4 Helsesøstertjenesten

Transkript

1 4 Helsesøstertjenesten 4 - TIGRIS 1

2 Innhold 1 Helsesøstertjenestens ansvar for rusmiddel problem atikk hos gravide og i småbarnsfamilier Målsettinger Verdigrunnlag og holdninger Forankring i lovverk og retningslinjer Ansvarsområder Opplysningsplikt Rutiner for sped- og småbarnskonsultasjonene Hjemmebesøket Mål for hjemmebesøket Forslag til måter å ta opp rus som tema Amming og alkohol Festoppskrift Medikamenter Amming ved bruk av subutex og metadon mndrs. konsultasjon års undersøkelse Å inkludere barn i samtale om alkohol Bekymring Den nødvendige samtalen Forslag til videre tiltak Når andre er bekymret Oppfølging av familier der en eller begge foreldre har et problematisk forhold til alkohol og/eller andre rusmidler Helsesøsters rolle i forholdet til gravide kvinner med rus middel problemer Mistanke om rusrelaterte skader hos barn Kommunikasjon Barrierer Motiverende samtale med foreldre om alkohol og/eller andre rusmidler Avslutning TIGRIS 2

3 1 Helsesøstertjenestens ansvar for rusmiddel - problem atikk hos gravide og i småbarnsfamilier 1.1 Målsettinger Kommunens helsetjeneste, herunder helsestasjonsvirksomheten, skal: n Fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold n Søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte n Spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelsen Gjennom dette arbeidet vil helsesøstre være i posisjon til å: n Gi oppdatert helseinformasjon om og hindre skadevirkninger av voksnes bruk av rusmidler for foster og barn n Bidra til at det blir satt inn hensiktsmessige hjelpetiltak for barn med rusrelaterte fosterskader n Avdekke rusrelatert problematikk i familien så tidlig som mulig n Bidra til at barn som belastes av foreldres rusmiddelmisbruk får hjelp så tidlig som mulig Lov om helsetjenesten i kommunene 1-2 Helsetjenestens formål 1.2 Verdigrunnlag og holdninger Del Verdigrunnlag og holdninger Dette punktet er felles for alle etatene. 1.3 Forankring i lovverk og retningslinjer Ansvarsområder Helsestasjonsvirksomheten er forankret i Lov om helsetjenesten i kommunene Mandat Tjenestens mandat når det gjelder det rusrelaterte arbeidet er nedfelt i Veileder IS-1154: Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skole helsetjeneste Veileder IS-1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Helsekontroll Helsestasjonstjenesten har ansvar for helsekontroll av barn. Lovens 2 slår fast at: n Barn har rett til nødvendig helsehjelp n Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll 4 - TIGRIS 3

4 Dersom barn ikke møter til helsekontroll, kan dette være uttrykk for familieproblematikk, som f.eks. rus. Det er viktig med rutiner som griper fatt i uteblivelse fra helsekontroll og følger opp dette Opplysningsplikt Opplysningsplikt til sosialtjenesten ved rusmiddelmisbruk i svangerskapet Helsesøstre har opplysningsplikt til sosialtjenesten av eget tiltak eller etter pålegg når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Lov om helsepersonell 32 Opplysninger til sosialtjenesten Kontakt og samarbeid med barneverntjenesten i graviditeten forutsetter samtykke Kontakt og samarbeid med barneverntjenesten i svangerskapet kan bare skje på frivillig basis etter samtykke fra den gravide kvinnen. Samtykket krever at kvinnen er informert om barneverntjenestens rolle og arbeidsoppgaver. Kriteriet om samtykke gjelder også der kvinnen blir tvangsinnlagt under graviditeten. Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv 1-46/95 fra SH-dir Del Om samtykke Del 8 Vedlegg Opplysningsplikt til barneverntjenesten etter at barnet er født Bekymring for barnet etter fødsel skal kanaliseres til barneverntjenesten. Som helsepersonell og ansatt i sosiale tjenester har du opplysningsplikt etter eget tiltak og etter pålegg når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt det samme gjelder når barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Lov om helsepersonell 33 Opplysninger til barneverntjenesten Det er viktig å understreke at du ikke kan la være å melde din bekymring selv om du gjennom et tverrfaglig/tverretatlig samarbeid har kunnskap om at andre instanser har meldt eller kommer til å melde sin bekymring til sosialtjeneste eller barneverntjeneste. Hver fagperson/instans har en selvstendig opplysningsplikt, uavhengig av hva andre foretar seg. Dette innebærer f.eks. at både helsesøster og lege skal melde sin bekymring i samme sak, og ikke overlate til den andre å ta dette ansvaret. 4 - TIGRIS 4

5 2 Rutiner for sped- og småbarnskonsultasjonene Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten anbefaler at rus skal tematiseres: n På hjemmebesøk n Ved 1års konsultasjon n Ved 4 års undersøkelsen I denne handlingsveilederen presenterer vi også alternativer, blant annet basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra helsesøstre. I TIGRIS-prosjektet har vi hatt følgende målsettinger for dette arbeidet på helsestasjonen: n Forebygge bruk av alkohol som kan føre til uheldige opplevelser og utrygghet for barn n Bidra til at foreldre kan ha et balansert forhold til bruk av alkohol slik at det ikke representerer vansker for barn n Identifisere og henvise barn ved mistanke om medfødte alkoholskader og/ eller andre rusrelaterte skader n Bidra til at familien får helhetlig hjelp når det er et erkjent problematisk bruk av alkohol og/ eller andre rusmidler i familien, eller mistanke om det. Dette kan være melding til barneverntjenesten, henvisning til spesialisthelsetjenesten etc. Vi må ta utgangspunkt i at ca. 90 % av den voksne befolkning i Norge bruker alkohol. Det er ikke spørsmål om foreldre drikker alkohol, men hvordan. Et godt tips er å ha en plakat eller et oppslag på helsestasjonens venterom med følgende tekst (eller lignende): Kjenner du barn som lider under andres bruk av alkohol eller andre rusmidler? Plages du av en annens bruk av rusmidler? Snakk med oss. Vi vet hvor du kan få hjelp. 2.1 Hjemmebesøket Det første møtet med den nye familien skjer gjerne i forbindelse med hjemmebesøket. Å treffe familien på deres egen arena gir en unik mulighet til å etablere kontakt og starte relasjonsbygging. Nye foreldre bør få en brosjyre med informasjon om helsestasjonens tilbud og aktuelle temaer som vil bli tatt opp med alle foreldre, inkludert rusrelaterte temaer. En slik brosjyre kan enten sendes eller tas med på hjemmebesøket der man går gjennom den sammen. På den måten vil rus bli presentert på lik linje med andre temaer på en naturlig måte Mål for hjemmebesøket n n n Synliggjøre at helsestasjonen er en arena der det er legitimt å snakke om bruk av rusmidler Bidra til avholdenhet i ammeperioden Bidra til å bevisstgjøre foreldre når det gjelder foreldrerollen og bruk av alkohol Forslag til måter å ta opp rus som tema Gå gjennom informasjonsbrosjyre der ulike temaer som tas opp på helsestasjonen er nevnt n Bruk av alkohol er et tema vi også kommer tilbake til på helsestasjonen n På hjemmebesøket pleier vi også å snakke litt om det. Er det greit for deg/ dere? Vanligvis vil dette være ok, og foreldre vil naturlig ha ulike oppfatninger. Dersom du får negative tilbakemeldinger, kan du si f.eks.; n Dette kommer kanskje litt uventet. Hva er det med dette som du/ dere reagerer på? Vil du/ dere si litt mer om det? 4 - TIGRIS 5

