med bla. brannstasjonen fra Kartet viser adkomstveier inn fra nord (Lavettveien) og nordvest (Monsrudveien). 42 Kartkilde K hentet fra Artilleriregiment nr 1 - Magasinplassen i ski - Ski Historielag Momenter: - en depotbygg (2) - to vognmagasinhaller (6/7) - oppsynsmannsbolig (3/12) - ammunisjonsmagasin / lager (8/13) - verkstedsbygninger (4/23) - kanon magasin (14/15/24) - vognmagasin / lager (22) - toaletter / latrine (9) - lager / kontorbygg (27) - brannstasjon (39) Utsnitt av kartkilde K2 Kommentar: Plankartet viser at depotbygg i øst (1) og kjørevognsbygningen (5)er gått tapt.

43 7 MAGASINLEIREN: FYSISK UTVIKLING 43

44 7.1 Perioden POSISJON FUNKSJON ÅR 001 Depot/lager Depot/lager Oppsynsmannsbolig Verkstedbygning Kjørevognsbygning Vognmagasin / lager Vognmagasin / lager Lager / ammunisjonsmag Toalettanlegg / latrine Vannbasseng Uthus / stall Lager / ammunisjonsmag Kanon magasin Kanon magasin Vognmagasin / lager Verksted Kanon magasin Lager / kontorbygg Brannstasjon 1940

45 7.2 Perioden POSISJON FUNKSJON ÅR 001 Depot/lager Depot/lager Oppsynsmannsbolig Verkstedbygning Kjørevognsbygning Vognmagasin / lager Vognmagasin / lager Lager / ammunisjonsmag Toalettanlegg / latrine Vannbasseng Uthus / stall Lager / ammunisjonsmag Kanon magasin Kanon magasin Vognmagasin / lager Verksted Kanon magasin Lager / kontorbygg Brannstasjon 1940

46 7.3 Perioden POSISJON FUNKSJON ÅR 001 Depot/lager Depot/lager Oppsynsmannsbolig Verkstedbygning Kjørevognsbygning Vognmagasin / lager Vognmagasin / lager Lager / ammunisjonsmag Toalettanlegg / latrine Vannbasseng Uthus / stall Lager / ammunisjonsmag Kanon magasin Kanon magasin Vognmagasin / lager Verksted Kanon magasin Lager / kontorbygg Brannstasjon 1940

47 7.4 Perioden POSISJON FUNKSJON ÅR 001 Depot/lager Depot/lager Oppsynsmannsbolig Verkstedbygning Kjørevognsbygning Vognmagasin / lager Vognmagasin / lager Lager / ammunisjonsmag Toalettanlegg / latrine Vannbasseng Uthus / stall Lager / ammunisjonsmag Kanon magasin Kanon magasin Vognmagasin / lager Verksted Kanon magasin Lager / kontorbygg Brannstasjon 1940

48 7.5 Perioden POSISJON FUNKSJON ÅR 001 Depot/lager Depot/lager Oppsynsmannsbolig Verkstedbygning Kjørevognsbygning Vognmagasin / lager Vognmagasin / lager Lager / ammunisjonsmag Toalettanlegg / latrine Vannbasseng Uthus / stall Lager / ammunisjonsmag Kanon magasin Kanon magasin Vognmagasin / lager Verksted Kanon magasin Lager / kontorbygg Brannstasjon 1940

49 7.6 Perioden POSISJON FUNKSJON ÅR 001 Depot/lager Depot/lager Oppsynsmannsbolig Verkstedbygning Kjørevognsbygning Vognmagasin / lager Vognmagasin / lager Lager / ammunisjonsmag Toalettanlegg / latrine Vannbasseng Uthus / stall Lager / ammunisjonsmag Kanon magasin Kanon magasin Vognmagasin / lager Verksted Kanon magasin Lager / kontorbygg Brannstasjon 1940

50 8 MAGASINLEIREN: DAGENS SITUASJON 50

51 8.1 Fornyelse og bevaring 51 Kartkilde hentet fra Forsvarets Landsverneplan Magasinleiren 2002 Magasinleirens bebyggelse anno 2005 (fredningsgrunnlaget) depot/lager (2) verkstedsbygning (4) vognmagasin / lager (6) vognmagasin / lager (7) lager / ammunisjonsmagasin (8) lager / ammunisjonsmagasin (13) oppsynsmannsbolig (3) uthus (12) brannstasjon (39)

