torsdag 3. september kl på Hemingstad kultursenter, Haugesund.

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland torsdag 3. september kl på Hemingstad kultursenter, Haugesund. Møte vert i etterkant av fellesmøte med Haugaland Vekst (sjå eige program under). Då vert føre: Sak 28/15 Godkjenning av referat frå møte 11. juni Sak 29/15 Skriv og meldingar a) Avklaring møtedatoar - Møte med fylkespolitikarar 9. oktober - Ny møtedato for møte i Samarbeidsrådet oktober - Møte med landbruk i haust b) Sunnhordlandstreff c) Velferdsteknologi d) Sommarleir for PU på Halsnøy e) Nettverksgruppe for vaksne minoritetsspråklege f) Ny representant til Ad-hoc gruppa Akuttberedskap g) Svar på brev frå Kulturdepartementet vedr. talemålsformer i skrivemåten av stadnamn h) Sunnhordlandsfilmen vinn i Cannes Sak 30/15 Uttale Regional kystsoneplan Sak 31/15 Ferjeavløysingsmidlar plan Sak 32/15 Situasjonen i næringslivet i Sunnhordland Sak 33/15 Frå regionalt næringsfond til regionalt etablerarfond Sak 34/15 Snøggbåt Stord-Kvinnherad høgare frekvens Sak 35/15 Byregionprogrammet fase 2 organisering av prosjektet Sak 36/15 Beslutningsgrunnlag for organisering av brann- og redningsvesen Sak 37/15 Forslag til styremedlemmer av styret i HSH for perioden 1. januar juli 2019 Sak 38/15 Prosjekt «Utviklingsprogram for Husnes som regionsenter» Sak 39/15 Ymse Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Program/tidsplan Kl Fellesmøte med Haugaland Vekst Stad: Hemingstad kultursenter, Haugesund (Spannavegen 135) Saker: Nytt frå HSH v/ rektor Liv Reidun Grimstvedt, HSH Informasjon om Byregionprogramma v/ prosjektleiarane Aktuelle saker for Haugalandet og Sunnhordland v/ styreleiar Aase Simonsen, Haugaland Vekst og styreleiar Kjetil Hestad, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kl Kl Lunsj Møte i Samarbeidsrådet Sunnhordland, 27. august 2015 Gro Jensen Gjerde Dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 29/15 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Avklaring møtedatoar Møte med fylkespolitikarar 9. oktober Arbeidsutvalet føreslår at dette møtet vert utsett til fylkesutvalet har konstituert seg etter valet. Møte i Samarbeidsrådet 23. oktober Administrasjonen har informert Au om at dei er bortreist 23 oktober. Au meiner likevel at møte skal gå som planlagt. Møte med landbruk i haust Det vert lagt opp til eit møte med representantar frå landbruket i løpet av hausten. Dato er ikkje sett, men det vert prøvd at møtet skjer i tilknyting til eit ordinært møte i Samarbeidsrådet. b) Sunnhordlandstreff Prosjektleiar har gjennomført ei spørjeundersøking blant medlemsbedriftene i BuiSunnhordland. Eit av spørsmåla var kor neste Sunnhordlandstreff bør vera. % svara at neste treff bør vera i Stavanger, Bergen eller Oslo. svarte at treff i juni bør vera på Stord. Endeleg dato og stad for treff i november er ikkje sett enno. c) Velferdsteknologi innovasjon i offentleg sektor. Samarbeidsrådet var i januar på studietur til Danmark for å få meir kunnskap i innføring av velferdsteknologi innovasjon i offentleg sektor. I etterkant vart det vedteke at det skulle utarbeidast eit prosjekt for å sjå korleis regionen skal gå vidare. Dette er ikkje gjort enno, men nokre av kommunane har starta eit arbeid i eigen regi. Det vert lagt opp til ei kort drøfting på korleis Samarbeidsrådet skal legga opp vidare arbeid. d) Sommarleir for PU på Halsnøy Styreleiar Kjetil Hestad orienterte i AU 21. august om den årlege sommarleiren for PU på Halsnøy. Dette er eit arrangement som er veldig viktig for dei brukarane som kan delta. Det er ulik praksis i kommunane om korleis dei støtter opp om dette tiltaket. Dette gjeld blant anna til løn. Hestad stilte spørsmål om kva kommunane kan gjera for å få ein mest mulig lik