6 Ta utgangspunkt i at de har blitt foreldre, og hverdagen har endret seg n Hvordan går det med dere nå? Spør åpent om temaet alkohol har vært belyst tidligere i forbindelse med svangerskapsomsorgen n Fortell litt om hva dere var opptatt av i svangerskapsperioden når det gjelder bruk av alkohol n Hva snakket dere med jordmor/ lege om? Gi positiv tilbakemelding ut fra foreldres ståsted n Så fint at du far er hjemme/ at dere deler på oppgavene/ tar hensyn/ samarbeider godt/ setter grenser for besøk etc. n Jeg ser du er opptatt av å spise sunt, det er flott og bra også for barnet ditt Refleksjon Ha som regel at du går videre med nytt spørsmål, undring eller refleksjon for at foreldrene skal få et mer bevisst forhold til det de sier. Det å høre seg selv uttrykke en mening er mer forpliktende enn at andre forteller det. Et slikt oppfølgingsspørsmål kan være: n Hva er det som gjør at du har valgt det? n Kan du si litt mer om det? Alkohol og amming Når du har fått aksept for å snakke videre, spør gjerne først om alkohol og amming, det er konkret: n Hva tenker du om å bruke alkohol nå når du ammer? n Hvor aktuelt er dette for deg nå? Ut fra svaret kan du spørre følgende: n Hva er det som gjør at du har valgt det? Dersom hun sier at hun gjerne vil drikke etter noe tid, kan du spørre om følgende: n Fortell litt om hvorfor du har valgt det? n Hva vet du om amming og bruk av alkohol? n Hva ønsker du å vite mer om? Prøv å gi saklig faktabasert informasjon. Dersom hun ikke ønsker det, kan du gi henne en brosjyre og si at dere kan snakke mer om det når hun kommer på helsestasjonen. Gi ut brosjyre om fakta om amming og bruk av alkohol. Man kan lage en enkel brosjyre med noen faktapunkt og enkle råd, eller bruk heftet Hvordan du ammer ditt barn Dersom mor ikke ammer, prøv å kartlegge hva som kan være årsaken til det. Kvinner som bruker medikamenter og/ eller rusmidler vil ofte avstå fra å amme. Noen kvinner avslutter amming tidlig for at de ønsker å drikke alkohol/ ta seg en fest. Årsaker til at kvinner ikke ammer barna sine er selvsagt sammensatte. Man skal ikke bli mistenkelig fordi kvinner ikke ammer eller slutter tidlig å amme, men bygge inn at ønsket om å bruke alkohol og/ eller andre rusmidler også kan være en årsak. Positiv bekreftelse på endring av alkoholvaner Dersom mor sier hun ikke vil drikke alkohol, gi henne positiv bekreftelse. På den måten vil du kunne bli kjent med hva som ligger til grunn for hennes valg. n Så fint, det er flott for barnet ditt n Hva er det som gjør at du har valgt det? Spør litt videre for å få et inntrykk av foreldrenes alkoholvaner: n Hvordan pleide du/ dere å bruke alkohol før graviditeten? n Hva tenker du/ dere på sikt når det gjelder bruk av alkohol? n Hva tenker dere er annerledes nå når dere har fått barn når det gjelder bruk av alkohol? n Hvilke situasjoner, evt. perioder tenker dere er viktig å ikke bruke alkohol når man har barn? 4 - TIGRIS 6

7 Dersom foreldrene ikke har noen refleksjoner rundt det, prøv å gi eksempler. Det kan være for eksempel i forbindelse med selskaper der barnet er i fokus, f.eks. på julaften. n Noen velger å vente til barna er større med å drikke alkohol etc. Prøv å få fram foreldrenes synspunkter og ta utgangspunkt i dem. Dersom du møter avvisning hos foreldrene når det gjelder å snakke om dette temaet, kan du si at dere kan komme tilbake til det ved en senere anledning. Ved neste møtepunkt er det viktig at du tar det opp igjen ved å si f.eks.: n Jeg lurer på om vi kan komme litt tilbake til det vi snakket om på hjemmebesøket? Har du/ dere tenkt noe mer på det? Dersom mor/ far fortsatt er negativ, kan du sette ord på din forundring ved å si: n Dette temaet kan vekke følelser som kan handle om tidligere erfaringer, for eksempel fra egen oppvekst. Hva tenker du det er det med dette temaet som gjør det vanskelig for deg å snakke om? 2.2 Amming og alkohol Konsentrasjonen av alkohol i morsmelken vil være som i mors blod, men barnets promille vil bli lavere fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp. Alkohol lagres ikke i morsmelk. Promillen i morsmelk synker parallelt med nivået i mors blod. Hvor raskt alkoholen forsvinner avhenger av mange faktorer, blant annet mors metabolisme. Det tar gjennomsnittlig en time å forbrenne ett glass/ enhet (10 12 g etanol). Hvordan du ammer ditt barn Alkohol, ett glass eller mer, kan hemme utdrivingsrefleksen. Det finns eksempler på at utdrivingsrefleksen har blitt varig svekket etter stort inntak av alkohol i ammeperioden. Barnet bruker lenger tid på å kvitte seg med alkoholen pga. umoden lever. Alkohol kan også redusere barnets sugeevne. Barnet drikker mindre morsmelk hvis morsmelken har promille, og mor produserer mindre morsmelk etter hun har drukket alkohol. En del medisiner går over i morsmelken, og alkohol forandrer lukt og smak på melken. Barnet kan få forstyrret REM-søvn. Nyfødte har minimal evne til å nedbryte selv små mengder alkohol. For barnet er alkoholfri melk det beste Festoppskrift Det foreligger ikke entydige faglige råd i Norge når det gjelder alkoholbruk og amming. Det beste er å følge anbefalingene fra Nasjonalt kompetansesenter for amming Det er viktig å gi saklig og faktabasert informasjon. Nasjonalt kompetansesenter for amming anbefaler å avstå helt fra bruk av alkohol til det er gått i hvert fall 6 uker etter fødsel. Deretter er det viktig å begrense mengden dersom mor velger å bruke litt alkohol. Dersom mor skal i selskap og ønsker å drikke alkohol kan du gi følgende råd: n Mor bør amme like før hun går på fest/ skal drikke n Vent med å amme til neste dag når hun er sikker på at promillen er ute av blodet, dette avhenger av inntak n Barnet bør få melk av flaske eller kopp de første timene etterpå, avhengig av inntak og barnets alder n Dersom mor har melkespreng, må hun pumpe seg og kaste melken n Alkoholen er borte fra morsmelken når mors blod er promillefritt n Når mor kjører bil uten promille, kan hun også amme alkoholfritt Gjennomsnittlig regnes forbrenning av et glass/enhet (10-12g etanol) per time, men dette kan variere fra person til person. Nasjonalt kompetansesenter for amming anbefaler å vente 3 timer etter inntak av et glass vin før man ammer igjen. Etter 2 glass må man doble tiden. Det er vanskelig å gi helt konkrete råd på dette fordi de individuelle variasjonene kan være store når det gjelder nedbrytning av alkohol. Forespørsel fra mor kan være en fin anledning å snakke om alkoholbruk. n Hva er gledene ved alkohol, hva ser du fram til? n Hvor mye tenker du å drikke? n Hva vil være fordelene og ulempene for deg selv og barnet ditt? 4 - TIGRIS 7