52 8.1 Fornyelse og bevaring 52 2 Gjenværende bevaringsverdig bebyggelse Magasinleiren 2014 Magasinleirens bebyggelse anno 2014 (plangrunnlaget) depot/lager (stiplet ruin) (2) vognmagasin / lager (6) vognmagasin / lager (7) lager / ammunisjonsmagasin (8) lager / ammunisjonsmagasin (13) oppsynsmannsbolig (3) uthus (12) brannstasjon (39)

53 8.1 Bevaring og fornyelse I Forsvarets NOTAT: SKI MAGASINLEIR: VERN OG UTVIKLING - datert heter det : Deler av bygningsmassen i Ski Magasinleir er fredet etter Kulturminneloven 22A jf 15. Disse har eksteriører og interiører som skal behandles etter forskrift om fredning vedtatt 6. mai Det presiseres at alle tiltak ut over vanlig vedlikehold må omsøkes og godkjennes av Riksantikvaren. Dette gjelder også for tilbakeføringstiltak og større reparasjonsarbeider. Øvrige bygninger er vernet gjennom Landsverneplanen. Ved avhending skal bevaring sikres gjennom regulering til spesialomrade bevaring eller ved verneklausul i kontrakt/skjøte. Fredning av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur og hovedpreg, dvs. arkitektonisk uttrykk, materialbruk detaljering m.v. Formålet med fredning av interiørene er å bevare rominndeling, bygningsdeler, detaljer og overflater For inventarer i verneklasse 2 evt. Spesialonnade bevaring gjelder prinsippet om at bygningene bevares i nåverende form og med eksisterende overflater og detaljer utvendig. Som et generelt prinsipp skal fredete og vernede bygg behandles med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart, materialbruk og historisk tidsperiode Gjenværende bygninger

54 8.2 Bygg og verneklasser BYGNINGER I VERNEKLASSE 1(fredet i 2004): 06 Vognmagasin, 07 Vognmagasin Begge de to vognmagasinene er lite endret og har høy antikvarisk verdi. De skal ifølge fredningsbestemmelsene bevares i nåvrærende form og med eksisterende overflater og detaljer innvendig og utvendig. Eksteriører: Utvendig behandles tak- og veggflater med maling som er tilpasset disse overflatene, for eksempel Arkanol. Bygningen har store vindusåpninger som gir mye lys når skoddene er trukket fra. Nye åpninger i takflaten kan ikke paregnes i henhold til vernebestemmelsene. Interiører: Bygningene har fredet eksteriør og interiør. For at vognmagasinene skal sikres varig vern gjennom bruk, kan det imidlertid oppstå behov for innvendig etterisolering og avdeling av rommene. Iht. Forsvarsbyggs anbefalinger kan et av magasinene, eventnelt deler av magasinene bevares mest mulig uendret innvendig med åpent rom som gir et bilde av tidligere lagerfunksjon og med opprinnelig konstruksjon og veggflater synlig. Læsningene bær være reversible og ikke skade eller endre opprinnelige konstruksjoner. Behov for isolering av vindusåpninger kan søkes løst ved innsetting av innvendige vinduer. Innvendig isolering, avdeling av rom m.v. kan kun skje etter godkjent søknad om dispensasjon fra fredningen hos Riksantikvaren med spesifisering av tiltak og detaljer

55 8.2 Bygg og verneklasser BYGNINGER I VERNEKLASSE 2: 08 og 013 Magasinbygninger. Ifølge vernebesternrnelsene skal magasinene bevares i navrerende form med utvendige overflater. Lynavlederne pa taket er av gammel type og er i dag sjeldne. Disse bør derfor bevares så langt dette er mulig. Innvendig er det åpent for etterisolering og annen ombygging av bygningene som er uten innvendig vern. Magasinbygningene har imidlertid konstruksjoner og detaljer som er på linje med de fredete vognrnagasinene (06 og 07). Det er derfor ønskelig at eldre bygningsdetaljer dokumenteres og i størst mulig grad fremheves og ivaretas. Behov for isolasjon av vindusåpninger kan løses gjennom innsetting av varevinduer på innsiden BYGNINGER I VERNEKLASSE 2:

