Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs ( )

Transkript

1 Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs ( ) Sammendrag Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs, er en satsing i Forskningsrådet som skal bidra til at de statlige høgskolene blir mer attraktive og tilgjengelige for næringslivet. Det vektlegges at programmet er en regional innovasjonssatsing hvor høgskolene, i tillegg til å samarbeid tett med regionale bedrifter, inngår i forpliktende samarbeid med fylkeskommuner, andre FoUmiljøer og virkemiddelapparatet. Hovedmålet med nhs er å stimulere til institusjonelle endringer innad i høgskolene slik at institusjonene blir mer aktive samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for bedrifter som vil styrke FoU-satsingen. Prosjekter og aktiviteter i programmet skal knyttes tett opp til relevante regionale innovasjonsprosesser. I en videreutvikling av nhs er det planer om å utvide satsingen til også å gjelde universitetene og vitenskapelige høgskoler. Som en forberedelse denne utvidelsen, vil det fra 2005 igangsettes enkelte pilotprosjekter innen universiteter/ vitenskapelige høgskoler. Universitetspilotene skal teste ut om virkemidlene for nhs, slik de presentert i denne programplanen, også kan benyttes overfor universiteter/vitenskapelige høgskoler. nhs har tre strategier: 1. Institusjonsstrategien vektlegger prosjekter/aktiviteter av organisatorisk art, utvikling av nye kreative arbeidsformer og nye formidlingsmetoder, og prosjekter/aktiviteter som styrker næringsrelevansen innen FoU og utdanning. 2. Bedriftsstrategien vektlegger konkrete samarbeidsprosjekter med bedrifter som både gir høgskolene og bedriftene ny erfaring og ny kunnskap. 3. Nettverksstrategien skal bidra til at høgskolene blir mer aktive partnere innen regionale og nasjonale arenaer for næringsutvikling og innovasjon. Programmets mål og strategier gir rammer for nhs-prosjektene. Det vektlegges at programmet skal være fleksibelt og åpent for de respektive høgskolenes ønske om lokal vinkling av prosjektene. I samsvar med mål og strategier har nhs to hovedtyper av virkemidler: 1. Brobyggingsprosjekter 2. Mobilitetsfremmende virkemidler. De to virkemiddelgruppene kan bestå av ulike typer prosjekttyper og tiltak som kan inngå i helhetlige nhs-prosjekter ved høgskolene. Det idealtypiske nhs-prosjektet består av et eller flere brobyggingsprosjekter hvor høgskolen inngår i konkrete samarbeidsprosjekter/aktiviteter med bedrifter og andre utviklingsaktører, og hvor mobilitetsfremmende virkemidler benyttes for å støtte opp under prosjektet/ene. Det vektlegges at programmets tre strategier er ivaretatt i høgskolenes nhs-prosjekter. Godkjent i programstyret for MOBI

2 1. Bakgrunn For at bedrifter skal kunne utnytte bedre den kunnskap og kompetanse som finnes innen universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, kreves et tett samspill mellom disse FoUmiljøene og bedriftene. Dette samspillet kan ha form av konkrete samarbeidsprosjekter, personmobilitet og nettverk. I regjeringens nye plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, Fra idé til verdi (2004), blir spredning av forskningsbasert kunnskap sett på som et sentralt element i innovasjonspolitikken. Det legges derfor opp til en videre satsing og mer effektiv bruk av de tiltakene i virkemiddelapparatet som styrker samspillet mellom næringslivet og utdannings- og forskningsinstitusjonene. Det blir i planen poengtert at et styrket samspill kan bidra til flere og mer relevante forskningsprosjekter, raskere absorbering av forskning i næringslivet og en bedre utnyttelse av forskningsbasert kunnskap. Dette legger til rette for økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Økt personmobilitet mellom akademia og næringsliv blir vektlagt som et viktig virkemiddel for overføring av kunnskap mellom aktørene. Mobiliteten mellom akademia og næringsliv er forholdsvis lav i Norge sammenlignet med de andre nordiske landene. 