8 Dersom det i samtalen med mor kommer frem at mor prioriterer alkohol høyt, bør helsesøster undre seg og utforske med å si f. eks: n Det høres ut for meg som dette er viktig for deg nå. Kan du si litt mer om det? Medikamenter En del medisiner går over i morsmelk. Ved legalt bruk er dette legens ansvar å informere om, men det kan være viktig å ta opp dersom du vet at mor bruker medisiner. Slå opp i Felleskatalogen ved mistanke om misbruk av for eksempel benzodiazepiner eller andre medikamenter. Dersom du møter avvisning eller benektning, kan du ta opp saken anonymt i ressursgruppen, diskutere med legen etc Amming ved bruk av subutex og metadon Retningslinjer Sosial- og helsedirektoratet nedsatte i 2007 en prosjektgruppe under ledelse av Gabrielle Welle-Strand, med ansvar for å utarbeide retningslinjer for arbeidet med gravide og småbarnsfamilier i LAR legemiddelassistert rehabilitering. Retningslinjen skal etter planen sendes på høring i slutten av juni 2010 og være ferdigstilt 1.januar Retningslinjen skal sikre: n En samlet og koordinert innsats for best mulig oppfølging av kvinnen, barnet og familien gjennom graviditet, fødsel og småbarnstid n Lik oppfølging over hele landet, men skal samtidig være individuelt tilpasset den enkeltes behov og situasjon Det er viktig at alle instanser som arbeider med denne målgruppen setter seg inn i de nye retningslinjene, som skal sikre størst mulig grad av enhetlig praksis i dette feltet. Retningslinjer/veileder for gravide i LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering) og oppfølging av LAR-familier med barn opp til skolealder Ifølge Helsedirektoratet er anbefalingene før de nye retningslinjene er på plass at kvinner som bruker metadon og buprenorfin (subutex) anbefales å amme dersom de ikke er HIV-positive og ikke misbruker rusmidler. Det er imidlertid faglig uenighet om dette, og praksis er sannsynligvis forskjellig. I slike saker er det viktig med rutiner som sikrer tett, flerfaglig samarbeid rundt den gravide kvinnen, hennes barn og evt. familie i lang tid. Ansvarsgruppe vil være en nyttig måte å organisere dette samarbeidet på mndrs. konsultasjon Ut fra erfaringer og tilbakemeldinger fra helsesøstre anbefaler vi at tema som omhandler alkohol heller blir tatt opp på 10 mndrs. konsultasjon enn på 1 års konsultasjon, siden 1 års konsultasjonen inneholder både vaksinasjon og legeundersøkelse. Mange helsestasjoner praktiserer gruppekonsultasjon som er en god modell for å samtale om alkohol. Målsetting Målsettingen for denne konsultasjonen er å oppmuntre foreldrene til å tenke gjennom hvordan deres alkoholvaner kan påvirke barnet. Under følger noen eksempler på hvordan du kan introdusere temaet i gruppe eller individuelt. Husk at dette er eksempler som må tilpasses den aktuelle kontekst. n Som du/ dere kanskje vet, er bruk av alkohol et tema på denne konsultasjonen. Når barnet snart er 1 år, er mange mødre/ foreldre på vei tilbake i jobb, mor kutter ned på amming, føler noe mer frihet, mer overskudd til partner og venner etc., og gjenopptar mer av det livet du/dere hadde før dere ble foreldre. Det betyr kanskje også endringer når det gjelder hvordan dere velger å bruke alkohol. Vi er opptatt av å reflektere litt rundt hvordan dere foreldre kan finne gode og trygge måter å bruke alkohol på uten at det blir ubehagelig for barna. n Hva har du/ dere tenkt rundt dette etter at vi snakket om det på hjemmebesøket? n Hva tenker du/ dere er annerledes når det gjelder bruk av alkohol, nå når dere har fått barn? n Hva er utfordringene nå når dere skal tilbake i jobb og barnet starter i barnehage? n Hva tenker du/ dere er viktig når det gjelder bruk av alkohol i samvær med barnet ditt/deres? n Hva vet du/ dere om reaksjoner barn kan få når de voksne bruker alkohol? n Hva ønsker du/ dere skal være promillegrensen rundt barnet? 4 - TIGRIS 8