56 8.2 Bygg og verneklasser 003 Oppsynsmannsbolig Bygningen skal ifølge vemebestemmelsene bevares med nåvrerende hovedform og eldre overflater og detaljer. Disse er i hovedsak fortsatt intakt. Oppsynsmannsboligen i vemeklasse 2 med utvendig vern. Innvendig er det derfor åpent for ombygging og videreutvikling av bygningen. Den har imidlertid et intakt trapperom med bl.a. en flott utformet megler. Ved ny utnytting og eventuell innvendig ombygging av bygningen, er det ønskelig at denne bevares sarnmen med eventuelt andre eldre arkitektoniske detaljer. Utvendig er det viktig at eldre/opprinnelige vinduer, listverk, panel og eldre dører i størst mulig grad blir bevart. Inngangsparti og utgang mot hage kan ved fremtidig utbedringer med hell tilbakefores eller fa en utforming som i større grad er tilpasset bygningens alder og øvrige preg. 012 Låve Låven/uthuset bærer sterkt preg av manglende vedlikehold/bruk, men har mange eldre bygningsdetaljer som er svært autentisk bevart (lite endret). I følge vemebestemmelsene skal bygningen bevares utvendig slik at nåvrerende hovedform, overflater og preg av uthus (fjøslove) ivaretas. Utvendige veggflater kan behandles med linolje eller annen maling tilsvarende den originale. Takflaten har behov for reparasjon og bør ivaretas med samme type taktekke (tegl). Det er ønskelig med størst mulig grad av gjenbruk av eksisterende materialer i den grad dette er mulig. Bygningen er i vemeklasse 2 uten vern av interiør. Fjøsinteriøret er imidlertid intakt og svært autentisk bevart. Militrere oppsynsmanns-småbruk er i dag sjeldne. Det er derfor sterkt ønskelig at bygningen får en funksjon der dette interiøret kan bevares Brannstasjon Den enkle brannstasjon fra tidsrommet rundt 2. verdenskrig, er oppført i ildsikker konstruksjon. Bygningen er lite endret med unntak av gjenmurt åpning. I følge vernebestemmelsene skal den tidligere brannstasjonen ivaretas mest mulig uendret utvendig. Den har ikke innvendig vern og det vil derfor være åpent for en eventuell innvendig ombygging og etterisolering av bygningen i forbindelse med ny bruk. Det er ønskelig at eventuelle spor av eldre utstyr dokumenteres før ombygging. Utvendig vil en ivaretaking av nåvrærende overflate av upusset tegl og eldre vindu-, vognport- og mækkluke -åpning være i samsvar med gjeldende vern. Det samme gjelder eldre taktekking av bølgeblikk. Dette har behov for utbedring med fjeming av rust og overflatebehandling med egnet maling

57 8.3 Bygg og tundannelser Ski magasinleir besto opprinnelig av flere leire med en omfattende bygningsmasse. Vernet og den senere fredningen omfatter bare en liten del av den eldste delen av leiren. Vernebestemmelsene tilsier at den gamle magasinleiren bevares mest mulig intakt uten utfyllende bebyggelse mellom bygningene og på den åpne plassen på midten. Dette gjelder generelt innen vemeområdet. Magasinleiren må betraktes som en helhet. Bygningsmassen danner imidlertid tre delområder med bygninger med noe ulik vernestatus. I Forsvarets NOTAT: SKI MAGASINLEIR: VERN OG UTVIKLING - datert karakteriseres den gjenværende bebyggelsen i Magasinleiren i form av tre ulike tundannelser: Depottunet - A De fredede vognmagasinene (6 og 7) utgjør sideveggene i Magasinleirens hovedtun, som er i fredningsvedtaket vurdert som bygningshistorisk interessante med bevarte jernkonstruksjoner og bølgeblikkledning som er sjeldne i nasjonal sammenheng. Magasinhallene er er fredet etter Kulturminneloven 22A jf 15 (2, 6 /og7). Disse har eksteriører og interiører som skal behandles etter forskrift om fredning vedtatt 6. mai 2004 (Verneklasse 1). Øvrige bygninger er vernet gjennom Landsverneplanen - med status som bevaringsverdige (Verneklasse 2). 57 Oppsynsmannstunet - B Oppsynsmannsboligen (3) utgjør sammen med uthuset (12) et eget sivilt miljø ved inngangen til leiren. Militære småbruk var tidligere svært vanlig i denne typen leire, men er i dag sjeldne eller bare fragmentarisk bevart. I tillegg ligger brannstasjonen (39) som del av denne enklaven. Verkstedstunet - C Opprinnelig verkstedmiljø med to lagerbygg i jernblikkkonstruksjon (8/13) i bakkant av leiren, er likeledes helhetlig bevart med flere autentiske bygningsdetaljer. Selve verkstedsbygget (4) er i senere tid gått tapt ved brann (2007).