4 praksis på dette. Arbeidsutvalet vart samde om at Samarbeidsrådet inviterer Geir Tore Søreide som er Fylkesleiar i NFU til å sei noko om leiren og viktigheten av denne i eit møte. e) Nettverksgruppe for vaksne minoritetsspråklege Ei samarbeidsgruppe arbeider med tilbod for minoritetsspråklege. Deltakarane i gruppa kjem frå vidaregåande skular, vaksenopplæringa, karrieresenteret, norskopplæringa i Stord kommune, HSH og NAV. Samarbeidsrådet har fått ein førespurnad frå Samarbeidsgruppa vedrørande arbeidsinnvandrar med høg kompetanse og som næringslivet i regionen har stor trong for. Det kan til dømes vera lækjarar, sjukepleiarar og ingeniørar. Ofte har dei med seg sambuar/ektefelle som i mange tilfelle også er høgt utdanna, men dei kjem ikkje så lett inn i arbeidslivet på grunn av manglande språkkunnskapar, feil utdanning og manglande nettverk. Det er ikkje uvanleg at desse familiane etter kort tid flyttar til storbyar eller tilbake til heimlandet, og bedrifter misser gode folk som gjerne nett er komne i gong i arbeidet. Samarbeidsgruppa spør om det er mogleg å oppretta ein nettverksgruppe der desse kan få tilbod om å komma i lag, bli kjende og etter kvart skapa seg eit eige nettverk. Noko av dette får dei gjennom den obligatoriske norskopplæringa, men det er ikkje nok. Det kan vera nødvendig å gi dei råd og rettleiing om korleis dei kan bruka ressursane sine vidare både i norskopplæring, utdanning, jobb, innan organisasjonar og friviljug arbeid. Samarbeidsforumet spør om dette er noko Samarbeidsrådet for Sunnhordland kan ha ei rolle i eller har tankar om. f) Ny representant til Ad-hoc gruppa Akuttberedskap På møte i Samarbeidsrådet 11.juni vart Synnøve Solbakken og Liv Kari Eskeland saman med dagleg leiar valt til ei Ad- hoc gruppe som skal sjå på korleis Stord sjukehus kjem ut av framlegg til ny reform om akuttberedskap. I ettertid har Eskeland gjeve melding om at ho ikkje kan vera med i gruppa, då ho er styremedlem i Helse Fonna. Arbeidsutvalet rår til at ordførar Wenche Tislevoll går inn i utvalet, som skal ha sitt første møte måndag 24. august. Det vert gjev ei kort orientering frå dette i møte 3. september. g) Svar på brev frå Kulturdepartementet vedr. talemålsformer i skrivemåten av stadnamn Samarbeidsrådet sende i juni eit brev til Kommunal og moderniseringsdepartementet der rådet ba om at kommunane fekk større avgjerd i val av nye stadnamn. Saka vart sendt frå KMD til Kulturdepartementet, som no har svara. Brevet ligg som vedlegg. h) Sunnhordlandsfilmen vinn i Cannes Filmen som vart laga for å marknadsføra Sunnhordlandsregionen har vunne ein av prisane under Cannes Corporate Media & TV Awards Prisutdelinga er 15. oktober og utdelinga føregår på Palm Beach i Cannes.

5 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 30/15 GJG/rr UTTALE REGIONAL KYSTSONEPLAN Saka vert ettersendt måndag 31 august.

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 31/15 GJG/rr FERJEAVLØYSINGSMIDLAR PLAN På møte i Samarbeidsrådet 11. juni var det lagt fram ei sak til drøfting vedrørande ferjeavløysingsmidlar. Etter ei drøfting gjorde Samarbeidsrådet følgjande vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland må be om eit møte med Hordaland fylkeskommune for å drøfta denne saka, då det er fylkeskommunen som vert sentral i dette arbeidet. Kommunar som har samband som er aktuelle for ferjeavløysingsmidlar legg desse fram for Hordaland fylkeskommune. Ferjeavløysingsmidlar må inn som tema i Regional Transportplan. Aktuelle samband i Sunnhordland I Sunnhordland er det ferjesambanda Sandvikvåg-Husavik, Hufthammar-Krokeide, Huglo Jektevik og Fjellberg-Skjersholmane som kan vera aktuelle med ferjeavløysingsmidlar. Det er naturleg å tru at midlane i Austevoll skal gå til bru mellom Austevoll og Reksteren. På sambandet Huglo Jektevik kan det vera fleire alternativ. Her kan midlane nyttast til bru mellom Huglo Tysnes og /eller til E39, bru over Langenuen. For Fjellberg er det høgst aktuelt med fastlandsforbindelse ved å byggja bru event. bruer. Det er, slik det no ser ut, ikkje teke stilling til kva prosjekt midlane skal gå til. Eit sentralt spørsmål er og om nokre av midlane kan nyttast til tilførselsvegar til E39. Slik det går fram av utdraget frå Kommuneproposisjonen får Fylkeskommunen ei sentral rolle. Administrasjonen har spelt inn ferjeavløysingsmidlar til arbeidet med Regional transportplan. Det er no komen med i Planprogrammet, i kapittel om finansiering. I etterkant av møte er det kome innspel på at Samarbeidsrådet bør utarbeida ein Ferjeavløysingspakke for Sunnhordland. Denne planen må blant anna seia noko om aktuelle strekningar, potensiale og økonomi.

7 Arbeidsutvalet drøfta dette i sitt møte 21. august og var positive til at Samarbeidsrådet startar opp dette arbeidet. Administrasjonen rår til at det vert sett ned ei arbeidsgruppa som får ansvar for å arbeida fram ei skisse til ein slik plan. Administrasjonen kan vera sekretariat for gruppa. Framlegg til vedtak 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland set ned ei arbeidsgruppe som skal arbeida fram ein plan for ein ferjeavløysingspakke for Sunnhordland. 2. Følgjande personar vert valt til arbeidsgruppa:

8 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 32/15 GJG/rr SITUASJONEN I NÆRINGSLIVET I SUNNHORDLAND HOG Energi gjennomførte i perioden august februar 2015 ei kartlegging for å skaffa innsikt om status hjå leverandørbedriftene i Hordaland, og med bakgrunn i svara føreslå aktuelle tiltak for å styrkja framtidig konkurransekraft. Det er Fylkesutvalet som var tingar av rapporten. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har ved fleire høve fått informasjon om arbeidet og dagleg leiar Ove Lunde presenterte hovudfunna i kartlegginga i møte mellom Samarbeidsrådet og fylkespolitikarane frå Sunnhordland i møte i mai. Her er ei kort oppsummering av dei viktigaste funna i rapporten: Alle bedriftene har presisert at næringa handterer dei forretningsmessige utfordringane til dømes relatert til reduksjon av kostnader og auka produktivitet sjølv. Samstundes er dei tydlege på at ulike myndigheiter på ulike nivå har ei rolle å spela for å sikra konkurransekraft og minimera dei negative samfunnsmessige ringverknader av nedgangen. Forslaga frå bedriftene er oppsummert slik: Bedriftsleiarane meiner det er nødvendig med eit tettare samarbeid mellom bedriftene for å få til ein optimalisering av kapasitet, utstyr og ressursar. Dei fleste gjev uttrykk for at dette er ein fornuftig måte å tenkja nytt på, og at det vil vera eit viktig steg på vegen vidare for å skapa eit nytt og nødvendig samarbeid mellom bedriftene. På dette grunnlaget ser bedriftene for seg at det vert skapt ein ny kultur mellom bedriftene som opnar for eit tettare marknadssamarbeid. Det er ønska ein ny måte å handla på for å få til fellestiltak retta mot nye marknader både nasjonalt og internasjonalt. Mange bedriftsleiarar ønskjer å effektivisera produksjonsprosessane Eit stort fleirtal av bedriftsleiarane gav klart uttrykk for at dei meiner at meir hensiktsmessige permitteringsreglar kan vera eit viktig tiltak Innvikla og forelda dokumentasjonskrav vert opplevd som eit stort hinder av bedriftene, som no ynskjer ei forenkling av dokumentasjonskravet. Med henvisning til finanskrisa for nokre år sidan meiner fleirtalet at myndigheitene sentralt bør vurdera å etablera finansielle krisepakkar.