9 n n n n n n I hvilke situasjoner kan det være viktig å ikke bruke alkohol når man har små barn? Hvordan tror du at du ville reagert om barnevakten hadde møtt opp påvirket av rusmidler? På hvilke måter kan man være bevisst sine alkoholvaner når man har små barn? Når tenker du/ dere at bruk av alkohol er/ kan være en belastning for barn? Mange foreldre forteller om egne minner/opplevelser fra egen oppvekst som styrer deres valg av eget forbruk. Hvordan er det for deg? Hvordan kan man prate med sine venner om dette? Ta utgangspunkt i foreldrenes synspunkt og tanker. Eventuell. informasjon må være objektiv og saklig. Det er viktig å unngå moralisering og passe på å ikke fremme private synspunkter. Dersom det er reaksjoner eller utsagn i gruppa eller i individuell konsultasjon som du ikke får sjekket ut, kan det være lurt å ta det opp med den enkelte ved en senere anledning. Si f.eks.: n Jeg la merke til at du reagerte når vi snakket sammen i gruppa sist. Jeg lurer på hva det var som skjedde? n Jeg har tenkt på det som skjedde i gruppa sist og kunne tenkt meg å snakke litt mer med deg om det? n Dersom det skulle være noe du lurer på eller er bekymret for når det gjelder dette temaet, kunne du tenke deg å snakke med noen om det? års undersøkelse Handlingsveilederen anbefaler at rusmidler er tema på 4-årsundersøkelsen. En del helsesøstre har gitt tilbake melding om at dette er en vanskelig arena å tematisere alkohol på, og har foreslått at temaet heller flyttes til førskoleundersøkelsen. Begrunnelsen for dette er at de opplever at barnet er mer modent og lettere kan involveres i samtalen. Det er viktig å ta opp dette tema i småbarnsalder nettopp for at barnet skal høre at voksne snakker om forbruk av alkohol, og at voksnes kos og hygge ikke alltid oppleves likedan for barn. Mange barn har erfaringer med foreldre eller andre voksne som endrer atferd, de skjønner ikke hva som skjer og kan bli forvirret, usikre og redde. Målsetting n Gi informasjon om hva barn kan være opptatt av som gjelder voksnes alkoholbruk på en slik måte at barnet hører det n Bidra til at foreldrene kan tenke gjennom sine alkoholvaner Skriv i invitasjonen at forbruk av alkohol er ett av temaene, slik at foreldrene er forberedt. Å ta utgangspunkt i en brosjyre kan være en god innfallsvinkel til temaet. Brosjyren Endret oppførsel pga. alkohol skaper utrygghet hos barn er en god brosjyre. Brosjyren kan bestilles på Ta opp temaet i samtalen slik at det blir mest mulig naturlig i sammenheng med temaer som f.eks.: n Struktur n Regler n Avtaler n Grenser Les mer i del 2-1 Rusmiddelproblematikk i et familieperspektiv Andre temaer kan være f.eks. tilrettelegging i forbindelse med andre arenaer der det serveres alkohol, selskaper hjemme, høytider, samvær med venner, familie, besteforeldre etc. Introduser gjerne med litt refleksjon: n Vi vet at de aller fleste småbarneforeldre bruker alkohol. Det er få anbefalinger for hvordan foreldre bør bruke eller ikke bruke alkohol når man er sammen med barna sine. Hvor går grensen for det som er ok, hva ønsker vi at barn skal erfare når det gjelder voksnes atferd, hva skal promillegrensa være rundt barn etc. n Hvilke erfaringer har du/dere med deres barn? n Hvordan pleier du/dere å gjøre det hjemme når det gjelder bruk av alkohol? n På hvilken måte har barnet hatt spørsmål rundt ditt/deres bruk av alkohol? Dersom foreldrene ikke har tenkt over det, kan du spørre: n Kan du huske noen situasjoner der barnet ditt har reagert på en måte som du kan sette i sammenheng med situasjoner der det ble brukt alkohol? n I hvilke situasjoner tenker du/ dere det er viktig å ikke bruke alkohol sammen med barnet? 4 - TIGRIS 9

10 n n Hva syns du/ dere er viktig med tanke på å ivareta barnet i andre sosiale sammenhenger der det brukes alkohol? Det kan være for eksempel dersom noen blir fulle, man har venner eller familie som drikker seg beruset osv. Har du tenkt over hva som kan være viktig å lære barnet ditt om alkohol? Gjennom å stille åpne, undrende spørsmål kan dere få en god dialog rundt temaet. Det finnes ingen fasit. Det viktige er å ta utgangspunkt i den enkelte situasjonen, møte foreldrene der de er og reflektere sammen med dem. Gjennom refleksjoner og åpne spørsmål kan du så noen frø som gjør at foreldre tenker mer over og kanskje gjør noen endringer i sine alkoholvaner. Åpne opp for at foreldre kan ta kontakt dersom mor og/ eller far har behov for det Å inkludere barn i samtale om alkohol På 4-årsundersøkelsen er barnet til stede og vil i stor grad få med seg det de voksne snakker om. Som helsesøster har du erfaring med dette fra andre samtaler med familien om ulike temaer. Samtale om alkohol vil kunne bidra til å hjelpe barnet til å forstå litt mer, f.eks. foreldres bruk av alkohol og evt. atferdsendring knyttet til det. En slik samtale kan også være støttende for barnet på den måten at temaet legitimeres og gjøres allment ved at det snakkes om. Du må tilpasse det du evt. sier til den enkelte situasjonen slik du ellers vil gjøre, f.eks.: n Mange mammaer og pappaer bruker av og til å drikke øl, vin eller sprit n Øl, vin og sprit kalles for alkohol og er bare for voksne fordi det smaker sterkt n Noen bruker alkohol når de skal spise god mat eller når de skal kose seg sammen med venner n Hvis voksne drikker mye kan alkohol virke slik at man kan få litt annerledes stemme eller lukter litt rart eller ikke klarer å gå på en vanlig måte n Noen voksne kan bli mer glade eller noen kan bli mer sinte eller lei seg når de drikker alkohol n Selv om voksne syns det er hyggelig, er det ikke alltid barn liker at foreldrene drikker alkohol og kanskje forandrer seg. Da kjenner liksom barnet ikke igjen mammaen eller pappaen sin eller andre voksne som det kjenner. Noen kan bli redde eller syns det er ekkelt. Mange barn har ikke opplevd dette, men noen har opplevd det. Det er fordi noen mammaer og pappaer bruker lite eller ikke noe alkohol, og noen bruker mer. Vurder hele tiden foreldres reaksjoner på det du sier med tanke hvordan du eventuelt skal gå videre. Bekreft positivet uttalelser om at de ivaretar barnet sitt i forbindelse med alkoholbruk. Det foreldre evt. uttrykker selv, er mer forpliktende enn at du som helsepersonell gir råd. Samtale om bruk av alkohol eller andre rusmidler er for mange et sensitivt tema. 4-års undersøkelsen er primært barnets arena. Derfor må du vurdere hvor langt du skal gå i denne situasjonen. Det viktige er at det blir nevnt slik at barnet hører det, og at du heller følger det opp i etterkant dersom det er noe du ønsker å gå videre på sammen med foreldrene. Følgende nettsted har ideer til hvordan samtale med barn: Se pkt. 5 Kommunikasjon 4 - TIGRIS 10