58 8.3 Bygg og tundannelser Depottunet A Fotosafari magasinleiren - depottunet Kommentar: Depottunet (hovedtunet) - fremstår endret fra 4-sidig til 2-sidig tundannelse. De to gjenstående magasinhallene er ferdet (Verneklasse 1).

59 8.3 Bygg og tundannelser Oppsynsmannstunet B Oppsynsmannstunet Oppsynsmannstunet Frukthage Fotosafari magasinleiren - oppsynsmannstunet Kommentar: Oppsynsmannstunet (sidetun) - fremstår i dag som inntakt iht sin opprinnelse og utgjør tunet fremfor oppsynsmannsboligen og uthuset (003/012). I tillegg er brannstasjonen (039), oppført i 1939 del av enklaven. Sør for oppsynsmannsboligen (003) ble det dyrket frukt som forsynte Magasinleirens soldater. Byggene er bevaringsverdige (verneklasse 2).

60 8.3 Bygg og tundannelser Verkstedstunet 60 C Fotosafari magasinleiren - vekstedstunet Kommentar: Verkstedstunet (sidetun) - fremstår i dag som endret. Tunet har ikke vært et naturlig funksjonelt. Deptbygget (002) og verkstedsbygget (004) som tunets sidebygg er gått tapt. De to gjenstående lagerbygg / ammunisjonsmagasin er bevaringsverdige (verneklasse 2). I dag fremstår bygg 008 og 013 mer som en forlengelse av vognmagasinmiljøet.