1 Endringer i det institusjonelle rammeverket for UoH-sektoren, herunder endringene som kom i universitets- og høgskoleloven i 2002 og det nye regelverket for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet, har gitt universiteter og høgskoler både incentiver og mer ansvar for et styrket samarbeid med samfunnsliv og næringsliv. Dette betyr bl.a. at institusjonene har fått økt frihet til å organisere utadrettet virksomhet på nye måter ved å etablere eller delta i randsoneinstitusjoner, og at de får økning i grunnbevilgningen ved å styrke innsatsen rundt eksternt finansiert virksomhet. Høgskolesatsingen innen MOBI-programmet 2 har siden 1995 arbeidet målbevisst med å bidra til at de statlige høgskolene blir mer attraktive og tilgjengelige for næringslivet. Innen høgskolesatsingen ble programmene SMB-Kompetanse og SMB-Høgskole i 2003 avløst av programmet næringsrett HøgskoleSatsing - nhs. I den videre utviklingen av nhs har programmet nå fått ett sterkere fokus på institusjonelle endringer i høgskolesektoren slik at institusjonene styrker sin rolle som samarbeidspartner for bedrifter og andre regionale utviklingsaktører. 2. Mål 2.1 Hovedmål nhs skal stimulere til institusjonelle endringer innad i de statlige høgskolene slik at institusjonene blir mer aktive samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for bedrifter som vil styrke FoU-satsingen. Prosjekter og aktiviteter i programmet skal knyttes tett opp til relevante regionale innovasjonsprosesser. 2.2 Delmål nhs skal bidra til: å styrke organiseringen av tverrfaglige næringsrettede aktiviteter og felles næringsrettede problemstillinger på tvers av fagmiljøene internt i høgskolene 1 Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, Fra idé til verdi (2004) 2 Program for for mobilisering for FoU-relatert innovasjon (tidligere BRO-programmet) Godkjent i programstyret for MOBI

3 at høgskolene i samhandling med næringslivet styrker institusjonenes næringsrelevans innen FoU og utdanning at høgskolene styrker fokuset på å synliggjøre innovasjonspotensialet for næringslivet innen kunnskapsfelt hvor høgskolen har høy kompetanse å utvikle nye kreative arbeidsformer og formidlingsmetoder på høgskolen som er bedre tilpasset næringslivets innovasjonsbehov. at bedriftene styrker sin relasjonsbygging og sitt konkrete samarbeid med høgskoler. Gjennom dette samarbeidet skal bedriftene få tilført ny kunnskap og kompetanse som er relevant for videre FoU-satsing At bedrifter, høgskoler og andre utviklingsaktører etablerer FoU-koalisjoner innenfor utvalgte næringspolitiske satsinger, regionalt og nasjonalt. Det skal utvikles et felles system for mål og resultatstyring for programmet som involverte aktører skal rapportere etter. 3. Målgruppe og samarbeidspartnere De statlige høgskolene er målgruppen i programmet. Bedrifter og andre utviklingsaktører er sentrale samarbeidspartnere. Høgskolene velger ut hvilke bedrifter de vil involvere i nhs. 3.1 Målgruppe Universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) Intensjonen er at programmet skal utvides til å gjelde hele universitets- og høgskolesektoren, men inntil videre vil de statlige høgskolene være målgruppen. Innen de statlige høgskolene retter programmet seg mot ledelsen, fagmiljøene, studentene og ferdig utdannede kandidater. Kandidatene vil kunne bli sentrale brobyggere mellom sitt tidligere fagmiljø og bedriftene. nhs-prosjektene skal være godt forankret i ledelsen og i fagmiljøene. Prosjektene som igangsettes må også være godt forankret i institusjonenes strategier og planer. Selv om universitetene ennå ikke er involvert i satsingen, vil det være anledning for universitetene til å være samarbeidspartnere i nhs-prosjekter hvor det er behov for komplementær FoU-kompetanse. Høgskolenes kontaktnett mot bedrifter i regionen kan være et fortrinn som kan brukes i samarbeidet med