11 3 Bekymring I denne delen av handlingsveilederen gir vi noen innspill til måter å gå videre når du har bekymring rundt forbruk av alkohol og/ eller andre rusmidler som kan være belastende for barn. Det er viktig å skille mellom konkret mistanke om rusproblematikk og bekymring generelt. Når du som helsesøster er bekymret for at barn og/ eller foreldre ikke har det bra, er det viktig også å vurdere og kartlegge i hvilken grad problemene kan være relatert til rusmiddelproblematikk på lik linje med andre mulige årsaker. Rusproblemer i familien kan holdes skjult i mange år, vi kan derfor ikke vente på at barn eller voksne skal få synlige tegn eller symptomer. Som rutine bør du ta på rusbrillene og sjekke ut i dine refleksjoner med foreldrene. Denne muligheten på lik linje med andre muligheter. Signaler Det kan likevel ofte være signaler som bør sjekkes ut med tanke på rusrelatert problematikk, for eksempel når: n Barnet har fysiske eller psykiske symptomer, er trist, engstelig og ukonsentrert n Barnet har problemer med venner og sosial tilhørighet n Barnet viser mistrivsel uten kjent årsak n Barnet er overdrevent tilpasset n Barnet er påfallende følelsesmessig labil n Barnet er ekstremt oppmerksom på de voksne n Barnet er forsømt med hensyn til mat, klær og hygiene n Barnet hentes og bringes i barnehagen av andre uten at det er avtalt n Foreldre uteblir fra avtaler flere ganger n Foreldrene prioriterer egne behov framfor barnets behov n Foreldrene mangler empati og er følelsesmessig fraværende n Foreldrene lukter alkohol eller møter opp beruset eller har påfallende atferd Det er viktig å huske på at samme symptomer kan ha mange ulike årsaker, likedan kan samme årsak ha forskjellige symptomer. Derfor er det viktig å være åpen og undrende, men ikke glem å spørre om forhold til rusmidler dersom du er bekymret for et barn. Sundhetsstyrelsen i Danmark har utarbeidet retningslinjer etc. vedr. barn i familier mer alkoholmisbruk: Se del 2-1 Rusmiddelproblematikk i et familieperspektiv 3.1 Den nødvendige samtalen Dersom du er bekymret og har mistanke om rusproblemer og har bestemt deg for å snakke med en eller begge foreldrene, er det viktig å tenke gjennom følgende: n Hva ønsker du å oppnå med samtalen? n Hva er det verste som kan skje? n Hva vil være det beste resultatet med samtalen? n Hvor skal samtalen foregå? n Hvem skal delta? n Hvordan holde et barnefokus? n Skriv gjerne en liste over punkter det er viktig å få formidlet til foreldrene Når du møter mor og/ eller far, let etter det som er positivt, prøv alltid å gi foreldrene positiv bekreftelse, f.eks.: n Så fint at dere kommer i dag Vær åpen og snakk konkret om det du er bekymret for. Ikke ha skjulte agendaer. Gi din bekymring til den det gjelder uten å tolke. Bruk jeg -budskap og ta utgangspunkt i din egen bekymring. Pass på at foreldrene også får komme fram med sine synspunkt og lytt til hva de har å si. Prøv å skape allianse og et godt samtaleklima med mor og/ eller far. Husk at foreldre vil det beste for sine barn. Gi alternativer og reflekter rundt hva du tenker. 4 - TIGRIS 11

12 Eksempler på hvordan du kan introdusere problemstillingen, sett i relasjon til din konkrete bekymring: n Det er noe jeg gjerne vil ta opp med deg i dag n I den senere tid har jeg blitt økende urolig for dere n Jeg ser at Per er lite glad og virker engstelig for tiden n Det har vært flere ganger dere ikke har møtt til avtale, derfor lurer jeg på hvordan dere har det hjemme nå? Det kan være lurt å tenke på en hensiktsmessig gang for å få en god samtale rundt denne tematikken: n Inviter foreldrene til å komme med sine synspunkter n Vær bevisst på å stille åpne, undrende spørsmål (spørreord som hva, hvem, hvilke, hvordan) n Vis at du lytter (gjennom å nikke, ha øyekontakt og si ja, mm, akkurat osv) n Reflektere og speile det du har hørt n Gjør oppsummeringer av det du har hørt underveis n Still et nytt åpent spørsmål Dersom mor og/eller far gir lite respons eller blir irritert e.l, unngå å øke motstanden, men bekreft foreldrene, si f.eks.: n Dette kommer kanskje litt brått på, jeg forstår at det kan kjennes ubehagelig n Det kan være mange forklaringer på det jeg har observert. Barn viser ofte symptomer når det er noe hjemme som ikke er bra, når de voksne har ulike bekymringer, det kan være at man sliter i forholdet, er fysisk eller psykisk syk, at noen i familien drikker på en måte som plager andre eller det forekommer voldsbruk. Slike problemer er faktisk ganske vanlige, og vi ønsker å være til hjelp dersom det er noe dere sliter med. Motstand Motstand er et sammensatt og komplisert begrep, men handler særlig om ubevisste forsvarsmekanismer. Når mor og/ eller far reagerer med benektning eller sinne er det viktig å ikke argumentere. Det vil bare kunne øke motstanden. Prøv heller å korrigere deg selv på en måte som gjør at den andre føler seg møtt på sitt utsagn: n Dette ble visst et feil spørsmål for deg n Kanskje jeg kan formulere meg litt annerledes n Nå sa jeg visst noe som du reagerte på n Jeg hører at det jeg sier ikke synes å stemme for deg Selv om det er viktig å omgå motstand, betyr ikke det at det ikke kan oppstå uenighet underveis i en samtale. Du må likevel må holde fast på din bekymring. Konflikt er ubehagelig, men av og til uunngåelig. n Jeg hører at du ikke ønsker å gå inn i dette n Jeg er fortsatt bekymret for dere n Jeg forstår at du ikke er enig. Det aksepterer jeg, samtidig er jeg forpliktet til å følge opp dette med tanke på den bekymringen jeg har for barna. Jeg ønsker å drøfte dette med deg Det er ikke helsesøsters mandat å skulle bevise noe. Derimot er det helsesøsters ansvar å melde videre bekymring. Å legge bort en sak som du er usikker på kan få som konsekvens at barn blir sviktet. Du må være tydelig overfor foreldrene om at du fortsatt er bekymret og har dermed plikt til å ta dette opp med andre, eventuelt melde til barneverntjenesten. Se pkt Trusler Dersom foreldrene kommer med trusler, noe som er sjelden, skal det straks meldes til leder, og denne skal vurdere om episoden skal meldes til politiet. Informer foreldrene om hva du kommer til å gjøre. Skriv ned hva som skjedde og ble sagt, sørg for evt. hjelp til evt. debriefing. Slike episoder kan være svært ubehagelige, og det er viktig at de blir tatt på alvor. Det blir også en tydeliggjøring for den/ de som har kommet med trusler, at dette er en uakseptabel atferd som vil få konsekvenser. Å ikke vite hvordan man kommer videre i samtalen Iblant kan man bli satt ut av den andres reaksjoner eller noe han/ hun sier. Prøv på en naturlig måte å sette ord på det som skjer, usikkerhet, følelser etc. n Hva skal jeg si nå når dette har kommet fram n Nå ble jeg visst litt satt ut n Nå ble jeg forvirret, tror jeg må oppsummere litt for å komme à jour n Jeg kjenner at dette ble litt vanskelig n Du ble stille nå n Jeg ser du blir litt urolig når jeg sier dette 4 - TIGRIS 12