61 9 MAGASINLEIREN: KULTURARVENS VERDI 61

62 Kulturminnenes kvaliteter, potensial og sårbarhet Nr. Bygningsnavn Oppført Status Bilde Kvaliteter Potensial Sårbarhet Endringskapasitet 0006 Nordre vognmagasin 1897 Verneklasse 1 Fredet Nordre vognmagasin definerer ekserserplassen som et identitesskapende kulturhistorisk bygningsmiljø. Bygningen er autentisk, og den fysiske tilstanden er god. Den arkitektoniske verdien tillegges den langstrakte formen og materialbruken (stålkonstruksjon kledd med den første type bølgeblikk). Bygget har 29 faste vindu av jern med utvendig jernlemmer, og to 4-rams vindu i gavl, samt 5 to-fløyet jernporter og 5 enfløyet jerndører. Bygget (uisolert) egner seg godt for hallaktiviteter, verksteder, parkering, lage eller lignende uten for store endringer. Hvis man tillater endringer i byggningsmassen (isolering/branntiltak lysinslipp) som ikke er i konflikt med fredningsvedtaket, kan bygningen romme flere typer bruk. Eksempelvis næring- og kulturaktiviteter (teater). Lage vedlikeholdsplan og sette bygget i stand med riktige farge og detaljer. Åpne eksisterende vindusåpninger og gjøre bygningen mer tilgjengelig for publikum, opplevelse/kunnskap. Nordre og søndre vognmagasin og plassen mellom dem hører sammen. Miljøet tåler ikke nedbygging mellom. Tilpasning til ny bruk må følge fredningsvedtaket. Ny bebyggelse utenfor (tilliggende)må ikke ligge for nært eller for høyt. Liten - fredet - kaldtlager - programmessige begrensninger 0007 Søndre vognmagasin 1897 Verneklasse 1 Fredet Søndre vognmagasin definerer ekserserplassen som et identitesskapende kulturhistorisk bygningsmiljø. Bygningen er autentisk, og den fysiske tilstanden er god. Den arkitektoniske verdien tillegges den langstrakte formen og materialbruken (stålkonstruksjon kledd med den første type bølgeblikk). Bygget har 29 faste vindu av jern med utvendig jernlemmer, og to 4-rams vindu i gavl, samt 5 to-fløyet jernporter og 5 enfløyet jerndører. Bygget (uisolert) egner seg godt for hallaktiviteter, verksteder, parkering, lage eller lignende uten for store endringer. Hvis man tillater endringer i byggningsmassen (isolering/branntiltak lysinslipp) som ikke er i konflikt med fredningsvedtaket, kan bygningen romme flere typer bruk. Eksempelvis næring- og kulturaktiviteter (teater). Lage vedlikeholdsplan og sette bygget i stand med riktige farge og detaljer. Åpne eksisterende vindusåpninger og gjøre bygningen mer tilgjengelig for publikum, opplevelse/kunnskap. Nordre og søndre vognmagasin og plassen mellom dem hører sammen. Miljøet tåler ikke nedbygging mellom. Tilpasning til ny bruk må følge fredningsvedtaket. Ny bebyggelse utenfor (tilliggende) må ikke ligge for nært eller for høyt. Liten - fredet - kaldtlager - programmessige begrensninger 0002 Vestre Depotbygningen 1897 Verneklasse Fredet (nedbrent) Depotbygget utgjorde vestre sidebygning til magasinplassen. Bygningen var oppført i 2 og 1/2 etasjer. Første etasje bindingsverk, panelt. Resten laftet tømmer og panelt. Bygget ble oppført med grunnflate på 27,0 M x 12,0 M med mønehøyde på 9,25 meter. Depotbygg 002 kan ved volummessig gjenoppbygging styrke gjenbrukspotensialet til vognmagasinene. I tillegg bidra til å styrke magasinplassen som kulturhistorisk rom og tidlig tundannelse. Eksempelvis kafè, kontor, galleri, etc. Branntomten må ryddes. Eventuelt nytt bygg må tilpasses militærmiljøet / det fredede og bevaringsverdige miljøet. Stor 0008 Lager / ammunisjonsmagasin 1897 Verneklasse 2 Hensynssone bevaring kulturmiljø Bygningen ligger som et av to sammenstilte lagerbygg rett øst for gavlen i nordre vognmagasin. Disse inngår som del del av miljøet av småhus rundt magasinlhallene. Bygningne er oppført med to etasjer, brukt som lager. Fasaden er kledd med bølgeblikk og har fem vindu med utvendige trelemmer kledd med bølgeblikk, og seks dører. Bygget er oppført med grunnflate på 20,0 m x 8,5 m. Bygningene er godt bevart og har høy grad av opprinnelighet med hensyn til materialbruk. Bygningen kan rehabiliteres og gjenbrukes. Eksempelvis som lager, verksted, møterom, kontor, etc. Åpne eksisterende vindusåpninger. Innvendig ombygging til ny bruk. Interiørmessige endringer bør skje i tråd med bygningens opprinnelige struktur og konstruksjoner. Bygningen hører sammen med 013. Stor 0013 Lager / ammunisjonsmagasin 1902 Verneklasse 2 Hensynssone bevaring kulturmiljø Bygningen ligger som et av to sammenstilte lagerbygg rett øst for gavlen i nordre vognmagasin. Disse inngår som del del av miljøet av småhus rundt magasinlhallene. Bygningne er oppført med to etasjer, brukt som lager. Fasaden er kledd med bølgeblikk og har fem vindu med utvendige trelemmer kledd med bølgeblikk, og seks dører. Bygget er oppført med grunnflate på 20,0 m x 8,5 m. Bygningene er godt bevart og har høy grad av opprinnelighet med hensyn til materialbruk. Bygningen kan rehabiliteres og gjenbrukes. Eksempelvis som lager, verksted, møterom, kontor, etc. Åpne eksisterende vindusåpninger. Innvendig ombygging til ny bruk. interiørmessige endringer bør skje i tråd med bygningens opprinnelige struktur og konstruksjoner. Bygningen hører sammen med 008. Stor