universitetene. Universitetene kan bidra med en tyngre faglig kompetanse mot bestemte næringer. Som en forberedelse til at universitetene involveres i satsingen, vil det fra 2005 igangsettes enkelte pilotprosjekter innen universiteter/vitenskapelige høgskoler. Disse Universitetspilotene vil kunne teste ut om virkemidlene for nhs, slik de er presentert i denne programplanen, også kan benyttes overfor universiteter/vitenskaplige høgskoler. Dersom erfaringene fra Universitetspilotene er positive, tas det sikte på at denne programplanen også skal gjelde for universitetene. Godkjent i programstyret for MOBI

4 3.2 Sentrale samarbeidspartnere Bedrifter Bedrifter innen alle bransjer av ulik størrelse, både med og uten FoU-erfaring, kan delta i nhs-prosjekter. Sentrale kriterier for hvilke bedrifter som involveres er om bedriftene ser egen nytte av å delta i nhs-prosjekter, om de har et potensiale for økt FoU-satsing, og om de på ulike måter kan være delaktig i prosesser som bidrar til mer næringsrelevans i høgskolen. Det oppfordres spesielt til å involvere nettverk som består både av FoU-aktive bedrifter og bedrifter med liten FoU-erfaring. Andre utviklingsaktører Høgskolene skal etterstrebe et tett og fruktbart samarbeid med andre utviklingsaktører i de regionale innovasjonsprosessene. I tillegg til regionale bedrifter er dette bl.a. lokale/regionale myndigheter, forskningsinstitutter, Innovasjon Norges distriktskontorer, SIVA, og næringsog arbeidslivets organisasjoner. 4. Strategier Programmets hovedstrategi er å stimulere til institusjonelle endringer i høgskolene gjennom samarbeidsprosjekter og ulike mobilitetsordninger mellom høgskolene og bedrifter. I tillegg til å bidra til finansieringen av prosjektene skal programmet være en nasjonal læringsarena for høgskolenes arbeid med å styrke samhandlingen med næringslivet innen FoU- og kompetanseutvikling. nhs har tre komplementære strategier: 4.1 Institusjonsstrategien Institusjonsstrategien vektlegger utvikling av nye kreative arbeidsformer og nye formidlingsmetoder, prosjekter/aktiviteter som kan være av organisatorisk art, og prosjekter/aktiviteter som styrker næringsrelevansen innen FoU og utdanning. Dette vil innebære betydelig vektlegging av internt holdningsskapende arbeid, kulturpåvirkning, læring på tvers av fagmiljøer og en sterk forankring av prosjektene/aktivitetene i ledelsen og i fagmiljøer. Organisering av tverrfaglige aktiviteter og felles næringsrettede problemstillinger på tvers av fagmiljøene i høgskolene vil stå sentralt i nhs. Høgskolene oppfordres til å arbeide målbevisst med å utvikle incentiver som tilgodeser næringslivserfaring slik at det blir mer attraktivt for høgskoleansatte å involvere seg i samarbeidsprosjekter med næringslivet. For å oppnå bredere individuelt engasjement er en avhengig av det legges stor vekt på institusjonell forankring, synliggjøring og prioritering av næringsrettede aktiviteter og tiltak. I tillegg kommer incentiver på individnivå som penger, tid og at engasjementet teller i meritteringssammenheng. UoH-sektoren har mange internasjonale samarbeidspartnere, og det er ønskelig at institusjonenes internasjonale nettverk blir brukt innen prosjekter hvor det er behov for komplementær kompetanse. Godkjent i programstyret for MOBI

5 4.2 Bedriftsstrategien Det skal gjennom nhs gjennomføres konkrete samarbeidsprosjekter med bedrifter som gir både høgskolene og bedriftene ny erfaring og ny kunnskap. Høgskolene skal gjennom bedriftsprosjektene få innsikt i bedriftsnære problemstillinger som kan ha overføringsverdi til næringsrettet FoU og til næringsrettede fagretninger. Bedriftene skal gjennom samarbeidsporsjektene få tilført ny kunnskap og kompetanse som er relevant for bedriftenes videre FoU-satsing. Det må etableres tette koblinger mellom de fagpersonene/veilederne som er involvert i bedriftsprosjektene og de næringsrettede fagområdene ved høgskolen. Bedriftsstrategien må vurderes i forhold til hvordan andre eksisterende virkemidler i Forskningsrådet og Innovasjon Norge kan utnyttes og koples til bedriftenes kompetansebehov. 