13 Taushet Dersom du har kommet med en refleksjon som du ønsker tilbakemelding på, prøv å tåle noen sekunders taushet. Taushet kan være vanskelig å takle fordi vi som fagfolk er vant til å holde en samtale i gang og kan bli usikre når det blir taust. Iblant kan det være viktig å være bevisst på å ta pauser. Den andre trenger kanskje tid til å tenke for å kunne gi et svar, reflektere, sette ord på følelsene sine, eller kjenne seg litt presset til å snakke. Benektning og aggresjon kan også bety at du har truffet et ømt punkt, at det du sier faktisk blir gjenkjent, men at det blir for overveldende slik at foreldrene trenger noe tid til å summe seg. Avslutning av samtalen n Hva var intensjonen med samtalen? n Hvilke temaer har dere snakket om? n Hvilke avtaler har dere gjort, sjekk ut at dere har forstått det samme n Hva skjer nå? Vær tydelig på hva du gjør videre dersom foreldrene ikke er enige n Gjør ny avtale Sundhedtsstyrelsen i Danmark har utarbeidet mange gode forslag i dette arbeidet: og Se for øvrig litteraturliste Se del 2-6 Barrierer Se del 2-7 Kommunikasjon 3.2 Forslag til videre tiltak n Følg opp avtaler, det du har skissert for foreldrene n Forhold deg til handlingsplanen (del 2-5.1) n Bruk ressursgruppen n Bruk kollegaer og samarbeidspartnere når du står i en vanskelig sak relatert til rusmiddelproblematikk i familien Dersom du har bestemt deg for å gå videre med en sak, må du informere foreldrene om rutiner for tverretatlig samarbeid og opplysningsplikt til sosialtjenesten eller barneverntjenesten. Hvis det ikke er en krisesituasjon for barn er det lurt å bruke tid på å motivere familien til å akseptere at saken blir meldt videre. Det blir da lettere å samarbeide med familien senere. Informer helsestasjonslegen, ta kontakt med koordinator i ressursgruppa, meld saken enten åpent, med informert samtykke, eller anonymt. I de tilfellene der det er mistanke om omsorgsvikt utløses meldeplikt til barneverntjenesten. Se pkt Sammen med familien og ressursgruppa/samarbeidspartnere må du vurdere hvilket forhold du skal ha til familien videre. Vår erfaring er at i slike saker kan det bli mye fokus på de voksne og deres behov. Som helsesøster har du et ansvar for at barnets situasjon og behov løftes fram. Barnet har rett til tilrettelegging og hjelp for sin egen del. Hva trenger barnet og hvem ivaretar barnets behov? Hvem trenger informasjon for å kunne ivareta barnet på best mulig måte? Av og til kan det være tilstrekkelig at barnehagen er kjent med problemet, slik at de kan hjelpe barnet gjennom samtaler, bøker, tegning, lek etc. Andre ganger trenger kanskje barnet annen hjelp for å få bearbeidet traumer. Ulike familieintervensjoner vil kunne bidra til å bryte tausheten i familien, hjelpe foreldrene til å forstå hvordan barnet har det og hjelpe både barn og voksne til å få sagt viktige ting til hverandre og snakke om temaet. Beardslee familieintervensjon er en god metode. Se del 8 Litteratur 4 - TIGRIS 13

14 3.3 Når andre er bekymret I tillegg til egen bekymring, vil du som helsesøster kunne bli kjent med bekymring på ulike måter - enten fra samarbeidspartnere eller som privatperson. Henvendelser fra barnehager er ganske vanlig. Barnehage Dersom barnehagen har konkret bekymring, der det er mistanke om rusproblem i en familie, er det viktig at barnehagen ansvarliggjøres i sin egen rolle. Helsesøster skal ikke overta en bekymringssak, men kan gå sammen med personalet i barnehagen og veilede om hvordan man kan gå videre. Leder i barnehagen må ta en første samtale med foreldrene, eventuelt sammen med en kollega, og deretter koble andre på. Ressursgruppa kan gi veiledning når det gjelder en slik samtale. Barnehagepersonell har samme plikt som andre offentlig ansatte til å melde bekymring til barnevernet. Lov om barnehager 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Det er derfor viktig at konkrete hendelser journalføres, slik at de kan dokumenteres. Det er også viktig at barnehager har beredskapsplan for hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, f.eks. når foreldre møter opp beruset i barnehagen. Dersom du som helsesøster får opplysninger som privatperson, må du vurdere hvordan du skal håndtere det. Dersom det synes klart at barn utsettes for omsorgssvikt, har du plikt, som alle andre borgere, til å melde bekymring til barnevernet. Du kan ikke uten videre bruke disse opplysningene som helsesøster, men må vurdere opplysningene med tanke på hvordan du ellers kjenner familien. Dette vil ofte være ekstra utfordrende i små kommuner. Dersom naboer eller familie melder bekymring og ønsker å være anonyme, må du likevel oppfordre dem til selv å melde. Dersom det ikke er mulig, må du vurdere hvordan du skal gå videre med det. Dette er også en sak du kan diskutere i ressursgruppen. Dersom bekymringen synes reell, kan du ta en samtale med foreldrene, der du kan si f.eks.: n Det er noen som har meldt bekymring for dere n Noen som bryr seg om dere har fortalt meg at de er bekymret for dere Se pkt Skriftlig dokumentasjon Når det er rusmiddelproblemer i en familie, må det vurderes å opprette journal/helsekort på mor/far og skrive der. I helsekortet til barnet kan en skrive om konkrete symptom som kan settes i sammenheng med foreldrenes rusmiddelbruk, f.eks. søvnproblemer, raserianfall eller lignende. 3.4 Oppfølging av familier der en eller begge foreldre har et problematisk forhold til alkohol og/eller andre rusmidler Fokus på barnet Alkohol er det rusmiddelet i Norge som er mest vanlig, og som skaper størst vansker for familier og barn. Når situasjonen har kommet ut av kontroll, er det viktig å jobbe kontinuerlig med foreldres motivasjon til å ta imot hjelp. Dette er imidlertid ikke helsesøsters primære ansvar. Dersom barnevernet har vurdert omsorgsevnen og eventuelt satt inn hjelpetiltak i familien, skal familien selvsagt følge de vanlige rutinene for helsekontroller og ivaretas som andre familier. I tillegg kan det være aktuelt å tilby ekstra konsultasjoner dersom familien ønsker det eller ressursgruppa mener det er behov for det. Det vil variere i hvilken grad rusproblemer belaster familielivet, forårsaker behov for rehabilitering, medfører risiko for tilbakefall etc. Det aller viktigste er at barn skjermes for rusepisoder, og at den andre forelderen er i stand til å sørge for at dagliglivet går sin gang, at avtaler holdes, og at livet i størst mulig grad er forutsigbart for barnet. Se del 2-1 Rusmiddelproblematikk i et familieperspektiv 4 - TIGRIS 14