9 Regionale myndigheiter bør etablera beredskapsplanar med tanke på permitteringar, oppseiingar og nedlegging av bedrifter. Det vert då tenkt særskilt på planar og opplegg som kan hjelpe ledige med omstilling, omskolering og ny utdanning i tett samarbeid med NAV. Bedriftsleiarane meiner det er naturleg at sentrale myndigheiter vurderer justering av avskrivingsreglar, arbeidsgjevaravgift, selskapsskatt og formueskatt på arbeidande kapital. Det er naudsynt at sentrale myndigheiter vurderer om eksisterande verkemidelapparat er godt nok. Ei avbyråkratisering er ønskeleg. Det er ynskje frå bedriftene at lokale og sentrale myndigheiter spele ei meir aktiv rolle som døropnar til internasjonale marknader. Vurdering Som det går fram av rapporten frå HOG Energi har situasjonen vorte mykje vanskelegare enn den var då arbeidet starta. Forventningane innafor sektoren er negativ og er i ferd med å prega også andre delar av næringslivet, både i Hordaland og i Sunnhordland. Dette skuldast ikkje berre ein lågare oljepris, men at leverandørindustrien har hatt eit kostnadsnivå som har utvikla seg som følgja av eit høgt aktivitetsnivå over fleire år. Difor kan ein ikkje sitja i ro og venta at oljeprisen vil stiga til eit akseptabelt nivå og at problema dermed vert løyst. I rapporten skisserer HOG Energi ei rekkje tiltak, og i bedriftene sine prioriteringar er det snakk om både nasjonale, regionale og lokale tiltak. Samarbeidsrådet for Sunnhordland bør ta ei aktiv rolle i politisk påverknad både nasjonalt og regionalt for å møta desse utfordringane. Skal arbeidet lukkast er det viktig at fleire dreg i saman og administrasjonen føreslår at rådet tek ei drøfting på kven det er naturleg å alliera seg med i dette arbeidet. Blant anna er Nordhordland og Region vest mykje i same situasjon som Sunnhordland, det same er Bergen. Målgruppene for dei ulike tiltaka som er skissert er ulike, men ein sentral aktør som kan samla alle er Hordaland fylkeskommune, som på eit breitt politisk grunnlag kan arbeida for tiltaka som er føreslegne av HOG Energi. Nokre av tiltaka er kortsiktige, andre er langsiktige. Regjeringa har alt utvida permitteringstida, men spørsmålet er om dette er nok slik situasjonen har utvikla seg. Vidare bør Hordaland fylkeskommune utarbeida ein handlingsplan for å handtera konsekvensane av det som no skjer i leverandørindustrien. Dei siste vekene har ulike avisoppslag synt at bedrifter i dei fleste kommunane i Sunnhordland er råka av situasjonen. Difor bør Samarbeidsrådet ta ei ekstra drøfting på kva som er viktig for Sunnhordland, og om det er noko som kan gjerast på kort sikt og på lang sikt. Gjennom Byregionprogrammet er det prioritert strategiar som kan svara på ein del av utfordringane ein står ovanfor lokalt Dette er strategiane som går på klyngeutvikling og kompetanse. Dette arbeidet kan og bør forsterkast. For å lukkast er det igjen viktig at sentrale aktørar samlar kreftene og dreg i same retning. Samarbeidsrådet bør ta ei strategisk rolle her. Administrasjonen rår til at Samarbeidsrådet legg drøftinga si opp til følgjande:

10 Kva bør og kan gjerast nasjonalt? Kva bør og kan gjerast i Hordaland? Kva bør og kan gjerast i Sunnhordland?

11 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 33/15 GJG/rr FRÅ REGIONALT NÆRINGSFOND TIL REGIONALT ETABLERARFOND Frå 2015 var det slutt på det regionale næringsfondet slik det har vore organisert sidan Hordaland fylkeskommune oppretta i staden ei ordning med tre regionale etablerarfond, der Samarbeidsrådet er forvaltar for fondet i Sunnhordland. Fordelinga mellom regionane i 2015 Region Kommunar Sum Etablerarfond for Sunnhordland Etablerarfond for Hardanger Etablerarfond for Bergensregionen Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Gulen, Masfjorden, Lindås, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Voss og Øygarden Eit generelt krav er at midlane skal nyttast i tråd med Regional plan for næringsutvikling 2013 til 2017 og prioriteringane i Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH). Vidare må søknaden tilfredsstilla nokre krav kor dei viktigaste er: 1. Prosjekt eller tiltak som det vert søkt om midlar til må vere forankra i ein eller fleire av kommunane i den regionen det vert søkt om tilskot i. Prosjektet skal ha god kvalitet, søkjar skal ha god gjennomføringsevne og verksemda som vert etablert bør innehalda minst eitt årsverk. 2. Målgruppe for dei regionale etablerarfonda er ny-etablerte verksemder som er etablert det året det vert søkt om midlar, eller prosjekt som vil føre til etablering av ei verksemd i etterkant av søknaden. Enkeltpersonføretak reknast også som verksemd i denne samanhengen. 3. Midlane skal tildelast som tilskot på inntil kroner til etablerarar og ny næringsverksemd som fell utanfor Innovasjon Noreg si ordning med «etablerartilskot til gründerbedrifter med vekstambisjonar og ein forretningsidé som representerer noko vesentleg nytt i marknaden» Tilskotet vert gitt innanfor rammene av bagatellmessig støtte. 4. Tilskot frå etablerarfondet skal bidra til gjennomføring av naudsynte tiltak i tidleg oppstartsfase, og gje gründaren kompetanse om marknad og økonomi. Aktuelle aktiviteter kan vera: Kundeundersøkingar, brukarstudiar og anna kartlegging for å få meir brukarinnsikt, testing og vidareutvikling av forretningsidé, kostnader knytt til nettverksbygging og styrking av kompetanse innan forretningsutvikling.

12 Ein av endringane frå regionalt næringsfond til etablerarfond er at vurderinga av søknadane no vert gjort administrativt. Det vert lagt opp til rask sakshandsaming (innan 1 mnd frå motteken søknad). Svaret på søknaden vert gjeve som skriftleg tilsegn/avslag. Bedrifter/etablerarar i alle kommunane i Sunnhordland kan søkje om midlar frå etablerarfondet i Sunnhordland. Overføring frå regionalt næringsfond Det regionale næringsfondet for 2014 hadde i rest kr Desse midlane kan i følgje Hordaland fylkeskommune overførast til det nye etablerarfondet, dersom Samarbeidsrådet godkjenner dette. Etablerarfondet i Sunnhordland for 2015 vil då vera på kr % av midlane kr skal gå til administrasjon. Det vil seia at kr kan fordelast direkte til etablerarar i regionen. Dersom det på eit seinare tidspunkt viser seg at det er unytta tilsegn for perioden frå det regionale næringsfondet, vil desse også verta overført til etablerarfondet. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vedtek å overføre kr frå restmidlane for regionalt næringsfond for 2014 til det nye etablerarfondet i Sunnhordland. 2. Samarbeidsrådet vedtek å overføre eventuelt unytta tilsegn frå regionalt næringsfond til etablerarfondet. 3. Samarbeidsrådet for Sunnhordland set av 5% som skal gå til administrasjon av etablerarfondet.

13 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 34/15 GJG/rr SNØGGBÅT STORD-KVINNHERAD HØGARE FREKVENS I framlegg til nye ruter i Sunnhordlandsbassenget utgår no ruter til Ølen. Dette blant anna fordi Rogaland Fylkeskommune har sagt nei til å delfinansiera kostnader med anløpa i Ølen. Ordførar Synnøve Solbakken, Kvinnherad kommune stiller spørsmål om dei midlane som ikkje vert nytta til ruta fram til Ølen kan nyttast til auka frekvens mellom Leirvik Sunde. Det er blant anna ein periode mellom kl og der det ikkje er avgangar. Vurdering Skal Sunnhordland kunna utviklast til ein felles arbeids, bu, service og kulturregion (ABS K) er det avgjande at det er gode forbindelsar mellom kommunane. Fleire ruter på kveldstid vil vera med på at det er lettare å nytta ulike fritids og kulturaktivitetar. I tillegg vil dette styrkja Stord som trafikknutepunkt og gjera det enklare for innbyggjarane i Kvinnherad å nytta flyplassen på Sørstokken. I gjeldande Fylkesdelplan for Sunnhordland står blant anna følgjande om snøggbåt: Strategi. Gjera snøggbåtrutene betre tilpassa reisebehovet slik at transporten vert mest mogleg effektiv for dei reisande. Sunnhordlandsbassenget må reduserast som barriere og igjen etablerast som ei viktig transportåre. Fastlandsamband over Sunnhordlandsbassenget er eit urealistisk mål innan planperioden fram til 2025, i staden må det tenkjast nytt i høve til sjøtransport. Næringslivet har teke store nasjonale utbyggingsoppgåver i olje og gassektoren, og må kunna stilla krav til at arbeidsmarknaden rundt verksemdene vert best mogleg tilgjengleg med offentlege transportmidlar. Snøggbåten bør bli Bussen i Sunnhordlandsbassenget. Sjøtransporten må knytast opp mot terminalar i sentrumsområda og gode omstillingspunkt i mellom ferje, buss og snøggbåt. Administrasjonen tek ovannemnde med for at Samarbeidsrådet ikkje berre bør arbeida for å få ei ekstra kveldsrute til Kvinnherad, men for å sjå på kva moglegheiter som ligg i eit betre hurtigbåttilbod i Sunnhordlandsbassenget. Dette er og teken med som eit tiltak som må vurderast i strategien Den tette byen i Byregionprogrammet.

14 I møte vil ordførar Synnøve Solbakken gje ei orientering om det konkrete kring reduksjon i rutetilbodet og manglande tilbod mellom Kvinnherad og Stord. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ber Hordaland fylkeskommune om at innsparte midlar på Sunnhordlandsruta vert nytta til ekstra avgangar mellom Kvinnherad og Stord 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vil arbeida for betre kommunikasjonar i Sunnhordlandsbassenget.