4.3 Nettverksstrategien nhs skal bidra til at høgskolene blir mer aktive partnere i regionale fora for næringsutvikling og innovasjon. Spesielt vil nhs stimulere høgskolene til at de forsterker sin rolle som strategisk og operativ samarbeidspartner for fylkeskommunene og andre regionale utviklingsaktører i arbeidet med å implementere FoU i regional næringsutvikling. Dette innebærer at høgskolene må styrke sitt engasjement i regionale partnerskap hvor næringslivet, regionale virkemiddelaktører og FoU-miljøer deltar. Begrunnelsen for dette er knyttet til økt politisk fokus på regional innovasjon, universitets- og høgskolelovens krav til høgskolene som aktive medspillere til regionale næringsutvikling, og til fylkeskommunens forsterkede rolle som regional utviklingsaktør. Høgskolene utfordres til å etablere og teste ut modeller for samarbeidsprosjekter med bl.a. andre høgskoler og forskningsinstitutt. Dette er viktig i lys av den nære kontakten deler av instituttsektoren har med næringslivet, og endringer i rammebetingelsene for UoH-sektoren, bl.a. nytt finansieringssystem som premierer ekstern virksomhet ved universiteter og høgskoler. 5. Virkemidler og suksessfaktorer Høgskolesektoren består av en heterogen gruppe av forsknings- og utdanningsinstitusjoner som varierer i størrelse, fagprofil, ledelse, organisering og strategi. I tillegg skiller institusjonene seg fra hverandre når det gjelder rekrutteringsomland, konkurransesituasjon, næringsmiljø/næringsstruktur og tilgang på ressurssterke samarbeidspartnere. Dette betyr at det er lite fruktbart med en felles oppskrift for institusjonene for hvilke grep de bør gjennomføre for å bli mer åpne for samarbeid med næringslivet. nhs skal derfor være fleksibelt og åpent for de respektive høgskolenes ønske om lokal vinkling av prosjektene, innen rammene av de mål og strategier som er førende for programmets virksomhet. I samsvar med mål og strategier har nhs to hovedtyper av virkemidler: 1. Brobyggingsprosjekter 2. Mobilitetsfremmende virkemidler. De to virkemiddelgruppene består av ulike typer prosjekter og tiltak som kan inngå i helhetlige nhs-prosjekter ved høgskolene. Det idealtypiske nhs-prosjektet ved en høgskole består av ett eller flere brobyggingsprosjekter hvor høgskolen inngår i konkrete samarbeidsprosjekter/aktiviteter med bedrifter og andre utviklingsaktører, og hvor mobilitetsfremmende virkemidler benyttes for å støtte opp under prosjektet/ene. De tre strategiene for nhs må kunne gjenspeiles i et nhs-prosjekt. Godkjent i programstyret for MOBI

6 Prosjekter innen nhs kan knyttes nært opp til pågående prosjekter innen andre næringsrettede programmer i Forskningsrådet. 5.1 Brobyggingsprosjekter Brobyggingsprosjekt blir her forstått som prosjekter hvor høgskolen inngår i konkrete samarbeidsprosjekter med bedrifter og/eller andre utviklingsaktører. Gjensidig læring mellom aktørene skal vektlegges i brobyggingsprosjektene. I det følgende skisseres tre aktuelle brobyggingsprosjekter og aktiviteter: Demonstrasjonsprosjekter Utvalgte næringslivsutfordringer og markedsbehov kan danne utgangspunkt for større demonstrasjonsprosjekter hvor målet vil være å synliggjøre innovasjonspotensiale for næringslivet innen kunnskapsfelt hvor høgskolen har høy kompetanse. Det er naturlig å knytte demonstrasjonsprosjekter til utfordringer i utvalgte bedriftsklynger. På denne måten kan man synliggjøre ulike fagområder i sterk utvikling. Bedriftsprosjekter med kjøp av faglig bistand fra høgskole Det igangsettes konkrete samarbeidsprosjekter med bedrifter som involverer veiledere/forskere fra ulike fagmiljøer som engasjeres for å bidra i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektene skla være basert på bedriftenes utviklingsbehov. nhs kan finansiere den