15 Støtte til den rusfrie forelderen Som helsesøster har du en viktig funksjon med å støtte og styrke den rusfrie forelderen i sin foreldrerolle. Pårørende vil ofte ha behov for hjelp for sin egen del. Se del Familier i LAR Småbarnsforeldre i LAR legemiddelassistert rehabilitering er en økende gruppe. Helsesøster vil ofte være en naturlig del av et tverretatlig samarbeid rundts disse familiene. Det er viktig å følge med på de nye retningslinjene for gravide og småbarnsfamilier i LAR. Se pkt Tilbud til disse familiene om ekstra oppfølging på helsestasjonen kan kanskje bli mottatt på ulike måter av foreldrene. De vil ofte ha et berettiget ønske om å legge fortida bak seg, og få være som andre foreldre på helsestasjonen. Det er da viktig å presisere at helsestasjonen ønsker å være en støtte for familien, og det er vanlig å tilby ekstra oppfølging til mange familier ikke minst for å ivareta barnets utvikling. Barn med rusrelaterte fosterskader Barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet, skal følges av spesialisthelsetjenesten i flere år. Dette vil også være et naturlig tema i ansvarsgruppen. Hvilken rolle helsesøster skal ha i den videre oppfølging av familien må avklares i ansvarsgruppen og i samarbeid med foreldrene. Samspillsveiledning Samspillsveiledning er kanskje noe av det viktigste å ha fokus på med tanke på å styrke relasjonene mellom barn og foreldre i småbarnsfamilier med rusbelastning. Samspillet mellom foreldre og barn er den viktigste psykososiale risikoeller beskyttelsesfaktor for barns psykiske helse. (Suzanne Berg-Nielsen, 2008). Mer informasjon om forskningsundersøkelser finnes på Det handler også om å øke foreldres sensitivitet. Foreldreveiledningsprogrammet er et godt verktøy i denne sammenheng: TIGRIS 15

16 4 Helsesøsters rolle i forholdet til gravide kvinner med rus middel problemer Det er viktig at helsesøster trekkes inn i arbeidet rundt gravide i 2. eller 3. trimester av svangerskapet. Dette med tanke på å etablere en relasjon til kvinnen og eventuelt partneren, og for å planlegge tiden etter fødsel sammen med henne, partneren og ansvarsgruppa. Det anbefales sterkt at barnevernet også deltar i dette samarbeidet. Kvinnen må selv gi samtykke til samarbeid med barneverntjenesten. Se pkt Mistanke om rusrelaterte skader hos barn Se del Alkoholrelaterte fosterskader Alkohol er det mest skadelige rusmiddelet for fosteret. Medfødte alkoholskader er livsvarige, og kan variere fra mikroskader til fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom. Felles for barn med medfødte alkoholskader er at skaden de har fått er irreversibel. Mer informasjon finner du her: Kari Killén og May Olofsson (red) Det sårbare barnet Alkohol og graviditet (Rapport fra en ekspertgruppe) Det er grunn til å anta at mange barn i Norge har en udiagnostisert alkoholskade av varierende alvorlighetsgrad. Det har vært lite fokus på og kunnskap om denne problematikken i fagmiljøene. Det kan ha medført at barn ikke har fått riktig diagnose, og dermed heller ikke får den hjelpen de skal ha for å kunne få en så god utvikling som mulig. Dersom du står overfor en situasjon med et barn som har avvikende og/eller forsinket utvikling, symptomer og atferd, eller du får mistanke om at barn kan ha en medfødt russkade, er det viktig å ha kunnskap om alkohol- og andre rusrelaterte fosterskader. Oppdater deg faglig, og bruk kunnskapen din hensiktsmessig ved at du sjekker og søker råd hos ressursgruppen, eventuelt andre samarbeidspartnere. Det kan også være fornuftig å kontakte spesialisthelsetjenesten/barneklinikk/utredningsenhet som har kompetanse på området, før du snakker med mor og far. Mors bruk av alkohol og/eller andre rusmidler i svangerskapet er viktig å få kartlagt dersom man skal gå videre. Det er en forutsetning å få vite at mor faktisk har brukt rusmidler under graviditet. Det er viktig også å huske på at symptomene ved alkoholskader ligner på symptomer som kan ha mange og helt andre årsaker. Fosterbarn og adoptivbarn Fosterbarn og adoptivbarn fra utlandet er grupper barn man skal være særlig oppmerksom på når det gjelder medfødte russkader. Det er derfor svært relevant å ha dette i tankene i møte med familier som har adoptivbarn og fosterbarn med ulike vansker, og sørge for at disse raskt blir henvist til utredning. Dersom det har vært kjent at biologisk mor har brukt rusmidler under graviditeten, vil det sannsynligvis stå i barnets papirer. Tidlig utredning og diagnostisering er svært viktig for at barnet skal få riktig hjelp. 4 - TIGRIS 16