63 Kulturminnenes kvaliteter, potensial og sårbarhet Nr. Bygningsnavn Oppført Status Bilde Kvaliteter Potensial Sårbarhet Endringskapasitet 0003 Oppsynsmannsbolig 1897 Verneklasse 2 Hensynssone bevaring kulturmiljø Oppsynsmannsboligen er i dårlig fysisk tilstand da det er et bygg i tre som har stått tomt lenge. bygningen er en del av småhusbebyggelsen rundt Magasinhallene. Bygningen er laftet, kledd med stående panel med detaljer i sveitserstil. Boligen med uthus utgjør et militært småbruk, som var vanlig for denne type leir. Få er bevart i dag, og tunet er sjeldent i militær sammenheng. Bygningen kan rehabiliteres og gjenbrukes. Sette i stand eksteriør - innvendig tilpasning til ny bruk. Sette i stand strakstiltak - hindre ytterligere forfall. Skrape, male og skitte vindu. Interiørmessige endringer bør skje i tråd med bygningens opprinnelige struktur og konstruksjoner. Opprettholde sammenhengen med uthus og magasinleiren forøvrig er viktig. Middels - begrensning i størrelse - definert typologi (bolig) - kan tilpasses ny bruk - endring i interiør - bevaringsverdig eksteriør (tre) - kan inngå som del av et utvidet program - bolig/barnehage/aktivitetshus 0012 Uthus/løe 1897 Verneklasse 2 Hensynssone bevaring kulturmiljø Bygningen står som en del av miljøet rundt Magasinhallene. Militære oppsynsmanns-småbruk er i dag sjeldene. Bygningen har eldre bygningsdetaljer som er svært autentisk bevart. Uthuset er tradisjonelt bygget med laftet fjøs/stall og bindingsverk i låve/vognskur. Sveitserstildetaljer. Bygningen kan rehabiliteres og gjenbrukes. Sette i stand strakstiltak - hindre ytterligere forfall. Interiørmessige endringer bør skje i tråd med bygningens opprinnelige struktur og konstruksjoner. Sårbar for endring som bryter sammenhengen visuelt med militærmiljøet forøvrig, dersom dette nedbygges. Liten - begrensning i størrelse - definert typologi (brannstasjon) - bevaringsverdig eksteriør (tre) - kan tilpasses ny bruk - endring i interiør - kan inngå som del av et utvidet program - inngangsparti/barnehage/aktivitetshus 0039 Brannstasjon 1939 Verneklasse 2 Hensynssone bevaring kulturmiljø Brannstasjonen er oppført i 1939, som et selvstendig hus ved atkomsten fra Monsrudveien. Bygget er i forholdsvis god fysisk tilstand og står i dag i sammenheng med småhusmiljøet som utgjør Oppsynsmannstunet. Bygget har grunnflate på ca. 65 m2 og oppført i en etasje med loft. Bygningen kan rehabiliteres og gjenbrukes. Sette i stand strakstiltak - hindre ytterligere forfall. Interiørmessige endringer bør skje i tråd med bygningens opprinnelige struktur og konstruksjoner. Liten - begrensning i størrelse - definert typologi (brannstasjon) - bevaringsverdig eksteriør (tegl) - kan tilpasses ny bruk - endring i interiør - kan inngå som del av et utvidet program - inngangsparti/barnehage/aktivitetshus Militærleiren Verneklasse 1 og Verneklasse 2. Hensynssone bevaring kulturmiljø Store åpne rom, gressdekke, grusgang. Allè fra sør mot oppsynsmannstunet. Brønn vest for ammunisjonslager. Gjengroingsskog/krattskog i enkelte områder. Brannruiner, øde, forsøpling. Holde gress og vegetasjon nede, rydde branruin i samarbeid med AFK. Gjenoppbygging av nedbrent depotvolum. Rydde bort søppel. Robust område for aktiviteter. Gamle trær beholdes - tåler ikke nedbygging. Beholde åpent preg på ekseserserplass, stramt, nøkternt, militært uttrykk bevares. Opprettholde kontakten og sammenhengen visuelt med de ulike tun. Liten Oldtidsveien og gravhaug Automatisk fredet Gravhaugen Oldtidsveien vises som sti og går gjennom skogen i sør. Stien ender i nordøst, i nærheten av gravhaugen i kanten mot Vestveien. Oltidsveien kan opprettholdes som sti og inngå som fremtidig forbindelse/grøntdrag. Gravhaugen ligger utsatt til mot Vestveien. Ved eventuell frigiving kan den benyttes som pedagogisk prosjektformidling. Middels Oldtidsveien Husmannstufter / plasser tallet Delvis synlig Husmannsplass Hustuft etter husmannsplass ligger i skogen, består av bruddstein (4,5 x 6,0 meter). Spor etter en type bosetning som var viktig i norsk historie. Kan integreres som del av grøntområde/park, eller brukes som pedagogisk kunnskapsprosjekt. Utgraving med formidling/dokumentasjon. Liten Husmannsplass Husmannsplass