innsatsen fagpersonene fra høgskolen bidrar med i prosjektet, men det oppfordres til at det søkes om skattefritak gjennom SkatteFUNN både for kjøp av faglig bistand fra høgskole og for øvrige prosjektkostnader. Utleie av laboratoriefasiliteter Mange høgskoler har store laboratorier med avansert utstyr bemannet med studenter og fast ansatte ingeniører, laboranter og fagpersonell. For mange bedrifter er dyrt og avansert måleutstyr og laboratorieutstyr mangelvare. Bedriftene være oppdatert på dagsaktuelle problemstillinger som gir dem et unikt tilfang av ideer til utviklingsprosjekter. Disse kan være viktige for bedriftene, samtidig som de kan være utgangspunkt for prosjektoppgaver på ulike nivåer i studieforløpet ved universiteter og høgskoler. Bedriftene kan bidra både med problemstillinger og veiledningskapasitet. Med utgangspunkt i utleie av laboratoriefasiliteter kan det etableres samarbeid mellom bedrifter og høgskoler om prosjekter med gjensidig nytte. Gjennom nhs kan det settes i gang prøveordninger hvor man kan teste ut gode modeller for utleie av laboratoriefasiliteter. Videre kan man vurdere om det er mulig å etablere mer eller mindre formelle laboratorienettverk hvor bedriftslaboratorier og høgskolelaboratorier kan sees i en større sammenheng. 5.2 Mobilitetsfremmende virkemidler Innenfor spekteret av virkemidler for økt samspill mellom akademia og næringsliv, finner vi mobilitetsfremmende virkemidler som en sentral gruppe av virkemidler. Gjennom ulike mobilitetsordninger utvikles ny kunnskap og erfaring både i akademia og næringsliv. Kunnskapsflyt og spesielt personmobilitet vil være viktig i nhs fordi mye tyder på at the flow of skilled personell to industry is the single most important channel for industry-science relationships (OECD 2000). nhs kan støtte mobilitetsordninger på alle nivåer av en studie- og en forskningskarriere. En forutsetning er at disse aktivitetene er en del av et helhetlig nhs-prosjekt ved høgskolen, herunder at infrastrukturen rundt disse aktivitetene knyttes nært opp til institusjonens FoU- Godkjent i programstyret for MOBI

7 aktiviteter og undervisning. Studenter og kandidater kan være en ressurs i forskningsaktivitet både innenfor lavere- og høyere grad og det anbefales at det etableres egne avtaler som sikrer studentenes rettigheter, samtidig som det bør stilles strenge krav til veilederne. Mobilitetsordninger rettet mot personer under utdanning Kvalitetsreformen i høyere utdanning 3 har åpnet for større institusjonell autonomi i etableringen av nye studietilbud og grader. Det er også innført nye metoder for læring og evaluering av studentene som er fordelaktige for samarbeidet mellom høgskole og næringsliv. Blant annet er det økt fokus på prosjektarbeid med utgangspunkt i eksempler fra arbeidslivet. Bedrifter benyttes som læringslaboratorium, og prosjektarbeidet blir en integrert del av studiene. Sett i lys av kvalitetsreformen vil nhs kunne støtte infrastrukturtiltak som bidrar til at høgskolene ytterligere forsterker sitt samarbeid med regionalt næringsliv ved å bruke studenter som bindeledd. Mobilitetsordningen vil bevisstgjøre studentene på bindeleddsfunksjonen ved at oppgavetema velges i relasjon til næringslivets behov, mens høgskolene gir veiledning og dermed tar inn over seg næringslivets rammebetingelser og utfordringer. Dette vil kunne bidra til å redusere barrierene mellom høgskolesektoren og næringslivet. Veileder og aktuelle fagmiljø får gjennom de ulike mobilitetsordningene økt tilgang på bedriftseksempler til case-studier til undervisning og eget FoU-arbeid. Mobilitetsordninger som involverer studenter som bindeledd mellom UoH-sektoren og bedrifter kan være: Bachelorstudenter/prosjektoppgaver under veiledning Praksisplasser/sommerjobber under veiledning Mastergradsstudenter/prosjektoppgaver under veiledning Mobilitetsordninger rettet mot ferdig utdannede kandidater - SMB-Kompetanse SMB-Kompetanse (SMB-K) videreføres som eget konsept innen nhs. 4 Gjennom et SMB-K prosjekt får bedriften økonomisk støtte til å ansette en kandidat med minst 2 års høyere utdanning. Kandidaten skal sammen med andre i bedriften gjennomføre et FoU-prosjekt over ett år med faglig veiledningsstøtte fra en statlig høgskole. Kandidat og faglig veileder blir plukket ut i henhold til bedriftens kompetansebehov. Faglig veileder fungerer som kontaktpunkt og kunnskapsformidler mellom bedrift og høgskole. Det vektlegges at veiledere og kandidater gjennom SMB-K prosjekter knytter sterke bånd til fagmiljøer internt i institusjonene, og at bedriften stimuleres til en videre satsing på FoU-samarbeid med høgskolen eller annen forsknings- og utdanningsinstitusjon. Ut fra prosjektets art, størrelse og kompleksitet kan høgskolen vurdere størrelsen på støttebeløpene som skal gis til veileder og bedrift. Det må for hvert enkelt SMB-K prosjekt vurderes om kostnader i forbindelse med prosjektet gir grunnlag for skattefritak i henhold til SkatteFUNN, og dermed om denne ordningen kan avlaste programmets bedriftsstøtte. PhD-stipendiater/post.doc. under veiledning Målet med denne ordningen er å øke antallet PhD-kandidater/post.doc. med en særegen erfaring fra forskning gjennom næringslivskontakt. Det er i denne sammenheng viktig å åpne opp for PhD-stipendiater med utgangspunkt i bedriftene. Ordningen egner seg spesielt godt for langsiktige og mer omfattende prosjekter. Det er viktig at det etableres en klar forståelse mellom stipendiat og bedrift med henhold til tidsbruk etc. Ordningen passer antakelig best for 3 Se St.meld.nr.27 ( ) 4 Se for nærmere informasjon om SMB-Kompetanse. Godkjent i programstyret for MOBI

8 bedrifter som trenger langsiktige løsninger på sine utfordringer, og som har noe forståelse for forskningens egenart. Det er samtidig viktig å gi tilbud til potensielle PhD-kandidater som allerede er i bedriftene og som vil fortsette å være der. Gode deltidsløsninger og gode veilederordninger må stimuleres i denne sammenheng. Virkemidler rettet mot erfarne forskere - omvendt forskermobilitet En stor del av temaet mobilitet mellom akademia og næringsliv er preget av at det er mobilitet fra akademia til næringsliv. Uttrykket omvendt forskermobilitet er derfor skapt for å understreke at det også er behov for mobilitet fra næringslivet til UoH-sektoren. Som en integrert del av et nhs-prosjekt kan det gis økonomisk engangstøtte på kr ,- per stilling til etablering av II-stilling eller 20 % -stilling fra næringslivet. Formålet med ordningen er å bidra til tettere FoU-samarbeid med næringslivet og gjøre undervisning og FoU-aktiviteter mer relevant i forhold til næringslivets behov. Videre kan det etableres ordninger for kvalifisering til professor-ii av ansatte i næringslivet med dr.grad. Denne ordningen er særlig relevant for mellomstore bedrifter som har et stort behov for forskerkompetanse, men som ikke ligger i sentrale strøk og derfor har større problemer med å skaffe seg forskerkompetanse i samspill med universiteter og høgskoler. Ordningen med IIstillinger kan også omfatte andre stillingsnivåer enn professornivået. Stipendordninger Bedrifter kan knytte til seg studenter på høgskoler gjennom stipendordninger. Målet med denne typen ordninger kan både være i forhold til rekruttering, men også i forhold til en mer langsiktig og forpliktende oppbygging av kompetanse hos studenter innen bedriftens teknologiområder. Flere bedrifter har slike stipendordninger finansiert av bedriftene. Innen nhs kan høgskolene gjøre forsøk med ulike stipendordninger med det mål å utvikle noen gode modeller. Teknologisøk Ofte har bedrifter manglende oversikt over hva UoH-sektoren kan tilby. Ordningen med teknologisøk er tenkt som en hospitantordning i UoH-sektoren hvor bedriftsbasert FoUpersonell får mulighet til både å få en første oversikt over tilbudssiden og å knytte faglige kontakter i UoH-sektoren. Innen nhs kan høgskolene gjøre forsøk med ulike modeller for teknologisøk. 