15 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 35/15 GJG/rr BYREGIONPROGRAMMET FASE 2 Sunnhordland er komen med i Byregionprogrammet fase2. Det er gjeve signal om at regionen vil få kr ,- fordelt med kr i 2015, kr i 2016 og i KMD tok opp fleire regionar enn dei hadde budsjettert med. Difor er løyvingane frå departementet noko redusert i høve til det regionane søkte om. Hordaland fylkeskommune har signalisert at dei går inn med midlar og at dei ynskjer å vera aktivt med i prosjektet. Kommunal og Moderniseringsdepartementet arrangerer oppstartsamling for alle 38 regionane som er med i fase 2 den 24 september. Til denne samlinga reiser rådmann i Bømlo, Geir Aga og dagleg leiar. Kommunane i regionen har gjort politiske vedtak om at dei vert med i prosjektet og skal såleis vera kjent med innhaldet i søknaden. Prosjektet spenner vidt, og skal involvera mange ulike aktørar. For at arbeidet skal lukkast, er ei god organisering avgjerande. Administrasjonen har laga eit utkast til organisering av dei ulike strategiane og legg dei fram til drøfting og godkjenning av Samarbeidsrådet. Når dette er gjort vil kvar av aktørane bli invitert inn i prosjektet. Nokre er allereie kontakta og avklara. Prosjektorganisering Styringsgruppe: A eigar: Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Samarbeidsrådet for Sunnhordland Stord kommune Rådmann Magnus Mjør, Stord kommune Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Visjon Byen og regionsenteret Stord- lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland! I fase 1 vart det stilt spørsmål til om Byen og regionsenteret Stord- var lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland. No er visjonen at byen og regionsenteret skal vera det. Difor er spørsmålsteiknet bytta ut med eit utropsteikn.

16 Strategi 1. Sunnhordland kraftsenter for klyngeutvikling Ved å vidareutvikla eksisterande næringsliv, skapa nye møteplassar på tvers i bransjar og imellom ulike bransjar skal innovasjon og nytenking sikra eksisterande arbeidsplassar og utviklast nye. Strategisk mål Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tid Kraftsenter for klyngeutvikling Auka antal klynger 5 Utvikla moglegheiter for ulike industriklynger Atheno MTW 2015 Antal Skapa møteplassar i klyngene og mellom klyngene Antal 3 Utvikla moglegheiter for klynger innan reiseliv,mat og kultur Atheno /MTW Samarbeidsrådet Bedrifter HFK Samarbeidsrådet/ visistsunnhordland Lønsomhet auke Styrka klyngedelakarane sin konkurranseevne Atheno Fleire søknader om FoU prosjekt auke Etablera kontakt med relevante FoU miljø/bedrifter Tilfredshet 3-5 Arbeida for auka tilgang på kompetanse og FoU aktivitetar Atheno Team Sunnhordland Samarbeidsrådet Atheno Team Sunnhordland Samarbeidsrådet HSH FORANKRING Næringsplanen for Hordaland 2015 Satsingsområda : 1. Meir entreprenørskap og innovasjon. 2. Fleire med relevant kompetanse 3. Attraktive regionale senter Regional forskingstrategi for Hordaland Regional forskingsstrategi Hordaland 2015 har som formål å styrke det regionale innovasjonssystemet ved å legge til rette for betre samarbeid mellom regionale aktørar og forskingsmiljø i fylket, og mobilisere fleire private og offentlege aktørar til forskingsaktivitetar. Organisering Styringsgruppe : AU i SRS, rep. frå styret i Atheno, rep frå HFK, HSH

17 Prosjektansvarleg : Rådmann Magnus Mjør, Stord kommune Prosjektleiar Gro Jensen Gjerde Delprosjektleiar Industri : Astrid Kjellevold Steinsland, Atheno AS Delprosjektleiar reiseliv / festivalar : Anne Synnøve Lønne, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Delprosjektleiar matklynga: Gro J. Gjerde Delprosjektleiar reiseliv Geopark: Brynjar Stautland Marin sektor : TBN ( 2016) År Budsjett Strategi 2. Den tette byen Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå. Strategisk mål Den tette byen Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tid Auka frekvens mellom kommune sentra Auka frekvens til og frå ja Ja Utvikla framtidsretta kommunikasjonar - Eksternt Bussen i Sunnhordlandsbassenget (hurtigbå t) Internt: - Skyttelbuss Leirvik Heiane Skyss Kommunane HFK, SrS Antal 1 Mulighetsstudie Definera sentrum - Gjennomføra sentrumsplan Stord kommune m/fleire Plan 1 Plan for rett bruk av areal til Stord bustad, næring og off.inst. kommune Avklaring 5av 5 Bærekraftilg Bybane på sjø MTW, HFK, 2016 Forankring Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Vedteken desember Føremålet med Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel er å etablere ein robust og føreseieleg struktur for å sikre attraktive senter og balansert utvikling i Hordaland fylke. Kommunedelplan for Leirvik, vedteken i Organisering Styringsgruppe : Komité for næring og kultur, Stord kommune, rep frå HFK, rep. frå nabokommunar v/ SrS Prosjektansvarleg : Rådmann Magnus Mjør, Stord kommune Delprosjektleiar : Lovise Vestbøstad, leiar RBO Stord kommune