64 KILDER Akershus fylkeskommune: Fylkesplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune: Kulturlandskapet i Follo. Registrering og verdivurdering. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Akershusfylkeskommune Artilleriregiment nr. 1. Magasinplassen i Ski Ski historielag 1992 Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret ( ) Landsverneplan for Forsvaret NOTAT: SKI MAGASINLEIR: VERN OG UTVIKLING Forsvaret Ski Magasinleir- Ski kommune. Premisser for utvikling og ny bruk. Riksantikvaren Ski Magasinleir- befaringsrapport 12.januar 2005 Riksantikvaren 2005 Forslag fra publikum om bruk av eiendommen. Østlandets Blad 2006 Dive analyse Ski Sentrum NIKU 2014 Ski kommune: Områderegulering Ski sentrum (sentrumsplanen) Forslag til planprogram vedtatt Ski kommune: Områderegulering Ski Vest Forslag til planprogram vedtatt Ski kommune: Ski Kommuneplanen Ski kommune 2011 (vedtatt ) Arkeologisk utgravning bosetningsspor og kokegroper, Finstad Nordre 137/1 Ski kommune,akershus Kulturhistorisk Museum / Universitetet i Oslo 2010

65 VEDLEGG 01 KULTUR OG KULTURMINNER I BYUTVIKLINGEN BAKGRUNN FOR WORKSHOPSEMINARET: Magasinleiren i Ski er et område med militære bygninger fra og 1900-tallet. Magasinleiren ble etablert i 1890-årene som depot for Feltartilleriregiment nummer 1, og utgjorde sammen med jernbanen et viktig premiss for utviklingen av tettstedet Ski. I dag er magasinleiren i privat eie. Bygningsmassen består av to fredete vognmagasiner fra 1897, to mindre magasinbygninger oppført omkring 1900, oppsynsmannsbolig fra 1897, uthus fra 1900 og en brannstasjon fra Ski kommune er i gang med planarbeid for Ski vest der magasinleiren inngår, og arealene for øvrig er i stor grad ubebygd. Det ligger i kort gangavstand til Ski sentrum og Ski stasjon, og skal utgjøre en viktig del av den bymessige utviklingen i Ski i årene framover. I vedtatt planprogram slås det fast at kulturminnene i Magasinleiren skal sikres ved regulering, og kommuneplanen har lagt opp til at hele kulturmiljøet skal bevares samlet. Ski kommune har vært i dialog med flere av grunneierne for å diskutere mulige bruksformer som sikrer aktivt vern av kulturminner og som kan gi en merverdi til området og Ski by. Blant ideer som over tid har vært oppe er å bruke bygningene som flerbrukshaller med ulike former for kunstneriske aktiviteter. Dette kan være arbeidslokaler for kunstnere kombinert med utsalgssteder, gallerier, scener for teater og musikk, øvingslokaler for musikere o.l. 65 Thon Hotel Ski, Konferanserom «Follo 1» 18. September 2014, kl. 14:00 18:00 Kommunen ønsker å sikre at ulike bruksmåter gir noe tilbake til omgivelsene og bidrar til å skape liv. Gitt den korte avstanden til Ski sentrum og at man lykkes med å ta i bruk Magasinleiren på en strategisk god måte kan dette ha et stort potensial til å bidra til at det fremtidige Ski blir en levende og attraktiv by. Ny tilgjengelighet og bruk av området kan også bidra til å formidle og synliggjøre en sentral del av Skis kulturhistorie. Vel møtt! Hvordan kan kommuner i samarbeid med eiendomsutviklere, grunneiere, kulturaktører og næringslivet ta i bruk kulturminner som en ressurs i byutviklingen for å skape attraktive og levende byer? Ski kommune inviterer i samarbeid med Akershus fylkeskommune til workshopseminar. Den fredete Magasinleiren nær Ski sentrum ligger i et område som skal bygges ut med bolig og næring, og som vil utgjøre en viktig del av Skis fremtidige bystruktur. Dersom den gamle militærleiren kan tas i bruk til næring, kultur og kunstneriske aktiviteter kan området bli en berikelse for framtidens Ski. Erling Dokk Holm fra Markedshøyskolen og Sveinung Krokann Berg fra NIKU vil gi faglig påfyll. Ski kommune ønsker å få innspill til pågående reguleringsarbeid for området, og samtidig er det en ypperlig anledning for fagpersoner i kommuner i Akershus som jobber med kultur og byutvikling til å hente inspirasjon til eget arbeid. Kulturaktører, lokale foreninger, næringslivsaktører og andre interesserte er også hjertelig velkomne til å delta! Ski kommune