5.3 Suksessfaktorer Følgende faktorer kan bidra til suksess i nhs-prosjekter: Forankring og forpliktelse fra ledelse og fagpersonale i bedrift og høgskole før prosjektene starter. En helhetlig og klar målstruktur med etterprøvbare mål, samt en konkret prosjektplan med milepæler. En eksperimentell og profesjonell tilnærming til testing og gjennomføring av prosjekter. En strategi og begrunnelse for valg av prosjektfokus og valg av bedrifter. En kundevennlig og fleksibel holdning i forhold til bedriftenes FoU-behov. En kvalitetsnorm ved gjennomføring av alle typer aktiviteter. Dokumentasjon av økt fokus på ekstern virksomhet vis-à-vis næringslivet. Kopling til andre regionale, nasjonale og internasjonale nettverk høgskolene skal ta en lederrolle når det gjelder å åpne nye arenaer for involverte bedrifter. En fagstab ved høgskolene som er aktive i prosjektene og nettverksutviklingen. Godkjent i programstyret for MOBI

9 Kunne dokumentere engasjement hos lokale prosjektledere. Kompetanseutvikling, dialog og læring mellom programmets ulike aktører skal gjennomsyre satsingen. 6. Relasjoner til andre næringsrelevante programmer nhs skal være en tverrgående aktivitet som er komplementær og støttende til andre relevante programmer i Forskningsrådet. Spesielt mobilitetsfremmende aktiviteter kan knyttes opp til allerede pågående prosjekter innen andre programmer. Følgende programmer/satsinger har spesielt tette koblinger til nhs: SkatteFUNN kan være en finansiell avlaster for nhs i prosjekter hvor det inngår prosjektstøtte til bedrifter. Det må legges opp til et tett samarbeid mellom programmet og SkatteFUNN slik at det kan utvikles gode samarbeidsrutiner for hvordan bedrifter som inngår i nhs kan få skattelette gjennom SkatteFUNN. FORNY vil bidra til å skape nye bedrifter gjennom FoU-resultater fra UoH-sektoren, og nhs vil bidra til at institusjonene blir mer tilgjengelige for eksisterende næringsliv i forhold til FoU og kompetanseutvikling. Det legges opp til tett samarbeid med FORNY når det gjelder tiltak for å endre holdning, kultur og organisasjonsmessig struktur slik at næringsrettede aktiviteter blir en integrert og prioritert oppgave i institusjonenes FoUaktiviteter. Forskningsbasert kompetansemegling: En tett kopling mellom kompetansemeglerne og prosjektlederne/aktører innen nhs vil kunne stimulere høgskolesektoren til en mer aktiv deltakelse i regionale partnerskap. En tett kopling mellom disse programmene kan også stimulere til etablering og uttesting av modeller for samarbeidsprosjekter mellom forskningsinstitutt og høgskoler/universiteter. ARENA: nhs kan bidra til at FoU-innholdet i ARENA-prosjektene styrkes. Bedrifter og FoU-institusjoner som er involvert i ARENA kan nyttiggjøre seg både tiltak som stimulerer personmobiliteten mellom aktørene i næringsklyngene og andre aktuelle verktøy som har som hensikt å øke bedriftenes FoU-kompetanse. Verdiskaping 2010: Virkemidler som fremmer brobygging og mobilitet vil være viktige i VS2010. På samme måte som under ARENA, kan nhs virkemidler bidra til økt mobilitet av personer mellom bedrifter og UoH-institusjoner som er involvert i programmet. Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en ny satsing som er spesifikt rettet mot de statlige høgskolene for å styrke forskning og forskerkompetansen i sektoren. nhs skal stimulere til at den FoU-baserte kunnskapen og kompetansen, som bl.a. blir utviklet gjennom strategiske prosjekter, blir formidlet videre til næringslivet. 7. Lærings- og kunnskapsgrunnlaget Det anses som svært viktig at nhs som et landsdekkende program har et samlet grep om læringsaspektet ved programmet. Programmets lærings- og kunnskapsgrunnlag er grunnleggende for satsingens faglige utvikling, resultatformidling, politikkutvikling og Godkjent i programstyret for MOBI