18 ØKONOMI År Budsjett Strategi 3. Saman er me sterke Ved å utvikla tette samarbeidsarenaer skal regionen vidareutviklast til å verta attraktiv for nye innbyggjarar og for dei som alt bur her. Strategisk mål Saman er me sterke Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tid Gjennomføra kartlegging Prosessamlingar Ja 2 Kartlegga antal fungerande samarbeid innan definerte områder Legga til rette for fleire SrS Aktive ungdomsråd Auke -bedrifter - andre Oppleving av at me får ting til - saman Ja Invitera ungdomsråda med i prosessen SrS % Vidareutvikla Srs og bedrifter Buisunnhordland -internt -eksternt Frå 2-5 Feira det me får til Srs Antal 4 pr.år Ambasadørtreff arena for politikarar og næringsliv Antal 8-10 Skapa nye møteplassar i regionen Buisunnhordland SrS Omdømme Skapa gode barndomsminner Strategisk mål Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tid Skapa gode barndomsminner Tilfredshet 5 Utvikla gode idretts og kulturtilbod for born og unge Kommunane /ungdomsråda, Antal 8 Gode møteplassar i regionen og i SrS, bedrifter, kommunar og 15-17

19 regionsenteret Tilbakeflytting Auka 5% Auka framsnakking Buisunnhordland ungdomsråda Srs; bedrifter og kommunar Byggja venskap interkommunalt Gjennomført Hospiteringsprogram for klasse. HFK, Kommunane Forankring Regional forskingstrategi for Hordaland Regional forskingsstrategi Hordaland 2015 har som formål å styrke det regionale innovasjonssystemet ved å legge til rette for betre samarbeid mellom regionale aktørar og forskingsmiljø i fylket, og mobilisere fleire private og offentlege aktørar til forskingsaktivitetar. Næringsplanen for Hordaland 2015 Satsingsområda : 1. Meir entreprenørskap og innovasjon. 2. Fleire med relevant kompetanse 3. Attraktive regionale senter Organisering Styringsgruppe : Styringsgruppa for omdømmeprosjektet. Rep. frå ungdomsråda og SRS Delprosjektleiar: Anne Synnøve Lønne, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Ressursgruppe : Ungdomsråda ØKONOMI År Budsjett Strategi 4. Kompetanseregionen Behalda og utvikla kompetansen i regionen. Strategi Indikator Måltal Tiltak Ansvar Tid Sterkt udanningsmiljø Oppretthalding og utvikling av studietilbod Ja Sikra Høgskulen Stord- Haugesund sin posisjon ved høgskulereforma Antal skular 6 Samla regionen om felles kommunikasjon om liner ved vg.skular Interkommunal samhandling Utdanningsrøyret Arbeidsplassar Ja Utvekslingsprogram for 9-10.klasse Modell for teknisk kompetanseutvikling i industrien Ja 10% Oppretthalda eksisterande - Bedriftsutvikling Nyskaping - Mobilisering - Informasjon og opplæring SrS SrS HFK Industrien Team Sunnhordland

20 Forankring Næringsplanen for Hordaland 2015 Satsingsområda : 1. Meir entreprenørskap og innovasjon. 2. Fleire med relevant kompetanse 3. Attraktive regionale senter Regional forskingstrategi for Hordaland Regional forskingsstrategi Hordaland 2015 har som formål å styrke det regionale innovasjonssystemet ved å legge til rette for betre samarbeid mellom regionale aktørar og forskingsmiljø i fylket, og mobilisere fleire private og offentlege aktørar til forskingsaktivitetar. Organisering Styringsgruppe : Rep frå Samarbeidsrådet, rep frå Atheno, HSH, HFK Delprosjektleiar: TBN År Budsjett Felleskostnader heile prosjektet Midlar til felleskostnader skal dekka prosjektleiar, prosessleiar, lokale samlingar/ prosessamlingar der prosjekta møter på tvers, deltaking i nasjonalt nettverk, kontor, rekneskap og revisjon. Organisering : Styringsgruppe: Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Prosjektansvarleg : rådmann Magnus Mjør. Stord kommune Prosjektleiar : Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Ressursgruppe: Delprosjektleiarar mf. År Budsjett Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland støttar framlegg til organisering av prosjektet slik det ligg føre.

21 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 36/15 GJG/rr BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR ORGANISERING AV BRANN OG REDNINGSVESEN DSB har fått oppdragsbrev frå Justis og beredskapsdepartementet om å utarbeida eit beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet. Her er innhaldet i oppdragsbrevet: Bakgrunn for oppdraget Regjeringen mener at det er behov for færre og større brann- og redningsvesen. Brannstudien anbefaler å organisere brannvesenene fylkesvis, i 18 eller 19 brannvesen, avhengig av om Oslo og Akershus slås sammen eller ikke. Regjeringen fremmet 6. mars 2015 et forslag om reform av politiet, som blant annet foreslår å redusere antall politidistrikter fra 27 til 12. Mye tyder på at det er noe å vinne på en mer ensartet organisering nødetatene imellom, og at ulik struktur gir unødvendige utfordringer ved håndtering av hendelser som krever innsats fra flere nødetater. I arbeidet med ny organisering av brann- og redningsvesenet er det derfor naturlig å se på muligheten for felles beredskapsgrenser for nødetatene snarere enn på fylkesgrensene, slik som Brannstudien foreslår. Regjeringen vil derfor utrede en løsning med etablering av ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de fremtidige politidistriktene. Brannstudien tar ikke stilling til hvordan kommunene skal samarbeide om større brann- og redningsvesen. Det er nødvendig å komme frem til samarbeidsformer som sikrer større enheter, og som samtidig ivaretar kommunal styring og kontroll. Justis- og beredskapsdepartementets (JD) tildelingsbrev av 11. februar 2015 til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fremgår det av styringsparameter 1 oppgave 1 at: «DSB skal bidra i arbeidet med å lage beslutningsgrunnlag for omstrukturering av brann- og redningsvesenet.» Beskrivelse av oppdraget JD ber DSB om å: utrede en løsning med etablering av ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de fremtidige politidistriktene utrede/ redegjøre for modeller for samarbeid, organisering og styring av brann- og redningsvesenene som ivaretar kommunal styring og kontroll vurdere behovet for og, om nødvendig, komme med forslag til regelverksendringer Føringer for oppdraget DSB skal i utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget ta hensyn til at ny organisering av brann- og