17 5 Kommunikasjon Å snakke om bruk av alkohol og/eller andre rusmidler er tabubelagt blant mange fagfolk. Tilbakemeldinger fra helsesøstre tilsier at en del opplever at det er vanskelig å snakke med foreldre om alkohol. De gir uttrykk for at de er redde for at foreldrene skal bli sinte, føle seg stigmatisert, at de selv ikke skal kunne snakke om det på en god måte, at de skal moralisere, at de mangler metodikk etc. Noen tips kan være: n Bruk tid på å finne ut hvordan dere på egen arbeidsplass vil jobbe med dette, slik at alle helsesøstrene har en felles tilnærming. Tenk gjennom egne holdninger og tanker rundt temaet, og bli bevisst hva som gjør dette vanskelig for deg. Pass på at ikke personlige holdninger og meninger bryter gjennom i dialogen med foreldre, og at du forholder deg til fakta og kunnskap. n Erfaring tilsier at foreldre er interessert i temaet og ønsker å snakke om alkohol dersom det blir tatt opp på en respektfull måte. n For å bli tryggere kan det kan være lurt å trene sammen på å snakke om temaer knyttet til bruk av alkohol og andre rusmidler. Lag egne konsultasjoner og bytt på å være i forskjellige roller. Kjenn etter hva som er gode og mindre gode formuleringer i de ulike posisjonene. n For mange er alkohol knyttet til sosialt samvær, hygge og avslapning. Ta også dette med som et ledd i samtalen n Start gjerne i en situasjon du er trygg og finn din personlige måte å innlede og snakke om temaet på. Se del 2-7 Kommunikasjon 5.1 Barrierer Arbeidet med rusrelatert problematikk i forhold til gravide og sped-/småbarnsfamilier er utfordrende. Sentrale barrierer kan være til hinder for å ta opp rus som tema og sikre god kommunikasjon. Utvikling av gode kommunikasjonsferdigheter og bevisstgjøring av barrierer er viktige tema med tanke på tidlig intervensjon og økt handlekraft. Se del 2-6 Barrierer 5.2 Motiverende samtale med foreldre om alkohol og/eller andre rusmidler Endringsfokusert rådgivning (motiverende intervjuing) er en samtalemetode som egner seg godt til disse samtalene. Sentrale prinsipper i denne metoden er åpne, undrende spørsmål, aktiv lytting og refleksjon. I handlingsveilederen er våre forslag til kommunikasjon i stor grad basert på denne metoden. Se del For at mennesker skal kunne endre vaner, kreves en positiv drivkraft og motivasjon som eies av den enkelte. Skyld og skam er dårlige drivkrefter, mens positive følelser og kjærlighet er positive drivkrefter. Hvis du er lyttende, spørrende og reflekterende viser du interesse. Det vil stimulere foreldrene til å analysere sine egne dilemmaer og sine egne muligheter til endring av eget alkoholbruk. Foreldre ønsker det beste for barna sine. Kunnskap om barns reaksjoner på og tanker om alkohol kan innebære at foreldre ser sine alkoholvaner i et nytt lys. I et helsestasjonsfokus er konsekvensene som alkoholbruken kan ha for barnet viktigere enn mengde og hyppighet av inntak. Mange er opptatt av å stille riktige spørsmål for å få sanne svar. Som helsesøster bør du heller tenke på å åpne 4 - TIGRIS 17

18 for en dialog med foreldrene som gjør at de føler seg forstått. Det kan igjen åpne for trygghet og kanskje betroelser når det gjelder bruk av alkohol og/eller andre rusmidler. Det som er viktig er å reflektere sammen med foreldrene på en slik måte at de selv tenker gjennom alkoholvanene sine og kanskje gjør endringer som kommer barnet til gode. Det fungerer sjelden bra at du som helsesøster forteller hva de skal gjøre. En slik samtale kan være aktuell dersom det har framkommet at foreldre prioriterer bruk av alkohol høyt, og at du som helsesøster mener det kan innebære belastninger for barnet f.eks.: n Mor ønsker å slutte å amme, fordi hun vil drikke alkohol n Foreldrene fester mye Noen generelle råd n Still åpne spørsmål (start med hvem, hva, hvilke, hvordan) n Reflekter rundt det du har hørt - målet er at dere skal få en felles forståelse av det dere snakker om n Bruk sammenfatninger aktivt. Det viser at du følger med i samtalen og gjør at misforståelser kan korrigeres. Du vil også kunne benytte disse sammenfatningene til å styre samtalen i den retningen du selv ønsker, og til å forsterke endringen. n Hvis mor og/eller far viser motstand mot endring, er det viktig at du ruller med, og ikke argumenterer mot det. n Kartlegg fordeler og ulemper med så vel selve atferden som med endring av den. Her er det viktig at du som helsepersonell er mer styrende og fokuserer forholdsvis mye på fordeler med endring av atferden. n Prøv å lokke frem endringsytringer hos foreldrene. Du ønsker at de selv skal gi uttrykk for ulemper med atferden, f.eks. at de ofte drikker seg beruset når de er sammen med barna. Her støtter du foreldrene på at de vet best selv når de gir uttrykk for ulempene. Lytt refleksivt, men få foreldrene til komme med endringsytringene selv, som for eksempel kan være at de vil være mer bevisst på at barna sover hos andre dersom de vet det blir mye drikking, at de skal ta mer hensyn, drikke mindre, søke hjelp etc. n Spør om lov til å foreslå muligheter til hvordan endringene kan gjennomføres, vær konkret. n Forsterk beslutningen ved å sammenfatte foreldrenes grunner for endring. Målet ditt er at foreldrene skal reflektere rundt og analysere sin egen atferd. Hvis du får frem en ambivalens mellom tanker, holdninger og atferd, så er det flott det vil føre til at foreldrene tenker mer over situasjonen. Det beste du kan gjøre er å forsterke denne ambivalensen, f.eks.: n På ene siden er det viktig for deg å kunne slå deg løs og kose deg, som du gjør med å drikke alkohol, men.. n På andre siden ønsker du at barnet ditt skal ha det så godt som mulig 4 - TIGRIS 18

19 6 Avslutning Helsestasjonstjenesten i Norge er et frivillig tilbud for småbarnsfamilier. Likevel er det tilnærmet 100 % oppslutning, noe som gir helsesøstre en unik mulighet til å nå alle sped- og småbarnsforeldre. Det er viktig å bli bevisst egne barrierer når det gjelder rus, og evt. jobbe sammen med kollegaer for å overvinne dem. Som helsesøster skal du primært ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, noe som i denne sammenheng kan være å bryte tabuer når det gjelder å snakke om alkohol, og informere og bevisstgjøre foreldre på eget forbruk i samvær med barn på en slik måte at noen foreldre vil tenke gjennom og kanskje endre sine alkoholvaner. Etablering av gode interne rutiner for å ta opp rus som tema vil styrke deg som helsesøster på dette feltet. Du vil bli tryggere og få mer erfaring, og sannsynligvis oppdage at det ikke er så farlig å snakke om dette som du kanskje hadde fryktet. Det handler om å ta det opp på en respektfull og anerkjennende måte. Det å ta opp rus i samtaler og observasjoner når du er bekymret, kan bety at du vil kunne avdekke rusproblematikk tidligere slik at foreldre og barn kan få tidlig og hensiktsmessig hjelp. 4 - TIGRIS 19