10 kommunikasjon med ulike målgrupper. Samspill med andre programmer blir viktig i denne sammenheng. 7.1 Læringsarenaer nhs har følgende læringsarenaer: nhs-forum - kontaktmøte med institusjonene Et forum for erfaringsutveksling mellom høgskolenes ledelse, programadministrasjonen, øvrige deler av Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Universitets- og høgskolerådet og departementene. Forumet/møtet arrangeres i samarbeid med administrasjonen i Strategiske høgskoleprosjekter. Prosjektledersamlinger Prosjektledersamlingene skal være en praktisk rettet arena for resultatoppfølging, kvalitetssikring, koordinering av virkemidler, kunnskapsoverføring mellom deltakerne, presentasjon av gode eksempler fra porteføljen og innspill til videreutvikling av programmet. Det skal avholdes fem prosjektledersamlinger i året. Tre av samlingene skal gjennomføres ved utvalgte høgskoler. Erfaringssamling for prosjektmedarbeidere/veiledere Alle deltakende høgskoler har ansvar for at det avholdes minst én erfaringssamling for ledelse, ansatte og studenter/kandidater som er involvert i nhs-prosjektet ved den enkelte høgskole. Bedriftsmøteplasser Alle involverte bedrifter i nhs-prosjektet skal inviteres til minst ett årlig næringsrettet arrangement i regi av høgskolen de er tilknyttet. I tillegg har prosjektlederne i nhs ansvar for at nhs synliggjøres på næringslivets egne møteplasser. nhs - nettside Forskningsrådet har ansvar for at hjemmesiden til enhver tid er oppdatert med felles informasjon til prosjektlederne og andre involverte i programmet. Nettadressen er: 8. Organisering og gjennomføring 8.1 Organisering nhs organiseres med to kontraktsnivåer: mellom Forskningsrådet og høgskolene og mellom høgskolene og involverte bedrifter og eventuelt også andre utviklingsaktører. Mellom Forskningsrådet og høgskolene inngås en flerårig standardkontrakt som regulerer satsingen. Midler stilles til disposisjon etter søknad fra høgskolene i tråd med vanlige søknadsrutiner i Forskningsrådet. Basis vil være programbeskrivelsens føringer. Mellom høgskolene og bedriftene utformes en avtale for å regulere samarbeidsforholdet. Godkjent i programstyret for MOBI

11 8.2 Lokal prosjektledelse Institusjonell prosjektleder Høgskolene etablerer en institusjonell prosjektledelse som på vegne av institusjonen er ansvarlig for prosjektets gjennomføring, herunder forankring i høgskolens administrative- og faglige organer. Det forventes at de lokale prosjektlederne etablerer et betydelig samarbeid med andre relevante virkemiddelaktører som Innovasjon Norges distriktskontorer. Dette gjelder blant annet bedriftsrekruttering og kopling mellom prosjekter. Det bør også legges opp til at de lokale prosjektlederne innlemmes i SkatteFUNNs opplæringsopplegg. Den organisasjonsmessige og personalmessige forankringen internt i institusjonene må sikres stabilitet. Styringsgruppe Hver høgskole forutsettes å etablere en hensiktsmessig styringsgruppe som godkjenner og kvalitetssikrer oppfølgingen av aktivitetene innen prosjektet. 9. Søknadsprosess På bakgrunn av denne programplanen kan de statlige høgskolene søke om prosjektmidler fra nhs. Finansiering fra programmet forutsetter en egeninnsats på minimum 50 %. Det kan søkes om inntil 1,5 MNOK pr. høgskole. Høgskolene oppfordres til å inngå i dialog med bl.a. Innovasjon Norge og fylkeskommunen for å undersøke muligheten for delfinansiering. Det forutsettes at søkerne utarbeider en gjennomarbeidet handlingsplan/milepælsplan og et budsjett som på en klar måte viser hvor hovedinnsatsen legges i prosjektet. Det legges stor vekt på at programmets tre strategier er ivaretatt i prosjektet. Søknadsprosedyren er i tråd med Forskningsrådets ordinære rutiner. 10. Finansieringsplan Finansieringskilde Budsjett for 2004 Forslag for 2005 Forslag 2005 (Mill. kroner) NHD KRD UFD Sum Forskningsrådet Andre offentlige midler Høgskolenes egeninnsats Næringslivets egeninnsats Totalt Godkjent i programstyret for MOBI