22 redningsvesenet skal: legge til rette for ledelse på heltid, både når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innen forebygging og beredskap etablere fag- og kompetansemiljøer, som gir bred erfaring og god kunnskapsutvikling innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre beredskapsaktører, blant annet de frivillige, Fylkesmannen, Sivilforsvaret og Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) sikre lokal tilstedeværelse av brannmannskaper og -ressurser, ved at dagens krav til innsatstid opprettholdes legge til rette for at ressursene til et brannvesen kan forflyttes og brukes nasjonalt dersom det er behov for det forholde seg til grensene for de nye politidistriktene og brannvesenets 110-sentraler kunne gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme og ressursbruk hos de kommunale brannvesenene DSB skal under utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget holde seg orientert om avsluttede og pågående utredningsarbeider og prosesser som har betydning for arbeidet. DSB skal ha kontakt og dialog med relevante aktører og kompetansemiljøer. Kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og øvrige relevante departementer, skal gå via JD, og ta utgangspunkt i bakgrunnsnotater utarbeidet av DSB. JD legger til grunn at DSB straks orienterer departementet om hendelser eller problemstillinger som kan forsinke fremdriften i arbeidet. JD viser for øvrig til oppdragsbrev nr. 6 av 10. april 2015 om forslag til gjennomføring av et pilotprosjekt. Frist DSB skal rapportere om status og fremdrift i arbeidet i møter med departementet 15. september og 28. oktober JD ber om å motta beslutningsgrunnlaget innen 1. desember DSB skal gjennomføre oppdraget innenfor eksisterende budsjettramme. Sunnhordland Kommunane i Sunnhordland har dei siste åra vore med på ulike utredningar i høve til organisering av større einingar i høve til brann og beredskap. Dette har vore saman med nokre av kommunane på Haugalandet, men også mellom kommunar internt i regionen. Desse prsessane er ikkje heilt avslutta. Samstundes har Bergen kommune gjennom Bergensalliansen vore tydelege på at dei ynskjer Sunnhordland med i ei større organisering. I oppdragsbrevet syner Regjeringa til Politireforma og at ulik struktur gjer unødvendige utfordringar ved handtering av hendingar som krev innsats frå fleire naudetatar. Dette er også argumentasjon som Samarbeidsrådet har nytta i høve til at Sunnhordland bør høyra til i Hordaland politidistrikt. Administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet bør ta ei drøfting på korleis kommunane i Sunnhordland ser at dei kjem best ut i høve til ei ny organisering av brann- og redningsvesenet, og at det ut i frå denne drøftinga vert utarbeidd ein strategi for vidare arbeid. Saka vert lagt fram til drøfting

23 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 37/15 GJG/rr FORSLAG TIL STYREMEDLEMMER AV STYRE I HSH FOR PERIODEN 1 JANUAR JULI 2019 Samarbeidsrådet for Sunnhordland er medlem i Råd for samarbeid med arbeidslivet for Høgskulen Stord og rådsmedlemmene vert no beden om å føreslå kandidatar til eksterne styremedlemmer for perioden 1. januar 2016 til 31.juli Det er Kunnskapsdepartementet som oppnemner styremedlemmer på fritt grunnlag, men ber om at institusjonane foreslår aktuelle kandidatar. Departementet skriv: Styret er det øverste organet ved institusjonen, og departementet understreker betydningen av styrets overordnede og strategiske rolle for utviklingen av institusjonen. Gjennom oppnevning av styremedlemmer er det et mål å tilføre styrene et bredere spekter av kompetanse og erfaring, med impulser fra næringsliv og kultur- og samfunnsliv. Dette skal være med på å ivareta samfunnets interesser og bidra til å styrke samspillet mellom institusjon og sentrale bruker- og interessegrupper. Departementet legger vekt på å oppnevne styremedlemmer som kan tilføre styrearbeidet erfaringer og kompetanse i tråd med institusjonenes profil og utviklingsmuligheter, herunder lokale og regionale behov. Ved styreoppnevningen legger departementet også vekt på mangfold, herunder kjønnsbalanse og en samlet sett tilfredsstillende geografisk tilhørighet. Vi ber om at hver institusjon fremmer forslag på 12 personer. Det skal foreslås like mange kvinner som menn, og vi ber om at det legges vekt på at de foreslåtte styremedlemmene har ulik geografisk tilknytning. De som foreslås må være forespurt om de er villige til å være både styre- og varamedlemmer. På bakgrunn av dette ber HSH medlemmene i rådet spela inn namn på kandidatar frå regionen innan 15. september. Vurdering Høgskulen Stord Haugesund er ein svært viktig kompetanseinstitusjon i Sunnhordland. Høgskulen har vore inne i og skal inn i utfordrande fusjonsforhandlingar. Styret står ovanfor viktige strategiske val for framtida.

24 Samstundes skal høgskulen vidareutviklast og gje eit godt tilbod til studentane. For Sunnhordland er det viktig å få inn styremedlemmer som kjenner arbeidslivet i regionen, både det offentlege og private. Det er departementet som peiker ut styremedlemmer, men høgskulen har høve til å fremja 12 kandidatar. Administrasjonen rår til at Samarbeidsrådet føreslår to kandidatar, og at dette er to kandidatar der den eine har spisskompetanse innan næringsliv og den andre spisskompetanse innan det offentlege. Administrasjonen føreslår at Samarbeidsrådet fremjar kandidatane Synnøve Solbakken og dagleg leiar i MaritimeClean Tech, Hege Økland. Synnøve Solbakken har lang politisk erfaring og kompetanse innan offentleg forvaltning og helse. Hege Økland er no varamedlem til styret i HSH, har lang erfaring innan næringsutvikling, eit stort nettverk innan FoU og næringsliv og kjenner regionen godt. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet føreslår Synnøve Solbakken og Hege Økland som kandidatar til styret i Høgskulen Stord Haugesund.

25 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 3. september kl Hemingstad kultursenter, Haugesund Sak 38/15 GJG/rr PROSJEKT «UTVIKLINGSPROGRAM FOR HUSNES SOM REGIONSENTER» Formannskapet i Kvinnherad kommune har i møte 20. august handsama prosjekt «Utviklingsprogram for Husnes som regionsenter» og gjorde følgjande samrøystes vedtak: 1. For å vidareutvikle regionsenteret Husnes må innsatsen konsentrerast om å leggje til rette for ny vekst i området. 2. Formannskapet vedtek difor å etablera eit 1-årig forprosjekt for å greia ut ei vidareutvikling av Husnes som regionsenter. 3. I tråd med vedlagte prosjektskisse skal prosjektet greia ut strategiar med handlingsplanar. 4. Rådmannen legg innan august 2016 fram sluttrapport frå prosjektarbeidet, med forslag til vidare arbeid. 5. Då dette er eit viktig næringsutviklingsprosjekt blir styret for næringsfondet oppmoda om å løyve kr til prosjektet. 6. For å få prosjektet fullfinansiert blir det søkt om midlar frå fylkeskommunen, fylkesmannen og Samarbeidsrådet for Sunnhordland, slik prosjektskissa legg opp til. 7. Inntil finansieringa er på plass og prosjektleiar engasjert, blir rådmannen pålagd å arbeida vidare med prosjektet. Fokus må då spesielt rettast mot planlegging av bustadområder. Prosjektmål: Føremålet med prosjektet er å utvikla strategiar for å vidareutvikla Husnes som eit livkraftig og attraktivt regionsenter. Gjennom prosjektarbeidet skal det utviklast grunnlag for auka samhandling mellom ulike samfunnsutviklingsaktørar, som t.d. næringsliv, lag og organisasjonar, politikarar og ungdom. Prosjektet skal og bidra med faktabasert kunnskap og politisk retning i forhold til utvikling av andre regionsenter i Sunnhordland. Kostnadar: Prosjektleiar i 1 år (20% stilling) løn inkl. sos.kostn. kr Samlingar for ressursgrupper kr Skyss og div andre kostnadar kr Total kr

26 Finansiering: Hordaland fylkeskommune kr Fylkesmannen i Hordaland kr Samarbeidsrådet for Sunnhordland kr Kvinnherad kommune kr Eigeninnsats i ressursgruppa kr Total kr Det vert lagt opp til følgjande prosjektorganisering: A-eigar Kvinnherad kommune Prosjektansvarleg Rådmann Styringsgruppe Formannskapet Ressursgruppe Ungdomens kommunestyre, Kvinnherad Næringsservice AS, Husnes Vekst AS, Kvinnherad vidaregåande skulen, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Hordaland fylkeskommune, Atheno. Vurdering: I sak 40/14 - Uttale regional plan for attraktive senter i Hordaland støtta Samarbeidsrådet for Sunnhordland at Husnes vart regionsenter for Kvinnherad. I uttalen frå Samarbeidsrådet står det: Kriteria for å definera regionsenter er fastsett i planen og for Sunnhordland inneber dette at Husnes vert definert som regionsenter. Samarbeidsrådet støttar opp om dette, men presiserer at Leirvik er regionsenter for Sunnhordland, og at Husnes vert regionsenter for Kvinnherad. Samarbeidsrådet ser at det kan koma ein del utfordringar når det kjem til kanalisering av midlar for utvikling av regionsentera. Då er det viktig at dei to regionsentera i Sunnhordland ikkje vert sett opp i mot kvarandre, men får utvikla seg i tråd med sin eigenart og sine føresetnader. I søknaden til BYR programmet fase 2 står det: Husnes sin nye status som regionsenter vert viktig for utvikling av regionen og begge sentera må utviklast ut i frå sin eigenart utan at dei vert sett opp i mot kvarandre. Desto viktigare vert det å få til gode samband mellom sentera (Regional transportplan) og at kvar lokalsenter, kommunesenter og regionale sentra får formidla sine særeigne kvalitetar. Dette vil og føra til meir kjennskap til kvarandre og knytta regionen tettare saman. Som det vert referert til ovanfor vert det i uttalen til regional plan for attraktive senter og i søknaden til BYR fase 2 sagt at det er viktig at både Stord og Husnes må utviklast ut frå sin eigenart. Administrasjonen meiner at heile regionen vil tapa dersom Husnes og Stord vert sett opp i mot kvarandre i staden for å sjå på korleis dei best mogeleg kan utfylla kvarandre. Administrasjonen meiner at det må leggjast til grunn i prosjektet at målet må vera å knytta regionen tettare saman. Kvinnherad kommune søkjer om kr frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland til delfinansiering av prosjektet i tillegg til å peika ut ein representant i ressursgruppa. Samarbeidsrådet har ikkje midlar til å kunna gå inn i prosjektet, men kan bidra inn i ressursgruppa. Administrasjonen føreslår at Samarbeidsrådet sin representant i ressursgruppa vert ein ordførar frå ein av kommunane. Vedlagt ligg saka til formannskapet i Kvinnherad kommune og prosjektskissa.

27 Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ønskjer å ta del i prosjektet «Utviklingsprogram for Husnes som regionsenter». 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland legg til grunn for deltakinga at målet er å knytta regionen tettare saman. 3. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel ordførar i.. kommune som representant i ressursgruppa for prosjektet «Utviklingsprogram for Husnes som regionsenter».